Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

Mat i mange varianter på torget

Foto: Kow d.e. 02062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Torget fungerte som "storkjøkken", spiseplass og møteplass under matfestivalen lørdag. Været var fint og stemningen høy.

Det er 50 år siden kommunene Drøbak og Frogn slo seg sammen og tok "familienavnet" Frogn. "Gullbryllupet" feires hele 2012 til ende. Også den årlige matfestivalen blir "bokført" som en del av feiringen i "jubileumskommunen".

Mange falt for fristelsen og kjøpte seg en - eller flere - av de mange innbydende eksotiske rettene med røtter i matkultur og tradisjoner fra de fjerneste deler av verden.

Maten gikk unna i upåklagelig fart, og det minket raskt i grytene.

En ungdommelig saksofongruppe fra Latvia gledet Frogn-folk og gjester med liflige toner.

Torget var som en stor utendørsrestaurant lørdag formiddag.
Matentusiaster og kokekyndige fra de forskjelligste kanter av verden hadde kokt og stekt og gjort seg flid, og kunne friste matglade Drøbak-folk og mer langvegsfarende gjester med matretter fra helt andre matkulturer enn dem vi har utviklet her på berget.
Her var det lite kjøttkaker i brun saus.
Det duftet liflig av orientalske og søreuropeiske råvarer og kjøkkentradisjoner, og mange lot seg friste til å ta fram lommeboka etter hvert som duftene økte matlysten og viljen ikke kunne motstå synsinntrykkene av lekre og spennende matretter fra fremmedartede og eksotiske kjøkken med fargerike og smakssterke ingredienser i grytene.
Midt på torget var det avsatt plass til de som ville sitte ned og spise, men mange fant det like greit å balansere papptallerkener og plastikkbestikk mens de ruslet rundt mellom bodene og så på herlighetene eller innledet en passiar med kjente.
Det blåste litt, og det var kjølig i skyggen, ellers var været bra.
Regnet holdt seg borte, og sola fant det rett som det var for godt å kikke innom.
Meteorologene mente at det kunne bli regn, men været var så avgjort på arrangørens side.
Og bra var det, for å sitte kalde og våte mellom boder på et glissent besøkt torg, er ikke mye å trakte etter.
Nå fikk vi i stedet oppleve fint arrangement med yrende liv på et solfylt torg.
M.a.o.: Drøbak på sitt mest drøbakske!

Røkt fisk fra maritim disk

Foto: Kow d.e. 27042012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Fiskematrøkeren Kim Kehlet viser fornøyd fram den maritime disken på uteserveringen ved Handelshuset.

I vinter solgte Kim Kehlet røkt fisk og fiskemat fra et "telt" ved Handelshuset. 
Nå har han etablert seg med innendørs butikk og friluftsservering samme sted.
- Se denne disken, sier Kim Kehlet stolt og stiller seg opp ved den halve båten han har laget serveringsdisk av og satt opp i hagen ved Handelshuset.
Disken er både maritim og fiks og glir friksjonsfritt inn i bildet av et maritimt, sommerlig Drøbak.
Fra båtripa skal han betjene kunder som vil sitte ned i den nyetablerte uteserveringen og nyte de velsmakende røkevarene han har gjort seg kjent for.
- Du satser på pent vær og opphold? Hva om vi får en ny sommer som den vi hadde i fjor?
- Jeg tror på godt vær, sier Kehlet, men peker på at han i nødsfall kan folde ut store parasoller som både holder regn og altfor sterke solstråler borte fra mat og kunder.
Han viser ellers til at han også har etablert seg innendørs i uthuset ved Handelshuset.
Været burde derfor ikke by på problemer - verken for fiskematrøkeren eller kundene.
Her kan man både kjøpe "take away" og spise på stedet.
La oss håpe at tiltaket bidrar til å trekke ytterligere besøkende til sommerbyen Drøbak.
Det fortjener både Drøbak og den foretaksomme Kim Kehlet.

Nybakt brød i Buggen

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ina Johansen kan by på flere slag lekre, ferske bakervarer.

Flere har prøvd seg i det vesle kjellerlokalet ved foten av Buggebakken. La oss håpe at Håndverksbakeriet får et langt liv der.

Det er ikke lett å overleve som forretningsdrivende i Drøbak.
Det forhindrer ikke at folk etablerer ny virksomhet.
Siste skudd på stammen er Håndverksbakeriet i bunnen av Buggebakken.
Det drives av Mette Ulriksen.

Norges minste?
Enkelte bukker kanskje under fordi de slår for stort på.
Det gjelder ikke det nye bakeriutsalget som bør gjøre det skarpt i konkurransen om å være Norges minste butikk.
Hvis to kunder er innenfor døra samtidig, er butikken full.
Her gjelder det å handle og komme seg ut igjen.

Ferske bakervarer
Når man først er kommet innenfor, er det imidlertid ikke noe å si på stemningen.
Eller servicen.
I det intime lokalet som dufter forførerisk av ferske bakervarer, tar Ina Johansen fra Drøbak i mot kundene med et hyggelig smil og presenterer varene butikken har å by på.
Ferske bakervarer av aller ypperste kvalitet.

Godt besøkt
Om folk har oppdaget det nye bakeriet, bør vi ikke spørre om.
Vi kan ved selvsyn konstatere at kunder stadig stikker innom for å kjøpe noe ferskt og godt.
Noen åpenbart i all hast fra jobben for å finne en erstatning for matpakka, og andre for å handle inn brødvarer til familien.
Store lekre, velduftende brød som får tennene til å løpe i vann.
Problemet blir hvordan man skal kunne slutte i tide og ikke spise seg altfor sprengmett altfor ofte.
Fristelsene er nesten uimotståelige.

Vaffelhjertekonge fra Drøbak

Foto: Pål Kr. Andreassen, Moss Avis ©
Bildet er brukt med fotografens tillatelse
Klikk på bildet for å se større versjon

Øyvind Morris Faye fra Drøbak selger vafler i Moss. Her sammen med daglig leder av vaffelbutikken, Camilla Johannesen.


Moss er vaffelbyen.
Der spiser de til og med pølse i vaffel.
Denne vaffelinteressen har Øyvind Morris Faye fra Drøbak tatt konsekvensen av.
I varesenteret Amfi Moss har han etablert vaffelutsalget "5 Hjerter".

Vaffelkjede
Moss Avis har laget reportasje på saken.
Avisa konstaterer at 96 prosent av Norges befolkning spiser vafler, og at Faye ikke har tenkt å la det bli med vaffelbutikken i Moss.
Han tar sikte på å etablere liknende utsalg i andre kjøpesentre.

Vaffel er ikke bare vaffel
For de fleste er en vaffel et enkelt bakverk med syltetøy eller ost.
Slik er det ikke for vaffelhjertekongen fra Drøbak.
Han har gått systematisk til verks for å finne den beste røra og de beste vaffelrettene.
Et prøvepanel har smakt seg fram til varianter som grov vaffel med salat, vaffel med tzatziki, vaffel med spekskinke, vaffel med kylling osv.
Men ikke pølse i vaffel, kan Moss Avis fortelle.
Denne Mossespesialiteten får du ikke i "5 Hjerter".

50000 vafler
Faye er ikke skuggeredd.
Han har satset sparepengene på prosjektet.
Men han regner med suksess og håper på å selge 50000 vafler i året.
Om forhåpningene skal bli innfridd, er trolig en smaksak.
Faller vaflene i smak, og holdes prisen på et fornuftig nivå, kan nok vaflene få bein å gå på.
Men trolig bør vaffelselgeren kjøpe inn syltetøy så det holder.
Folk er nå en gang konservative og tro mot tradisjonene, så trolig vil de fleste foretrekke nystekt, varm vaffel med syltetøy på.
Om vaffelhjertekongen fra Drøbak planlegger å opprette et utsalg på hjemstedet, forteller han ikke noe om.

Kortreist røkt fisk

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kim Kehlet kan tilby de lekreste fiskevarer i sin bod ved Handelshuset.

Varene røkes på stedet. Mer kortreist mat skal du lete lenge etter.

Kim Kehlet har bodd i Drøbak i 17 år.
Men han er likefullt "pære dansk".
Og han livnærer seg av noe av det vi opplever som det danskeste av det danske.
Nemlig stekte og røkte fiskevarer.

Fram til jul
For noen år siden holdt Kehlet til i sjøkanten på Hamborg-tomta.
Der skaffet han seg mange faste og entusiastiske kunder.
Inntil han måtte vike plassen for gjestehavna.
Siden har han vært litt her og litt der.
Nå i tida før jul har han fått seg plass på uteserveringsplassen ved Handelshuset.
Der står han hver torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til jul.
Til glede for gamle og nye kunder.

Kortreist mat
- Du røker varene selv?
- Ja, i denne ovn, sier Kim Kehlet og åpner røkeovnen så vi kan se hvor fisken har fått sitt lekre utseende og særegne, appetittvekkende røksmak.
Ovnen står en meter fra disken.
- Her kan vi med rette snakke om kortreist mat?
- Ja, kortere kan reisen ikke bli.
- Og fisken er kanskje fra Oslofjorden?
- Nei, det er den nok ikke. Den er kjøpt på Fiskehallen i Oslo, opplyser Kehlet.
Og Oslo er jo heller ikke avskrekkende langt unna.
Ønsker du førsteklasses, røkt fisk, stekte fiskekaker eller spennende sursild på glass, får du det midt i Drøbak.
I alle fall fram til jul.
For da står Kim Kehlet ved Handelshuset.
Uansett vær.
Så sant ikke stormen Berit eller annet ekstremvær reiser avgårde med utsalgsteltet da.

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

Drueranken lever

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Slik så ranken ut 22. mai. Ikke like sprek som i fjor, men fortsatt i live.

Og slik var den 18. juni - altså en måned senere. Med tydelig tilvekst.

Vinteren var hard.
Langvarig barfrost tok knekken på mange planter.
Men drueranken i veggen utenfor Café Teskje i Niels Carlsens gate klarte påkjenningene.
Enda så grunt den står.
Litt medtatt er den riktignok, og de "greinene", som bar druer i fjor, ser ut til å være frosset i hjel.
Men rota og planta som sådan er tydelig i live.
- Ja, Benjamin, er tydelig stolt av at vinstokken fortsatt lever, sier Winniefred Galvan som har det travelt med å få to langpanner med foccacia i ovnen slik at brødene er klare til kundene kommer.
Den som driver et spisested og galleri kan ikke ligge på latsiden.
Om det blir modne druer i år gjenstår å se.
Men Café Teskje har mye annet å by på.
Både ute og inne.
Her er forresten lenke til nettsidene til kaféen.
I tilfelle du skulle ha lyst til å titte nærmere på hva familien Galvan har på menyen.
Et besøk i Drøbak er aldri bortkastet.

Eksotisk i Drøbak

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

En "Duft av sommer" var det kanskje ikke, men en "doft av den stora världen" var det utvilsomt i Torggata lørdag. Disse damene f. eks. var godt synlige i sine fine nasjonaldrakter.









Små bilder: Torggata var kranset med markenstelt hvor representanter fra fremmede kulturer fikk presentere nasjonal mat og nasjonale kledebon for kunnskapstørste og smaksvillige Drøbaksfolk og Frogninger forøvrig.

Drøbak viste seg fra sin aller beste side i går. Strålende vær og litt av hvert å oppleve.
Torggata var for anledning gjort til gågate kranset med markeds-"boder" hvor man kunne se fremmedkulturelle nasjonaldrakter, høre fremmede tungemål - og smake på delikate matretter fra ulike land og verdensdeler.
Og folk lot seg ikke be to ganger.
Da DrøbakNotater dukket opp ved 12-tiden var det allerede tomt på flere fat, men de indiske lekkerhetene fikk vi da med oss. Både frityrstekte boller og sukkermettet bakverk som smakte herlig, men kanskje ikke var direkte sunt for den som ikke har kontroll på blodsukkeret.
Hyggelig var det i alle fall.
Folk så fornøyde ut, og sola varmet.
En riktig Drøbak-lørdag var det.
Sånne vil vi ha flere av.

Friskt og frodig på Folkvang

Foto: Kow d.e. 18092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været viste seg fra sin beste side de første timene, og folk nøt lokal bakst og andre kortreiste varer i det fine solskinnet. Og innendørs ble det servert fårikål. Ingen trengte å gå sultne fra "Friske, frodige, fantasifulle Frogn".

Thoresens Gartneri fra Havsjødalen fikk god avsetning på lekre, lokalproduserte grønnsaker.











Marie (t.v.) og Mina tok seg en ridetur på hestene fra Gulbjørnrud. Kanskje ble spiren lagt til vedvarende hesteinteresse?



Etterforsker og knivmaker Asbjørn Hansen - denne gang sammen med et barnebarn - var som vanlig på plass og viste fram noen av de vakre knivene han har laget.










Knivene til Asbjørn Hansen er både redskaper - altså bruksgjenstander - og smykker. T.h. kniven Hansen selv mente var den fineste.











T.v.: Den lokale kunstneren Lara Sand midt i skapelsesprosessen. Hun stilte ikke bare ut bilder, men skapte nye bilder på stedet.

T.h.: Ender, høner og kaniner vakte barnas interesse. Men det burde vært mange flere dyr. Mange flere.

At kreative krefter stiller opp to høstdager på Folkvang og viser hva Frognbygda kan by på, er blitt en tradisjon.
En hyggelig og lærerikt arrangement som både små og store kan ha glede av.
I år finner det sted for sjuende gang.

Mer utstilling?
Forhåpentlig vil det fortsette.
Vi krysser fingrene for at Bygdekvinnelaget som trekker i trådene, skal finne det umaken verdt. Og at alle de fantasirike frogningene som har noe å vise fram - og selge - slutter opp om tiltaket.
Ja, ikke bare de som har noe de vil selge, forresten.
Hva med å supplere det som nå er, med en ren, ikkekommersiell utstilling? Av grønnsaker? Og blomster. Og nye vekster og produkter fra landbruket?
Det lokale Hagelaget har lagt ned spaden. Her er det ledig plass. For frisk og frodig fantasi.

Stort arbeid bak
Det foregår litt av hvert i Frogn. Det vet vi, og det får vi bekreftet når vi vandrer rundt på utstillingsområdet til "Friske, frodige og fantasifulle Frogn".
At det ligger langvarige forberedelser og et omfattende arbeid bak arrangementet, forstår vi også.
Takket være ildsjelene som holder i tømmene, kan vi glede oss over tiltaket. Som også i år var vellykket.

Flere dyr
Men: Det er ennå rom for forbedringer.
Jeg har tidligere etterlyst flere dyr. Jeg gjentar det her.
Barn av i dag møter sjelden dyr i naturlige omgivelser. Mange møter ikke dyr i det hele tatt. Bortsett fra hund og katt og hest. Og en og annen undulat.
Det er spelsau på Øyerud, sier forhåndsomtalen. Og det er geiter og sau på universitetet på Ås.
Og et par ikke altfor forskremte griser må det vel kunne gå an å få tak i? Og ei ku med melk i kyret. Gjerne med kalv.
Den som har gris og ku har sikkert også flyttbare innhegninger.

Investering i interesse for bygda
Forslagene fremmes i aller beste mening.
Og skulle noen komme på den innvending at dyrene må være fra Frogn, så se på dyreskuet som en investering i oppvoksende generasjoners interesse for og kunnskap om bygde-Norge og landbruk. Om livet på landsbygda.
Vil dere bevare den kulturen dere representerer, så sats på å opplyse de unge.
Da er dyr en uovertruffen hjerteåpner.

Stylter, vandringsstaver, soppsuppe og kaker på Museet

Foto: Kow d.e. 05092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dag Guttormsen kokte og serverte soppsuppe og svarte på intrikate spørsmål om sopp.

Anna Nesje solgte lekre kaker og varm kaffe på "Kaffetunet". Mange lot seg friste.

Uteområdet ved Follo Museum er en oase.
Det egner seg både til konserter, teater, håndverkspregede sysler, leker - og andre friluftsaktiviteter.
I går stilte museet utearealene - og et par av sine ansatte - til disposisjon slik at aktiviteter på museumsområdet kunne inngå i den store familiedagen som Frogn kommune arrangerte på Skansen, tvers over vegen.

Sopp
På museet kunne man foruten å spise soppsuppe og kose seg med kaker, sveler og kaffe, gå på stylter og spikke vandringsstaver.
Og få svar på om soppene man hadde plukket, var spiselige.
- Stor pågang av folk som er sendt ned fra Skansen for å få soppene sine kontrollert, Dag Guttormsen?
- Nei.
- Ikke?
- Jeg tror det har vært to stykker her. Eller kanskje tre. Han ene var litt av en ekspert selv, men hadde en sopp han ville diskutere. De fleste har nok fått den hjelpen de trenger av Nyttevekstforeningens damer på Skansen, sier Dag Guttormsen før han jevner og rører i soppsuppa som han med rund hånd serverer til alle som vil smake. Og det er det mange som vil.
Selv holder Guttormsen til daglig til på UMB på Ås. Og forstår seg på sopp. Det får vi håpe at de lokale soppsankerne også gjør.
Etter som de ikke benyttet ekspertisen når den først var tilgjengelig.

Vandringsstaver og gamle høvler
Foruten å nyte soppsuppe på gressbakken mellom gamle vegger på museet, kunne man i går ta den nye samlingen av gammel snekkerredskap i stabburet på museumsområdet i øyesyn. Instruksjonene for dem som skulle spikke vandringsstaver, og guidingen i "snekkerbua" tok Øyvind Larsen seg av. Han jobber på museet og kunne entusiastisk fortelle om en rekke kommende tiltak og begivenheter i museets regi.
Familiedagen i det vakre høstværet i går var en fulltreffer. På begge sider av Belsjøveien.
Og enda er det mye å glede seg til i tiden som kommer.

Jordbærsesongen på hell

Foto: Kow d.e. 2707010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fortsatt selger Miriam Nordmoen jordbær fra bua til Saxebøl på Fjøser, men nå går sesongen mot slutten.

Jordbærsesongen går ubønnhørlig mot sin slutt.
De fleste av plantene har gjort sitt for denne gangen. Og plukkerne har etter sigende reist hjem til Baltikum og andre steder hvor inntektene fra Frogn kommer godt med.
Men ennå er det jordbær å få kjøpt - hos oppkjøpere og produsenter.
Hos Per Fredrik Saxebøl på Fjøser gård ved Åsveien er jordbærbua ennå åpen, og Miriam Nordmoen fra Frogn, selger fortsatt store, søte jordbær til et bærhungrig publikum som ikke kan få nok av denne sommerfriske, røde lekkerheten. Som smaker like godt enten man putter den rett i munnen, eller nyter den med fløte eller is til.
Sukker er helt unødvendig. Søtsmak sørger bærene selv for.
Vi får håpe at noen bær også er havnet i fryseren eller på glass, i sommerens løp. Slik at de kan bli tatt fram når mørket og kulda har lagt seg over landet. Da kan det være godt med noen ekstra vitaminer og antioksidanter.
Og et minne om sol og sommer.
Ennå er det altså ikke helt slutt.
Er du heldig kan du fortsatt kjøpe bær til frysing, sylting - eller safting. Selv om prisene ikke er de laveste nå når høysesongen er over.
Overveier du likevel å kjøpe, bør du være rask.
Plutselig er det for sent. For i år.

Strålende Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak torg var smekkfullt av frimarkedsboder, optimistiske selgere og flanerende Drøbakbeboere og turister. Akkurat en slik sommerlørdagstemning som vi vil ha.

Uteservingene var fullsatte - både her ved Det Gamle Bakeri, ved Handelshuset og flere steder i Torggata og Storgata. Og ved kiosken på Molo B. Skikkelig sommer i Drøbak-idyllen.

Også på Skipperstua var det fullt. Stadig vekk. Sultne og tørste stod pent foran porten til uteserveringen og ventet på at det skulle bli ledig plass. Beliggenheten med utsikt over Båthavna og fjorden er nok ikke noe dårlig "salgsargument" på en vakker sommerdag.

Mange tok seg en tur til Oscarsborg i det deilige været. Både båtturen og oppholdet på Kaholmen er en sommer- og kulturopplevelse som det er vel verdt å få med seg. Og som ikke minst ungene setter pris på. Dette er også Drøbak.

Sommeren 2010 har ikke vært mye å skryte av. Hittil. Men lørdag 24. juli ble en sommer- og Drøbak-dag av de sjeldne.
Sol fra skyfri himmel. Blå fjord. Ikke for mye vind. Og et yrende folkeliv. Over alt.
Ole Bull-konsert i kirken. Kunstutstillinger. Masse salgsboder, selgere, nysgjerrige og livsnytere på torget. Åpne butikker. Fulle spisesteder både innendørs og i friluft. Og et vakkert Drøbak med blomsterdekorasjoner og frodige hager.
Og noen tilbrakte dagen på kommunens svaberg og strender. Langt borte fra hverdagens kjas og mas.
Kort sagt: En herlig Drøbak-lørdag ved fjorden.
Det var tydelig at folk koste seg. Barna lesket seg med is og utforsket sine omgivelser. Mens de voksne tok livet med ro, lot stress være stress og ladet batteriene med vakre synsinntrykk og herlig latskap i sommerbyen.
Forhåpentlig tjente de forretningsdrivende noen kroner. Slik at de ser seg i stand til opprettholde virksomheten og bidra til at Drøbak fortsetter å være et levende samfunn.
Til glede både for fastboende - og besøkende. Som ikke er så heldige å bo her. Men kommer for å ta del i stemningen, kulturen - og idyllen.
Noe jeg unner dem. Av fullt hjerte.
Og som sagt: Legger de igjen noen kroner når de først er her, har ingen noe i mot det.
Det er en investering i framtidige opplevelser.

Fin kiosk og fine "bekvemmeligheter" i Badeparken

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ung, blid og serviceinnstilt betjening står til publikums disposisjon. Lise Gulliksen Schüller og Marta Birkeland Fjørtoft har ansvaret, mens Olav Svalastog, med hvit lapp på brystet, er under opplæring og ber om at det blir vist hensyn. Siri Amundsen i svart er bare på besøk, men trer hjelpende til når betjeningen er opptatt. Hun får derfor være med på bildet av "staben".

Nye toaletter, økt kapasitet, fin kiosk og herlig terasse hvor parkvandrere som trenger en pause, kan nyte utsikten til Drøbaksundet mens de nyter sin forfriskning.

Den tidligere kiosken i Badeparken var ikke mye å skryte av. Og toalettforholdene var kummerlige og lite innbydende.
Nå står både kiosken og toalettene fram i ny, lys og innbydende drakt - for ikke å si prakt.

Kiosken
Badeparken er en perle. Og blir mye brukt. Av stedets folk og av tilreisende. Den må selvfølgelig ha sin kiosk.
Et lyst, rent og pent sted som står i stil til parken, og svarer til det bildet av gjestmild sommerby som Drøbak gjerne vil leve opp til.
Den nye kiosken er fortsatt en kiosk, og ingen friluftsrestaurant, men i Badeparken er naturen viktigere enn tilgangen på forseggjort mat. Så la oss si at det holder.
Terassen har strålende utsikt over Drøbakssundet.
Pass bare på at kiosken ikke blir et samlingssted for unge som kjenner den unge, gladlynte og hjelpsomme betjeningen.
Da kan kundene lett få følelsen av at de kommer i 2. rekke.

Toalettene
Toalettforholdene i Badeparken har vært begredelige.
Nå står tre, nye fine toaletter til disposisjon med økt kapasitet og økte kvemmeligheter.
Nå gjelder det å holde toalettene rene, ryddige og presentable. Til enhver tid.
Og fri for personer som trenger et avlukket rom til andre formål.
Slik at ingen - verken små eller store - trenger å grue seg for å benytte dem.
Toalettadgangen for personer som gjester Drøbak, er ellers ikke all verden. Verken tilgjengelighet eller standard.
Så disse toalettene kommer meget vel med.
Å finne ut hvor de offentlige toalettene i Drøbak er, er heller ikke lett. For ukjente. Som vel egentlig har det største behovet.
Så vel på torget som på strategiske gatehjørner bør det settes opp tydelige anvisningsskilt som forteller trengende hvor de kan få utløsning for sine naturlige behov.
"Hemmelige" toaletter har man ikke mye nytte av.
Enten de ligger i tilknytning til gymsalen ved den gamle folkeskolen, i båthavna eller i Badeparken.

Tidlig på'n

Foto: Kow d.e. 25032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tidlig start på soppsesongen i Fugleveien.

De fleste sopper går sørgelig til grunne om høsten.

De tåler lite kulde, og noen blir til en svart, klissete masse.

Men i en skråning i Fugleveien dukker en stor, fin velutviklet og velbevart sopp fram under snøen.

Den ser ikke ut til å ha hatt vondt verken av ekstremkulde eller flere måneder under hardpakket snø.

Hva slags sopp det er?

Tja, si det.

Jeg har gode soppbøker, men kan ikke se at de inneholder bilder og beskrivelse av sopp som passer hundre prosent.

Det nærmeste jeg kommer er Pleurótus ostreátus. M.a.o. Blågrå østerssopp.

Den har omtrent samme vekstform, kommer sent i sesongen og foretrekker kaldt vær. Sier "Den store soppboken".

Skulle det være den, har vi - i følge samme kilde - med en god matsopp å gjøre.

Men for all del. La ikke meg forlede deg til å smake.

Eller er det kanskje en slørsopp? Eller kjuke? Av et eller annet slag. Dem er det mange av.

Skjønt, den har liksom ikke kjukekonsistens.

Men kanskje vet du som leser dette, hva for slag sopp det kan være?

Gi meg gjerne et tips.

Jeg skal forresten sende blogginnlegget til en ekspert jeg vet om.

Så kanskje ...

Yngve med reker i Båthavna

Foto: Kow d.e. 20032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Yngve Nicolaysen selger store, fine reker med masse deilig rogn fra båten "Toryng" ved kaikanten i Drøbak. Kan du motstå fristelsen?

Ferske reker rett fra fiskeskøyta som ligger ved brygga i Båthavna, mens bølgene slår klukkende mot skrog og bryggepåler, er noe av det som gir Drøbak særpreg.

Og skipper Yngve Nicolaysen på skøyta "Toryng" svikter ikke.

Jevnt og trutt er han ute på feltet og tråler reker.

Som han selger i Båthavna.

Til stor glede for faste kunder, impulshandlende fastboende som får lyst på en godbit til middagen eller kveldskosen - og til tilfeldige besøkende.

Som gjerne nyter en liter eller to av denne havets uanselige, men fortreffelige spise.

På bryggekanten. I Båthavna. Eller på en av krakkene på "Redaktør Aage Hansens Promenade".

Og er man heldig, kan man få kjøpt en fisk eller to også.

Når Yngve er å finne i Båthavna?

Tja ...

Ta en slentretur i maritime omgivelser og se etter.

Og opplev "sørlandsbyen" Drøbak.

Det er her våren begynner. På våre kanter.

Snørik vinter? Eller tvert i mot?

Foto: Kow d.e. 141009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Disse rognebærene på Skorkeberg bekrefter at det er et eksepsjonelt godt bærår. Men varsler de mye eller lite snø?

Etter nyttår holdt vi på å drukne i snø.
Året vi nå er inne i, må så langt ha vært et av de mest snørike i manns minne.
Vi var en stund redd for at vi skulle ha snøhauger til St. Hans.
Skal dette fortsette denne vinteren også?
Tja, sier rognebærene.
Det er masser av dem. Og i følge gammel folketro enkelte steder i landet, og i enkelte befolkningslag, er dette tegn på kald vinter og mye snø.
Slår det til, har vi som måker for hånd, noe å grue oss til.
Men av andre tas mye rognebær som tegn på at det blir lite snø. For rogna må aldri bære to bører samme år, heter det.
Det er ikke godt å vite hva man skal tro.
Kanskje er det tryggest å gå ut fra at det ikke er noen sammenheng.
At det var høsten i fjor som bestemte tilveksten og blomsterrikdommen i år, og at det er mengden av blomster som avgjør mengden av bær.
M.a.o. at mengden rognebær har sammenheng med fortiden. Ikke framtiden.
La oss i alle fall håpe det.
Eller at sannheten viser seg å ligge sånn omtrent midt mellom ytterpunktene.
F. eks. at det blir snø til godt skiføre, og nok til å ake og base i for glade barn, men ikke mer enn at vi klarer å holde unna, slik at vi får bilen på vegen uten å måtte ofre liv og helse.
I mellomtiden nyter vi synet av fargesterke røde bær som liver opp og er en glede for øyet.
Og hadde det vært våre bær, skulle vi sørget for at de hadde skjenket glede til ganen også.
Høyt henger de, og sure er de, sa reven.
Men det er ikke sant. Lett blandet med epler gir rognebær en utmerket gele.
Til kokte og stekte kjøttretter for eksempel.
Men det er en annen historie.

Jenter fra Sogsti skole Norgesmestere i matpakke

To 11 år gamle jenter fra Sogsti skole -Silje Kristine Hagfors og Luna Emilie Røvig Falsia - lagde den beste matpakka under matfestivalen "Matstreif" i Oslo i helga.

Festivalen som ble arrangert for femte gang fant sted ved Karl Johans gate, på Universitstsplassen og i Spikersuppa med deltakere fra sjø og land, dagligvare og restaurant.

Og "Bondens Marked" viste produkter fra mer enn 70 produsenter fra hele landet, kan Visit Oslo fortelle.

Arrangementet rettet oppmerksomheten mot matmangfold og mat med lokal identitet og historie, sier arrangøren, Innovasjon Norge.

Kjente kokker lagde utsøkt mat og spredde kunnskap om råvarer, trender og teknikker.

Blant aktivitetene for barna var smaksopplevelser, dyr og konkurranser.

Blant annet konkurranse i å lage den mest næringsrike, lekre og fristende matpakka, og i denne konkurransen gikk altså to jenter fra Sogsti skole helt til topps og ble Norgesmestere i matpakke, beretter amta.no.

"Stert jobba jenter", som det heter på tidens språk.

Lekre svartsurbær blir ikke brukt

Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Begge bilder: Svartsurbær er ikke så sure som navnet kan tyde på.

Rundt omkring i Drøbak henger ubenyttede svartsurbær (Aronia) på buskene. Der blir de fuglemat - eller de henger til de råtner eller tørker inn.

Det er en utrolig sløsing med mørke bær med masse antioksidanter.

Svartsurbærene er veritable sunnhetsbomber.

Men langt de fleste blir ikke brukt.

Mellom rekkehusene ved Hegreveien og Fugleveien på Skorkeberg, henger det flotte svartsurbær i store mengder.

Men folk vet trolig ikke hva de går glipp av. I form av velsmakende saft og syltetøy. Og sunnhet.

Nå vil jeg nødig være årsak til at folk spiser ethvert svart bær som henger på busker og hekker bortover. Men svartsurbærene er ikke farlige. De er tvert i mot sunne. Og gode.

Jeg kokte mine to liter bær med om lag en halv liter vann. Fylte det flytende på flasker og lagde syltetøy av bærmassen.

Nå har jeg saft som jeg bruker ublandet og usøtet som hjertestyrker og sunnhetsdrikk, og syltetøy som jeg av medisinske årsaker ikke har hatt sukker i, men har søtet litt med kunstig søtningsstoff.

Det er ikke mye som skal til, for bærene er i kokt stand - i motsetning til hva navnet sier - slett ikke sure, men tvert i mot søte og runde i smaken.

Men rå er de bitre. Det er vel det som lurer folk til ikke å bruke dem.

Hvis du tviler på mine opplysninger, kan du jo gjøre et forsøk på egen hånd.

Gjør du det, kan jeg nesten garantere deg at det ikke blir eneste gangen du lager saft og syltetøy av svartsurbær.

Men: Sørg for å få konstatert at det er svartsurbær du har, før du gir deg i kast med bærene på kjøkkenet.

Kantareller og honning på torget

Foto: Kow d.e. 110909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon




Øverst: Øivind Østmo kan by på flotte kantareller plukket i Aurskog Høland.

Nederst: En kulinarisk lekkerbisken.

Øivind Østmo bor på Heer.
Der har han bodd i 39 år, men opprinnelig er han fra Aurskog Høland, og der vet han om noen skikkelig fine kantarellområder.
Derfor kan han stå på Drøbak Torg og selge kantareller som han egenhendig har plukket i barndomstraktene.
Og det er ikke hvilke som helst kantareller. Det kan man lett konstatere.
Det er førsteklasses vare.
Så har du lyst på stekt sopp, soppstuing, soppsuppe eller noe annet spennende med kantareller som råvare, så vet du hvor du kan få kjøpt dem.
- Honningen du selger, er vel også fra Aurskog Høland, da, formoder jeg?
- Den er fra Aurskog Høland. Jeg kjenner birøkteren og kan garantere at dette er førsteklasses vare.
Sier Østmo som er å finne på torget stadig vekk. Så lenge han har noe å selge.
Varene går fort unna - og det skjønner vi godt.