Klikk på bildene for
å se større versjon
Mange fant vegen til Follo Museum på Barnas Dag i går. Dyrekjære barn sørget for at kaninene i buret til venstre i bildet, slapp å gå sultne.
Trolsk stemning i eventyrrommet hvor store og små kunne beundre figurer fra eventyrenes verden.
Mina (t.v.), Marie, Tim og Marius har tatt plass i hesteskyssen. Kusken Vigdis sjekker at alt går riktig og trygt for seg.
Den adstadige 18 år gamle fjordingen Carina venter tålmodig mens passasjerene finner sin plass. Kusk er Vigdis Neby fra Løktås gård i Vestby. Vigdis eier hesten, og er ute på sitt første kjøreoppdrag på egen hånd. Mamma, i bunad, er stolt og fornøyd.
Marie, i orange bukser, er sakkyndig og svarer på spørsmål fra Marie, i blå genser. Eksperten Marie vegleder og sørger for at de ivrige amatørarkeologene får vite hva slags "klenodier" de har vasket fram.
Før regnet kom og la en demper på stemningen, koste små og store seg i det grønne mellom de ærverdige og maleriske bygningene.
Så lenge det var opphold gikk dansen over tilje til fengende levende folkemusikk.
Mange ville ha seg en en kopp kaffe, en bit mat eller en tallerken rømmegrøt. Det var stadig kø ved matutsalget.
Barnas Dag ved Follo Museum er i ferd med å bli ikke bare en tradisjon, men en institusjon.
Stadig flere familier trekker til museet for å gi barna mulighet til å delta i lærerike og morsomme aktiviteter inne i og mellom de maleriske museumsbygningene.
I går var det riktig mange til stede - trass i gråvær og mørke truende skyer i sig inn over Frogn.
Og værgudene fornektet seg ikke.
Mens ungene var på det mest aktive, og de voksne slappet av i det grønne, lot de regnet strømme og legge en demper på entusiasmen og aktivitetene.
Heldigvis varte ikke regnværet lenge.
Men lenge nok til at en del sa takk for seg og vendte nesa hjemover.
Sånn var det da
Det er viktig at den oppvoksende slekt lærer at det fins en fortid, og at ikke alt alltid har vært slik det er i dag.
Follo museum er et fantastisk anlegg og en utmerket pedagogisk ramme for barnas møte med fortiden.
Både med hardt arbeid som klesvask med vaskebrett og balje, arbeidsteknikker som saging og spikking, tidsfordriv som å gå på stylter, kjøring med hest og vogn, mating av dyr, utvasking av jord som skjuler spor fra svundne tider og laging og servering av mat som ikke kommer fra frysedisken i kjøpesenteret.
På dette unike anlegget bør det stadig være aktiviteter som presenterer fortiden for stadig nye generasjoner.
Inngangspenger
I går kostet det 50 kroner per person å komme inn.
Også barn ned til tre år måtte det betales for.
50 kroner er ikke all verden og museet trenger penger.
Likevel lurer jeg på om ikke inngangspengene avholder noen fra å møte opp.
Er man en familie på tre barn og to voksne må man ut med 250 kroner.
Om opplevelsen som venter, er verdt pengene, vet man ikke før man er kommet inn.
Trolig vil noen tenke at det fins andre måter å bruke 250 kroner på.
Museet er - og skal være! - en misjonerende formidlerinstitusjon med et pedagogisk oppdrag.
Det bør gjøre om ikke alt, så i alle fall svært mye, for å få folk - og spesielt barn - i tale.
Kjennskap skaper vennskap!
Mitt råd er derfor at man i framtiden sløyfer inngangspengene for å lokke flest mulig og venne dem til å bruke museet som arena for læring og opplevelse.
Hyppig bruk og stort oppmøte vil befeste museets plass i Follos "kulturlandskap" og i innbyggernes bevissthet.
I det lange løp vil en slik "investering" kanskje til og med lønne seg økonomisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar