mandag 30. juni 2008

Biblioteket åpnet igjen

Alle foto: Kow d.e. 300608 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I 29 år har Frogn bibliotek holdt til i den gamle folkeskolen ved Torget. Det gamle biblioteket som lå foran Julehuset, brant ned, og filialen på Seiersten ungdomsskole måtte vike for skolens behov. Den gamle skolen har vist seg å være utmerket egnet til bibliotek, og etter oppussingen kan det sikkert tjene Frogns befolkning i nye 30 år.

Både dagens sjef, Astrid Ostorp (t.v.), og den tidligere, Jorunn Aamodt, synes at biblioteket er blitt lyst og innbydende etter oppussingen.





Den lokale trekkspilleren, Åse Steinbakk, spilte ved gjenåpningen. Glade toner ønsket lånere, lesere og databrukere velkommen. Bak fru Steinbakk skimtes den nyoppussede voksenavdelingen.






Etter å ha vært stengt i nærmere to måneder for å bli pusset opp, åpnet Frogn bibliotek igjen i dag.

Flere ventet utålmodig utenfor da dørene ble åpnet klokka 1100, og det dannet seg kø ved skranken. Flere av de faste avisleserne og brukerne av PC'ene fant raskt sine vante plasser.

Sjefsbibliotekaren, Astrid Ostorp, kunne gledesstrålende presentere den nyoppussede og lett nyinnredede voksenavdelingen, mens medarbeiderne hennes hang i stroppen for å ekspedere forventningsfulle og utålmodige lånere.

Også "gamlesjefen", Jorun Aamodt, hadde møtte fram for å se hvordan biblioteket var blitt,og hun syntes at det var lyst og pent.

Selv hadde hun brukt tiden med stengte dører til å lese Tolstoj og andre klassikere som hun har i egne hyller, men nå kan hun heldigvis igjen nyte godt av bokskattene i bibliotekets hyller og magasin.

Slik vi andre kan, når alt nå endelig er tilbake til det normale.

Ikke Noroltomta, men Hamborgbrygga

Foto: Kow d.e. 300608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Odden hvor Norol-stasjonen lå, kan med rette kalles mye forskjellig. Til venstre ligger Hamborgstranda og midt i bildet Hamborghuset. Verneforeningen foretrekker at området der bensinstasjonen lå, kalles Hamborgbrygga. Det er i samsvar med den praksis DrøbakNotater har lagt seg på.


Stedsnavn er kultur.
De bør tas vare på og holdes i hevd, og kunnskapen om dem bør formidles til nye generasjoner.

Norol-tomta?
Både kommunen og pressen bruker navnet Norol-tomta på den plassen hvor Norol-bensinstasjonen i Drøbak lå.
Men heter den det? Hva står det i matrikkelen? Hva er historisk korrekt?
Hva er m.a.o. det riktige navnet på stedet?
Selv har jeg gått over til å kalle tomta for Hamborgbrygga. Er det riktig?

Hva sier kommunen?
DrøbakNotater har forelagt saken for kommunen og orientert ordføreren. Og Svein-Erik Moen som leder utvalget som utreder framtidig bruk av området.
Bør ikke kommunens autorisere en historisk korrekt betegnelse som så brukes av Moens utvalg og av kommunen?
Både Vestby og Moen har engasjert seg i saken. Den siste med en interessant oppsummering av stedets historie.

Ikke Hamborgodden
Hamborgodden ligger i Vindangerbukta, nærmere bestemt ved Angelsgåden barnehage, forteller ordføreren. Der bodde skipsreder Hamborg, men han bygde bl.a. en brygge i Drøbak som ble mye benyttet i dampskipstiden, bl. a. gikk båten til Hamburg fra Oslo via denne brygga.
Etter dampskispsperioden og Drøbaks maritime storhetstid, forfalt brygga og ble sanert.
Senere ble det bensinstasjoner der. Først British Petroleum (BP), så kjøpte det norske oljeselskapet Norol, BP med distribusjonsapparat, og til slutt ble det Statoil.

Per-Willy Færgestad oppklarer
Men hva hette odden før Norol kom dit? Ordføreren sender stafettpinnen til Per-Willy Færgestad som har svarene.
- Gjennom hele 1700- tallet og til ca. 1860 hette området Vennebecktangen, kan han fortelle. Det var en lastetomt som opp gjennom tidene hadde flere eiere og brukere. Ca. 1860 startet grosserer og skipsreder Gabriel Hamborg dampskipsexpedition der etter å ha bygd ut en bolverksbrygge.
- Blant eldre folk i Drøbak har navnene Hamborgodden (på eldre militære kart kalt Husviktangen) og Hamborgbrygga blitt hengende ved, selv om tider og eiere har skiftet. Glennetomta ble navnet på stedet etter at Lars Glenne kjøpte tomta ca 1930 , med verksted og bensinstasjon , og fram til det ble hetende Noroltomta.
- Idag kalles den gamle Dampskipsekspedisjonen Hamborggården og er privat, mens veien som fører ned dit, heter Hamborgveien. Veien ligger over den gamle Raskebekken som ble lagt i rør ca. 1948. Veien hadde navnet Bekkegata fram til ca 1962, kan Per-Willy fortelle.

Hamborgbrygga
Han legger til at Verneforeningen tidigere har fremmet forslag om å gjenoppta bruken av navnet Hamborgbrygga, nettopp for å vise våre tradisjoner som sjøfartsby.
For egen del må vi legge til at Hamborgbrygga er et navn med god historisk begrunnelse. Vi synes at Kommunen skal legge bort betegnelsen Norol-tomta og ta i bruk Hamborgbrygga i stedet.
Det eneste alternativet som kan sies å ha historien på sin side, er Vennebecktangen, som ville bevare navnet Vennebeck.
Men etter som det nå skal bli gjestehavn der, passer navnet brygge utmerket. Derfor holder vi fast på Hamborgbrygga. Og håper at Kommunen og pressen gjør det samme.

Carlsebakken 3 får en ansiktsløftning

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Med hjelp fra Svend Thorbjørnsen (på stilaset) pusser Anders Gunnar Johansen (på bakken) opp Carlsebakken 3. Skrapingen i stigehøyde er fullført. Nå gjenstår skraping og maling høyere opp. Og da trenger man noe trygt å stå på.

Husene i Drøbak er velholdte.
Det store flotte huset på hjørnet mellom Carlsebakken og Havnegata er et av de finere. Fornemt og godt vedlikeholdt.
Men selv fine hus må holdes ved like og få et strøk maling i ny og ne. For å ta seg godt ut.
Og for å stå i mot vær og vind som kan stå hardt på her nede i sjøkanten. For det er ikke alltid sommer. Ikke en gang i Drøbak.
Så derfor må A. G. Johansen og Svend Thorbjørnsen opp i høyden. Fallhøyden er stor, og stiger kan man ikke alltid stole på. Så høyt oppe.
Så for å sørge for effektiv skraping og pussing, og for at malingen kommer på veggen, og at maleren ikke havner i gata, må man skaffe seg fast grunn under føttene.
Med et godt stilas kan man kjenne seg trygg. Selv om det tar litt tid å sette opp.
Men det er det verdt. Godt begynt er halvt fullendt, heter det.
Trolig tenker de sånn, AG og Svend. Som bidrar sitt til at Carlsebakken 3 fortsatt framstår som den arkitektoniske perlen den er, og til at Drøbak forblir presentabel.

Bulk i bilen

Vi har fått bulk i bilen.
Hvordan det er skjedd?
Vet ikke.
Men det har skjedd mens den har stått parkert et eller annet sted. På Bankløkka, kanskje. Eller ved Drøbak City eller på Vinterbrosenteret. Det er for det meste der vi står.
Bulkens form og plassering tyder på at noen har smelt en dør borti bilen. Uten å si i fra eller legge igjen beskjed.
Det er ynkelig gjort.
Man kan være uheldig, men da bør man ta følgene. Og ordne opp etter seg.
Det gjør skikkelige folk.
De som stikker av fra ansvaret, har vi andre betegnelser på. Men de er slik at vi ikke skal gjengi dem her.
Blant oss kjører det nå en billist som har skadet bilen vår, men vært for feig til å si i fra, og som derfor har overlatt til oss å bære utgiftene for hans eller hennes uforsiktighet.
Som sagt: Det er ynkelig.
Vi får håpe at billisten blir spart for å komme bort i en billist av samme type og kaliber som ham eller henne selv.

søndag 29. juni 2008

Miljøvennlig sykkel

Foto: Kow d.e. 290608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sykkelen er et utmerket triminstrument. Dessuten er den miljøvennlig. Men selv sykler kan bli slitne. Sykkelen på bildet har tydelig tatt pensjon fra jobben som transportmiddel og fungerer nå som klatrestativ for planter.

Ikke alle sykler blir brukt like ofte. Eieren av denne sykkelen på Tamburbakken, kan vanskelig skryte på seg særlig fysisk aktivitet.
I alle fall ikke per sykkel. For denne sykkelen er neppe brukt i år. I alle fall ikke til det sykler skal brukes til. Å frakte folk fra sted til sted.
Derimot er den blitt et fint klatrestativ. For planter.
Morsomt og ganske dekorativt, spør du meg.
Og typisk Drøbak.

DFI plukker poeng







Knut Hovel Heiaas scoret og sikret 3 poeng mot Østsiden. (Bilde: DFIs nettside)

Med 1-0 over Østsiden er DFI oppe i 19 poeng. Hakk i hel med Lørenskog. Som Østsiden forøvrig slo 2-0 da de møttes.
Østsiden er derfor ikke noen "under dog", men måtte altså gi tapt for DFI. Som er ujevne, men kan når de vil. Og kanskje kan karakteriseres som et humørlag - med godt spill og stor innsats i en kamp, og regelrette "badeturer" i andre.
Noe som frustrerer patrioter som undertegnede. Som helst ser at de yter topp innsats og vinner. Hver gang.
Denne helgen ble det i alle fall seier og noe å glede seg over. Skjønt ikke bare. En brent straffe, er nærmest for selvmål å regne. Nå må det trenes. På å sette inn straffer. Og flere eksekutører må få ansvar.
Men da Knut Hovel Heiaas scoret tidlig i 2. omgang, var seieren sikret.
Fredriksstad Blad klager over at Østsiden var sørgelig ineffektive. Vi må bare gjenta hva vi stadig understreker: Et lag er aldri mer effektivt enn motstanderen tillater. Et ineffektivt Østsiden, betyr et effektivt DFI.
Måtte det bare fortsette.

Drøbakkunstnere i Varmbadet

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstneren Trudy Wollbraaten sammen med tre av de bildene hun har med på utstillingen i varmbadet. Her er mye spennende fra kunstnere med tilknytning til Drøbak.

Det var riktig en kunstdag i Drøbak i går. Tegnerne Lise Myhre og Inge Grødum inntok Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus, og i Varmbadet ble Drøbak Kunstforenings sommerutstilling åpnet.
Her var noe for en hver smak. Og en hver lommebok. Fra Mette Schaus høyt prisede bilder i akryl og kull, fra 40.000 kroner og nedover, til Terje Risbergs mezzotinter til i underkant av 1000-lappen.
Slike lokale kollektivutstillinger vil alltid ha bilder av varierende kvalitet, men smaken er forskjellig, og gjennomsnittsnivået på de utstilte arbeidene er respektabelt.
Selv har vi sansen både for det pene figurative, og for mer eksperimenterende og utfordrende uttrykksformer. Og for det uforutsigbare og kryptiske som i Trudy Wollbraatens bilder av "missing legs" og "emergency exits".
Men ta ikke våre ord for "god fisk". Gå og se selv. Utstillingen står oppe til 27. juli. Så du skal ha forferdelig mye å gjøre, for ikke å rekke et besøk.

Nemi har inntatt Drøbak

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildene for å se større versjoner

Pågangen for å få signaturer var så stor at kunstneren nesten ikke hadde tid til å se inn i kameraet, men til slutt fikk vi dette bildet. Hvem skulle tro at den frustrerte, nevrotiske Nemi har bolig i denne tilsynelatende harmoniske og vennlige personen.




















I galleri FSATH kan du studere striper med Nemi-humor i Lise Myhres enkle, elegante strek (t.v.) T.h.: Nemi og venninnen Cyan. To uberegnelige typer.

Tegneseriefiguren Nemi er i ferd med å bli kult.
Ikke bare blant fjortiser og ungdommer, men blant godt voksne. Som med skrekkblandet fryd følger med på den uberegnelige nevrotikerens gjøren og laden i tegneseriestripene.
Nå kan du studere fenomenet nærmere i Drøbak. Nærmere bestemt i Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus hvor tegneren Lise Myhre stiller ut. Stripe etter stripe med innfall og utfall fyller veggene i første etasje.
I annen etasje har den eminente avistegneren Inge Grødum fått slippe til i to rom ved siden av den faste Stabel-utstillingen. Grødum er en ”snill” karikaturtegner med mer humor og ironi enn aggresjon og sterke virkemidler. Bildene hans er kommentarer til aktuelle hendelser, men har samtidig kunstneriske kvaliteter som gjør at man kan henge dem på veggen i hjemmet uten at de virker uaktuelle og malplasserte. Eller upassende.
Grødum var ikke til stede i galleriet ved vernissasjen i går. Der fikk Nemi og Myhre råde grunnen alene.
Og like greit var nok det. Publikumspågangen var stor og Myhre signerte plakater og alt for hånden nærværende, i et slikt tempo at bloggerens kamera nesten ikke klarte å følge med.
Men til slutt fikk vi et pent og tekkelig bilde av en kunstner som tilsynelatende ikke har mye til felles med hennes "svarte" alter ego, Nemi.
Hva innsiden gjemmer, er imidlertid ikke godt å si.

lørdag 28. juni 2008

Flott sommerlørdag i Drøbak

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det var mange handlende, et stort antall besøkende og stor stemning på Torget i det fine sommerværet.


Først spilte Drøbak Trekkspillklubb. Deretter overtok "Promenaden". Begge utfordret godfoten med glade låter.


Folk koste seg i Drøbak lørdag. Torget var fult av handlende og nysgjerrige skuelystne. I gatene var trafikken stor av folk som flanerte og tok idyllen i øyesyn. Butikkene gjorde business og ved uteserveringene var alle sitteplasser opptatt.

På benkene utenfor biblioteket og ved parken og fontenen slappet folk av og nøt stemningen. Bl.a. musikken som først Drøbak Trekkspillklubb og senere Nordre Skøyen Hovedgårds PromenadeOrkester, "Promendaen", sørget for. At stemningen var god og avslappet, var lett å merke. Folk nynnet med, og markerte takten med godfoten, mens lystige toner lød ut over Torget.

Selv om det var mange mennesker i Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus og så på tegningene til Lise Myhre - skaperen av den populære, "svarte" tegneserien Nemi - og karikaturene til avistegner Inge Grødum - og ikke dårlig besøk i Varmbadet hvor lokale kunstnere stiller ut -var det godt besøk i Badeparken, på Molo B og i Båthavna forøvrig. Busser satte av turister på og ved Sjøtorget, og som for å gjøre bildet av sjøbyen Drøbak fullstendig, gikk Color Fantasy og cruiseskipet Crown Princess forbi like utenfor fjæresteinene.

En bedre sommerdag i Drøbak kan ingen ønske seg.

Nypotetene allerede på bordet på Fæste

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Reidar Fæste i potetåkeren der poteter til flere middager allerede er tatt opp.

Den 21. april bivånet vi Våronn på Fæste. Og den 31. mai kunne vi konstatere: Potetene på Fæste i god vekst. Nå har det gått ytterligere en måned. Først med langvarig tørke. Så uker med regn. Hvordan står det til med potetene?

- Nå har vi begynt å høste, sier 92-årige Reidar Fæste. Vi har hatt poteter av årets avling til flere middagsmåltider allerede. Både Snøgg og Ostara. Snøgg er faktisk enda tidligere enn Ostara, men ikke så gode. Synes jeg.

- Nypoteter er godt. Spesielt til salt sild.

- Det skal vi faktisk ha i dag. Spekesild og nypotet. Det blir nok Snøgg på bordet i dag.

Bonden selv kommer så å si rett fra sykehuset hvor han har tatt en operasjon. Han føler seg derfor ikke i form til å ta opp poteter. Dessuten ser han dårlig. Men svigersønnen, Arild Eek, som i sin tid var med på å få potetene i jorda, sørger nok for at de blir tatt opp og havner i gryta.

Samtalen sveiper innom mange temaer der vi står i jordekanten og lar tida gå. Assosiasjonene løper fra salt sild til gamle dager. Da sild var fattigmannskost. Og under krigen måtte man nøye seg med det man kunne få. Da kunne man ikke være fin på det. Da var silda god å ha.

Reidar Fæste husker godt da krigen kom til Norge. Snøen lå flere centimeter dyp på gårdsplassen. Og bilen som skulle evakuere de gamle fra Sogsti aldershjem fordi man var redd for beskytning fra fjorden, kom ikke opp bakken. Da tok Reidar hesten og kjørte dem fra aldershjemmet ned til vegen der bilen ventet.

Ja, det var tider, konstaterer Reidar Fæste som skal en tur innom drivhuset og se at alt står bra til, før han stikker innom naboen.

Bonden lar ikke mosen gro under føttene. Selv om han er rekonvalesent. Og svaksynt. Og 92 år.

Tegneseriemuseet fortsatt på Brandbu?

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her - i Handelshuset, vis a vis Avistegnerhuset - burde Tegneseriemuseet ligge. Sammen ville de to danne en unik, kunstnerisk beslektet enhet.

Mye tyder på at tegneseriemuseet forblir på Brandbu, kan
Oppland Arbeiderblad fortelle på sin nettside i dag. Det er dårlig nytt for Drøbak.
Nå skal man ikke begjære sin nestes eiendom. Hadelandsområdet trenger sikkert denne kulturinstitusjonen.
Men man kan ikke komme fra at den ville passet fortrinnlig i Drøbak.
Sikkert også i Son. Men i Drøbak ville den gått inn i et gallerimiljø, som knapt kan oppdrives noe annet sted.
Derfor burde Tegneseriemuseet kommet hit. Til Handelshuset – bedre kjent som Askautrudgården – for eksempel. Hvis det praktisk og økonomisk hadde latt seg gjøre.
Det er Follo Museum som har reddet Tegneseriemuseet fra nedleggelse.
Hvis det ikke er mulig å oppnå et samarbeid med politikerne og administrasjonen i Gran, Hadeland og Oppland slik museet satser på, håper vi Follo Museum vil gjøre alt som står i dets makt for å få Tegneseriemuseet til Drøbak. Det er her det vil komme til sin rett. Bl.a. sammen med Fredrik Stabell og Avistegnernes hus.
Vi håper Follo Museum og ledelsen der, har dette i tankene hvis flytting fra Brandbu fortsatt skulle være aktuelt.

fredag 27. juni 2008

Gallionsfigur med broget fortid

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gallionsfiguren i Båthavna vekker interesse og beundring. Hun er da også både majestetisk og vakker. Og har en mangfoldig historie.


Stirrer hun mot de sju hav hvor hun seilte i sin ungdom? Eller mot England hvor hun prydet en vegg i selveste London?

I Båthavna står en dame og skuer ut på fjorden. Hele året rundt. I all slags vær.
Det er en dame med en meget spesiell historie. En gang i tiden reiste hun trolig rundt på de sju hav. Så gikk hun i land. Hvor hun ble stuet bort og glemt. Før hun kom til heder og verdighet igjen og havnet på en vegg i Havnegata. Takket være en dame med et spesielt forhold til Drøbak.
Det er gallionsfiguren på et av husene i Båthavna vi snakker om.
- Gallionsfiguren ble anskaffet av mamma, forteller Anne Lise Martinsen. ”Mamma” er Ingeborg født Ihle, senere gift Drangsholt. En dame som har skrevet seg inn i Drøbaks historie på flere måter.

Veggpryd i Oslo
Hun var gift med skuespilleren Erling Drangsholt og sammen kjøpte de gallionsfiguren. Antakelig i Kristiansand.
- Først ble den montert på huset i Oslo hvor vi bodde, opplyser fru Martinsen. - Mamma var bekymret for økonomien og framtiden. Som ung pike hadde hun startet Ihle og Nielsens kåpefabrikk - kalt "Ihlni" - sammen med Rolf Nielsen.
- Da hun ville starte en dukkefabrikk, var det derfor naturlig å søke lokaler i Drøbak hvor hun var kjent. Drøbak kommunes kontorsjef, Rolf Thorbjørnsen, var positiv, og hun fikk leie Varmbadet som da var ledig. Jeg tror det var 1948/49.
- Familien flyttet til Drøbak. Først til Sogsti, så til Anton Thoresens vei, og dukkefabrikken ble en realitet.

Til Båthavna og London
- Gallionsfiguren var på den tiden fremdeles på huset i Oslo men da det ble solgt, fikk mamma montert den på huset i Båthavna som da ble brukt som hybelhus for ansatte på fabrikken, samtidig med at det var bamseproduksjon i første etasje.
- I 1950 flyttet familien til London, men fabrikken ble ikke lagt ned. Den ble styrt fra London. Og på begynnelsen av 60-tallet, tror jeg det var, ble gallionsfiguren tatt med over til London.
- Da ble kontorsjef Thorbjørnsen i kommunen ordentlig lei seg. Han mente at den burde være i Drøbak. Mamma lovte derfor at hun ville ta den med tilbake til Drøbak en dag.
- Gallionsfiguren gikk ikke upåaktet hen i London heller. Den ble et landemerke i vår gate i Hampstead og ble flittig fotografert. Så da den ble tatt ned og pakket inn for å seile på båt tilbake til Båthavna i Drøbak, måtte mamma erstatte den med en nyere versjon som ble satt opp på huset i London. Men i motsetning til den som er i Båthavna, hadde den nye figuren i London ikke seilt på de syv hav.

Tilbake til Båthavna
Men det har nok figuren i Båthavna, men hvilken farkost den har sittet på, og hvilke hav den har seilt på, vet vi ikke.
Gallionsfiguren i Drøbak er ikke noe mindre yndet fotomotiv enn den i Hampstead, vil vi tro. Etter som årene er gått, er den blitt et stykke Drøbak.
Den hører til her. På husveggen i Havnegata. Skuende ut på sjøen og skutene som seiler ut fjorden på veg til rom sjø og fremmede hav.

Forferdelig Kirkevei

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så Kirkeveien ut tidligere i år. Nå er den, om mulig, enda verre. Et sammenhengende vaskebrett fra Bjerke til Frogn kirke. Fylkeskommunen vurderer saken, men når blir noe gjort?

Alf Prøysen skrev om ”Humpetitten” og trodde han hadde greie på humpete veger. Men han hadde ikke kjørt Kirkeveien i Frogn.
Der er det humpete der!
Et vaskebrett er kjedelig og flatt i forhold.
Vi vet det for vi kjører der. Jevnlig.
Etter det vi vet, er det fylkeskommunens skyld. Den betrakter vegen som kulturminne. Vegen er derfor verneverdig.
Som ”dirt track” og terrengbane. Antakelig. For det er det den framstår som.
Dette har vi skrevet til fylkeskommunen om. Flere ganger.
Og vi har fått svar. At fylkeskommunen skal ha befaring og drøfting med Frogn kommune, innhente oversikt over skjøtselstiltak som har vært prøvd – og samrå seg med Riksantikvaren.
Det svarte de i mars. Så dette er nok gjort nå . Får vi tro.
Men hva er resultatet?
Hva er beslutningen?
Og når blir noe gjort?
Vi venter utålmodig på avklaring. For vi kjører stadig Kirkeveien. Vi kjørte for eksempel der for to dager siden. Og da var det mer ”det humper opp og ned, det humper opp og ned” enn Prøysen trolig ville hatt fantasi til å forestille seg.
Derfor: Når kommer svaret? Og når kommer utbedringene?

torsdag 26. juni 2008

Farlig tre i Seierstenmarka

Foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildet for å se størrre versjon

Dette treet er farlig. Rette vedkommende bør gjøre noe med det før det skjer en ulykke.






Dette er alt som holder det brukne treet oppe.






Ved en av de mer populære og beferdede stiene i Seierstenmarka, like ved en av dammene, står dette treet. Skjønt, står er ikke lenger det rette uttrykket.
Treet er brukket, men ikke røket helt av. Og stammen hviler på vegetasjonen omkring.
Dette er et slikt "stykke natur" som vekker interesse hos barn og unge. Men som dessverre er farlig og kan forårsake ulykker.
Hvis det blir klatret på, kan det gå fryktelig galt.
Stammen hviler tungt på busker og trær som lett kan knekke. Og faller stammen, gir festet i den forrevne stubben med sikkerhet etter. Den som da står i vegen, har ikke store sjansen.
Derfor bør den eller de som røkter marka, gripe inn og felle treet før noe riktig galt skjer. For barn og unge er neppe i stand til å vurdere faren ved en fristelse som denne.

Åpne dører i Drøbak

Foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildet for å se størreversjon

ÅPNE DØRER: Det er slik vi vil ha det. Åpne dører som ønsker besøkende velkommen inn. Akvariet var åpent sist søndag. Som det pleier å være.

Folk kommer til Drøbak for å oppleve. Naturen, miljøet - og det som skjer her. Konsertene, utstillingene, serveringsstedene, butikkene - og akvariet, for bare å nevne noe.

Kommer folk til åpne dører, og blir møtt med vennlighet og interesse, kommer de igjen. Gang på gang. Til glede for seg selv - og til glede og nytte for Drøbak og dem som lever her.

Besøk og handel gir liv - og penger i kassa. Trolig blir ingen rik av å drive handel i Drøbak, men de besøkende bidrar til å holde liv i det vesle lokalsamfunnet. Og til å holde miljøet ved like.

Derfor er åpne dører viktige. Slik som på akvariet. En søndag i juni. Med ustadig vær som kan friste folk til en innendørsopplevelse.

onsdag 25. juni 2008

Idyller i Seierstenmarka

Begge foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dammene ligger trolske og hemmelighetsfulle i Seierstenskogen. Vannliljene er vakre, lokkende - og farlige. Prøver du å få fatt i dem, kan det gå riktig galt.



Både flora og fauna byr på opp-levelser. Andungen synes fotografen blir vel nærgående.

Seierstenmarka er et fantastik turområde, og har det meste.
Skog med innbydende stier, passe kupert terreng - og dammer med fisk, fugleliv og vannliljer.
Når vi går der, ser vi alltid folk. Til fots - og på sykkel.
I det siste har syklistene økt i antall. Det er i og for seg greit. Hvis de bare tar hensyn.
Men det er det ikke alle som gjør. Noen farer rundt på stiene i skogen med rakkettfart. Uten sjanse til å stanse eller vike unna i tide der de kommer hoppende over bakkekammer og sladdende rundt svinger.
Fotgjengerne går med hjertet i halsen.
Kanskje burde syklistene holde seg til noen stier som blir tydelig merket. Ikke for å holde turgåere borte, men for å varsle så de kan være forberedt på fartsfantomer i kondomdress og med hjelmer som gir assosiasjoner til filmer om romreiser og star wars.
Mens noen dyrker farten, dyrker vi andre - bl. a. eldre og stivbeinte - idyllene. Og dem er det flere av.
Ta en tur og få det konstatert ved selvsyn. Seierstenmarka er en perle. Som fortjener å bli brukt.
Jeg håper bare vi får beholde den. Nå som Forsvaret selger godbitene, så kan jo noen komme på den ideen at ...
Jeg sier ikke mer, for ikke å gi noen dårlige ideer.

Må det se ut sånn?

Foto: Kow d.e. 230608 ©
Klikk på bildet for å se større verson

ÅSVEIEN: Dette papirsølet har ligget ute i vær og vind en stund. Er det ingen som føler seg kallet til å rydde opp?

Ved gang- og sykkelvegen - mellom Drøbak City og biloppretterverkstedet - ligger det skjemmende papirsøl. Like ved ligger en ødelagt svart plastsekk.
Søpla har trolig en gang vært i sekken som har falt av en bil, gått i stykker og sluppet sitt innhold ut i naturen.
Den som har mistet sekken og forårsaket forsøplingen, har enten ikke merket noe - eller ikke tatt seg bryderiet med å rydde opp. Det er like ille begge deler.
Det er synd at folk er så sløve, for forsøpling forsurer tilværelsen for oss som må leve med rotet. Og gir Frogn et rykte det ikke fortjener.
Kommunen har vel ikke allverdens bemanning, og derfor ikke folk til å ta seg av alt som skal gjøres, men kanskje "noen" burde kjøre hovedvegene for å sjekke at alt er som det skal være? F.eks. en gang i uka?
Tid kunne de kanskje ta fra kontrolleringen på Bankløkka? Hvor parkeringen for en stor del likevel er gratis.

mandag 23. juni 2008

Havfruene i Båthavna

Foto: Kow d.e. 220608
Klikk på bildet for å se større versjon

Havfruene i Båthavna er fulle av bevegelse og liv og vekker interesse hos små og store.

Havfruene i Båthavna har funnet sin selvfølgelige plass i sjøkanten. Det er som om de skulle ha vært der bestandig.
Turistene tar en tur bortom for å kikke, og spesielt barnefamilier tar nymfene i nærmere øyensyn. Ungene klatrer, og familien fotograferer.
Det er nok fortsatt langt fram til at de er like kjente og populære som "Den lille havfrue” på Langelinje i København, men populære er de. Og mer og mer kjente blir de etter som gjetordet går og bilder og video tas.
Som kjent, er det kunstneren – for ikke å si tusenkunstneren - Reidar Finsrud som har laget kunstverket. Jeg våger ikke å kalle ham Drøbak-kunstner. Men Frogn-kunstner er han. Altså en av våre egne.
Den som gav ham oppdraget, var Ingeborg Lane, tidligere kjent I Drøbak som Ingeborg Ihle og Ingeborg Drangsholt, forteller Anne Lise Martinsen, som er datter av fru Lane. Hun har selv røtter i Drøbak og bor her deler av året.
Ingeborg Ihle var en framgangsrik forretningskvinne som først skaffet folk i Drøbak og Frogn arbeidsplasser ved å opprette kåpefabrikken ”Ihlni” sammen med Rolf Nielsen. Og som senere startet og drev Den Norske Dukkefabrikk i Varmbadet i badeparken.
Ingeborg Lane følte takknemlighet over for Drøbak kommune. Hun ville derfor gjerne gi noe tilbake som takk for den velviljen hun hadde møtt her, og den hjelpen hun mente at hun selv hadde fått. Dessuten ville hun takke for de ansattes innsats i hennes virksomhet i de vanskelige årene etter krigen, sier fru Martinsen.
Derfor fikk hun laget havfruene, som hun skjenket til Drøbak, og som nå gleder alle som vanker i Båthavna. Små og store. Der de sitter og geberder seg og demonstrerer sin ynde på Molo A, nær inngangen til Akvariet. Riktigere plassering for havfruer er det vanskelig å tenke seg.
Ingeborg Lane er nå 99 år gammel, og bor i London. Hun er fortsatt åndsfrisk og følger med på det som skjer i Drøbak.

søndag 22. juni 2008

Endelig Fretex i Frogn

Foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fretex har satt opp tre innsamlingsbokser for klær og sko ved Drøbak City. Dermed slipper Frognfolk å kjøre lange veger for å få gitt bort overflødig tøy som de vil at Frelsesarmeen skal ha.

Etter hardnakket å ha hevdet at de ikke hadde noen som helst planer om å sette opp innsamlingsbokser i Drøbak, har Frelsesarmeen nå krøpet til korset og satt opp tre, moderne, tilnærmet innbruddssikre, innsamlingsbokser i Frogn.

Riktignok ikke på Bankløkka, der UFF råder grunnen, men ved Drøbak City. De som vil at Frelsesarmeen skal ha inntektene av det tøyet de kasserer, kan nå levere i egen kommune uten å måte reise land og strand rundt.

Boksene står like ved riksveg 152 og er godt synlige. Dette vil forhåpentlig gjøre det mindre attraktivt for uvedkommende å prøve å forsyne seg av det folk har tiltenkt Frelsesarmeen.


DFI frastjålet 3 poeng


B-lagsspil-lere i Stabæk. Alanzinho (t.v.), og Pontus Segerström (t.h.)

DrøbakNotater har skrevet det tidligere, og vi gjentar det gjerne her: 2. lagene til storklubbene er totalt uforutsigbare og skaper tilfeldigheter og vilkårlighet – kort sagt: urettferdighet – i 2. divisjon.
Noen ganger stiller de et B-lag. Men når det røyner på, sender de innpå de beste de har.
Kampen på Nadderud der Stabæk 2 slo DFI 3-1, er det beste – eller verste – beviset på at denne påstanden er rett.
Plutselig var Alanzinho og Pontus Segerstöm B-spillere.
Og resultatet ble som det måtte bli. Thorstein Andersen Aase scoret 2 og Ola Kamara 1 mål, og DFI ”mistet” 3 poeng og måtte nøye seg med et trøstemål.
”Møt opp og støtt gutta i jakten på veldig viktige poeng”, skrev Stabæk på nettstedet sitt før kampen.
Nettopp. De innså at det dreide seg om ”veldig viktige” poeng, og kjørte fram de store kanonene. Slik bør det ikke være.
Ved sesongstart bør klubbene registrere spillerne i A-lagsstallen eller B-lagsstallen. Som jeg foretrekker å kalle det. Ingen bør kunne vandre mellom divisjonene etter klubbens forgodtbefinnende. Hvis noen spiller seg ut av A-laget, bør de kunne gå over til B-laget. Men en eller flere kamper på B-laget bør gi 3 kampers karantene før spilleren kan benyttes på A-laget igjen.
Slik det er nå, stiller lag som møter toppede 2. lag, langt svakere når det gjelder avansement eller å redde plassen i divisjonen, enn lag som får matche reelle 2. lag. Dvs. : B-lag.
Dette må fotballforbundet ta tak i før 2. divisjon – og andre divisjoner i samme stilling - blir parodier.

Vakre skuter tett forbi Drøbak

Foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Stadig seiler cruise-skip inn eller ut fjorden. Her er det Grand Voyager som står innover ved middagstider søndag.

Den som følger godt med i skipslistene - og i tillegg er heldig med timingen - kan se store, majestetiske cruiseskip passere Drøbak.

Det smale sundet gjør at båtene kommer ganske nær og holder moderat fart, og skjenker tilskuerne en storartet opplevelse.

Flere av båtene er som flytende hoteller. Grand Voyager som passerte på veg innover ved middagstid i dag, er på 24 391 tonn og er registrert i Italia. Den legger til ved Vippetangen, men det blir kort opphold, for allerede klokka 20:00 i kveld vender den den smekre baugen utover igjen. Trolig passerer den Drøbak ved 21:00 eller 21:30 tiden.

Neste båt som passerer, er MSC Opera, på 59058 tonn, som trolig vil gå gjennom Drøbaksundet ved halv ni - eller ni - tiden i morgen tidlig, men som forlater Oslo igjen klokka 17:00 og derfor trolig vil være å se i Drøbaksundet ved seks-halvsjutiden om kvelden selveste St. Hansaften

Nybakt brød på Follo Museum

Foto: Kow d.e. 220608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Marit Solli viser fram et velduftende, nybakt brød som kommer så å si rett fra den gamle bakerovnen. Brødet får de besøkendes tenner til å løpe i vann., og at det smakte like godt som det så ut, kan bekreftes.

Det skjer stadig noe på Follo Museum. Søndag 22. juni var det Bakerovnens dag. For fjerde året på rad.

Marit Solli - som ellers er gårdbruker i Vestby - var baker og serverte diverse bakervarer fra en vedfyrt bakerovn som var oppvarmet på gammelmåten. Først god, vedvarende fyring med ved til ovnen blir skikkelig varm. Deretter ut med glørne og feiing og "vasking" med en furukvist som både rengjør og etterlater frisk duft. Og så inn med bakervarene.

Store velformede, runde brød - eller kaker som de vel egentlig heter - er lekkert ferdige på 40 minutter eller der omkring.

Da DrøbakNotater var på besøk var en ladning brød nettopp tatt ut av ovnen, og bryggerhuset fra Skjellerud gård i Frogn, var full av duft fra nybakte brød blandet med lukten av vedfyring.

Kulturinteresserte og kunnskapstørste tilhørere av begge kjønn, fulgte Marit Sollis orientering om bakerovnens velsignelser og muligheter, og ventet utålmodig på smaksprøver som hun rundhåndet delte ut så snart brødbaksten var tilstrekkelig avkjølt til at kniven kunne finne veg gjennom den knasende skorpa. Halve, ennå varme, "kakeskiver" - som den som ville, kunne bre smør og lys sirup på.

Snaskens for Karius og Baktus, og kanskje ikke akkurat sikringskost, men en utskeielse en sjelden gang, kan vel ikke skade. Dem som tåler sånt.

Brødet smakte i ethvert fall fortreffelig. Og de som ikke kunne motstå fristelsen, kjøpte med seg et brød hjem. Brødene gikk unna ... ja, som varmt brød.

Men gamle, rommelige bakerovner kan brukes til mer enn brødbaking, visste Marit Solli å fortelle. Ettervarmen etter brødbakst kan brukes til steking av finbakst av diverse slag. Både sukkerbrød, småbakst og annet.

Og ikke bare til bakst. Middagen kan lages der. Alle varme retter på en gang. Og Marit Solli bruker sin bakerovn til å steke villsvin i. En gris på 40-50 kilo plassert i et trau for å hindre søl av fett i ovnen, blir stekt på 10-12 timer. Men da er ovnen varmet opp på forhånd en hel natt og vel så det. Resultatet skal etter sigende stille mangt et gourmetmåltid i skyggen.

Bakerovens dag er blitt en tradisjon som Follo Museum bør videreføre. Orienteringen og bakingen er kulturformidling. Og interessen for erfaringskunnskap, gamle arbeidsmåter og teknikker er stigende, kan det se ut til. Flere kurs i tradisjonsbakst blir etterlyst. Folk vil gjerne lære.

For kulturformidlerne ved Follo Museum og entuasiastene i lokale organisasjoner med tradisjonsoverføring på dagsordenen, må dette være en stimulerende utfordring.

fredag 20. juni 2008

Fine Drøbakmotiver

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vippefyret på Molo A og fyrlykta på Molo B danner en fin inngangsportal til Drøbak båthavn og er yndede fotobjekter for tilreisende og fastboende.

For mange er Drøbak båter og salt sjø. I all slags vær.

Selv når været står på som hardest, møter vi folk i Båthavna. Ikke bare båteiere og "bryggeseilere", men tilreisende og fastboende som vil ha en smak av vær og sjø. Gjerne ytterst på moloene hvor det tar ganske godt, og hvor man bør være forberedt på en sjøsprøyt eller flere når været står på.

Da kommer også fyrlykta og vippefyret til sin rett. Fyrlykta som er den nyttige og praktiske sliteren som gjør jobben og varsler båttrafikken. Og vippefyret som ikke kan skryte på seg noen nyttefunksjon. Verken i nåtid eller fortid. Det står der mest for syns skyld, skal vi tro våre hjemmelsmenn i havna.

- Det er til pynt, sier de og trekker litt på skuldrene. Som om det å pynte opp og skape miljø og stemning skulle være noe mindreverdig.

Nyttig eller ikke. Det er miljøskapende der det står. Og fotogent, for å si det sånn.

Trolig finnes det i mange fotoalbum. Kanskje til og med langt utenfor landets grenser. For det er et slikt motiv som besøkende faller for.

Og sånn sett er det utmerket Drøbakreklame. Det være seg så unyttig det bare vil.

tirsdag 17. juni 2008

Biblioteket åpner 30. juni

Foto: Kow d.e. 160608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den gamle folkeskolen ble et utmerket bibliotek. Det ligger sentralt til ved Torget. I tillegg til godt planlagte besøk, får det trolig daglig besøk av en rekke lesere og låntakere som "dropper" innom fordi bygningen ligger der den ligger. Den 30. juni åpnes dørene igjen etter å ha vært stengt i nærmere to måneder.

Biblioteket har vært stengt fra 5. mai, og er dypt savnet.

Men nå kan vi se lysere på tilværelsen. Den 30. juni klokka 11.00. åpner biblioteket dørene igjen, kan vi lese på kommunens nettside.

Biblioteket har vært stengt for å gi armslag til håndverkere som har gitt voksenavdelingen en overhaling. Nå ønskes vi velkommen til nyoppussede lokaler.

Åpningstiden fram til 18. august er:
Mandag: 11.00 - 19.00
Onsdag: 11.00 - 15.00
Fredag: 11.00 - 15.00
Lørdag: 11.00 - 14.00
Tirsdag og torsdag er biblioteket stengt.

Havnebakken og andre idyller


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gangveger, stier og smug - og trapper - bidrar til den idyllen folk søker i det sentrale Drøbak. Selv vi som har knær som ikke alltid er like samarbeidsvillige lenger, ser sjarmen ved en trapp med slitte trinn mellom grønne busker og under skyggefulle trær

Det er ikke de rette linjene og de brede avenyene som skaper nærhet og idyll. Det er kroker og svinger og bakker opp og ned hvor man kan undre seg på hva som møter en rundt neste sving eller over neste bakkekam.
Eller på toppen av en trapp.
Derfor vil vi ha Drøbak slik det er.
Ikke stål og betong og massive husvegger mot sjøen, men et uforutsigbart sentrum i liten skala. Et Handelshus hvor vinklene ikke lenger er rette, åpne stier på kryss og tvers - og adgang til sjøen på alle bauer og kanter.
Stier som er stengt må åpnes.
Og både de stiene og smugene som er åpne, og de som bør bli gjort tilgjengelige, bør merkes slik at turister og fastboende vet hvor de finnes.
Og slik at de tør gå der.
Ser det for privat ut, lar folk være. De fleste i alle fall.
Den rette kommunale myndighet burde ta seg en spasertur og se etter om det er framkommelig over alt hvor det skal være mulig å komme fram. Både ved Vendebekk, nær Båthavna - og andre aktuelle steder.

Rosenes by

Foto: Kow d.e. 160608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak er vakker hele året. Nå, i blomstringstiden, er den ekstra vakker. Det gjelder bare å bruke øynene slik at detaljene ikke går en hus forbi.

Utenfor Kumlegaarden i Niels Carlsensgate står en rose.
Akkurat nå er den spesielt fin med frodig, grønt løvverk og røde blomster mot hvite vegger.
Kravstor kan den ikke være.
Jordsmonnet ser ikke ut til å være allverden og asfalten tar av for regnet. Sannsynligheten taler for at det kan bli lite både av vått og tørt.
Om ingen hjelper til og vanner. Og kaster på litt gjødsel i ny og ne.
Men det er det trolig noen som gjør. Noen som holder sin hånd over gledesprederen og gir den det den trenger. Slik at den ødselt kan velsigne oss med sitt rike blomsterflor og glede oss en stakket stund der vi haster forbi på veg til noe viktig og betydningsfullt som krever vår oppmerksomhet.

Gratis allikevel

Høyre ønsket å fjerne gratisparkeringen på Bankløkka i sommerhalvåret, og Fremskrittspartiet kastet seg på. I formannskapet fikk forslaget flertall, men i kommunestyret var stemningen en annen.
Flertallet innså at å fjerne gratisparkeringen, ville være å skape problemer for de næringsdrivende i Drøbak sentrum.
Til og med Høyre forstod at partiet var på ville veger. Etter en "time-out" trakk de forslaget om å gjeninnføre betaling for hele parkeringstiden i sommerhalvåret, og sluttet seg til flertallet.
Bare Fremskrittspartiet stod på sitt. Men det fikk heldigvis ingen konsekvenser.
Flertallet sørget for at vi kan sette fra oss bilen gratis og utføre ærender i sentrum i to timer neste sommer også.
Hvis ingen skulle komme på noen "lyse ideer" i mellomtiden.

søndag 15. juni 2008

DFI slo Modum – så vidt


T.h.: Espen Frøystveit sørget for 1-0 og 3 poeng
Seier er seier. Men den hang i en tynn tråd.
Først i 86 minutt klarte DFI å få hull på byllen.
Ved hjelp av dommeren hvis vi skal tro den tidligere DFI-treneren Jens Martin Støten, som nå trener Modum. Han er oppgitt over at et feil idømt straffespark ble avgjørende for utfallet av kampen.
- Det var ikke straffe, sier Støten til Bygdeposten. Spilleren til Drøbak skyter, og treffer deretter Jan Ottar Andersen som har kastet seg ned for å blokkere skuddet. Man kan ikke blåse for sånt, sa Støten,
Vel, vel. Riktig dømt eller ikke. I fotball er det målene som teller. Og poengene. Det er bare å bukke og takke.
Espen Frøystveit gjorde ingen feil denne gangen, men satte straffa kontant i mål.
For øvrig var det visst ingen stor kamp på Seiersten.
Men Anders Granstad i DFIs mål gjorde en god jobb.
Modums hyperfarlige Eldar Hadzimehmedovic - som topper scoringsstatistikken i 2.divisjon – hadde en stor sjanse i første omgang. Men det ble med sjansen. Mål ble det ikke.
Andre omgang var laber. Fra begge lag.
Men badebygutta kunne altså gå av banen med 3 nye poeng etter 1-0. Nå er de oppe i 16 og inntar 3. plassen på tabellen, to poeng foran Follo.
Men det er lenge til sesongslutt. Mye kan skje.
Spesielt er det grunn til å se opp for sommerferien. Den kan være lei å komme igjennom med formen i behold.
I følge Bygdeposten var det 133 betalende tilskuere på Seiersten som så DFI vinne. Ikke akkurat smellfullt med andre ord.

fredag 13. juni 2008

"En perle i Drøbak"

Begge foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Aftenpostens matskribent, Dagobert, har vært i Drøbak og nydt et glass vin på Skipperstua med utsikt over Båthavna.


Dagobert spiste på Kumle-gaarden. Omgivelsene, maten og vinen var førsteklasses skriver han og kaller stedet "En perle i Drøbak


Dagobert har vært i Drøbak.

Dagobert er matskribent i Aftenposten. Sammen med sitt damefølge rusler han i sentrum og nyter idyllen før han besøker Skipperstua og beundrer utsikten til båthavna over et glass vin. Deretter inntar følget et bedre måltid på Kumlegården.

Gjestene er fulle av lovord. Over stedet, maten, serveringen – kort sagt: miljøet. Omgivelsene blir beskrevet som idylliske. Dagobert er ikke snauere enn at han kaller Kumlegaarden ”En perle i Drøbak”.

God mat koster, men Dagobert mener at spisestedets norske tradisjonsmat og kontinentale gourmetretter, er rimelig priset i forhold til kvaliteten. En regning på knapt 1500 kroner er helt akseptabelt for et slikt måltid som Dagobert og hans borddame har spist, mener han. Maten og prisen gjør det vel verd å legge vegen innom Drøbak i sommer.

Kumlegaarden får ekstra lovord for vinkjelleren. Dagobert mener at vinkartet i seg selv er verd en omvei.

Kumlegaarden får 5 poeng av 6 mulige og finner seg en plass helt i toppen på matskribentens kulinariske rankingliste.

Dagobert fullroser altså Kumlegaarden, men mener at det også finnes andre grunner til å reise til Drøbak. Skipperstua som har en ypperlig beliggenhet med uteveranda ved havna, er en grunn. Det Gamle Bakeri er en annen. Og Reenskaug hotell. Som bl.a. har en trivelig uteservering.

Alt i alt: En utmerket Drøbakreklame.

onsdag 11. juni 2008

Sangkveld i Frogn kirke


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon







Aspirantkoret synger under Danuta Kozons kyndige ledelse.


Danuta Kozon gjør mer enn å arrangere konserter med toppmusikere i Drøbak kirke. Hun sørger også for rekruttering til Frogns allerede mangfoldige musikkliv.

Hver tirsdag ettermiddag samler hun små aspiranter til øvelse i Frogn kirke. Kyndig og myndig leder hun de små inn i sangens og musikkens verden. Og arbeidet bærer frukter. Både i form av interesse, opplevelse og kunnskap.

Nå er øvelsene over for denne sesongen, og koret tok i går kveld sommerferie med en konsert i Frogn kirke for foreldre, søsken, besteforeldre og andre interesserte. Og det ble en opplevelse. Ikke minst for pårørende som så og hørte sitt avkom synge. Applausen talte sitt tydelige språk.

Fortjent applaus fikk også "Det norske guttekor" - et annet av Danuta Kozons musikalske tiltak som også hadde avslutning - og "Drøbak kantori" som gav til beste flere sangnumre med en spennvidde fra det lette og morsonne til det sakrale.

Og Danuta Kozon fikk velfortjente blomster for innsatsen med rekrutteringsarbeidet. Det fikk også Ellen Bjørnebye - som for øvrig spilte tverrfløyte under gårsdagens konsert.

Og etterpå var det kaker og kaffe og saft - som foreldrene hadde ordnet i stand.

Ingen vanningsrestriksjoner i Frogn

Foto: Kow d.e. 100608 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Det er fortsatt lovlig å vanne i Frogn. Men det manes til moderasjon.

Blomstene henger med hodet og tørster etter vann. Men sola er nådeløs. Planter som du har kjøpt i dyre dommer og staudene som har gått i arv, står i fare for å dø ut. Og plenene ligger brunsvidde og knusktørre.

Til hageeiernes fortvilelse har flere kommuner innført vanningsrestriksjoner. I alle fall på vanning med slange. Fortsatt kan du bære rundt på tunge vannkanner som både gir kramper i leggene og kink i ryggen. Spesielt for oss som er over vår første ungdom. Men hageslangen må man la henge.

I Frogn derimot er det ikke slik. Her kan du fortsatt vanne på "vanlig" måte. Det bekreftes i en gladmail fra kommunen. Men du bør være forsiktig. Tørken er ekstrem og vanningsbehovet stort, så hvis alle åpner kranene på fullt, kan det lett bli problemer.

Men vanne kan du, altså. Hvis du har råd. For vannet koster. Så la ikke vannmåleren "gå varm". Selv om plantenes tørst synes uslokkelig.

La plenene og buskene - og de tøffeste staudene - klare seg selv. Men forbarm deg over sommerblomstene. Og de stedene hvor jordlaget er tynnest. Og potter og kar.

Resten klarer seg nok. Til regnet kommer. Hvis det kommer. Vi stoler ikke helt på værmeldingen.

mandag 9. juni 2008

Plastpotter kan returneres

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er dette plast som kan leveres til resirkulasjon i containerne på returpunktene? Ja, sier Follo Ren.

Det blir en masse tomme blomsterpotter i løpet av en hagesesong. Mange tar vi vare på og bruker om igjen.

Men hva med de overflødige? Kan de kastes i containere beregnet på innsamling av plastavfall? Eller er containerne forbeholdt myk plast og emballasje?

Vi har søkt hjelp hos Follo Ren for å få et autoritativt svar som vi kan forholde oss til uten å risikere at vi gjør noe galt.

- Ja da, du kan kaste blomsterpotter i returbeholdere for plast, svarer Elisabeth M. Olvum Haakafoss på vegne av Follo Ren IKS. Hun viser til nettsiden http://www.grontpunkt.no/ hvor vi ville funnet svar på spørsmålet vårt. Der står det at plastemballasjen som inngår i Grønt Punkt Norges ordning for husholdningene, blant annet er plastflasker og plastkanner, plastfolie og plastposer, plastbegre og plastbokser, potetgullposer - og blomsterpotter.

Så det er ingen tvil. Hun takker likevel for henvendelsen og forteller at Follo Ren bygger opp en ny nettside: http://www.folloren.no/. Der skal de lage en "spørsmål-og-svar-side" og ta med spørsmålet fra DrøbakNotater. Så det er nok flere enn oss som må ha det inn med teskjeer for å være helt sikre.

Ellers anbefaler Elisabeth M. Olvum Haakafoss søkemotoren http://www.loop.no/ som er fin å bruke når man lurer på hvor man skal kaste ting.

Da skulle det være avklart. Dermed har vi slått et slag for gjenbruk. M.a.o. for miljøet.

søndag 8. juni 2008

Svar til Dagfinn Danielsen (H): Fakta om Åsveien

På ØBs nettside badebyen.no har Dagfinn Danielsen
kommentert mitt blogginnlegg
Dessverre hadde ØB lukket for kommentarer før jeg
fikk se innlegget. Jeg svarer derfor på denne måten.

Danielsen mener at jeg har basert mitt innlegg på hva jeg ”har lest i et referat i en lokalavis”.

Det er ikke riktig. Jeg bygger på saksframstillingen til formannskapet og protokollen fra formannskapets møte. Det jeg har hentet fra ØBs referat, er de uttalelsene som falt under møtet.

Det er ingen ting i det Danielsen skriver som ikke var kjent for meg da jeg skrev. Men min oppgave er ikke å redegjøre og referere, men å kommentere. Jeg kjenner altså sakens bakgrunn. Nettopp derfor mener jeg det jeg mener.

Winther ”tror åpenbart det her bare dreide seg om at Frogn kommune skulle forskuttere gang- og sykkelveien. Så enkelt er det ikke.” skriver Danielsen.

Sammendraget av rådmannens innstilling lyder: ”Det er behov for fortgang i arbeidet med gang-/sykkelvei langs rv. 152 fra Fugleveien til Ås grense. Som strakstiltak foreslår Rådmannen at det avsettes inntil kr. 200.000 til forskuttering av nødvendig reguleringsarbeid. Ev. forskuttering til grunnerverv og bygging avklares i handlingsprogram 2009-12. Det forutsettes løpende kontakt med vegvesenet i prosessen.” (Uthevet av meg.)

Og rådmannens innstilling avsluttes slik:

”Denne saken skal ha som mål å sikre:
1. Forskuttering av utgifter til regulering av sammenhengende gang-/sykkelvei langs rv. 152 fra Fugleveien til Ås grense i 2008. Rådmannen foreslår at det forskutteres kr. 200.000 av årets budsjett til formålet. (Uthevet av W)
2. Grunnerverv og forberedende arbeider senest kommer i gang 2009, og slik at gang-/sykkelveien i sin helhet legges inn i Vegvesenets budsjett for gjennomføring i 2010.
3. Kommunen fortløpende følger opp prosjektet med tanke på forskuttering (Uthevet av W) for å holde denne tidsrammen.

Konklusjon:
Planlegging av gang-/sykkelveien igangsettes. Med utgangspunkt i kommunens vedtak tas saken straks opp med vegvesenet.”

Så: Ja. Jeg har trodd - og tror – at saken dreide seg om at kommunen skulle forskuttere regulering av gang-/sykkelvei langs riksveg 152 innenfor en ramme på kr 200.000.

Høyre mente åpenbart at saken ikke kunne behandles på det grunnlaget rådmannen presenterte. Min mening er at det burde formannskapet gjort.

Se for øvrig blogginnlegget Endelig gang- og sykkelveg?

En smertelig korreksjon tilslutt: Det var min yngre bror, Per, og ikke jeg, som var en god hekkeløper.

Kay Olav Winther d.e.

lørdag 7. juni 2008

DFI slo Strømmen


DFI slo Strømmen 3 - 0 på Strømmen i kveld.

I følge Romerikes Blad satte Espen Frøystveit inn 1 - 0 etter 18 minutter på et frispark som både publikum og Romerikes Blad mener var feil idømt.

Så - 12 minutter senere - var det Fredrik Dahms tur. Han mottok et innspill fra høyrekanten og beinet det i mål. 2 - 0.

Og så - etter ytterligere 6 minutter: Magnus Oltedal setter inn 3 - 0 etter en corner.

Men så må lufta ha gått ut av ballongen, for det ble ikke flere mål før pause. Og 2. omgang endte målløs.

3 - 0 i tropevarmen kan ingen klage på.

DFI har nå 13 poeng og ligger på en foreløpig 4. plass. Foran Follo.

Men den er meget midlertidig, for Follo og andre lag som ligger hakk i hæl har spilt en kamp mindre.

Så får vi se når Follo har spilt sin kamp, hvem som er best i Follo. Inntil videre.

Forsvinner gratisparkeringen?



Foto: Kow d.e. 050508 ©
Klikk på bildet og se større versjon


"De to første timene er gratis", forteller automaten. Skal gratisparkeringen forsvinne?


Kommunen økte for ikke mange månedene siden tiden for fri parkering på Bankløkka fra 1 til 2 timer. Det taper den trolig 1,5 millioner kroner på. Inneværende år. I følge Høyres anslag.

Så nå overveier politikerne, etter forslag fra Høyre, å ”ta ut” gratisparkeringen fra 20. juni til 20. september.

På norsk betyr det trolig at du og jeg og turistene skal måtte betale for å parkere i sommermånedene. Det vil neppe gå ut over handelen i Drøbak sentrum, mener Høyre.

Formannskapets flertall erklærer seg enig og foreslår at kommunestyret fatter vedtak om å innføre betaling igjen. Om sommeren. For å sukre pillen tillater det samme flertallet seg å anta at ”økt rullering av parkeringsplassene kunne gi flere mulighet til å parkere i sentrum, noe som kan gi økt omsetning for næringslivet.”

Men nå var det vel akkurat det motsatte som skjedde forrige gang politikerne ble for grådige og overvurderte Bankløkkas kapasitet som inntektskilde? Var det ikke derfor vi fikk først én, så to timers gratis parkering?

Hva er det som får Høyre og formannskapets flertall til å tro at det skal gå annerledes denne gangen?

Vi håper kommunestyret finner fram erfaringene, tenker seg godt om og ikke ser seg blind på budsjettet. Tallene der kan fort bli røde. Hvis turistene uteblir. Og den lokale kjøpekraften tar bilen til Drøbak City, Vinterbro eller Ski Storsenter. Hvor det er gratis å parkere. Også om sommeren.

Parkering er ikke først og fremst et spørsmål om penger, men om psykologi. Og politikk.

Lidl har takket for seg

Alle foto: Kow d.e. 070608
Klikk på bildene og se større versjon

Lidl har slukket og låst. Betjeningen har gått hjem. Eventyret i det norske dagligvaremarkedet ble kortvarig. Og må ha kostet uhorvelig med penger.

T.v.: Intetanende kunder som oppsøker Lidl i dag for å gjøre lørdagshandel møtes av denne plakaten. Butikken er stengt. For godt.
Noe stort opphørssalg ble det ikke, men en del ømfintlige varer gikk ut til reduserte priser i går.
Lidl forsvinner slik det kom: Helt uten evne til å kommunisere med kundene og lokalsamfunnet.


Lidl bygde stort og anla en gedigen parkeringsplass med plass til hundrevis av biler. Som aldri kom. Snakk om ovedrevet optimisme. Hvem skal dra nytte av forretningslokalene og parkeringsplassen nå?

Lidls tid i Frogn er over. Etter arbeidsdagens slutt i går, stengte butikken dørene.

Opphøret kom like plutselig på betjeningen som på kundene. De som oppsøker butikken i dag, får først vite om stengningen når de leser den håndskrevne plakaten i oppslagstavla ved den låste døra. En plakat som bærer preg av den mangelen på informasjon og kommunikasjon som Lidl har gjort seg kjent for. Og som sikkert har bidratt til konsernets misere i det norske markedet.

Hvor mye eventyret i Norge har kostet det tyske gigantkonsernet, får vi aldri vite. Så lenge vi ikke får pålitelig informasjon, blir det til at vi gjetter. At det dreier seg om hundretalls milioner, kan det ikke være tvil om.

Gjorde de ingen markedsanalyser på forhånd? Gjorde de seg ikke kjent med norsk kultur? Og lynne? Og preferanser og handlevaner? Det virker som om giganten trodde den kunne feie inn på det norske dagligvaremarkedet og selge sine eksotiske varer til naive - men potensielt takknemlige - nordmenn. Der gikk de fem på.

Men nå er det altså slutt. Dørene er stengt. Og Lidl slikker sine sår i stillhet. Som de alltid gjør. Men tapet blir ikke mindre sviende av den grunn.

Om hvem skal nå bruke forretningslokalene og den gedigne parkeringsplassen? Rema? Ta en titt på den håndskrevne meddelelsen ovenfor. Gjetteleken - eller hva vi skal kalle det - fortsetter. Følg med. Thrilleren har flere kapitler.

fredag 6. juni 2008

Trollberget på tur i skogen

Alle foto: Kow d.e. 060608
Klikk på bildene og se større versjon
En fin dag for tur i skogen. Vakkert vær og svalende skygger under trærne. Men selv friske unger i full fart i det grønne, trenger en pause i leken.









Mathis spikker konsentrert med den kjempeskarpe kniven sin. Det gikk bra. Alle 10 fingre var med hjem.







En presenning skapte en spennende gapahukstemning og gav god skygge for en varm sol. Små og store hadde nok å stå i.

Trollberget barnehage benyttet det vakre været fredag til en tur i skogen.

De minste tok en kortere tur til området ved vanntårnet, mens de større barna gikk i flokk og følge til Brunskogen hvor de tilbrakte størstedelen av dagen

Med var også noen foreldre og noen flere besteforeldre. Og selvfølgelig barnehagens personale som med mild, men myndig hånd styrte det hele slik at små og store kom trygt fram og tilbake. Og ikke minst: Fikk en hyggelig, opplevelsesrik dag i skogen. Der barna fikk rå seg selv og more seg på sine egne premisser. Selv om det alltid var en hjelpsom hånd å få. For dem som trengte det.

Noe av det fine ved en slik dag i det grønne, er at man kan gjøre ting som det ikke er lett å tillate på vanlige dager i barnehagen.

De små fikk bruke kniv og sag på overflødig undervegetasjon, og de voksne hadde fullt opp med å holde unna for ønsker om buer og piler og fløyter av alle slag.

Og lyd ble det. Det pep og fløytet i større og mindre fløyter av ulike slags trevirke. Seljefløyter lages ikke bare av selje - og rogn - når ekspertene slipper til.

Og så var det mat. For de små er mat i det fri en av utfluktens store begivenheter. Det slår sjelden feil. Og appetitten kan man ikke klage på. Mat og drikke gikk ned på høykant. De fleste ryggsekkene var nok betydelig lettere på hjemvegen.

Turdagen i barnehagen er en stor begivenhet full av opplevelser for barna. Det er noe de gleder seg til lang tid i forvegen og snakker om lenge etterpå.

Men det er også en opplevelse for de voksne som har tid og anledning til å være med.

Barnehagepersonalet som påtar seg dette ekstra bryderiet på en varm og krevende sommerdag, fortjener en stor takk. Fra små og store.