lørdag 31. mai 2008

Frogn Frognere Frognest

Foto: Kow d.e. 310508 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Frogn Frognere Frognest hadde samlet mange "utstillere" og organisasjoner som presenterte seg og sitt. Men det var færre besøkende enn man skulle kunne forvente.

DFI Turn var blant dem som skapte liv og rørelse med spreke barn og unge som bl.a. viste dristige sprang ved hjelp av medbrakte apparater. Publikum klappet imponert. Forhåpentlig fikk turngruppa inn noen sårt tiltrengte midler til nytt utstyr under arrangementet.

Å flytte Frogn Frognere Frognest fra Badeparken ved kirken til Torget var tydelig vellykket. Mange lag og foreninger deltok.

Noen var - slik det alltid vil være - mer aktive enn andre, og vandret rundt og delte ut opplysningsmateriell, mens andre satset på at publikum ville oppsøke standen.

Publikumere var det forresten færre av enn en kunne vente.

Kanskje har noen blitt hjemme fordi de regnet med at det ville være vanskelig å få parkert. Det var imidlertid ledige plasser på Bankløkka både ved 1130-tiden og senere. Og på Seiersten var det ingen trengsel. Men ved Hamborgstranda var det fullt. Der hadde også en buss fra den andre siden av fjorden fått plass. Hvilket ærend busspasasjerene hadde i Drøbak denne dagen, er usikkert. Det var ingen å spørre.

Selv om det ikke var så mange besøkende på Torget som arrangørene og foreningene sikkert hadde håpet på, var trafikken i Torggata til tider kaotisk. Store busser på gjennomfart og biler fra Gamle Oslovei og parkeringsplassen ved Middelskolen lagde tidvis kork.

Noen hissige damer på hjørnet ved Narvesen mente at trafikken burde vært stanset i de timene arrangementet på Torget varte. Det er nøyaktig hva DrøbakNotater foreslo på forhånd. Et godt råd som Kommunen burde lyttet til.

Men problemer eller ikke, folk så ut til å ha det hyggelig i solskinnet. Ikke minst da lokale musikanter stemte opp med kjente og kjære melodier. Og begeistringen ble ikke mindre da en vokalgruppe overtok mikrofonene og bød på mer moderne toner. M. a. o.: Noe for en hver smak. Også musikalsk.

Tilreisende som opplevde Drøbak på denne solfylte siste dagen i mai, må ha fått et meget fordelaktig inntrykk av stedet. Trolig kommer de igjen. Da gjelder det å gi dem valuta for pengene og innfri forventningene om en sommerby som har noe å by på. Og som stadig viser seg fra sin aller mest gjestfrie side.

En vakker siste maidag i Drøbak

Foto: Kow d.e. 310508 ©
Klikk på bildene og se større versjon
Havnekiosken hadde godt besøk denne siste dagen i mai. Folk slappet av og koste seg i sola .

Drøbak båthavn er en idyll som virker tillokkende så vel på bofaste som tilreisende. Her kan man i fred og ro nyte det maritime miljøet. Fra Havnegata og Redaktør Aage Hansens Promenade eller fra moloene og bryggene.

Den 31. mai ble riktig en Drøbakdag.

Sol fra en høy himmel, en lett luftning som bekreftet av man var ved sjøen, og mennesker som koste seg. Noen ruslet formålsløst omkring og nøt stemningen, andre forsøkte å få bord på Skipperstua, og atter andre slo seg ned der det passet. På krakkene langs Redaktør Aage Hansens Promenade, på krakkene på Molo B - eller rett og slett på de store steinene som til andre årstider tar av for stormer og hissige bølger. Det var det lite av i løpet av gårsdagens solfylte sommerdag.

Ved fyrlykta traff vi vaskekte Drøbakfolk på tur i egen by. Og mange fant plass og tok seg tid til en kopp kaffe og kanskje noe å spise ved Havnekiosken som hadde godt belegg av kunder det meste av dagen.

Som sagt: En riktig Drøbakdag.

Potetene på Fæste i god vekst

Foto: Kow d.e. 310508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Potetene på Fæste vokser og er allerede hyppet.

Den 21. april hadde DrøbakNotater en reportasje om den 92 år gamle Reidar Fæste og svigersønnen Arild Ek som satte satte poteter på Fæste gård.

Nå viser resultatene seg. Potetene - som heter Ostara og er en tidligpotet - har vokst, fått kraftig, dypgrønt bladverk og er allerede hyppet. Veksten har sikkert hatt fordel av den kunstgjødselen som 92-åringen for en måned siden spredde ut med gavmild hand.

Får potetplanetene nå en gunstig blanding av varme og fuktighet, setter de snart knoller. Og om ikke så altfor mange ukene kan tidligpotetene høstes. Deretter havner de på tallerkenen.

Det kan bonden og familien glede seg til, for Ostara er en god potet fortalte den 92 år gamle bonden til DrøbakNotater for en drøy måned siden da potetene ble satt i gjorda.

Om ikke så altfor lenge kan vi si: Velbekomme.

onsdag 28. mai 2008

Bringebærlia skyter i været

Foto: Kow d.e. 230508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Leilighetene som bygges i Bringebærlia på Holter, bader i kveldsol. Her bør forholdene ligge til rette for solvarme kvelder på balkongen. Utsikten er det heller ikke noe å si på. Verre er det med bakkene.

Det går framover med boligene i Bringebærlia.

En kjempemessig kran tar de tunge løftene. Og bygningene vokser opp. Dag for dag. Det skal bli spennende å se det ferdige resultatet.

Det synes sikkert noen naboer også. Som radikalt får endret sitt bomiljø og den frie utsikten over skog og marker til en fjern horisont. Det er forståelig om de ikke er entydig entusiastiske.

Foreløpig ser området ut slik utbyggingsområder pleier å framstå. Kaotisk og ufrisert, men det er lett å få øye på de potensille kvalitetene. Både dem som naturen byr på, og de menneskeskapte.

Så vidt vi forstår mener utbyggeren at boligene er spesielt godt egnet for eldre. Eller seniorer, som de velvoksne av oss ofte kalles i dag.

Min umiddelbare reaksjon er at beboerne skal være spreke og gode til bens. Bakkene til og fra kan bli slitsomme. Sommer som vinter.

Vi håper forholdene blir lagt til rette for kollektivtrafikk. Ellers kan området lett bli et eldorado for drosjeeiere.


mandag 26. mai 2008

Gamle Drøbak: Svaret drar ut

Verneforeningen gamle Drøbak har laget dette vakre skiltet som den håper å få sette opp ved innkjøringene til Gamle Drøbak. Men får den svar?

Den 29. februar i år offentliggjorde DrøbakNotater innlegget Velkommen til Gamle Drøbak hvor vi ivret for at Verneforeningen skulle få sette opp velkomstskiltet "Velkommen til Gamle Drøbak" ved innkjøringene til det gamle byområdet.

Kommunen ble gjort oppmerksom på innlegget.

Senere har vi skrevet til kommunen på ny.

Nå har vi også involvert ordføreren som opplyser at han har frontet saken tidligere, og at han nå skal ta den opp igjen.

Om saken formelt sett ligger i fylkeskommunen eller kommunen er likegyldig. Dette er en ja-nei-sak som kan avgjøres umiddelbart.

Hvilke argumenter som skulle tale for nei, har vi vanskelig for å se.

Svaret bør derfor være: Ja. Sett opp skiltet. Det er utmerket at dere legger ned et så stort og uegennyttig arbeid for hjemstedet deres. Lykke til.

Etter som e-posten er oppfunnet, bør det ta i underkant av fem minutter å sende av gårde et slikt svar.

For nå står turistene på dørstokken. Derfor haster det.

søndag 25. mai 2008

Kumlokkunst i Drøbak

Foto: Kow d.e. 220508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et kumlokk er ikke nødvendigvis bare et hvilket som helst stykke støpejern. Dette kunstverket befinner seg i gata utenfor drosjebua i Drøbak.


De færreste går vel og studerer hva de har under føttene når de rusler omkring. Det gjelder sikkert også når de spaserer i Drøbak sentrum.

Men da kan de gå glipp av viktige detaljer. Som f. eks. kommunale kumlokk.

Vel, vil du kanskje innvende. Hvem bryr seg om kumlokk? Dem finnes det da mange av. Og de er ikke noe særlig for øyet.

Det er kanskje riktig. I mange tilfeller. Men ikke i Drøbak. For der fins det blant alt det ordinære, små kunstverk i støpejern. Uanselig plassert i bakken. Ja, i kjørebanen som du haster over for ikke å bli nedkjørt.

Så se ned neste gang du vandrer i Drøbak sentrum. Selv på bakkenivå er det noe å oppleve. For den som har øyene med seg.

Heia DFI


DFI plukker poeng. Etter 4-1-seier på hjemmebane over Raufoss, har badebyguttene 10 poeng og inntar fjerdeplass på tabellen.

Raufoss skulle egentlig spilt i 1. divisjon, men måtte avgi plassen til Sarpsborg Sparta FK fordi laget ikke hadde en bane som holdt 1.divisjonsstandard. Raufoss var altså i utgangspunktet ingen dumpekandidat.

På hjemmesiden sin skriver Raufoss at DFI var disiplinerte. Å følge strategien er viktig i fotball. God strategi og disiplin gir resultater.

Scoringene kom i følge nettsiden til Raufoss, slik: 8. minutt: 1-0 v. Tim Strøm Pedersen; 50. minutt: 2-0 v.Tim Strøm Pedersen; 64 min: 3-0 v. Andreas Birkeland; 72 min: 3-1 v. Henrik Nyhus og 75 min: 4-1 v. Fredrik Dahm.

I følge Raufoss var det 128 betalende tilskuere på Seiersten. 128? Det er jo en katastrofe.

Tabellplasseringene i 1. divisjon avd. 1, er akkurat nå hyggelig lesning:

Lag K Mål P
Mjøndalen 6 11-4 15
Follo 6 13-6 12
Lørenskog 5 15-5 11
Drøbak/Frogn 6 9-7 10
(Kilde: FotballMagasinet)

lørdag 24. mai 2008

Er kjøkkeninnredninger hageavfall?

Foto: Kow d.e. 230508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen har en noe spesiell oppfatning av begrepet "hageavfall". En som tror det inkluderer avfeldig interiør fra kjøkkenet, har kastet dette på Ottarsrud. Vedkommende har antakelig mistolket begrepet "kjøkkenhage".

Eller kanskje han - eller hun? - ikke kan lese? Det finnes selvfølgelig analfabeter. Og folk som ikke er i stand til å ta i mot informasjon. Men skal vi andre lide for det?


I følge skiltet bør nå hageavfallsdeponiet på Ottarsrud bli stengt.

En eller annen har kastet deler av en utrangert kjøkkeninnredning der. Og det kan knapt defineres som "hageavfall".

Men skal vi andre straffes for det?

Forhåpentlig ikke.

Folk som ikke kan følge reglene, vil det alltid finnes. Noen blir aldri modne. Og ansvarsbevisste.

Avfeldig samlestativ på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 230508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette postkassestativet på Ottarsrud har sett sine beste dager. Nå er det bare skjemmende. Hvem har ansvaret for å få det fjernet?

En tid ivret Postverket for samlestativer. Det skulle være så rasjonelt. For Postverket.

For postmottakerne var det ikke alltid like praktisk. Noen måtte gå lange strekninger for å hente post, eller snu med uforrettet sak når kassa var tom.

Det avfeldige samlestativet ved Ottarsrud er trolig et minne fra samlestativperioden. I dag har det ingen funksjon lenger. Selv om det på sett og vis er et historisk minnesmerke, bidrar det nå bare til å forsøple naturen.

For nå har Postverket skiftet navn. Og politikk. Heldigvis. Nå kan du få levert posten der du bor. Det er et følbart framskritt.

For fortsatt kommer det post i postkassa. Selv om enkelte av oss nesten aldri skriver brev lenger. Men benytter e-post. Det var kanskje denne konkurransen som fikk Posten Norge til å snu. Og satse på service. Noe som ikke er så dumt. I et serviceyrke.

Så samlestativet ved Ottarsrud blir det neppe bruk for mer. Det bør fjernes.

Hvem har ansvaret? Og hvem føler seg kallet?

fredag 23. mai 2008

Bussterminal: Dårlig forslag

Alle foto: Kow d.e. 220508 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Niels Carlsens gate er med på å gi Drøbak karakter. Langs venstre side i bildet er det boliger, spisesteder og forretninger. Og rett ned til Høyre er Velhaven. Som bl.a. er et lekeområde for barn, og et hvilested for voksne. Mindre egnet sted for store, dieselosende busser kan knapt tenkes.

Hvor går grensen mellom privat og offentlig eiendom? Skal fellesskapet plassere sine problemer i fanget på mennesker som er så heldige å bo i Drøbak sentrum? Det som er grønt i Drøbak sentrum, bør - så langt det er praktisk mulig - forbli grønt.

Her bør det ryddes opp. Ikke bare i kvist og kvas, men området bør settes "parkmessig" i stand. Slik det er nå, blir utbyggingskåte personer fristet av det de oppfatter som villnis.


Formannskapet skal på ny diskutere hvordan parkeringen og kollektivtrafikken skal ordnes i Drøbak. Grunnlaget er den endelige rapporten fra konsulentfirmaet Rambøll.

Flertallet av politikerne har tidligere sagt nei til flere av de forslagene konsulentene presenterer. Disse er vurdert på ny. Og legges ufortrødent fram igjen.

Rapporten anbefaler ellers at en del av forslagene utredes videre.

Ja, noen av dem. Andre kan forkastes direkte.

Behovet for varige p-plasser i sentrum bør vurderes. Og utredes. Av kommunens egne ansatte. Ikke av rådyre konsulenter. Som knapt kjenner Gamle Drøbak og kommunen for øvrig. At trafikken til Oscarsborg tas med i en slik vurdering, er en selvfølge.

Så vel parkering som park-and-ride-plasser, vil DrøbakNotater komme tilbake til. Hvordan kollektivtrafikken i sentrum skal ordnes, er en sak for seg.

DrøbakNotater har tidligere gitt uttrykk for at bussen ikke trenger noen endeholdeplass eller plass til å snu i Drøbak sentrum. Se innleggene Drøbak ikke laget for kjempebusser og Bussen i Drøbak sentrum.

Å etablere terminal og endeholdeplass i Niels Carlsens gate, er uønsket. Som tidligere. Verken selve gata eller tilstøtende tomteområder er egnet til slik bruk. Det grenser til vandalisme. Bussoppstilling der vil gi oss et slikt Drøbak som vi ikke vil ha. Det er altså uaktuelt.

Og unødvendig. Hvis bussen følger den sløyfa vi har skissert. Og har oppstillingsplass med pauserom m.v. annet sted i kommunen.

Det er ikke lett å være ny rådmann. Med en ny konsulentrapport på bordet. Rapporten må presenteres. Men deretter bør den tas til etterretning. Legges i en skuff og glemmes.

Formannskapets temadiskusjon om temaet, bør derfor bli kort. Det er nok å be om at busstrasé/ endeholdeplass/terminal og parkering legges fram for formannskapet som separate saker. De har egentlig ingen logisk sammenheng. Og så slipper man å blande kort fra forskjellige kortstokker.

Politikerne oppgave er å løse problemer. Ikke bidra til å skape dem.

Fretex i Drøbak likevel?


Foto: Kow d.e. 220508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Får vi en eller flere slike på Bankløkka eller et annet sentralt sted i Drøbak? Eller i Frogn forøvrig?


DrøbakNotater har skrevet flere innlegg om behovet for Fretex-containere i Drøbak - eller et annet sentralt sted i Frogn - og på Vinterbro.

Fine, nye "innbruddsikre" innsamlingsbokser er nå på plass på Viterbro, men i Drøbak har Frelsesarmeen ikke planer om å sette opp Fretex-bokser. Se innleggene Savner Fretex-containere i Frogn fra 8. januar i år og Fretex svikter Drøbak, men setter opp boks på Vinterbro fra 11. januar.

Nå har imidlertid ordfører Thore Vestby, og Follo Ren engasjert seg i saken. Ordføreren skulle drøfte saken med Follo Ren i går. Vi forutsetter at vi blir underrettet om framdriften.

At Follo Ren engasjerer seg, er bra. Men vi tror ikke at en henvendelse direkte fra ordføreren til Fretex vil skade. For å si det sånn.

Både Frelsesarmeen, kommunen - og den enkelte av oss vil tjene på at i det minste en boks blir satt opp på Bankløkka.

Vi krysser fingrene.

Fretex på plass på Vinterbro

Foto: Kow d.e. 220508
Klikk på bildet for å se større versjon

DrøbakNotater har engasjert seg sterkt for å få Fretexbokser på Vinterbro. Nå har Frelsesarmeen plassert ut flotte, nye innsamlingsbokser som forhåpentlig vil motstå forsøk på tyveri og hærverk. Hjelp Frelsesarmeen ved å melde fra om misbruk eller ødeleggelser.

DrøbakNotater har gjentatte ganger tatt til orde for å få Fretex-bokser i Drøbak - eller i alle fall i Frogn - og på Vinterbro.

Se innleggene: Savner Fretex-containere i Frogn (8. januar) Fretex svikter Drøbak, men setter opp boks på Vinterbro (11. januar 2008) og Hvor er Fretex-containeren? (27. april)

Frelsesarmeen har nå innfridd sitt løfte om å sette opp bokser på Vinterbro.

Flott! Vi har allerede benyttet dem.

Forhåpentlig får de stå i fred for klåfingre og robbere som gjerne vil forsyne seg først av det vi har gitt til Frelsesarmeen. Boksene er lukkede, kompakte og godt låst. Forhåpentlig slipper vi tyverier, ødeleggelser og rot.

onsdag 21. mai 2008

Borger- og russetog?

17. mai 2008 regnet bort. Og konkurrerte med en gjennomsnitts vinterdag når det gjaldt temperatur. Feiringen ble der etter. Den satte ikke standard for noe som helst. Så den kan vi bare glemme.

Når vi skal drøfte framtidige feiringer, må vi starte med blanke ark. Og en masse entusiasme. Og optimisme.

Barnetoget står på egne ben. Det går enten været er slik eller sånn. Skolene og barnehagene kan vi stole på. De svikter ikke da'n.

Arrangementene ved skolene, barnehagene og andre "lokale" steder er også kommet for å bli. Til sammen danner dette rammebetingelsene for feiringen resten av dagen.

For borgertoget for eksempel. Borgerne - dvs. alle voksne - er det verre med. Vi er blitt sedate og tunge i sessen etter hvert. Vi vil helst underholdes. I stedet for å bidra selv. Borgertoget er derfor i fare.

Man bør ikke slå inn åpne dører. Kanskje er disse tankene allerede tenkt. Og drøftet. Og delvis realisert. Men la meg likevel "tenke høyt".

Mange steder - bl.a. min fødeby Sarpsborg - har russetog. Steder med ingeniørskoler har spenstige studenttog. Noen har begge deler. Tradisjonen lever i beste velgående.

Frogn har nå fått videregående skole. Hva med et stedegent russetog? Som supplement til borgertoget?

Det er et problem: Frognelevene er spredt på flere skoler, og ikke alle elever ved Frogn videregående skole er fra Frogn.

Men hva om de av elevene ved Frogn videregående som bor i Frogn, utgjorde en kjernetropp, brukte fantasien og kreativiteten, og laget et skikkelig russetog i Drøbak? Så kunne Frognruss ved andre skoler slutte seg til og supplere. Og hvis de er mange nok, kunne de selvfølgeklig lage egne innslag. Med lokalt tilsnitt.

Og elever ved Frogn videregående som ikke er fra Frogn, kan mer enn gjerne delta! Hvis de vil.

Umulig å få til?

Nei, bare vanskelig. Og uvant. Framfor alt uvant. Men de som skal overta samfunnet, lar seg vel ikke avskrekke av noen bratte motbakker? Spesielt ikke når de er fra Drøbak?

Russetoget kan kombineres med borgertoget. Som kanskje med dette ville få en ny vår. En ny oppblomstring.

Men det er en forutsetning: Et kombinert russe- og borgertog bør ikke gå før klokka 1730. Kanskje 1800. Folk må slippe å haste til Drøbak for annen gang samme dag - fra andre arrangementer og en velfortjent pause for å få litt mat i kroppen - for å nå dette arrangementet.

Urealistisk? Aldri vært sånn før?

Nei vel, men kanskje verdt å prøve? Eller i alle fall diskutere? Ideen er hermed overlevert?

Endelig gang- og sykkelveg?

Foto: Kow d.e. 200508 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Åsveien fra Fugleveien og østover er smal og svingete med mange feller for kjørende trafikkanter. For gående og syklende representerer den en vedvarende livsfare. Å utbedre vegen uten å bygge gang- og sykkelveg, er meningsløst.

Skal vi endelig få gang- og sykkelveg langs Åsveien?

Rådmannen foreslår at det avsettes inntil kr. 200.000 fra årets budsjett til nødvendig reguleringsarbeid.

Bra. Det gjelder å komme over fra prat til handling. Men dessverre er Vegvesenet en lunefull samarbeidspartner. I alle fall i denne saken.

Gang- og sykkelvegen ligger innbydende og trafikksikker i Ås kommune fra Korsegården til grensen mot Frogn. Der er det bråstopp. Helt ulogisk. Og trafikkfarlig.

Ved å foreslå å bruke rodevegen over Hauer Gård som gang- og sykkelveg, har Vegvesenet tidligere forsøkt å slippe unna utbygging av et fullverdig alternativ. Det syntes politikerne i Frogn var en dårlig ide. De satte derfor foten ned. Det var 11 år siden.

Siden har Frogn kommune tatt opp saken med Vegvesenet flere ganger. Uten at det har gitt konkrete resultater. Hvis det nå er mulig med framdrift i saken, er det gledelig.

Enkelte har stilt spørsmål ved nødvendigheten og nytten av en gang- og sykkelveg langs Åsveien. Ingen er tvunget til å gå der, og trafikken av fotgjengere og syklister er minimal. Bør ikke andre prosjekter med større bruk prioriteres?

Det er behov for trygge gang- og sykkelveger mange steder i Frogn. Og disse bør ha høg prioritet. Kommunen bør arbeide iherdig for å sikre anleggsmidler fra Vegvesenet og midler beregnet på trygging av skoleveger. Og andre midler som for eksempel Gjensidigefondet.

Åsveien i Frogn en farlig veg. Den er svingete og uoversiktlig, og har partier som er uberegnelige og lett blir glatte. Dessuten passerer dyr på steder hvor bilister og andre vegfarende ikke oppdager utfordringen før det er for sent.

Vegen bør derfor utbedres og få høyere standard og bedre sikkerhet. Å utføre et slikt arbeid uten samtidig å legge forholdene til rette for ”myke trafikkanter” ville være utidsmessig og lite framsynt. Ja, totalt meningsløst.

Dette bør politikerne si klart i fra om.

I tillegg til å sette i gang reguleringsarbeidet, og benytte den imøtekommenheten som Vegvesenet nå tilsynelatende viser, bør kommunen intensivere dialogen med Vegvesenet og engasjere stortingspolitikere og departement for en snarlig, fullverdig løsning. Som bedrer trafikksikkerheten. Og som gjør det mulig for folk å la bilen stå og ta seg fram til fots eller på sykkel. Uten å sette livet på spill.

Hovedårsaken til at det i dag er få syklende og gående langs Åsveien, er at fornuftige mennesker ikke tar sjansen på å ferdes der. Vi andre ferdes der med livet i hendene. Andres hender.

Sjøtorget: Kan det gjøres noe med fasaden mot Havnegata?

Foto: Kow d.e. 200508
Klikk på bildet og se større versjon


Sjøtorgets bygningsfasade mot Havnegata er massiv og dominerende. Kan den åpnes? At bildet er mørkt selv om det er tatt på en lys tid av døgnet, bekrefter den tunge, massive innflytelsen som bygget har på området.

Når politikerne nå skal drøfte utformingen og bruken av Sjøtorget, regner DrøbakNotater med at man også vil se på fasaden mot Havnegata.

Sjøtorget, båthavna og Havnegata er maritime områder. Og bygget på Sjøtorget har en utforming som minner om sjøboder. Og fargevalget passer inn. Så langt er alt bra.

Men fasaden mot Havnegata er massiv, tung - og knugende. Og ikke miljøskapende.

Når man kommer ned Carlsebakken, blir man møtt - ja, av en vegg. Og blir bygningsmassen utvidet uten at det gjøres noe for å åpne bygget med vinduer, eller på annen hensiktsmessig og brukervennlig måte, vil inntrykket bli enda mer knugende.

Målet må være å få en bygningsmasse som virker åpen, innbydende og inkluderende. Og som bidrar til å gi nye kvaliteter til miljøet i og omkring båthavna.

Denne utfordringen må man også ha stått over på andre steder med liknende historie og med bygninger som skal tilpasses ny bruk uten å gi avkall på altfor mye av sin egenart.

Hvilke løsninger har andre funnet?

tirsdag 20. mai 2008

3 kjærkomne poeng til DFI


DFI vant 2-1 og fikk med seg tre poeng fra Fredrikstad nye stadion i går. Trener Espen Haug mener at kampen var årsbeste for badebylaget.

Samtidig hevder FFK at de stilte med det sterkeste FFK 2-laget hittil i år. Med flere A-lagsspillere. For eksempel Andreas Tegström, Hans-Erik Ramberg og målscorer Michael Truelsen

Det stiller DFIs innsats i et ekstra flatterende lys.

Espen Haug sier til Amta at han er spesielt fornøyd med at spillerne til punkt og prikke fulgte det taktiske opplegget. Det skulle bare mangle. Hva skal man med dyre trenere og strateger hvis spillerne skal gjøre som de selv vil?

Flere mener at det var Espen Haugs innsats på banen som utgjorde den store forskjellen fra tidligere kamper i år. Han løftet DFI flere hakk, mener observatører. Som også berømmer Knut Hove Heiaas og Fredrik Dahm.

ØB siterer Hovel Heiaas som mener at Espen Haug for framtiden må ta ut seg selv på laget. Etter som han utvilsomt er DFIs beste spiller. Haug selv svarer: - Vi får se.

Dette er et dilemma. DFI trenger poeng, og det kan Haug bidra til å skaffe. Samtidig har DrøbakNotater advart mot at Haug gjør laget avhengig av at han er på banen til enhver tid. Laget må lære å stå på egne ben.

ØB mener at det å flytte Fredrik Dahm fram som spiss og Jamal El Mazar ut på venstrekanten, gav DFI mer tyngde framover. Kanskje det er slike rokkeringer som skal til.

Så kan Espen Haug bruke seg selv slik Ferguson brukte Solskjær: Som innhopper og måltyv når det røyner på. I motsatt fall, vil han raskt kunne forløfte seg. Det er ingen tjent med. Vi trenger en trener med mentalt og fysisk overskudd. Sesongen til ende.

mandag 19. mai 2008

Kunstgress ved Frogn videregående skole?

Rådmannen foreslår å anlegge kunstgressbane nordøst for Frogn videregående skole. Det er i samsvar med anbefalingen fra Plankomiteen for Seiersten Idrettspark som har fått i oppdrag å finne en alternativ plassering etter at Vegvesenet stakk kjepper i hjulene for prosjektet på Seiersten.

Frogn trenger større banekapasitet. Det får man ved å legge kunstgress på en ny bane i stedet for på en av de banene som allerede fins.

Dessuten vil Frogn videregående skole kunne benytte banen. Det er en aldeles utmerket kombinasjon.

Vi får derfor håpe at formannskapets flertall går inn for saken. Enstemmig blir det neppe etter som Venstre og SV formodentlig ikke vil legge beslag på nok en del av Frognmarka.

Vi som ønsker å legge forholdene best mulig til rette for masseidretten – og tror at toppidretten stimulerer til masseidrett - må håpe på at flertallet ser betydningen av økt kapasitet.

Området hvor banen eventuelt skal plasseres, er i kommuneplanen avsatt til offentlig formål. Til syvende og sist blir det derfor mer et spørsmål om hva man skal ha der, enn om man skal ha noe der i det hele tatt.

Kunstgressbane passer fint.

Hva skal skje med Sjøtorget?

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Drøbak trenger parkeringsplasser. Ingen parkering, ingen turister. Men Sjøtorget - tidligere Sand-Andersen-tomta - er et av Drøbaks fineste sjønære områder, og altfor fint til parkeringsplass. Bilene må vekk, og menneskene inn.


Sjøtorget er en integrert del av Drøbaks fasade mot sjøen og bør ha en utforming og bruk som både tar hensyn til bebyggelsen omkring, og innbyr til maritim bruk. Bebyggelsen er, som bildet viser, allerede dominerende. Eventuelle utvidelser må skje nennsomt og ikke bidra til å lukke området.


Formannskapet skal onsdag i neste uke drøfte hva som skal skje med Sjøtorget.

Kommunestyret har tidligere satt som forutsetning at akvariet skal bestå. En styringsgruppe har fremmet forslag for deler av eiendommen.

Gruppa foreslår bl.a. at det bygges gangbane mellom molo B og kaia på Sjøtorget. Det er et utmerket forslag som vil gjøre det lettere for publikum å bevege seg langs sjøkanten og dra nytte av Drøbaks unike beliggenhet.

Rådmannen slutter seg til forslaget. Det bør formannskapet også gjøre.

For øvrig vil gruppa fjerne bilvekta og rive skilthuset. Fjerning av bilvekta bør skje før den representerer en sikkerhetsrisiko.

Om ”skilthuset” bør rives, avhenger av hva man vil erstatte det med. Skal det bli parkeringsplasser? Parkmessig anlegg? Forskjøvet inngangsparti for å få plass til utvidelse av bygget som bl.a. huser akvariet?

Hva innebærer ”oppmerking og arrondering av utearealene”?

Og hvilke trafikkbegrensende tiltak tenker man seg i Havnegata?

Gruppa går, med tilslutning fra rådmannen, også inn for ”oppgradering av eksisterende bygg”.
Hva er oppgradering? Innebærer det utvidelse? På bekostning av hva? Risikerer vi å få enn lengre, kompakt vegg enn bygget allerede har, mot Havnegata?

Rådmannen foreslår at formannskapet vedtar å følge styringsgruppas forslag til tiltak og videre arbeid, og at gruppa gis i oppdrag å fullføre arbeidet høsten 2008. Tiltakene vil da eventuelt kunne bli innarbeidet i budsjettet for 2009.

Sjøtorget er et kjerneområde i den sjønære delen av Drøbak. Planene for dette området bør snarest bli gjort kjent slik at den interesserte allmennheten kan gi sitt besyv med før prosessen kommer for langt. Og i god tid før politikerne treffer beslutninger.

Formannskapet bør sørge for full åpenhet i prosessen.

lørdag 17. mai 2008

Upraktisk parkering 17. mai

Foto: Kow d.e. 170508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Disse lastebilene stod og breiet seg på Seiersten 17. mai. De tok opp plass som privatbilistenen sårt trengte. Akkurat denne dagen burde de funnet et annet sted å stå.

Det er ikke lett å få parkert i Drøbak før barnetoget skal gå 17. mai. Og da tenker jeg ikke bare på Drøbak sentrum.
På Seiersten var det fullt. Både på parkeringsplassene, i vegkantene - og nede i "gropa" på vegen i retning barnehagen. Ja, alle stikkveger var fulle, og langs Sogstivegen stod bilene tett i tett.
Heldigvis viser politiet overbærenhet med feilparkerte biler som ikke hindrer utrykningstrafikken. På dager som 17. mai, er toleransen større enn ellers.
Men når forholdene er som de er, virker det merkelig - og særdeles upraktisk! - at store lastebiler står og opptar parkeringsplass på Seiersten.
På en slik dag bør de finne seg alternative plasser. F.eks. bør lastebileierne forhandle seg til midlertidig plass ved Drøbak City, eller andre passende steder, til forholdene igjen blir normale.
Dette bør 17. maikomiteen ta opp med kommunen. Parkeringsplassene bør være tomme og tilgjengelige når publikum kommer for å parkere 17. mai.

Hustrig 17. mai i Drøbak

Foto: Kow d.e. 170508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

17. maitoget går ut fra Seiersten og begynner på en kald og våt marsj gjennom Drøbaks gater. Regnet silte ned. Mange unger ønsket å vise seg i sin fineste stas. De var kledd for dagen - ikke for været - og ble gjennomvåte før de nådde Bankløkka.

Man kan si mye pent om fedrene på Eidsvold, men meteorologi forstod de seg ikke på. Da hadde de dratt ut arbeidet en måned eller mer, slik at vi hadde fått grunnlovsdagen i juni eller juli. Når det er vær til å være ute i.

Årets 17. maifeiring ble dessverre en våt og kald og lite hyggelig affære. Da barnetoget gikk, silte regnet ned. Og det var kaldt. Nede i 2 grader fortalte termometeret på bilen. Mange - både unger og voksne - var blåfrosne og angret på at de ikke hadde tatt på det tjukke ullundertøyet likevel. Unger som bar faner og flagg, savnet hansker.

Og værgudene sparte seg nesten ingen ting. Mens toget gikk, falt det sludd, og ryktene vil ha det til at det falt snø like nord for oss.

Skoler og barnehager flyttet klokelig arrangementene sine innendørs. Ute var det for hustrig.

Men vi nordmenn lar oss ikke skremme av litt vær. Eller kanskje er forklaringen at vi har tungt for det. Neste år er det på'n igjen. Med faner og flagg og forventningsfulle unger og stolte foreldre og besteforeldre som trofast stiller opp.

Vi får håpe at det blir bedre vær da.

Skjønt, årets 17. mai var ikke helt håpløs. Allerede ved tretiden hadde værgudene tenkt som om og kommet til at de ville pynte litt på inntrykket. Skylaget sprakk opp slik at sola kunne titte fram, og kvikksølvsøylen klatret flere hakk. Kanskje for å legge forholdene til rette for borgertoget. Som har hatt en trang fødsel i år. Men som forhåpentlig overlever. En fin tradisjon som Drøbak må ta vare på.

fredag 16. mai 2008

Giftig slam på avveie?

Foto: NEPTUN
Klikk på bildet og se større versjon


Generalsekretæren i Folkeaksajonen mot Giftdumping, Knut Chr. Hallan, kan konstatere at forseglingen er brutt. Sammen med Havnepolitiet har han inspisert lekterne som SECora bruker for å håndtere det giftige slammet.

Oslo Havn og SECORA fortsetter å dumpe bunnslam - les: giftig avfall - fra havnebassenget i Oslo, i Oslofjorden. Både der det etter planen skal dumpes, og i indre basseng.

Sjansen for at slammet kommer på avveier, er stor. At mye av det når farvannet i Frogn, er sannsynlig.

I morgentimene i går, 15. mai 2008, tok medlemmer av organisasjonen NEPTUN seg ombord i en av giftlekterne i Oslofjorden. Der kunne de konstatere at bunnen av giftlekteren har vært åpnet. Hva hensikten kan ha vært, kan man spekulere over.

NEPTUN opplyser at organisasjonen også tidligere har dokumentert at SECORA har åpnet bunnlemmene på lekteren og "tømt kreftfremkallende giftslam rett i sjøen" som organisasjonen framstiller det. Saken er under politietterforskning.

For innbyggerne i Frogn er saken av største viktighet. Mudring i havnebassenget samt frakting og dumping av giftig slam, representerer en alvorlig miljørisiko. I store deler av Oslofjorden. Også på våre kanter.

Vi må være takknemlige for at noen holder et våkent øye på saken, og sier i fra.

Lekterne er gjensveiset og plombert for å hindre at giftslam tømmes rett i sjøen. Plomber-ingen er brutt.



Se også innleggene Ansvarsfraskrivelse: Secora skylder på ansatte (20.12.07) og Forsvinner slammet fra deponiet? (01.03.08).

torsdag 15. mai 2008

Grevlingen har gravd sin siste grop

Foto: Kow d.e. mai 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon


Viltnemndas formann, Øivind Edsem, studerer området der grevlingen gravde sist. Hundrevis av hull er gravd på denne plenen i løpet av de siste tre-fire årene, og hageieren har brukt mange timer på å tette dem igjen med jord med gressfrø i. Er det mulig å sette en stopper for hærverket?

Etter to netter gikk grevlinghannen i fella. Nå har viltnemnda tatt hånd om den, og forhåpentlig er det slutt på ødeleggelsene. Men man vet aldri. Derfor blir fella stående enda noen netter.

Grevlingen har i flere år herjet stygt på plenen på Skorkeberg. Til hageeierens store fortvilelse.

Da han satte seg i kontakt med viltnemnda, ble det fart i sakene. Viltnemndas formann, Øivind Edsem, kom på befaring, og kort tid etter var nemnda på plass med ei felle som er spesialbygd for formålet. Her ville ikke selv den kraftigste grevling med store poter og sylskarpe klør kunne komme seg ut.

Men ville den la seg fange?

Fella ble satt ut, tildekket med svart plast og forsynt med lokkemat: Brødbiter med honning. Grevlingen er altetende, men brød med honning skal visstnok være spesielt tiltrekkende.

Den første natta ble det ingen fangst. Fella stod urørt om morgenen.

Kanskje ikke så rart. Nå er det sikkert mye annet snaskens å finne for en grevling. Var den ferdig med gravingen for en stund? Ville den først dukke opp igjen ut på høsten?

Natt nummer to gav heller ingen fangst, og bekreftet våre bange anelser. Var "sesongen" over?

Vi utstyrte fella med ny mat. Grovt brød med ekte honning av beste norske fabrikat. Dekket til, og gikk til køys.

Og så satt den der.

Det var min kone som kom og sa i fra. Jeg pleier å være meget tidlig oppe, men akkurat i dag var hun oppe først og kunne fortelle: Det er grevling i fella.

Jeg ringte straks til viltnemnda før jeg gikk ut og dokumenterte fangsten med bloggkameraet.

Det var en ung han. Høyst sannsynligdet dyret som har brakt oss til fortvilelse med gravingen sin. For før den hadde gått i fella, hadde den gravd flere hull rundt på plenen. Akkurat som den har pleid å gjøre.

Viltnemnda kom og tok seg av grevlingen, og nemndas leder, Øivind Edsem, kom for å besiktige åstedet. Han kunne ikke utelukke at det hadde vært flere grevlinger om de opprinnelige ødeleggelsene. Etter 17. mai blir fella derfor satt opp igjen. For alle tilfelles skyld.

Og den innfangede grevlingen har ikke levd forgjeves. Trolig blir den stoppet ut og brukt som objekt i naturfagundervisningen i Frogn.

Enda en

Fella ble satt opp igjen. Ville det komme flere? Første natta ble det gravd på plenen. Ikke mye. Nærmest som et visitkort. Og åtet som lå inne i fella, forsvant. Men fella klappet ikke igjen.

Neste natt var en tro kopi. Groper i plenen, oppspist åte og åpen felle.

Men så fikk vi fangst. En gammel grevling med stri pels og arr og merker etter levd liv.

Viltnemndas formann overtok fangsten.

Vi ble enige om å la fella stå.

Kanskje er det enda flere?

mandag 12. mai 2008

Kirsebærblomstring på Frogn kirkegård

Foto: Kow d.e. 080508 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Kirsebærtrærne på Frogn kirkegård er praktfulle når de står i full blomst. Bakerst i bildet ser vi noe av bebyggelsen på Bjerke. Ellers har man fra kirkegården praktfull utsikt over sentrale deler av Frognbygda.

Man forbinder gjerne kirsebærblomstringen med Japan. Men vi som er så heldige å bo i Frogn, bør ikke reise så langt for å nyte synet. Dette vakre treet står på Frogn kirkegård.




Frogn kirkegård ligger vakkert til med utsikt til fruktbare jorder og veldrevne gårder og med glimt av Årungen som ligger og blinker blå på den andre siden av motorvegen som fører sin buldrende trafikk gjennom området.

Vakkert - og som regel velstelt - er det også på selve kirkegården. Både på den gamle og den nye delen.

I kirsebærblomstringen er det ekstra vakkert. Tre praktfulle kirsebærtrær velgsigner oss "med et pärlstrött flor av snöhvit rikedom" - for å låne et uttrykk av Evert Taube. Han brukte riktignok uttrykket om slåpetorn.

Når kirsebærtrærne har gjort seg ferdige med blomstringen, går de inn i en uanselig periode, hvor de verken er noe særlig for syn eller gane, før de slår til med en overveldende, rik høst av røde, saftige kirksebær.

Som ikke blir brukt.

De bare henger der og er malerisk pene til de faller på bakken og blir til muld. I pakt med det øvrige på stedet de står på.

Hvorfor blir ikke bærene plukket og spist?

Er det av pietetsfølelse? Eller er folk usikre på om det er lov? Eller er det fordi de ikke liker tanken på hva trærne ernærer seg på?

At trærne trives der de står og bærer rikelig blomst og frukt, minner oss om livets kretsløp. At alt forgår. Men kommer igjen. I nye former. Og at det er slik det skal være. Det er slik naturen er.

Kanskje burde kirketjeneren sette opp et skilt når bærhøsten kommer: Vær så god og plukk!

"Velhaven" - en offentlig oase

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon

"Velhaven" er et herlig sted for barn og voksne. Midt i Drøbak. La oss bruke stedet, utvikle det og ta vare på det.


Her kan ungene boltre seg i det grønne mens de voksne tar seg igjen i en travel hverdag. Eller nyter en avslappet helg.

Velhaven er et herlig sted for avslapping. Midt i Drøbak.

Et uryddig villnis som ligger brakk og bør utnyttes bedre, sier noen. Som ser penger i alt.

En edens hage for små og store. En oase som ikke må røres, sier idyllikerne. Som er mange. Spesielt i Drøbak. Kanskje har vi slått oss ned her fordi vi har sansen for de små dimensjonene, for nærheten - og ja nettopp: idyllen.

Og det er det visst mange andre som har også. Tilreisende som kommer på besøk for å nyte idyllen sammen med oss. Og få mentalt påfyll.

Vi har Badeparken naturligvis. Den er flott, men noe annet. "Velhaven" er stedet vi setter oss ned, mens ungene yrer rundt. Og leker. I lekeapparatene og i det grønne.

Det grønne kunne det forresten gjøres mer ut av. Jeg snakker ikke om å frisere hagen og gjøre den ryddig i steril forstand. Det ville den ikke kle.

Uten å ødelegge hagens uformelle karakter, burde vegetasjonen - spesielt "undervegetasjonen" - pleies. "Gamle" busker og stauder med lang historie i Drøbak kunne plantes inn på en slik måte at de trenger minimalt med stell og tåler en trøkk av lekende unger. F. eks. i kanten mot Niels Carlsens gate og nabohagen. Slik kunne hagen bli enda mer Drøbak enn den allerede er.

Men la oss være våkne og passe på. Og ikke glemme at det var Edens hage at syndefallet fant sted. Finnes det slanger i paradiset? Hvilke eventuelle farer lurer bak nærmeste hjørne? Hvor lenge får vi beholde idyllen?

Noe syndefall vil vi ikke ha her.

søndag 11. mai 2008

Dødsulykke i Oslofjordtunnelen

Så har det skjedd. Et liv er gått tapt i Oslofjordtunnelen.
En bil kjørte inn i en bil som stod i kjørebanen fordi den hadde fått motorstopp.
For å unngå liknende tragedier i framtiden, må vi stille de kritiske spørsmålene.
Var bilen med motortrøbbel synlig på tunnelens overvåkingssystem?
Ble det gjort noe for å stenge tunnelen til den farlige bilen var blitt fjernet?
Kunne overvåkingssystemet avsløre om det ble satt ut varseltrekant?
Hvis overvåkingssystemet skal ha noen mening, må motorstopp og andre uhell som resulterer i fare for de kjørende, føre til stenging eller varsling.
Er det mulig å varsle med blinkende røde lys i hele tunnelens lengde, når noe uforutsett som krever at bilførerne er ekstra oppmerksomme, inntreffer?
De som kjører forsiktig i tunnelen for å være klar til å handtere eventuelle vanskelige situasjoner, blir ofte presset av andre kjøretøyer til å øke farten. Ikke minst lastebiler og trailere er aggressive.
Setter overvåkingssystemet overvåkerne i stand til å gripe inn over for slike ubetenksomme - eller hensynsløse - sjåfører?
Lærer de ansvarlige noe av denne tragiske ulykken?
Hva gjør de for å omsette erfaringen i handling med sikte på bedre sikkerhet for de som kjører i tunnelen?

DFI ute av cupen


Det ble ikke noe cupeventyr.
Moroa tok slutt nesten før den begynte.
DFI tapte 2-0 for Korsvoll på hjemmebane. I cupens 1. runde. Det er det som kalles en "fransk visitt".
Det er tydelig at DFI har et scoringsproblem. Og et forsvarsproblem.
Løser ikke gutta fra Badebyen disse utfordringene kan det bli smått med seire og poeng inneværende sesong.
Ja, det kan gå riktig galt. I stedet for konkurranse på øvre halvdel av tabellen, kan det lett bli et utrivelig spennende kamp for å unngå nedrykk.
Det eneste "positive" ved gårsdagens begredelige cupnederlag, er at laget nå kan konsentrere seg 110 prosent om serien.
La oss håpe at treneren er i stand til å ta grep før det er for sent.
NB: Follo møter Grorud på mandag. Går Follo videre, smaker DFIs nederlag ekstra surt.
Vi venter med spenning.

lørdag 10. mai 2008

Papirsøl på Ullerudsletta

Foto: Kow d.e. 090508 ©
Klikk på bildene og se større versjon


Slik så det ut på Ullerudsletta i går. Det var papirsøl over alt. Sent i går kveld var det ennå ikke fjernet.


I gresskanten mellom vegen og gang- og sykkelstien fløt det av papir.





Noen har vært uheldige og mistet papir langs Ullerudsletta. Slikt kan skje.

Men de har ikke plukket opp etter seg. Slikt bør ikke skje.

Går det an å ha så liten kontroll på lasten at man ikke merker at den flagrer av og forsøpler naturen der man kjører fram?

DrøbakNotater har tatt en kikk på papiret og det er åpenbart at det er papir som er levert til papirinnsamlingen. Mote og interiørblader, reklame og emballasje.

Bl.a. bladet Plaza interiør. Kanskje det kan sette noen på sporet av hvilket papir dette er.

Vi kan selvfølgelig ikke fastslå at det er Follo Ren som er synderen. Men alt tyder altså på at det er innsamlet papir, og uhellet må ha skjedd i den tiden den månedlige papirinnsamlingen pågikk.

Skyldig eller uskyldig. Follo Ren bør ta en kikk på saken. Umiddelbart. Før papiret sprer seg til et videre område og blir vanskeligere å få samlet inn igjen.

fredag 9. mai 2008

Isaac fra Enebakk kjører ut posten på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 090508 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Isaac Agyemang fra Enebakk - opprinnelig fra Ghana - leverer ut post på Skorkeberg.

Posten fører en inkluderende ansettelsespolitikk. Ved Postens brevsenter i Oslo jobber det personer av mellom 40 og 50 ulike nasjonaliteter, forteller produksjonsleder Kjell Ormbostad til Dagsavisen. Han mener at mangfoldet beriker arbeidsmiljøet.
- Innvandrerne er viktige for posten, sier Ormbostad, som innrømmer at det kan oppstå språkproblemer, men stort sett går det knirkefritt.
- Posten har klart det. Den har vist at det er mulig å ansette folk med veldig forskjellig bakgrunn og få dem til å trives sammen, sier Murat Kutluay som selv kommer fra Tyrkia.
Også i Posten i Follo er det et fargerikt mangfold.
På Skorkeberg er det Isaac Agyemang som kjører ut brev og reklamemateriell til forventningsfulle husstander.
Isaac er 34 år, har bodd i Norge siden 1999 og kommer fra Ghana. Nå bor han i Enebakk, men jobber altså for tiden som postbud i Frogn.
Det vil si: Han er vikar. Når han ikke vikarierer, er han lørdagsbud.
- Er det vanskelig å finne riktig adresse og postkasse?
- Nei, jeg har vært avisbud, og har erfaring med å bringe ut post på lørdager. Dessuten har jeg mobiltelefon og kan ringe og spørre på Posten hvis det er noe jeg lurer på. Så det går greit.
Sier Isaac smilende og setter seg i den vesle røde bilen for å fullføre ruta. Bilen er full, og posten skal ut - for i morgen er det en ny dag. Med full bil av post som skal ut i postkasser som ikke alltid er like godt merket. Men Isaac tar det med et smil.
Det går greit.

Vårens vakre vekster

Foto: Kow d.e. 060508 ©
Klikk på bildet og se større versjon


Naturen kan være lunefull. Det er noe av det som gjør den spennende. Dette Magnoliatreet på Heer har blomstret meget sparsomt i flere år. Og så slår det plutselig ut i fullt flor. I bakgrunnen er en tidlig Rhododendron i ferd med å springe ut.

Våren er en fantastisk årstid på våre breddegrader. Lys og varme har livgivende virkning på både mennesker, dyr og planter.

Etter å ha ligget i dvale i mørke og kulde gjennom korte dager og lange netter, dukker planter og blomster fram og velsigner oss med opplevelser for øye og sinn.

Bare så synd at våren er altfor kort. Og at herligheten er over så å si før vi vet ordet av det. Det gjelder derfor å være observant og følge med. Plutselig er det for sent..

Nyt våren mens den er her.

Masse bær i skog og hage?

Foto: Kow d.e. 080508 ©
Klikk på bildet og se større versjon


Det ser ut til å bli en usedvanlig god bærhøst. Blåbærriset er fullt av blomster og kart. Hvis vi får en passe blanding av sol og regn i ukene som kommer, kan det ligge an til rik høst og smakfullt blåbærsyltetøy og saft med masse antioksidanter.

Vil den merkelige vinteren vi har hatt, resultere i en usedvanlig god bærhøst?

Mye tyder på det. Ripsbuskene er fulle av blomster. Det samme er kirksebærtrærne. Og i skogen har blåbærriset store mengder blomster og begynnende kart.

Hvis blomstene og kartene skal bli modne bær, trengs sol og varme - og regn.

"Evig sol gir ørken," sier et gammelt ordtak. Og det er sant. Det gjelder både i overført og direkte betydning. Skal naturen gi av sin overflod, må vi finne oss i en rotbløyte i ny og ned.

Men sol er også nødvendig. Mye sol.

Vår forventning til sommeren er klar: Først vil vi ha en varm, solrik sommer slik at barna - og andre som er glad i å gå i vannet - kan nyte badelivets gleder og styrke helse og sinn ved Frogns strender. Deretter ønsker vi masse frukt og bær som skal holde oss friske vinteren igjennom.




torsdag 8. mai 2008

8. mai 1945

8. mai 1945 overgav de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge seg til representanter for de allierte som hadde vunnet krigen og skaffet Norge friheten til bake.

Egentlig hadde Tysklands sammenbrudd vært kjent fra kvelden før. Krigstrøtte nordmenn hadde feiret freden i mange timer allerede da den formelle overgivelsen fant sted klokka 23.30 på Lillehammer.

Feiringen var imidlertid mange steder forsiktig og nølende. Folk var usikre. Var krigen virkelig slutt? Ville Tyskerne overgi seg, eller ville de fortsette krigen fra Norge hvor de strengt tatt ikke var beseiret. Kunne de rive ned blendingsgardinene og heise det norske flagget? Eller ville det resultere i represalier.

Trusselen "Skutt blir den som ..." satt ennå i ryggmargen.

Heildigvis seiret fornuften. Tyskerne overgav seg og lot seg avvæpne. Den 2. verdenskrig var over. Millioner av mennesker var drept eller hadde fått ødelagt sine liv.

Moen har satt fart i arbeidet med Hamborgbrygga

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon


Norolstasjonen på Hamborgbrygga: Utvalget som arbeider med Hamborgbrygga, vil restaurere mursteinbygningen, men er mer tvilende til om det er regningssvarende å sette i stand bensinstasjon.

Utvalget som skal vurdere den framtidige bruken av Hamborgbrygga – også kjent som Noroltomta – vil trolig anbefale at mursteinbygningen restaureres. Det opplyste utvalgets leder Svein-Eirik Moen (Ap) i kommunestyrets møte mandag.

I følge ØB er det mulig at også bensinstasjonen bevares. Dette er imidlertid mer usikkert.. Utvalget venter på en tilstandsrapport.

I møtet opplyste Moen at utvalget vurderer hva som trengs av bygninger og infrastruktur for at gjestehavna som anlegges, skal bli den mest attraktive i Oslofjorden. Utvalget skal være kommet til at de to bygningene som i dag befinner seg på tomta, har nok areal til de aktivitetene utvalget tenker seg på stedet.

Moen opplyste at mursteinsbygningen trenger nytt tak. Sammen med nødvendig nedvasking vil dette koste rundt én million kroner. Hva som må gjøres med bygningen for å legge til rette for aktiviteter, er foreløpig usikkert.

Når det gjelder bensinstasjonen, foreligger foreløpig ingen tall. Moen lovte at utvalget skal ha atskillig flere svar til neste kommunestyremøte 16. juni. Da vil det blant annet bli sagt noe om hvor bensin- og dieseltankene bør plasseres.

I kommunestyret ble det uttalt at man ønsket en oversikt over hva det eventuelt vil koste å renovere de to bygningene. Renovering må vurderes opp mot hva det vil koste å bygge nytt.

Utvalget er ellers enig om at bygging av molo er det som må komme først. Den skal danne grunnlag for båthavn for cirka 40 gjesteplasser. Stein til moloen kan man få fra arbeidet i Lensmannssvingen.

DrøbakNotater har flere ganger skrevet om Hamborgbrygga.

Kan de eksisterende bygningene settes i stand innenfor rimelighetens grenser, er det å foretrekke. Mursteinbygningen bør kommunen ta seg av. Det samme gjelder andre fasiliteter som hører til i en gjestehavn.

Men skal bensinstasjonen disponeres av lokale seilere - og kanskje lokalt båtfolk forøvrig - må de bidra til å sette den i stand. Utvendig og innvendig. Det bør bli et spleiselag av penger og dugnad. Skal bygningen inngå i lokalene til gjestehavna, blir saken en annen.

Hvis bensinstasjonen settes i stand nå, skjer ingen skade. Og skulle man angre ved en seinere korsveg, kan man ta den endelige avgjørelsen når det viser seg påkrevd.

Og: Så snart det er trygt for publikum å ferdes der, bør porten til området åpnes og helst fjernes. Porter, gjerder og stengsler bør vi ha minst mulig av i gamle Drøbak.

Kompost - hagens gullgruve

Foto: Kow d.e. 2008 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Varmkompostbingen hører hjemme i en hver villahage. Den er miljø- og ressursvennlig og omdanner matavfall og passende hagerester til næringsrik jord. Og den er ikke et klekkeri for sniler!


Kompostering er lett som fot i hose. Du trenger nesten ingen spesialkunnskap for å få det til. Og det er særdeles lite arbeidskrevende. Når den først er kommet i gang, står den der og jobber for deg i stillhet. Etter en sesong eller to - eller tre - kan du hente fram fin næringsrik jord til bed og potter.

Men lukter det ikke?

Nei, en kompostbinge som er i ballanse og produserer varme lukter ikke. Hvis den lukter, er den ikke i ballanse. Da er den en mødding, og det kan du lett gjøre noe med.

Varmkompost og kaldkompost er vesensforskjellige og har hver sine egenskaper og formål.

Varmkomposten omdannes i en lukket beholder og produserer til dels høy varme som tar livet av plantesykdommer og absolutt ikke fungerer som klekkeri for sniler. Heller ikke Iberiasniler.

Varmkomposten må ha luft. Den bør derfor ha kvist og kvas i bunnen. Et avspist julenek oppe på kvistene er utmerket. Og litt annet tørrstoff som tørt løv og liknende. Så kan du fylle på med matrestene dine.

Har du problemer med å få komposten i gang, er rekeskall et vidundermiddel. Heller ikke rekeskall lukter hvis de blandes godt med planterester, sagflis, potetskrell o.a. Og lukter det likevel, tilsetter du mer tørrstoff slik at mikrobene får noe å jobbe med.

Da jeg satte i gang min varmkompost første gang, plukket jeg forkomne meitemark som var på flukt etter regn, og plasserte dem i komposten. Der jobber de gratis og iherdig til det blir for varmt. Da søker de ly og ligger lagvis på kanten av bingen til temperaturen igjen blir levelig.

Kaldkomposten har kommet i miskredit p.g.a. snileplagen. Den kan fungere som tilfluktssted og klekkeri for sniler, men også hjelpe deg til å fange og avlive de ekle krypene som spiser plantene dine.

Kaldkomposten setter andre krav til hva du formulder. Her må du ikke kaste matrester. Det tiltrekker rotter og mus og måker. Og vil lukte. Kaldbingen får dessuten ikke opp høy nok temperatur til å holde sniler og andre uønskede kryp, borte.

Det du legger i kaldbingen bør være finfordelt - gjerne malt opp med en kompostkvern - eller løv, planterester m.v. som råtner fort. Som varmbingen må kaldbingen tilføres fuktighet. Og luft.
Det kan derfor være fornuftig å røre i massen eller spadvende innholdet fra tid til annen. Det hjelper også mot sniler.

På grunn av invasjonen av Iberiasniler, har kaldkompost fått et dårlig ord på seg. Den fungerer som vinteropphold og klekkeri for sniler.

Det er riktig. Men det er en ulempe som kan vendes til en fordel. Snilefeller og lokkemat kan med fordel plasseres i eller ved kaldkomposten, Og hvis man stadig spavender og utrydder de snilene man finner, bidrar man effektivt til å desimere bestanden. Gjør man ikke noe, har snilene Herrens glade dager.

Da er det bedre å kjøre hageavfallet til Ottarsrud.

tirsdag 6. mai 2008

Frogn Frognere Frognest

Foto: Kow d.e. april 2008 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Et fullt Drøbak torg skaper stemning. Frogn, Frognere, Frognest vil trolig komme bedre til sin rett her. Men Badeparken bør brukes i tillegg. Kanskje bør Torggata stenges under arrangementet, og Gamle Osloveg åpnes for absolutt nødvendig trafikk. Folk bør forøvrig kunne bruke Vestbyvegen og Jørnsebakken de timene arrangementet pågår.

Frogn, Frognere, Frognest er et utmerket tiltak. Og Badeparken er et utmerket sted. Men kanskje passer de ikke så godt sammen.

Det har kommunen tatt konsekvensen av. Frogn Frognere Frognest 2008 vil derfor finne sted på Torget. Det kan bidra til å trekke arrangementet, og de som har stands, noe mer fram i lyset.

Et overfylt Torg er stemningsskapende i seg selv. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette arrangementet ikke har hatt sin plass der fra første stund.

Men det betyr ikke at alt bør skje på Torget. For Frogn er stort. Og mangfoldig. Langt større en Drøbak. Arrangementet bør derfor gi rom til mer enn den urbane Drøbakkulturen.

Målet må være å presentere hele kommunen. Mangfoldet. Det kjente og ukjente Frogn. Historie og nåtid. Og framtid.

Hovedendringen i forhold til tidligere er at lag/foreninger og politiske partier i år får tilbud om å stå på stands på Drøbak torg lørdag 31.mai mellom kl 10.00 -15.00, skriver Frogn kommunen på nettsidene sine.

I tillegg til stands vil det være mulighet for opptredener på den lille scenen på Torget hvor det vil være lydanlegg med sangmikrofoner. Lydtekniker må de opptredende være selv.

Når Torget stenges for torghandel, bør frimarkedsbodene kunne holde til i Badeparken ved kirken. Mangfold er bra. Tilreisende frimarkedshandlende konkurrerer ikke med det som foregår på Torget, men supplerer. Tenk stort.

I Badeparken kan frimarkedet ha plass sammen med Frogninnslag som ikke passer inn på Torget. Dyr og landbruksrelatert utstyr og arrangementer.

Noen vil sikkert være redde for at dette vil ødelegge for landbrukets eget arrangement på Folkvang.

Hvis Frogn Frognere Frognest finner sted på våren og forsommeren og bøndene med flere presenterer seg og sitt på Folkvang om høsten når de kan presentere årets grøde, får vi alle i pose og sekk.

I følge kommunens nettside vil årets litt endrede utgave av Frogn Frognere Frognest finne sted i tidsrommet lørdag 31.mai til og med søndag 8.juni. Hva som foregår i løpet av denne uka, framgår i store trekk av oversikten nedenfor.

Lørdag 31.mai: Stands for lag/foreninger og politiske partier på Drøbak torg.
Søndag 1. juni til og med torsdag 5. juni: Diverse små arrangementer
Fredag 6. juni: Gallerirunde med avslutning i Varmbadet
Lørdag 7. juni: Follo museum markerer sitt jubileum
Søndag 8.juni: Korpsstevne i Badeparken

Er borgertoget historie?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet og se større versjon

17. mai i Drøbak er en begivenhet for store og små. Barnetoget går som før, men borgertoget på ettermiddagen er i fare. Har Drøbakfolk mistet peppen?

Dystre nyheter har nådd oss i disse tidlige maidagene. Borgertoget i Drøbak kan gå over i historien. Oppslutningen er mager. Årets tog er berget. Så vidt. Etter at 17. maikomiteen har drevet oppsøkende virksomhet og nærmest halt fram foreninger og lag. Men hva med framtiden?

Kanskje lar den magre oppslutningen seg forklare?

Det hender at det "beste" er det godes fiende. For å være med i borgertoget i Drøbak, bør du være morsom. Helst forferdelig morsom. Ja, så morsom at du blir belønnet for det.

Det er liksom ikke nok å være glad innbygger og vifte med flagg og være patriotisk.

Kanskje noen finner morsomhetene litt anstrengende. Kanskje kunne de tenke seg at oppmarsjen var litt mer "verdig". Ikke kjedelig, men høytidelig. Og at dagens innhold og budskap og historie kom mer til sin rett.

Jeg vet ikke. Men jeg ser ikke bort fra at andre foreninger og lag - enn de som alltid stiller opp til glede for oss passive tilskuere - kunne tenke seg å gå med hvis lista ble flyttet noen hakk ned.
Og alle innflytterne? Hvor er de? Kanskje kunne det legges bedre til rette for at folk kan gå i toget som privatpersoner? Sammen med andre borgere av Drøbak og Frogn?

Kanskje kunne 17. maikomiteen i god tid før neste års feiring, trekke foreninger og lag, velforeninger og borettslag inn til drøftinger for å høre hva "sperren" er. Prioriterer folk private festligheter? Er peppen gått ut av dem etter barnetoget og etter besøk på lokale arrangementer ved skoler, barnehager og annet? Er tidspunktet godt eller dårlig? Føler de seg fremmede overfor toget i sin egen by?

Eller hva er forklaringen.

Selv håper vi at borgertoget vil fortsette å gå. 17. mai kler Drøbak. Og Drøbak kler 17. mai. Borgertoget er på en måte i samsvar med Drøbaks sjel.

Nå som vi alle er blitt borgere, og kan feire 17. mai uavhengig av politiske og religiøse oppfatninger, burde vi holde feiringen i hevd.

Trana endelig ny rådmann



Frogns nye rådmann, Marius Trana


Så er det skjedd.
Frogn kommune har fått ny rådmann.
Marius Trana ble i går ansatt av kommunestyret. På tross av turbulensen i forkant, var vedtaket enstemmig.
Ansettelsesperioden er seks år. Deretter kan det avtales ytterligere en åremålsperiode "av inntil samme varighet" som det heter i vilkårene.
Marius Trana hviler ikke på laurbærene. Han begynner i jobben i morgen, onsdag 7. mai.
Trana har allsidig erfaring. Han er kommunalsjef i Askim kommune og har vært rådmann i Gjerstad kommune i Aust-Agder. Dessuten har han arbeidet ni år i Nærings- og handelsdepartementet.
DrøbakNotater ønsker den nye rådmannen velkommen til ansvarsfull gjerning.
Her er et par gode råd på vegen:
En kommune er ikke en kommune. Frogn er Frogn, og kommunedelen Drøbak er Drøbak.
Arbeidet her må utføres på stedets premisser.
Med et rimelig innslag av nytenkning og fornyelse.
Folk har flyttet til Frogn og til Drøbak av ulike grunner. For mange har nærheten til sjøen spilt en vesentlig rolle.
Småbyidyllen Drøbak trekker også.
Rådmannen skal ikke være en museumsvokter, men må ha respekt for de verdiene lokalmiljøet har, og som vi som bor her, ønsker å bevare.
Attraktiviteten forårsaker at noen ønsker å tjene penger på fortetning. Ofte går det ut over etablert bebyggelse. Folk mister utsikt og trivsel, og Drøbaks ansikt blir endret. I noen tilfelle vansiret.
Som øverste administrative leder, må rådmannen påsé at det ikke gjøres vold på lokalmiljøet. Drøbak sentrum og dets umiddelbare nærhet må vernes mot dominerende bebyggelse som endrer miljøet og skjemmer Drøbaks ansikt mot sjøen.
Frogn må ha et ambisiøst program for utbygging av boliger og industri i mindre skala. Vi må dele med oss og ta vår del av samfunnsansvaret.
Men slik utbygging må finne sted utenfor - eller i utkanten av - Nye Drøbak by.
Som politikere de fleste andre steder, trenger politikerne i Frogn gode råd.
En god rådmann er en person som bruker hele kommunens stab av ansatte til å tjene innbyggerne og gi politikerne gode råd.
Råd som tar utgangspunkt i tradisjon og historie samtidig som de åpner for utvikling mot en bedre samtid og framtid.
Bruk tid til å bli glad i Frogn og Drøbak. Det er en forutsetning for godt arbeid.
Velkommen til oss.

mandag 5. mai 2008

Mørkemast i Jørnsebakken?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet og se større versjon

I Jørnsebakken har de som forsyner oss med strøm eller telefonsignaler, laget kunst ved hjelp av ledninger mot en høy himmel. Men hva er hensikten med masta til venstre?

Alle vet hva en lysstolpe eller lysmast er. Den bidrar til å kaste lys over dunkle veger og stier, og er f. eks. til nytte for fotgjengere og andre som ikke produserer sitt eget lys.

Men i Jørnsebakken står det en stolpe som ikke har det formålet. Rusten, skeiv og uten pære står den der og luter. Kanskje overveier den om den like godt skal legge seg over ende. Etter som den ikke gjør nytte for seg lenger.

Skjønt, kanskje gjør den det. Nytte for seg, mener jeg. Kanskje er det en mørkemast? For en grunn må det jo være til at den står der.

Hvis den da ikke er bevaringsverdig? At den står der som et klenodium? Et eksempel på mast og armatur fra fortiden?

Men da burde den vært rettet opp og utstyrt med pære slik at den kunne gi lys til naboer og forbipasserende. Og være en pryd for området. Slik den er nå, er den jo bare til skam.

Er det noen som kan kaste lys over saken?

fredag 2. mai 2008

Grevlingen gir seg ikke


Foto: Kow d.e. 300408 ©
Klikk på bildet og se større versjon

Grevlingen fortsetter sine herjinger på Skorkeberg. Trolig bor og trives den i nabolaget. Boet burde vært tettet slik at grevlingen måtte flytte. Helst burde den vært deportert til en avsidesliggende skog. Men viltnemnda gjør ingen ting for å løse problemet.

Lei av grevlingen?
Det er jeg også.
Natt til 30. april var den på besøk igjen. Og etterlot seg en pløgsle der hvor det skulle være plen.
Viltnemndas leder Øivind Edsem har tidligere uttalt at grevlingen bør betraktes som en venn.
Sånne venner betakker jeg meg for.
Eller hva sier du? Setter du pris på venner som kommer og ødelegger plenen din? Gang etter gang?

Hagelagsmedlemmene flyttes til Vestby

Drøbak-Frogn hagelag har oppløst seg selv. Nå vil Hageselskapet Akershus overføre Frognmedlemmene til Vestby hagelag.
Det vil kanskje passe for noen, men for de fleste vil trolig Ås og Nesodden være bedre alternativer. Ås har miljøet, kunnskapen og hageentusiastene ved universitetet å trekke veksler på, og Nesodden hagelag er inne i en meget driftig periode. Noe det nylig avholdte - og meget godt besøkte -møtet med TV-kjendisen Tor Smaaland, er et eksempel på.
De som ikke vil følge med på lasset til Vestby, må underrette Hageselskapet Akershus om hvor de vil flyttes.
Hvis de vil flyttes. For man kan også være direkte medlem av Hageselskapet. Uten å stå tilsluttet noe lokallag i det hele tatt.
Skulle du seinere angre på det valget du har tatt, kan du ombestemme deg. Og slutte deg til et annet lagsmiljø der medlemmene deler dine interesse for å grave i jorda og få ting til å gro. Og ditt ønske om å ha det pent rundt deg.

Ny rådmann ikke ansatt

Ansettelse av rådmann er en viktig sak for kommunen. Og dem som bor der. Langt viktigere enn mange tror.
Rådmannen er arbeidsleder. Han skal få kommunens maskineri til å virke optimalt.
Men han - eller hun! - er også premissleverandør for politikerne. Som treffer beslutningene. Både de reelle og de formelle.
La meg belyse med et eksempel: En kvinnepolitisk bevisst frue spurte en liten gutt hvem som bestemte hjemme hos ham.
"Det er pappa", sa gutten og bekreftet alle hennes fordommer. "Men," sa gutten. "Det er mamma som bestemmer hva pappa skal bestemme."
Slik er det i kommunene også. I veldig mange saker - også i saker av stor praktisk og prinsipiell betydning - er det rådmannen og hans team som "bestemmer" hva politikerne skal bestemme.
Så når Frogn nå skal ansette ny rådmann, er det en overordentlig viktig sak.
Likevel har DrøbakNotater ikke presentert den nye rådmannen.
Det skyldes at saken ikke er ferdigbehandlet. Ny rådmann er ikke ansatt!
Bjørn Loge har reagert på behandlingsmåten.
Det skjønner jeg godt.
Både av hensyn til den mest aktuelle kandidaten og politikerne som skal treffe avgjørelse, burde tingene skjedd i riktig rekkefølge. Først ansettelse. Deretter presentasjon.
Nå får den nye rådmannen - enten det blir den ene eller den andre - en unødvendig turbulent start på sitt virke i Frogn.
Det burde vært unngått.