På tynn is?

Foto: Kow d.e. 28012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På isen mellom Bånn og Nesset står en ensom fisker. Har isen virkelig rukket å bli så tjukk at den er trygg?

I Bunnefjorden vest for Nesset var det mange som tok sjansen og stolte på at isen ville holde.

Så langt har det ikke vært en vinter for isfiskere.
De siste par ukene har gradene imidlertid holdt seg under null.
Men særlig kaldt har det ikke vært.
Skjønt kaldt nok til at de ivrigste våger seg ut på isen som har lagt seg.
Både på Årungen og i Bunnefjorden ved Nesset var det flere som hadde våget seg utpå sist helg.
Vi får håpe at de vet hva de gjør.
Vi forstår at mildværet i vinter stiller tålmodigheten hos isfiskerne - og andre som bruker isflaten som utgangspunkt for vinterlige aktiviteter - på prøve.
Men det gjelder å være på den trygge siden og ikke ta noen sjanser.
Isen ser innbydende ut der den ligger.
Men høye temperaturer for årstiden kan gjøre isen forædersk - spesielt der strømmer i vannet tærer på isen fra undersiden.
Det er dumt å ta unødvendige sjanser - selv om utålmodigheten er stor.
Kjenner vi februar rett, kan det bli tosifrede kuldegrader denne vinteren også.
Det gjelder derfor å smøre seg med tålmodighet.

Ødelegger for turistene

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Årungen ligger idyllisk til på vegen til og fra Oslo. I stedet for å lage en innbydende rasteplass til glede for turister og andre som reiser langs vegen, har man fjernet det vesle som var.

Her er alt som er igjen av servicebygget. Ikke særlig tiltrekkende. Men det er kanskje nettopp det som er meningen?

Hvorfor måtte servicebygget fjernes? Stod det i vegen for noe?

Først etableres det fine rasteplasser for vegfarende.
Deretter rives de ned igjen.
Mellom hovedstaden og grensa til Østfold er i alle fall tre plasser med påstående servicebygg fjernet.
Fortsatt kan man kjøre av vegen, parkere og ta en pust i bakken på Svartskog og ved Årungen.
Men bekvemmeligheter er det smått med.
Må man tre av på naturens vegne, er man henvist til skogkanten.
For toalettene er fjernet.

Ikke interessert i turisme?
Hva for slags turistpolitikk er dette?
Norge er et vakkert land.
Men vil man slå seg ned for å spise samtidig som man nyter naturen, får man problemer.
Det er relativt få rasteplasser.
Og de som er, ligger ikke der naturen er på sitt vakreste.
Et kjærkomment unntak var rasteplassen ved Årungen.
Der burde rasteplassen vært utvidet i stedet for fjernet, og utsikten over og tilgangen til, den vakre innsjøen burde vært bedret ved rydding i buskas og siv.

Dårligere vilkår
Ikke alle som farer langs vegen, har som mål å komme hurtigst mulig fram.
Har man det travelt, kan man med fordel bruke de toalettene bensinstasjonene tilbyr.
Det er effektivt og raskt, og man slipper lange, tidsødende avstikkere.
Men er man ute for kose seg og vil innta forfriskninger i det grønne, setter man pris på å kunne benytte toaletter i nærheten uten å måtte kjøre til en bensinstasjon for å få sitt ærend utført.
Denne gruppa - turistene og turkjørerne - har nå fått dårligere vilkår langs vegen til og fra hovedstaden.
Det er perspektivløs turistpolitikk.
Hvem treffer slike uheldige avgjørelser?

Kretsmesterskap i Drøbak

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Mange hadde funnet vegen til Frogn for å delta i eller bivåne kretsmesterskapet i ski. Heldigvis rommer "parkeringsplassen" i Smieveien mange biler.

Golfbanen er blitt et aktivitetsområde som langt flere enn golferne har glede av. Utenfor golfsesongen gir den rom for forskjellige aktiviteter - både for arrangementer og for uorganiserte friluftsturer med og uten ski.
Ikke minst er Golfbanen blitt en velfungerende skiarena.
Karusellrennene er blitt en suksess.
Og nå i helga stilte DFI det velpreparerte skianlegget til disposisjon for Ås IL som arrangerte kretsmesterskap for aldersgruppene 13 år og eldre, hos naboen.
Flotte løyper, bra arrangement og stor skiglede meldes det om.

Parkering
Skal man arrangere noe som mange deltar i, er logistikken viktig.
Og i vårt moderne samfunn, er veger og parkeringsmuligheter essensielle.
Hvordan skal folk komme seg fram til konkurransestedet, og hvor skal de sette fra seg bilen?
Det ble under helgens stevne løst på en funksjonell og grei måte ved at arrangøren tilsynelatende skjøtet på parkeringsplassen i Smieveien og så litt liberalt på hvor parkeringsplassen sluttet og golfbanen begynte.
En smidig løsning som neppe skader den velfriserte banen.
Det sørger kuldegrader og snø for.
Og skulle det bli fare for isbrann fordi det danner seg is der bilene har kjørt og stått, kan banemannskapene bare kjøre utpå å strø.
Sanden vil virke som toppdressing og øke slitestyrken på gresset.
Alt i alt: Vinn vinn!
Her er det noen som trenger et takkens ord fordi de har brukt hodet og ikke har ridd prinsipper eller vært overdrevent redde om golfbanen.
Den tåler nok påkjenningen.

Bra Drøbak-resulater
DFIs representanter i løypene kunne notere seg for mange fine resultater. Se nærmere omtale og lenke til resultatlister, på DFIs nettsider.

Skal verneverdige trær i bakken?

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Kampen for tilværelsen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette treet i Badehusgata får ingen ting gratis.

Noen kommer på "den grønne gren", og noen må streve for å opprettholde livet.
Som det avbildede treet i natursteinmuren i Badehusgata.
Her har frøet åpenbart falt på steingrunn, men treet har ikke gitt opp av den grunn.
På uforklarlig vis har det sendt sine røtter langs steinene og inn i de smale, neste utilgjengelige, sprekkene der en nype jord og noen næringsstoffer har vært å finne.
Skal vi dømme etter treets størrelse må denne kampen for tilværelsen ha pågått noen år.
Slik det nå står, er treet en attraksjon.
Forhåpentlig legger de som spaserer og nyter idyllen i Badehusgata, merke til denne sjeldenheten og får anledning til å beundre dets evne til å overleve under de karrigste og vanskeligste forhold.
La oss håpe at de som eier treet, innser hvilken naturens merkverdighet dette treet er, og sørger for at det får leve videre så lenge det er i stand til å finne nødvendig næring og fuktighet.

Treverk og søppel

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Eventyrstemning ved Årungen

Foto: Kow d.e. 29122011©
Klikk på bildet for å se større versjon

Som malt av Teodor Kittelsen ligger Årungen på halvmørke, men milde vinterdager.

I fjor ved disse tider lå Årungen is- og snødekt og innbød til vintersportslige aktiviteter.
F.eks. hadde de som driver med modellfly, fine take off- og landingsbaner.
Denne vinteren byr innsjøen på åpent vann.
Roklubben som holder til på stedet, kan nesten drive sin normale aktivitet på vannet selv om vi befinner oss midtvinters.

Kittelsen?
Det betyr ikke at innsjøen ikke har opplevelser å by på.
Når frostrøyk og lav tåke ligger over vannet, blir stemningen trolsk.
Man skulle nesten tro at Teodor Kittelsen hadde stått for effektene.
Vi venter at troll eller nøkk når som helst skal titte opp av vannet i ly av frostrøyken.

Unyttige trafikkskilt

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dette skiltet har verken fotgjengere eller bilister særlig nytte av.

Dårlig grunnarbeid har åpenbart skylda.

Når man spaserer rundt i omegnen omkring Drøbak, kommer man fra tid til annen over trafikkskilt som ligger på bakken.
Der er de ikke til særlig nytte for trafikkantene.

Blir liggende
Nylig kom jeg over et liggende skilt i Ullerudbakken.
Det skulle varsle en fotgjengerovergang, men var til liten hjelp og nytte der det lå.
Skiltet hadde tydeligvis vært festet for dårlig i bakken.
Både "foten" av betong, stolpen og selve skiltplata lå i vegkanten.
Man skulle tro at et slikt komplett skilt ville være lett å sette opp igjen, men så vidt jeg har kunnet konstatere har det ligget en stund.

Klåfingre
Tilfellet i Ullerudbakken er ikke enestående.
Der har sannsynligvis naturkreftene virket inn på et skilt som har vært altfor dårlig festet til grunnen, men ellers har jeg gjennom tiden sett både nedkjørte skilt og deler av skilt i vegkantene i området.
Også skiltplater som etter all sannsynlighet er skrudd løs fra stolpene og dumpet i vegkanten.
Eller skilt som er fjernet slik at bare stolpen står igjen.
Slike "demonterte" skilt har f.eks. i lengre tid ligget ved gangstien langs Fugleveien på Skorkeberg.

Mens det ikke er snø
Det ville kanskje ikke være så dumt om de som er ansvarlige for skiltingen og for at trafikkantene via skiltene får nødvendig informasjon, tok seg en runde i omegnen og så på forholdene.
Nå når det ikke er snø, må det være gunstig å finne skilt og få dem på plass igjen.
Skulle det komme snø, vil problemet lett bli verre å løse.

Skjønnskrift på fjellveggen

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Graffiti er graffiti uansett "kunstnerisk" kvalitet, men her er i det minste skriften vakker.

Å grise til naturen med maling er en uting.
Det gjelder enten man bruker sprayboks eller kost.
Og uansett kvaliteten på graffitien.

Graffiti
På fjellveggen som avslutter trekanttomta mot Ullerudbakken, har en "writer" vært på ferde og etterlatt en "piece" til allmenn beskuelse.
En piece" er f.eks. en tag, dvs. si et stilisert navnetrekk, eller en skriftlig meddelelse.
I Ullerudbakken hyller "writeren" kunsten med ordene "Herlig kunst".
Trolig er det sin egen "kunst" skriveren tenker på.

Skjønnskrift
Da jeg gikk på skolen under og like etter 2. verdenskrig, hadde vi noe som ble kalt skjønnskrift.
Det var før formskriftens tid.
Skjønnskriften var en forseggjort skrift med løkker og slynger - ikke ulik den som "writeren" har brukt på fjellveggen i Ullerudbakken.
Slik sett skulle man nesten tro at det er en godt voksen person som har gitt skrivekløen utløp på fjellveggen.
Men sannsynligheten taler for at det er en ungdom.
Som burde kunne bruke sin formsans og sikre hånd til noe mer nyttig enn å forsøple naturen.

Vindens rov

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne presenningen hører neppe hjemme her. Men hvor er den kommet fra?

Berit, Dagmar og Emil - og hva de nå ellers heter alle sammen - har herjet fælt med oss denne høsten og vinteren.
Vinden har forsynt seg grådig av løse gjenstander.
I Skorkebergåsen fant jeg en presenning som Dagmar hadde hentet et eller annet sted og brakt med seg til presenningen klamret seg rundt en buske og stanset sin dans med vindkastene.
Har du fortsatt løse gjenstander ute, som vinden ikke har rukket å kaste rundt eller ta med seg, så få dem i hus.
Selv om det er rolig i øyeblikket, har vi ingen garanti for at ikke nye vindkast kaster seg over oss med storms styrke eller enda mer.
Sannsynligheten taler for mer ekstremvær.

Trenger oppslagstavler

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke nettopp vakkert. Hva med å bruke oppslagstavlene?

For noen år siden ble det satt opp oppslagstavler rundt omkring i tettbebyggelsen.
Hensikten var at de som hadde noe å meddele, skulle kunne sette opp sine annonser og beskjeder uten å søple til og ødelegge vegger, gjerder og stolper.
Noen er flinke og bruker oppslagstavlene.
Men ikke alle.
På "bua" ved Sjøtorget er det stadig oppslag.
Og rester av oppslag.
Pent er det ikke.
Det ser rett og slett søplete ut.
Det er ikke langt til nærmeste oppslagstavle, men veggen ved inngangen til Sjøtorget ligger spesielt gunstig til.
Her passerer folk som enten kommer fra eller skal med båtene til Oslo og Oscarsborg.
Man kan derfor forstå at den som har noe på hjertet, foretrekker denne plassen framfor den mer tilbaketrukne i Rudi Kreuls Havnehage like ved toalettene.
Kanskje kommunen burde ta konsekvensen av den klare prioriteringen som brukerne gjør, og sette opp en godt synlig oppslagstavle ved inngangen til Sjøtorget?
Da kunne vi bli kvitt den lite pene "utsmykkingen" av veggen på uthuset samtidig som vi gir kulturlivet og andre med noe på hjertet, en sjanse til å nå ut til folk som besøker Drøbak som turister og reiser med rutebåtene på fjorden?
Og så det er sagt: Kanskje det også bør settes opp en oppslagstavle i Gjestehavna før noen tar i bruk veggene der som oppslagsplass for skriftlige meddelelser?
Det skader ikke å være føre var.

Returpunktet er ikke søppelplass

Foto: Kow d.e. 06122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva er dette? En søvsuger? Eller bare en eske?

Neida, en hel støvsuger. Ikke den nye riktignok, men den gamle, avdankede er plassert ved containeren for plast. Men det er kanskje ikke plast i denne formen som skal kastes der? Og et returpunkt for elektronikkavfall befinner seg 300 meter lengre borte.


T.v.: Denne sekken skulle vel strengt tatt vært lagt oppi beholderen?
T.h.: Sekken inneholder brukbare klær, men havner de hos Frelsesarmeen når de settes utenfor beholderen?

Folk er stort sett flinke, men enkelte oppfatter returpunktene som avfallsplasser og setter fra seg all slags søppel der.
Andre syns at det er for mye bry å legge klær, plast, papir, glass og metall i beholderne.
De setter - eller slenger - fra seg returmaterialer, søppel og emballasje ved containerne.

Ille ved Drøbak City
Returpunktet ved Drøbak City er spesielt utsatt.
Der er området stadig skjemt av returmateriale som burde vært inne i beholderne, og av søppel som burde vært helt andre steder.
Satt dit av personer som noen ikke har hatt ork og miljøbevissthet nok til å henlegge avfallet på riktig sted.
Det er viktig å poengtere at butikksenteret er helt uten ansvar for dette.
Senteret har bare vært imøtekommende og stilt plass til disposisjon.
Det hele og fulle ansvaret for misbruket faller på dem som ikke kan følge reglene.
Dem som gir blaffen i følgene bare de selv slipper unna med minst mulig bryderi.

Frogn nest best
Follo-folk troner på landstoppen i kildesortering, sier Runar Jacobsen i Follo Ren til Amta.
Oppegård er best i Follo. Deretter kommer Frogn.
Det er flott!
Da er det et naturlig mål å bli bedre enn Oppegård.
Men for at returordningen ikke skal bli en belastning for naturen og miljøet, må slurverne bli flinkere til å sørge for at returmaterialet kommer dit hvor det hører hjemme.
Det er ikke særlig vanskelig.
Det er mer et spørsmål om innstilling enn om innsats.

Fryser du på handa?

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne fine votten lå på bakken på gangvegen ved rundkjøringen på Ullerud. Jeg hengte den opp slik at det skulle bli lettere for eieren å finne den igjen.

Hittil har det vært en mild vinter.
Behovet for votter har ikke vært påtrengende.
Men det kan bli kaldere tider, og da kan den som har mistet en Selbuvott på gangvegen der Ullerudbakken løper ut, komme til å ønske at hun eller han hadde en vott til hver hand.
Den pene - og så godt som ubrukte - votten lå på bakken, men jeg hengte den et stykke oppe i en lysmast på stedet.
Hvis vinden - eller klåfingrede forbipasserende - ikke har tatt den, skulle det derfor være mulig for eieren - om vedkommende bryr seg med å lete - å få tilbake votten.
Funnet ble gjort den 27. desember. Altså etter julaften.
Votten kan derfor ha vært en julegave.
Desto hyggeligere ville det være om vott og eier ble gjenforent.

Krakk trenger reparasjon

Foto: Kow d.e. 26122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne krakken har sett sine bedre dager. Kanskje Torkildsbyen & Ullerud Vel burde forbarme seg over den?

Torkildsbyen & Ullerud Vel setter ut krakker hvor slitne vandrere kan ta seg en pust i bakken.
Det er et utmerket tiltak som velforeningen fortjener stor takk for.
Men trebenker ute i vær og vind trenger vedlikehold.
Hva har f. eks. skjedd med den krakken foreningen har satt ved busstoppet der Ekebakken løper ut i Sogstiveien?
I år - eller rettere sagt i året som gikk - er det neppe snømassene eller en uheldig snøbrøyter som har skylda.
Mer sannsynlig er det at en eller flere unge som har kjedet seg mens de venter på bussen, har latt kjedsomheten og overdreven virketrang gå ut over benken.
Resultatet er i alle fall at et av bordene i setet er brukket i stykker.
Det er derfor ikke så mye igjen å sitte på.
Slik bør benken ikke stå.
Ødelagte gjenstander er til liten nytte og glede og inspirerer til ytterligere ødeleggelser.
Mitt velmente forslag er derfor at velforeningen henter inn krakken og reparerer den før den eventuelt settes tilbake igjen.
Dette bør gjøres nå - mens det ennå er lite eller ingen snø.
Skulle det bli mer snø og kanskje til og med høye brøytekanter, vil det bli langt mer besværlig å få krakken fjernet.
Derfor: Fjern krakken umiddelbart.