Gatekunst i Skorkebergåsen

Foto: Kow d.e. 21092012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Ømtålelig for vær og vind, men flott så lenge den varer.

En gang jeg var i Köln, ble jeg vitne til hvordan kunstnere med fargekritt dekorerte veger og torg med øyeblikkets kunst.
Så vidt jeg forstod, var hensikten nettopp at kunsten skulle være forgjengelig.
Nå trenger jeg ikke reise utenlands for nyte fine krittegninger.
På asfalten utenfor innkjørselen vår, lager våre unge naboer, søstrene Granum Lycke, de fineste tegninger.
Tegningen på bildet ovenfor er det Solveig, 7 år, som har laget.
Det dekorative, forseggjorte jenteportrettet lyser mot oss når vi går og kommer, og gjør oss lysere til sinns.
Synd at gatekunsten forsvinner når regnet kommer.
På den annen side: Man får da tabula rasa og nye muligheter.
De unge tegnerne kan fortsette den kunstneriske utfoldelsen og levere nye kunstverk på vår lokale vegstubb.
Sikkert til stor glede for dem selv - og så avgjort til glede for oss som bruker vegen.

Ung sangglede

Foto: Kow d.e. 21042012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

 Svanhild Moen Refvik kaller fram uforfalsket sangglede hos de unge sangerne.

Lørdag innbød gospelkorene "Soul Children" i Frogn og Ås til felleskonsert i Ås arbeidskirke.
Det ble en konsert med mye sangglede og medrivende rytmisk opplevelse.
De to korene opptrådte sammen som ett stort kor, og ble skiftevis ledet av Svanhild Moen Refvik som er leder for koret fra Frogn, og Ås-korets leder, Ida Myklebust Benoni.
De unge sangerne hadde tydelig stor glede av det de var med på, og tilhørerne fikk en konsert som både bød på musikalsk vellyd og rytmisk entusiasme.
Storkoret sang samstemt som om de aldri skulle gjort annet, og fine soloprestasjoner hevet kvaliteten godt over det gjennomsnittlige.
Sangprestasjonene ble dyktig ledsaget av et ungdommelig band fra Ås.
Om konserten var bekjentgjort godt nok, er jeg usikker på.
Dette var en musikalsk opplevelse som flere ganske sikkert ville hatt glede av å få ta del i.
Ikke minst unge av begge kjønn.
De ville trolig hatt glede av å høre musikken.
Og nytte av å oppdage at de selv vil kunne ta del i denne musikalske gleden ved å bli en del av det utviklende miljøet som disse korene representerer.
Soul Children-korene fortjener større oppmerksomhet.
Skal man oppnå det, og sikre rekrutteringen, bør man ikke stille sitt lys under en skjeppe - eller under en bøtte som det kanskje heter i våre dager.
Her er stor frimodighet på sin plass.

Kunstgress med fortredeligheter

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgressbanen ved den videregående skolen er beheftet med store mangler, idretten lider, og penger brukes bort på baneleie.

Etter mye om og men fikk Frogn sin første fullskala kunstgressbane.
Det var ikke for tidlig.
Dessverre er banen beheftet med betydelige mangler.
Det drenerende gruslaget tar ikke unna overflatevannet, og ettersom banen er uten undervarme, likner dekket om vinteren mer på en skøytebane enn på en fotballbane.

"Sparte" seg til ekstra utgifter
Det er noe som heter å spare seg til fant.
Politikerne skulle selvfølgelig vedtatt å bygge en bane med fullverdig undervarmeanlegg.
At en bane uten undervarme ville bli ubrukelig om vinteren, burde de forstått.
Valget stod i realiteten mellom bane med et effektiv undervarmeanlegg som mestrer norske vinterforhold, og ingen kunstgressbane i det hele tatt.
Men de folkevalgte skulle "spare" og valgte noe midt i mellom.
Det ble dyrt.
Nå ligger banen der.
Ubrukelig i vanlig norsk vinterkulde.
M.a.o. stengt i den tiden den trengs mest.
Om vinteren må DFI fortsatt leie bane andre steder.
På kommunens - dvs. vår - bekostning.

Ingen ny tabbe, takk
Anbud som er hentet inn, viser at undervarme med gass vil koste 4,5 millioner kroner.
Jeg for min del tror at man kan runde av oppover til både 5 og 6 millioner.
Anbudet er omlag 2 millioner kroner høyere enn politikerne har tenkt seg.
De har derfor bedt rådmannen legge fram forslag om undervarme fra andre oppvarmingskilder.
F. eks. jord- eller biovarme.
Alt dette burde, som nevnt, vært ordnet samtidig med at banen ble anlagt.
Når politikerne forsømte seg i første omgang, er det bra at de nå går grundig til verks for å få det best mulige resultatet.
Selv om DFI og ildsjelene der - og sikkert også den videregående skolen - trolig er skuffet.
Men flere tabber nå har verken kommunen, skattebetalerne eller idretten råd til.
Hvis det er riktig, som ordfører Thore Vestby sier til ØB, at alternative varmekilder er "i tråd med Norges Fotballforbunds holdning", og at de fleste nå går vekk fra gass, er det ingen grunn til å satse på teknologi som utviklingen har gått ifra.
Tenk framtidsrettet.
Det er det som skulle vært gjort fra første stund.

Fotballglede på Seiersten

Foto: Kow d.e. 17092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Seks baner var kontinuerlig i bruk for å få avviklet det omfattende arrangementet.

Trenerne har en takktikkprat og en peptalk med spillerne på laget "Heer City" før en av kampene.

Premier på rekke og rad. Alle deltakerne fikk hver sin statuett som takk for innsatsen.


DFI er ikke bare eliteidrett.
Klubben driver en meget omfattende virksomhet for gutter og jenter.
Takket være idealistiske ildsjeler som er villig til å bruke av sin fritid på egne og andres barn, har gutter og jenter i Frogn mulighet til å drive med sunne og positive fritidssysler.

Badeby Cup
Lørdag arrangerte DFI Fotball - i samarbeid med sponsoren Sparebank 1 - Badeby Cup på Seiersten stadion.
48 lag fra ulike deler av Østlandet og nærmere 500 fotballglade unger i alderen 7 til 10 år deltok. Og hadde det gøy.
I skikkelige drakter og med profesjonelt utstyr stilte de forventningsfulle og innsatsvillige på den grønne Seierstenmatta som for anledningen var delt inn i 6 baner som alle var fullt besatt fra klokka 1000 til 1600.
Og skulle noen være bekymret for at matta ikke skulle tåle belastningen, får de slå seg til tåls med at de unges glede over å kunne spille på skikkelig gress og foran godt besatte tribuner, er en investering i idrettsglede og framtidig rekruttering.

Flott høstvær
Været viste seg fra sin beste side.
I strålende sol under en høy blå himmel hadde fotballspillere, dommere, ledere og et entusiastisk - og slett ikke nøytralt - publikum en høstdag av de sjeldne på Seiersten stadion.
Selv spillerne på de lagene som tapte sine kamper, viste uforfalsket idrettsglede og tok tapene med fatning.
Glade og fornøyde tok de alle mot sine premier fra et imponerende, bugnende premiebord.

Unge dommere
Kvalitetsdommere er en mangelvare i norsk fotball.
Hyggelig er det derfor å kunne konstatere at DFI slipper ungdommen til.
Flere til dels meget unge gutter og jenter i svart, ledet gårdsdagens mange kamper under Badeby Cup.
Det lover godt for framtiden.
Det er i det hele tatt all grunn til å ta av seg hatten for DFIs brede satsing på fotball for kommunens yngste.
Og la det være sagt: Alle de som ofrer tid og krefter - og klingende mynt - på å gi den yngre garde sunne interesser og fritidsbeskjeftigelse, gjør en formidabel, uselvisk innsats som det står respekt av.

Farlig dag for småfisken

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Marcus Wolff Eriksen studerer fisken han dro opp fra sjøen utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Sånn, sier mamma og hjelper til med å få fiskeredskapen i vannet.

Mens noen slappet av i medbrakte stoler og på benkene på brygga, var de fleste opptatt av å få snøret i vannet for om mulig å få storfisk på kroken.

Staben hadde en behagelig jobb i det vakre høstværet selv om pågangen av fiskere var stor. Kultursjefen følger våkent med i grønn jakke i bakgrunnen.

Fisken som vanker innunder land langs sjøkanten i Drøbak, levde farlig i går.
Langs bryggekanter og molofyllinger stod, satt og lå barn i alle aldre opp til 12 år og ventet på napp.
Mange ventet forgjeves, men her og der lød det fra tid til annen gledesutbrudd når det satt levende fisk på kroken.
Når det er konkurranse, er fisk fisk - om enn aldri så liten og uanselig.

Marcus fikk fangst
Marcus Wolff Eriksen var en av de heldige.
- Det var bra, sier mamma etter å ha tatt livet av fisken slik at den ikke skal lide unødig.
- Han var litt betuttet da de andre fikk fisk og ikke han, men nå fikk han heldigvis fisk han også.
- Den skal jeg gå bort til pappa med, sier Marcus bestemt og vandrer stolt bortover bryggekanten på Sjøtorget for å vise pappa fangsten.

Premier til alle
Etter at fisket var over, var det tid for utdeling av premier.
Ved premiebordet var det lettere kaotisk og mange små og litt større som presset på for å sikre seg premie og synlig bevis på at de hadde deltatt i norgesmesterskapet i bryggefiske for barn.
Riktig nok et uoffisielt NM, men hvem hekter seg opp i formaliteter på en sånn dag.

Fint arrangement
Staben avviklet det hele til de flestes tilfredshet.
Men noen hang nok litt med leppa fordi fangsten uteble.
Forventningene hadde vært så store.
Dette var et arrangement "Enhet for kutur og fritid", kultursjef Pål Mørk, og sponsorene Sparebank1, Akershus Amtstidende og G Sport, Drøbak hadde all ære av.

Flott familiedag på Seiersten skanse

Foto: Kow d.e. 05092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

T.v.: Under primus motor Eva Rudshaugs ledelse gikk familiedagen av stabelen på Seiersten skanse. Folk koste seg i det grønne i det fine høstværet.

Under: Lizzi Hvidsten og Bente Rian hjalp folk til å se forskjell på spiselig og uspiselig sopp. I høyre kant av bildet pakker Frognmarkas Venner sammen. For dagen.

Små bilder: Selv etter at familiedagen formelt sett var over, dro mange ut tiden for å få med seg mest mulig sol og flest mulig timer i det grønne.

- Har folk sluttet opp om familiedagen, Eva Rudshaug?

- Gressbakkene har vært fulle, svarer den blide entusiasten som på kommunens vegne sørger for å få Frognfolket ut i marka. Ikke bare om høsten, men fire ganger i året. I Badeparken. På Skiphelle. Og om vinteren på golfbanen.

Målet er å gi familiene muligheter til å oppleve naturen. Sammen. Og uten at det koster skjorta.

Noe folk tydeligvis setter pris på. Både store og små.

De minste laget pil og buer og malte seg som indianere og gav utløp for sin energi i lek på skansevollene. Og når sulten meldte seg, var det mulig å steke pinnebrød og grille på to store fellesgriller i skogkanten.

Soppkontroll

De som benyttet dagen til å plukke sopp i soppeldoradoet i Seierstenmarka, og var usikre på hva de hadde fått med seg i kurven, kunne innhente hjelp fra Follo sopp- og nyttevekstforenings utsendte medarbeidere, som hadde etablert seg høyt og synlig oppe på skansen.

- Vi er imidlertid ikke sertifiserte soppspesialister, sier Lizzi Hvidsten bak et bord med sopper og rikholdig instruktivt materiale. Er vi i tvil sender vi folk ned på Museet til Dag Guttormsen som kan alt som er verdt å vite om sopp. Så folk kan være trygge.

Også Frognmarkas Venner benyttet anledningen til å markedsføre seg for friluftselskende familer denne fantastiske høstlørdagen.

Trollberget på skogtur

Foto: Kow d.e. 11062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Klar til avmarsj. Været var ikke det beste, men regn skremmer ingen i Trollberget barnehage - verken barn eller ansatte, foreldre eller besteforeldre.

De ansatte brakte med presenning for å sikre i alle fall én tørr plass, men ungene - som er vant til å være ute i all slags vær - glemte snart regnet som ikke la noen demper på aktivitetene.


Mia har fått ny, skarp kniv og viser at hun vet hvordan den skal brukes. Og hvor forsiktig man må være.

Tradisjonen tro har Trollberget barnehage vært på tur i Brunskogen.

Det regnet, men det la ikke noen demper på aktivitetene og friluftsgleden.

Ved hjelp av hendige ansatte, foreldre og besteforeldre ble smidige løvvekster raskt til pil og bue, og rognkvister som var villig til å slippe barken, ble av dyktige "instrumentmakere" omskapt til "seljefløyter" med upåklagelig lyd.

Etter mange forsøk og tilsvarende mange gode råd fra flere kanter, lyktes det å få et solid tau over en grein slik at de ungene som ønsket det, kunne huske. Og på tau mellom to trær viste ungene avanserte balansekunster

Det mest populære var nok likevel og utforske naturen og finne utrolige, fantastiske, sensasjonelle ting i form av dyreliv, planter og merkelige røtter og annet rart som de voksne straks måtte komme å se på.

Og tar jeg ikke helt feil, ble både troll og andre skumle ting observert i Brunskogen denne formiddagen. I alle var det noe skummelt der. Det var det mange vitner på.

Selv i regnet gikk tiden fort.

På vegen tilbake til barnehagen telte bloggeren og barnebarnet Mia brune sniler og kom til 67 sniler i vegkanten fra Brunskogen til Trollberget.

Vel framme ble regntøyet hengt til tørk, barn og ansatte fortsatte dagen i tørrere og varmere omgivelser - og foreldre og besteforeldre gikk våte, men fornøyde hjem.

Og som det heter: Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Tertitten på skitur

Foto: Kow d.e. 16022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Den skal tidlig krøkes ...

Barnehagen Tertitten ligger strategisk til. Kloss inntil aktivitetsfeltene på Ullerud.

Den beliggenheten har den glede av både sommer og vinter.

Her trengs det ikke nitid planlegging før man tar ungene med ut i skiløypa for eksempel. Den ligger fristende og hvit like utenfor døra.

Det har - når man ser bort fra noen dager med ekstrem kulde - vært en fin vinter for barn og unge.

Positiv innstilling til vinterlige aktiviteter kommer ikke av seg selv. De beror på erfaring.

Det er er godt å se at barnehagene tar med seg ungene ut i snøen og lærer dem å glede seg over vinterens mange muligheter til sportspregede kroppslige aktiviteter.

Slik unngår vi å få nye generasjoner av passive sofagriser.

Jenter fra Sogsti skole Norgesmestere i matpakke

To 11 år gamle jenter fra Sogsti skole -Silje Kristine Hagfors og Luna Emilie Røvig Falsia - lagde den beste matpakka under matfestivalen "Matstreif" i Oslo i helga.

Festivalen som ble arrangert for femte gang fant sted ved Karl Johans gate, på Universitstsplassen og i Spikersuppa med deltakere fra sjø og land, dagligvare og restaurant.

Og "Bondens Marked" viste produkter fra mer enn 70 produsenter fra hele landet, kan Visit Oslo fortelle.

Arrangementet rettet oppmerksomheten mot matmangfold og mat med lokal identitet og historie, sier arrangøren, Innovasjon Norge.

Kjente kokker lagde utsøkt mat og spredde kunnskap om råvarer, trender og teknikker.

Blant aktivitetene for barna var smaksopplevelser, dyr og konkurranser.

Blant annet konkurranse i å lage den mest næringsrike, lekre og fristende matpakka, og i denne konkurransen gikk altså to jenter fra Sogsti skole helt til topps og ble Norgesmestere i matpakke, beretter amta.no.

"Stert jobba jenter", som det heter på tidens språk.

De minste inntok Seiersten

Foto: Kow d.e. 120909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Idrettens Grunnskole inntok Seiersten og gav de minste opplevelsen av å konkurrere og utfolde seg på en ordentlig idrettsbane med publikum og skikkelig speakertjeneste og alt som hører et idrettsarrangement til.

DFI gjør en kjempejobb på mange områder.

Klubben organiserer idrettsaktiviteter for store og små, tilbyr sportslige opplevelser til dem som bare vil se på, drifter idrettsanlegg - og driver et storstilt rekrutteringsarbeid.

Et relativt nytt, men meget viktig ledd i rekrutteringsarbeidet er Idrettens Grunnskole Frogn (IGF)

I går, lørdag, hadde IGF aktivitetsdag på Seiersten stadion. Der fikk mange små mennesker utfolde seg, være aktive, "konkurrere" og i det hele tatt stifte bekjentskap med den fysiske aktivitetens mange gleder og idrettens stimulerende miljø.

Vi får håpe at mange følte seg inspirert og stimulert.

Stimulert til å fortsette å drive idrettslige aktiviteter når andre gjøremål etter hvert melder seg og vil konkurrere om deres oppmerksomhet.

Mangt et engstelig øye ute på idrettsbanen søkte nok foreldre og andre voksne som var sendt på tribunen av en streng speaker. Og mange voksne skulle trolig gjerne vært nær sine håpefulle små der ute.

Som imidlertid klarte seg bra selv sammen med foreldre og andre foresatte som fungerer som ledere for denne verdifulle rekrutterings- og bli-kjent-virksomheten.

Foreldre, besteforeldre og større og mindre søsken på tribunen har sin viktige oppgave i å sørge for at de små rekruttene ikke gir opp ved første motgang, men blir til de har funnet sin idrett og gleden ved fysisk utfoldelse i organiserte former.

IGF er en døråpner.

Mange idrettsgleder venter for den som holder ut.

Fin første skoledag på Heer skole

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skolens elever og lærere ønsket nykomlingene velkommen med flagg og sang. Finere start på skolevegen kan man ikke få.

Inspektør Terje Tjelle roper opp, og elever som allerede har funnet sin plass i rekkene, venter spente og forventningsfulle på å komme inn. Vil de få bøker? Og lekser?

Oj, sitte på gulvet, det er jo nesten som i barnehagen. Men snart begynner alvoret.

I dag fikk Heer skole 40 nye elever.
40 forventningsfulle førsteklassinger, som møtte skolen med sommerfugler i magen, men også med glede og forventninger til alt dette nye og ukjente som de står over for. Og skal bli kjent med. Etter hvert.
Blant annet alle barna og de voksne som de skal lære å kjenne.
Oppstarten var den aller beste.
Mens alle ventet på at klokka skulle bli 0900, var det levende musikk - plugged og spilt av skolens lærer Reidun Øvergaard - og så stilte alle skolens øvrige elever med lærere ved inngangen med norske flagg og sang for de nye.
Det var en riktig knallvelkomst - som uten tvil frydet førsteklassingene, men også framkalte glede - og en og annen tåre i øyekroken - hos foreldre og besteforeldre og alle som var møtt fram for å bivåne denne store stunden for dem som nå tar fatt på den lange reisen gjennom lærdommens rike.
For å lære å lese og skrive og regne - og litt til.
F.eks. for å bli gagns mennesker, først i det lille samfunnet og så i det store.
Å hjelpe de små menneskene på utviklingsvegen dit, er skolens store oppgave.
Etter velkomstsangen ønsket rektor velkommen, og presenterte de lærerne som skal ha ansvaret for årets førsteklassinger, og de øvrige nøkkelpersonene som elever og foreldre bør kjenne til, og så kom det øyeblikket mange hadde gledet seg til - og noen kanskje hadde gruet litt for.
Inspektør Terje Tjelle ropte opp. Hver enkelt elev måtte komme fram med eller uten en trøstende hand å holde i, og rektor Mette Skaarnes og kontaktlærerne hilste på de små forventningsfulle med et håndtrykk og noen vennlige ord.
Etter at Kristian Hole hadde laget sine tradisjonelle fanfarer på tam-tam-tromme, og alle foreldrene og besteforeldrene og andre interesserte hadde tatt de bildene de ønsket, marsjerte elevene i lang, lang rekke inn i undervisningsrommene hvor også de pårørende etter en stund fikk slippe inn for å se hvor og hvordan de nye elevene skal tilbringe dagene framover.
Og etter en ny runde med bilder og beundrende og litt vemodige blikk, trakk de voksne seg tilbake og overlot de nyslåtte skoleelevene til seg og sitt, og til de lærerne som de hadde betrodd det mest dyrebare de har.
Skolehverdagen kunne begynne.
Og etter dagen i dag, følger mange, mange nye skoledager.

Tryggere å krysse Vestbyveien

Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I en høstmørk morgentime kan det for en stresset bilist være vanskelig å se både skiltene og humpa. Og stressede bilister fins det mange av. Sebrastriper bør derfor males på snarest.

Skiltingen er upåklagelig, men vegen er uoversiktlig. Plutselig er man ved humpa. Burde fartsgrensen vært satt til 30 km/t over passeringspunktet?





Ingen bør være i tvil om hva som venter, og at farten skal være moderat. La oss håpe at folk flest i tillegg bruker hodet.

Onsdag begynner skolen igjen.

Da kan foreldrene på sørsiden av Vestbyveien med noe større trygghet sende ungene til Sogsti skole, for nå er den lenge etterlengtede og hyppig etterlyste fartshumpa ved inngangen til Skogveien på plass. Behørig skiltet og varslet fra begge sider, og fartsgrensen er satt ned.

Til 40 km/t riktignok. Får vår del kunne farten over passeringspunktet gjerne vært satt til 30.

Nå får vi håpe at bilistene respekterer den grensen som er satt, og ikke kjører i mer enn 40.

Jeg passerte for eksperimentets skyld humpa i litt over 30, og det er mer enn nok. Humpa sier i fra.

Så i alle fall i egen interesse, bør bilistene holde seg under fastgrensen.

Nå mangler bare "sebrastriper" så unger, andre fotgjengere - og bilistene! - kan se hvor kryssingen av Vestbyveien skal finne sted.

For stripene skal vel komme?

Det er blitt så moderne å snakke om "falsk trygghet" i trafikken som følge av "ovedrevet" merking.

Men "tryggheten" som følger av merkede gangfelt, er ikke "falskere" enn den som er resultat av uklar omtrentlighet.

Sebrastriper skal ikke primært fortelle fotgjengerne hvor det er "trygt" å gå, men hvor de skal gå. Bl.a. for ikke å skape farlige situasjoner.

Og merkingen skal supplere skilt og lover og regler og fortelle billistene hvor de må regne med at folk krysser vegen.

Som sagt: Onsdag tar skolene til. Da venter vi at sebrastripene er på plass.

Og sist, men ikke minst: Et 3x3 hurra for den ansvarsbevisste og initiativrike mammaen som skaffet penger og stod på for en god sak.

Og et litt mer lavmælt hurra for kommunen som etter en del nøling og mumling brukte hodet, fravek den stivbente prioriteringsrekkefølgen og fikk hump og skilter på plass.

Tar du mot plassen ved Frogn v.g. skole?

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå er det håp om skoleplass fra høsten. Men pass på fristene! Svar i løpet av dagen hvis du ikke allerede har sagt ja til skoleplass.

I dag går fristen ut for å gi tilbakemelding til fylkeskommunen om man aksepterer eller ikke aksepterer studieplassen i videregående opplæring som man ble tildelt i 2. inntaksrunde, kan badebyen.no fortelle.

Har du lovfestet rett på skoleplass, skal du få tilbud, men ikke nødvendigvis der hvor du ønsker å gå. Vær derfor våken og følg med slik at du ikke geråder ut i trøbbel fordi du oversitter de fristene som er satt.

Ønske om fag og studested er ofte bestemt av den aktuelle situasjon - og tilfeldigheter, f.eks. av den ofte begrensede kunnskapen unge mennesker har om arbeidslivet og om sine evner og anlegg.

Rådgivningen er som regel ikke fullkommen.

Tilbud om andre studiemuligheter enn det man selv trodde var det eneste salggjørende, behøver derfor ikke være noen "katastrofe".

Tenk positivt og sikre deg en plass. De færreste er ensporede. Er du en av de 141 som enn ikke har fått og takket ja til tilbud om skoleplass i Follo, så slå derfor til når sjansen byr seg, selv om du hadde tenkt deg noe annet.

Kunnskap er alltid til nytte, og det finnes mange sideveger som man kan svinge inn på når man kommer til dem.

Og hvem vet: Kanskje tilfeldighetene bringer deg inn på en bane som viser seg å føre til ditt rette metier i livet.

Lediggang i et vanskelig arbeidsmarked er under enhver omstendighet et dårlig alternativ!

Altså: Er du blant dem som fikk tilbud i 2. runde, så svar idag!

Ellers mister du plassen.

Trollberget på tur i skogen

Foto: Kow d.e. 110609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Helt øverst: Mange smekre rognestammer ble omdannet til "selje"-fløyter.

Nest øverst: Kongler ble til kuer, elefanter og en del fabeldyr.

Nest nederst: Få se, Mathis. Oh, det var en stor, feit snegle.

Nederst: Mathis spikker.

Trollberget barnehage har vært på tur. På sitt tradisjonelle sted i Brunskogen. Men nå skal det snart skal bygges der, forteller ryktene.

Enn så lenge er imidlertid denne skogsteigen tilgjengelig for barn og voksne som får seg en avvekslende dag i det grønne hvor naturen kan utforskes og opplevelses på nært hold.

Også i Brunskogen er det Iberiasniler. De er formodentlig Norges reneste sniler akkurat nå, etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med vann og blitt overlevert fra barnehand til barnehand.

Ellers ble kongler og kvist til dyr og rognestammer og greiner til fløyter og piler og buer. Og noen spikket bare for spikkingens skyld.

Pappaer, bestefedre og bestemødre var med sammen med barnehagens ansatte, og gav ungene en kjærkommen grønn opplevelse med masse voksenkontakt.

Og været samarbeidet så godt det kunne. Det regnet på forhånd, var opphold mens barna utfoldet seg i det grønne og begynte så smått å regne igjen da barn og voksne toget i flokk og følge tilbake til Trollberget barnehage, som forresten ikke er noen dårlig grønn oase det heller.

Heldige unger.

Og heldige voksne som får være med og yte sin lille skjerv til en minneverdig opplevelse i det grønne.

Kunstgress under snø

Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgresset hviler under et tjukt lag med snø.

Uvitende som vi er, trodde vi at en av fordelene ved kunstgress er at det kan benyttes til ballspill året rundt.
Men da må det måkes og børstes, selvfølgelig.
Kunstgresset ved Sogsti skole er det imidlertid ingen som har måkt eller feid.
Her ligger snøen dyp, og balløvelser innbyr banen ikke til.
Nå er det neppe noen som har vondt av å la fotballen hvile i noen kalde, snørike vintermåneder, for å vie seg til mer vinterspesifikke aktiviteter. Men var det det som var meningen med kunstgresset?
At det skulle være dekket av snø vinteren igjennom?
Vi bare spør - i vår uvitenhet.

Flott ny barnehage på Ullerud

Foto: Kow d.e. 191008 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst og nederst: Nye Ullerud barnehage er blitt et fint bygg, som ligger godt i landskapet og har fått funksjonelle, kuperte utearealer.

Ennå er rommene tomme, men snart blir Ullerud nye barnehage fylt med livlige forventningsfulle barn og fornøyde voksne, for i morgen flytter de fra de midlertidige lokalene og inn i den nye barnehagen som kan huse 100 barn.
Skjønt, helt tom er barnehagen ikke. De siste dagene har kommunens muskelsterke mannskaper flyttet inn nytt utstyr og ting som fortsatt skal brukes.
Men i morgen, torsdag, er den store flyttedagen. Da kommer ungene, og de har noe å glede seg til. Vi har ikke vært inne, men bygget ser fint ut, og utearealene virker spennende. Til og med en scene med amfi er det blitt plass til.
Skjønt, når alt kommer til alt er det jo samspillet mellom barn og voksne, og barna i mellom, som er det avgjørende, og det blir sikkert like bra i de nye lokalene, som det har vært. Eller enda bedre -hvis det er mulig.
Vi sier tvi, tvi og ønsker lykke til.

Kunstgressbanen tatt i bruk

Foto: Kow d.e. 191008 ©

Klikk på bildene og se større versjon

Øverst: David og Magnus (med ryggen til) er meget godt fornøyd med det nye, flotte kunstgressunderlaget.

Nederst: Banen er stor nok til at mange kan være i aktivitet på en gang.

Kunstgressbanen ved Sogsti skole er tatt i bruk.

Gutter i ulike aldre var i aktivitet der søndag midt på dagen.

Noen jenter så vi ikke, men de kommer sikkert de også.

For her er det fint å være, og god plass. Her kan unger og ungdom boltre seg på et underlag som ikke blir gjørmete om det skulle regne en skvett.

Magnus Lindstrøm og David Hammerstad som begge er 14 år og bor ikke så veldig langt unna, synes at de har fått en flott bane som gjør det morsomt å trene og leke med ballen.

- Men er dere uheldige så forsvinner vel ballen ned på vegen mot skolen?

- Det kommer nett, sier de begge i kor og peker mot kanten der det er gjort klar til stolper som skal bære nettet.

Så etter hvert blir det enda bedre.

Og for egen rekning vil vi legge til: Det var en del større og mindre gutter til stede, og det ble skutt mot to mål, og driblet og lekt ute på banen, men ingen - absolutt ingen - skriking og gaping, mens vi var der. Og vi stod en stund usett et stykke unna for å bedømme eventuell støy.

Så i alle fall foreløpig, kan naboene puste lettet ut.

Kunstgress i Frogn

Foto: Kow d.e. 121008 © Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Kunstgressmatta ligger nylagt, ren og innbydende og venter på brukerne.

Nederst: Legging og preparering av kunstgress er ikke akkurat håndarbeid.

Ting har forandret seg.

Da jeg var gutt, spilte vi på svart koksgrus.

Sklitaklinger var et ukjent begrep, og kom du ufrivillig til å foreta en, hadde du skrubbsår med koks i mange dager.

Etter kamper og treninger var vi svarte både utenpå og inni.

I dag skal det være kunstgress, og Frogn første bane med slikt dekke er snart ferdig til bruk.

Banen ser fin og innbydende ut.

Men det er ikke bare-bare å foreta sklitaklinger her heller, sier de som har prøvd det. Man "brenner seg".

Så får vi se hvor lang tid det tar før sårene og klagene kommer.

Foreløpig er alt fryd og gammen og forventningene store.

Det skulle bare mangle. Dette blir et flott tilbud til barna og de unge i området.

Nå gjelder det å følge opp med en fullskala kunstgressbane i nærheten av den videregående skolen, og ikke manøvrere slik at man kommer i konflikt med vegvesenet som har en tendens til å stikke kjepper i hjulene for tiltak i Frogn.

Luftig garderobe

Foto: Kow d.e. 090908

Klikk på bildet for å se større versjon

Ballplassen ved Sogsti skole har ikke de beste garderobeforholdene vi har sett.

Idrettsfolk som bruker kroppen hardt, må gjerne skifte tøy. Det gjelder uansett alder.
Brukerne av ballplassen ved Sogsti skole, har ingen garderobe å gå inn inn. De bruker gjerdet.
Greit og effektivt. Tøyet trenger sikkert frisk luft.
Men garderobeplassen er kanskje ikke like ideell i all slags vær?
Skjønt, med alt det regnværet vi har for tiden, er tøyet ganske sikkert nyvasket - eller i alle fall grundig skyllet - når eierne skal ta det i bruk igjen.

Kunstgress på Sogsti

Foto: Kow d.e. 090908

Klikk på bildene for å se større versjon

Arbeidet med Frogns første kunstgressbane er i gang.



Stein av anseelige dimensjon-er skal sikre stabilt grunnlag for kunst-gresset.

Alle klager over at Frogn ikke har kunstgressbane, kan nå forstumme.
For kunstgresset er under veis.
Ved Sogsti skole er store steinblokker kjørt fram og vekker vår nusgjerrighet.
- Hva skal steinene brukes til?
- De skal brukes til forstøtning for fotballbanen som i sin tur skal få kunstgress, opplyser Stig S. Sørvig som er kontorleder ved Sogsti skole.
- Når kommer det mye omtalte kunstgresset?
- Arbeidet startes opp i dag. Kommunen er allerede her med maskiner.
Og når DrøbakNotater avlegger banen et besøk på morgenkvisten, er gravemaskinen riktignok på plass og arbeidet er påbegynt.
Arbeiderne har imidlertid tatt seg en pause og forlatt stedet, men snart er de nok tilbake igjen og får fart på jobben med å gjøre grunnen i stand og få lagt ut kunstgresset til glede og nytte for elevene og for områdets barn og unge som kan bruke banen utenom skoletid.
Forhåpentlig blir ikke lydnivået fra aktivitetene på banen høyere enn at det er til å leve med for naboene som bor helt inntil banen.
Så vidt vi har forstått, frykter de det verste. La oss håpe at de bange anelsene blir gjort til skamme.
DFI har erklært at det ikke skal være organiserte kveldsaktiviteter på banen. Det må være en trøst.