Skal verneverdige trær i bakken?

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Takk til Langvik og Barkenæs

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skal dette området skilles ut som en egen privat enklave, eller være en integrert del av et Drøbak sentrum med adgang for alle?

Har Arbeiderpartiet våknet og innsett at Lehmanbrygga står i fare for å bli "privatisert"?
I det seneste møtet i utvalg for miljø-, plan- og byggesaker talte og stemte partiets to representanter, Kathe Langvik og Jørn Barkenæs, for at Olav Thon må se på utbyggingsplanene nok en gang.

Utmattelsessyndrom?
Arbeiderpartiet har tidligere tilsynelatende vært rammet av et utmattelsesyndrom når det gjelder Lehmanbrygga.
Den som bare kjenner saken fra mediene, kan ha fått inntrykk av at partiet har ment at nå kan ikke Thon holdes på pinebenken lenger.
Planene er ikke bra, men nå har saken versert så lenge at han heller får få det som han vil.
Så er vi ferdig med den.

All overskuelig framtid
Men en dårlig løsning på Lehmanbrygga, blir man ikke ferdig med ved å si ja-ja-ja, gjør som du vil da.
Når området først er bygd ut, ligger bygningskomplekset der for all overskuelig framtid.
Det er ingen angrefrist på allerede oppførte bygg.
Framtidige generasjoner vil lure på hvor politikerne hadde hodet sitt da de tillot en regulering og en bebyggelse som stengte allmennheten ute, reserverte en sentral del av Drøbaks sjønære område for noen få, presenterte seg ved en uskjønn vegg mot byen, og som stjal utsikt og gjorde det utrivelig for dem som allerede har investert i bolig og lever i nabolaget.
Som Britanniagården.
Som Sentrumsbygget.
Og som Bergen Bank-bygget.

Ingen skam å snu
Det er derfor oppløftende at Langvik og Barkenæs har snudd.
Enten det skyldes protester fra naboene, fra Verneforeningen - eller mulige innsigelser fra fylkesmannen.
Forhåpentlig gjelder snuoperasjonen hele Arbeiderpartiet.
At grunngivingen for vendingen kanskje var noe tynn, spiller ingen rolle.
Rådmann Hermansen mener - i følge Amta - at Langvik og de som er enige med henne, ser spøkelser på høylys dag når de frykter innsigelser fra fylkesmannen dersom de ikke åpner for allmennheten.
Spøkelser eller ikke: Her er det realitetene som teller.

"Thonburg"
Og realiteten er at flertallet av de lokale politikerne mener at Thon må lage en plan som ikke gir allmennheten følelse av at de betrer privat område når de beveger seg inn i det framtidige "Thonburg" på Lehmanbrygga.
Skulle fylkesmannen støtte oppunder et sånt syn, er det bra.
Gjør han det ikke, må de lokale politikerne ta ansvaret alene.
Slik Langvik og Barkenæs - og hele Arbeiderpartiet? - nå har gjort.
Dette var et langt skritt i riktig retning.
Men fortsatt gjenstår det å kreve næringsvirksomhet og dermed bytrafikk i de bygningene som skal reises.
Vær tydelige!
Det tjener Drøbak på.
Det er for seint å snyte seg når nesa er borte.

Vegvesenet, Horgen og Luftambulansen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Luftambulansen trenger større plass. Det får bli på Gardermoen eller et annet sted, men ikke i Frogn, mener Vegvesenet.

Horgen ligger greit til og såpass avsides at virksomhet her ikke vil være så sjenerende som andre steder. Uegnet og uheldig, syns Vegvesenet.

Norsk Luftambulanse vil holde til og drive sin virksomhet i Frogn.
Det er for liten plass på Holter, så foretaket vil bygge nytt og samle virksomheten på Horgen.
Men det vil ikke Vegvesenet.
Det synes at Gardermoen passer bedre.

Vet best
Hvis du tror at vegvesenet skal sørge for, og styre over, veger, må tro om igjen.
Vegvesenet har ansvaret for – og ikke minst innsikt i! – det meste. Mener Vegvesenet.
I alle fall uttaler det seg med suffisanse om likt og ulikt.
F. eks. vet det bedre enn Frogn kommune hvor kunstgressbanen burde vært anlagt.
Og bedre enn Luftambulansen og kommunen hvor den luftbårne ambulansetjenesten bør ha sin base.
Men slike prosjekter har vel trafikale konsekvenser? Og de sorterer vel under Vegvesenet?
All utbygging genererer trafikk.
For så vidt kunne vi legge ned alle politiske organer og administrative enheter og overlate alt til Vegvesenet.

"Vi snur ikke"
Forrige uke hadde Frogn kommune møte med Vegvesenet om Luftambulansesaken.
Det førte ikke til noe.
Vi vil ikke snu, sa Vegvesenet. Og det var det.
Men det vil heller ikke kommunen.
Fornuftig nok.
For saken er viktig. Både prinsipielt og praktisk.
I hvilken grad skal byråkratiet kunne oppkaste seg til overstyre, båndlegge arealer og sette det kommunale selvstyre ut av spill?

På tvers av politiske skillelinjer
Nå har ordføreren tatt opp saken med sin partifelle - stortingsrepresentant og Høyres nestleder – Jan Tore Sanner.
Det var kanskje ikke så lurt.
Tidligere har Frogn Venstre gjort partipolitikk av Horgen og trukket en av sine rikspolitikere ut i skauen. Uten at det førte til noe. Annet enn oppslag i mediene. Altså PR for partiet.
Men ikke til løsning av saken.
I denne saken burde partiene stått sammen og møtt stortingspolitikerne i partigruppene og i de aktuelle komiteene i samlet tropp. På tvers av alle skillelinjer.

Trykket må holdes oppe
Sanner har skrevet til miljø- og utviklingsministeren og bedt ham gripe inn.
Fører det til at Horgen ”frigis” og til at Luftambulansen kan bygge og bli i lege Jens Moes hjemkommune, er det flott.
I motsatt fall må en bredt sammensatt delegasjon fra Frogn kommunestyre søke audiens hos ministeren og i Stortinget for å presentere saken.
Hver gang svaret er nei, blir saken liggende en stund før den igjen blir tatt opp fra bunnen av.
Det gir motstanderne for vidt spillerom.
Trykket må holdes oppe. På politikerne. Og på byråkratiet.
Og mediene må brukes.

Hva trengs til veger?
Vegvesenet kan ikke slippe fra det med bare å si nei.
Det må utfordres til å peke på hvilke deler av Horgen-området som bør spares og stå til disposisjon for vegformål.
Det må Vegvesenet kunne svare på. Umiddelbart. For det framtidige behovet må det allerede ha klart for seg - etter som dette må ha vært en vesentlig del av grunnlaget for å si et generelt nei.
Ut over det, er spørsmålet om næringsvirksomhet m.v. på Horgen et politisk spørsmål.
Og politiske spørsmål bør Vegvesenet holde seg langt borte fra.
Vi har ikke – og skal ikke ha! – et korporativt styresett i Norge.

OK å rive i vernesonen

Ikke noe stygt hus i og for seg. Men hører det hjemme i Fjellveien? (Illustrasjon hentet fra kommunale sakspapirer.)

Foto t.v.: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Britannia føyer seg ikke naturlig inn i bygnings-miljøet.

Du kan godt rive og bygge nytt i vernesonen.

Å foreta fortetning som øker bygningsmassen og antall beboere, og dermed trafikken, er også OK.

Det mener i alle fall politikerne. Tydeligvis.

Uten å diskutere prinsippene, det aktuelle prosjektet - eller konsekvensene! - vedtok kommunestyret mandag å si ja til et omstridt utbyggingsprosjekt i Fjellveien.

Mot én stemme. Én modig representant som holdt hodet kaldt.

Den modige og prinsippfaste var i følge Amta, Bente Bjerknes Haugen fra Kristelig Folkeparti.

Fjellveien og Drøbak

Jeg tar det for gitt at alle kommunestyrets medlemmer har vært i Fjellveien.

At de er kjent med verneplanens intensjon og bestemmelser.

Og at de har sett med egne øyne og gjort seg opp noen tanker om hva hensikten med vernearbeidet i Drøbak er.

Nemlig å bevare miljøet. Helhetsinntrykket.

Myndigheten som har karakterisert Fjellveien 12 som "uten spesielt stor kulturverdi" - og dermed har bidratt til å bagatellisere saken - har ikke vært i Drøbak.

Den har - respektløst sagt - vært på jordet!

Ikke hus for hus

Gamle Drøbak kan ikke vurderes hus for hus.

Gamle Drøbak er et miljø. En totalitet. Med gamle, spinkle, trekkfulle trehus bygd og påbygd etterhvert som folk fikk penger mellom hendene, staselige boliger reist og bebodd av velsituerte borgere og et arkitektonisk miksmaks fra perioder med økonomisk oppgang, sosial framgang - stilmessige forvirring, og overivrige utbyggeres manglende kulturforståelse og respekt for miljøet.

Sørlandsbymiljøet. Her - midt i Oslofjorden.

Det er dette som er Drøbak.

Det er dette noen av oss vil bevare.

Stygge eksempler

Men altså ikke det store politiske flertallet.

Det synes at det er i orden at man river og bygger nytt.

Hvor grensen går - dersom det går noen - har de ikke sagt noe om.

Men mener jeg da at man ikke skal bygge i Drøbak? At alt skal være som det er?

I prinsippet: Ja!

Skjønt, vedlikehold som har som formål å bevare miljøet og miljøets enkelte deler, må kunne tillates.

En viss forsiktig tilpasning i stil med omkringliggende bebyggelse også.

Jeg er ikke i mot at det bygges på Hamborgbrygga, Lehmannsbrygga eller Sand-Andersen-tomta, men ny bebyggelse bør ikke komme i vegen for, eller i strid med, den eksisterende.

Jeg synes at bygninger som Sentrumsbygget, Bergen Bank-bygget og Britannia er ødeleggende for Drøbak.

De burde aldri vært reist!

Men det ble de.

Fordi politikerne ikke gjorde jobben sin.

Og var våkne og framsynte nok.

Presedens

Det ligger mye penger i tomtegrunn i Drøbak.

Jo nærmere sjøen - og jo bedre utsikt - desto mer penger.

Mange uten genuin interesse for Gamle Drøbaks framtid og skjebne - og bygningskultur - kan nok tenke seg å omgjøre attraktive boliger og tomter til rede penger.

Disse har politikerne nå gitt blod på tann.

For hvorfor skal ikke de få lov? Når andre har fått lov?

Med mandagens vedtak har politikerne derfor ikke bare fattet et uheldig vedtak i en konkret sak.

De har skapt presedens.

Og åpnet for lemfeldighet.

De bør derfor ikke bli overrasket om også andre nå kommer med søknader om utbygging og endringer som de hittil har trodd at verneplanen og kulturbevisste politikere stengte for.

Kanskje ikke et rush.

Men litt her og litt der.

Dråpen uthuler stenen.

Og prinsippløsheten margspiser Drøbak.

Innseilingen tar form

Foto: Kow d.e. 12022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Søndre del av Innseilingen begynner å ta form. Utsikten ser ut til å bli upåklagelig.

Gravemaskinene går grundig til verks.

Kulde og snø til tross.
Arbeidet på boligkomplekset der gamle Sogsti skole lå, går sin gang.
Grunnarbeidene nærmer seg ferdigstilling, og bygningskroppene skyter i været.
Ikke hurtig. Men merkbart.
Den ene etter den andre.
Den søndre bygningen er allerede kommet flere etasjer over grunnnivå, og man får et godt inntrykk av hvilken strålende utsikt de som kjøper de øverste etasjene, vil få.
Over fjord og åser.

Vemodig
De som fikk sin grunnleggende opplæring på gamle Sogsti skole - eller Svodastigr, som den opprinnelig hette - ser trolig med et visst vemod på det som skjer.
Den gamle, særegne skolebygningen som i mange 10-år var Frogns stolthet, er det ingen ting igjen av.
Bare minnene er tilbake.
En ny tid har overtatt.
Snart er skoleområdet et ettertraktet boområde i høyprisklassen.
Og nye generasjoner barn og unge vil vokse opp uten å kjenne til hvilken plass dette området har innehatt i Frogns historie.
Et blad i den gamle og nye Frogn kommunes historiebok er vendt.
For å holde seg til skoleterminologien.

Merkelig snuoperasjon

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Thon bryr seg ikke om politiske vedtak. Greit, mener rådmannen åpenbart nå.

Midten: Thon ønsker ikke at bussene skal snu på Lehmannbrygga. Da tjener han for lite. Rådmannen er nå øyensynlig enig i at noen andre bør bære ulempene.

Nederst: Universitetet har pusset opp Tollboden som er en karakteristisk, historisk verdifull bygning i Drøbak. Nå mener rådmannen at kjempebussene bør snu ved Tollboden og legge beslag på parkeringsplassene til Finnegården.

Det er politisk uenighet om hvordan Lehmannbrygga skal disponeres og bebygges.

Olav Thon, som eier området, har ikke fått kommunestyrets flertall med på sine planer.

I likhet med flertallet har kommuneadministrasjonen hatt motforestillinger og ønsket andre løsninger enn dem Thon har ivret for.

Nå ser rådmannen ut til å ha endret mening. På Frogn kommunes nettside varsles "Igangsettelse av detaljregulering for området Kommunalbrygga - Finnegårdsstranda".

Planområdet omfatter i følge meldingen "eiendommene gnr. 86, bnr. 453, gnr. 86, bnr. 359, gnr. 86, bnr. 239 og del av gnr. 86, bnr. 11." Badehusgata og Storgata vil også inngå i planforslaget.

Parkområde med snuplass for buss

Det aktuelle området skal reguleres til friområde med turvei og park, heter det.

Og til "spesialområde, bevaringsområde offentlig trafikkområde slik dette er fastsatt i reguleringsplan for antikvarisk spesialområde, Drøbak" og skal vise snuplass for buss, tilrettelegging for parkering og parkmessig utforming".

Forvirrende

Hvis du synes at dette virker forvirrende, så skyldes det at det er forvrirrende.

Fastsetter planen for det antikvariske spesialområdet at det skal være "trafikkområde" i betydningen "snuplass for buss" foran Finnegården og mellom Badehusgata og Tollboden?

Selvfølgelig ikke.

Ubotelig skade

Tvert i mot. En snuplass i dette området utøver vold mot vernetanken og intensjonene med det antikvariske spesialområdet.

Bygging av snuplass for buss her vil gjøre ubotelig skade. På det visuelle miljøet. Trolig på Tollboden, Hamborgstranda - og kanskje Hamborggården. M.a.o. på store deler av det gamle Vennebekk.

Parkområde uten snuplass forbuss

Men det vil vel være fint å få en parkmessig oppgradering av stedet?

Ja.

Men snuplass for buss er det motsatte av park. Å snakke om park i denne forbindelse er bare språklig spillfekteri. Som skal gjøre bussplanene lettere å svelge.

Realisér derfor parkplanene slik at parkeringen til beboerne i Finnegården blir minst mulig skjemmende.

Men la planen om snuplass falle. Det er det eneste fornuftige. Og anstendige.

Vi har snuplass

La bussen snu der den snur i dag. Inntil trafikkavviklingen gjør behovet for snuplass mindre.

Thon visste hva han kjøpte.

Men satset på at han skulle klare å spille politikerne i Frogn ut over sidelinjen. Og få utnytte tomtene han hadde skaffet seg, slik at de gav størst mulig avkastning.

Hensyn til Drøbak kan ikke ha vært med i regnestykket.

Stopp reguleringen

Hvem som har vedtatt at det skal lages reguleringsplan for plassen foran Finnegården, er uklart.

Er det rådmannen som har snudd?

Er han satt under press?

Han skulle se på mulighetene og konsekvensene. Nå vil han regulere.

Her bør det politiske flertallet rydde opp.

Hittil har det latt seg drive fra skanse til skanse.

Nå må det sette ned foten og stå på sitt. Ellers mister det troverdighet.

Å kaste bort arbeidskraft og penger på en regulering som flertallet i kommunestyret er uenig i, er ikke god politikk. Eller økonomiforvaltning.

Nok er nok.

Protestér

Hvis politikerne ikke gjør jobben sin, og sier i fra hvor skapet skal stå, kan du og jeg alle som er glad i Drøbak si klart ifra hva vi mener.

Send din protest til Frogn kommune, enhet for samfunnsutvikling, tlf. 64 90 60 00, postboks 10, 1441 Drøbak.

Men vær rask. Innspill må være kommunen i hende innen 26. februar 1010.

Hvis du synes tidsfristen er kort, er det bare en ting å si om det: Det er neppe tilfeldig.

Ikke hjemmel?

Eieren søker om å få dele fra gårdstunene på Skorkeberg Søndre og Nordre, forteller Amta som kan opplyse at det ikke "foreligger ... hjemler for å nekte fradeling".
Men hvorfor blir da saken forelagt kommunen?
For at kommunen med bundet mandat skal strø sand på grunneierens ønske?
Slik kan det vel ikke være - og er det vel heller ikke?
Her burde de andre partiene i Utvalg for miljø, plan og byggesaker i Frogn fulgt SV og sagt at fradelinger behandler vi i forbindelse med kommunedelplanen slik at vi kan se ting i sammenheng. Vi vil gjerne ha styr på hva som er landbruksområder, og hva som skal skilles fra slik at det kan bli snakk om utsetting av tomter.
Ikke slik å fortså at jeg er i mot utbygging, men det er viktig ikke å miste oversikten - og styringen.