Viser innlegg med etiketten Frogn kommune. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frogn kommune. Vis alle innlegg

torsdag 22. september 2016

Håpløst feilplassert gangveg


Foto: Kow d. e. 16092016©
Klikk på bildene for å se større versjon.


Kommunen har planert og sådd i skråningen ved flerbrukshuset "Smia".



Lengst mulig unna bussholdeplassen er det anlagt gangveg fra plassen foran "Smia" og ned til gang- og sykkelvegen. Gangvegen ligger på helt feil sted.



Gangvegen fra plassen ved "Smia" skulle selvfølgelig ligget nær bussholdeplassen. Nå går folk over det nysådde området.

Den rette linjen er den korteste vegen mellom to punkter.
Det vet folk.
Og de går ikke lenger enn nødvendig.
Derfor tråkker de over det nysådde feltet ved "Smia" for å komme til og fra bussholdeplassen på Dyrløkke.

Kommunens folk og irriterte observatører  ber folk bruke fornuft og spare gresset.
Det må de gjerne be om.
All erfaring tilsier imidlertid at folk kommer til å gå den korteste vegen - både nå og seinere.

De som har plassert gangvegen som går fra plassen ved "Smia" og ned til gangfeltet som fører til bussholdeplassen i ytterkant av området, har seg selv å takke for at folk går tvers over det tilsådde feltet.

Enkelte busser går bare til og fra Dyrløkke.
Mange personer bor dessuten slik til at det ikke går busser i det hele tatt der de bor.
Mange som kommer med bussen til Dyrløkke, eller skal reise derfra, blir derfor kjørt til
bussholdeplassen med bil.
For å unngå farlige trafikksituasjoner tar bilene imot og setter av pasasjerene på plassen ved "Smia".
Derfra må folk gå - gjerne i all hast - til og fra bussholdeplassen.
Gangvegen mellom de to nivåene burde derfor ligget nær holdeplassen og buss-skuret.

Etter hvert vil med all sansynlighet tråkkende føtter lage et spor i den gresskledte skråningen ved "Smia".
Der tråkket kommer, burde gangvegen ligget.

torsdag 21. juli 2016

Lehman-huset forfaller, men kommunen ser en annen veg


 

Foto: Kow d. e. 26092013©
Klikk på bildene for å se større versjon

Denne 122 år gamle perlen av et sveitserhus i Drøbaks vernesone står tomt og forfaller. Frogn kommune lar det skje.


Lehman-huset er usedvanlig vakkert og vel verdt å ta vare på.


Bare en skrøpelig hekk skiller huset fra trafikken til og fra Lehman-brygga. Hvordan virker tungtrafikken på det gamle, ubebodde huset?


Vinduene er nedgrodd av skitt, men går man nær nok får man et blikk inn det en gang så staselige huset.

Det er boplikt i gamle Drøbak.
Det er det ingen som bryr seg om.
Ikke de som eier hus som de ønsker skal forfalle.
Og ikke kommunen.

Ved Lehman-brygga ligger et praktfullt sveitserhus som rommer mye Drøbak-historie.
Det ble, så vidt vites, bygd for familien Lehman i 1894.
Det har stått tomt i mange år.
Ingen bor der, og ingen holder det ved like.
Det forfaller stadig mer - år for år.

Når kommunen har vedtatt boplikt, er det fordi Drøbak ikke skal bli en "spøkelsesby", og for å sikre at hus blir vedlikeholdt og ikke forfaller til rønner.
Man skulle derfor tro at det ville være i kommunens interesse å føre tilsyn med at boplikten overholdes.
Men ikke i Frogn.
Der lukker administrasjonen øynene og later som ingen ting.
4. juli opplyste Amta at byggesakskontoret i kommunen ikke har nok ressurser til å føre kontroll med at boplikten overholdes.

Huseierne kan derfor glatt overse det politikerne har bestemt.
Og politikerne selv lukker øynene og vender det døve øret til når de blir gjort oppmerksom på at enkelte huseiere bryter kommunale bestemmelser med velberådd hu.
Andre steder ville politikerne krevd respekt for politiske vedtak og gjeldende bestemmelser.
Men ikke i Frogn.
Der lar man det bare skure.

Det er eiendomsseskapet til Thon som eier Lehman-huset.
Det skal bruke huset.
Sier det.
Til Amta opplyser selskapet at huset skal brukes som anleggskontor.
Formodentlig når byggevirksomheten på Lehman-brygga kommer i gang.
Samtidig sier Thon-selskapet til avisa at huset skal restaureres.
Trolig til høsten.

Huset skal bebos igjen, lover eierne.
Men om Thon selger huset eller beholder det, er uvisst.

Reven sørger alltid for at hiet har flere utganger.

I Frogn følger ikke administrasjonen opp kommunale vedtak.
Og i kommunestyret fins det ingen partier og ingen politikere med tilstrekkelig ryggrad til at de tør å ta tak i saken.
Så i Frogn kan eiendomsbesittere som ser seg tjent med det, overse kommunale vedtak og bestemmelser så mye og så lenge de vil.
For her koster obstruksjonen ingen ting.
I alle fall ikke hvis du er stor og mektig.


torsdag 12. desember 2013

Stengt for hageavfall

Foto: Kow d.e. 07092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mottaket på Ottarsrud har i flere år omdannet hageavfall til nyttig biomasse. Lokale hageeiere har benyttet plassen flittig. Dette vil Follo Ren nå ha en slutt på. 



Hageavfall blir til miljøvennlig biomasse som ved kompostering tilfører jorda næring og forbedrer jordstrukturen. 

Mottaksplassen for hageavfall på Ottarsrud har vært en suksess - for hageeierne og for miljøet.
Nå er den stengt.
Uten begrunnelse.
Kjør til Teigen gjenvinningsstasjon og levér hageavfallet der, skriver Follo Ren i annonsen hvor de bekjentgjør stengningen.
Levering av hageavfall er gratis der også.

Greit for Frogn kommune?
Deponiet på Ottarsrud ligger i vegen for den nye tilførselsvegen som skal bygges fra Kykkelsrud til Måna og må før eller siden legges ned. 
Men den vegen skal ikke bygges nå.
Det må derfor være en annen grunn til at Follo Ren allerede har stengt plassen.
Mottaket er kommunalt, men det er det interkommunale selskapet Follo Ren som har "driftet" plassen og disponert den biomassen som produseres der.
Har Frogn kommune godkjent stengingen?
Eller har den ingen innflytelse på det som skjer?

Vinn-vinn-vinn
Når du leverer hageavfall på Ottarsrud i stedet for å slenge det i skogen eller grøftekanten, bidrar du aktivt til naturens kretsløp.
Du blir kvitt hageavfallet på en miljøvennlig måte, Follo Ren får gratis materiale som selskapet kan lage kompost av, og hagebrukere, gartnerier og bønder får jordforbedrende masse som gjør jorda rikere og mer fruktbar.
Altså: Ikke bare en vinn-vinn, men en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Kortreist og greit
Mottaket på Ottarsrud har vært en suksess fordi det har ligget laglig til i lokalmiljøet.
Kort veg og grei adkomst har stimulert til bruk.
Nå vil Follo Ren - som skal være et miljøtiltak - at hageeiere i Frogn skal kjøre til nabokommunene Nesodden eller Ås med hageavfallet sitt.
Altså mer og lengre bilkjøring, mer forurensning - og mye mer tungvint.

Mer forurensning
Resultatet er ikke vanskelig å forutsi.
Mange kommer til å finne mer lettvinte og "smarte" lokale løsninger i stedet for å kjøre et par-tre mil fram og tilbake til Teigen eller Bølstad.
Nærmiljøet blir forsøplet, og det produseres mindre biomasse til kompostering.
M.a.o.: Mer Co2 og Nox i lufta og mindre hageavfall kommer til nytte.
Stengningen fremmer altså en utvikling som ingen ønsker, og som det brukes mange ord og mye energi på å forklare oss at vi må unngå.

Kan ikke måles i penger
Da politikerne og administrasjonen i Frogn kommune forstod at mottaket på Ottarsrud ville måtte vike for den framtidige vegen mellom Kykkelsrud og Måna, burde de straks begynt å lete etter lokale alternativer.
Har de ikke gjort det?
Har de bare sittet passive og latt utviklingen gå sin skeive gang?
Har de ikke forstått hvilket betydningsfullt og lønnsomt miljøtiltak hageavfallsmottaket er?
Eventuelt økonomisk underskudd ved driften, betyr ikke at mottaket er ulønnsomt.
Mottakets verdi og betydning kan ikke måles i penger.
Mottaket på Ottarsrud er et storstilt miljøtiltak - og må vurderes der etter!

Hold åpent og lag noe nytt
Å henvise folk til Teigen eller Bølstad er et slag i løse lufta.
De færreste kommer til å kjøre Follo rundt for å bli kvitt hageavfallet sitt.
Den som vil vite, vet det.
Kommunen har derfor to ting å gjøre:
1. Sørge for at mottaket på Ottarsrud holdes åpent og i drift så lenge det lar seg gjøre.
2. Sørge for at et nytt, lokalt leveringssted står klart, når mottaket på Ottarsrud må stenges fordi den nye vegen gjør det umulig å fortsette der.

Minste motstands veg?
Syns Follo Ren at det blir for mye å drive mottak både i Ås, Frogn og på Nesodden, fins det kanskje en bonde i Frogn - eller flere bønder i samarbeid - som kan tenke seg å produsere biomasse av gratis råmaterialer som blir levert på stedet.
Som sagt: Har Frogn kommune undersøkt mulighetene?
Eller har den rett og slett valgt minste motstands veg, lukket øynene for utfordringene og mulighetene, og tenkt at folk kjører nok til Teigen eller Bølstad når det lokale tilbudet forsvinner?
Det er ikke sånn man yter service over for kommunens innbyggere - eller tar vare på miljøet!




lørdag 13. april 2013

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

onsdag 26. oktober 2011

Resirkulert kommunestyre?

26.10.2011: Dette er i følge Frogn kommunes nettside, kommunestyret i Frogn. Det tviler jeg sterkt på. For å si det forsiktig.

Når man slår opp på kommunens nettside, er det ofte fordi man ønsker faktiske opplysninger.
Stor var min forundring da jeg fikk se kollagen med bilder av kommunestyremedlemmene.
Hadde May Granum og Martin Schanke stilt til gjenvalg og blitt valgt inn?
Det har gått meg hus forbi.
Jeg trodde tvert i mot at ...

Loge fortsatt med?
Og Bjørn Loge?
Under en egen vignett i høyre marg fortelles det på oppslagssiden at han nå er tilbake i kommunestyret etter en valgperiodes opphold.
Og jeg som trodde at han nå hadde trukket seg tilbake.
For godt.
Dette var overraskende.

Snøen som falt i fjor
Hvis kommunens nettside bringer gammelt "nytt" - og ikke er til å stole på - hvor skal man da hente aktuelle opplysninger om kommunen?
Personlig har jeg bodd i kommunen i 36 år, og følger sånn noenlunde med på det som skjer.
Jeg ser nok derfor hvilke opplysninger tiden har løpt fra, og hva som er aktuelt.
Men gjør yngre mennesker og nyinnflyttede til kommunen det?
Eller folk i andre kommuner som søker opplysninger på nettstedet om Frogn?
Kan de vite at kommunen ikke makter å holde nettsiden sin ajour?
At den som slår opp der, serveres gamle "nyheter"?

Rett opp
Sånn som dette skal det jo ikke være.
Når jeg - eller andre - søker aktuelle opplysninger på kommunens nettside, venter vi å finne det.
Ikke opplysninger om snøen som falt i fjor.
Så derfor, Frogn kommune: Se til å komme ajour!
Jo før, jo heller.