søndag 31. juli 2011

Medfølelse i sorgen

Foto: Kow d.e. 26072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frogns befolkning skrev sitt navn i protokollen og gav med det uttrykk for sorg og medfølelse.


Også i Drøbak la sørgende ned blomster og tente lys for ofrene for den verste ugjerningen i Norge i manns minne.


I Oslo har sjokkerte og sørgende nordmenn skapt et hav av blomster, lys og hilsner for å vise medfølelse med de rammede og avsky for ugjerningene på Utøya og i regjeringskvartalet.
Sprengningen i Oslo og drapene på AUF-øya i Tyrifjorden krevde 77 menneskeliv.
I tillegg ligger mange fortsatt hardt skadde på sykehus.
De som var direkte berørt - og deres pårørende - vil trolig være merket av disse nidingsverkene så lenge de lever.
Og også vi andre vil bære disse ugjerningene med oss som arr i sjelen i uoverskuelig framtid.
Ja, ikke bare den enkelte av oss, men den norske folkesjelen, dvs. vår kollektive bevissthet, vil bære merke av disse forferdelige - og helt meningsløse! - hendelsene.
I varetekt sitter en ung mann som med overlegg og kaldt blod har drept 77 personer for å "vekke" det norske samfunnet, "forsvare" norske verdier mot innflytelse utenfra og straffe Arbeiderpartiet fordi det fører en politikk han er uenig i.
Stikk i strid med hva ugjerningsmannen har ønsket å oppnå, har folk valgt å solidarisere seg med hverandre og stå sammen i sorgen.
Alle rettenkende mennesker - uansett bakgrunn - føler disse uhyrlige hendelsene som et angrep på Norge - og på seg.
Slik har også folk i Frogn reagert.
Noe navnene i sørgeprotokollen og blomstene og lysene på scenen ved torget er synlige tegn på.

Mye gromt i Båthavna

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


På kjøretøyet skal storfolk kjennes, heter det. Ikke akkurat doninger for hvermann som stod "linet" opp til allmenn beundring på Molo B lørdag.

Mange fine former og mye blank lakk var å skue i Båthavna under Havneblues' markedsdag lørdag.
Både tohjulinger og firehjulinger vakte interesse - og kanskje litt misunnelse - blant motorinteresserte og fartsglade.
Deilige å farte rundt med og nyte sommeren fra når sola skrur opp temperaturen.
Men i regnvær - og når den kalde årstiden kommer, og gradene kryper nedover mot nullpunktet og vel så det, finnes det mer fornuftige "farkoster".
Det får være en trøst for den som må nøye seg med å se - og bruke fantasien.
Men flotte var de.

lørdag 30. juli 2011

Kjempefin Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Tøffetoget sparer miljøet i Drøbak

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Tøffetoget sparer miljøet og gjør livet lettere for den som skal ferdes i en av Drøbaks dryge bakker mellom Seiersten og Drøbak.

Bjørn Fredrikson som tidligere sørget for lov og orden i Drøbak, er en av dem som kjører Tøffetoget og ser til at folk kommer trygt fram og tilbake.

Havneblues var heldige med lørdagsværet.
Sola skinte fra en høy, skyfri himmel, og store og små strømmet til Drøbak.
Noen skulle på død og liv ned i det trange, overbefolkede Drøbak sentrum med bilen, men mange parkerte på Seiersten og spaserte ned.
Eller de tok Tøffetoget.
Som kommunen også denne sommeren har leid på travle "utfartsdager" for å hindre bilkaos i Drøbaks gater.
Lørdag under Havneblues-dagene fungerte denne tilbringertjenesten utmerket.
Tydelige skilt anbefalte parkering på Seiersten.
Folk fulgte oppfordringen, satte fra seg bilen og spaserte eller tok Tøffetoget ned.
Vi - som selv ikke er av de yngste - delte togreisen med medreisende i alle aldre. Både fram og tilbake.
Og folk strakte seg langt for at alle skulle komme med.
På veg fra Drøbak tilbrakte en mann i "nabokupeen" kjøreturen med en sammenslått rullestol i fanget.
Og det var ikke han som var avhengig av stolen.
Han var bare ekstremt velvillig.
Lettere oppgitt gav han uttrykk for at toget burde hatt en tilhenger for rullestoler, barnevogner o.l.
Det er egentlig en god idé, togeier Eddy.
Hermed er den overbrakt.
Gratis og franko.

fredag 22. juli 2011

Turistguide

Foto: Kow d.e. 18072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Til hjelp for turister - og stedets handelsstand.

Jeg har vært i Fjällbacka.
Et idyllisk sted på Sveriges vestkyst.
Udødeliggjort gjennom Camilla Läckbergs krimbøker.
Stedet er større, men har ellers mange likhetstrekk med Drøbak.
Bl.a. beliggenheten ved vannkanten, og det at de handlende der trolig skal leve hele året på det de tjener i turissesongen.
Så gjør de da også noe for å hjelpe turistene til å finne fram til forretningene.
Det burde også Drøbak gjøre.
På Drøbak torg står det en søyle med vegvisere. Til noen gallerier m.m.
Den har ikke plass til alle.
Og forretningene har ikke fått plass der.
I Fjällbacka har de løst det problemet ved å sette opp en guide som viser hvor forretningene er å finne.
Ikke tar den særlig plass. Og ikke er den skjemmende.
Derimot er den nyttig. For turistene og for handelsstanden.
En slik burde også Drøbak ha.
Sentralt plassert ved torget.
Så kunne det kanskje også bli plass til en pil til severdigheter som er en del av opplevelsen Drøbak, men ikke ligger i sentrum.
Idéen er hermed overlevert.

fredag 8. juli 2011

Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.
Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.












T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.




Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.



Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.
Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.

Hageavfallet flyter over

Foto: Kow d.e. 05072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Ganske full og nesten uframkommelig.

Når folk ikke kommer til der hageavfallet skal losses, tømmer de det der det passer seg. F.eks. i kanten mot Skanseveien.

Når folk har ferie, tar de et ekstra tak i hagen.
Det blir det hageavfall av.
Men i ferietiden holder ikke kommunen unna på hageavfallsplassen på Ottarsrud.
Tirsdag i denne uka var det f. eks. nesten uråd å komme fram uten å måtte kjøre over ugress, kvist og greiner.
Sjansen for å få ripet opp bilen var stor.
Det er selvfølgelig ubeleilig at hageavfall må kvernes og kompostmasse kjøres bort i den perioden da de ansatte skulle ha ferie.
Men paradoksalt nok er det akkurat da publikum som mest trenger å bli kvitt hageavfallet sitt.
Å stenge gropa i "ferietiden" er ingen god løsning.
Da havner avfallet andre steder.
Hageavfall - og kompost - er en ressurs.
Muligheten til å deponere slikt avfall på en trygg og grei måte, er dessuten miljøarbeid på sitt beste.
Kommunen bør derfor sørge for at Ottarsrud-gropa er betjent og framkommelig til enhver tid.
Ikke minst når folk har ferie - og tid til å ta igjen det forsømte i hagen.

søndag 3. juli 2011

Bilene tok tilbake Torggata



Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gleden over Norges minste gågate ble kort. Lørdag var gatestubben igjen overtatt av bilene.

- For farlig, hevder busselskapet og andre "harde trafikkanter".
- Hindrer adgang til våre forretninger, sier visstnok noen av de forretningsdrivende i Torggata.
Og atter andre - som har butikk andre steder i sentrum, mener - etter det ryktene sier - at gågateprosjektet gir dem som holder til i den bilfrie gatestubben, urettmessige fordeler.

Mer omsetning
Dermed har Drøbak sentrum mistet et miljøskapende tiltak, som på litt lengre sikt kunne skapt økt tilstrømning og dermed flere kunder og mer omsetning for noen og enhver.
Også for dem som ikke ligger i gågata eller i dens umiddelbare nærhet.
Handelstanden i Drøbak skal nesten uten unntak leve på det den klarer å tjene i noen hektiske sommeruker.
Alle som ønsker et levende sentrum, bør derfor se på handelen med blide øyne.
Og bidra til at forholdene legges best mulig til rette.

Trafikkfarlig?
Hva er så farlig ved at det ikke er biltrafikk i Torggata noen timer hver lørdag i sommerhalvåret?
"Nestenulykker" snakker busselskapet om.
Hvor?
I Lindtruppen/Niels Carlsensgata? Eller ved torget?
Fotgjengere vil alltid representere en utfordring for bilistene i Drøbak. Ikke minst for tungtrafikken, som bussene tilhører.
Kjøring i Drøbak krever forsiktighet. Ikke minst lørdag formiddag.
Det gjelder enten det er lov å kjøre i Torggata eller ikke.
Nestenulykker skjer like gjerne i Niels Carlsens gate eller i Storgata, som noe annet sted.

Om Hospitalet
Bussene bør kjøre om Hospitalet.
Enten de kommer via Grande eller ned Lindtruppen. Eller skal tilbake fra Lehmannsbrygga og ut av Drøbak igjen en av disse vegene.
Rutetabellene som er slått opp ved Hospitalet, gjelder "mandag-fredag".
Men denne traseen som er den trafikkmessig sikreste, og som dessuten er den beste for publikum, bør bussene bruke hver dag.
Helg som søkn. Vinter som sommer.

Ikke bare uteservering
Gågater har en tendens til å bli arealer for uteservering.
Det bør ikke Torggata bli.
Noen bord og stoler på fortauet og i vegbanen bør vi tåle når gata er forbeholdt de gående, men publikum bør ikke få følelsen av at det tråkker på tallerkenen eller i glasset til folk.
At det er en restaurant det beveger seg i.

Tenk en gang til
Det er ingen skam å snu. En gang til.
Analysér innvendingene.
Avvis de unødvendige og utidige.
Og vei de tungtveiende argumentene opp mot fordelene ved å utelukke bilene noen timer én gang i uka.
Bl. a. behovet for å gjøre sentrum så trivelig og attraktivt at folk kommer, får anledning til å dele idyllen med oss - og legger igjen nok penger til at Drøbak kan overleve som handelssentrum.
Alternativet er formodentlig at gamle Drøbak i stadig større utstrekning privatiseres og utvikler seg til et eksklusivt boområde.
Vi ser allerede tendenser.
Vær for en gans skyld føre var.

lørdag 2. juli 2011

Grå, grønn eller svart?

Illustrasjoner fra Follo Rens nettsider.

Follo Ren skal innføre nytt renovasjonssystem. Bl.a. skal sekkestativene byttes ut med trillbare plasbeholdere. Men hvilken farge skal beholderne ha?



Du kan være med å avgjøre fargen på avfallsdunkene. Her er alternativene.


Follo Rens nettsider kan du nå stemme over hvilken farge de framtidige søppeldunkene skal ha.
Fargevalget er ikke likegyldig.
Avfallsdunkene vil utgjøre et markant innslag i nærmiljøet i årevis framover.
Klikk deg inn og stem på den mest diskré og miljøvennlige fargen.

Grått mest populært
Inn til lørdag kveld var det avgitt 1456 stemmer.
Om det betyr at 1456 personer har stemt, er usikkert da det er mulig å stemme flere ganger.
Mer enn halvparten av stemmene - nærmere bestemt 807 stemmer eller 55 prosent - var avgitt for det grå alternativet.

Beholdere fra Follo Ren
Når den nye ordningen trer i kraft, får alle husstander utdelt beholdere fra Follo Ren.
Standardløsningen for eneboliger er 2 beholdere à 240 liter. En beholder skal brukes til papir og papp og den andre til restavfall inkludert plast- og matavfall.
Restavfalldunken vil bli tømt hver 14 dag.
Papirdunken månedlig.
Glass og metallemballasje og klær skal man fortsatt kunne levere på såkalte "returpunkter" som i dag.
Selv om Frogn ikke er den kommunen som ligger først i løypa, vil du kunne ha nytte av å gå inn på nettsidene deres for å orientere deg.
Bruk lenken ovenfor.

Pen steketorsk ved Sjøtorget

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Aleksej har fått fisk og kan smile fornøyd til fotografen.

Andrei kan også konstatere at heller ikke han er uten fiskelykke.

Her er beviset på at fjorden ikke er tom for fisk. Pen steketorsk tatt like utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Har du fått fisk?
- Ja, torsk, svarer Aleksej på godt norsk og nikker i retning av kompisen, Andrei, som sitter noen meter lenger borte og fisker med to stenger samtidig som han overvåker bøtta som inneholder dagens fangst.
- Polsk?
- Russer, svarer Aleksej som bor i Oppegaard, men jobber i Frogn.
Hvor han har vært ofte, og som han kjenner godt.
Derfor vet han at Sjøtorget er et utmerket sted å fiske fra. Det er sjelden han drar derfra uten fangst.
- Du kjører fram og tilbake mellom Oppegaard og Drøbak på jobb hver dag, og når du endelig har fri, kjører du samme vegen for å fiske? Det er da en voldsom fiskeinteresse.
Og det må Aleksej medgi.
Han fisker for sportens skyld - og for matens.
For både han og kompisen, Andrei, får virkelig matfisk rett utenfor bryggekanten på Sjøtorget.
Flere pene steketorsk viser at optimismen - som har manifestert seg i medbrakt bøtte til å ha fangsten i - ikke har vært overdrevet og ubegrunnet.
Uansett hva som påstås, fins det faktisk fisk i fjorden.
Det er innholdet i bøtta til Aleksej og Andrei et ugjendrivelig bevis på.
Nå er det bare å komme seg hjem og få fisken i stekepanna mens den ennå er fersk og fin.
Nystekt torsk som krøller seg i panna ...
Nam. Nam.

fredag 1. juli 2011

Der trær er kultur

Foto: Kow d.e. 30062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Eksempel på allé som høyst sannsynlig ville vært felt for sikkerhets skyld dersom den hadde ligget i Drøbak.

Og her er nok et eksempel. Alléen går fra østporten til vestporten på Hafslund hovedgård, med opphold på gårdsplassen foran hovedbygningen. Alléen bidrar til å gi parken og hele hovedgården karakter. Ingen ville drømme om å drive flatehogst her.


Denne skulpturen har naturen laget. Ingen klåfingret forståsegpåer har sluppet til med dårlige faglige råd. Motorsaga har fått hvile. De gamle trærne er historie, natur - og kultur.

Trær som dette ville ikke hatt store sjansen i Drøbak, men i den ærverdige Hafslund-parken har de sin kulturelle verdi - og skjønnhet. Noe både det jevne publikum, de ansvarlige for parken - og miljø- og kulturorienterte biologer og andre ekte eksperter - setter pris på.

For ikke å snakke om dette treet. Nederst ved rota kan man se tvers igjennom stammen. Heldigvis har man ikke spurt rabiate "kutt-ned-og-plant-nytt-biologer" om råd. Derfor står treet der. Til stor glede for voksne som gleder seg over naturens luner og rariteter og for unger som gjerne vil leke i stammen og bli fotografert mens de står inne i treet.

I Sarpsborg ligger en av landets fineste herregårder.
Hafslund hovedgård som ligger like ved Sarpefossen, er en herrskaplig murbygning omgitt av en praktfull park.
Stedet har en unik historie.
En gang i tiden var Hafslund det største jordegodset i landet.

Skole og lekeplass
Jeg kjenner parken godt.
Barndomhjemmet mitt ligger noen hundre meter unna, og gården med driftsbygningene, dyra og parken var vårt leke- og aktivitetsområde.
I 1944-45 hadde tyskerne okkupert Hafslund skole.
Da holdt skolen til i hovedbygningen på godset inntil freden kom og skolen igjen kunne ta i mot elever.
Jeg har altså gått på skolen på godset og hatt parken som lekeplass.

Kulturell kapital
Jeg har en forkjærlighet for trær.
Hafslund-parken har lært meg hvilken kulturell kapital trær - og ikke minst gamle trær - representerer.
De som gjennom århundrene har stelt denne parken, har tatt vare på den miljøkapitalen trærne representerer, slik at verdien har forrentet seg og gitt stadig større kulturell og opplevelsesmessig avkastning år etter år.
Hafslund-parken er resultat av trepleie på det aller beste.
Her har noen og enhver noe å lære.
Ikke minst politikerne i Frogn.
For her har ingen selvutnevnte eksperter som nok har kunnskap, men dårlig med sunt skjønn, fått lov til å dømme gamle, kulturbærende trær fra livet.
Og har noen gitt råd om felling og fornyelse, har ingen hørt på dem.
Takk og pris.

Sterkt å bebreide
Nedkuttingen av trærne rundt Bankløkka, skjærer meg i hjertet.
Fellingen var en ugjerning.
En faglig bommert.
Som ikke bare vi som bor her i dag, men minst et par generasjoner nye Frogn- og Drøbak-borgere må lide for.
Fellingen var unødvendig.
Den var uriktig.
Den har forringet miljøet i Drøbak.
Og den var et uforholdsmessig inngrep i vernemiljøet.
Altså et overgrep.
Skaden er skjedd.
De som bidro til at fadesen kunne skje, er sterkt å bebreide.