Hemmelig offentlig strand

 Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Privat? Neida, gjennom porten til venstre for Badehuset, kan du trygt gå. Den fører til en offentlig strand som du kan benytte med god samvittighet.

Verneforeningen og Frogn Arbeiderparti beskuer svaberget og sandstranda bortenfor som begge kan brukes av allmennheten - hvis man klarer å ta seg fram dit.

Varaordfører Rita Hirsum Lystad konstaterer at man må være litt av en akrobat, og ikke være redd for å bli våt på beina, hvis man skal bort på sandstranda. Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, er det "ingen" som kan svare på. Verneverdig er det neppe.

Mellom fjorden og Badehusgata ligger en liten perle av en badeplass.
Den består av svaberg og en sandstrand.
Stor er den ikke, men stor nok for 20-30 solhungrige personer som vil bade i sjøen eller bare nyte en sommerdag ved fjorden.
Men som regel er stranda tom eller brukt av kun en person eller to - selv på de fineste sommerdagene - for denne flotte stranda er en av Drøbaks best bevarte hemmeligheter.

Kommunal strand
Hele stranda fra tomtedelet til venstre for trappa og bort til steingjerdet til Hvistendaltomta er kommunal og åpen for alle, konstaterer Verneforeningen Gamle Drøbak.
Adgangen og bruken blir imidlertid vanskeliggjort av et gjerde som deler strandområdet i to.
Gjerdet går helt ut i vannkanten og gjør tilkomsten til sandstranda vanskelig - for ikke å si umulig.
Gjerdet har sikkert hatt en fornuftig funksjon en gang.
Nå utgjør det et meningsløst hinder for dem som tar mot til seg og vil bruke den offentlige stranda som ligger mellom private hus og hager.
Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, har ingen noen fornuftig forklaring på.
Heller ikke Verneforeningen eller Frogn Arbeiderparti.
Forhåpentlig tar Arbeiderpartiet opp saken og får den løst nå når lokalpolitikerne får stengningen og privatiseringen av stier og andre offentlige områder i vernesonen, på sitt bord.
Allmennhetens adgang til strand og sjø er verdt å kjempe et slag - eller flere - for.

Juss på torget

Foto: Kow d.e. 04092010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Som ledd i avviklingen av den landsomspennende juristdagen gir jurister og jusstudenter råd om juridiske forhold på Drøbak torg.

Lørdag kunne man få juridisk hjelp - eller i alle fall vegledning og råd - på Drøbak torg. Gratis.

Det var Norges Juristforbund som hadde stand med jusstudenter og erfarne jurister som ledd i avviklingen av den nasjonale juristdagen.

En dag juristforbundet har tatt initiativet til for å "synliggjøre juristenes rolle i samfunnet".

Arrangementet fant sted på mer enn 2o steder. Bl.a. altså i Drøbak.

Det har vært ganske mange innom, sier Trine Friberg Skaug som er en av de lokale juristene som stiller opp for å profilere juriststanden og gi råd om hvordan man finner fram i paragrafjungelen.

Selv arbeider hun mest med forretningsjuss, og er ikke den som har mottatt flest spørsmål denne lørdagen. De fleste som tar mot til seg og benytter sjansen til å skaffe seg gratis rådgivning, har spørsmål i forbindelse med sivilrettslige forhold - alt fra skilsmisser og arvespørsmål til nabotvister.

For mange er kanskje juss og jurister noe fjernt og vanskelig - og dyrt! - som man nødig nærmer seg før det er uomgjengelig.

Å få møte jurister til en uformell samtale på torget, kan kanskje bidra både til å avklare enkle forhold, og til å gjøre avstanden til jussen og juriststanden mindre.

Slik sett er juristdagen til fordel både for den menige mann som har spørsmål og - som meningen vel er - for juristene som gjerne vil markedsføre seg i lokalsamfunnet.

Brennmanetene forsvinner neppe med det første

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ungene har skoleferie og skulle nå nyte badelivets gleder i fulle drag, men det ekle nesledyret brennmaneten har invadert kysten og tar badegleden fra både små og store.

Uvanlige mengder av brennmaneter ødelegger badegleden for folk. Nærkontakt med nesledyret gir kraftig svie. Som varer lenge. Barn kommer gråtende hjem fra stranda og klager over plagsom svie og kløe. Og allergikerne har det kanskje aller verst?

Kuldas skyld
Det er lite håp om snarlig bedring, opplyser den lokale eksperten, førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Biologen - altså Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak - til ANB-NTB.
Den kalde vinteren og gode næringsforhold i kystområdet rundt Nordsjøen skapte optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier han.

Kommet for å bli
Mengden av larver fra i fjor var trolig ikke større enn vanlig under selve overvintringen, men så fikk de overlevende optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Derfor har om lag fem ganger flere enn normalt levd opp, mener Karlsen. Som i løpet av 50 år aldri har sett så mye brennmanet i Oslofjorden som i år.
Og som opplyser at maneten ikke akkurat er av nyere dato. Den har eksistert i millioner av år. Og kan neppe utryddes. Den er nok kommet for å bli.
Det må vi bare avfinne oss med.

Drøbak-salve?
Løsningen er nok derfor å finne måter å dempe og lindre "brennskadene" på. Tyske studenter ved Biologen har denne uka forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene etter uvennlige møter med brennmaneter under dykking i Drøbaksundet.
Kan amanuensis Karlsen fortelle.
Kanskje kan Drøbak på ny bli satt på verdenskartet som byen hvor man fant en effektiv motgift og kur mot svie forårsaket av nesledyret brennmanet?
Fant man det, ville det utvilsomt være en verdenssensasjon.
Og en velsignelse for små og store som gjerne vil nyte et forfriskende bad i sjøen uten uønskede tilnærmelser fra ekle brennmaneter som etterlater ulidelig svie, og som gjør det som skulle være en hyggelig dukkert, til en ubehagelig og smertefull opplevelse.

Ingen snø her, takk!

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Føre var. Huseieren på Tamburbakken vil ikke ha snø foran huset sitt.

Årets juli-måned har så langt visstnok vært varmere enn gjennomsnittet.
Men det gjør ikke inntrykk på alle.
Været er labilt, og man har ingen garanti for at vi ikke får ekstremvær. Med snø.
Derfor har en huseier satt opp dette hyggelige, men bestemt avvisende skiltet på husveggen sin i Tamburbakken.
Han - eller kanskje det er en hun - vil ha seg frabedt at noen tømmer eller legger snøen sin på hans eller hennes tomt.
En litt overflødig advarsel nå midt på sommeren, vil du kanskje mene. Men man skal aldri si aldri.
Værgudene er ikke til å stole på.
Så for sikkerhets skyld, la det være sagt: Snøtømming er forbudt foran det vesle, hvite huset på Tamburbakken.
Har du snø du gjerne vil bli kvitt, må du altså finne et annet sted å gjøre av den.

Julenissen holder til i Drøbak!

At den norske julenissen opprinnelig er fra Frogn og holder til i kommunesenteret Drøbak, kan det ikke være rimelig tvil om. De som stiller spørsmål ved dette ubestridelige historiske og kulturelle faktum - som til og med er vedtatt av kommunestyret; eller var det formannskapet? - må være ute i ufint ærend. Men faktum er nå faktum, samme hva uvitende mennesker måtte finne på å hevde.

Her er beviset. På nært hold. Nissen ferdes så ofte i Drøbaks gater, har så mye å gjøre og er derfor så distré i trafikken, at et eget varselsskilt må til for å be bilistene være oppmerksomme. Og forsiktige.

Savalen, Eigersund og andre mer og mindre bortglemte steder forsøker å markedsføre seg ved å hevde at julenissen holder til hos dem. Eller til og med stammer derfra.

Selvfølgelig er det julenisser på disse stedene. Som alle andre steder i Norge.

Men nissen er fra Drøbak. Det er her han holder til. Og har sine røtter.

Det kan det ikke være rimelig, begrunnet tvil om.

Mykner i desember

Drøbak-nissen er ingen St. Claus. Eller Cola-nisse.

Han - og hun og ungene - er noen små irritable personer som gjør både ugagn og nytte. Men som hvert år utover i desember mykner, blir snille og godhjertet, og bringer gaver til små og store.

Jeg skriver bringer. For nissen lager eller kjøper ikke alt selv. Slik mange feilaktig tror.

I mange tilfelle deler nissefar - eller nissemor! - ut gaver for familiefedre og -mødre som har handlet skjorta av seg. Og tanter og onkler, bestemødre og bestefedre. Som trenger hjelp til å få gavene fram i rette tid. Til rett person.

Sånn er Drøbak-nissen.

Snill når det gjelder. Men ikke i uttrengsmål.

Må "låne" andres ideer

I Drøbak er det jul hele året.

Jul i juli har vi oppfunnet og feiret for lenge siden.

Når andre nå prøver å gjøre dette til sitt tiltak, er det ikke annet enn simpelt epigoneri.

Mangelen på egne ideer skyldes selvfølgelig at drivkreftene på disse stedene er på fremmed grunn. De har ikke et ekte, dypt følt og naturlig forhold til saken.

Derfor må de nøye seg med å plukke ideer - litt herfra og litt derfra.

Men det gjør ikke hjemstedene deres til genuine nissesteder.

Slik Drøbak er.

La det være sagt. Og skrevet. Og slått fast én gang for alle.

Den norske nissen er fra Drøbak.

Punktum.

Ikke WC, men urinal

Foto: Kow d.e. 120909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Damer, skiltet lyver!

Er det ett WC for herrer og ett for damer i Båthavna?

Det kan se sånn ut, men skiltet lyver.

Bak døra merket "WC Herrer" skjuler det seg en urinal. Eller pissoir, som det heter på godt fransk.

Det er noe helt annet enn et WC.

Menn - eller herrer - som skal på WC, må nok bruke det andre rommet.

Det er ingen grunn til å se skeivt til dem fordi de går inn der, eller kommer ut derfra, selv om det finnes en dør som forteller at de har sitt eget WC i rommet ved siden av.

For det har de ikke.

Bare så det er sagt.

Må damer stå i kø fordi rommet som de trodde var deres, er opptatt av en "herre", har det sine "naturlige grunner" - for å si det sånn.

Hvordan lager man kubber?

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sure gamle kubber: Tradisjonelle melkekartonger som dem til høyre, kan man lage kubber av, men hvordan lager man kubber av de øvrige?

Bare to av ti forbrukere deltar i Returkartonglotteriet, forteller Follo Ren på nettsiden sin.
Kanskje ikke så rart, for hvordan lager man ”kubber” av det mangfoldet av kartonger som nå er på markedet?
Kartonger med skrukork?
Kartonger som blir større når man flater dem ut, enn de er i ”naturlig” tilstand?
Og hva skal man stappe utflatede og brettede kartonger i, når ingen kartonger er store nok?
I vår familie er vi entusiastiske tilhengere av resirkulering med sikte på gjenvinning og gjenbruk. Vi skyller og bretter og returnerer - men å stappe har vi gitt opp.
Vi skriver navn og telefonnummer på de brettede kartongene, selv om de ikke er stappet – og selv om det er så å si umulig å lese det som står skrevet på mørke juicekartonger.
Antakelig gir ingen akt på våre skyllede, brettede, men ikke stappede kartonger, med vi holder på likevel.
Den som ikke deltar, vinner i hvert fall ikke.
Returordningen er et flott tiltak som vi applauderer.
Men er ikke ”stappekravet” en overlevning – eller et gjenferd – fra en tid da kartonger stort sett var melkekartonger som passet oppe i hverandre?
Er det slik i dag?
I et hvert fall ikke hos oss, og vi er ganske gjennomsnitts, vil jeg tro.
Forklaringen på at 80 prosent av oss ikke returnerer kartonger, lager kubber og deltar i kubbelotteriet, er kan hende at stappingen ikke lar seg gjennomføre lenger – for annet enn akkurat tradisjonelle melkekartonger?
Kanskje ville ordningen bli mer populær og antall returnerte kartonger større, hvis ”stappekravet” falt bort eller ble forandret til "sammenbinding" - hvis det er hensiktsmessig - slik at systemet også omfattet alskens moderne kartonger med kork og med flipper både oppe og nede.
Ideen er helt gratis.
Hvis noen skulle mene at ordningen er grei som den er, kan de få plass her på bloggen til en instruktiv oppskrift på hvordan man lager kubber av kartonger som har en slik størrelse eller fasong at de ikke finner plass i andre kartonger.
Jeg ser at noen har vunnet i "kubbelotteriet". Noen har altså klart å stappe "moderne" kartonger. Ingen fra Frogn riktignok, men Nesodden har en vinner.
Han er med dette utfodret.
Ta oss frogninger i skole.
Skulle ikke han føle seg kallet, er utspillet deres, Follo Ren.
Vær så god.

Viltnemnda har laget nettside

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Viltnemnda ønsker å utvide sin kontakt med publikum. Her studerer nemndas formann, Øivind Edsem, en plen som har hatt besøk av grevling. Hva er det i plenen som lokker det store dyret?

Viltnemnda i Frogn har opprettet egen nettside. Klikk på lenken og ta en titt.
På nettsiden vil man finne informasjon om hva viltnemnda jobber med, og hvem som sitter i dette viktige utvalget som arbeider med saker som angår mange av oss.
Enten vi er uheldige og kjører på vilt som forviller seg ut i vegen, eller har uønskede dyr i hagen eller naboskapet, kan det lønne seg å følge med og være oppdatert.
I tillegg vil siden inneholde nyttig informasjon om vilt og viltforvaltning i kommunen.
Vinemnda oppfordrer publikum til å komme med spørsmål og kommentarer - både til hjemmesiden og til viltnemndas arbeid.
I morgen, tirsdag 30. september, arrangerer viltnemnda møte om gauper. opplysning om møtet finner du på nettsiden hvor du etter hvert vil finne opplysninger om møter og arrangementer som nemnda har tatt initiativ til eller er arrangør for.
Et utmerket tiltak.

Fiber i Frogn

Foto: Kow d.e. 220908 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Dan og Stein Tomas trekker fiberkabel. Det går ikke alltid like glatt, men ved elektronikkens hjelp får de det til.

Det legges fiberkabel i Frogn så folk skal få bredbånd og bedre forhold for elektronisk kommunikasjon.
På Dyrløkke er det Dan Olsson og Stein Tomas Wastvedt som gjør jobben.
Dan står i grøfta og prøver å få kabelen gjennom røret hvor kabelen skal ligge sammen med andre kabler som ligger der fra før.
Men det er ikke alltid like lett å få kabelen fram. Noen ganger butter det alvorlig i mot, men de to kabeltrekkerne har sine knep.
Ytterst på kabelen langt der nede i bakken er det festet en sonde, og oppe på bakkenivå og midt i gata går Stein Tomas med søkestaven og peiler inn hvor kabelen er.
Dan og Stein Tomas jobber for firma Herstad som holder til på Mysen, men firmaet tar gjerne en jobb i Frogn for Telecom.
Dan er forøvrig verken fra Mysen eller andre steder i Norge. Han er svensk og kommer fra Uddevalla, eller mer presist sagt fra Orust; altså midt i Evert Taubes rike. Men selv om han så å si er nærmeste nabo, besøkte han i sommer Handelsmann Flinks Handelsbod for første gang.
Mens vi som bor så langt borte som i Drøbak, har vært på Flatön og besøkt Handelsbo'n mange ganger.
Men nok snakk. Arbeidet venter. Nå gjelder det å få kabelen igjennom.

Ombygging på rådhuset

Foto: Kow d.e. 270808 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

T.v: TUNGE LØFT: Det er ikke småmaterialer som brukes når rådhuset bygges om. Kjempekrana løfter store betongelementer inn i det nye servicekontoret.

EFFEKTIV SAG: Når elementene skal tilpasses, må man fram med saga før krana plasserer betongplankene der de hører hjemme.

Hvis du har lurt på hva den store krana driver med ved rådhuset, har du svaret her:

Den løfter tunge betongelementer inn der hvor travle arbeidere er i full gang med å lage NAV-kontor.

Det bygges altså på rådhuset.

Dagens kommunale servicekontor skal utvides slik at det også blir plass til servicekontor for hele NAV-virksomheten; dvs. for sosial-, arbeids- og trygde-områdene under ett

Åpning av det nye kontoret med det utvidede servicwetilbudet er planlagt å finne sted 18. november.

I de vel to månedene fram til da, må de ansatte finne seg i byggestøy og uro mens de holder hjulene i gang.

Trøsten er at det blir så mye bedre etterpå - både for publikum og de ansatte.

Plastpotter kan returneres

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Er dette plast som kan leveres til resirkulasjon i containerne på returpunktene? Ja, sier Follo Ren.

Det blir en masse tomme blomsterpotter i løpet av en hagesesong. Mange tar vi vare på og bruker om igjen.

Men hva med de overflødige? Kan de kastes i containere beregnet på innsamling av plastavfall? Eller er containerne forbeholdt myk plast og emballasje?

Vi har søkt hjelp hos Follo Ren for å få et autoritativt svar som vi kan forholde oss til uten å risikere at vi gjør noe galt.

- Ja da, du kan kaste blomsterpotter i returbeholdere for plast, svarer Elisabeth M. Olvum Haakafoss på vegne av Follo Ren IKS. Hun viser til nettsiden http://www.grontpunkt.no/ hvor vi ville funnet svar på spørsmålet vårt. Der står det at plastemballasjen som inngår i Grønt Punkt Norges ordning for husholdningene, blant annet er plastflasker og plastkanner, plastfolie og plastposer, plastbegre og plastbokser, potetgullposer - og blomsterpotter.

Så det er ingen tvil. Hun takker likevel for henvendelsen og forteller at Follo Ren bygger opp en ny nettside: http://www.folloren.no/. Der skal de lage en "spørsmål-og-svar-side" og ta med spørsmålet fra DrøbakNotater. Så det er nok flere enn oss som må ha det inn med teskjeer for å være helt sikre.

Ellers anbefaler Elisabeth M. Olvum Haakafoss søkemotoren http://www.loop.no/ som er fin å bruke når man lurer på hvor man skal kaste ting.

Da skulle det være avklart. Dermed har vi slått et slag for gjenbruk. M.a.o. for miljøet.