Får vi ny mottaksplass for hageavfall?

 Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Mengden hageavfall og annet komposterbart avfall som leveres i avfallsgropa på Ottarsrud er enormt.

Follo Ren mente at en container eller to ville være tilstrekkelig til å ta unna. Det må ha vært ønsketenkning - eller ønske om å begrense mengden ved å minimalisere kapasiteten.

"Hageavfall" er tydelig et tøyelig begrep. For det er vel ikke slik at noen er så egoistiske at de gir blaffen i hva som kan komposteres?

Det kan godt hende at dette er avfall fra hagen, men komposteres kan det vel ikke?

Kjenner du igjen denne, bør du formodentlig ha dårlig samvittighet for den ligger på plassen for komposterbart hageavfall.

Disse gjenstandene blir det neppe kompost og jord av. Skjønt, veden råtner nok om en del år, men den hadde helt sikkert gjort mer nytte for seg i ovnen.

Follo Ren ville legge ned hageavfallmottaket på Ottarsrud.
Et forsøk på å erstatte det åpne mottaket med et par containere, var fullstendig mislykket.
Mengden innlevert hageavfall overgår enhver tenkelig prognose.
Det betyr at hageeierne leverer hageavfallet sitt på Ottarsrud i stedet for å dumpe det i utmark, skogsterreng og vegkanter.

Men ikke alle bruker mottaket til det som det er beregnet for.
Noen bruker stedet som søppeldynge og kaster likt og ulikt som de formodentlig regner med at noen tar seg av og bringer videre dit det skal.
At disse forsøplerne forsyner Follo Ren og vankelmodige politikere med argumenter for å stenge mottaket, forstår de kanskje ikke.
Eller de gir blaffen.

Det skal anlegges ny veg fra Gislerud til Måna.
Hvordan den nye vegen, konkret vil påvirke hageavfallmottaket på Ottarsrud, har jeg ikke klart for meg.
Det er hevdet at mottaket må legges ned når vegen kommer.

Hvis det er riktig, håper jeg at våre folkevalgte som skal ivareta lokalsamfunnets interesser, har funnet en alternativ tomt i god tid før mottaket må stenges.
Alternativet er ikke at folk slutter å stelle i hagen.
Det realistiske alternativet til at folk leverer hageavfallet på et mottak med tilstrekkelig kapasitet, er at det havner i skogen og andre steder i naturen.
At enkelte ukritisk slenger den ikke kompostbare søpla si, på mottaket på Ottarsrud, forteller sitt.
Den søpla havner ute i naturen hvis vi ikke har noe mottak lenger.

Mer forurensning vil vi ikke ha.
Derfor må vi ha en mottaksplass for hageavfall.
Jobber politikerne med saken?
Spørsmålet kan bli stilt under valgkampen!

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.

Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?

Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?

Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!

En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.

Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.

Avskyelig vondt.

Grusom stank

Det har luktet i flere dager.

Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.

Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.

- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i

Og det stemmer.

Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.

Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.

En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen

Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.

Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.

Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.

Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere

Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.

Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.

At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?

Hvor skal forøvrig matavfall kastes?

Rekeskall og fiskeslo f.eks.

Skal det kastes på sjøen?

I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".

Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?

Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?

Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.

Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Loppestasjon?

Foto: Kow d.e. 04062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Dette er ikke papir eller plast og heller ikke glass eller metall, og det er slett ikke klær, så hva dette har på returpunktet å gjøre er en gåte.

Bruk og kast-mentaliteten griper om seg.

Folk kaster fullt brukbare ting.

Heldigvis fins det loppemarkeder.

Der skifter mye brukt og gammelt eier og kommer til nytte hos personer med andre behov og preferanser.

Dette er aldeles utmerket.

Skyggeside

Verre er det med folk som bare hiver.

Uten tanke på gjenbruk og på at noen med glede vil overta det de selv ikke lenger trenger.

Fullt brukbare gjenstander går i containere, kjøres på dynga - og destrueres.

Bruk og kast er en av velferdssamfunnets skyggesider.

Fine barnemøbler

Noen velger en mellomløsning.

De setter fra seg det de ønsker å bli kvitt, på returpunktene.

Kanskje i håp om at noen skal rydde opp og få søplet dit det hører hjemme.

Eller i håp om at folk som kan bruke deres avlagte bruksgjenstander, skal forsyne seg.

For noen dager siden fant jeg fire fullt brukbare barnestoler på returpunktet ved Drøbak City.

De ble ikke stående lenge.

Først forsvant de to gyngestolene og deretter den peneste av "pinnestolene".

Hvordan det gikk med den mest slitte "pinnestolen" vet jeg ikke.

Loppestasjon?

Det er klart at disse møblene ikke hadde noe på returpunktet å gjøre.

Men sant skal sies: De kom til nytte.

Men de burde vel egentlig vært gitt til et godt formål.

Til et loppemarked.

Men hva om loppemarkedarrangørene ikke ville ha dem?

Kanskje blir de overdynget med gjenstander som folk ikke lenger trenger - eller ikke syns at de har plass til?

Kanskje burde vi hatt en loppestasjon der folk kunne sette fra seg brukbare ting som andre fritt kan komme og hente?

Men det ville vel bare bli et tilbud til østeuropeere som ville ta med seg gjenstandene ut av landet?

Hva så?

Ville det være så galt at vi deler med oss av vår overflødige rikdom?

Follo Ren kunne vel holde orden der?

Og rydde vekk søppel og skrot som det åpenbart ikke er marked for?

En "grønn" sak hvor Frogn kanskje kunne gå foran med et godt eksempel og bli trendsetter?

Gi ideen en sjanse.

Stranda er ryddet, men ...

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ryddig og rent på Hamborg-stranda, men hvordan er det på sjøbunnen?

Stormene i 2011 fylte strendene med skrot og søppel.
Hamborg-stranda sør i Drøbak, så lenge ut som en søppelplass.
Nå er imidlertid søpla fjernet.
Kommunen har ryddet.
Sommeren kan komme.

Ikke bra i sjøen?
Det går imidlertid rykter om at sjøbunnen utenfor stranda er sterkt nedsøplet og forurenset.
Om det er riktig - og i hvilken grad sjøbunnen er skjemmet av søppel - vet jeg ikke.
Jeg har ikke vært der.
Jeg må derfor stole på andre.
Det bør ikke kommunen gjøre.
Den bør undersøke saken.
Ikke bare utenfor Hamborgstranda, men langs hele kystlinjen - fra Vestby i sør til Nesodden i nord.
En skikkelig undersøkelse av sunnhetstilstanden til sjøbunnen, bør kommunen ta initiativ til slik at vi kan få en samlet oversikt over hvordan det står til med forurensing, vegetasjon og vannkvalitet.
Det er ikke tilfredsstillende at man håper det beste og trøster seg med at ingen - eller de færreste - ser det som befinner seg på havets bunn.
I Drøbak har vi marinbiologisk ekspertise, så her er det et passende sted å begynne.

Spleiselag, men staten mest
Men hvem skal betale for en slik undersøkelse og kartlegging?
Ordningen bør være landsomfattende.
Finansieringen bør i hovedsak staten ta seg av.
Sammen med fylkeskommunene.
Og i noen grad kommunene.
Skal oppgaven bli aktualisert og drøftet, må noen ta initiativet.
Det bør Frogn kommunen gjøre.
Det vil si: Politikerne.
De har skoen på.
Og bør derfor vite hvor den klemmer - og hva som skal til for å få den til å passe.
Det bør de si ifra om.
Det er ikke nok at det er pent og ryddig på land.
Og i sjøen akkurat utenfor Hamborgstranda.
Så sett i gang.

Telyskapsler en ressurs

Foto: Kow d.e. 17012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Aluminiumskapslene bør returneres, men fjern stearinrestene og løsne vekeholderen.

Hva gjør du med aluminiumskapselen når du har brent telys?
Hiver den i søpla?
Det skal du ikke gjøre.
Aluminumskapselen er en gjenvinnbar ressurs.

Tomme for stearin
Noen telys har kapsel av plast.
Plastkapsler returnerer vi selvfølgelig sammen med annen plast.
Aluminiumskapsler legger vi i gjenvinningscontaineren for metallemballasje.
- Men først må vi påse at kapslene er tomme for stearin, opplyser Remi A. Sagli som er kommunikasjonssjef i Follo Ren.
Stearinrester går i restavfallet.
Hvis du er av den makelige sorten, og ikke orker å fjerne stearinrestene, må du kaste kapselen sammen med restavfallet.
Men da går altså en viktig ressurs tapt.

Løsne veholderen
Det er imidlertid en liten detalj til som man må passe på før man leverer aluminiumskapslene.
Vekeholderen - den vesle plata i bunnen av kapselen - må løsnes før kapsel og vekeholder leveres.
Vekeholderen er nemlig laget av stål.
Under gjenvinningsprosessen brukes det en kraftig magnet for å skille metallene fra hverandre, og hvis stålbiten sitter fast, følger den lette aluminumskoppen med når stålet skilles fra.
Derfor må du løsne vekeholderen før du kaster begge deler i returcontaineren.
Da havner både stål og aluminium der det skal være.

Spikrer og sykkeldeler
Har det noen hensikt å drive med denne klargjøringen og innsamlingen?
Er det ikke bar unyttig plunder?
- Metall er blant de materialene som er lettest å gjenvinne, og svært mye av det metallet som er i omløp i nye produkter, har vært smeltet om flere ganger, kan Sagli fortelle.
Innsamlet metallemballasje sorteres og selges til smelteverk som produserer nye metallgjenstander som spiker, skruer, binders, hageredskaper, emballasje, bilfelger og sykkeldeler.
Tenk på det neste gang du lurer på om du skal ta bryderiet med å levere noe til gjenvinning, eller om du skal velge den mest bekvemme løsningen og hive det i nærmeste søppelspann.
Gjenvinning er både økonomisk lønnsomt og naturvennlig.

Treverk og søppel

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Returpunktet er ikke søppelplass

Foto: Kow d.e. 06122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva er dette? En søvsuger? Eller bare en eske?

Neida, en hel støvsuger. Ikke den nye riktignok, men den gamle, avdankede er plassert ved containeren for plast. Men det er kanskje ikke plast i denne formen som skal kastes der? Og et returpunkt for elektronikkavfall befinner seg 300 meter lengre borte.


T.v.: Denne sekken skulle vel strengt tatt vært lagt oppi beholderen?
T.h.: Sekken inneholder brukbare klær, men havner de hos Frelsesarmeen når de settes utenfor beholderen?

Folk er stort sett flinke, men enkelte oppfatter returpunktene som avfallsplasser og setter fra seg all slags søppel der.
Andre syns at det er for mye bry å legge klær, plast, papir, glass og metall i beholderne.
De setter - eller slenger - fra seg returmaterialer, søppel og emballasje ved containerne.

Ille ved Drøbak City
Returpunktet ved Drøbak City er spesielt utsatt.
Der er området stadig skjemt av returmateriale som burde vært inne i beholderne, og av søppel som burde vært helt andre steder.
Satt dit av personer som noen ikke har hatt ork og miljøbevissthet nok til å henlegge avfallet på riktig sted.
Det er viktig å poengtere at butikksenteret er helt uten ansvar for dette.
Senteret har bare vært imøtekommende og stilt plass til disposisjon.
Det hele og fulle ansvaret for misbruket faller på dem som ikke kan følge reglene.
Dem som gir blaffen i følgene bare de selv slipper unna med minst mulig bryderi.

Frogn nest best
Follo-folk troner på landstoppen i kildesortering, sier Runar Jacobsen i Follo Ren til Amta.
Oppegård er best i Follo. Deretter kommer Frogn.
Det er flott!
Da er det et naturlig mål å bli bedre enn Oppegård.
Men for at returordningen ikke skal bli en belastning for naturen og miljøet, må slurverne bli flinkere til å sørge for at returmaterialet kommer dit hvor det hører hjemme.
Det er ikke særlig vanskelig.
Det er mer et spørsmål om innstilling enn om innsats.

Ingen skrotaksjon i år heller

Foto: Kow d.e. 05042011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hit, men ikke lenger. Gropa på Ottarsrud er stengt for folk som vil kvitte seg med skrot og skrap.

Her burde det vært gjort klar til skrotaksjon, men det blir ingen aksjon i år heller.

"Det blir ingen skrotaksjon i regi av kommunen i år, det henvises til gjenbrukstasjonene til Follo Ren," svarer Ole Kirkeby i Frogn kommune når DrøbakNotater henvender seg til kommunen for å få vite når årets skrotaksjon skal finne sted.

Avlyst for godt?
I fjor ble det gitt inntrykk av at skrotaksjonen ble avlyst fordi det var vanskelig å kombinere aksjonen med akutte, preserende oppgaver som teknisk etat måtte ta seg av.
Når aksjonen nå er "avlyst" for andre år på rad, regner jeg med at den er avlyst for godt.

Praktisk og naturvennlig
Skrotaksjonen i "Gropa" på Ottarsrud var et meget populært og nyttig tiltak.
Folk flest ble gitt anledning til å bli kvitt søppel som ikke kan leveres i den rutinemessige søppelinnhentingen, på en rasjonell og praktisk måte.
Oppslutningen var enorm og fortalte sitt om behovet.
Køene av biler og tilhengere med "ukurrant" søppel og skrot var lange, og skrot som ellers lett kunne ende som forsøpling i naturen, ble levert inn og tatt hånd om på en miljø- og naturvennlig måte.

Hvem tjener på avlysningen?
Skrotaksjonen var et forbilledlig tiltak som Frogn kommune hadde all mulig grunn til å være stolt av.
I likhet med leveringsordningen for hageavfall, viste den at Frogn var en miljøbevisst og naturvennlig kommune som heller ser at avfallsressursene blir tatt vare på og behandlet på en ansvarsbevisst måte, enn at de havner i skograbber og vegkanter som skjemmende og forurensende avfall.
Hvilke tungtveiende grunner finnes til at denne ordningen blir brakt til opphør?
Eller rettere: Hvem har egentlig besluttet at den skal opphøre? Og hvem tjener på at skrot ikke skal kunne leveres gratis til eventuell destruksjon, miljøvennlig deponering eller gjenbruk?

Kastes i naturen
"Det henvises til gjenbruksstasjonene til Follo Ren," svarer Ole Kirkeby på vegne av kommunen. Tror kommunen - i klartekst: politikerne - at all det skrotet som ville vært levert i "Gropa" under en årlig skrotaksjon, blir levert inn på den såkalte "gjenbruksstasjonene"?
Mot betaling?
Eller taler sannsynligheten - og erfaringen! - for at skrotet blir liggende der det er, eller blir kastet i naturen?
I skogen, langs øde veger eller i sjøen?

Follo Ren
Follo Ren er et interkommunalt tiltak som skal hjelpe kommunene med avfallshåndteringen.
Hvis aksjoner og kampanjer hvor folk kan levere skrot og søppel gratis, ikke lenger kan arrangeres fordi Follo Ren taper inntekter, er man kommet skeivt ut.
Da er middelet blitt målet.
De som mener at Follo Ren har rett på søpla - og inntektene! - håper selvfølgelig på at tanken på vårlige skrotaksjoner skal dø bort og gå i glemmeboka.
Det bør de ikke lykkes med.
Det bør et eller flere miljøbevisste politiske partier sørge for.
For det er vel politikerne som bestemmer politikken i Frogn?
Også miljøpolitikken?
Og spørsmålet om skrotaksjoner er et spørsmål om miljøpolitikk.
Ikke om inntekter for Follo Ren.

Bedre renovasjon, eller ...?

Foto: Kow d.e. 06022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvorfor endre noe som fungerer? Og hvem tjener på endringene? Miljøet? Forbrukerne? Renovatøren?

Ski Høyre vil i følge avisene vite mer om fordelene og ulempene ved den foreslåtte renovasjonsordningen, før partiet tar standpunkt.

I lokalpressen har partiet fått støtte av bl. a. Jan B. M. Strømme fra Frogn som peker på svakheter ved nyordningen.

Mer bærekraftig?

I svar til Strømme hevder daglig leder i Follo Ren IKS, Runar Jacobsen, at den avfallshåndteringen som Follo Ren har foreslått, er bedre for "klima, helse og miljø" og dermed mer "bærekraftig".

Bærekraftig er et tomt honørord som ikke forteller noe, hvis det ikke belegges med konkrete eksempler.

Hvordan er den foreslåtte ordningen mer "bærekraftig"?

Mindre søppel?

Den nye ordningen skal bl. a. redusere avfallsmengden. Hevdes det.

Jacobsen forteller ikke hvordan.

Det blir ikke mindre søppel av at avfallet legges i dunker i stedet for i sekk. Bortsett fra at selve sekken forsvinner.

Men vi har vel teknologi som kan gjøre sekkene optimalt nedbrytbare?

Ikke blir det mindre søppel ved at det "kildesorteres" heller - hvis alt avfallet fortsatt kastes.

Mindre avfall får man ved tiltak over for næringslivet, ved at forbrukerne bevisstgjøres og lærer å unnvike unødvendig emballasje m.v. - og ved at de som kan, komposterer avfall som kan formuldes.

Hvordan den nye ordningen skal gi mindre avfall, kunne være interessant å få vite.

Ombruk

Follo Ren skal stimulere til ombruk - hvis jeg forstår Jacobsen rett.

Men hvordan?

Bidrar overgangen fra sekk til avfallsbeholder til ombruk?

Min familie i Sarpsborg benytter avfallsbeholdere. Min kjennskap til ordningen skriver seg derfra.

Så vidt jeg kan skjønne, er det ingen sammenheng mellom de overordnede målene som Jacobsen nevner, og de ordningene han foreslår at politikerne i medlemskommunene skal innføre.

Hvis Jacobsen vil overbevise meg om det motsatte, er jeg lutter øre.

Bloggen er åpen.

Materialgjenvinning

Jeg er for gjenvinning.

Vår husholdning leverer nesten ikke søppel.

Vi sorterer fra papir, drikkekartonger, glass, metall og plastikk - og komposterer alt som kan komposteres. Vi har varmkompost og kaldkompost.

Til og med aska fra vedovnen bruker vi. I hagen.

Men hvordan fremmer overgangen til avfallsbeholdere gjenvinningen?

Hvis jeg skal ha to avfallsbeholdere, og Follo Ren fjerner returpunktene, hvordan kan jeg da sørge for gjennvinning?

Blir det ikke bare papiret som sorteres fra i hjemmene? Resten blir vel overlatt til sentralisert mekanisk sortering?

Hvordan skjerper det folks bevisshet?

Og hvis ikke alle sorterer innenfor dagens ordning selv om de er pålagt å gjøre det - og det gjør de nok ikke - kan man ikke likevel kjøre det innleverte søplet gjennom sorteringsanlegget slik at man får tak i det gjenvinnbare som er kastet i søpla?

Den nye ordningen forutsetter jo sentralisert utskilling. Hvorfor kan ikke det gjøres med dagens søppel?

Må man ha alt, eller ingen ting?

I tilfelle: Hvorfor?

Energiutvinning

Follo Ren vil brenne restsøpla og bruke varmen og gassen.

Da går jeg ut fra at det finnes tilgjengelig renseteknologi som hindrer forurensning av luft, jord og vann?

Ved produksjonen. Og ved bruken av den frigjorte energien, f. eks. gassen.

Hvor "ren" blir "biogassen" fra forbrenningsanlegget?

Arbeidsmiljø

"Sekkerenovasjon øker riskoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser," hevder Jacobsen.

Slik innsamlingen er arrangert i dag, er dette sikkert riktig. Men må det være slik?

Må renovasjonsmannskapene bruke biler med høye lasteplan og høye hekker som de må løfte og kaste sekkene opp i?

Er det ikke mulig å konstruere biler med lavt ilegg og hydraulisk lift som kan løfte sekkene fra gateplan?

Sekkene bæres i dag ikke fra søppelstativet til bilen. De slepes.

Kunne man ikke bruke sekketralle? Både ved manuell frakt av sekken til bilen, og ved hydraulisk løfting opp i avfallsskverna?

Dyrere

Den foreslåtte ordningen blir dyrere for husholdningene enn den ordningen vi har i dag.

Hvorfor?

P. g. a. forbrenningsanlegget?

Hvorfor skal det bygges forbrenningsanlegg i Vestby?

Er det ikke overskuddskapasitet andre steder? F. eks. i Oslo?

Vil ikke den mest "bærekraftige" løsningen være å satse på større sentrale eller regionale anlegg som har underlag stort nok til å holde seg ajour med den teknologiske utviklingen med sikte på å utnytte "søppelressursen" optimalt og på å unngå forurensning?

Døgnflue?

Hvor sikkert er det at investeringene i nytt utstyr hos husholdningene og byggingen av et forbrenningsanlegg i Vestby, ikke vil vise seg å være en døgnflue?

Hvor sansynlig er det at forbrenningsanlegget vil være økonomisk i stand til å holde tritt med den tekniske og teknologiske utviklingen?

Og hvor sikkert er det at vi "produserer"søppel nok til at verket vil "lønne seg"?

Hva sier analysene? Og kalkylene?

Får vi en dyrere - men ikke bedre - ordning som må endres om kort tid fordi forutsetningene svikter?

Her er det mange spørsmål som det bør gis tilfredsstillende svar på før politikerne på våre vegne treffer avgjørende beslutninger.

Eventuell overgang til ny renovasjonsordning trenger - slik Ski Høyre og Jan B. M. Strømme har hevdet - ytterligere avklaring og gjennomtenkning.

Dette virker ikke betryggende.

Behov for å levere miljøfarlig avfall i Frogn!

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

... men det burde det vært. Og hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?

Ved den forlatte brannstasjonen på Dyrløkke har brannvesenet satt opp et skilt som forteller at miljøavfall ikke kan leveres på stedet, men må fraktes til Teigen eller "Bjølstad miljø mottak"og leveres der.
Det er minst to ting å si om dette.

Søppel på avveger
Jeg er klar over at mulighetene til å levere miljøavfall på Dyrløkke ikke forsvant med brannvesenet. Men situasjonen blir ikke mer akseptabel av at den har vært uholdbar lenge.
Lang veg og kronglete leveringsprosedyre øker sjansene for at søpla havner der den ikke skal være. Kan den ikke leveres lokalt, havner spesialsøpla med største sannsynlighet i "restavfallet" eller i naturen.
Spesielt hvis man har "bare lite grann" - størknede malingrester i et spann eller to for eksempel - er sjansen for at man setter seg i bilen og kjører til nabokommunen for å levere, mindre enn minimal.

Hvor er Bjøstad og hva mottar de der?
Hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?
Mener brannvesenet "Bølstad gjenvinningsstasjon" i Ås?
Da hadde det kanskje vært en idé å skrive det.
Miljømottak skrives forøvrig i ett ord, men burde - logisk betraktet - ikke skrives i det hele tatt, for det et er vel ikke "miljø" som mottas?
Det er vel et søppel- eller avfalls-mottak det handler om?

Levere i kommunen
Her bør Frogn kommune gripe inn. Og få endret realiteten.
Hvis man mener noe med miljøvern og fornuftig avfallshåndtering, sørger man for at kommunens innbyggere kan levere enkelt, men trygt rimelig nær der hvor de bor.
Inntar man det standpunkt at det er ikke så langt til Nesodden eller Ås, sier man samtidig, uten å uttale det, at det ikke er så farlig at miljøfarlig avfall havner i naturen. Eller i søppelsekken.
For det er det som blir konsekvensen.
Sørg derfor for at miljøavfall kan leveres i Frogn. På Dyrløkke - eller et annet egnet sted.
Den menneskelige natur skifter ikke karakter selv om noen skulle ønske det.
De fleste velger minste motstands veg.
Det er noe vi alle vet.
Politikk er å ville - og å legge forholdene til rette for å oppnå ønskede resultater.
Så sett i gang.

Snillere, men feilstavet på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ved deponiet for hageavfall på Ottarsrud er dette skiltet med den unødvendig uvennlige teksten skiftet ut ...

... med dette skiltet med en mer informativ og vennlig tekst. Som imidlertid inneholder en meget interessant - og uvanlig! - versjon av ordet stasjon.

Hageavfallsgropa på toppen av Ottarsrudbakken er uvurderlig for oss hageentusiaster.

Mye vissent løv og avklipp fra busker og trær går i vår egen varm- og kaldkompost, men har man noe mer hage enn en verandakasse eller to, kan det lett bli nødvendig å kvitte seg med en del hageavfall.

Også frø- og rotugress og annet som trenger en effektiv komposteringsprosess med høy varme og effektiv forråtnelse for å bli til godt, trygt og næringsrikt jordforbedringsmiddel kan deponeres på Ottarsrud. Så kommer det til nytte.

At gropa skulle kunne bli stengt for alle fordi om noen kastet ting der som burde vært bragt andre steder, er en uakseptabel tanke.

At det gamle skiltet med åpenbar trussel om kollektiv straff, er erstattet med mer høflig informasjon om hvem som kan benytte hageavfallsplassen er på sin plass.

Men leses det ikke korrektur på skilt som koster dyrt, skal informere allmennheten og vare lenge?

"Gjenvinningsstasjson" er et uvanlig - og interessevekkende - ord. Men det har kanskje en s for mye?

Ikke bra Follo Ren.

Ingen skrotaksjon i år!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På grunn av kapasitetsproblemer i Ottarsrudgropa har kommunen sett seg nødt til å avlyse årets skrotaksjon. Hvor havner skrotet da?

Den årlige skrotaksjonen i Frogn har vært umåtelig populær.

Det kan avleses på mengden av søppel og skrot som er kjørt av kommunens innbyggere til mottaket i Ottarsrudgropa.

Og køen av alle slags kjøretøy som har ventet for å få gjort seg av med forskjellige overflødigheter.

Men i år blir det ingen skrotaksjon, kan Frogn kommune fortelle. Ottarsrudgropa har ikke kapasitet.

Avfall må derfor leveres på gjenvinnigsstasjonene som Follo Ren har rundt omkring.

Mer forurensning

Dette er nok en nyhet som mange vil beklage. Både folk som har skrot som de gjerne vil bli kvitt, og de som er opptatt av at søppel og skrot ikke skal havne i naturen.

At ikke alle er like nøye på hvor de anbringer søpla, finnes det mange eksempler på.

Noen setter ifra seg ting de ønsker å bli kvitt ved innsamlingscontainerne for papir, plast m.v. og regner med at Follo Ren eller noen andre, vil ta hand om det de selv ikke har bruk for eller ønsker å ha.

Og andre finner seg en "passende" plass på et avskjermet sted i naturen hvor de kan kaste søpla uten særlig fare for å bli sett.

En prioriteringssak

Den årlige skrotaksjonen har med all mulig sannsynlighet spart den lokale naturen for tonnevis av søppel år om annet.

Men altså ikke i år.

Å kreve at "Gropa" skal stille opp når man der selv hevder at man ikke har kapasitet, kan jeg ikke. Det har jeg ingen kompetanse til.

Men dette er en sak politikerne bør se nærmere på.

For dette er en viktig sak for kommunens innbyggere. Og for miljøet!

Og dermed en prioriteringssak.

Om nødvendig må de som sitter på pengesekken, stille større ressurser til disposisjon slik at innsamlingen kan finne sted årlig.

At sløyfingen skyldes et ønske om å kanalisere mer av søppelleveringen til gjenvinningsstasjonene, vegrer jeg meg i det lengste for å tro.

Det ville være en meget korttenkt politikk.

Yndlingssted for natursvin

Foto: Kow d.e. 08022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Naturens søppelkasse er god å ha når man har lite ork og lite omtanke for naturen og for andre mennesker.

Gang- og sykkelvegen mellom Ullerud og Dyrløkke har en spesiell tiltrekningskraft på natursvin. Det vil si på folk som hiver søpla si i naturen i stedet for å legge den på dertil innrettede steder hvor den kan bli håndtert naturvennlig.
Tidligere har vi funnet - og omtalt - både det ene og det andre som er funnet her.
Nå har noen vært på ferde igjen.
Flasker, ølbokser, papir og plast er kastet opp på snøkanten.
Det er neppe bryet verdt å appellere til dem som gjør sånt som dette.
De har trolig mangelfulfull empati, innsikt og vurderingsevne.
Beklageligvis.

Reiseseng?

Foto: Kow d.e. 08022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Aner vi en aldri så liten misforståelse her? Senger er ikke emballasje. Og slett ikke returemballasje som kan leveres i containerne ved Drøbak City.

Returpunktene som Follo Ren har etablert for oss, hjelper oss å bli kvitt emballasje som kan resirkuleres.

Containerne på returpunktene sparer miljøet og er til glede for de fleste av oss.

Noen har ekstra glede av disse stedene.

De bruker dem som avfallsplass. Hvor de slenger fra seg alt de ikke gider - eller tar seg råd til - å kjøre på fyllinga med.

Gamle senger for eksempel.

Som riktig nok er litt vanskelige å få inn gjennom åpningene i containerne. Men det fins det en råd med.

Man kan sette dem fra seg utenfor. Så kommer nok noen og fjerner dem. Før eller siden.

Selv er man i alle fall kvitt problemet.

At det er skjøvet over på andre, er det ikke alle som bryr seg om.

Slik usosial oppførsel er det vel ingen som viser, kan man tro.

Å jo da. Slike personer fins.

De fins til og med i Frogn.

Dessverre.

Søppel møtte velgerne

Foto: Kow d.e. 140909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette var velkomsten velgerne fikk ved Dyrløkkeåsen skole i morgentimene i dag.

I dag er det valg.

Det er en viktig handling. For samfunnet og den enkelte.

Noen vil mene at det også er en høytidelig handling som bør foregå i ikke altfor hverdagslige former.

Blant annet bør det være pent og ryddig og ordentlig der valget foregår og i områdene omkring.

Slik var det dessverre ikke ved valglokalet på Dyrløkkeåsen skole i morgentimene i dag.

Ved inngangen til valglokalet ble velgerne møtt av søppel og skrot.

At slått burot og annet ugress lå uoppryddet langs vegen inn til valglokalet, gav ikke noe hyggelig førsteinntrykk, men at papir- og plastsøppel lå henslengt og i rikelige mengder utenfor inngangen, forverret inntrykket ytterligere.

Står det virkelig så dårlig til at vi ikke har råd til å holde orden omkring oss?

Elevene fortjener det pent rundt seg og gode forbilder.

Og velgerne fortjener at kommunen viser at den tar dem og valgakten på alvor.

Dette var et unødvendig minus i regnskapet.

Hvem enn den skyldige er.

Hvordan lager man kubber?

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sure gamle kubber: Tradisjonelle melkekartonger som dem til høyre, kan man lage kubber av, men hvordan lager man kubber av de øvrige?

Bare to av ti forbrukere deltar i Returkartonglotteriet, forteller Follo Ren på nettsiden sin.
Kanskje ikke så rart, for hvordan lager man ”kubber” av det mangfoldet av kartonger som nå er på markedet?
Kartonger med skrukork?
Kartonger som blir større når man flater dem ut, enn de er i ”naturlig” tilstand?
Og hva skal man stappe utflatede og brettede kartonger i, når ingen kartonger er store nok?
I vår familie er vi entusiastiske tilhengere av resirkulering med sikte på gjenvinning og gjenbruk. Vi skyller og bretter og returnerer - men å stappe har vi gitt opp.
Vi skriver navn og telefonnummer på de brettede kartongene, selv om de ikke er stappet – og selv om det er så å si umulig å lese det som står skrevet på mørke juicekartonger.
Antakelig gir ingen akt på våre skyllede, brettede, men ikke stappede kartonger, med vi holder på likevel.
Den som ikke deltar, vinner i hvert fall ikke.
Returordningen er et flott tiltak som vi applauderer.
Men er ikke ”stappekravet” en overlevning – eller et gjenferd – fra en tid da kartonger stort sett var melkekartonger som passet oppe i hverandre?
Er det slik i dag?
I et hvert fall ikke hos oss, og vi er ganske gjennomsnitts, vil jeg tro.
Forklaringen på at 80 prosent av oss ikke returnerer kartonger, lager kubber og deltar i kubbelotteriet, er kan hende at stappingen ikke lar seg gjennomføre lenger – for annet enn akkurat tradisjonelle melkekartonger?
Kanskje ville ordningen bli mer populær og antall returnerte kartonger større, hvis ”stappekravet” falt bort eller ble forandret til "sammenbinding" - hvis det er hensiktsmessig - slik at systemet også omfattet alskens moderne kartonger med kork og med flipper både oppe og nede.
Ideen er helt gratis.
Hvis noen skulle mene at ordningen er grei som den er, kan de få plass her på bloggen til en instruktiv oppskrift på hvordan man lager kubber av kartonger som har en slik størrelse eller fasong at de ikke finner plass i andre kartonger.
Jeg ser at noen har vunnet i "kubbelotteriet". Noen har altså klart å stappe "moderne" kartonger. Ingen fra Frogn riktignok, men Nesodden har en vinner.
Han er med dette utfodret.
Ta oss frogninger i skole.
Skulle ikke han føle seg kallet, er utspillet deres, Follo Ren.
Vær så god.

Skrotaksjon neste uke

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her kan du levere skrot som du ønsker å bli kvitt på en lovlig og miljøvennlig måte.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn er et flott tiltak.

Den hindrer at en god del skrot havner i naturen, hvor det ellers med stor sannsynlighet ville funnet et siste "hvilested".
Mottaket under årets aksjon er som tidligere i Ottarsrudgropa.
Gropa er åpen fra mandag 27. til torsdag 30. april.
Skrot - men ikke hageavfall, hvitevarer og spesialavfall! - kan leveres i gropa fra klokka 17.00 til klokka 20.00.
Vær oppmerksom på at trengselen som regel er stor, og at trafikkavviklingsforholdene ved Ottarsrud og inne i "Gropa", ikke er de beste.
Kjør derfor forsiktig og ha god tid!

Hageavfall leveres på sedvanlig sted, dvs. på plassen på toppen av Ottarsrudbakken.
Ordningen gjelder vanlige husholdninger og er "begrenset til varebil, bil med tilhenger e.l." Innleveringen av skrot og hageavfall er gratis.
Hvitevarer som kjøleskap og frysere, samt gjenstander som radio, TV, data, elektronikk bildekk og trykkimpregnert materiale m.m. må leveres på gjenvinningsstasjonene.
Spesialavfall , f. eks. batterier, malingsrester, kjemikalier, olje, o.l. må også leveres på en gjenvinningsstasjon.
Informasjon om gjenvinningsstasjonene, åpningstider m.v. finner du på nettsidene til Follo Ren.