mandag 31. august 2009

Tegneserier i Avistegnernes Hus


Foto: Kow d.e. 300809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Øverst: Flu Hartbergs tegninger har en nesten grotesk form.

Nederst: Grethe Nestor og Norunn Blichfeldt Schjerven lager "Zofies verden", en serie som spiller på det uventede, nemlig misforholdet mellom en klassisk, tekkelig tegning og en banal - ikke sjelden grovkornet - tekst.

Da jeg var gutt - for mer enn 60 år siden - var tegneserier noe man helst leste i smug. Det ble regnet som mindreverdig åndelig føde for barn og unge.
Og voksne så med forakt på slik underlødig underholdning. Sa de.
Hvem som da kjøpte og leste tegneserier, kan man undre seg på.
I dag er tegneseriesjangeren i de fleste miljøer anerkjent som litteratur og som selvstendig kunstart.
Ingen trenger å skamme seg lenger. Verken over å lese "91 Stomperud" og "Finbeck og Fia" - eller å ha glede av meget gode norske serier som "Nemi" og "Pondus".
For ikke å si "Zofies verden".
Og mange andre. Norske og Utenlandske.
I Avistegnernes Hus møter man noen av dem. I oppblåst utgave på galleriveggene.
Det er fine tegninger og masser av underfundig og skarpsindig tekst.
Har du sans for tegneserier, bør du unne deg en titt for din gledes skyld.
Og har du fordommer mot denne uttrykksformen, bør du ta deg en tur - enten for å få bekreftet fordommene dine, eller for å finne motforestillinger og grunnlag for revurdering av fastlåste standpunkter.
Men skynd deg, for nå er utstillingen på hell.
Om godt og vel én uke kommer nye bilder på veggene, så stikk innom mens det ennå er tid.

søndag 30. august 2009

Sopptur

Foto: Kow d.e. 300809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

En entusiastisk flokk soppinteresserte gourmetspirer venter utålmodig på å bli sluppet løs i Nesoddskogen hvor lekker matsopp og lumske giftsopper venter.

Soppsakkyndig Grete Strømsøe (med solskjerm) fra Follo sopp- og nyttevekstforening skiller "klinten fra hveten" og forsøker å formidle noen kjennetegn og knep som skal lære de nyvakte "soppekspertene" å unngå de farlige og ubehagelige soppene. En knelende Bente Rian lager utstilling av farlige, mindre bra og gode sopper som noen av turdeltakerne har plukket. Meget pedagogisk og instruktivt.

Vår fangst av kremler ferdig renset. Det ble ikke noe å hermetisere eller fryse ned, men et lite "herremåltid" ble det.

Vi har plukket sopp.
"Vi" det er min kone og jeg - og et flertall andre uøvde og uopplyste soppentusiaster som har vært på sopptur i Nesoddmarka - nærmere bestemt i skogen ved Berger stadion - sammen med representanter for Follo sopp- og nyttevekstforening.
Det var deltakere fra Ski og Ås og Frogn og Oppegaard - og fra Nesodden, selvfølgelig
Først fikk vi orientering og gode råd, så gikk vi i skogen og plukket, og så ble "fangsten" kontrollert.
Heldigvis.
Vi hadde fått med oss litt av hvert som ikke egner seg som menneskeføde - i alle fall ikke hvis man har livet kjært.
Til slutt satt vi igjen med noen lekre kremler som allerede er fortært.
Riktig velsmakende var de.
Det var soppsakkyndige Grete Strømsøe fra Oppegaard som var turleder, og som kontrollerte det vi kom tilbake fra skogen med.
Neste uke er det tilsvarende arrangement ved Bysætermåsan i Østmarka. Der er det sikkert mer sopp og ikke så utplukket som i mer bolignære skogsområder som på Nesodden.
Og den 20. september er det sopptur på Svartskog.
Frognboere som gikk glipp av dagens tur, kan da passe på sjansen, for i Frogn er det ingen tur denne høsten, men man kan delta der man ønsker uten hensyn til bosted, og man trenger ikke å melde seg på. Man kan følge sine innskytelser å trå til - når det passer og man føler for det.
Ideelt for de fleste av oss som gjerne ser an været før vi tar den avgjørende beslutningen.
Søndag 13. september er det imidlertid soppkontroll med sopputstilling på Seiersten skanse mellom kl. 1100 og 1400.
Har du lyst til å hente gourmetmat fra skogens matkammers, men ikke stoler på dine kunnskaper om hva som er spiselig, har du da sjansen til å plukke og få hjelp til å kaste det farlige eller mindre bra før du tar turen hjem til grytene.
Du bør benytte sjansen, for skogen er full av sopp, og sopp er deilig mat - når den er kontrollert og ufarlig.
Og det er altså hjelp å få. Du kan trygt legge livet i hendene på ekspertene i Follo sopp- og nyttevekstforening. De kan sine saker.

Politikk på torget


Foto: Kow d.e. 290809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: De politiske partiene var på plass, men ved 12-tiden var publikum ennå ikke kommet seg til sentrum. Ordføreren tar energisk sikte på en potensiell velger som krysser torget.
Nederst: Statsråd Bård Vegar Solhjell lesker strupen etter å ha talt engasjert til heller fåtallige tilhørere.

Det var de politiske partiene som dominerte Drøbak torg i går.
Selgerne med frimarkedsboder kom helt i bakgrunnen - i dobbelt forstand.
Mer anonyme partimedarbeidere og lokale politiske størrelser fallbød sitt politiske budskap til et heller fåtallig publikum.
Men oppslutningen økte trolig etter som folk kom i gang med den siste lørdagen i august, som viste seg - trolig til de flestes overraskelse - å bli en solfylt, fin Drøbakdag, dog med sterk vind i kastene, en fjord som gikk i skjorteermene, og også ellers med et tydelig høstlig anstrøk.
Det var flere ledige plasser på Bankløkka da vi kom, men mange som stod på vent da vi forlot plassen et par timer senere, ved 2-tiden. Det er slutt på den tiden da torget og Drøbak ble tømt klokka 1400.
På torget var det altså de lokale partiene som forsøkte å skape interesse for sitt alternativ.
Bare SV stilte med et rikspolitisk "ess".
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell talte engasjert til folket og stilte etter talen litt overrasket - og synlig tvilende - opp for DrøbakNotater som ville ha bilde. Hva var nå dette for noe?
Selv en lys levende statsråd var ikke nok til å få Frogns innbyggere fram fra dynene og ut på torget så tidlig som ved 11-12-tiden på en solfylt lørdag, men de lokale størrelsene så ut til å ha det koselig nok.
I mangel av potensielle velgere, underholdt de seg med hverandre. Martin og Terje pratet og pratet, familien Bjerknes Haugen betjente KrFs stand, Hoel var på plass hos Senterpartiet, og selv fikk vi en hyggelig prat både med Kjell fra SV, Berit fra Venstre og Jens Petter, Hege og Niklas fra Arbeiderpartiet.
Men vi stemmer nok som vil alltid har gjort.
Det gjør trolig de fleste andre også. Brosjyrer og misjonerende partirepresentanter overbeviser sikkert ikke så mange.
Men virksomheten skaper miljø.
Og er en viktig del av det demokratiske arbeidet.
Derfor håper vi at partiene legger inn høygearet de to neste lørdagene, stiller opp på nytt og gjør noe ekstra for å få folk til å møte opp.
Slik at publikum - dvs. velgerne - gjør bestrebelsene verdt anstrengelsene.
Det fortjener partiene og demokratiet -og det fortjener Drøbak sentrum.

lørdag 29. august 2009

Sterke farger i Varmbadet


Foto: Kow d.e. 290809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Maleren Mai-Bente Bonnevie er ikke redd for sterke farger.

Maleren Mai-Bente Bonnevie er ekstremt koloristisk.
I bildene hennes er det fargene som teller – og forteller. Formene er underordnet. Om enn ikke likegyldige.
I et intervju med Aftenposten for fire år siden, uttalte hun at den røde fargen er ordløst vakker og energisk og gir kraft og energi. Derfor ønsker hun å gjenskape mangfoldet i det røde.
- Det er noe med den røde fargen - den slipper meg ikke unna, sa Bonnevie den gangen, og mente at det røde illustrerer spenningsfeltet mellom det vakreste og det mest tragiske.
Det mener hun øyensynlig ennå.
Flere av de monumentale bildene hun nå viser i Varmbadet i Badeparken under den kryptiske fellesbetegnelsen ”Morild”, har rødt som eneste eller dominerende farge.
Bonnevie mener at rødt står for opprør.
Personlig får vi ikke følelsen av opprør når vi ser på bildene hennes.
Heller lidenskap. Og lek.
Det vi ser er arbeidene til en lekende kunstner. Et homo ludens som leker med farger. Som har kjærlighet til de sterke fargene, til sjatteringene og nyansene. Og til kontrastene.
En uforstilt tilfredsstillelse av å sette fargeflater opp mot hverandre for å skape følelsesmessige effekter.
Hva jeg ytterligere ser, er en kunstner som søker å nå betrakteren uten å gå vegen om intellektet. En som henvender seg direkte til følelsene.
Derfor blir bildetitlene for meg en omveg til forståelsen; en utlevert nøkkel som ikke passer til den døra man står foran og gjerne skulle ha åpnet for å tre inn gjennom.
Varmbadet er et nydelig, intimt utstillingslokale, men passer dårlig til de av Bonnevies store lerreter som har fått plass i de små rommene og i gangen.
Betrakteren får ikke avstand nok.
Men publikum bør gå og se selv.
Uten å bry seg om mine eller andres subjektive oppfatninger.
Kunsten er individuell.
Det er oppleverens opplevelse som teller.
Så ta en tur og se.
Utstillingen som arrangeres av Drøbak Kunstforening, åpnet i dag, den 29. august, og henger oppe til 20. september.
Her er lenke til ØBs forhåndsomtale av utstillingen.

Scenen venter på Alexander

Foto: Kow d.e. 290809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Herfra skal Alexander Rybak sjarmere tilhørerne med felespell og sang under kveldens konsert i Badeparken.

Alexander Rybak er et trekkplaster.
Han har taket på publikum - ung som gammel.
Det skyldes at han er musikalsk og dyktig - og at har glimt i øyet og et vinnende vesen.
Det sies at arrangøren har måttet øke antall billetter for å få presset noen flere av de mange interesserte inn i Badeparken som tilhørere - og tilskuere.
La oss nå håpe at værgudene er velvillige. Både for publikums, arrangørens og gressbakkens skyld.
Blir det for vått, kan det vi med velvilje oppfatter som plen, fort bli et gjørmehav.
Det er ille nok at små og store biler kjører ut og inn på den oppblødte bakken med dype spor som resultat.
Alexander selv og de dansende frikarene befinner seg under tak, så de yter nok det de skal uansett hvilke innfall værgudene måtte få, men det blir jo mer stas når publikum er tørt og entusiastisk enn når det er vått og ampert.
Tvi, tvi, Alexander.
Legg Drøbak for dine føtter!

Humor på Høiås

Foto: Kow d.e. 270809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ja, jo, det ser unektelig litt humpete ut. En advarsel kan være på sin plass.

De som har bygd og bruker kulebanen på Høiås er artister av høy klasse.
Og det ikke bare bør, men man være for å komme helskinnet fra en sykkeltur.
Her bør ingen syklister prøve seg uten at de har kontroll såvel på seg selv og nervene, som på kjøretøyet.
Noen har for sikkerhets skyld satt opp et skilt.
Humpete kjørebane forteller det.
Det er ingen overdrivelse.
Humpete er det.
Så humpete at løypa taler for seg selv.
Vi oppfatter derfor skiltet som utslag av humor.
En slags "under statement".
Eller er det egentlig "over statement" i dette tilfellet?
Uansett: Humor har vi sansen for!
1-0 til humoristen.
Men når vi først er i gang: Flere av "hoppene" så litt medtatte ut. Sammenraste på toppen og skummelt løse i konstruksjonen.
Er det regnværet som har ødelagt deler av det fine byggverket?
Eller har "lufta gått ut av ballongen"?
Er kulekjøring på sykkel ikke like populært lenger?
Var det bare en kortvarig "greie" som var in en stund, og som nå er out?
En slags "dille" på linje med jo-jo og hønseringer?
Eller er vi "out of season" etter at skolene har begynt?
Her er mye uklarhet for en lett gysende beundrer.

Ildrød himmel over Drøbak


Foto: Kow d.e. 280809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Naturen tok i bruk de dramatiske fargene på paletten i går kveld.

Ildrød himmel varsler vind.
Sier gamle, folkelige værvarsler.
Himmelen over fjorden sør- og vestover var dramatisk rød i går kveld.
Skyene jaget over himmelen og la med det en ekstra dimensjon uhygge til det dramatiske scenariet.
Det er forståelig at slike visuelt dramatiske natureffekter satte fantasien - og selvoppholdelsesdriften - i gang hos fortidsmenneskene som ikke hadde allverdens kunnskap om meteorologi og naturvitenskaplige sammenhenger.
Bildene av denne naturens lek med dramatiske effekter på gårsdagens himmel ble tatt fra verandaen og stua på Skorkeberg.
I natt kom så regnet - og vinden.
Slik himmelen hadde forutsagt.
Vi hørte at den stod på med full styrke inn fra fjorden i det høstlige nattemørket, trengte seg hvinende fram rundt hushjørnene, bøyde de store trærne til bristepunktet og rusket skikkelig opp i den lavere vegetasjonen.
Bl.a. i blomsterbedene hvor en del av det som står mest utsatt til, har måttet legge seg langflatt for overmakten.
Vi er ennå bare i august, men i tidlige morgener lukter det høst selv om alt regnet kanskje har fått høstfargene til å utsette omfargingen av trær og andre vekster som fortsatt står sommerlig grønne.
Rognebærene er vakre og fristende røde.
Soppen er på plass.
Dagene er blitt kortere.
Og nettene er blitt kaldere.
Jo, høsten har utvilsomt meldt sin ankomst.

fredag 28. august 2009

Flatehogst i Kirkegata?




Foto: Kow d.e. 250809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Øverst: Som bildet viser har alléen allerede i dag trær av ulik alder.

Midten: Alléen svekker inntrykket som de mange bilene på Bankløkka ellers ville gitt, og fanger opp eksos og støv.

Nederst: Alléen er ikke bare i egentligste forstand en grønn lunge, men skaper stemning og er en vesentlig miljøfaktor.

Etter det ryktene vil ha det til, mener enkelte "eksperter" at alléen langs Kirkegata bør hogges ned.
Trærne er i for dårlig forfatning, heter det. De kan til og med være farlige. Derfor bør de fjernes og erstattes med nye, mindre som skal vokse seg til.
Og for å få et helhetlig preg, bør alle de gamle trærne fjernes og nye plantes inn samtidig. Sies det.
Det er en utrolig dårlig idé.
Som hvis den skulle bli satt ut i livet, vil frata flere generasjoner innbyggere og besøkende gleden og nytten av store miljøskapende trær i byens sentrum og rundt byens parkeringsplass.
Flatehogst langs Kirkegata og i Wienerbrødskjæringa hører ingen steder hjemme.
Som gutt lekte jeg ofte i en gammel ærverdig park på Hafslund i Sarpsborg. De flere hundre år gamle trærne der ble skjøttet med innsikt og omsorg.
Når behovet for "hjelp" oppstod, fikk trærne "plomber" av stål og sement. De fleste av dem står den dag i dag. Vel 60 år senere.
Også i Drøbak må trær som trenger hjelp, bli beskåret og "plombert". Dem som det ikke er håp for, må fjernes og nye plantes inn i deres sted. Slik det er gjort hittil.
Blir alt fjernet på én gang, vil det ta år og dag og generasjoner før alléen igjen er så stor at den passer seg selv og på ny blir den miljøskapende og luftrensende "skogen" som vi i dag har så stor glede - og ikke minst nytte - av.
Nyplantede "småtrær" er ømtålelige. De liker ikke avgasser fra biler og oljefyrer, og de er takknemlige objekter for ødeleggelseslystne personer.
Et nytt tre her og der blant de gamle, er noe helt annet.
Politikerne må straks sørge for at ingen får lov til å eksperimentere med våre felles verdier.
Flatehogst i Kirkegata kan ikke aksepteres!

torsdag 27. august 2009

Ullerudsletta den nye snilevegen?

Foto: Kow d.e. 270809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sniler i ulike fargenyanser og størrelser ligger tett i tett på gresset ved siden av gang- og sykkelstien ...

... og på asfalten.

Her er en glupsk kanibal på veg for å spise en avdød artsfrende som ligger fristende og feit på asfalten.

Før var Sogstiveien den ubestridte "snilevegen" i Frogn.
Nå har den fått alvorlig konkurranse av vegen over Ullerudsletta.
I gresskantene på begge sider og på den asfalterte gang- og sykkelvegen - og på tilstøtende veger! - er det myriader av dem. Store, feite og utrolig forplantningsdyktige.
Politikere som ønsker oppmerksomhet, og andre velmenende Frognbeboere, tillyser aksjoner mot ugress og søppel, men snilene får formere seg i fred.
Appeller til ordføreren og andre toppolitikere om å arrangere "sniledreperdugnad", preller av som vann på gåsa.
I mens formerer de brune, sleipe inntrengerne seg uten grenser og legger stadig nye hager og vegkanter inn under sitt domene.
Det sies at det er færre sniler i år enn i fjor.
Det beror trolig på en temporær endring i værforholdene.
Når vinteren blir gunstig for snilene, øker overlevelsesraten, og de invaderer på ny hagen din og spiser opp alt du har sådd og mesteparten av det du har plantet for å ha det pent rundt deg.
De som ikke har funnet fram til hagen din - ennå - gasser seg i vegkantene.
Der er det mat og godsaker nok.
Og ingen kommer med saks eller pølseklype - eller Ferramol - for å gjøre livet utrygt for dem.
Så i alle fall foreløpig kan de spise og formere seg, spise og formere seg, spise og ... så mye de lyster.

Ikke mer bensin på REMA

Foto: Kow d.e. 270809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tanken og pumpa er borte, og Frank fra Thisted sager i asfalten.

Det graves på "gamle" REMA.
Det er Frank fra Thisted på Jylland og arbeidskompisene som har fjernet bensinpumpa og den store bensinbeholderen som lå i bakken.
Nå fyller de igjen etter seg.
Og så skal det asfalteres.
- Hva skal det bli her nå?
- Nei, bare slett og jevnt. Så blir her bedre plass.
- Men du skjærer opp asfalten?
- Ja, så blir det en jevnere overgang - og penere. Det bør jo være pent.
Hvorfor bensinanlegget måtte fjernes, vet vi ikke. Butikksjefen kommer først tilbake på mandag, og så lenge kan vi ikke vente.
Det gjelder jo å være først ute med nyheten.
Altså: Ikke mer bensin å få kjøpt på REMA.
Men der er jo så mange andre steder, som Frank fra Thisted ganske riktig konstaterte.
Skjønt, trenden går visstnok i negativ retning.
Det blir stadig færre steder å fylle.
Og blir konkurransen mindre, blir vel bensinen dyrere?
Er det ikke sånn, da?

tirsdag 25. august 2009

Vakker solnedgang

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Malerisk solnedgang sett fra Båthavna. Vakrere kan det nesten ikke bli.

Drøbak tar seg godt ut enten det er soloppgang, lys dag - eller solnedgang.
Solnedgangene er likevel de mest stemningsfulle, og noen kvelder er vakrere enn andre.
Som den augustkvelden da dette bildet ble tatt.
Lufta var behagelig varm selv om en kveldsbris kruste sjøen slik at strålene fra den fallende sola kunne speile seg i krusningene og lage en gullgate fra fyret i Båthavna til der den gikk til hvile langt ute i vest.
Noen båter krysset sjøen på veg hjem til trygg havn.
Fuglene hadde tydeligvis allerede tatt kvelden, og kioskvert Spansk stengte havnekiosken etter dagens handel, satte seg i sin bil og forlot havneområdet.
En ung dame konkurrerte med bloggeren om få de beste bildene av sola som la på mere rødt og gull før den sakte senket seg under horisonten.
Et par fra Sætre tok på hjelmene for å kjøre sin nye flotte motorsykkel gjennom tunnelen under fjorden hjem til den andre siden etter å ha avlagt idyllen på østsiden et besøk.
Et par biler rullet ut fra plassen langs det nye gjerdet til Biologen, og vi ble stående å nyte synet av det siste fargespillet, før sola endelig dukket under og gikk til hvile slik at også vi kunne søke hjem til vårt.
Og mere var det ikke.

mandag 24. august 2009

Trist tabelltrøbbel


Tabellsituasjonen er deprimerende, og det er ikke noe lys å skimte i tunnelen.

DFI tapte igjen og ligger fortsatt nest sist på tabellen for 2. divisjon avdling 2.
Ullern ligger på aller siste plass, men har samme poengsum som DFI selv om fotballmagasinet.no hardnakket holder på at Ullern kun har 8 poeng.
Nå er det 9 poeng opp til Nardo på plassen foran DFI, og 10 poeng til Levanger, Steinkjær og Strindheim.
Molde2 regner vi ikke med. De har for det første spilt en kamp mindre, og kan - slik 2. lag ofte gjør - sette inn noen elitespillere når det røyner på, så jeg regner med at de avanserer.
Det er trolig derfor trønderlagene det dreier seg om - hvis DFI skal klatre og dermed berge plassen.
Sansynligheten er minimal - bare så det er sagt.
30. august får DFI besøk av Levanger - som for øvrig har en elendig målstatistikk.
Med flaks kan DFI vinne, men det betyr ikke noe for tabellplasseringen - foreløpig. Strindheim møter Ullern og drar trolig ytterligere i fra, mens Steinkjær som skal møte Follo på Ski, nok må regne med stryk.
Trolig ser derfor tabellposisjonen like mørk og trist ut for DFI etter neste serierunde som den gjør i dag.
Det er jo - dessverre - ikke slik DFIs trener Stian Birkeland i dag sier til Amta - at DFI må ha seier i de neste tre kampene for å beholde plassen i 2. dvisjon.
Tre seire pynter kanskje litt på selvtilliten, men samtidig må lagene foran tape alle sine kamper for forskjellen er altså henholdsvis 9, 10, 10 og 10 poeng - når vi ser bort fra Molde2.
Bor man i Drøbak, bør man kanskje tro på julenissen, men akkurat nå virker det urealistisk.
Dessverre.
Og bare for å gni det inn: Follo troner ensom på toppen!

lørdag 22. august 2009

Drama i Hegreveien

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Glupsk snile på veg mot lekkert måltid?

Stålormen er ingen orm i egentlig, biologisk forstand.
Den er totalt ufarlig og bør få leve.
Noen ganger er man uheldig og tar liv uten å ville det.
Kanskje er det tilfellet med den stålormen vi fant øverst i Hegreveien for noen dager siden. At den ble drept ved et uhell.
Men vi ser ikke bort fra at folk som ikke vet bedre, dreper stålormer for "sikkerhets skyld", og fordi de finner den ekkel.
Men det er like meningsløst som å drepe en padde eller frosk. Eller en salamander.
De er alle like harmløse.
Og svært utsatt for påkjenninger, så de bør hjelpes til å overleve.
Ikke drepes.
Stålormen på bildet har fått knust halen. Om den er tråkket på der den ligger, eller drept i trafikken og så kastet inn på fortauet, er ikke godt å si.
Synd er det i et hvert fall.
Men det er det ikke alle som syns.
Se på Iberiasnilen som kommer glidende inn fra graskanten øverst i bildet. Er den på veg for å meske seg med restene av stålormen?
Den enes død, den andres "brød"?

torsdag 20. august 2009

Asketreet er grønt og frodig

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Heldigvis ser det ut til at asketreet på Ottarsrud har kommet fra fjorårets attentat uten varig mén.

I fjor forsøkte en forskrudd person - eller flere - å ta livet av det gamle, praktfulle asketreet på Ottarsrud.
Nidingsverket lyktes heldigvis ikke.
Trolig ble treet reddet av rask og sakkyndig inngripen fra enkeltpersoner som ønsket å beholde dette staslige landemerket i live.
Treet er en fryd for øyet, og det får en passerende betrakter til å tenke på kontinuitet og tidens og livets gang.
Hvor lenge har denne masjesteten stått der på jordet mellom gårdene Ottarsrud og Heer - som lå med god utsikt der oppe på høyden - og som nærmeste nabo til husmannsplassen på stedet?
Hvor mange generasjoner krøkede rygger har kunnet ta seg en hvil mot den knudrete stammen, eller strekke seg ut og søke ly under de løvtungene greinene når sola - eller kanskje regnet og en sur vind - tok på og arbeidstimene ble mange og lange - og jordene virket uendelige for en sliten stakkar som måtte slite for føda enten været var sånn eller slik.
Og enten han og hun orket eller ikke.
Treet har nok vært vitne til litt av hvert. Både godt og vondt.
I dag står det mest til pynt - og til glede.
Det er stadig gjenstand for vår beundring. Både for skjønnhet og velde.
Dette treet ville altså noen ødelegge. Det var en syk gjerning.
Heldigvis mislyktes attentatet.
Til stor glede og tilfredsstillelse for de fleste av oss.

onsdag 19. august 2009

Fin første skoledag på Heer skole

Foto: Kow d.e. 190809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skolens elever og lærere ønsket nykomlingene velkommen med flagg og sang. Finere start på skolevegen kan man ikke få.
Inspektør Terje Tjelle roper opp, og elever som allerede har funnet sin plass i rekkene, venter spente og forventningsfulle på å komme inn. Vil de få bøker? Og lekser?

Oj, sitte på gulvet, det er jo nesten som i barnehagen. Men snart begynner alvoret.

I dag fikk Heer skole 40 nye elever.
40 forventningsfulle førsteklassinger, som møtte skolen med sommerfugler i magen, men også med glede og forventninger til alt dette nye og ukjente som de står over for. Og skal bli kjent med. Etter hvert.
Blant annet alle barna og de voksne som de skal lære å kjenne.
Oppstarten var den aller beste.
Mens alle ventet på at klokka skulle bli 0900, var det levende musikk - plugged og spilt av skolens lærer Reidun Øvergaard - og så stilte alle skolens øvrige elever med lærere ved inngangen med norske flagg og sang for de nye.
Det var en riktig knallvelkomst - som uten tvil frydet førsteklassingene, men også framkalte glede - og en og annen tåre i øyekroken - hos foreldre og besteforeldre og alle som var møtt fram for å bivåne denne store stunden for dem som nå tar fatt på den lange reisen gjennom lærdommens rike.
For å lære å lese og skrive og regne - og litt til.
F.eks. for å bli gagns mennesker, først i det lille samfunnet og så i det store.
Å hjelpe de små menneskene på utviklingsvegen dit, er skolens store oppgave.
Etter velkomstsangen ønsket rektor velkommen, og presenterte de lærerne som skal ha ansvaret for årets førsteklassinger, og de øvrige nøkkelpersonene som elever og foreldre bør kjenne til, og så kom det øyeblikket mange hadde gledet seg til - og noen kanskje hadde gruet litt for.
Inspektør Terje Tjelle ropte opp. Hver enkelt elev måtte komme fram med eller uten en trøstende hand å holde i, og rektor Mette Skaarnes og kontaktlærerne hilste på de små forventningsfulle med et håndtrykk og noen vennlige ord.
Etter at Kristian Hole hadde laget sine tradisjonelle fanfarer på tam-tam-tromme, og alle foreldrene og besteforeldrene og andre interesserte hadde tatt de bildene de ønsket, marsjerte elevene i lang, lang rekke inn i undervisningsrommene hvor også de pårørende etter en stund fikk slippe inn for å se hvor og hvordan de nye elevene skal tilbringe dagene framover.
Og etter en ny runde med bilder og beundrende og litt vemodige blikk, trakk de voksne seg tilbake og overlot de nyslåtte skoleelevene til seg og sitt, og til de lærerne som de hadde betrodd det mest dyrebare de har.
Skolehverdagen kunne begynne.
Og etter dagen i dag, følger mange, mange nye skoledager.

tirsdag 18. august 2009

Drøbakstakitt ved Biologen

Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Stedsriktig gjerde ved Biologen.

Hvis jeg ikke tar helt feil, bytter Biologen ut bordstakitt og plank med genuint Drøbakstakitt.
Universitetet har tydeligvis bestemt seg for at de eiendommene det har i Drøbak, skal bidra til å skape og bevare et harmonisk, stedsriktig miljø.
Biologen er velholdt, og nå er det stillas der igjen. Nytt vedlikehold er åpenbart på gang.
Men hvilken farge bør uthuset i gjerdets forlengelse ha? En mørkere som hovedhuset og som en kontrast til det hvite gjerdet?
Og Tollboden ved Hamborgstranda er skrapt og pusset ned til veden for å være klar til å bli malt i historisk riktig farge.
Jeg gleder meg til å se resultatet.
Sørlandsbyene var og er ofte hvite inntil det kjedelige. Det hadde ikke bare med estetisk sans å gjøre, men skyldtes trolig i større grad den økonomiske realiteten at olje og sinkvitt var det billigste man kunne få tak i.
Drøbak hører ikke uten videre hjemme i den tradisjonen. Her er det gjennom historien brukt flere farger.
Mørk oker er nesten brunt. Det blir trolig ikke bare riktig, men også pent. En mørkere farge på Tollboden gjør huset "lavere" og mer harmonisk. Sett såvel fra land som fra sjøen.
Bare nå ikke politikerne mister hodet, og gjør de nærmeste omgivelsene til en trafikkmaskin.
Men altså Biologen ved Båthavna: Har man eiendom i vannkanten, bør man i minst mulig grad hindre utsikten til sjøen for andre.
Det har med miljø å gjøre. Og dermed med kultur.
Med Drøbakstakitt åpnes ikke bare utsynet i større grad, men plassen og eiendommen føyer seg enda mer harmonisk enn tidligere inn i bygnings- og opplevelsesmiljøet rundt Båthavna.
Utmerket.

mandag 17. august 2009

Fine detaljer

Foto: Kow d.e. 010809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Inngangspartiet til Vimpelfabrikkens hus i Storgata er harmonisk og elegant.


Det "nye" fabrikklokalet til Vimpelfabrikken er ingen skjønnhetsåpenbaring.
Vakkert er derimot det gamle huset mot Storgata.
Harmoniske dimensjoner og fine detaljer. Kanskje med unntak av takvinduene.
Men f.eks. som inngangspartiet hvor trappa, søylene, kapitélet og døra forteller om borgerlig urbankultur fra en forgangen, men minneverdig tidsepoke i Drøbaks historie.
Trolig er det ikke så mange - i alle fall ikke så mange som det burde være - som legger merke til denne arkitektoniske og kulturhistoriske perlen som har sin negative motsats i Vimpelfabrikkens øvrige husmasse og i Bankbygget like nedenfor.
Kanskje finnes det til og med dem som syns at trappa er et utidig hinder for framkommeligheten der den ubeskjedent stikker ut i fortauet.
Men sånn var det. Og sånn skal det være.
Selv om en gråsteinsfront antakelig ville vært mer tidsriktig.
For å se trenger man oversikt, dvs. avstand.
Det er det ikke så lett å få i det trange Drøbak, men man får relativt godt overblikk fra motsatt fortau.
Dessuten trenger man tid.
Tid til å rusle og til å se.
Det er mange fine detaljer å se i Drøbak.
La oss alle bidra til at man tar godt vare på dem som er igjen.
Som f.eks. huset og inngangspartiet til Vimpelfabrikken.

søndag 16. august 2009

16,6 millioner rikere


Norsk Tipping må sende 16,6 millioner kroner til Frogn!


(Foto fra Norsk Tippings nettside.)


En kvinne fra Frogn er blitt 16,6 millioner kroner rikere i løpet av helga, kan Norsk Tippings nettside fortelle.
Hun fikk nyheten mens hun ikke var hjemme.
Jeg håper at hun ikke selv kjørte bil hjem i befippelsen. Konsentrasjonen kan bli svekket av mindre begivenheter.
Den heldige vinneren lover at ungene skal få en skikkelig utenlandsferie neste sommer.
Det burde hun ha råd til.
Ellers håper vi at pengene vil bli til velsignelse både for henne og familien. Riktig disponert kan de sikre velstand og lykke i generasjoner framover.
Det unner vi vinneren. Og ungene. Og alle hun vil tilgodese.
Men pass opp for folk som "vet" hvordan penger skal ivaretas og investeres, og som gjerne vil gi råd og dele på både pengene og lykken.
Når man har vunnet nærmere 17 millioner kroner, er trolig noe av det viktigste man kan gjøre, å øve på å si nei.
Det som fort kommer, fort går.
Så pass på.
Og som sagt: Lykke til!

Apal i Badeparken


Foto: Kow d.e. 010809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Er eplene i Badeparken gode å spise? Eller egner de seg best som råvare for hetvin?

Ved stien gjennom Badeparken står det et epletre.
Om det er en villapal med sure epler, eller om det er et plantet tre med velsmakende frukt, vet vi ikke.
Men en naturalisert Drøbakbeboer med svensk "påbrå", som vi traff i på vår vandring i det naturskjønne Drøbak, kunne fortelle at eplene gir en utmerket hetvin.
Men vel å merke: Hetvin.
Det kan vel tyde på at de ikke er noe for ganen der de henger.
Og da blir de vel hengende - hvis de ikke brukes som kasteskyts av unge personer med overskudd av energi og virketrang.
Men altså hetvin.
Hermed er tipset bragt videre.
Så kanskje eplene kan komme til nytte i tidens fylde.
Skjønt nytte.
Foreløpig gjør de nytte for seg som et av mange maleriske innslag langs spaserstien gjennom Badeparken.

lørdag 15. august 2009

Heller ikke Arnardo rydder


Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Plakatene henger ennå og blir til søppel og forurensning. Det burde ikke være noen uoverkommelig tryllekunst å rydde opp etter seg.

Vi har tidligere kritisert sirkus Merano for at det hengte opp reklameplakater, men ikke tok dem ned igjen når forestillingen var over.
Å ikke rydde, men overlate søpla til andre, er visst en bransjesvakhet.
26. juli hadde Drøbak besøk av Cirkus Arnardo.
7. august hang det som da ennå ikke var havnet som søppel i naturen, fortsatt på stolper og andre oppslagssteder.
På lysstolper av metall er plakatene limt så ettertrykkelig på, at de nok ikke forsvinner før regn og snø har gjort sitt.
Vi finner bare et ord som passer: Forsøpling!
Dette er visuell forsøpling og forsøpling av naturen.
Man undres over at et ærverdig sirkus behandler hjemstedene til sine kunder på denne måten.
Jeg skjønner at det er utslag av latskap. Det er lettere å reise fra problemene enn å løse dem.
Men avslører den manglende oppryddingen også et kynisk syn på vertskommunene og innbyggerne der?
Noe a la: Riktignok henger søpla igjen etter oss, men ingen gider å klage likevel. La oss kjøre slik at vi kan få opp teltet på neste sted. Plakatene er så allikevel glemt til neste gang vi kommer.
Er det slik dere tenker, Arild eller Are?

Tryggere å krysse Vestbyveien

Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
I en høstmørk morgentime kan det for en stresset bilist være vanskelig å se både skiltene og humpa. Og stressede bilister fins det mange av. Sebrastriper bør derfor males på snarest.

Skiltingen er upåklagelig, men vegen er uoversiktlig. Plutselig er man ved humpa. Burde fartsgrensen vært satt til 30 km/t over passeringspunktet?





Ingen bør være i tvil om hva som venter, og at farten skal være moderat. La oss håpe at folk flest i tillegg bruker hodet.



Onsdag begynner skolen igjen.
Da kan foreldrene på sørsiden av Vestbyveien med noe større trygghet sende ungene til Sogsti skole, for nå er den lenge etterlengtede og hyppig etterlyste fartshumpa ved inngangen til Skogveien på plass. Behørig skiltet og varslet fra begge sider, og fartsgrensen er satt ned.
Til 40 km/t riktignok. Får vår del kunne farten over passeringspunktet gjerne vært satt til 30.
Nå får vi håpe at bilistene respekterer den grensen som er satt, og ikke kjører i mer enn 40.
Jeg passerte for eksperimentets skyld humpa i litt over 30, og det er mer enn nok. Humpa sier i fra.
Så i alle fall i egen interesse, bør bilistene holde seg under fastgrensen.
Nå mangler bare "sebrastriper" så unger, andre fotgjengere - og bilistene! - kan se hvor kryssingen av Vestbyveien skal finne sted.
For stripene skal vel komme?
Det er blitt så moderne å snakke om "falsk trygghet" i trafikken som følge av "ovedrevet" merking.
Men "tryggheten" som følger av merkede gangfelt, er ikke "falskere" enn den som er resultat av uklar omtrentlighet.
Sebrastriper skal ikke primært fortelle fotgjengerne hvor det er "trygt" å gå, men hvor de skal gå. Bl.a. for ikke å skape farlige situasjoner.
Og merkingen skal supplere skilt og lover og regler og fortelle billistene hvor de må regne med at folk krysser vegen.
Som sagt: Onsdag tar skolene til. Da venter vi at sebrastripene er på plass.
Og sist, men ikke minst: Et 3x3 hurra for den ansvarsbevisste og initiativrike mammaen som skaffet penger og stod på for en god sak.
Og et litt mer lavmælt hurra for kommunen som etter en del nøling og mumling brukte hodet, fravek den stivbente prioriteringsrekkefølgen og fikk hump og skilter på plass.

fredag 14. august 2009

Hvor er Arne?



Øverst: Kent Bergersen (Bilde fra Wikipedia)


Nederst: Arne Erlandsen
(Utdrag av bilde fra Hamarkameratenes nettside)


DFI er på jakt etter en reddende engel.
Personlig tror jeg ikke på engler. Derimot har jeg en kullsviertro på fotballekspertise, dvs. på viten. Og på systematisk arbeid og disiplin, samt evne til å formidle intensjoner og å få folk til å yte optimalt.
Dette forutsetter fotballkunnskap. Og menneskekunnskap.
I følge media er DFI i ”dialog” med Kent Roger «Kenta» Bergersen.
Han fikk nettopp sparken i Lyn som ligger på bunnen av Tippeligaen.
Det bør ikke bety noe.
”Kenta ledet DFI i sesongene 2003-2005.
Enkelte regner øyensynlig med en reprise fra den gang.
Jeg er redd det er naivt. Kortene er annerledes nå. Og de må spilles annerledes.
Arne Erlandsen har hatt en lang og velmerittert karriere som spiller og trener. For kort tid siden forlot han HamKam.
Klubben var ikke fornøyd med hva han fikk til. Han fikk m.a.o. sparken – slik ”Kenta" gjorde i Lyn.
I et intervju med Amta uttaler Erlandsen: ”Ringer noen fra DFI, skal jeg mer enn gjerne svare.”
Hva han skal svare, sier han naturlig nok ikke, men han virket ikke direkte uinteressert.
Det DFI trenger, er ikke først og fremst en trener som kan redde sesongen. Mye tyder på at det er for sent.
Det badebyguttene trenger, er en som kan bli med laget ned i 3. divisjon, bygge det opp på ny, spille det opp i 2. igjen og avansere til 1. divisjon – og gjerne videre opp.
Kanskje kan ”Kenta” klare det, men på Wikipedia er han karakterisert som ”klubbnomade”.
Det som kreves nå, er langsiktig arbeid. Kontinuitet og ikke et stunt.
Så mitt spørsmål er: Hvor er Arne?
Har noen snakket med ham?

tirsdag 11. august 2009

Mye bær i skogen

Foto: Kow d.e. 260709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Villbringebærene er ikke bare mange, men også usedvanlig store og rene for mark og skurv.


Her står antioksidantene i kø. Men du må selv hente dem. Disse står i skogen ved den videregående skolen.

Det har vært en usedvanlig rik bærsommer.
Det skyldes neppe den fuktige sommeren, for blomstringen fant sted lenge før regnet tok over. Da har jeg mer tro på at fjorårets høst var særdeles gunstig. Men hvordan var det da?
Eller at vinteren var god. Den husker vi. Først måneder med barfrost og måtelig kulde fram til jul, og så mengder av snø på ettervinteren.
Nei, jeg vet ikke hva årsaken kan være, så jeg nøyer meg med å konstatere faktum: Skogen har vært - og er ennå noen steder - full av store, fine sunne, gode bær som bare venter på å bli plukket. Av deg kanskje?
Alt regnværet har sikkert verken skadet selve produksjonen eller det faktum at bærene mange steder ennå er store og fine og friske. Blåbærene er nok litt "vasne" i smaken etter alt regnet, men bringebærene er søte og gode - akkurat slik villbringebær skal smake.
Har du planer om en tur i skog og mark i helga som kommer, så ta med noe å plukke i.
Når du ser de fine, fristende bærene kan det hende at du får ånden over deg og blir fristet til å plukke.
Det gjelder å ta vare på antioksidantene!
God tur

Fy og fy og fy



Foto: Kow d.e. 090809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut langs Fugleveien etter at ryddemaskinen har fart fram. Vakkert?

Tanken er nok god, men resultatet er ikke bra.
Tiltak for å bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten er vi for, men ikke regelrette ødeleggelser.
Når kantklippemaskinen har fart fram over busker og kratt står istykkerslitte stammer og greiner igjen, eller de ligger brukket langs veger og gangstier.
Det er stygt, og det er ukyndig naturskjøtsel.
Enten er maskinen kun beregnet på gress og andre myke vekster, eller så blir den brukt galt.
Det skal selvfølgelig ikke se ut som bombenedslag der maskinen har vært.
Da får man heller kjøre over flere ganger til jobben er skikkelig gjort, eller noen får gå over området og fjerne flerrede og avrevne stammer med annen og mer egnet redskap.

"Er det så nøye da?"
Man kan selvfølgelig si "Er det så nøye, da? Det gror jo til igjen."
Men vi vil selvfølgelig ikke ha det stygt inntil naturen selv - langt om lenge - og kanskje ikke på denne side av vinteren - leger de sårene en ukyndig og slurvete håndtering har skapt.
I fjor skrev vi om at kantklipperen hadde knekt trær i beplantningen langs Ullerudsletta. Årets bravader er ikke stort bedre.
I skråningen mot gangvegen langs Fugleveien har boligene mellom Fugleveien og Hegreveien plantet Rynkeroser for at de skal ha det pent rundt seg. Og sikkert også for å glede allmennheten.
Disse har kantmaskinen fart ødeleggende over og laget en skjemmende front av avrevne stammer mot gangvegen.
Oppover bakken forbi skoletomta og mot Dyrløkketoppen er det heller ikke pent.
Kunne ikke noen som har ansvar for kommunens utseende og skjøtselen av grønne områder, ta seg en tur, se på ødeleggelsene, og vurdere om det er slik vi skal ha det omkring oss?
Hva sier forøvrig Ludolf Bjelland og Berit Johansen som har vist interesse for våre grønne omgivelser?
Er det sånn vi skal ha det?

mandag 10. august 2009

DFI trues fortsatt av nedrykk


DFI er stadig faretruende nær 3. divisjon, mens rivalen Follo har en fot i Adeccoligaen.



Ullern tapte i helga 3-0 for Nardo og ligger dermed fortsatt sist i 2. divisjons avdeling 2. Etter tapet for Follo ligger DFI på en dårlig 2. plass. Bakfra!
I neste runde møter DFI nettopp Nardo som inntar 9. plassen. Forfra.
Ullern tar i mot Byåsen hjemme. Hvis Ullern skulle vinne, blir det tett i bunnen.
Steinkjær som ligger på plassen foran DFI, skal møte naboklubben Levanger som ligger på 5. plass med 15 poeng, og altså også slåss i nederkant av tabellen.
I et lokalderby kan alt hende. Deler de to trønderlagene på poengene, mens det tredje trønderlaget slår DFI på Seiersten, kryper de ubønnhørlig i fra slik at det blir enda vanskeligere enn det allerede er, for DFI å kare seg bort fra faresonen.
Enda verre vil det være om Kristiansund på 4. plassen bakfra skulle ta poeng fra Rosenborg 2. Kampen finner sted i Kristiansund, men vi får håpe at trønderne fratar reservetrønderne alle poengene slik at DFI har noen å passere på veg oppover tabellen hvis de skulle begynne å vinne.
På topp troner konkurstruede Follo 9. poeng foran Lørenskog, men Skarbøvik har to kamper til gode og kan sanke 6 poeng og gå forbi Lørenskog. Follo vil imidlertid fortsatt lede med klar margin.
La oss for fotballens skyld håpe at Follo også vinner kampen mot skattefuten.
Å bli slått konkurs akkurat i det man er i ferd med å ta steget opp i Adeccoligaen, vil være uutholdelig bittert.
Så selv om mitt hjerte er i DFI, sier jeg: Stå på Follo! Lykke til.

lørdag 8. august 2009

Farvel, Svodastigr skole!





Foto: Kow d.e. 070809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon



Øverst:
Gamle Sagsti skole slik den var og vil minnes av mange som har hatt sin mer eller mindre lykkelige skolegang der.

Midten: Sogsti skole faller for grabbens grådige grep. Et betydelig stykke Frognhistorie forsvinner.

Nederst: Sidebygningene er så godt som borte. Her var det en gang gymsal - og stemmelokale.

Skoler er kulturhus. I dobbelt forstand. De bidrar til å skape kultur. De er arenaer for kulturell utfoldelse, og de er samlingspunkter. Eller kan være det, hvis de blir brukt riktig.
Ved nye Sogsti skole har kommunen - og kretsen, i den grad man kan snakke om skolekretser lenger - fått en ny, flott skole.
Det er ikke på noen måte å beklage.

Frogn trenger lokaler, men selger
Det beklagelige er at kommunen - hvilket vil si politikerne - ikke så verdien av å beholde den gamle skolebygningen på Sogsti - eller Svodastigr som det gamle navnet er.
Hva skulle vi med den?
Den var bærer av viktig historie i den tidligere og den nåværende Frogn kommune. Bygningen hadde vært, og kunne igjen blitt, et kulturelt sentrum. Et aktivitetshus for utfoldelse av skapende aktiviteter.
Frogn trenger lokaler. Til litt av hvert.
I den situasjonen går kommunen bort og kvitter seg med en fullverdig bygning som den allerede eier. Som er nedbetalt 100 ganger, og som ikke bare egner seg, men er bygd med sikte på undervisning, opplæring, egenaktivitet - kort sagt: kulturelt mangfold.

Vemodig
Det blir sikkert flotte leiligheter på tomta. Uten tvil.
Utsikten på toppen blir i alle fall fin. Og dyr.
Men tomter finnes så mange steder, kulturbygninger er det ikke for mange av. Nøkternt sagt.
For meg er rivingen spesielt vemodig. Da jeg kom til Frogn i 1975 var jeg egentlig ansatt som rektor på Sogsti skole, men jeg tiltrådte aldri. Jeg valgte den pedagogiske utfordringen i den åpne skolen på Heer i stedet. Men jeg har alltid hatt en egen plass i hjertet for den gamle, alderstegne skolen på Sogsti.

To mursteiner som minne
Og det er jeg ikke alene om. Utenfor den ødelagte skolen møter jeg Pål Hellesvik, eller Pål Wiik Andersen som han hette da han var elev ved skolen. Han er utstyrt med kamera og tar bilder av den sterkt ødelagte og snart demolerte skolen. Han har sikret seg bilder av skolen som den var, og nå dokumenterer han rivningsprosessen.
- Det er trist, sier han og rister megetsigende på hodet. Han har mange gode minner herfra. Dette var en del av barndommen. Nå blir det slått i stykker, revet ned og kjørt bort.
Men et håndgripelig minne klarer han å sikre seg. To mursteiner.
- Dem skal jeg mure inn i huset mitt, når jeg en gang skal bygge, sier han. Legge dem som grunnstein kanskje?
Og det lyder ikke dumt.
Som grunnstein og del av det fundamentet livet bygges på. Akkurat slik skolen skal være.
Man får ta vare på restene når politikerne ikke har vett på og pietetsfølkelse nok til å ta vare på den historiske helheten.
Nå er det vel bare en ting å si: Farvel, Svodastigr skole.
Det er mange som har deg å takke for mye, men nå er din tid over.

Rett svar: Xxxxxxxxxxx


Det første jeg gjør når jeg har hentet ØB i postkassa, er å gå til siste side.
Der sjekker jeg først "Dagens Røsth" og så studerer jeg nå om sommeren, Sommerrebusen.
Først ser jeg etter om jeg klarte oppgaven dagen før, og så gir jeg meg i kast med dagens utfordring.
I dag er jeg usikker på om jeg klarte gårsdagens oppgave, for ØB sier at svaret var "Xxxxxxxxxxx".
Husker ikke avisa hvordan man lager tekst som folk kan lese?
Da får den bruke huskelapper!
La du merke til den, Røsth?

På tur til Oslo med Tidebaronessen

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været var vakkert og utsikten fra Tidebaronessens dekk upåklagelig. En hyggelig tur blant øyer og holmer i indre Oslofjord.

Oscarsborg fra en synsvinkel som ikke er så vanlig for oss som ikke har båt. Tidebaronnesen har stopp både på Håøya og Kaholmen.

Oslofjorden ligger innbydende og glitrer i solskinnet. Vi er mange som bor ved fjorden, men sjelden kommer ut på "bøljan den blå". Tidebaronnesen gjør det mulig å kombinere en hyggelig båttur med behagelig, rask og effektiv transport til Oslo - eller motsatt veg.



På Sjøtorget byr Tidebaronessen deg velkommen om bord via en gangveg som som gjør det unødvendig å være ballansekunstner for å få være med.

På en ganske alminnelig fredag i slutten av juli, tok min kone og jeg
Tidebaronessen fra Sjøtorget til Aker brygge. Det var en usedvanlig behagelig og hyggelig tur som vi gjerne gjør om igjen.
Og anbefaler til andre.
Billig var det også for to pensjonister.
Så vidt vi kunne forstå, betalte vi det samme som det ville kostet å ta bussen, og da fikk vi mye for pengene: Frakt til Oslo, en vakker sjøreise og stopp og folkeliv på en rekke brygger innover i fjorden.
Nå var vi heldige med været. Midt i den regnvåte juli, hadde vi solskinn, varme og en lett bris som gav oss mulighet til å nyte turen i frisk luft på dekk, men selv innendørs ville dette vært en reise som gav skjønnhetsopplevelser og mye for pengene.

Behagelig og knirkefritt

Tide har hatt en del fortredeligheter i innkjøringsperioden. Nesoddfolket som er avhengige av båtene, er med rette frustrerte. Vår tur forløp imidlertid knirkefritt. Båten var behagelig, personalet hyggelig, været bra og opplevelsen av fjorden, øyene, bosettingene og bryggene med og uten passasjerer og folkeliv gav oss et innblikk i et helt annet Follo enn det vi møter når vi kjører på vegene til og fra byen.
Dette var en opplevelsestur. Et påfyll av natur- og miljøopplevelser. Noe å leve på i en hverdag som er travel selv for pensjonister og andre som ikke har en jobb å passe.

Ubeleilige avgangstider?
Skulle vi sette fingeren på noe, måtte det være at avgangstidene var litt ubeleilige og derfor kanskje kan bidra til at båten får mindre belegg enn den fortjener.
Vi har hatt båtruterfra Drøbak før som har dukket opp og forsvunnet igjen fordi trafikken har vært for liten.
Trafikken er i hovedsak avhengig av tre forhold: 1. At båtene går når folk skal reise. 2. At båtene ikke priser seg ut, men prismessig kan konkurrere med bussen. 3. At båtavgangene er forutsigbare og påregnelige, slik at båtreisene ikke blir et sjansespill.
Båten burde f.eks. gå i rushtiden. Det ville ikke være et uønsket alternativ til bussen - slik enkelte samferdselspolitikere synes å mene - men en fornuftig bruk av fjorden som transportarena.

Bedre enn buss

Det ville spare miljøet, spare bilister som bruke bilen for konkurranse fra folk som kunne brukt alternative løsninger - og spare daglige reisende for en stressende busstur i sommervarme og køer på motorvegen.
Etter en tur på fjorden ville mange kunne gå fra borde med fornyede krefter i stedet for å vakle utmattet ut av en varm og klam buss.
Dette har jeg ivret for før. Dette argumenterer jeg for her. Og dette kommer jeg til å gjenta så lenge det er nødvendig for å få samferdselspolitikerne til å innse at fjorden er en uforliknelig trafikkåre.
Det bekreftes av historien - og av all erfaring.
Selv nøt vi båtturen i fulle drag.
Og som sagt: Vi anbefaler den på det sterkeste.
Men: Kanskje burde Ruter og Tide først som sist ta en titt på avgangstidene og frekvensen og spørre seg om ugunstige tidspunkt på ny kan rive eksistensgrunnlaget bort for sjøverts transport mellom Drøbak og hovedstaden.