Jeg vil ikke ha hundemøkk i søppeldunken!

Foto: Kow d. e.  28072015©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hundeiere kaster hundemøkkposene i søppeldunken vår. Det er noe forferdelig griseri!

Vi har ikke mye søppel.
Vi har en liten søppeldunk, og i den har vi som regel kun en pose eller to - kanskje tre.
Det vet søppeltømmerne.
De kjører derfor som regel ikke dunken bort til bilen, men plukker opp posene og bærer dem i handa.
Er det poser med hundemøkk i dunken, lar de dem ligge igjen.
Skal vi bli kvitt hundemøkka, må vi pakke den om ved å legge hundemøkkposene i bæreposer sammen med annen søppel.
Først da blir de tatt med.

Ompakkingen er ekstra arbeid - og noe forferdelig griseri.
Tror du at en svart eller grønn hundemøkkpose er tett, er du velkommen til å studere bunnen i vår søppeldunk når late og frekke hundeeiere har kastet fra seg hundemøkka der.
Etter som søppeltømmerne ikke tar med seg posene med hundemøkk, blir møkka liggende i dunken både to og fire uker.
Da er dunken både grisete og dufter av møkk.
Da må vi vaske dunken på grunn av møkk fra hunder som vi ellers ikke har noe ansvar for.

Vår toleranse over for andres hunder er liten.
Vår toleranse over for andres hundemøkk er enda mindre!
Vi har ikke hund.
Og vi vil ikke ha hundemøkk.
Ikke i søppeldunken, og ikke andre steder.

Folk som skaffer seg hund, får ta de ulempene som følger med.
Ikke skyve dem over på andre.
Er du hundeeier, så bær med deg hundemøkka hjem og kast den i din egen søppeldunk.
Hvis posen med møkk er så tett og luktfri som du later til å mene, så kan det ikke være noe problem.
Og vil du bli kvitt den fordi den er grisete og lukter vondt, bør du spare andre for å få griseriet i søppeldunken sin.

Kaster du posen selv om du vet at den skaper ubehag og problemer for andre, er du en usosial egoist.
Er du det?
Eller er du bare tankeløs?
Da burde du kanskje ikke hatt hund.
Hundehold krever ansvarsbevissthet!

Skitepark for hunder

Det arbeides for å få etablert en "luftepark" for hunder.
Det har jeg forståelse for.
Hadde jeg hatt hund, ville jeg også ønsket meg et område hvor hunden min kunne løpe rundt og føle seg fri.
Og hvor den kunne gjøre fra seg et stykke unna der jeg sjøl bor.

Men jeg har ikke hund.
Og jeg håper at parken blir etablert langt borte fra stedet hvor jeg bor.
Min erfaring er at det lukter forferdelig fra hundeparker.
Ikke bare i parken, men i vid omkrets.
Avhengig av vær og vinddrag.

På 1980-tallet tilbrakte vi en del tid i Genève.
Der var det en luftepark for hunder i nærheten av hotellet hvor vi bodde.
Straks vi kom utenfor døra, kjente vi eimen, og den ble verre jo mer vi nærmet oss.
Og nærme oss måtte vi, for lufteparken lå der vi måtte gå for å komme til promenaden langs Lac Lèman, altså Genfersjøen, og den botaniske parken.
Den kvalmende eimen av hundemøkk lå i det hele tatt over store deler av byen på den siden av sjøen hvor ILO-komplekset lå og hotellområdet hvor vi bodde, befant seg.

Genève er en vakker by.
Og oppholdene der minnes vi med glede.
Med ett unntak:
Eimen av hundemøkk kunne vi mer enn gjerne unnvært.
Den husker vi med vemmelse.
30 år senere.
Lufteplassen ble sikkert ryddet og rengjort fra tid til annen.
Likevel hang lukta av hundemøkk over stedet.
Konstant.

Hvordan skal det være i de påtenkte hundelufteparkene i Frogn og på Nesodden?
Skal hundene være så frie der at de kan skite hvor og når de vil uten at eierne umiddelbart plukker opp etter dem?
Da syns jeg synd på dem som bor i nærheten.
Eller i luftdraget fra plassen.
Eimen av hundemøkk når langt.

Moralen må være: Plukk opp hundemøkka umiddelbart - også i lufteparken!

Får vi ny mottaksplass for hageavfall?

 Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Mengden hageavfall og annet komposterbart avfall som leveres i avfallsgropa på Ottarsrud er enormt.

Follo Ren mente at en container eller to ville være tilstrekkelig til å ta unna. Det må ha vært ønsketenkning - eller ønske om å begrense mengden ved å minimalisere kapasiteten.

"Hageavfall" er tydelig et tøyelig begrep. For det er vel ikke slik at noen er så egoistiske at de gir blaffen i hva som kan komposteres?

Det kan godt hende at dette er avfall fra hagen, men komposteres kan det vel ikke?

Kjenner du igjen denne, bør du formodentlig ha dårlig samvittighet for den ligger på plassen for komposterbart hageavfall.

Disse gjenstandene blir det neppe kompost og jord av. Skjønt, veden råtner nok om en del år, men den hadde helt sikkert gjort mer nytte for seg i ovnen.

Follo Ren ville legge ned hageavfallmottaket på Ottarsrud.
Et forsøk på å erstatte det åpne mottaket med et par containere, var fullstendig mislykket.
Mengden innlevert hageavfall overgår enhver tenkelig prognose.
Det betyr at hageeierne leverer hageavfallet sitt på Ottarsrud i stedet for å dumpe det i utmark, skogsterreng og vegkanter.

Men ikke alle bruker mottaket til det som det er beregnet for.
Noen bruker stedet som søppeldynge og kaster likt og ulikt som de formodentlig regner med at noen tar seg av og bringer videre dit det skal.
At disse forsøplerne forsyner Follo Ren og vankelmodige politikere med argumenter for å stenge mottaket, forstår de kanskje ikke.
Eller de gir blaffen.

Det skal anlegges ny veg fra Gislerud til Måna.
Hvordan den nye vegen, konkret vil påvirke hageavfallmottaket på Ottarsrud, har jeg ikke klart for meg.
Det er hevdet at mottaket må legges ned når vegen kommer.

Hvis det er riktig, håper jeg at våre folkevalgte som skal ivareta lokalsamfunnets interesser, har funnet en alternativ tomt i god tid før mottaket må stenges.
Alternativet er ikke at folk slutter å stelle i hagen.
Det realistiske alternativet til at folk leverer hageavfallet på et mottak med tilstrekkelig kapasitet, er at det havner i skogen og andre steder i naturen.
At enkelte ukritisk slenger den ikke kompostbare søpla si, på mottaket på Ottarsrud, forteller sitt.
Den søpla havner ute i naturen hvis vi ikke har noe mottak lenger.

Mer forurensning vil vi ikke ha.
Derfor må vi ha en mottaksplass for hageavfall.
Jobber politikerne med saken?
Spørsmålet kan bli stilt under valgkampen!

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.

Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?

Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.

Stengt for hageavfall

Foto: Kow d.e. 07092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Mottaket på Ottarsrud har i flere år omdannet hageavfall til nyttig biomasse. Lokale hageeiere har benyttet plassen flittig. Dette vil Follo Ren nå ha en slutt på. 

Hageavfall blir til miljøvennlig biomasse som ved kompostering tilfører jorda næring og forbedrer jordstrukturen. 

Mottaksplassen for hageavfall på Ottarsrud har vært en suksess - for hageeierne og for miljøet.

Nå er den stengt.

Uten begrunnelse.

Kjør til Teigen gjenvinningsstasjon og levér hageavfallet der, skriver Follo Ren i annonsen hvor de bekjentgjør stengningen.

Levering av hageavfall er gratis der også.

Greit for Frogn kommune?
Deponiet på Ottarsrud ligger i vegen for den nye tilførselsvegen som skal bygges fra Kykkelsrud til Måna og må før eller siden legges ned. 

Men den vegen skal ikke bygges nå.

Det må derfor være en annen grunn til at Follo Ren allerede har stengt plassen.

Mottaket er kommunalt, men det er det interkommunale selskapet Follo Ren som har "driftet" plassen og disponert den biomassen som produseres der.
Har Frogn kommune godkjent stengingen?
Eller har den ingen innflytelse på det som skjer?

Vinn-vinn-vinn
Når du leverer hageavfall på Ottarsrud i stedet for å slenge det i skogen eller grøftekanten, bidrar du aktivt til naturens kretsløp.
Du blir kvitt hageavfallet på en miljøvennlig måte, Follo Ren får gratis materiale som selskapet kan lage kompost av, og hagebrukere, gartnerier og bønder får jordforbedrende masse som gjør jorda rikere og mer fruktbar.
Altså: Ikke bare en vinn-vinn, men en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Kortreist og greit
Mottaket på Ottarsrud har vært en suksess fordi det har ligget laglig til i lokalmiljøet.
Kort veg og grei adkomst har stimulert til bruk.
Nå vil Follo Ren - som skal være et miljøtiltak - at hageeiere i Frogn skal kjøre til nabokommunene Nesodden eller Ås med hageavfallet sitt.
Altså mer og lengre bilkjøring, mer forurensning - og mye mer tungvint.

Mer forurensning
Resultatet er ikke vanskelig å forutsi.
Mange kommer til å finne mer lettvinte og "smarte" lokale løsninger i stedet for å kjøre et par-tre mil fram og tilbake til Teigen eller Bølstad.
Nærmiljøet blir forsøplet, og det produseres mindre biomasse til kompostering.
M.a.o.: Mer Co2 og Nox i lufta og mindre hageavfall kommer til nytte.
Stengningen fremmer altså en utvikling som ingen ønsker, og som det brukes mange ord og mye energi på å forklare oss at vi må unngå.

Kan ikke måles i penger
Da politikerne og administrasjonen i Frogn kommune forstod at mottaket på Ottarsrud ville måtte vike for den framtidige vegen mellom Kykkelsrud og Måna, burde de straks begynt å lete etter lokale alternativer.
Har de ikke gjort det?
Har de bare sittet passive og latt utviklingen gå sin skeive gang?
Har de ikke forstått hvilket betydningsfullt og lønnsomt miljøtiltak hageavfallsmottaket er?
Eventuelt økonomisk underskudd ved driften, betyr ikke at mottaket er ulønnsomt.
Mottakets verdi og betydning kan ikke måles i penger.
Mottaket på Ottarsrud er et storstilt miljøtiltak - og må vurderes der etter!

Hold åpent og lag noe nytt
Å henvise folk til Teigen eller Bølstad er et slag i løse lufta.
De færreste kommer til å kjøre Follo rundt for å bli kvitt hageavfallet sitt.
Den som vil vite, vet det.
Kommunen har derfor to ting å gjøre:
1. Sørge for at mottaket på Ottarsrud holdes åpent og i drift så lenge det lar seg gjøre.
2. Sørge for at et nytt, lokalt leveringssted står klart, når mottaket på Ottarsrud må stenges fordi den nye vegen gjør det umulig å fortsette der.

Minste motstands veg?
Syns Follo Ren at det blir for mye å drive mottak både i Ås, Frogn og på Nesodden, fins det kanskje en bonde i Frogn - eller flere bønder i samarbeid - som kan tenke seg å produsere biomasse av gratis råmaterialer som blir levert på stedet.
Som sagt: Har Frogn kommune undersøkt mulighetene?
Eller har den rett og slett valgt minste motstands veg, lukket øynene for utfordringene og mulighetene, og tenkt at folk kjører nok til Teigen eller Bølstad når det lokale tilbudet forsvinner?
Det er ikke sånn man yter service over for kommunens innbyggere - eller tar vare på miljøet!

Forsøpling langs turstien på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Noen" - uvisst hvem - har over Skorkeberg ryddet sti og skiløype til Odalen, Røys og Ramme gård. Et utmerket tiltak - hadde det ikke vært for at de som "rydder" forgriper seg på privat eiendom og slenger avkappede greiner og kvister inn på eiendommene til folk. Hvem har gitt dem lov til det?

Stien går forbi vår tomt, og "rydderne" har tatt seg til rette inne på vår eiendom og kuttet greiner av våre trær. De avkappede greinene har de generøst latt ligge igjen.

Dette treet står like utenfor tomtegrensen og tilhører kommunen. Her har ryddemannskapene latt lange rester av kvister stå igjen. Amatørmessig, stygt og innbydelse til sykdommer og råte.

De avkuttede greinene er ikke ryddet bort. Både dem de har kuttet ned hos oss, og dem de har kuttet ned på kommunal eiendom, har "ryddemannskapene" slengt inn på vår tomt.

Friluftsinteresserte burde ha mer sans for naturvern - og for andres eiendom - som ikke er avfallsplass for avkappede greiner som sti- og løyperydderne ikke har giddet å fjerne.

Hvis løyperyderne mener at det ikke gjør noe om det ser ut slik i hagen, kan de jo ta med greinene hjem i sin egen hage og ha dem der.

Vi er naboer til en tursti og skiløypa som går over Skorkeberg.
Turtrafikken der er vi ikke sjenert av - verken sommer eller vinter.
Men år om annet blir stien ryddet.
Av noen som øyensynlig ikke har hørt om privat eiendom.
Uten å bry seg om å sjekke hvor tomtegrensen går, kutter de trær og greiner inne på vår eiendom, og slenger greiner og kvister inn til oss.
Øyensynlig mener de at vi skal rydde opp etter dem.

Slengt fra seg kvist og kvas
Nå har "ryddemannskapene" vært på ferde igjen.
Stien er bred og fin og ryddig og innbyr til bruk.
Men de som har ryddet stien, har ikke fraktet bort kvist og kvas og annet som de har fjernet.
Det har de kastet inn på eiendommene til dem som bor langs løypa.
På vår tomt ligger det grankvister og lange slanke rogn- og ospestammer som de såkalte ryddemannskapene har slengt langt inn på vår tomt.

Ingen respekt for tomtegrensene
Noe er kuttet ned på vår tomt.
Enten har ikke ryddemannskapene tatt seg bryet med å undersøke hvor tomtegrensen går, eller de har gitt blaffen og tatt seg til rette.
Det er ikke første gangen.
Også ved tidligere ryddesjauer har de som har utført jobben, kuttet greiner og trær inne hos oss.
Kommunen - og de som har utført jobben - mener tydeligvis at dette er noe vi får finne oss i så lenge vi er naboer til en offentlig turløype.

Takk for lånet
Men det har vi ikke tenkt å gjøre.
Jeg skal ikke rydde opp etter kommunen - eller kommunens jobbe- eller dugnadsgjeng.
Jeg har derfor kastet de generøse gavene fra turløypearbeiderne tilbake på stien.
Ikke én, men hittil fire ganger.
For når jeg har ryddet vekk de uvelkomne etterlatenskapene fra vår tomt, kommer noen og kaster dem tilbake igjen.
Noen som må ha spesielt tungt for det, og ikke forstår at avkappet fra løypa ikke hører hjemme på vår eiendom.
Som en person på 76 år har jeg nok med mitt eget.
Jeg har ikke krefter og overskudd til å være ryddemannskap for kommunen og sluskete løyperyddere som finner det bekvemt å velge minste motstands veg.

Klage til kommunen
Jeg vet ikke hvem som har "ryddet".
Tidligere har kommunen overlatt jobben til idrettslag og dugnadsgjenger.
Uansett hvem utøverne er, er det kommunen som har ansvaret.
Jeg sender derfor lenke til dette blogginnlegget til ordføreren og andre politikere og til rådmannen.
Så kan de følge opp saken politisk og administrativt.
For jeg antar at den private eiendomsretten fortsatt gjelder i Frogn, og at jeg ikke bør finne meg i å få mine trær skamfert, og skogdelen av tomta fylt med kvist og kvas som ryddemannskapene er for late til å rydde bort.

Tungnem eller frekk?
Og til slutt noen ord til den som kaster kvistene tilbake inn på vår tomt etter at vi har fjernet dem.
Er du så tungnem at du ikke skjønner at avfallet fra den kommunale turstien ikke skal kastes inn på vår tomt?
Eller er du så frekk at du håper på at jeg skal gå lei, og fjerne søppelet bare du kaster det tilbake mange nok ganger?
Jeg kaster greinene ut på stien til "noen" kommer og rydder dem vekk.
Vi du ha en ryddet sti, kan jo du rydde.
Ikke ved å kaste greine inn til oss, men ved å frakte dem bort eller ta dem med hjem f. eks.
Hvis du syns det er pent, kan du jo oppbevare dem i hagen din.
Hos oss skal de ikke være!

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?

Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

Tobeinte søppelgriser ved Drøbak City

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hensynsløst 1. Å sette fra seg en sekk med søppel ved containerne for glass m.m. er tredobbelt dumt. For det første er det stygt, for det andre gir det dyr og fugler mulighet til å dra søpla utover, og for det tredje skaper det ekstra arbeid og bryderi for dem som skal holde i orden.

Hensynsløst 2. "Takk for gaven" sier Frelsesarmeen, men da sikter de neppe til de utrangerte persiennene med trelameller som noen har dumpet foran Fretex-containerne ved Drøbak City.

Å ta hensyn til andre og til fellesskapet er ikke naturlig for alle.
F.eks. for dem som slenger fra seg søpla si på steder hvor den ikke skal være, og overlater til andre å rydde opp.
De må ha en svært underutviklet ansvars- og fellesskapsfølelse.

Å levere ved returpunktene til Follo Ren kan være en prøvelse.
Det flyter altfor ofte over av søppel der.
Til dels uappetittlig griseri.
Det er ikke Follo Rens skyld.
Det skyldes at tobeinte søppelsvin slenger fra seg søpla si der.
Eller plasserer returvarene utenfor i stedet for oppe i containerne.
Og overlater til andre å rydde etter dem.

Bildene ovenfor taler sitt tydelige språk.

Hestemøkk i Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!

En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.

Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.

Avskyelig vondt.

Grusom stank

Det har luktet i flere dager.

Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.

Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.

- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i

Og det stemmer.

Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.

Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.

En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen

Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.

Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.

Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.

Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere

Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.

Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.

At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?

Hvor skal forøvrig matavfall kastes?

Rekeskall og fiskeslo f.eks.

Skal det kastes på sjøen?

I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".

Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?

Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?

Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.

Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Hundemøkk? Nei, takk!

Foto: Kow d.e. 12062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Disse har noen dumpet i søppeldunken vår. De lukter vondt.

Vi har ikke hund.
Og vil ikke ha hundemøkk.
Ikke på tomta, ikke i vegen utenfor - og aldeles ikke i søppeldunken vår.

Møkk i søppeldunken
En eller flere hundeeiere kaster poser med hundemøkk i søppeldunken vår.
Det er vi ikke glade for.
Dunken tømmes i prinsippet hver 14. dag.
Det betyr at hundemøkka ligger i dunken og oser "pyton" i mange dager før dunken tømmes.
Den kvalmende odøren er så sterk at den kjennes når man går forbi den lukkede dunken.

Pose for pose
Jeg skrev "i prinsippet".
Renholderne som foreløpig må tømme dunkene ved å løfte ut pose for pose, lar hundemøkka ligge igjen.
I alle fall den ene av de to posene har ligget over to tømminger, altså langt mer enn 14 dager.
Og det kjennes på lukta.
Jeg forstår at renholderne lar møkka ligge.
Hundemøkk er de neppe ansatt for å håndtere.
Den kan neppe karakteriseres som "restavfall".

Uappetittlig
Hundeeiere bør bære med seg hundemøkka hjem.
Å plukke opp hundemøkk og bære posen hjem er en av "omkostningene" ved å ha hund.
Selvfølgelig kan det være fristende å overlate møkka og ulempene til andre, men det bør man ikke gjøre.
Det er egoistisk og usosialt.
Og skulle noen tenke at "det kan da ikke gjøre noe", bør de bare ta til etterretning at noen av oss ikke liker å få uappetittlige stinkbomber i søppeldunken.
Vi vil gjerne kunne åpne søppeldunken uten å få brekninger.
Vi syns ikke at det er for mye forlangt.

Loppestasjon?

Foto: Kow d.e. 04062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Dette er ikke papir eller plast og heller ikke glass eller metall, og det er slett ikke klær, så hva dette har på returpunktet å gjøre er en gåte.

Bruk og kast-mentaliteten griper om seg.

Folk kaster fullt brukbare ting.

Heldigvis fins det loppemarkeder.

Der skifter mye brukt og gammelt eier og kommer til nytte hos personer med andre behov og preferanser.

Dette er aldeles utmerket.

Skyggeside

Verre er det med folk som bare hiver.

Uten tanke på gjenbruk og på at noen med glede vil overta det de selv ikke lenger trenger.

Fullt brukbare gjenstander går i containere, kjøres på dynga - og destrueres.

Bruk og kast er en av velferdssamfunnets skyggesider.

Fine barnemøbler

Noen velger en mellomløsning.

De setter fra seg det de ønsker å bli kvitt, på returpunktene.

Kanskje i håp om at noen skal rydde opp og få søplet dit det hører hjemme.

Eller i håp om at folk som kan bruke deres avlagte bruksgjenstander, skal forsyne seg.

For noen dager siden fant jeg fire fullt brukbare barnestoler på returpunktet ved Drøbak City.

De ble ikke stående lenge.

Først forsvant de to gyngestolene og deretter den peneste av "pinnestolene".

Hvordan det gikk med den mest slitte "pinnestolen" vet jeg ikke.

Loppestasjon?

Det er klart at disse møblene ikke hadde noe på returpunktet å gjøre.

Men sant skal sies: De kom til nytte.

Men de burde vel egentlig vært gitt til et godt formål.

Til et loppemarked.

Men hva om loppemarkedarrangørene ikke ville ha dem?

Kanskje blir de overdynget med gjenstander som folk ikke lenger trenger - eller ikke syns at de har plass til?

Kanskje burde vi hatt en loppestasjon der folk kunne sette fra seg brukbare ting som andre fritt kan komme og hente?

Men det ville vel bare bli et tilbud til østeuropeere som ville ta med seg gjenstandene ut av landet?

Hva så?

Ville det være så galt at vi deler med oss av vår overflødige rikdom?

Follo Ren kunne vel holde orden der?

Og rydde vekk søppel og skrot som det åpenbart ikke er marked for?

En "grønn" sak hvor Frogn kanskje kunne gå foran med et godt eksempel og bli trendsetter?

Gi ideen en sjanse.

Stranda er ryddet, men ...

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ryddig og rent på Hamborg-stranda, men hvordan er det på sjøbunnen?

Stormene i 2011 fylte strendene med skrot og søppel.
Hamborg-stranda sør i Drøbak, så lenge ut som en søppelplass.
Nå er imidlertid søpla fjernet.
Kommunen har ryddet.
Sommeren kan komme.

Ikke bra i sjøen?
Det går imidlertid rykter om at sjøbunnen utenfor stranda er sterkt nedsøplet og forurenset.
Om det er riktig - og i hvilken grad sjøbunnen er skjemmet av søppel - vet jeg ikke.
Jeg har ikke vært der.
Jeg må derfor stole på andre.
Det bør ikke kommunen gjøre.
Den bør undersøke saken.
Ikke bare utenfor Hamborgstranda, men langs hele kystlinjen - fra Vestby i sør til Nesodden i nord.
En skikkelig undersøkelse av sunnhetstilstanden til sjøbunnen, bør kommunen ta initiativ til slik at vi kan få en samlet oversikt over hvordan det står til med forurensing, vegetasjon og vannkvalitet.
Det er ikke tilfredsstillende at man håper det beste og trøster seg med at ingen - eller de færreste - ser det som befinner seg på havets bunn.
I Drøbak har vi marinbiologisk ekspertise, så her er det et passende sted å begynne.

Spleiselag, men staten mest
Men hvem skal betale for en slik undersøkelse og kartlegging?
Ordningen bør være landsomfattende.
Finansieringen bør i hovedsak staten ta seg av.
Sammen med fylkeskommunene.
Og i noen grad kommunene.
Skal oppgaven bli aktualisert og drøftet, må noen ta initiativet.
Det bør Frogn kommunen gjøre.
Det vil si: Politikerne.
De har skoen på.
Og bør derfor vite hvor den klemmer - og hva som skal til for å få den til å passe.
Det bør de si ifra om.
Det er ikke nok at det er pent og ryddig på land.
Og i sjøen akkurat utenfor Hamborgstranda.
Så sett i gang.

Hundemøkktid

Foto: Kow d.e. 25022012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Store ruker med hundemøkk "pryder" snøkantene langs gang- og sykkelveiene. Denne ruka er fra Fugleveien, men tilsvarende "pynt" er å finne over alt.

Tråkker du utenfor asfalten risikerer du å sette foten i en møkkahaug som denne. De ligger tett i tett.

Til og med i trærne henger det hundemøkk. Her er det en hundeeier eller hundelufter som har moret seg med å slenge posen med hundemøkk opp i et tre.

Hundeeiere er en egen rase.
Ikke alle er ansvarsløse og sluskete, selvfølgelig.
Jeg skal derfor ikke skjære alle over én kam, men mange gir blaffen i om hunden deres forurenser og lager griseri for andre som skal ferdes i naturen og langs gater og veger.
Og enkelte hundeeiere er ikke mer renslige enn det bikkja er.

Ingen overdrivelse
Går man tur på gangstiene i og rundt Drøbak, kan man ved selvsyn konstatere at beskrivelsen ovenfor ikke er en overdrivelse.
Snarere tvert i mot.
Ruker av hundemøkk ligger tett i tett - i selve gangbanen, i snøkanten og på de flekkene som etter hvert blir snøbare.

Slenger fra seg posen
Enkelte ruker ligger få meter fra stolper hvor poser til disposisjon for hundeiere er hengt opp.
Noen benytter seg av plasposene, men ikke alle tar dem med hjem.
Noen slenger fra seg posen i vegkanten, andre dumper dem i andre folks søppelkasser for å slippe å gå og bære på dem, og de med minst omløp i hodet kaster posene i naturen.
Noen til og med opp i trærne.
En oppfordring til hundeeierne om å ta hensyn til andre, er antakelig bortkastet.
Er det virkelig slik at det er de mest asosiale blant oss som skaffer seg hund?

Treverk og søppel

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Skjønnskrift på fjellveggen

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Graffiti er graffiti uansett "kunstnerisk" kvalitet, men her er i det minste skriften vakker.

Å grise til naturen med maling er en uting.
Det gjelder enten man bruker sprayboks eller kost.
Og uansett kvaliteten på graffitien.

Graffiti
På fjellveggen som avslutter trekanttomta mot Ullerudbakken, har en "writer" vært på ferde og etterlatt en "piece" til allmenn beskuelse.
En piece" er f.eks. en tag, dvs. si et stilisert navnetrekk, eller en skriftlig meddelelse.
I Ullerudbakken hyller "writeren" kunsten med ordene "Herlig kunst".
Trolig er det sin egen "kunst" skriveren tenker på.

Skjønnskrift
Da jeg gikk på skolen under og like etter 2. verdenskrig, hadde vi noe som ble kalt skjønnskrift.
Det var før formskriftens tid.
Skjønnskriften var en forseggjort skrift med løkker og slynger - ikke ulik den som "writeren" har brukt på fjellveggen i Ullerudbakken.
Slik sett skulle man nesten tro at det er en godt voksen person som har gitt skrivekløen utløp på fjellveggen.
Men sannsynligheten taler for at det er en ungdom.
Som burde kunne bruke sin formsans og sikre hånd til noe mer nyttig enn å forsøple naturen.

Trenger oppslagstavler

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke nettopp vakkert. Hva med å bruke oppslagstavlene?

For noen år siden ble det satt opp oppslagstavler rundt omkring i tettbebyggelsen.
Hensikten var at de som hadde noe å meddele, skulle kunne sette opp sine annonser og beskjeder uten å søple til og ødelegge vegger, gjerder og stolper.
Noen er flinke og bruker oppslagstavlene.
Men ikke alle.
På "bua" ved Sjøtorget er det stadig oppslag.
Og rester av oppslag.
Pent er det ikke.
Det ser rett og slett søplete ut.
Det er ikke langt til nærmeste oppslagstavle, men veggen ved inngangen til Sjøtorget ligger spesielt gunstig til.
Her passerer folk som enten kommer fra eller skal med båtene til Oslo og Oscarsborg.
Man kan derfor forstå at den som har noe på hjertet, foretrekker denne plassen framfor den mer tilbaketrukne i Rudi Kreuls Havnehage like ved toalettene.
Kanskje kommunen burde ta konsekvensen av den klare prioriteringen som brukerne gjør, og sette opp en godt synlig oppslagstavle ved inngangen til Sjøtorget?
Da kunne vi bli kvitt den lite pene "utsmykkingen" av veggen på uthuset samtidig som vi gir kulturlivet og andre med noe på hjertet, en sjanse til å nå ut til folk som besøker Drøbak som turister og reiser med rutebåtene på fjorden?
Og så det er sagt: Kanskje det også bør settes opp en oppslagstavle i Gjestehavna før noen tar i bruk veggene der som oppslagsplass for skriftlige meddelelser?
Det skader ikke å være føre var.

Returpunktet er ikke søppelplass

Foto: Kow d.e. 06122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva er dette? En søvsuger? Eller bare en eske?

Neida, en hel støvsuger. Ikke den nye riktignok, men den gamle, avdankede er plassert ved containeren for plast. Men det er kanskje ikke plast i denne formen som skal kastes der? Og et returpunkt for elektronikkavfall befinner seg 300 meter lengre borte.


T.v.: Denne sekken skulle vel strengt tatt vært lagt oppi beholderen?
T.h.: Sekken inneholder brukbare klær, men havner de hos Frelsesarmeen når de settes utenfor beholderen?

Folk er stort sett flinke, men enkelte oppfatter returpunktene som avfallsplasser og setter fra seg all slags søppel der.
Andre syns at det er for mye bry å legge klær, plast, papir, glass og metall i beholderne.
De setter - eller slenger - fra seg returmaterialer, søppel og emballasje ved containerne.

Ille ved Drøbak City
Returpunktet ved Drøbak City er spesielt utsatt.
Der er området stadig skjemt av returmateriale som burde vært inne i beholderne, og av søppel som burde vært helt andre steder.
Satt dit av personer som noen ikke har hatt ork og miljøbevissthet nok til å henlegge avfallet på riktig sted.
Det er viktig å poengtere at butikksenteret er helt uten ansvar for dette.
Senteret har bare vært imøtekommende og stilt plass til disposisjon.
Det hele og fulle ansvaret for misbruket faller på dem som ikke kan følge reglene.
Dem som gir blaffen i følgene bare de selv slipper unna med minst mulig bryderi.

Frogn nest best
Follo-folk troner på landstoppen i kildesortering, sier Runar Jacobsen i Follo Ren til Amta.
Oppegård er best i Follo. Deretter kommer Frogn.
Det er flott!
Da er det et naturlig mål å bli bedre enn Oppegård.
Men for at returordningen ikke skal bli en belastning for naturen og miljøet, må slurverne bli flinkere til å sørge for at returmaterialet kommer dit hvor det hører hjemme.
Det er ikke særlig vanskelig.
Det er mer et spørsmål om innstilling enn om innsats.