torsdag 23. juni 2011

Ny brann i Oslofjortunnelen

Brannbilen på veg ut av tunnelen etter nok en utrykning i forbindelse med at et vogntog har tatt fyr.

Bergningsetatene rykket mannsterkt inn og evakuerte de vel 30 personene som befant seg mer eller mindre hjelpeløse i røyk, gass og mørke inne i tunnelen .

Redningsmannskapene drøfter situasjonen.

Varabrannsjef Johan Stokkeland fastslo over for NRK 1 at alle var reddet ut av tunnelen.

Riksmediene var på plass og brakte nyheten ut til det store publikum som nok ikke føler seg fristet til å benytte tunnelen etter enda en dramatisk brann.

Så er det skjedd igjen.
En bil har tatt fyr i Oslofjord-tunnelen.
Også denne gangen er det et vogntog som har forårsaket betydelig røyk- og gassutvikling og skapt en dramatisk situasjon for de bilistene som var så uheldige å befinne seg inne i tunnelen samtidig med den brennende bilen.
Mer enn 30 personer ble evakuert.
Flere ble brakt til sykehus.
Om noen får varige skader, er foreløpig uvisst.

Sikkerheten ikke god nok
Oslofjordtunnelen lider av åpenbare svakheter, og før eller siden kommer noen til å komme alvorlig til skade.
Tunnelen er dyp og har bratte stigninger - i begge ender.
Ideelt sett burde tunnelløpet vært lengre og slakere.
Årsaken til at den aktuelle bilen tok fyr, er ukjent, men det vil ikke komme som noen stor overraskelse dersom varmgang i bremsesystemet på ulykkesbilen er årsak til brannen.
Tunnelen mangler avlastnings- og rømmingsveger.
Den burde hatt to parallelle, separate løp med tverrforbindelser som i en kritisk situasjon ville gjøre det mulig for biler og fotgjengere å komme bort fra røyk og gass og ut i frisk luft.

Avtrekket effektivt nok?
En tunnel med så stor høydeforskjell fra bunn til utgang virker som en skorstein.
Det er grunn til å spørre om avtrekkssystemet er sterkt og effektivt nok og om utskiftingen av luft skjer hurtig nok.
Klarer ventilasjonsanlegget å tømme tunnelen for røyk og gass så raskt at bilister som har biler som fortsatt er kjørbare, kan se å kjøre ut av tunnelen?
Erfaringene tyder på det motsatte.
Og hvilken sjanse har bilister som har havarert, og som derfor må ta beina fatt, til å ta seg velberget ut av den 7 kilometer lange tunnelen?
Fra midten og ut er det 3,5 kilometer. Hvor lang tid tar det å gå denne strekningen - eller deler av den - i røyk og gass?
Tunnelen er 134 meter under havet på det dypeste, og har 7 % stigning. Hvor langt kommer eldre, syke og barn før de er forgiftet eller kvalt?

Tilflukts- og rømmingsmuligheter
Jeg har kjørt tunnelen flere ganger, og har i forbifarten prøvd å orientere meg om tilflukts- og rømmingsmuligheter i tilfelle noe skulle skje.
Jeg er likevel usikker på - eller rettere sagt: jeg har ikke klart å finne ut - om det finnes tilgjengelige tilfluktslommer under vegs hvor røyk og gass kan stenges ute, og hvor varmen fra en brann ikke når inn?
Å bygge en ettløps tunnel på nesten tre kvart mils lengde, er å gamble med trafikkantenes sikkerhet.
Til nå har man sett at rømming ved brann og mindre trafikkuhell byr på store problemer og setter så vel trafikkantenes som redningsmannskapenes sikkerhet på spill.
Hvordan vil det gå den dagen da en større kollisjon skjer midt i rushtrafikken, de to kjørebanene er fulle av biler som det ikke er plass til å flytte på, og utryknings- og redningsmannskane ikke kommer seg inn til ulykkesstedet for å gi hjelp?

To løp nødvendig
At tunnelen under fjorden burde hatt to løp, kan det ikke råde tvil om.
Det burde ansvarlige myndigheter forstått fra første stund.
To løp burde vært med i kalkylene da kostnadene ved tunnel ble holdt opp mot kostnadene, fordelene og ulempene ved å bygge bru over fjorden.
Ettløpstunnelen er formodentlig planlagt og dimensjonert mer ut fra økonomiske betraktninger enn ut fra hensynet til trafikkavvikling og sikkerhet.

Stengt for vogntog
Etter som de største og mest alvorlige ulykkene i tunnelen er forårsaket av vogntog som ikke klarer påkjenningen i de bratte bakkene i tunnelløpet, vil tunnelen bli stengt for vogntog og annen tungtrafikk til sikkerhetsforholdene er nærmere avklart, uttaler vegmyndighetene.
Det er vel og bra som et midlertidig tiltak.
Men ikke nok.
Også mindre biler kan forulykke.
Det skal langt mer gjennomgripende utbedringer til.
Kortsiktige - og ikke minst langsiktige.

To løp
Hvis noen på forhånd hadde gitt uttrykk for at slike dramatiske uhell som dem vi nå har opplevd, skulle kunne skje, hadde vedkommende neppe blitt tatt alvorlig, men ganske sikkert blitt beskyldt for å dramatisere faremomentene og skremme det kjørende publikum unødig.
Nå har det skjedd to bilbranner med alvorlige og skremmende følger i løpet av tre måneder.
Forklaringer - og bortforklaringer! - har ingen verdi.
Å ha en tunnel som ikke kan brukes av tungtrafikken, er heller ikke tilfredsstillende.
Myndighetene bør derfor først som sist utrede de praktiske, tekniske og økonomiske mulighetene for å lage et parallelt tunneløp med slakere stigning og med forbindelser til det opprinnelige løpet for å muliggjøre rask og effektiv trafikkavvikling og rømming når ulykker skjer.
For ulykker vil skje.
Det burde planleggerne forstått allerede i første omgang.
Og bygd tunnelen der etter.
Enda godt at overvåkingssystemet ble etablert.
Mot "ekspertisens" råd.
Nå gjelder det at myndighetene går til roten av problemet.
Flikking er ingen tjent med.

søndag 19. juni 2011

Drueranken lever

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Slik så ranken ut 22. mai. Ikke like sprek som i fjor, men fortsatt i live.

Og slik var den 18. juni - altså en måned senere. Med tydelig tilvekst.

Vinteren var hard.
Langvarig barfrost tok knekken på mange planter.
Men drueranken i veggen utenfor Café Teskje i Niels Carlsens gate klarte påkjenningene.
Enda så grunt den står.
Litt medtatt er den riktignok, og de "greinene", som bar druer i fjor, ser ut til å være frosset i hjel.
Men rota og planta som sådan er tydelig i live.
- Ja, Benjamin, er tydelig stolt av at vinstokken fortsatt lever, sier Winniefred Galvan som har det travelt med å få to langpanner med foccacia i ovnen slik at brødene er klare til kundene kommer.
Den som driver et spisested og galleri kan ikke ligge på latsiden.
Om det blir modne druer i år gjenstår å se.
Men Café Teskje har mye annet å by på.
Både ute og inne.
Her er forresten lenke til nettsidene til kaféen.
I tilfelle du skulle ha lyst til å titte nærmere på hva familien Galvan har på menyen.
Et besøk i Drøbak er aldri bortkastet.

Heia, Borgen!

DFI gikk på en smell mot Borgen på Mobakken i Sarpsborg.
Nyopprykkede Borgen, som kjemper for å unngå sisteplassen på tabellen og umiddelbart nedrykk, slo tabellener DFI.
Det må man kunne kalle oddsbombe.

Både DFI og Borgen
For meg var det vanskelig å vite "hvilket bein jeg skulle stå på".
Jeg har bodd i Drøbak i 36 år og er selvfølgelig DFI-patriot.
På den annen side er jeg født på Borgen og evigvarende og uforbeholden Borgen-tilhenger.
Og ikke nok med det.
Faren min, Rolf Marius Winther, var med og stiftet Borgen IL, og var med i klubbens første styre i 1927.
Da var han 19 år gammel.
Broren min, Per, og hans sønn, Svein Cato, har vært formenn i Borgen, og Per er æresmedlem der - pluss at han har spilt en meget lang rekke A-kamper for laget.
Også andre nære familiemedlemmer har kjempet for Borgens ære i brun trøye på Mobakken.
Hvor opprykkskandidat DFI nå altså gikk på en smell.

Ingen tårer
DFI må unnskylde at jeg ikke gråter - selv om jeg beklager tapte poeng, og håper at DFI rykker opp ved sesongens slutt!
Men akkurat mot Borgen synes jeg at tap er på sin plass og til å leve med.
Bidrar seieren over DFI til at Borgen berger plassen i 3. divisjon, tar jeg DFIs poengtap med lett hjerte.
For DFI kommer sterkere tilbake.
Det er jeg ikke i tvil om.
Og: Kanskje trengte laget fra badebyen litt motgang for å holde engasjementet og dampen oppe? Den motgangen fikk det på Mobakken.

Mobakken
Offisielt heter Borgens hjemmearena Borgen-banen.
Men lokalt og historisk heter den Mobakken.
Med all sansynlighet var jordet der banen ligger, opprinnelig "tilleggsjord" for dem som bodde i de røde, lave, enetasjes arbeiderboligene Hafslundsmoen, eller Mobrakkene som de ble kalt.
De to brakkene lå vis a vis banen.
Der flyttet min og min kones felles forfader Andreas Christiansen fra Grasto inn med tre barn i 1848, eller der omkring, etter at han var blitt enkemann.
Ett av barna var min tippoldemor Bolette Andreasdatter Grasto.
Et annet var min kones oldefar, Halvor Andreassen Grasto.
Som man forstår er min tilknytning til Borgen og Mobakken solid og grunnfestet.
Tapet på Mobakken er synd for DFI, selvfølgelig.
Og jeg er DFI-patriot.
Men jeg ber om tilgivelse for at jeg akkurat i dette tilfellet av historiske og nostalgiske grunner holder på motstanderen.
Heia, Borgen!

torsdag 9. juni 2011

Krakken i Buggen

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det står en værslitt benk i Buggen. Takk og lov.

Drøbak har mange og bratte bakker.
De største utfordringene for mødige underekstremiteter byr nok Buggebakken, eller "Buggen", på.
Spesielt for folk som har lagt ungdommen bak seg.
Men se om ikke et omtenksomt menneske med empati og omsorg for sine medmennesker, har plassert en krakk midt i bakken.
Slik at "gamlinger" i alle aldre kan sette seg, ta en pust i bakken, og gjenvinne krefter og pågangsmot før de gir seg i kast med den siste stigningen opp mot Engenehøy og Seiersten.
Eller er det kanskje kommunen som har tenkt på sine ikke helt unge innvånere, og satt ut en værslitt, men absolutt brukbar benk som en hjelp i nøden?
Skjønt, krakken virker ikke kommunal - for å si det sånn.
Men det burde den kanskje vært?
Og ikke ville det vært dumt med en kommunal krakk eller to i flere av Drøbaks og Frogns drygeste bakker.
Noe å tenke på?

søndag 5. juni 2011

Gågate

Foto: Kow d.e. 40062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Generalprøven på verdens korteste gå-og-sitte-gate var meget vellykket.

Enkelte handlende i Drøbak har tatt til orde for å gjøre Torggata til "gågate" på utvalgte dager.
I går fikk de anledning til å vise hvordan det kan arte seg.
Den trafikken som hadde noe nede i Drøbak å gjøre denne dagen, måtte kjøre omvegen om Niels Carlsensgata, Kirkegata opp forbi torget og bort Storgata.
Det var neppe noe stort problem.
De som ikke hadde noe nødvendig ærend i Drøbak, måtte kjøre samme vegen. Ble de irriterte, hadde de seg selv å takke.
Trafikken til og fra Bankløkka gikk uhindret - med forbehold om behov for ekstra årvåkenhet ved Bankhjørnet.
Men årsåkenhet bør sjåførene alltid vise i Drøbak som fikk sin infrastuktur før bilen trengte seg inn og krevde framkommelighet.
Folk som kunne gå uhindret eller sette seg ned og nyte en forfriskning utenfor "Klynderud-bua", så ut til å sette pris på tiltaket.
Noen var sikkert bare så måtelig fornøyd, men alt i alt tilsier vel erfaringene fra i går at dette kan - og bør! - gjentas.
Ikke som en permanent ordning.
Men noen lørdager - og andre dager - i beste sommertid.
Tiltaket bidrar til å gjøre Drøbak enda mer "drøbaksk".
Det trekker besøkende.
Og gleder oss fastboende.
I alle fall mange av oss.
Og når det gjelder de som ikke er begeistret, så får vi trøste oss med at det som er nytt ofte møter motstand til å begynne med, men vinner seg etter hvert som man blir vant med det.
Derfor: Gjenta "forsøket".
Men det er ikke nok å stenge.
Det må foregå noe der også.
F. eks. at butikkene flytter ut på gata.
Rett og slett at gågata supplerer torget som handels og møteplass.

Eksotisk i Drøbak

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


En "Duft av sommer" var det kanskje ikke, men en "doft av den stora världen" var det utvilsomt i Torggata lørdag. Disse damene f. eks. var godt synlige i sine fine nasjonaldrakter.









Små bilder: Torggata var kranset med markenstelt hvor representanter fra fremmede kulturer fikk presentere nasjonal mat og nasjonale kledebon for kunnskapstørste og smaksvillige Drøbaksfolk og Frogninger forøvrig.

Drøbak viste seg fra sin aller beste side i går. Strålende vær og litt av hvert å oppleve.
Torggata var for anledning gjort til gågate kranset med markeds-"boder" hvor man kunne se fremmedkulturelle nasjonaldrakter, høre fremmede tungemål - og smake på delikate matretter fra ulike land og verdensdeler.
Og folk lot seg ikke be to ganger.
Da DrøbakNotater dukket opp ved 12-tiden var det allerede tomt på flere fat, men de indiske lekkerhetene fikk vi da med oss. Både frityrstekte boller og sukkermettet bakverk som smakte herlig, men kanskje ikke var direkte sunt for den som ikke har kontroll på blodsukkeret.
Hyggelig var det i alle fall.
Folk så fornøyde ut, og sola varmet.
En riktig Drøbak-lørdag var det.
Sånne vil vi ha flere av.

Utdrikningslag i sentrum

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ingrid Thirud delte ut klemmer i øst og vest.


Den vordende brud og venninnene la ikke skjul på hvilket ærend de var ute i. Den gifteferdige var "stæsjet" opp med boa, og ternene hadde spesiallagde T-skjorter i anledning dagen.

Ingrid Thirud skal smis i hymens lenger.
Men først skal hun drikkes ut.
Og foreta et vågalt stunt.
Midt i mylderet på Drøbak torg på en solrik lørdag med masse mennesker, gikk den vordende bruden rundt og klemte folk.
Gamle og unge - og personer av alle kjønn - fikk en heftig omfavnelse. Eller flere.
Ingen så ut til å ha noe i mot det.
Folk var med på notene - enten de var opptatt med å studere velbrukte gjenstander på frimarkedsbodene på torget, eller nøt en matbit eller et glass med leskende øl på uteserveringen i sola ved Det gamle Bageri.
Den vordende bruden selv så ikke ut til å være den som hadde minst glede av det hele.
For ikke å snakke om "arrangørene" - den medbrakte heiagjengen av nærstående venninner - som lett tilbaketrukket, men likevel godt synlig, applauderte klemmeren til stadig dristigere framstøt.
Et uhøytidelig og forfriskende innslag i bybildet.
DrøbakNotater gratulerer på forhånd med brylluppet som finner sted i juli og ønsker brudeparet et langt og rikt samliv.
Kjedelig ser det ikke ut til å bli.