Aktivitet på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva kan dette være? Bente Bjørnstad (t.h.), Solfrid Kristoffersen og Therese Mo har det godt i sola mens de holder øye med lekende barn og svarer på intrikate spørsmål.

Mye å utforske på Hamborgstranda for små vitebegjærlige og lekelystne barn.

En flokk med unger utforsker Hamborgstranda sør i Drøbak.
Aktiviteten er stor, og lydnivået høyt.
I overkant av stranda sitter tre voksne og følger med.
- Er det en barnehage på utflukt?
- Ja, Montesorri, sier Bente Bjørnstad, mens hun samtidig prøver svare på hva et av barna har funnet.
- Her har ungene det fint. Er dere ofte her?
- Ja, bekrefter Bente, mens Solfrid og Therese istemmer.
Den vesle stranda ved innkjøringen til Gjestehavna er et populært utfartssted.
- Her er vi ofte. Det har vært gravd og jobbet her i vinter, men nå er det fint igjen. Så nå kan ungene utfolde seg.
- Mye "skrot" som stormene i vinter har kastet opp på land, er det også. Her er det sikkert mye som det er spennende for ungene å lete i og leke med?
Det kan de tre bekrefte.
De har til og meg tatt med seg ting fra stranda tilbake til barnehagen for å bruke det i formingsarbeidet.
Så stranda er litt av en skattkiste.
Men det beste er at ungene kan leke i det fri i sjøkanten uten at de voksne mister oversikten.
Og når sola varmer og skaper vårvær den første dagen i mars, er det bare herlig.
Både for små og store.

Innseilingen tar form

Foto: Kow d.e. 12022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Søndre del av Innseilingen begynner å ta form. Utsikten ser ut til å bli upåklagelig.

Gravemaskinene går grundig til verks.

Kulde og snø til tross.
Arbeidet på boligkomplekset der gamle Sogsti skole lå, går sin gang.
Grunnarbeidene nærmer seg ferdigstilling, og bygningskroppene skyter i været.
Ikke hurtig. Men merkbart.
Den ene etter den andre.
Den søndre bygningen er allerede kommet flere etasjer over grunnnivå, og man får et godt inntrykk av hvilken strålende utsikt de som kjøper de øverste etasjene, vil få.
Over fjord og åser.

Vemodig
De som fikk sin grunnleggende opplæring på gamle Sogsti skole - eller Svodastigr, som den opprinnelig hette - ser trolig med et visst vemod på det som skjer.
Den gamle, særegne skolebygningen som i mange 10-år var Frogns stolthet, er det ingen ting igjen av.
Bare minnene er tilbake.
En ny tid har overtatt.
Snart er skoleområdet et ettertraktet boområde i høyprisklassen.
Og nye generasjoner barn og unge vil vokse opp uten å kjenne til hvilken plass dette området har innehatt i Frogns historie.
Et blad i den gamle og nye Frogn kommunes historiebok er vendt.
For å holde seg til skoleterminologien.

Legge ned en skole?

Foto: Kow d.e. 280308 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn kommune har investert store summer i skoleutbygging og modernisering de senere årene. Nå mener rådmannen at en skole bør tas ut av bruk for at kommunen skal spare penger.

Politikerne bør overveie å stenge en av kommunens skoler for å spare penger, mener rådmannen.

Med det gjør han det lett for seg.

Han skyver innsparingsspørsmålet over bordet til politikerne.

For det han egentlig sier er: Jeg fant ikke på noe bedre. Synes dere ikke at forslaget mitt er akseptabelt, får dere komme opp med noe bedre sjøl.

Ikke færre elever, bare dårligere forhold

Man får ikke færre elever, mer elevvennlig miljø eller bedre undervisning av å legge ned skoler og fylle klasser på gjenværende skoler til randen.

Kanskje kan det se ut som om man "sparer" noen kroner. Men det er bare tilsynelatende.

I realiteten blir det som å pisse på seg for å holde varmen.

Det varmer kanskje litt med det samme. Men det blir fort både vått og kaldt og ekkelt.

Men det som er helt sikkert, er at nedleggelse av en skole, gir dårligere forhold.

For elevene. For hjemmene. Og for lærerne.

Nedleggelse betyr forringelse av de sosiale forholdene, læringsmiljøet og arbeidsmiljøet.

Og en utarming av skolens funksjon som sosialt sentrum i bomiljøet.

Legge ned skole og bygge kirke?

Frogn planlegger å bygge ny kirke. Som det ikke er bruk for.

Når man unntar julaften, er det mer enn nok kapasitet i de kirkene vi har.

Men vi trenger arbeidskirke - hvor det kan gjøres så mye mer enn å holde gudstjenester - svarer menighetene. Og så trenger vi kontorer.

Disse behovene må de kunne få oppfylt uten at kommunen bygger ny kirke som den ikke har råd til. I alle fall ikke akkurat nå.

Og ikke så stor og ambisiøs og dyr som fellesrådet vil ha.

Er kommunen i akkutt pengekrise, bør flerbrukskirken vike.

Dvs. utsettes.

For det altfor generøse løftet som ble gitt i bytte mot den gjenoppbygde Frogn kirke på det tradisjonsrike kirkestedet Froen, kan man neppe gå i fra.

Men slankes bør den under enhver omstendighet.

Bruke det man har

Enkelte av Frogns politikere har en lei tendens til å handle først og tenke etterpå.

Derfor er gamle Sogsti skole solgt.

Den kunne vært brukt til litt av hvert.

Det kan også brannstasjonen på Dyrløkke som politikerne så kløktig har gjort overflødig ved å skaffe seg årlige leieutgifter ved å leie lokaler i nabokommunen.

Den kan trolig tjene både som midlertidig arbeidskirke og gi ly til kulturelle aktiviteter av ulikt slag.

Partiene må være nøkterne

Rådmannens lettvinte forslag om å legge ned en skole, bør ikke lokke politikerne ut på glattisen.

Hva politikerne diskuterer i de lukkede rom vet jeg ikke.

Men jeg vet hva de bør diskutere: Kommunens økonomiske situasjon, inntekter, løpende utgifter, investeringsbehov og investeringsmuligheter for 5 og 10 år framover.

Politikk er å velge. Og prioritere. Innenfor rammen av det som er økonomisk mulig. Og forsvarlig.

Åpenhet

Og når de har tenkt og drøftet i fred og ro, bør de dele sine tanker med oss. Kommunens innbyggere. Velgerne.

Slik at vi er informert. Og kan delta i prosessen før siste ord blir sagt.

Jenter fra Sogsti skole Norgesmestere i matpakke

To 11 år gamle jenter fra Sogsti skole -Silje Kristine Hagfors og Luna Emilie Røvig Falsia - lagde den beste matpakka under matfestivalen "Matstreif" i Oslo i helga.

Festivalen som ble arrangert for femte gang fant sted ved Karl Johans gate, på Universitstsplassen og i Spikersuppa med deltakere fra sjø og land, dagligvare og restaurant.

Og "Bondens Marked" viste produkter fra mer enn 70 produsenter fra hele landet, kan Visit Oslo fortelle.

Arrangementet rettet oppmerksomheten mot matmangfold og mat med lokal identitet og historie, sier arrangøren, Innovasjon Norge.

Kjente kokker lagde utsøkt mat og spredde kunnskap om råvarer, trender og teknikker.

Blant aktivitetene for barna var smaksopplevelser, dyr og konkurranser.

Blant annet konkurranse i å lage den mest næringsrike, lekre og fristende matpakka, og i denne konkurransen gikk altså to jenter fra Sogsti skole helt til topps og ble Norgesmestere i matpakke, beretter amta.no.

"Stert jobba jenter", som det heter på tidens språk.

Fin første skoledag på Heer skole

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skolens elever og lærere ønsket nykomlingene velkommen med flagg og sang. Finere start på skolevegen kan man ikke få.

Inspektør Terje Tjelle roper opp, og elever som allerede har funnet sin plass i rekkene, venter spente og forventningsfulle på å komme inn. Vil de få bøker? Og lekser?

Oj, sitte på gulvet, det er jo nesten som i barnehagen. Men snart begynner alvoret.

I dag fikk Heer skole 40 nye elever.
40 forventningsfulle førsteklassinger, som møtte skolen med sommerfugler i magen, men også med glede og forventninger til alt dette nye og ukjente som de står over for. Og skal bli kjent med. Etter hvert.
Blant annet alle barna og de voksne som de skal lære å kjenne.
Oppstarten var den aller beste.
Mens alle ventet på at klokka skulle bli 0900, var det levende musikk - plugged og spilt av skolens lærer Reidun Øvergaard - og så stilte alle skolens øvrige elever med lærere ved inngangen med norske flagg og sang for de nye.
Det var en riktig knallvelkomst - som uten tvil frydet førsteklassingene, men også framkalte glede - og en og annen tåre i øyekroken - hos foreldre og besteforeldre og alle som var møtt fram for å bivåne denne store stunden for dem som nå tar fatt på den lange reisen gjennom lærdommens rike.
For å lære å lese og skrive og regne - og litt til.
F.eks. for å bli gagns mennesker, først i det lille samfunnet og så i det store.
Å hjelpe de små menneskene på utviklingsvegen dit, er skolens store oppgave.
Etter velkomstsangen ønsket rektor velkommen, og presenterte de lærerne som skal ha ansvaret for årets førsteklassinger, og de øvrige nøkkelpersonene som elever og foreldre bør kjenne til, og så kom det øyeblikket mange hadde gledet seg til - og noen kanskje hadde gruet litt for.
Inspektør Terje Tjelle ropte opp. Hver enkelt elev måtte komme fram med eller uten en trøstende hand å holde i, og rektor Mette Skaarnes og kontaktlærerne hilste på de små forventningsfulle med et håndtrykk og noen vennlige ord.
Etter at Kristian Hole hadde laget sine tradisjonelle fanfarer på tam-tam-tromme, og alle foreldrene og besteforeldrene og andre interesserte hadde tatt de bildene de ønsket, marsjerte elevene i lang, lang rekke inn i undervisningsrommene hvor også de pårørende etter en stund fikk slippe inn for å se hvor og hvordan de nye elevene skal tilbringe dagene framover.
Og etter en ny runde med bilder og beundrende og litt vemodige blikk, trakk de voksne seg tilbake og overlot de nyslåtte skoleelevene til seg og sitt, og til de lærerne som de hadde betrodd det mest dyrebare de har.
Skolehverdagen kunne begynne.
Og etter dagen i dag, følger mange, mange nye skoledager.

Privat?

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er parkeringsplassen ved Frogn videregående skole privat?

Her er det åpenbart foregått noe som jeg ikke har fått med meg.

Hører ikke parkeringsplassen i Holtbråtveien til den fylkeskommunale - og dermed høyst offentlige - Frogn videregående skole?

M.a.o.: Er den ikke offentlig - selv om den står til disposisjon for skolen og ikke kan disponeres av den brede offentlighet til en hver tid?

Nei, sier skiltet som advarer allmennheten. "Området er privat og håndheves etter privatrettslige regler", fortelles det.

Hvilket både språklig og logisk er lirum larum.

Man håndhever ikke et område, og "privatrettslige regler", hva er det - i denne sammenheng?

At den såkalte "private" eieren kan styre og skalte og valte etter forgodtbefinnende?

En videregående skole burde ikke la seg presentere av feil og dårlig språk.

Og ikke av intetsigende - eller i alle fall uklare - meldinger til sine eiere. Nemlig allmennheten. Eller i klartekst: Skattebetalerne. Et uttrykk jeg sjelden tyr til, men her dekker det sakens realitet.

I hvilken forstand er parkeringsplassen ved Frogn videregående skole privat? Er det et privat firma som driver plassen for skolen - og dermed for fylkeskommunen?

Det gjør i så tilfelle ikke plassen privat, men tilsier at det private firmaet innretter seg på at det er en offentlig instans som eier og disponerer plassen.

Hvis det derimot skulle vise seg at det offentlige ikke har skaffet seg eiendomsretten over området, men derimot leier parkeringsrett på et privat område av en privat grunneier som "drifter" plassen for egen regning, er saken en annen.

Men sånn er det vel ikke?

Her trenger vi en avklaring for å få de faktiske forhold på det rene. Vi vil gjerne vite hvilke rettigheter vi har.

Når kunstgressbanene kommer, blir ikke behovet for klare forhold og regler mindre.

Og skulle forholdet vise seg å være slik jeg tror det er, nemlig en plass som det offentlige eier, bør skiltingen rettes slik at den bringes i samsvar med de faktiske forhold.

Og til slutt: Setningen "Overtredelse medfører borttauing for eiers regning og risiko" er alltid like morsom - og forvirrende.

Eier av hva?

Når eierforholdet ikke er presisert, er det språklig sett grunn til å trekke slutning om dette ut fra sammenhengen. Den språklige logikken sier da at det er eier av "området" som tar utgiftene og risikoen.

Hadde det vært bilens/kjøretøyets eier som skulle betale, burde det stått - ja, rett og slett: "kjøretøyets eier", men da måtte setningen vært omformulert, og det ble kanskje for vanskelig?

Skjønt, en skulle tro at det ville være innenfor grensen av hva en videregående skole skulle klare.

Eller er det andre som har påført skolen denne tvilsomme skiltingen?

En avklaring vil være på sin plass.

Tar du mot plassen ved Frogn v.g. skole?

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå er det håp om skoleplass fra høsten. Men pass på fristene! Svar i løpet av dagen hvis du ikke allerede har sagt ja til skoleplass.

I dag går fristen ut for å gi tilbakemelding til fylkeskommunen om man aksepterer eller ikke aksepterer studieplassen i videregående opplæring som man ble tildelt i 2. inntaksrunde, kan badebyen.no fortelle.

Har du lovfestet rett på skoleplass, skal du få tilbud, men ikke nødvendigvis der hvor du ønsker å gå. Vær derfor våken og følg med slik at du ikke geråder ut i trøbbel fordi du oversitter de fristene som er satt.

Ønske om fag og studested er ofte bestemt av den aktuelle situasjon - og tilfeldigheter, f.eks. av den ofte begrensede kunnskapen unge mennesker har om arbeidslivet og om sine evner og anlegg.

Rådgivningen er som regel ikke fullkommen.

Tilbud om andre studiemuligheter enn det man selv trodde var det eneste salggjørende, behøver derfor ikke være noen "katastrofe".

Tenk positivt og sikre deg en plass. De færreste er ensporede. Er du en av de 141 som enn ikke har fått og takket ja til tilbud om skoleplass i Follo, så slå derfor til når sjansen byr seg, selv om du hadde tenkt deg noe annet.

Kunnskap er alltid til nytte, og det finnes mange sideveger som man kan svinge inn på når man kommer til dem.

Og hvem vet: Kanskje tilfeldighetene bringer deg inn på en bane som viser seg å føre til ditt rette metier i livet.

Lediggang i et vanskelig arbeidsmarked er under enhver omstendighet et dårlig alternativ!

Altså: Er du blant dem som fikk tilbud i 2. runde, så svar idag!

Ellers mister du plassen.