fredag 26. desember 2008

Finnes ikke Drøbak-nissen?

Foto: Kow d.e. 251208 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette skiltet viser at nissen ferdes i Drøbak. Kan du ikke se den? Og derfor tror du ikke på det jeg sier? Jeg garanterer at det er en nisse der, og det bør du tro på. Det finnes nemlig mye som ikke er synlig for det blotte øye, men som fins likevel.

Spaltisten Morten Strand i Dagbladet tror ikke at Drøbak er nissens hjemby.
"Det er selvsagt noe tøv," erklærer han skråsikkert i samme artikkel hvor han omtaler selve Frogn-nissen, Bjørn Loge, og hans reise til Russland for å bringe julenissens glade budskap til små og store russere.
Tøv?
Så vidt jeg vet, har formannskapet i Frogn vedtatt at nissen med all sannsynlighet er fra Frogn til det motsatte er bevist.
Kan Morten Strand bevise det? Altså det motsatte? At nissen ikke stammer fra Drøbak?
Kom med bevisene, så skal vi offentliggjøre dem her.
Løse påstander gjør ikke noe inntrykk på oss - selv om de er aldri så bastante.
"I Drøbak der det knapt nok er snø lenger om vinteren," skriver Strand hånlig.
Ikke snø?
Da kan herr Strand ta snømåkingen hos meg, så tenker jeg nok pipa får en annen lyd.
Men hvem har sagt at nissen er avhengig av snø?
Drøbak-nissen er ingen Cola-nisse. Han er - Drøbak-nissen.
Å ape etter reklamenisser med klerikale overklassemanerer overlater vi trygt til finnene. Drøbak-nissen er en rotekte, norsk nisse, og hvis noen - som herr Strand - skulle tro at den ikke finnes fordi den ikke kan sees til en hver tid, så se på bildet over disse linjene.
Er det slik at nissen ikke er der fordi om vi ikke kan se den?
Nei, nettopp, slik er det ikke.
Og sånn er det i virkeligheten også: Drøbak-nissen finnes, enten Morten Strand tror det eller ikke.
Bevis det motsatte hvis du kan, herr Morten Strand!


tirsdag 23. desember 2008

En solvervshilsen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå har vi mørke, kalde dager igjen før sola, varmen og lyset tar over, men mørket har nådd sitt høydepunkt, og det går mot lysere tider - sakte, men i riktig retning.

Denne bloggen har vært sørgelig forsømt i to-tre måneders tid.
Jeg har fått henvendelser om det, og vet at det er blitt lagt merke til.
Årsaken er at jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid.
Arbeidet har krevd konsentrasjon og kontinuitet. Derfor er bloggen forsømt.
Ut over i januar kommer jeg imidlertid sterkere igjen.
I denne omgangen nøyer jeg meg med å ønske leserne av bloggen god jol - som høytiden hette på nordisk.
Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen?
En jolehilsen i anledning av at vi har passert årets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er på veg mot lengre dager og lysere tider?
Å hilse solverv er ingen original idé. Jeg fant opplysninger om skikken i en gammel protokoll etter Drøbak A.U.L.
Våre forfedre har i århundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken i hevd så sent som i mellom- og etterkrigstiden.
Det slo meg at dette er en fin skikk som vi gjerne kan ta opp igjen. Derfor gjør jeg et lite, forsiktig forsøk her.
Jeg ønsker mine lesere til lykke med vendepunktet den 21. desember.
Må dere bli velsignet med all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi nå går inn i.
God jol.

mandag 8. desember 2008

Glatt og vått i Drøbak

Alle foto: Kow d.e. 081208 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk som kommer til Drøbak og parkerer på Bankløkka, bør være godt skodd. Isen er speilblank og glatt og vanndammene dype. Her burde is og sørpe vært skrapt opp og kjørt bort, så asfaltdekket fikk en sjanse til å tørke opp. Å gå her for folk som er over sin første ungdom, er en risikosport.



Men da kan man gå på gangvegen langs Kirkegata, ikke sant? Det er det neppe særlig hjelp i, for der er det om mulig enda glattere, og det er langt mellom "gruskornene". Det beste er nok å gå i gata hvor det er bart. Sjansene for å bli skadd i trafikken er trolig bare en brøkdel av sjansene for å gå over ende og skade seg på Bankløkka eller gangvegen.

Og slik så det ut på torget i dag tidlig. Rene skøyteinsen. En måke våget seg utpå, men til og med den hadde vondt for å holde balansen. Her burde det ha vært måker av et helt annet slag, pluss masse grus eller singel.

Også gangvegen forbi biblioteket kunne trengt å bli strødd. Joda, det er strødd der, men meget sparsomt. Den som har ansvaret for strøingen, må legge på så rikelig at friksjon oppnås. Det er det som er hensikten med strøing. Det skal ikke strøs for syns skyld.
Selvfølgelig blir det mye som må feies opp når isen er gått, men det er bedre at man må feie, enn at folk brekker armer og bein.

søndag 7. desember 2008

Ikke ta bort gratistida på Bankløka!


Foto: Kow d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon

La ordningen være som den er. Det er best for alle parter.

Nok en gang leker politikerne i Frogn med tanken på å gjøre Bankløkka til melkeku.
Vi har slått ned på slike ukloke tanker før - se innlegget Forsvinner gratisparkeringen? - og vi gjør det igjen.
For det første: Hvis det blir blir parkeringsgebyr på Bankløkka fra første minutt, kommer inntektene til å svikte. Man kan godt innbille seg at folk ikke bryr seg om at de må betale noen usle kroner for å stå parkert, men det gjør de. All erfaring viser det. Hvorfor skulle kjøpesentrene ellers gi avkall på parkeringsavgifter?
For det annet: Handelstanden i Drøbak, som har mange nok problemer fra før, mister kunder som foretrekker gratisparkering ved kjøpesentrene. Det kan føre til nedleggelser og forretningsflukt. Hvis det ikke er et ønskelig scenario, bør man begrave tanken om utvidet avgiftsbelastning i stillhet.
For det tredje: De som har nødvendige ærender i Drøbak Sentrum, får en ekstra utgift. Hvordan reagerer de da? Er politikerne virkelig villige til å ta sjansen?
For det fjerde: Avgifter fra første minutt strider mot alle de forutsetningene som lå til grunn da avgiftsordningen ble innført, og vil av mange bli oppfattet som "løftebrudd".
Hensikten var å hindre at pendlerne - og de som har sitt virke i Drøbak - skulle sette fra seg bilen om morgenen, oppta parkeringsplassene hele dagen, og hente bilen igjen ved arbeidsdagens slutt. Målet var sirkulasjon. At flere slapp til.
Og det har man klart med den ordningen vi i dag har.
Men nå vil formannskapsflertallet tjene penger.
La oss håpe at flertallet i kommunestyret har hørt eventyret om gåsa som la gullegg, at det har forstått poenget, og at det derfor kommer til et annet og mer fornuftig resultat enn formannskapet gjorde.
Det er ingen skam å snu.

onsdag 19. november 2008

Uvanlig gjest i hagen

Foto: Kow d.e. 1801108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fasanen er tillitsfull. Vet den å passe seg for ikke fullt så vennligsinnede skapninger?

Vi har fått besøk i hagen.
Gjesten har vært hos oss flere ganger, men først i går kom vi på talefot og fikk så nær kontakt at det ble et brukbart bilde av det.
Skjønt, talefot. Fru fasan - for det er en fasan det er - foretrakk å ha oss på en en armlengdes avstand og vel så det. For sikkerhetsskyld.
Enda vi bød på mat, og fór meget forsiktig fram.
Fru fasan er en eksotisk og meget hyggelig besøkende, som vi gjerne ser igjen. Vi håper derfor at hun vet å passe seg for skapninger som er langt farligere enn oss.
Stedets katter f. eks. Vi har ingen, men får stadig besøk av mange. Sjansen for en lite hyggelig konfrontasjon mellom den tobente og en eller flere firbente er derfor absolutt til stede.
Vi krysser fingrene og ønsker fru fasan lykke til, mens vi lurer på om hun ikke har noen mann.
Går hun gjennom livet alene og ensom, eller har hun en mann på lur? En som er for forsiktig til å spankulere rundt i skaurabber, på villaveger og i åpne hager.
Hvis han fins der ute i bakgrunnen, er han velkommen til oss. Vi skal ikke gjøre noen av dem fortred.
Men se opp for katter og løshunder!
Til slutt en oppfordring til våre naboer og folk som kommer på besøk til området: Kjør forsiktig! Det kan være fasaner i vegen!

tirsdag 11. november 2008

Fint i Havnegata

Foto: Kow d.e. 111108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon.

Carlsebakken 3 får forstøtningsmur mot Havnegta. Steinhoggerne Jan og Andreas Gustavsson følger nøye med mens Pål Solli bruker vinkelsliperen.

A. G. Johansen omformer hagen rundt Carlsebakken 3 slik at den kommer nærmere sin opprinnelige form.
For å få til det, setter han opp en forstøtningsmur mot Havnegata. En fin og akkurat passe høy mur i Iddefjordsgranitt fra Bohuslän.
- Joda, den heter Iddefjordsgranitt selv om den kommer fra den svenske siden av grensa, forteller stenhuggaren Jan Gustavsson som har hogd steinen sammen med "pöjcken", Andreas. De kommer fra Strömstad kommune som strekker seg helt til Iddefjorden og Svinesundsbrua.
- Det er firmaet "Høyem og Aas Uteanlegg" som har jobben, forteller Pål Solli som er norsk og sager i steinen så steinmelet står som en sky. Alle tre er dekket av hvitt steinmel, og kunne for utseendets skyld like godt vært bakere.
De to svenske steinhoggerne er "innhyrade" av det firmaet Solli representerer, og nå skal de hjem og hogge mer stein, for muren skal gjøre en sving, og da må steinere være buede.
- Så det er ikke nok å lage sving ved å skråskjære steinene i enden?
- Nei, nei. Vi hogger dem buede, sier Gustavsson den eldre yrkesstolt, og når vi forteller om Evert Taube som i balladen om Ernst Georg Johansson beretter at "kajerna" i Buenos Aires "är lagda med sten från Bohuslän" blir han stolt, og gjentar sin lovprisning av Iddefjordgranitten som er fin, og nå også skal pryde Havnegata i Drøbak.
Og at den er fin kan ikke bestrides.

mandag 10. november 2008

Lange reiser og tøffe tak

Foto:
Seiersten stadion: Kow d.e. ©
Espen Haug: DFIs nettsider

Over: Her på Seierstenmatta skal DFI møte Rosenborg 2 og en rekke andre trønderlag neste sesong.


T.v. : Klarer Espen Haugs mannskap å tukte Hødd og trøndere i neste års 2. divisjon?





Norges fotballforbund har satt opp kampprogrammet for 2. divisjon for sesongen 2009.
Vi håper DFI har reisekassa i orden for laget skal spille i avdeling 2, og det blir en god del lange reiser til bortekampene.
Og: Har laget tatt mål av seg til å rykke opp, kan vi forsikre at det ikke blir noen spasertur. Laget kan vente tøff motstand bl.a. fra Hødd som rykket ned fra Adeccoligaen og ganske sikkert tar sikte på å rykke rett opp igjen.
Ellers skal laget fra badebyen møte Skarbøvik, Kristiansund, Steinkjer, Levanger, Byåsen, Strindheim og Rosenborg 2.
Hvis vi ser bort fra Skarbøvik, og kaller Kristiansund for reservetrøndere, blir det rene trønderligaen, for i tillegg kommer Nardo som spilte seg opp fra 3. divisjon.
Konglomeratet ”Molde2/AaFK2/Brattvåg” som også kommer fra 3. divisjon, betyr også lange reiser.
Bare Ullern, som også rykket opp, Lørenskog og Follo er østlandslag
Dette blir slitsomt, og lange reiser kan godt komme til å sette sitt preg på innsatsen, så denne avdelingssammensetningen er neppe den mest ideelle man kunne tenke seg.
Alt tyder på at det blir en lang, tornefull og slitsom veg til tabelltoppen for Espen Haug og hans mannskap.
Hvem det nå blir, når kabalen er lagt.

Skattkiste?

Foto: Kow d.e. 091108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Corpus delicti? Kaptein Sabeltanns skattkiste - eller tjuvgods?

I krysset mellom Åsveien og Dyrløkkebakken fant vi denne spennende kofferten. Eller er det en skattkiste?
Vi kunne ikke la være å undersøke nærmere.
Det viste seg imidlertid at "kista" var tom - bortsett fra en åpnet flaske som det hadde vært Martini på.
Men hvorfor - og hvor lenge - har "kista" vært tom? Dreier det seg om tjuvgods? Er "kista" tømt av grådige hender?
Ved nærmere ettersyn fant vi ut at "kista" var utstyrt med en sirlig utfylt navnelapp.
Da vi søkte på Kvasir, fikk vi ingen oppslag, men 1881 gav oss opplysninger om frimerker og annet antikvarisk materiale knyttet til eierens navn og adresse.
Og da ble vi ikke mindre nysgjerrig.
Var det en antikvarisk koffert eller en "kiste" som hadde inneholdt antikvariske gjenstander, vi hadde kommet over?
Kanskje det er en sak for politiet - og ikke bare en simpel forsøpling?

søndag 9. november 2008

Bruk og kast

Foto: Kow d.e. 091108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Velferds-Norge: Vi sløser og ødsler bort jordens ressurser. Likevel unner vi ikke andre å forsyne seg av det vi kaster.

På 50-tallet kjente jeg en ung mann som kastet sokkene sine i stedet for å stoppe dem. Han vakte allmenn forferdelse.
I dag ville den som satte seg til å stoppe sokker, vekke oppsikt, for i dag kaster vi det meste, ikke bare hullete sokker, men biler, hvitevarer, brunevarer - ja, alt.
Vi venter ikke til det er ubrukelig en gang. Fullt brukbare gjenstander kastes på dynga for å gi plass til noe nyere - noe vi har lyst på akkurat nå, noe i en annen fargenyanse kanskje, eller noe som kan gjøre inntrykk på naboer og venner.
Og kommer det noen som vil ha det som vi i vår ødselhet og overflod har kastet vrak på, sier vi nei.
De får ikke plukke det de vil ha på mottaksstasjonene til elektrohandlerne, og på de offentlige fyllingene blir skrapet voktet som om det skulle være kostbarheter.
Vi oppfører oss som om gjenbruk skulle være noe kriminelt, mens det i virkeligheten er miljøvern.
Kanskje burde vi tenke igjennom det der en gang til.
Hvem tar skade av at noen får glede av noe som ellers ville havnet på dynga?

mandag 3. november 2008

Dramatisk morgenhimmel

Foto: Kow d.e. 031108 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så himmelen ut i sør-øst i dag tidlig. Bildet er tatt fra bloggerens arbeidsrom.

Noen ganger er naturen ekstra generøs og byr på et fargespill som de færreste kolorister våger å gjøre den etter av frykt for å lage kitsch.
Men naturen gjør som den vil. Ubundet av "ekspertenes" fordommer om hva som er trendy, riktig eller galt.
Derfor byr den oss på slike praktfulle morgener fra tid til annen når den er i lune til det.
Og det er den ikke alltid.
Noen ganger ligger tåka eller disen tett og skjuler åsene og fjorden. Men andre ganger finner sola det for godt å omskape dis og skyer til fargerike malerier før den tar seg sammen og begynner dagens dont.
I slike stunder får livet en ekstra dimensjon, og man føler en glede og takknemlighet over at man er - og kan se.
For vi er heldigvis kvitt den verste overtroen. I tidligere tider var menneskene sikre på at en himmel som denne varslet død og undergang.
Det tror vi ikke på lenger. Nå vet vi at det kun dreier seg om et naturens innfall - et samspill av tilfeldigheter - som vi trygt kan nyte synet av uten å måtte frykte ulykker eller ragnarok - eller hva man nå foretrekker å kalle sine makabre undergangsteorier.

onsdag 29. oktober 2008

Så kom vinteren

Foto: Kow d.e. 291008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvitt over alt - vakkert, men upraktisk.

Det sies at den første snøen alltid kommer som "julekvelden på kjerringa".
Det er sikkert riktig. Trolig skyldes det at vi i det lengste vegrer oss mot å se virkeligheten i øynene.
Og i år har vi jo hatt gode grunner til å lukke øyene for realitetene.
Høsten har vært så mild at den nesten har minnet litt om en ikke helt god sommer, men i natt bestemte vinteren at det fikk være nok av tøyset. Her er jeg, sa den og drysset snø over landskapet, slik at vi ikke skulle være i tvil.
Så nå er tingenes orden gjenopprettet.
Mens dette skrives, snør det fortsatt, og vår lokale, nordvendte gradestokk forteller at det er minus 0,5 grader, mens Yr vil ha det til at det er 2 pluss.
Vi tror mer på vår egen temperaturmåler, for det som kommer ned, er hvitt og kaldt - ennå.
I garasjen står bilen med sommerdekkene på. Vi hadde tenkt å kjøpe nye vinterdekk, men foreløpig har vi ikke kommet lenger enn til å hente inn priser.
Så nå er vi for så vidt snødd inne - på sesongens første ordentlige vinterdag.
For noen spasertur blir det heller ikke på oss i dag. Glatte veger er farlige både for biler og gamle menn.
Dette blir nok en dag i garasjen hvor vinterhjulene skal fram slik at de kan bli fraktet til et verksted som bytter de gamle dekkene i nye.
Men kjøre nå, kan vi ikke, og hos dekkforhandlerne er det sikkert kø, så kanskje blir det en dag foran PC'en.
Vi får se.

Imbiss i Drøbak

Foto: Kow d.e. 191008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


En "Imbiss" har vi aldri sett i Drøbak tidligere, men kanskje kommer begrepet sammen med tyske kioskvarer?


Det engelske språket sniker seg inn på oss fra alle kanter. Det kan derfor være godt med litt tysk til en forandring.
Utenfor blokka på Dyrløkke fant vi denne interessante språkkombinasjonen.
Egentlig burde den lokke nysgjerrige med sans for "Bratwurst und Frikadellen", men det er vel et spørsmål om Kari og Ola Nordmann kjenner begrepet "Imbiss" og forbinder det med dryppende feite, tyske lekkerbiskener.
Kanskje burde ordet "kiosk" vært føyd til, men det er ikke norsk det heller - hvis noen skulle tro det. Det har bare "gått seg til".
Så kanskje har ordet "Imbiss" en framtid i den norske kulinariske begrepsapparatet.
I alle fall her i Drøbak hvor vi er så internasjonalt anlagte og lever av turisme.

søndag 26. oktober 2008

Vi trenger fasaderåd!

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Dette er en grunn til at vi trenger fasaderåd.

Dette er en annen.

Er det noen kommune som trenger fasaderåd, så er det Frogn.
Gamle Drøbak er en vernesone hvor helheten er like viktig som detaljene.
En del av den utbyggingen som har funnet sted utenfor vernesonen, er slik at behovet for et fasaderåd er blitt følbart.
Formannskapet har tidligere med 9 mot 2 stemmer vedtatt å ikke opprette fasaderåd.
Men politikerne kan vel ha lært? Av erfaringene?
Kommunestyret bør derfor be rådmannen utrede saken.
At ordføreren ikke ønsker dette, vet vi fra forrige runde, men flertallet er ikke nødt til å følge ordføreren.
Flertallet kan hevde - og stemme i samsvar med - sin egen mening.
Vent med å ta standpunkt til saken er utredet!

Lehmannbrygga: Se opp for politisk bakhold!

Foto: Kow d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon

Skal en ny bebyggelse på Lehmannbrygga være en integrert del av byen eller en privat "enklave"?

Mandag skal kommunestyret behandle Lehmannbrygga igjen. Da gjelder det å holde hodet kaldt, og ikke la seg lure inn i noe man ikke ser konsekvensene av, fordi man begynner å bli trøtt og lei av hele greia.
Rådmannen mener bussen skal kunne snu på Lehmannsbrygga slik den ”alltid” har gjort. Dessuten skal den planlagte båthavna være for alle, og stranda ved Loshuset åpen for allmennheten.
Det er i samsvar med hva DrøbakNotater tidligere har tatt til orde for. Mye tyder på at det er flertall for en slik løsning.
Men det er det ikke alle som liker.
Høyre fisker i rørt vann.
Til badebyen.no forteller Høyres ”saksordfører” for saken, Dagfinn Danielsen, at de fire høyrepartiene i kommunestyret har undersøkt hvor langt Olav Thon er ”villig til å strekke seg, og hvilke deler av rådmannens innstilling han kan godta”.
Dette er å sette saken fullstendig på hodet.
Kommunestyret skal ikke servilt tekkes Thon, men ivareta kommunens, innbyggernes og de direkte berørte naboenes interesser ved å stille krav til Thon og hans planleggere.
Nå er det på tide å legge denne ballen død, mener Danielsen i følge ØB.
Det er en grov misforståelse og ansvarsfraskrivelse.
Det viktige er ikke å bli ferdig med saken, men å finne en best mulig løsning som kan være til berikelse for Drøbak, og som ikke medfører ulemper som stedet og innbyggerne skal måtte lide under i årene som kommer.
Det siste saken trenger, er et politisk bakholdsangrep i siste liten; et uheldig vedtak fattet av et ”flertall” som folk er lokket inn i, og representanter som angrer på det de var med på, når det er for seint.
Ny høring er ingen ”ørkenvandring”. Det er en rettmessig del av en demokratisk prosess.
- Jeg er frustrert over all motstand som alle mulige prosjekter møter i Drøbak. Vi får ikke til noe i denne byen, for det er alltid noen som greier å trenere saker, sier Danielsen til ØB.
Denne saken gjelder noe langt mer enn Danielsens private frustrasjoner.
Derfor bør politikerne vise ansvarlighet og ikke la seg lokke ut på ville veger av Høyre og Fremskrittspartiet.
Thon har kjøpt en spesiell tomt på et spesielt sted i en spesiell kommune. Det var han klar over. Kanskje regnet han med å kunne forsere seg fram. At politikerne ville bøye unna.
Det bør han ikke lykkes med. Selv om han får god hjelp av Danielsen og hans drabanter.

Stokkrosene tar farvel

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Stokkroser - Drøbaks varemerke?

Vi har for vane å ta en ekstra kikk på hager.
Aldri har vi sett så mye stokkroser på et så begrenset område som i Drøbak.
Stokkrosene på bildet har pyntet opp i Kroketønna i aldri så lang tid.
Og de står der ennå. Riktignok ikke så fine som da dette bildet ble tatt for 14 dager siden, men de blomstrer ennå. Vi har sjekket.
Men nå synger de nok på siste verset - som så mye annet som har gledet oss i løpet av sommeren.
Men fortvil ikke. Om fire-fem måneder er vi i gang igjen.
Det skal vi nok holde ut. Får vi håpe.

Et merkelig "kryss"





Foto: Kow d.e. 241008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon






Øverst: Inn- og utkjøringen i Oberst Eriksens vei får en utforming som med all sannsynlighet vil føre til problemer for trafikken begge veger.

Over: Den spisse avslutningen vil representere en utfordring for bilistene til alle årstider, og spesielt om vinteren.

Vegsystemet ved rundkjøringen på Heer endres.
Inn- og utkjøringen i Oberst Eriksens vei strupes slik at den blir smalere.
I alle år har den vært romslig og gitt bilførere som møter hverandre i krysset, mulighet til å legge bilen ut til høyre for å unngå problemer.
Nå har noen funnet ut at "krysset" bør gjøres trangere.
Når og hvordan dette behovet har oppstått, kan man lure på. Selv har vi kjørt denne vegen jevnlig i 33 år uten antydning til problemer.
"Utbedringen" medfører at biler ikke lenger kan passere inn- og utkjøringspunktet samtidig. Én må vente. Dermed oppstår det "farlige" situasjoner.
Biler som skal inn i Oberst Eriksens vei, vil ofte ha en for spiss innkjøringsvinkel til den innsnevrede vegen. Blistene må derfor gjøre en bue til venstre først. Det vil også medføre uheldige situasjoner.
For det tredje er avslutningen av rekka med kantstein så spiss at den med hundre prosent sikkerhet vil føre til påkjørsler som vil føre til skade på biler - kanskje også på mennesker.
Snøbrøytingen vil også bli vanskeliggjort.
Dette er ikke vel betenkt.
Her er det to muligheter.
Den ene er å rette opp fadesen og gi innkjøringen en traktformet åpning med avrundet avslutning, straks før uhell skjer.
Den andre er å vente med å rette til uhell er skjedd og folk har fått ødelagt både dekk og forstilling og kanskje mere til.
Å ikke gjøre noe, kan bli dyrt - både for den enkelte bilist og for kommunen.

lørdag 25. oktober 2008

Takk for denne gang!

Lørenskog - DFI 2-1

Så var det over.
Noen er sikkert skuffet, men det skyldes vel at forventningene var for høye.
Egentlig har laget i år levert en respektabel prestasjon - selv om det havnet på 5. og ikke 4. plass slik vi har tippet fra sesongens begynnelse.
DFI ble bedre enn Follo! Bonaventure Ombira topper scoringsstatistikken for divisjonen med 15 mål. Flittigste DFI-målscorer, Bjørn Totland, inntar 13. plassen, men dette synes ikke på poengtabellen.
Å være bedre enn Follo er viktig. Den vennskapelige knivingen om å være best i regionen, er inspirerende. Derfor trenger vi Follo.
Vi er generøse nok til å håpe at laget fra stasjonsbyen klarer seg bedre i banksamtalene og eventuelt i rettssystemet enn på fotballbanen.
Henrik Salveson scoret først på kunstgresset på Rolvsrud og gav DFI ledelsen, men så ødela Ardian Garshi moroa med to mål.
Vi skrev det etter forrige kamp, men gjentar det mer enn gjerne her: Takk til Espen Haug og spillerne for god underholdning!

onsdag 22. oktober 2008

Flott ny barnehage på Ullerud

Foto: Kow d.e. 191008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst og nederst: Nye Ullerud barnehage er blitt et fint bygg, som ligger godt i landskapet og har fått funksjonelle, kuperte utearealer.

Ennå er rommene tomme, men snart blir Ullerud nye barnehage fylt med livlige forventningsfulle barn og fornøyde voksne, for i morgen flytter de fra de midlertidige lokalene og inn i den nye barnehagen som kan huse 100 barn.
Skjønt, helt tom er barnehagen ikke. De siste dagene har kommunens muskelsterke mannskaper flyttet inn nytt utstyr og ting som fortsatt skal brukes.
Men i morgen, torsdag, er den store flyttedagen. Da kommer ungene, og de har noe å glede seg til. Vi har ikke vært inne, men bygget ser fint ut, og utearealene virker spennende. Til og med en scene med amfi er det blitt plass til.
Skjønt, når alt kommer til alt er det jo samspillet mellom barn og voksne, og barna i mellom, som er det avgjørende, og det blir sikkert like bra i de nye lokalene, som det har vært. Eller enda bedre -hvis det er mulig.
Vi sier tvi, tvi og ønsker lykke til.

Stadig søppelpost





Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Her kan man snakke om "søppel-post".


Over: Norgesrekord i uavhentet pakke?

Postkassestativet i krysset Åsveien-Holterkollveien må være Frogns mest interessante.
Her finnes litt av hvert, for her leveres det post som ingen henter.
Det hindrer ikke at det stadig fylles på.
Bildene til dette innlegget tok vi for en måned siden. De kunne vært tatt i dag.
Pakka i kassa på baksiden ligger der ennå. Da vi tok bildet, hadde den allerede ligget der lenge. Det hadde også søpla i kassene og på bakken på framsiden.
Noen fyller stadig på, men ingen henter eller rydder.
Vi sier ikke at ingen av postkassene er i normal bruk, men her er åpenbart kasser som ingen føler ansvar for. Noe vi også har skrevet om tidligere. Uten at det har hjulpet.
Går det ikke an få gjort noe med dette? Å få ryddet opp?
For vi vet jo hva som ellers skjer. Papiret vil komme på vidvanke og forsøple naturen, og noen som ikke orker å se på griseriet, vil måtte gå rundt og plukke opp.
Det må da være mye mer rasjonelt å fjerne søpla der den nå ligger, ta ned de kassene som ikke er i bruk, og la være å legge post og reklame i kasser som åpenbart ikke blir tømt?
Må det ikke det, da?

Ikke akkurat coolt



Foto: Kow d.e. 191008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Unplugged står kjøleskapet ensomt igjen på riggplassen.

Brakkeriggen er borte, arbeidene er ferdige og arbeiderne har reist sin veg.
Som et enslig minnesmerke står kjøleskapet igjen på det som var riggplassen ved nye Ullerud barnehage.
Flyttebilen må ha vært veldig full hvis det ikke var mulig å få det med på lasset.
Er det brukbart, er det egentlig synd og skam at det står der i vind og vær - og vær har vi jo hatt en del av de siste dagene.
Og er det ikke brukbart og verdt å ta vare på, finnes det i rimelig nærhet plasser som er mer egnet til henstilling av utrangerte hvitevarer.
Det bidrar jo ikke akkurat til å forskjønne miljøet der det står.
Vi synes at vi hører svaret fra de ansvarlige: Stay cool, vi skal fjerne det.
Ja, gjør det.

mandag 20. oktober 2008

Det var tider det



For 50 år siden bød Reenskaug hotell på billigmiddag.
Annonsen var rykket inn i Akershus Amtstidende 5. mai 1958.
Tilbudet skyldtes formodentlig at hotellet - og restauranten - ville trekke folk til etablissementet når utesesongen stod for døra.
Kr 4,00 for svinekotelett med surkål, og stekt makrell med agurksalat for kr 3,25 lyder i dag som fantasipriser.
Men var det så billig vurdert ut fra den tidens lønnsnivå og kronverdi?
Kanskje og kanskje ikke.
Folk tjente ikke all verden.
Et kvartalsabonnement på Amta kostet til sammenlikning 7 kroner og et årsabonnement kr 28.
Så kanskje var selv "billige" middager med "Gelé med vaniljesaus" for 1 krone til dessert, i meste laget for dem som lite hadde og satt trangt i det.
Men det var kan hende heller ikke dem annonsen tok sikte på? Det var neppe de som gikk ut og spiste.
Restaurantgjengerne var vel helst den bemidlede klasse, og for dem var kanskje 4 kroner ikke så mye.
Hvis de ville bli sett mens de spiste "billigmiddag", da? Det styrket vel ikke akkurat den sosiale prestisjen.

søndag 19. oktober 2008

Kunstgressbanen tatt i bruk




Foto: Kow d.e. 191008 ©
Klikk på bildene og se større versjon





Øverst: David og Magnus (med ryggen til) er meget godt fornøyd med det nye, flotte kunstgressunderlaget.
Nederst: Banen er stor nok til at mange kan være i aktivitet på en gang.

Kunstgressbanen ved Sogsti skole er tatt i bruk.
Gutter i ulike aldre var i aktivitet der søndag midt på dagen.
Noen jenter så vi ikke, men de kommer sikkert de også.
For her er det fint å være, og god plass. Her kan unger og ungdom boltre seg på et underlag som ikke blir gjørmete om det skulle regne en skvett.
Magnus Lindstrøm og David Hammerstad som begge er 14 år og bor ikke så veldig langt unna, synes at de har fått en flott bane som gjør det morsomt å trene og leke med ballen.
- Men er dere uheldige så forsvinner vel ballen ned på vegen mot skolen?
- Det kommer nett, sier de begge i kor og peker mot kanten der det er gjort klar til stolper som skal bære nettet.
Så etter hvert blir det enda bedre.
Og for egen rekning vil vi legge til: Det var en del større og mindre gutter til stede, og det ble skutt mot to mål, og driblet og lekt ute på banen, men ingen - absolutt ingen - skriking og gaping, mens vi var der. Og vi stod en stund usett et stykke unna for å bedømme eventuell støy.
Så i alle fall foreløpig, kan naboene puste lettet ut.

DFI best i Follo

DFI -Strømsgodset2 2-2

DFI har ikke taket på Strømsgodset og måtte nøye seg med ett poeng på Seiersten. Vi har tippet at laget ender på 4. plass i årets serie. Der ligger det nå, men Raufoss klatrer fortsatt, og kan godt ha passert DFI når neste , og årets siste, kamp er spilt.
Noen - f. eks. sponsorene i "Badeball" - ergrer seg over at DFI ikke rykker opp. Er det rasjonelt? For det første har Mjøndalen vist seg suverent og Lørenskog solid og relativt stabilt, og for det andre ville opprykk medført økonomiske utfordringer som laget - og kommunen! - og "Badeball" i øyeblikket umulig kan mestre.
For ville NFF akseptert Seiersten som 1. divisjonsarena?
Fotballforbundet nektet Raufoss plass i 1. divisjon i fjor fordi banen på Raufoss ikke oppfylte NFFs krav.
Fotballforbundet er beskyldt for å være "Stalinistisk". Jeg går ikke så langt, men det "står på krava", og har DFI tenkt seg oppover i systemet, må det ikke bare skaffes penger til forsterking av laget, men også straks sørges for at Seiersten oppfyller NFFs standard.
Å spille seg til opprykk og så ikke få lov til å rykke opp likevel er meningsløs gjerning.
Så hvis DFI virkelig har ambisjoner om å avansere til 1. divisjon og eliteserien, må Seiersten settes i stand. Hvor skal pengene til en slik opprusting tas fra?
Rike fettere?
Eller en økonomisk hardt presset kommune?
Med tapet i går bestemte Follo seg for å ikke kjempe med DFI om å være best i Follo. Den kampen har DFI vunnet.
Uansett utfallet av årets siste kamp som går mot Lørenskog på Rolvsrud, så har DFI - dvs. Espen Haug, assistentene og fremfor alt spillerne - gjennomført en god sesong. Kanskje bedre enn realistene torde å håpe på - men selvfølgelig dårligere enn superoptimistene urealistsisk hadde forventet.
DFI fortjener tommelen opp.
Takk for underholdningen!

fredag 17. oktober 2008

Vestbyveien ikke for fotgjengere?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her går man ikke trygt, verken i dagslys eller mørke, med eller uten refleks.

Jørnsebakken og Vestbyveien har lite å by fotgjengerne.
Jørnsebakken er smal, kupert og svingete, og anlegg av gangveg eller fortau vil gripe sterkt inn i de tilstøtende tomtene. Hus - også nye - ligger dessuten så å si ute i vegen. Her skal trafikkforholdene tydelig være vanskelige, og da vet vi hvem som taper.
I Vestbyvegen, i alle fall fra Elleveien til Sogstiveien - og gjerne opp til Skogveien eller lengre - ligger imidlertid forholdene bedre til rette. Her bør noe bli gjort for å gjøre livet tryggere for myke trafikkanter.
På grunn av svinger og hekker må en fotgjenger skifte fram og tilbake fra venstre til høyre vegside for å unngå å bli nedkjørt av bilister som har vanskelig for å skaffe seg oversikt slik at de kan se spaserende som er på veg nedover eller oppover bakken. Og kommer det biler i begge retninger samtidig - og det skjer ofte! - blir det lite plass igjen til to- og firbente.
Her må det da gå en del skoleunger? Skal de - og vi andre - ha det sånn?
Gang- og sykkelveger i Nordre Frogn og langs riksveg 152 er viktig. La det ikke være noen tvil om det.
Men hvilke planer har politikerne for Vestbyveien?

Må noen brekke beina først?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet og se større versjon

Noen har forsøkt å dekke hullet, men uten særlig hell.

Ved Sogstiveien og avkjøringen til Trollstigen, er det et stygt hull. Det er et avløp som ligger altfor dypt. Det er sikkert effektivt, men også farlig - i dagslys, og ikke minst i mørke.
En velmenende sjel har lagt to bordbiter over hullet. Det hjelper noe, for man blir oppmerksom på at her er det noe spesielt, men hullet er fortsatt farlig. Bordbitene dekker ikke helt, og vil lett ryke eller gli unna hvis et velvoksent menneske eller en vimsete hund trår på dem.
Så dette bør rette vedkommende gjøre noe med. Snarest. For det blir stadig mørkere og vanskeligere å se feller som denne som sikkert har vært slik i mange år, men ikke blir mindre "skummel" av den grunn.

søndag 12. oktober 2008

Eik og Lønn



Foto: Kow d.e. 121008 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Sogstieika kaster bladene og gjør seg klar til vinteren.



T.v: Sibirlønnen velger en annen strategi. Den pynter seg i sin vakreste skrud.


Eiketrærne pleier å være de som holder på bladene lengst.
Den mektige Sogstieika er imidlertid i ferd med å kvitte seg med bladverket.
Så gammel og erfaren som den er, vet den at det er nytteløst å prøve å stå i mot.
Vinteren kommer, og da er det like godt å være forberedt.
Den pyntesyke sibirlønnen som paradoksalt nok er å finne i Bjerkeveien, har valgt en annen strategi. Den viser seg ubeskjedent fram i sin vakreste skrud, og håper kanskje at det skal bidra til å utsette kulde, is og snø.
Men den må nok til pers den også. Og ikke er det lenge til heller.
Skjønt, trærne er flotte når bladene er borte også, der de står med mørke grener mot blå himmel.
Men ennå en stakket stund kan vi nyte fargeprakten.

Kunstgress i Frogn

Foto: Kow d.e. 121008 © Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Kunstgressmatta ligger nylagt, ren og innbydende og venter på brukerne.
Nederst: Legging og preparering av kunstgress er ikke akkurat håndarbeid.

Ting har forandret seg.
Da jeg var gutt, spilte vi på svart koksgrus.
Sklitaklinger var et ukjent begrep, og kom du ufrivillig til å foreta en, hadde du skrubbsår med koks i mange dager.
Etter kamper og treninger var vi svarte både utenpå og inni.
I dag skal det være kunstgress, og Frogn første bane med slikt dekke er snart ferdig til bruk.
Banen ser fin og innbydende ut.
Men det er ikke bare-bare å foreta sklitaklinger her heller, sier de som har prøvd det. Man "brenner seg".
Så får vi se hvor lang tid det tar før sårene og klagene kommer.
Foreløpig er alt fryd og gammen og forventningene store.
Det skulle bare mangle. Dette blir et flott tilbud til barna og de unge i området.
Nå gjelder det å følge opp med en fullskala kunstgressbane i nærheten av den videregående skolen, og ikke manøvrere slik at man kommer i konflikt med vegvesenet som har en tendens til å stikke kjepper i hjulene for tiltak i Frogn.

40 eller 30?

Foto: Kow d.e. 121008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Maks fart 40, sier skiltet. Nei, ikke mer enn 30 - og knapt nok det, svarer fartshumpa.


Det fins firmaer som kan lage fartshumper, og det fins dem som ikke kan, men påtar seg jobben likevel. Frogn har tydeligvis brukt et av den siste kategorien.
For hvis meningen er at humpene skal sørge for at folk ikke kjører fortere enn fartsgrensen tillater, er humpene i Fuglevegen på Skorkeberg mislykkede. De sørger riktignok for at folk ikke kjører for fort, men kjører man tett oppunder den tillatte fartsgrensen, får man en ubehagelig overraskelse.
Det får bilen også.
Vi er ikke tilhengere av hurtigkjøring i boliggater eller tilførselsveger hvor det er barn og andre myke trafikkanter.
Og vi er ikke motstandere av fartshumper. Men humpene må tillate at lovlig fartsgrense følges.
Firmaer som legger ut humper, skal ikke på egen hånd regulere fart eller trafikk, men legge ut forhindringer som presser potensielle råkjørere til å følge den fartsgrensen som er fastsatt.
Ryktene vil ha det til at humpene i Fugleveien allerede er forbedret en gang. Jeg har kjørt dem med bil og passert dem som passasjer i buss, og kan bedyre at de ikke innbyr til glidende eller flytende trafikk. Det blir rykk og napp.
Og det er synd - for de lovlydige bileierne, og for folks syn på humper og andre forhindringer.

Mjøndalen ble for sterke


Espen Haug har gjort en god jobb med DFI selv om laget ikke greide å innfri alle overdrevne forventninger.


Mjøndalen-DFI 3-1

Jojo-laget DFI måtte reise slukøret fra Nedre Eiker stadion.
Mjøndalen ble for sterke. Som ventet. For som vi tidligere har skrevet, gir ikke bruntrøyene ved dørene - og slett ikke på hjemmebane. Det har de tydelig vist i årets serie.
DFI ligger nå på 4. plass fordi 2.-laget til Stabæk presset seg foran. Ender det sånn, får vi rett for vi har lenge tippet at DFI blir nummer fire, men vi har samtidig sterkt håpet at vi tar feil. Det ser det dessverre ikke ut til at vi gjør. Hvis da ikke Raufoss går forbi og henviser DFI til 5.plassen.
Vi har tidligere advart mot Raufoss og kalt laget "runner up", og det er det. Det klatrer. 2-0 over Lørenskog i denne runden er sterkt. Raufoss kan slå hvem som helst, og Follo i avslutningskampen kan bli lett match.
For DFI gjenstår det å ta 3 poeng fra Strømsgodset 2. Lørenskog blir nok for sterke. Men Godset trenger poeng. Det er farlig tett nedover på tabellen. Til og med Sprint-Jeløy som ligger nest sist, kan teoretisk ende på 30 poeng.
DFI bør derfor ikke ta noe for gitt, men samle seg til et nytt krafttak mot drammenserne på Seiersten 18. oktober.
Uansett har laget under Espen Haugs ledelse levert en flott sesong - i overkant av hva selv de mest optimistiske torde å håpe på.
DFI har sannelig ingen ting å skamme seg over. Vi er stolte av laget.
Og: Opprykk ville bare betydd krav om opprusting av Seiersten og en masse økonomiske fortredeligheter. Vi får trøste oss med det.
Follo snakker vi ikke om.

tirsdag 7. oktober 2008

Utsatt igjen


Over: Utbyggingsplanene må ut på høring igjen.
T.v.: Bademulighetene ved Loshuset skal ikke forringes.

Det politiske flertallet vil ikke gjøre noe det ikke overskuer konsekvensene av. Derfor utsatte det nok en gang behandlingen av Thons planer på Lehmannsbrygga.
Flertallet mener at planene og rådmannens innstilling forutsetter så store endringer i forhold til tidligere planer, at saken må ut på ny høring.
Deler av det området Thon har sikret seg, er regulert til trafikkformål. Flertallet vil nå ta bestemmelsen på alvor. Thon må anlegge snuplass på sitt område. Mindretallet vil i stedet skyve ulempene over på naboene.
Thon vil beslaglegge en del av strandsonen til båthavn reservert for hans beboere. Flertallet vil at båthavna skal være til bruk for alle.
Thon vil dessuten bygge støttemurer og fylle ut ved Loshuset. Flertallet vil beholde stranda og bademulighetene.
Dette er en meget gledelig klargjøring fra flertallet som med dette vedtaket viser både klarsyn og mot.
Mindretallet - dvs. Høyre og Fremskrittspartiet - vil gjerne gi Thon lillefingeren og hele handa. Ved tidligere samtaler har Thons firma møtt kommunens folk med en kald skulder og ikke lite arroganse. Spørsmål om tilbakekjøp av området er besvart med at Thon bare kjøper, ikke selger.
De seneste planene er riktignok bedre enn de første, men Thon har ikke vist forståelse for Lehmannsbryggas unike plassering i et Drøbak som er et historisk miljø og ikke et hvilket som helst utbyggingsområde.
Da Thon kjøpte seg inn i Drøbak, kjøpte han samtidig en hel rekke nisser som fulgte med på lasset. Det må han ha forstått. Likevel har han prøvd å omskape det innkjøpte området på sine premisser, i stedet for å utvikle det på Drøbaks premisser.
Politikerne har hittil vist svakhet og tegn til at de ville kunne la seg overkjøre ved vedvarende press.
Den siste presiseringen av at området skal utvikles ut fra stedets historiske og aktuelle forutsetninger, er en avklaring som burde kommet for lenge siden, men som er desto mer kjærkommen når den først kommer.
Nå gjelder det å stå i mot press, forsøk på overtalelser og tvilsomme forslag om å dytte ulempene ved en utbygging over på andre.

Klikk på lenkene og se noe av det DrøbakNotater tidligere har skrevet om saken: Nei! , Hva skal vi gjøre med Lehmannbrygga?

mandag 6. oktober 2008

DFI slo Fredrikstad


Raymond Kvisvik (t.h.) ble for liten mot Espen Haugs gutter på Seiersten i kveld.

Seiersten stadion: DFI - FFK2 2-0

FFK2 kom til Seiersten for å vinne. Det klarte de ikke.
Det hjalp ikke om de stilte med spillere som Raymond Kvisvik, Michael Trulsen, Dominic Adiyiah og Andreas Tegström. Elitespillere eller ikke. På Seiersten ble de et nummer for små.
DFI som har en formkurve som en middels berg- og dalbane, tok seg sjøl i nakken, scoret et mål i hver omgang og klatret nesten opp i ryggen på Lørenskog og Mjøndalen på tabellen.
På nettsiden sin mener FFK at DFIs første mål kom etter en stygg feil av FFK-forsvaret. Jo, jo – alle mål er egentlig resultat av ”forsvarsfeil”. Det forringer ikke DFIs prestasjon. Laget slo et FFK med flere dyre stjernespillere. Det står det respekt av.
Vi har forutsagt at DFI neppe tar poeng mot Mjøndalen på Nedre Eiker kommende lørdag, men er villige til å revurdere det etter at ”runner up” Raufoss tuktet bruntrøyene. Kanskje Mjøndalen er nede i en aldri så liten bølgedal, og DFI på veg opp. Da kan det bli poeng. Hvis DFI holder hodet kaldt, og husker på at en fotballkamp varer 90 minutter – minst, og at hele kampen skal spilles før poengene deles ut.
Og: Selv om det neppe blir noe opprykk i år –noe som kanskje er bra, når det kommer til stykket - er det noe som heter best i Follo. Laget som har lagt beslag på dette navnet, er nå trolig hektet av, men fotballen er rund som det klisjemessig heter. Man vet aldri … Så stå på for fullt til siste øyeblikk selv om det ikke blir 1. divisjon neste sesong.

onsdag 1. oktober 2008

Hvilken fugl bor her?



Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvem bor her?




Inne i Seierstenmarka et sted - vi sier ikke hvor - henger det en fuglekasse knapt halvannen meter over bakken.
Kassa har ikke fire vegger slik fuglekasser som regel har, men er tilskåret slik at trestammen danner bakveggen og den ene sideveggen.
Fiffig, gjort, men hvorfor?
Er det en bestemt fugleart som vil ha det sånn, eller er det andre grunner?
Kassa må være for småfugl - og da mener vi riktig små fugl - for "innendørs" kan det ikke være rare plassen. Fuglekonge, også kalt furulus, kanskje? Eller noe annet "småtteri"? Vi blir gjerne undervist av dem som vet sånt.
Kassa står ikke altfor nær de mest beferdede stiene, og godt er nok det, for så lavt som den sitter, er det ikke sikkert at alle ville klare å holde klåfingeren i ro.

mandag 29. september 2008

Viltnemnda har laget nettside

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Viltnemnda ønsker å utvide sin kontakt med publikum. Her studerer nemndas formann, Øivind Edsem, en plen som har hatt besøk av grevling. Hva er det i plenen som lokker det store dyret?

Viltnemnda i Frogn har opprettet egen nettside. Klikk på lenken og ta en titt.
På nettsiden vil man finne informasjon om hva viltnemnda jobber med, og hvem som sitter i dette viktige utvalget som arbeider med saker som angår mange av oss.
Enten vi er uheldige og kjører på vilt som forviller seg ut i vegen, eller har uønskede dyr i hagen eller naboskapet, kan det lønne seg å følge med og være oppdatert.
I tillegg vil siden inneholde nyttig informasjon om vilt og viltforvaltning i kommunen.
Vinemnda oppfordrer publikum til å komme med spørsmål og kommentarer - både til hjemmesiden og til viltnemndas arbeid.
I morgen, tirsdag 30. september, arrangerer viltnemnda møte om gauper. opplysning om møtet finner du på nettsiden hvor du etter hvert vil finne opplysninger om møter og arrangementer som nemnda har tatt initiativ til eller er arrangør for.
Et utmerket tiltak.

Frogn i høstskrud

Foto: Kow d.e. 220908 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Høsten er kommet. Ingen tvil om det. Budskapet fra trærne langs Ullerudsletta er ikke til å ta feil av.


T.v.: Trærne pynter seg i vakre høstfarger før de kaster bladene for å møte vinteren.

Under: Villvinen som kler støttemuren i krysset mellom Åsveien og Fugleveien, er på det vakreste på denne årstiden.














Man trenger ikke reise på fjellet for å nyte høstfarger.
Det er nok å ta seg en tur rundt i Drøbak - og Frogn forøvrig.
Det gjelder bare å "ha øynene med seg".
Skjønnhetsopplevelsene står i kø.
Og vakrere vil det bli i tiden som kommer - før frosten tar skikkelig tak og kler av busker og trær.
Men da kan vi nyte trærnes nakne greiner som tusjtegninger mot det blå.
Og det hvite. For snart kommer snøen, og lange, mørke dager før naturen igjen våkner til liv og byr på sol, lys, varme og grønskende vegetasjon.

Sopp i vegkanten

Foto: Kow d.e. 220908 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Disse imponerende og innbydende soppene fant vi i skråningen mellom det nye Rema 1000 i den tidligere Lidl-butikken, og gangvegen over Ullerudsletta. Om de er spiselige eller bør bli værende der de er, vet vi ikke. Hva sier ekspertene?


Langs Åsveien mellom Dyrløkke og Fugleveien vokser det mye spennede, bl.a. denne soppen.

Ved vår hage i Skorkeberg-åsen vokser disse soppene som kan minne om sjampinjonger. Men vi lar dem stå.

Det er soppår i år.
Og man bør ikke gå i skogen og lete.
Store og små, uanselige og fargerike sopper byr seg så å si fram på gressmarker og i grøftekanter.
Om de er spiselige, vet vi ikke. Vår kunnskap strekker seg ikke så langt, og uansett tar vi ikke sjansen. Selv etter inngående studier av sopplitteraturen.
Men det finnes så mye kunnskap om så mangt ute blant folk, så kanskje noen som ser disse bildene, kan si oss om det er et matfat vi går igjennom, eller om soppene bør få stå i fred og sette form og farge på tilværelsen til glede for dem som går langsmed gangstier og veger.