Mektig adventskonsert i Drøbak kirke

Foto: Kow d. e. 29112015©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solistene Daniel Norum, Mathis Manger Winther og Thomas Guttormsen gjorde en strålende innsats i Camille Saint-Saëns' juleoratorium.

Konserten som St. Hallvardguttene og Drøbak kantori holdt i Drøbak kirke søndag 29. november, ble en storslagen innledning på advent.
I tillegg til de to korene, deltok et langreist kammerorkester - fra Nederland.
Hans Martin Molvik, som er fast dirigent for både St. Hallvardguttene og kantoriet, brukte taktstokken med følsomhet og myndighet og fikk det beste ut av korene og orkesteret så vel i de lavstemte som i de kraftige og høystemte partiene.
Kort sagt: Det var en konsert som gjorde inntrykk.

Dyktige solister
Ikke minst skyldes det de tre solistene i kveldens musikalske hovedinnslag, "Oratorio de Noël", opus 12, av Camille Saint-Saëns.
Juleoratoriet er et stykke musikk som stiller store krav til utøverne og samspillet mellom dirigent, orkester, kor og solister.
De to voksne solistene sang sine partier med overbevisende presisjon og stemmeprakt.
Størst inntrykk gjorde nok likevel den tredje solisten, guttesopranen Mathis Manger Winther.
Mathis, som er 12 år gammel, og bor i Drøbak, sang nylig solo med Oslo filharmoniske orkester i konserthuset i Oslo.
Under søndagens konsert i Drøbak kirke sang han sine partier med klokkeklar stemme og rene toner på en måte som imponerte alle.
At en 12-åring er i stand til å mestre en slik overveldende musikalsk og tekstlig utfordring på en slik overbevisende måte, er nesten ikke til å forstå.

Ingen nøytral iakttaker, men ...
Jeg er farfaren til Mathis, og ingen nøytral iakttaker.
Etter konserten fikk jeg imidlertid mange henvendelser fra tilhørere som ønsket å gi uttrykk for sin begeistring over den prestasjonen Mathis' leverte.
Jeg føler meg derfor på trygg grunn, når jeg roser ham slik jeg har gjort her.

Kjente julesanger
I tillegg til juleoratoriet framførte korene og orkesteret flere kjente og kjære - og mindre kjente - julesanger.
Mektig lød både den velkjente Hallelujah fra Händels Messias og den kanskje ikke fullt så kjente "Alleluja" av Mozart.
Ellers ble vi satt i adventsstemning av "Nå tennes tusen julelys", "Deilig er den himel blå", "Det hev ei rose sprunga", "Stille nacht", og den kanskje noe mer profane "Little Snowflake".
Forskjellige gutter fra St. Hallvardguttene var solister i de ulike sangene.

Hvor var Amta?
Konserten var gjort godt kjent på forhånd - bl.a. i Amta.
Det hadde folk fått med seg, og frammøtet var stort.
Amta selv var imidlertid ikke å se.
Kulturbegivenheter der lokale kor og enkeltutøvere spiller en sentral rolle, er åpenbart ikke noe Drøbaks lokalavis bryr seg om å dekke.
Det er forsiktig sagt, skuffende - om enn ikke overraskende.
Det er mer en vane enn et unntak.

NB: På Facebook har Drøbak kantori lagt ut opptak av ett innslag i konserten.

Musikalsk ungdomsgudstjeneste i Drøbak kirke

Foto: Kow d. e.  01112015©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fra v.: Marie Camilla Winther og Helle Høiseter Bekkesletten sang og Frank Kvinge med band spilte oss gjennom ungdomsgudstjenesten i Drøbak kirke om kvelden Alle Helgensdag.

Fra v.: Frank Kvinge (gitar), Helle Høiseter Bekkesletten (sang), Marie Camilla Winther (sang), Natalia Lerpold (piano) og Sebastian Lerpold (gitar) stod for det musikalske innslaget i gudstjenesten.

Et stort antall ungdommer - og noen litt eldre - hadde funnet vegen til kveldsgudstjenesten i Drøbak kirke på All helgensdagen.
Gudstjenesten var en såkalt ungdomsgudstjeneste og fulgte ikke det rituelle opplegget for gudstjenester i Den norske kirke.
En stor del av budskapet ble presentert via sang og musikk.
Såkalte "forsangere" var Helle Høiseter Bekkesletten og Marie Camilla Winther - begge fra Frogn.
Forsangerne ble akkompagnert av Frank Kvinge og Natalie og Sebastian Lerpold.

Både forsangerne og bandet gjorde en storartet jobb.
Frank Kvinge - som også bor i Frogn - er en dyktig og etablert gitarist, men amatørene i bandet og ved sangmikrofonene trakk ikke nivået ned.
De leverte alle prestasjoner som de har all grunn til å være fornøyd med.
De fikk da også applaus flere ganger under veis, selv opp applaus kanskje ikke er vanlig i luthersk evangeliske gudstjenester.
Men dette var altså en gudstjeneste av det spesielle slaget.

Ungdomsprest Øivind Refvik prekte og forrettet.

Vakker korsang i stappfull kirke

Foto: Kow d.e. 20062015 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

St. Hallvardguttene toger inn i en fullsatt Drøbak kirke i sine burgunderrøde munkekutter.

Guttene er dyktige. Glede og moro går ikke på bekostning av seriøsiteten, men skaper lyst og overskudd.

 

Kantor i Drøbak kirke, Hans Martin Molvik, er en dyktig og inspirerende dirigent for St. Hallvardgutene. Her ser vi om lag to tredeler av koret.

Og her ser vi den siste tredelen.

Mathis Manger Winther sang John Ruthers "Pie Jesu" med innlevelse og virtuositet og fikk kraftig, langvarig applaus for sin soloprestasjon.

I tillegg til å akkompagnere koret spilte Jon Inge Sigerland Franz Listz's "Vision" på klaver og Johan Sebastian Bach's "Allein Gott in der Höh' sei Ehr" på orgel. En stor musikalsk opplevelse for Drøbaks musikkelskende publikum.

Drøbak kirke var full til siste plass da St. Hallvardguttene toget inn i sine karakteristiske burgunderrøde munkekutter.
Om forventningene var høye, gikk neppe noen skuffet hjem.
Kor, solister, dirigent og akkompagnatør fikk lang, varm og velfortjent applaus.

Kultursjef Pål Mørk ønsket velkommen, og måtte med beklagelse innrømme at det bare var trykt opp om lag 200 programmer.
Det viste seg å være altfor få.
Tilstrømmingen til konserten var langt større enn forventet.

St. Hallvardguttene er et kor i eliteklassen.
Det kan man takk dirigenten, Hans Martin Molvik, for.
Det består av voksne menn med lang korerfaring, unge gutter som synger med bemerkelsesverdig musikalsk ferdighet, samt helt ferske rekrutter.
Før konserten presenterte dirigenten to unge gutter som i Drøbak kirke skulle være med på sin aller første konsert.

Dyktige solister under dagens konsert var barytonen Thomas Guttormsen og guttesopranen Mathis Manger Winther.
Mathis Manger Winther er nylig fylt 12 år og er fra Frogn.
Det sies at "ingen blir profet i eget land", men det var tydelig at publikum satte pris på det Mathis presterte på "hjemmebane".
Han fikk langvarig applaus og mange lovord i etterkant.
M.a.o. stimulerende oppmerksomhet for en ung, ambisiøs sanger med utvilsomt talent.

Oscarsborg: Friluftsgudstjeneste med fin musikk

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon.

Guttesopranen Mathis Manger Winther hadde flere solopartier under konserten som inngikk i friluftsgudstjenesten på Oscarsborg 2. pinsedag.

Den tradisjonelle friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag, ble avviklet i strålende solskinn.
Da gudstjenesten vel var over, kom den isnende vinden og regnet.

Det var ikke bare sola som varmet under friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag.
Etter at kommandanten på Oscarsborg, Stein Erik Kirknes, hadde ønsket velkommen til borgen, overtok prostene i de to Follo-prostiene.
Assistert av prester fra de to prostiene ledet de den spesielle gudstjenesten hvor et felleskor under kyndig ledelse av Gunnar Bjerknes Haugen sang utdrag fra Eyvind Skeies og Sigvald Tveits musikal "Det gode landet".
Hans Martin Molvik, Hege Elisabeth Fagermoen og Mathis Manger Winther leverte soloprestasjoner av høy klasse.

Prost Fagermoen som selv stod for flere fine solopartier, oppfordret den tallrike tilhørerskaren til ikke å gi uttrykk for sin begeistring for musikk- og sangprestasjonene under gudstjenesten, men vente med applausen til seremonien var ferdig.
Det var en oppfordring flere stilte seg uforstående til.
Når musikkprestasjoner ligger på et så høyt nivå og utgjør en så viktig bestanddel av gudstjenesten som i dette tilfellet, bør de som hører på, få gi uttrykk for sin begeistring.
Det profanerer neppe gudstjenesten.
Derimot er det en kjærkommen tilbakemelding til utøverne.
Glede er neppe malplassert i gudstjeneste.
Og slett ikke i en friluftsgudstjeneste hvor sang og musikk spiller en så sentral rolle.

Komponisten Sigvald Tveit var forøvrig til stede under gudstjenesten.
Også han ville trolig hatt glede av at tilhørerne fikk gi uttrykk for sin begeistring for den fengende musikken han har laget, og for de fine prestasjonene som solistene og koret leverte.

Tak over hodet på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27112013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut på Drøbak torg nå i førjulstida. Boder skal gjøre det mer behagelig for torghandlerne. Forhåpentlig skaper de bedre miljø, mer stemning, flere som selger og en masse folk som kommer for å handle slik at Drøbak blir den julebyen vi gjerne vil at den skal være.

Dette er bare noen av en ganske stor flokk polakker som legger seg i selen for å gjøre Drøbak torg til en mer levende markedsplass før jul. I bakgrunnen: Julehuset som er selve ankerfestet i julebyen Drøbak hvor det "feires" jul året rundt.

De som har hatt noe å selge på Drøbak torg, har måttet stå ute i all slags vær - også midt på vinteren.
Nå har Drøbak Byforening kjøpt inn boder.

Bodene er ikke store, men forhåpentlig store nok til å gi torghandlerne tak over hodet og ly for kuldegrader og bitende sno - i alle fall i julestria.

Årsaken til dette initiativet, er at Byforeningen i år skal lage julemarked på torget.

I en pressemelding tidligere i høst fortalte foreningen at den ville jobbe mer aktivt for et levende Drøbak sentrum, og at den for å få til det, bl.a. vil bidra til et livlig julemarked på torget med et variert tilbud fra lokale håndverkere og leverandører.

Det er et initiativ foreningen, og de som driver butikk i Drøbak, fortjener å lykkes med.

Flere av bodene er satt opp allerede, og en flokk med flittige polske arbeidere er i ferd med å reise de siste.

Polakkene ligger ikke på latsida, men tar seg likevel en pause i arbeidet for å prøve å forklare en nysgjerrig blogger hva som foregår.

Vi tar en titt innendørs.

- Det er beskjedne dimensjoner på reisverket. Er dere sikker på at bodene tåler mye og tung snø?

- Solid nok. Tåler mye, mener en av dem og røsker litt i reisverket og banker i veggen for å demonstrere at her er det bærekraft så det holder.

Språkvanskene er store på begge sider, men bloggeren får med seg at bodene skal ned igjen så snart jula er over.

- Ikke når vinteren er over?

- Nei, nei. Etter jul.

- Dette er vel ikke engangsboder? De vil kreve ganske stor lagringsplass.

- Det er ikke vårt problem! sier den mest språkmektige av polakkene og slår ut med hendene. - Vi bare setter opp og river.

Så får vi håpe at Byforeningen har sikret seg lagringsplass, og at bodene kommer opp igjen neste jul og mange juler framover slik at de kan bidra til å sikre førjulsstemning på torget i julebyen Drøbak.

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

På gjengrodde stier

 Foto: Kow d.e. 17092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Frogn Arbeiderparti ved Rita Hirsum Lystad og Verneforeningen Gamle Drøbak ved Ivar Høivik før avmarsjen mot Drøbaks mange gamle stier som i altfor mange tilfelle er truet av gjengroing eller stengsler.

 Rita Hirsum Lystad orienterer sine medlemmer om bakgrunnen for stivandringen. Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard med lyst hår og rød jakke helt til høyre i bildet, følger interessert med.

Styreleder Ivar Høivik, "stifinner" Klaus Bareksten og styremedlem Kari Rosenkilde fra Verneforeningen blir enige om opplegget mens Rajiv Kumar fra Frogn Arbeiderparti lytter interessert.

Det har gått - og går - mange stier på kryss og tvers i Drøbak.
Stiene var flittig benyttede ferdselsårer i en tid da folk var avhengig av å bruke beina for å komme fra sted til sted.
Noen av stiene har tradisjonelt forbundet de ulike delene av Drøbak. Andre har gått til nabokommunene - og områder enda lenger borte.
Gjennom Torkildsbyen gikk f. eks. Poststien sørover til Hvitsten.
Den er nå stedvis "privatisert" slik at den som vil gå den gamle ruta i dag, har problemer med å komme fram uten å måtte forsere fysiske stengsler og krysse "privatiserte" områder.

Lite skjedd på 20 år
For omlag 30 år siden tok Torkildsbyen og Ullerud Vel initiativ til en kartlegging av stier og tråkk i Frogn. Kommunen nedsatte et utvalg for å se på saken, men det førte ikke til konkrete tiltak.
For 20 år siden laget Verneforeningen Gamle Drøbak en oversikt over stiene innenfor verneområdet.
Det initiativet er heller ikke fulgt opp. Lite er skjedd for å åpne, vedlikeholde og merke stier som allmennheten har hevd på å bruke.
Verneforeningen har nå tatt opp arbeidet igjen.
Stiene er gått opp på ny, beskrivelsen av den aktuelle tilstanden er oppdatert, og foreningen har tatt kontakt med de politiske partiene i Frogn for å orientere dem og skape bevissthet om betydningen av at det gamle stisystemet holdes i hevd og ikke forfaller - eller at stiene blir sperret og allmennheten hindret i å komme fram.

Grundig rapport
I går gikk Frogn Arbeiderparti, som første parti,  de gamle stiene i Drøbak sentrum, i Torkildsbyen, på Sogsti og i Brunskogen.
Guider var foruten Ivar Høivik og Kari Rosenkilde fra Verneforeningens styre, Klaus Bareksten som på vegne av Verneforeningen, på ny har gått de gamle stiene og laget en rapport om sine erfaringer.
Det er et solid stykke arbeid som foreligger.
Rapporten viser at kommunen bør engasjere seg før stadig flere av stiene "privatiseres", stenges helt eller delvis, eller rett og slett gror igjen og blir utilgjengelige og ubrukelige.
Stier som ikke brukes - f.eks. fordi publikum har følelse av at de må trå inn på privat grunn for å komme videre - vil raskt gro igjen og forsvinne.
Noe som både vil være et tap for dem som ønsker å gå tur, eller bruker stiene som snarveger - og et tap av lokalhistorie.
Stiene er kultur.

Arbeiderpartiet først
Lederen i Verneforeningen, Ivar Høivik, berømmet Frogn Arbeiderparti fordi partiet som det første hadde takket ja til å gjøre seg grundig kjent med saken.
Han håpet - og regnet med - at de øvrige partiene ville følge etter.
Forhåpentlig blir han ikke skuffet.
Skal kommunepolitikerne få den rette forståelse for utfordringene og for hva som bør gjøres for å redde stisystemet i vernesonen for kommende generasjoner, må de ut i terrenget og se med egne øyne hva det dreier seg om.
Og hvilke tiltak som må settes i verk.

Å sikre stier er vernearbeid
Å sikre stiene for framtiden er et vernetiltak på linje med arbeidet med å verne bygninger og infrastruktur.
Verneforeningen skal ha all mulig ros for det initiativet den har tatt og det arbeidet den har utført.
Nå må kommunen - det vil i første omgang si politikerne - følge opp og gjøre sitt.
Forrige gang Verneforeningen tok opp saken, ble den liggende uløst i 20 år.
Det bør ikke skje denne gangen.
Utviklingen og utbyggingen går sin gang.
Om 20 år vil mange av stiene med all sannsynlighet være borte om ikke noe gjøres nå.

Blomstermøte i unike omgivelser

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

De mange frammøtte fulgte orienteringene med interessert oppmerksomhet.

Toril Linnerud fra roseforeningen snakket entusiastisk og med stor sakkunnskap om hvilke roser man bør velge og hvordan de bør plasseres og stelles for at de skal være til varig glede.

Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien orienterer mens en konsentrert kultursjef, Pål Mørk, betjener laptoppen som viser bildene. Lysforholdene var ikke de beste, men det hindret neppe de kunnskapssøkende tilhørerne i å få med seg budskapet.

Hos Eva Tenden, som driver kafé Sjøstjernen, og lærlingen Dani Olav Nilsen, kunne de frammøtte kjøpe kaffe og skillingsboller som smakte fortreffelig. 


At blomsterinteressen i Drøbak og omegn er stor, ble nok en gang bekreftet da den lokale avleggeren av roseforeningen bød på orienteringer om roser og planting i krukker og kar i går kveld.
Det nye og innbydende lokalet i Gjestehavna dannet en unik ramme om arrangementet, som ble besøkt av drøyt femti hageentusiaster fra Frogn og omegn.
De gikk ikke skuffet fra møtet.

Roser er så mangt
At en rose ikke bare er en rose, og at roser bør velges med omhu og stelles med omtanke kom klart fram i roseentusiast, Toril Linneruds foredrag.
Ved håndsopprekning fikk hun de tilstedeværende til å innrømme sine brudd på de mest grunnleggende forholdsregler.
De fleste faller nok for fristelsen og kjøper en rose på impuls fordi de har hørt om den, eller har sett den avertert.
Først når planta er handlet inn, leter de etter et sted hvor den kan stå.
Ofte blir planta stående i potta i ukevis før den omsider plantes på et mindre egnet sted.
Når rosebusken ikke trives, eller kanskje bukker under om vinteren, trekker man den forhastede slutning at roser ikke passer på stedet, eller at roser er for vanskelige å stelle.

Rett plass
Det er viktig å sette riktig rose på rett plass, understreket Linnerud som foretok en systematisk gjennomgang av de ulike gruppene av roser, hvor de med fordel kan plantes, hva slags stell de bør få - og hva man kan vente av blomsterprakt.
Og kanskje duft.
Roser er, som nevnt, forskjellige.
Noen dufter, andre ikke, noen blomstrer én gang i løpet av sommeren, noen blomstrer to ganger - og noen blomstrer fra våren og omtrent til frosten kommer.

Gjødsling og vanning
De fleste roser krever god jord, og nesten alle krever rikelig med gjødsel.
Kugjødselkompost er bra, men det er et jordforbedringsmiddel og ikke ikke gjødsel, opplyste Linnerud, som mente at mange slags gjødsel kunne brukes.
Det gjelder imidlertid å stanse gjødslingen i tide.
Gjødsler man etter 1. juli, kan veksten fortsette så lenge ut over høsten at rosene blir ømtålelige for kulde og ikke får tid til å innstille seg på minusgrader og frost.
Da går det ofte galt.
Rosene trenger vann, men vann ikke blomster og blader, poengterte roseeksperten.
Det gir ofte lurende, latente soppsykdommer gode vekstvilkår.
Vann, men vann ved rota, var rådet hun gav til den lydhøre forsamlingen.

Drenering viktig
Åse Sekkelsten fra Krukkegården rett uten for Frogns grense, hadde trolig hatt besøk av mange av de frammøtte.
Ikke alle med like gode erfaringer når det gjelder dyrking i potter.
Sekkelsten understreket hvor viktig det er at plantene vannes, men at man sikrer at dreneringsystemet virker slik at urnene ikke blir stående med vann i.
Ofte er det bedre at pottene står på klosser eller steiner enn at de står i skåler.
Det sikrer bedre drenering.
Svikter dreneringen, drukner plantene.
Potter som skal stå ute om vinteren, frostsprenges hvis vannet ikke renner av.
Sekkelsten anbefalte at man bygger opp innholdet i potta med Leca-kuler i bunnen dekket av et solid lag med fiberduk som hindrer jorda i å tette til dreneringslaget.

Store nok "sko"
Krukkene må være stor nok, understreket Sekkelsten.
- Hvem liker å stå i sko nummer 38, når man har føtter til størrelse 43, sa hun og fikk humrende respons fra tilhørerne.
Spesielt er det viktig at pottene er høye nok.
Det må være plass både til et godt dreneringslag i bunnen og nok jord rundt og over plantene.
Spesielt viktig er dette hvis man har store vekster i potta.
Det er nemlig nesten ikke grenser for hva man kan ha stående i potter og urner.
Til og med større busker og trær - for ikke å snakke om roser og klematis - kan man ha der hvis man sørger for nok næring og vann.
Og for at de står frostfritt om vinteren.

Kunstgjødsel
Mange slags gjødsel kan brukes til planter i potter - enten plantene står solitært eller er plantet sammen.
- I dag anses kunstgjødsel av mange for å være fy-fy, men jeg har gode erfaringer med kunstgjødsel og anbefaler det gjerne, sa Sekkelsten som fikk anerkjennende applaus fra den tallrike forsamlingen.
Trolig vil plantene i Drøbaks - og det øvrige Frogns - mange innkjøpte krukker og kar, og avdankede avskjæringer og sinkbaljer, få et enda frodigere og mer blomstrende liv etter dette.

Blomstermøte i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 2012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik så restauranten i Gjestehavna ut i januar. Nå er vi i juni, og en sommerlig restaurant innbyr til møte om valg av roser og planting i krukker og urner.

Holder denne mål? På møtet i gjestehavna onsdag den 13. juni klokka 1900 får du bl.a. tips om valg av planter og hva du bør ta hensyn til når du planter i krukker og kar.

Enten du har mange mål med hage eller bare en terrasse eller veranda, prøver du kanskje å skape et "grønt miljø" ved hjelp av krukker og kar.
Men hva slags planter skal du velge?
Og hva bør du gjøre for å sikre at  beplantningene blir til glede og ikke først og fremst til bekymring og ergrelse?
Det får du greie på hvis du møter opp i restauranten i Gjestehavna i morgen, onsdag 13. juni klokka 1900.
Der gir Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien tips om hva slags planter som passer i krukker og urner, hva slags urner du bør velge, hvilke hensyn du bør ta når du planter, og hvordan plantene bør stelles i løpet av sommeren.
Vil du ha friske planter til glede og fryd og ikke mistrøstige, brune planter som lider seg gjennom sommeren, møter du i Gjestehavna i morgen kveld.

Mer om roser
Der får du også vite mer en roser.
"Rett rose på rett plass" heter Toril Linneruds innføring i rosedyrkingens edle kunst.
I Drøbak gror nesten alt over alt, men ellers i Frogn og i distriktet omkring, kan det være greit å vite hvilke roser som tåler hva og hva enkelte sorter absolutt ikke liker.
Her kan du altså få tips som både øker gleden ved rosedyrking og betaler seg fordi dyrt ervervede roser ikke takker for seg etter den første vekstsesongen.

Bare kom
Møtet er åpent for alle.
Og det koster ingen ting å komme inn.
I tillegg til orienteringene fra Sekkelsten og Linnerud får du vite mer om "Vakker hage"-plaketten "Rosenes by holder vi ren, alle som en".
Denne delen av programmet er det kultursjef Pål Mørk som tar seg av.
Hagesesongen har ikke mer enn så vidt begynt.
Så slå av TV-en og møt opp i restaurant "Sjøstjerne" i Gjestehavna i morgen kveld og få inspirasjon og faglig påfyll til en fortsatt innsats i hagen - enten du har en stor landeiendom, en liten rekkehushage eller bare en veranda i en boligblokk.
Vi sees i Gjestehavna.

Barnas Dag på Follo Museum

Foto: Kow d.e. 10062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Mange fant vegen til Follo Museum på Barnas Dag i går. Dyrekjære barn sørget for at kaninene i buret til venstre i bildet, slapp å gå sultne.

Trolsk stemning i eventyrrommet hvor store og små kunne beundre figurer fra eventyrenes verden.

Mina (t.v.), Marie, Tim og Marius  har tatt plass i hesteskyssen. Kusken Vigdis sjekker at alt går riktig og trygt for seg.

Den adstadige 18 år gamle fjordingen Carina venter tålmodig mens passasjerene finner sin plass. Kusk er Vigdis Neby fra Løktås gård i Vestby. Vigdis eier hesten, og er ute på sitt første kjøreoppdrag på egen hånd. Mamma, i bunad, er stolt og fornøyd.

Marie, i orange bukser, er sakkyndig og svarer på spørsmål fra Marie, i blå genser. Eksperten Marie vegleder og sørger for at de ivrige amatørarkeologene får vite hva slags "klenodier" de har vasket fram.

Før regnet kom og la en demper på stemningen, koste små og store seg i det grønne mellom de ærverdige og maleriske bygningene.

Så lenge det var opphold gikk dansen over tilje til fengende levende folkemusikk.

Mange ville ha seg en en kopp kaffe, en bit mat eller en tallerken rømmegrøt. Det var stadig kø ved matutsalget.


Barnas Dag ved Follo Museum er i ferd med å bli ikke bare en tradisjon, men en institusjon.
Stadig flere familier trekker til museet for å gi barna mulighet til å delta i lærerike og morsomme aktiviteter inne i og mellom de maleriske museumsbygningene.
I går var det riktig mange til stede - trass i gråvær og mørke truende skyer i sig inn over Frogn.
Og værgudene fornektet seg ikke.
Mens ungene var på det mest aktive, og de voksne slappet av i det grønne, lot de regnet strømme og legge en demper på entusiasmen og aktivitetene.
Heldigvis varte ikke regnværet lenge.
Men lenge nok til at en del sa takk for seg og vendte nesa hjemover.

Sånn var det da
Det er viktig at den oppvoksende slekt lærer at det fins en fortid, og at ikke alt alltid har vært slik det er i dag.
Follo museum er et fantastisk anlegg og en utmerket pedagogisk ramme for barnas møte med fortiden.
Både med hardt arbeid som klesvask med vaskebrett og balje, arbeidsteknikker som saging og spikking, tidsfordriv som å gå på stylter, kjøring med hest og vogn, mating av dyr, utvasking av jord som skjuler spor fra svundne tider og laging og servering av mat som ikke kommer fra frysedisken i kjøpesenteret.
På dette unike anlegget bør det stadig være aktiviteter som presenterer fortiden for stadig nye generasjoner.

Inngangspenger
I går kostet det 50 kroner per person å komme inn.
Også barn ned til tre år måtte det betales for.
50 kroner er ikke all verden og museet trenger penger.
Likevel lurer jeg på om ikke inngangspengene avholder noen fra å møte opp.
Er man en familie på tre barn og to voksne må man ut med 250 kroner.
Om opplevelsen som venter, er verdt pengene, vet man ikke før man er kommet inn.
Trolig vil noen tenke at det fins andre måter å bruke 250 kroner på.
Museet er - og skal være! - en misjonerende formidlerinstitusjon med et pedagogisk oppdrag.
Det bør gjøre om ikke alt, så i alle fall svært mye, for å få folk - og spesielt barn - i tale.
Kjennskap skaper vennskap!
Mitt råd er derfor at man i framtiden sløyfer inngangspengene for å lokke flest mulig og venne dem til å bruke museet som arena for læring og opplevelse.
Hyppig bruk og stort oppmøte vil befeste museets plass i Follos "kulturlandskap" og i innbyggernes bevissthet.
I det lange løp vil en slik "investering" kanskje til og med lønne seg økonomisk.

Mat i mange varianter på torget

Foto: Kow d.e. 02062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Torget fungerte som "storkjøkken", spiseplass og møteplass under matfestivalen lørdag. Været var fint og stemningen høy.

Det er 50 år siden kommunene Drøbak og Frogn slo seg sammen og tok "familienavnet" Frogn. "Gullbryllupet" feires hele 2012 til ende. Også den årlige matfestivalen blir "bokført" som en del av feiringen i "jubileumskommunen".

Mange falt for fristelsen og kjøpte seg en - eller flere - av de mange innbydende eksotiske rettene med røtter i matkultur og tradisjoner fra de fjerneste deler av verden.

Maten gikk unna i upåklagelig fart, og det minket raskt i grytene.

En ungdommelig saksofongruppe fra Latvia gledet Frogn-folk og gjester med liflige toner.

Torget var som en stor utendørsrestaurant lørdag formiddag.
Matentusiaster og kokekyndige fra de forskjelligste kanter av verden hadde kokt og stekt og gjort seg flid, og kunne friste matglade Drøbak-folk og mer langvegsfarende gjester med matretter fra helt andre matkulturer enn dem vi har utviklet her på berget.
Her var det lite kjøttkaker i brun saus.
Det duftet liflig av orientalske og søreuropeiske råvarer og kjøkkentradisjoner, og mange lot seg friste til å ta fram lommeboka etter hvert som duftene økte matlysten og viljen ikke kunne motstå synsinntrykkene av lekre og spennende matretter fra fremmedartede og eksotiske kjøkken med fargerike og smakssterke ingredienser i grytene.
Midt på torget var det avsatt plass til de som ville sitte ned og spise, men mange fant det like greit å balansere papptallerkener og plastikkbestikk mens de ruslet rundt mellom bodene og så på herlighetene eller innledet en passiar med kjente.
Det blåste litt, og det var kjølig i skyggen, ellers var været bra.
Regnet holdt seg borte, og sola fant det rett som det var for godt å kikke innom.
Meteorologene mente at det kunne bli regn, men været var så avgjort på arrangørens side.
Og bra var det, for å sitte kalde og våte mellom boder på et glissent besøkt torg, er ikke mye å trakte etter.
Nå fikk vi i stedet oppleve fint arrangement med yrende liv på et solfylt torg.
M.a.o.: Drøbak på sitt mest drøbakske!

Blomstermøte i kantina på rådhuset

Foto: Kow d.e. 29062010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Vil du lære mer om roser og andre blomster, er Frogn Rådhus stedet onsdag kveld.

Drøbak er en hageby.

Det gjelder både den gamle bykjernen og de nye boligområdene som befinner seg innenfor de utvidede bygrensene.

Både stedets folk og besøkende gleder seg over mange velstelte, blomstrende hager.

Råd og tips

Men ikke alle hagearealer er utnyttet optimalt.

Verken i Drøbak eller Frogn forøvrig.

Kanskje fordi noen ikke føler seg trygge på hvordan de skal komme i gang, eller hvordan de skal holde hagen i hevd.

Eller fordi de tror at hagearbeid er mye vanskeligere og mer tidkrevende enn det egentlig er.

For alle som kunne ønske seg et råd eller et godt tips eller to før de setter i gang - eller rett og slett ønsker en inspirerende pep-talk nå når vårarbeidet lokker - er det hjelp å få.

Møte i kantina

Onsdag kveld innbyr fire hageinteresserte fra Drøbak og det øvrige Frogn, til hagemøte i Frogn Rådhus.

Initiativtakerne er kultursjef Pål Mørk, hageentusiastene Hanne Dølheim og Aase Winger og - i all beskjedenhet undertegne hagedyrker og blogger.

Hagelaget i Frogn er nedlagt.

Ønsker hageinteresserte i kommunen et alternativt forum hvor de kan motta informasjon og dele hagegleder med likesinnende?

Da bør de støtte opp under dette lokale initiativet ved å møte opp i kantina på Frogn Rådhus onsdag 25. april klokka 1800.

Der kan de høre forfatteren og hagebloggeren Helen Fredholm fortelle om hager og hagestell.

Og der vil de få praktisk veiledning av representanter for Drøbak Hagesenter.

Unn deg denne opplevelsen som en oppstart på årets hagesesong.

NB: Bor du på Nesodden, i Ås, på Ski eller hvor som helst ellers, kan du bare møte opp.

Alle er velkomne!

Arrangøren byr på kaffe og kringle.

Så her blir det hyggelig.

Barnefestival på Dyrløkkeåsen

Foto 2, 3, 4: Kow d.e. 16102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Barnefestival i KFUK-KFUM-regi fant sted på Dyrløkkeåsen skole i helgen.

Drøbak og Frogn Barnegospel sang under gudstjenesten.

Perkusjonsorkesteret bidro til underholdningen og fikk helhjertet applaus for prestasjonene.

Ida fra Larvik (t.v.) handler handarbeid laget av kvinner i Bangladesh, av kretssekretær Turid Werrum fra Buskerud.

I helgen var det liv og røre på Dyrløkkeåsen skole.
Barn i aldersgruppene fra 2. til og med 7. klasse var samlet til barnefestival.
De møtte fredag kveld og reiste hjem igjen søndag etter at gudstjenesten og kirkekaffen var vel gjennomført.
Lokalt vertskap var "Klubb for Kompiser" som er knyttet til kirken i Drøbak og til KFUK-KFUM.

Barn fra hele Oslofjordområdet
- 240 barn har deltatt i festivalen, forteller sokneprest i Frogn, Dag-Kjetil Hartberg. Barna kommer fra Oslo, Akershus, Asker, Bærum, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark - m.a.o. fra hele Oslofjordområdet. Dessuten har 5o ungdomsledere vært tilstede.
Begeistrede deltakere kan fortelle om morsomme, interessante og spennende opplevelser.
Etter valg fikk deltakerne lørdag delta i diverse aktiviteter - noen i skolens lokaler og umiddelbare nærhet og andre rundt om i Drøbaksområdet.
F.eks. var det tunnelsafari på Oscarsborg.
Tur med Tøffetoget og møte med den fargerike togføreren Eddy Marvin Johansen, ble det også.

Utradisjonell gudstjeneste
Søndag var det gudstjeneste i Dyrløkkeåsen kulturhus.
Her ble budskapet formidlet ved hjelp av gospelsang fra store og små, skriftlesning, preken, samtale i sofakroken med KFUK-KFUM-maskottene "Kula" og "Myggen", skuespill om David og Goliat og mye mer.
Bl.a. kunne man glede seg over opptreden av en rytme- eller perkusjonsgruppe som ved hjelp av utradisjonelle "instrumenter" som feiekoster og bøtter og spann fikk publikum til å bruke godfoten og trampe takten.
Altså ingen tradisjonell gudstjeneste akkurat.

Alle er like mye verdt
Tema for festivalen var "Terningkast 6".
M.a.o. at menneskeverdet ikke er avhengig av rase, hudfarge eller andre ytre
særtrekk eller av om man er stor eller liten, flink eller mindre dyktig.
Vi er alle like mye verdt.

Kvinner i Bangladesh og skole på Madagaskar
Ved inngangen var det utstilt håndarbeider laget av kvinner i Bangladesh.
Ved hjelp av mikrokreditt settes kvinner som vil tjene til livets opphold for seg og sine, i stand til å etablere egne virksomheter.
Etter gudstjenesten var det ofring til et skoleprosjekt på Madagaskar.

Våte hunder på Høiås

Foto: Kow d.e. 04092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Våte hunder og eiere løp igjennom agilityløypa så søla skvatt.

Folk fra hele landet deltok under Drøbak Mesterskapet på Høiås i helga.

Bakken hadde store problemer med å holde unna for de betydelige nedbørsmengdene.

Det regnet ikke akkurat "cats and dogs", men sivet ned jevnt og trutt både lørdag og søndag.
Drøbak Hundeklubbs store stevne og konkurranse på Høiåsbanen ble derfor en våt affære.
Det var flere enn hundene som var våte som bikkjer etter timer under åpen himmel på den gjørmete banen.

Synd for arrangørene
Hundestevner er som regel blodig alvor for tobeinte og firbeinte som deltar.
Men hundestevner er også fin underholdning for liten og stor.
Selv for personer som har et relativt avslappet forhold til hund, og ikke mener at hunden er skapningens herre.
Det er derfor synd at regnet la en demper på publikumsinteressen, for hundene på Høiås lot seg ikke affisere av at himmelens sluser stod åpne.
De viste sine ferdigheter og gjennomførte sine agilityløp uten hensyn til de begredelige vær- og føreforholdene.
Og de kunne fortjent et fulltallig publikum.
La oss håpe at tiltaket frister til gjentakelse selv om faren er stor for at det meste regner bort når man har utendørs arrangementer i Norge.

Mange deltakere
Deltakerne lot seg imidlertid ikke skremme av regnet.
Over for Amta karakteriserer Gard Kristiansen fra Drøbak Hundeklubb interessen som "utrolig god".
- Vi har deltakere fra hele landet, sier han.
La oss håpe at entusiasmen resulterer i nye stevner og mesterskap i sol og godt vær slik at barn og voksne får anledning til å se de mange fine hundene og hva de kan.
Det er en opplevelse mange bør unne seg.

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.

Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.

Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.