mandag 23. februar 2009

... men snart er våren her

Foto: Kow d.e. 230109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Alléen langs Kirkegata i vinterskrud.

Badebyen Drøbak har trukket et tjukt teppe av snø over seg, og ligger i dvale og venter på våren og sommeren.
Det lyder som ren fantasi akkurat nå, men om noen uker har sola og varmen - og trolig en og annen regnskur - fjernet snøen slik at trær, gress og blomster kan begynne å gro og forberede våren og sommeren.
Da blir alléen langs Kirkegata igjen en grønn tunnell som skjermer oss mot hissig sommersol.
Selv om snøen er vakker, og gir både barn og voksne i den aktive alderen mange gleder, må vi innrømme at vi ser fram til bar bakke og fortau og veger uten snø og is.
Da blir livet enklere for oss som ikke lenger er i vår første ungdom.
Vi ser fram til at solstrålene skal få ordentlig tak slik at de setter liv i en gammel skrott, og til at vi kan igjen klare oss uten stillongs og brodder og lue og votter og boblejakke, og alt det andre vi enn så lenge må iklé oss for å ferdes utendørs.
I dag varslet sola at den er i kjømda.
Så om en måneds tid tenker jeg vi har våren her - selv om snøen akkurat nå ligger meterdyp.
Snø har vi nå hatt nok av!
Nå forsvinner den snart.
Det går den riktige vegen.

torsdag 19. februar 2009

Ingeborg Lacey Lane er død

Ingeborg Lane døde i går kveld nesten 100 år gammel. Hun ble 99 år og 10 måneder.
Ingeborg Lane som i Drøbak vel er mest kjent som Ingerborg Ihle og Drangsholdt har satt varige spor etter seg i Drøbaks og Frogns historie.
Hun var en av to som opprettet og drev kåpefabrikken ILNI som betydde arbeidsplasser og inntekter for Frogn og Drøbak kommuner, og hun drev senere dokkefabrikk i Varmbadet i Badeparken.
Fru Lacey Lane syntes at hun hadde mye å takke Drøbak for.
Den gamle bykommunen Drøbak og dagens Frogn har også mye å takke henne for.
I mange år har gallionsfiguren hun skaffet, prydet familiens hus i Båthavna, og etter hvert blitt et varemerke for kystbyen og et kjært fotomotov for dem som besøker vår vesle perle ved Oslofjorden.



Havfruene i Båthavna er skjenket til kommunen av Ingeborg Lane
(Foto: Kow d.e.)




Mindre oppmerksomhet vekker ikke Reidar Finsruds tre havfruer som også er å se i Båthavna. Denne skulpturen har Ingeborg Lacey Lane tatt initiativet til, bekostet og skjenket til Drøbak i takknemlighet.
I og med Ingeborg Lanes bortgang har et generøst hjerte sluttet og slå og en varmhjertet Drøbaksentusiast har lagt ned vandringsstaven.
Mennesker som lever så lenge som Ingeborg Lane gjorde, har ingen samtidige, men selv om de hun samarbeidet med og hadde i sitt brød, for lengst er borte, er Ingeborg Lane ikke glemt.
Det vil hun heller ikke bli for gallionsfiguren og havfruene vil forsette å minne oss om hva hun betydde for stedet og menneskene som bodde - og bor - her.

mandag 16. februar 2009

Abonnement hos GET en prøvelse

Foto: Kow d.e. 160209
Klikk på bildet for å se større versjon

Svart skjerm, bilder som kommer i rykk og napp samt lyd som minner om maskingeværild, er det GET byr abonnentene på Skorkeberg.

Regningene kommer regelmessig, men det gjør ikke signalene.
Å være abonnent hos GET er en prøvelse.
I dag er det umulig å få inn brukbare signaler både direkte via kabel og via Getboxen.
Problemer med Getboxen er det vanlige. Personene på bildene opptrer som om de har alvorlige spasmer, eller bildene fryser.
Så må vi bruke knappene. Vi slår av boxen, venter og slår på igjen. Eller vi trykker på "resetknappen".
Noen ganger hjelper det. Som regel hjelper det ikke. Da må vi velge en stasjon høyt oppe i tallregisteret. Det kan hjelpe, for som oftest er NRK 1 og 2, TV2 og de andre lavt nummererte kanalene mest utsatt for forstyrrrelsene. De får vi ofte ikke sett på.
Men andre ganger - som f. eks. i dag - er alt like håpløst.
Om vi har varslet kabelselskapet?
Gang på gang.
Til ingen nytte. De svarer ikke en gang.
Nå er vi lei! Luta lei!
Vi abonnerer på TV-signaler. Vi har kjøpt oss dekoder og inngått en avtale, men får ikke varen vi har betalt for.
Så nå tar vi av silkehanskene.
Nå skriver vi ikke flere snille, men oppgitte mailer eller brev.
Nå tar vi det offentlig. Slik at alle kan se hva vi utsettes for og sammenlikne med sine egne erfaringer.
For vi er neppe alene om disse erfaringene.
Selskapet kaller seg GET. Det skal vel gi assosiasjoner i retning av at vi "får" eller "motar" noe, men det gjør vi jo ikke.
Tvert i mot.
We don't GET what we have paid for!


lørdag 14. februar 2009

Ovenfra

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Høyt og fritt med utsikt over Drøbaksundet og eventuelle fiender ligger måka på lampekuppelen i Båthavna.

Sola varmer og gir de mest optimistiske av oss forvarsler om vår.
Men inne i mellom er det ennå grå dager med mange minusgrader og kald sjøtrekk, og da kan det være godt å ha noe å varme føttene på.
Lampekuppelen magasinerer vel litt varme når lyset står på, og kanskje blir den varm når sola titter fram, så her kan det være greit å ta en pause i den evige jakten på mat.
Det gjelder å holde forbrenningen i gang.
Utsikten er dessuten upåklagelig, og så sitter man trygt ute av rekkevidde for hunder og mennesker og andre som man instinktivt vet at man ikke kan stole på.
Skjønt, mennesker kan jo være nyttige til sitt bruk der de sper på dårlig fiskefangst med boller og tørt brød og rekeskall og annet som de gjerne ofrer for å bevare fuglelivet i Båthavna.
Her oppe fra ser man når godsakene kommer, og da gjelder det å være først på pletten for konkurransen er hard.

torsdag 12. februar 2009

Vinteren har satt seg

Foto: Kow d.e. 100209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vinteren er både vakker og morsom, men ...

Snøen ligger nesten meterdyp, og kulda er i følge meteorologene kommet for å bli.
De som mener at det ikke er noe særlig vinter i Drøbak, vet ikke hva de snakker om.
For en del av oss voksne betyr snøen mest bryderi, vonde rygger og fare for hjerteinfarkt i mørke morgener når vi skal måke så vi får bilen ut på vegen.
Men ungene har det morsomt - både i skiløypa, akebakken og ellers.
Det kan nesten se ut som om snøen selv er blitt smittet av denne lekne gleden.
På bildet har den satt seg godt til rette på en huske som er blitt hengende ute.
Neste år kan vi si: Kan du huske snøen som falt i fjor?
Men det er kanskje en blødme?
Og blødmer er neppe det rette å komme med i 14 minusgrader.
La oss bare få fastslå at nå bør det ikke bli kaldere, for vår del.
Ikke bør det komme mer snø heller.
Nå kan det være sånn som det er, måneden ut.
Men så bør våren komme.
Med sol og varme og snøsmelting.
Og husk: 29. mars skal klokka stilles en time fram til sommertid.
Se ut igjennom vinduet og si ordet: Sommertid! Og: Sommer!
Godt vi har noe å se fram til - selv om vinteren er både vakker og morsom, så lengter kroppen etter varmere tider.

mandag 9. februar 2009

Sogstieika i vinterskrud

Foto: Kow d.e. 090209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sogstieika har tatt vinterhabitten på.

Sogstieika er et imponerende skue uansett årstid.
Vi har presentert den grønnkledt i sommerlig prakt, i høstlig fargerikt mangfold og naken med sprikende greiner mot blå himmel.
Nå framstår den diskret i svart-hvitt med februarsnø på de mørke greinene, og vi kan ikke motstå fristelsene til nok en gang å la den pryde bloggen i all sin velde.
Mange er sikkert ikke klar over hvilket naturens underverk de passerer der de sitter i sine biler og bare registrerer at de passerer et tre blant mange andre.
Men for den som spaserer og får den på nært hold, framstår den som den imponerende kjempen den er, og man kan ikke la være å undres over hvor gammel den egentlig er, og hva som har foregått i verden og på Sogsti i de årene den har fått lov til å leve og vokse og utvikle seg til dette imponerende, majestetiske treet med alle stammene og de store lutende grenene.
La oss håpe at den massive biltrafikken som spyr ut eksos og virvler opp svevestøv, ikke forgifter denne kjempen med røtter i en fjern fortid, men lar den leve i fortsatt mange år til glede for stadig nye generasjoner.

onsdag 4. februar 2009

Fuglene fryser og trenger mat

Foto: Kow d.e. 020209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Først da vi åpnet bildøra og tok fram kameraet, flyttet andrikken seg motvillig fra kjørebanen.

Det er flere enn menneskene som fryser i Drøbak om dagen.
De fleste fuglene går for sakte maskin og bruser med fjærene så godt de kan for å holde kulda ute.
En andrikk hadde lagt seg til i Havnegata - godt ute i kjørebanen - og flyttet seg ikke da vi kom kjørende.
Først da vi åpnet bildøra, fant fram kameraet og gjorde tegn til å gå ut av bilen, reiste den seg, vendte baken til og vraltet sedat ut i vegkanten. Hastverk hadde den ikke.
Måkene fløy i flokk, jaktet på mat og sloss og jagde hverandre for å vise hvem som bestemte i tilfelle noe spiselig skulle dukke opp, men ingen turister med brødbiter var å se.
Måkene var så opptatt med sitt at flere av dem holdt på å fly rett i bilen, da de endelig tok til fornuft og trakk seg vekk fra kjørebanen.
Det spørs om tilgangen på mat er stor nok i kulda. Det skal mange kallorier til for å holde forbrenningen i gang og kroppstemperaturen oppe.
Kanskje det burde legges ut mat nå når forholdene er som vanskeligst?
Men da ville vel båteierne som får nedgriset skrog og ødelagt kalesjer av fuglemøkk, reagere.
Det er ikke greit å gjøre alle til lags.
Men fuglene hører jo hjemme i strandkanten, da og er en vesentlig del av miljøet i Båthavna.
Så kanskje burde vi rekke ut en hjelpende hånd i en vanskelig tid?

tirsdag 3. februar 2009

Farlig glatt i Drøbak

Foto: Kow d.e. 030209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er livsfarlig glatt i Drøbak sentrum. Hva med noen flere sandkorn per kvadratmeter?

Å gå fra Bankløkka over Torget og nedover fortauene langs Storgata er mer isdans enn spasertur.
Underlaget er glatt, og det er ujevnt.
Bare her og der er det noen bare områder helt innerst ved husveggene, men for det meste er det dårlig brøytet, et ujevnt snødekke som har frosset til issvuller, og meget dårlig strødd.
Kommunen og private huseiere har gjort like dårlig jobb.
Fortauene og "vegen" over Torget burde selvfølgelig vært brøytet skikkelig, men når det ikke har skjedd, burde disse hyppig brukte gangarealene i det minste vært strødd slik at gående ikke faller og ødelegger seg.
Men det er langt fra tilfelle. Strøingen er meget utilfredsstillende.
Det er rart at kommunen og huseierne tør la det være slik, for om ulykken skulle være ute, vil de kunne sitte igjen med både straffe- og erstatningsansvar.
Så kjære brøyte- og strøansvarlige: Hvis dere er så redde om de påkostede fortauene at dere ikke tør måke skikkelig, så strø i det minste slik at det monner.
Litt singel for syns skyld løser ingen problemer.
Kast på mye mer, og enten bør singelen være varm , eller så må den blandes med litt salt, slik at den fester seg til isen.
Slik det nå er, bør ingen over 40 bevege seg i Drøbak sentrum.
Det kan lett gå ut over helsa.

mandag 2. februar 2009

Vinterlig båthavn

Foto: Kow d.e. 020209 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå er bassenget åpent, men februar kan erfaringsmessig by på sterk kulde og lange kuldeperioder, så hvem vet, kanskje får vi is på fjorden og i Båthavna.

Det sjønære Drøbak er gått i dvale.
Snø dekker landskapet, og veger og moloer er dekket av is som utsetter gamle, støle bein for alvorlige utfordringer.
Her og der finnes det et og annet spor etter grus og singel, men strøerne har åpenbart spart på "konfekten" - både omkring Båthavna og i sentrum forøvrig.
Mange båter ligger på sjøen, om det er fordi de blir brukt fra tid til annen, er vi usikre på.
Noen blir brukt selvfølgelig, men de fleste ligger nok og venter på sol og varme sommerdager.
På varme vår og sommerdager slår vi gjerne et slag ove bryggene og ser på herlighetene og misunner dem som kan ta seg en tur på bøljan den blå og la sjøvinden svalende kjærtegne en svett kropp.
Men akkurat nå er vi glad for å være "skipper Skuteløs"; en betrakter uten ansvar for at de flytende verdiene kommer helskinnet igjennom vinteren.
Å være bryggeseiler passer nok best for oss.
Det er ikke dårlig det heller.

Ikke lag vansker for Akvariet


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene og se større versjon

Fergeselskapet vil utvide, og Akvariet mister rommet med "berøringsbassenget". La oss håpe at kommunestyret rydder opp.

Drøbak Akvarium er etter hvert blitt en viktig del av det Drøbak kan by besøkende.
Man skulle derfor tro at kommunen ville legge forholdene best mulig til rette for at akvariet skulle kunne holde det gående. At det skulle få anledning til å konsolidere og utvide virksomheten.
Formannskapet har imidlertid – overraskende nok – bestemt at Akvariet skal måtte gi fra seg rommet med ”berøringsbassenget” til Fergeselskapet, og at det skal få et annet rom i stedet.
Rådmannen innstilte på at Akvariet både skulle få beholde de rommene det har, og få mer rom i tillegg.
Det var formannskapet imidlertid ikke enig i.
Etter som bassengrommet er et rom med tekniske installasjoner, vil det koste å omdisponere det, og akvariet påføres helt unødvendige utgifter hvis de skal installere bassenget i et nytt rom.
Man skulle tro at Fergeselskapet ville være lettere – og billigere – å flytte på enn Akvariet.
Selvfølgelig forstår vi at selskapet gjerne vil ha det rommet som ligger nærmest de arealene det har fra før, men slik forholdene nå en gang er, vil det være en dyr og upraktisk løsning.
Med mindre det da er Fergeselskapet som skal betale for demonteringen og innredningen av nytt rom for ”berøringsbassenget”.
Man kan spørre seg om bygget som i dag bl.a. huser Akvariet og Fergeselskapet i sin tid ble tatt i bruk etter en betryggende prosedyre, men i dag står kommunen over for et fait accompli.
Akvariet er der, og det er blitt en turistattraksjon.
Nå har kommunen bare en ting å gjøre: Å gi Akvariet optimale forhold slik at det best mulig kan fortsette å fungere som en magnet på unge og eldre.
Når kommunestyret kommende mandag skal behandle en interpellasjon om saken, bør det bli enige om å sette saken på saklista på ordinær måte slik at den kan bli tilstrekkelig belyst og kan få den behandlingen som den fortjener.
Formannskapets vedtak bør ikke bli siste ord i saken.