Håpløst feilplassert gangveg

Foto: Kow d. e. 16092016©
Klikk på bildene for å se større versjon.

Kommunen har planert og sådd i skråningen ved flerbrukshuset "Smia".

Lengst mulig unna bussholdeplassen er det anlagt gangveg fra plassen foran "Smia" og ned til gang- og sykkelvegen. Gangvegen ligger på helt feil sted.

Gangvegen fra plassen ved "Smia" skulle selvfølgelig ligget nær bussholdeplassen. Nå går folk over det nysådde området.

Den rette linjen er den korteste vegen mellom to punkter.
Det vet folk.
Og de går ikke lenger enn nødvendig.
Derfor tråkker de over det nysådde feltet ved "Smia" for å komme til og fra bussholdeplassen på Dyrløkke.

Kommunens folk og irriterte observatører  ber folk bruke fornuft og spare gresset.
Det må de gjerne be om.
All erfaring tilsier imidlertid at folk kommer til å gå den korteste vegen - både nå og seinere.

De som har plassert gangvegen som går fra plassen ved "Smia" og ned til gangfeltet som fører til bussholdeplassen i ytterkant av området, har seg selv å takke for at folk går tvers over det tilsådde feltet.

Enkelte busser går bare til og fra Dyrløkke.
Mange personer bor dessuten slik til at det ikke går busser i det hele tatt der de bor.
Mange som kommer med bussen til Dyrløkke, eller skal reise derfra, blir derfor kjørt til
bussholdeplassen med bil.
For å unngå farlige trafikksituasjoner tar bilene imot og setter av pasasjerene på plassen ved "Smia".
Derfra må folk gå - gjerne i all hast - til og fra bussholdeplassen.
Gangvegen mellom de to nivåene burde derfor ligget nær holdeplassen og buss-skuret.

Etter hvert vil med all sansynlighet tråkkende føtter lage et spor i den gresskledte skråningen ved "Smia".
Der tråkket kommer, burde gangvegen ligget.

Skitepark for hunder

Det arbeides for å få etablert en "luftepark" for hunder.
Det har jeg forståelse for.
Hadde jeg hatt hund, ville jeg også ønsket meg et område hvor hunden min kunne løpe rundt og føle seg fri.
Og hvor den kunne gjøre fra seg et stykke unna der jeg sjøl bor.

Men jeg har ikke hund.
Og jeg håper at parken blir etablert langt borte fra stedet hvor jeg bor.
Min erfaring er at det lukter forferdelig fra hundeparker.
Ikke bare i parken, men i vid omkrets.
Avhengig av vær og vinddrag.

På 1980-tallet tilbrakte vi en del tid i Genève.
Der var det en luftepark for hunder i nærheten av hotellet hvor vi bodde.
Straks vi kom utenfor døra, kjente vi eimen, og den ble verre jo mer vi nærmet oss.
Og nærme oss måtte vi, for lufteparken lå der vi måtte gå for å komme til promenaden langs Lac Lèman, altså Genfersjøen, og den botaniske parken.
Den kvalmende eimen av hundemøkk lå i det hele tatt over store deler av byen på den siden av sjøen hvor ILO-komplekset lå og hotellområdet hvor vi bodde, befant seg.

Genève er en vakker by.
Og oppholdene der minnes vi med glede.
Med ett unntak:
Eimen av hundemøkk kunne vi mer enn gjerne unnvært.
Den husker vi med vemmelse.
30 år senere.
Lufteplassen ble sikkert ryddet og rengjort fra tid til annen.
Likevel hang lukta av hundemøkk over stedet.
Konstant.

Hvordan skal det være i de påtenkte hundelufteparkene i Frogn og på Nesodden?
Skal hundene være så frie der at de kan skite hvor og når de vil uten at eierne umiddelbart plukker opp etter dem?
Da syns jeg synd på dem som bor i nærheten.
Eller i luftdraget fra plassen.
Eimen av hundemøkk når langt.

Moralen må være: Plukk opp hundemøkka umiddelbart - også i lufteparken!

Fryser på puppene

Foto: Kow d.e. 27052015 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I den sure vinden sitter Reidar Finsruds havfruer og hutrer. En velmenende "garnbomber" hadde utstyrt dem med strikket bh, men den ble fjernet.

Noen har i løpet av våren latt et fargerikt garnbomberegn falle over Drøbak.
Trærne ved torget hadde fått strikkede plagg på, og havfruene i Båthavna hadde fått bh-er.

Men utsmykningen og påkledningen må ha falt noen tungt for brystet.
De ble fjernet.

Hvorfor?
Ja, man kan spørre.
Var det stygt og skjemmende?
Nei.
Var "strømpene" skadelige for trærne, og bh-ene skadelige for havfruene?
Nei, til det også.
I alle fall på kort sikt.
Vanskeliggjorde "garnbombene" kommunens trepleie og vedlikeholdsarbeid?
Neppe.

Men vekk skulle det altså.
Så meningsløst som det enn høres ut.

Drøbak er en turistby.
En liten rar, koselig by ved fjorden.
Kunne garnbombingen skremme bort besøkende som kommer for å se "sørlandsbyen" vår?
Sannsynligvis ikke - snarere tvert i mot.
Langveisfarende turister og besøkende fra andre steder på øst- og vestsiden av fjorden, ville mer sannsynlig finne "garnbombingen" pussig og artig.
Noen ville sikkert synes at det var et malerisk innslag som stod godt til den maleriske, vesle byen.

Men dette skulle turistene - og vi bofaste - spares for, har øyensynlig noen tenkt.
Vekk med de fargerike "garnbombene".
Ordnung muss sein!

Og nå sitter Reidar Finsruds havfruer der i den kalde fjordtrekken og fryser på puppene.
Og de deilige, strikkede bh-ene?
De er sikkert havnet i søpla.
Hvis de da ikke henger som suvenirer på en eller annen vegg.
Der de skulle vært, er de i alle fall ikke.

PARKERING FOR PENDLERE

Pendlerne i Frogn klager over at de ikke har et sted å sette bilen, slik at de kan ta bussen til Oslo.
De føler seg derfor tvunget til å kjøre på jobben.

Kollektivtrafikk er økonomisk og miljøvennlig.
Privatbilisme er uøkonomisk og miljøfiendtlig - altså samfunnsskadelig.
Det burde derfor være i alles interesse å finne en løsning.
Snarest.

Ikke burde det være særlig vanskelig heller.
Den beste løsningen er:
Kommunen leier 2-3 mål uproduktiv skogsmark innenfor Frogns grenser - og gjerne nær vegen til Oslo.
Vegetasjonen fjernes på den delen av arealet som skal fungere som parkeringsområde.
Mellom parkeringsfeltene bevares trær og busker.
Feltene opparbeides med grus slik at de lett kan settes i opprinnelig stand igjen, eller tas i bruk til andre formål.

Arbeidet utføres umiddelbart slik at parkeringen seinest kan begynne fra høsten av.

Dersom kommunen ikke ønsker å involvere seg direkte i en slik konkret, praktisk løsning, bør private ta seg av saken.
Enten ved at en grunneier opparbeider et område beregnet på parkering på egen grunn, eller ved at en interessegruppe leier og opparbeider et område for formålet.

Dagsparkering kan selvfølgelig ikke være gratis.
Parkeringsavgiften bør holdes lav for å stimulere pendlere som ikke bor langs busstraseen, til å benytte park-and-ride-systemet.

"Ruter" - som på vegne av lokal- og regional-samfunnet skal sørge for tjenlig offentlig transport - må selvfølgelig strekke seg langt for å tilpasse busstraseer og bussruter til en slik samlet pendler-parkering.

Verre enn dette er det egentlig ikke.
Hovedforutsetningen er at man vil finne en funksjonell løsning.
Det er viljen det kommer an på.
Viljen og egentlig ingen ting annet.
Er viljen først til stede, er økonomi og anskaffelse av areal ikke større problemer enn at de lar seg løse.

Hva driver Amta med?

Nesodden har ikke direkte ordførervalg. Hva mener Amta med å konstruere en situasjon hvor SVs ordførerkandidat Christian Hintze Holm settes opp i en ordførerduell med ordfører Nina Sandberg? Har Amta en egen politisk Agenda?

Og hva mener Amta med dette førstesideoppslaget? Er Amta motstander av formannskapsprinsippet? Ønsker Amta direkte ordførervalg for at Hintze Holm skal bli ordfører?

Etter at Nesodden vedtok å ikke arrangere direkte valg på ordfører ved forrige kommunevalg, har representanter for den såkalte venstresiden på Nesodden fylt Amta med leserinnlegg.
Innleggene har inneholdt utilslørt kritikk av partiene i posisjon.
Verst har det gått ut over ordfører Nina Sandberg.

Norske kommuner styres etter formannskapsprinsippet.
Velgerne velger kommunestyret, kommunestyret velger formannskapet.
De folkevalgte velger ordføreren.
Det er kommunestyret og formannskapet som styrer kommunen.
Ikke ordføreren!

Dette har vært hovedprinsippet ved norske kommunevalg siden 1837.
Med ett fem år langt unntak: Fra 1940 til 1945 var formannskapsprinsippet satt ut av funksjon.
I disse årene ble kommunene styrt etter førerprinsippet.
Ordføreren tok avgjørelsene etter råd fra bytinget eller herredstinget, altså kommunestyret.
Systemet med en styrende, ofte egenrådig, ordfører er noe de fleste av oss nødig vil ha igjen.
Derfor støtter vi formannskapsprinsippet.

At den såkalte venstresiden på Nesodden, ønsker direkte valg på ordfører er lett å forstå.
Får de ordføreren, får de en snarveg til de indre gemakker med makt og innflytelse som ikke står i forhold til den politiske oppslutningen de får ved valg.
For å oppnå denne fordelen, framstiller de direkte ordførervalg som mer demokratisk og velgervennlig enn valg etter formannskapsprinsippet.

Direkte ordførervalg er imidlertid ikke spesielt demokratisk.
Ordføreren er ikke en egen, selvstendig maktenhet i kommunen.
Og skal ikke være det!
Ordføreren er tillitsvalgt.
Hun eller han representerer kommunestyret og formannskapet.
En ordfører som ikke har kommunestyrets og formannskapets tillit, er ikke en demokratisk garanti, men en trussel mot og belastning for de styringsorganene som velgerne har valgt og gitt i oppdrag og representere dem i valgperioden.

Hva ønsker Amta å oppnå ved sine oppslag?
Er Amta motstander av formannskapsprinsippet?
Forstår ikke Amta at avisa bærer ved til bålet og fyrer oppunder den politiske kampen på Nesodden?
Valgkampen er i gang, og Amta har gjort seg selv til mikrofonstativ.

Det er mulig at oppslagene de siste dagene kan gi Amta en kortvarig vind i seilene.
Men når folk får tenkt seg om, kan det hende at de finner ut at de ikke er tjent med en avis som ukritisk fisker i rørt vann og låner seg ut til en bestemt interessegruppe.

Er oppslagene fra Nesodden utslag av den "nye linjen" som Amta har annonsert etter en ny medarbeider for å sette ut i livet?
I så tilfelle forstår jeg bedre ordføreren i Frogn og andre som har gitt uttrykk for sine betenkeligheter.

Ikke ødelegg ved å kaste skrot

Foto: Kow d.e. 25032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Begrepet hageavfall er tydeligvis mer vidtfamnende enn man i utgangspunktet skulle tro. Denne avdankede sofaen fant vi i gropa for hageavfall på Ottarsrud. Riktignok lagt til side. Er den kastet blant hageavfallet i håp om at noen skal frakte den videre? 

Dette er altså åpenbart hageavfall etter noens oppfatning.

Og dette. For meg ser det ut som hel ved som det kunne vært fyrt med. Enkelte lider tydeligvis av "kastesyken". Å ta vare på verdier gjennom å utnytte ressursene, er tydeligvis ikke på moten hos alle.

Hageavfallmottaket på Ottarsrud er gjenåpnet.
De upraktiske containerne er borte.
Det samme er kjettingen som hindret gjennomkjøring.
Nå kan man bruke mottaket som tidligere.

Den "nødløsningen" som nå er fjernet, var upraktisk - og trafikkfarlig.
All ære til den som har latt prestisjen fare og har åpnet for en leveringsordning og trafikkavvikling som fungerer.

Nå gjelder det at brukerne tar vare på den nye sjansen vi har fått.
F. eks. at vi ikke bruker mottaket som søppelfylling og kaster andre ting enn hageavfall der.
Hva hageavfall er, skulle være lett å forstå.
For de fleste.

Men noen har åpenbart litt tungt for det.
De mener åpenbart at gamle sofavrak, kapp av bygningsmaterialer o.l. er hageavfall.

Forhåpentlig vil mottaksplassen nå kunne brukes inntil vegen fra Gislerud til Ottarsrud skal bygges.
Men blir plassen misbrukt, vil de som ønsker den stengt, få vann på mølla.
Den som kaster søppel av diverse slag der, vil altså ikke bare ødelegge for seg selv, men høyst sannsynlig for alle som setter pris på og benytter det lokale hageavfallsmottaket.
Og det er mange.
Bruk derfor hodet til å tenke med.
Det er kanskje uvant - men det gjør ikke vondt!

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.

Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?

Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.

Ungdomsteater på Dyrløkkeåsen

Unge lokale talenter gir liv og stemme til skumle gangstere fra Chicagos underverden på 20-tallet. Aktører og ledere håper på stor publikumsoppslutning til denne lokale musikk- og teaterbegivenheten.

Kommende helg inntar en flokk skumle gangstere kultursenteret på Dyrløkkeåsen.
Det er Fame-linjen ved Frogn kulturskole som oppfører gangstermusikalen Bugsy Malone.

Handlingen foregår i Chicago under forbudstiden på 1920-tallet.

Det er sanger og replikker, og de unge, lokale skuespillerne har øvd i månedsvis.

Nå er de ivrige etter å vise fram hva de har fått til.

Både voksne ledere og unge aktører håper på stor oppslutning fra publikum.

Det er lagt opp til tre forestillinger.

Første forestilling finner sted i Kultursenteret på Dyrløkkeåsen skole fredag 14. mars klokka 1900.

De to neste forestillingene går av stabelen dagen etter, dvs. lørdag den 15.

Første forestilling på lørdag begynner klokka 1400, mens andre, og siste, forestilling begynner klokka 1800.

Frogn roser seg av å være en kulturkommune.

At dette er mer enn ord, kan kommunens innbyggere vise ved å møte opp og støtte opp om kommunens unge talenter som har lagt ned både tid og krefter på å skape en severdig - og hørverdig - forestilling.

Det foregår litt av hvert på TV i helgen, bl.a. er det nasjonal Grand Prix finale.
Det burde ikke være vanskelig å velge eksklusiv lokal kultur framfor massekultur på TV.
Hvem som blir Norges representant i den internasjonale finalen, får du under enhver omstendighet vite.
Og må du absolutt se på TV-sendingen, så sørg for å få med deg Bugsy Malone forestillingen på fredag kveld eller lørdag middag.
Det vil du ikke angre på.
Møt opp på Dyrløkkeåsen.
De unge aktørene og de dedikerte lederne fortjener din interesse.
La det derfor bli fulle benkerader!

Hva i all verden tenker kommunen på?

Foto: Kow d.e. 25022014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Brannstasjonen ble revet i en fart. Her skulle ingen få anledning til å ombestemme seg. Nå ligger tomta brakk og ubenyttet.

Her kunne pendlerne satt fra seg bilen og tatt bussen til jobben i byen. Nei, sier kommunen uten å fortelle hvorfor. En merkelig og miljøfiendtlig avgjørelse.

Frogn er en pendlerkommune.
En betydelig andel av innbyggerne reiser jevnlig ut av kommunen til arbeid andre steder.
De fleste reiser til Oslo.
Hver dag går hundrevis av biler fra Frogn ut på E6 hvor de bidrar til å slite ned vegnettet og forurense naturen.
Som regel sitter det én person i hver bil.
Det er særdeles lite gunstig - for privatøkonomien og for samfunnsøkonomien.

I Frogn fins det ikke noe organisert "park-and-ride"-system.
Kommunen burde bidratt til at det ble opprettet lokale plasser hvor pendlerne kunne satt fra seg bilen og tatt bussen videre til Oslo.
Det har kommunen ikke gjort.
Kommunen har nøyd seg med å prate om saken.
Handlingen er uteblitt.
Ikke fordi kommunen ikke er klar over behovet.
Og ikke fordi det ikke er kommet forslag.
Men fordi Frogn ikke har prioritert en slik miljøvennlig løsning.
Frogn kommune "rir ikke den dagen den saler".

Da kommunen i hui og hast rev brannstasjonen på Dyrløkke, meldte det seg en konkret, praktisk mulighet til å anlegge en midlertidig parkeringsplass som kunne gjøre det mulig for flere å sette fra seg bilen og reise kollektivt videre.
Men nei, slik ville ikke kommunen ha det.
Ingen biler her, sa den.
Og dermed har den åpne, tomme plassen etter brannstasjonen ligget ubenyttet i flere måneder, mens pendlerne har fortsatt å kjøre en og en i egen bil på jobben, i stedet for å reise kollektivt.
Og ettertrykkelig inngjerdet, avstengt, tom og ubenyttet ligger tomta der ennå.
Det skal den gjøre til det bygges flerbrukshus der.
Når det blir, vet ingen.
I mellomtiden fortsetter privatbilene som kunne vært parkert på Dyrløkke, å spy ut eksos og forpeste lufta
langs E6 ved helt unødvendig å kjøre fram og tilbake mellom Drøbak og Oslo dag ut og dag inn.
Mens den tomme plassen etter brannstasjonen ligger som en påminnelse om kommunal dårskap.

Hvem er kommunen i denne saken, forresten?
Administrasjonen?
Eller politikerne?
Politikerne i Frogn har funnet seg i at skrotaksjonen i Ottarsrudgropa er sløyfet, og at mottaksstedet for hageavfall på toppen av gropa i praksis er stengt.
Og dessuten har de avfunnet seg med at plassen etter brannstasjonen skal ligge ubenyttet til det bygges der, selv om behovet for parkeringsplasser er stort og følbart.
Drives det ikke politisk arbeid i Frogn kommune?
Fins det ikke en eneste politiker som anser seg som folkets representant, og som har mot og tæl nok til å tale innbyggernes og miljøets sak?

Anonyme eller glade boder?

Foto: Kow d.e. 06122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Salgsbodene som skal stå på torget fra tid til annen, skal males. Men i hvilke farger?

Drøbak torg er et naturlig samlingspunkt og sted for handel - sommer som vinter.

Men vær og vind bidrar ofte til å holde så vel handlende som kunder innendørs.

Bodene som Drøbak byforening har skaffet, gjør torghandelen mindre avhengig av godvær.

I alle fall for de som har noe å tilby.

I førjulstida vi nettopp har lagt bak oss, ble bodene satt opp umalte.

Nå skal de få farger. 

Amta har fått inn flere ulike forslag på sin Facebook-side fra engasjerte Drøbak-boere.

Så vidt vi forstår Byforeningens styre, går det mot grå vegger og hvite vindusrammer og vindskier.

Det lyder "solid" - men kjedelig og anonymt.

Og lite "julete" og oppkvikkende.

Jeg er klar over at bodene ikke bare skal brukes ved juletider, men også midt på sommeren tåler nok landets nordligste "sørlandsby" farger.

Gi bodene sterke, glade farger.

Farger som står i kontrast til hvit snø, og som syns i solskinn og tåke.

Farger som skaper stemning.

Jeg ville gitt bodene ulike, sterke farger.

Et par røde, et par grønne og ellers blå og gule - eller orange boder ville kvikket opp. 

Skulle det være ønskelig å bruke bodene - eller noen av dem - i Havnegata eller på moloene under arrangementer som finner sted der - vil iøynefallende farger passe godt inn - mot den hvite og pastellfargede bebyggelsen og den blå fjorden.

Den faste bebyggelsen i Drøbak bør ha "sørlandsfarger".

Handelsbodene derimot bør danne en kontrast.

Bodene skal jo ikke stå på torget permanent.

Ved spesielle anledninger trenger vi noen fargeklatter.

Denne saken syns jeg Byforeningen bør bruke mer tid på og tenke igjennom én gang til.

Helt unødvendig navnebytte

Frogn eldresenter skal skifte navn.

De gamle vil ikke være eldre lenger.

Nå skal de være seniorer.

Litt av et anstaltmakeri, spør du meg.

Jeg er 76 år - og jeg er gammel.

Jeg har en sønn med samme navn som meg selv.

Jeg skriver derfor d.e. etter navnet mitt.

Det betyr "den eldre".

Jeg er norsk og bruker derfor en norsk betegnelse.

En betegnelse som er brukt av nordmenn i århundrer.

Senior er ikke synonymt med eldre - eller gammel.

Seniorer brukes som regel om personer som er over 50 år.

Noen lar grensen gå ved 40 år.

I arbeidslivet er personer helt ned i 20-30-årsalderen seniormedarbeidere.

Senior brukes ikke der som en aldersangivelse, men som uttrykk for at enkelte er litt høyere på strå enn andre.

Seniorbegrepet er altså mangetydig, uklart og forvirrende.

Skammer folk seg over å være eldre - eller rent ut sagt gamle?

Noen gjør visst det.

Frogn seniorsenter betyr altså at det er et sted for folk fra 40

Jeg syns det er på tide med et navnebytte, sier daglig leder på Frogn eldresenter, Sissel Johansen.

Hun mener i følge Amta, at begrepet "eldresenter" gir inntrykk av at senteret er for "eldre som er dårlige og kanskje ikke så oppegående."

"Mange identifiserer seg ikke med "eldre". De føler seg ikke som eldre, og da har de heller ikke lyst til å komme hit", forteller Sissel Johansen.

Det tror jeg ikke noe på.

Ordene gammel og eldre forteller ikke om fysisk eller psykisk form og status.

En gammel eller eldre person er ikke per definisjon hjelpetrengende.

De gamle - eller eldre - bruker senteret.

Oppslutningen har vært enestående - i alle år.

Navnet - dvs. betegnelsen eldre - har aldri skremt bort noen.

Og betegnelsen "seniorsenter" vil neppe tiltrekke seg noen som ikke ville kommet selv om begrepet "eldresenter" var blitt beholdt.

Flertallet av de som bruker Frogn eldresenter, ønsket å beholde dagens navn. 

Men for den daglige lederen, Sissel Johansen, har det vært viktig å skifte, forteller Amta på nett.

Lederen hevder nemlig at hun har snakket med folk som bekrefter at de gjerne kommer til et seniorsenter, men ikke til et eldresenter.
Frogn seniorsenter vil være et senter for alle som enten er uføretrygdede eller har gått av med pensjon, uttaler hun.

Her er det en brist i logikken.

Man blir ikke senior av å bli ufør eller fordi man av annen grunn blir satt utenfor arbeidslivet.
For personer i denne situasjonen må begrepet "seniorsenter" oppleves som like misvisende som "eldresenter".

Storm i vannglass?

Kanskje det.

Men jeg er tilhenger av å kalle en spade for et spade.

Flertallet av dem som bruker tilbudene i Hospitalet er gamle.

Noen av brukerne er til og med eldre enn de øvrige.

Og noen er eldst.

Det betyr ikke at de er senile, fysisk handikappede eller av andre grunner hjelpetrengende.

Og er de det, er de fullverdige brukere likevel.

Verken de friske eller de hjelpetrengende får endret sin status om senteret skifter navn.

Et navneskifte er - som sagt - bare anstaltmakeri.

Eller for å si det rett ut: Jåleri!

Stengt for hageavfall

Foto: Kow d.e. 07092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Mottaket på Ottarsrud har i flere år omdannet hageavfall til nyttig biomasse. Lokale hageeiere har benyttet plassen flittig. Dette vil Follo Ren nå ha en slutt på. 

Hageavfall blir til miljøvennlig biomasse som ved kompostering tilfører jorda næring og forbedrer jordstrukturen. 

Mottaksplassen for hageavfall på Ottarsrud har vært en suksess - for hageeierne og for miljøet.

Nå er den stengt.

Uten begrunnelse.

Kjør til Teigen gjenvinningsstasjon og levér hageavfallet der, skriver Follo Ren i annonsen hvor de bekjentgjør stengningen.

Levering av hageavfall er gratis der også.

Greit for Frogn kommune?
Deponiet på Ottarsrud ligger i vegen for den nye tilførselsvegen som skal bygges fra Kykkelsrud til Måna og må før eller siden legges ned. 

Men den vegen skal ikke bygges nå.

Det må derfor være en annen grunn til at Follo Ren allerede har stengt plassen.

Mottaket er kommunalt, men det er det interkommunale selskapet Follo Ren som har "driftet" plassen og disponert den biomassen som produseres der.
Har Frogn kommune godkjent stengingen?
Eller har den ingen innflytelse på det som skjer?

Vinn-vinn-vinn
Når du leverer hageavfall på Ottarsrud i stedet for å slenge det i skogen eller grøftekanten, bidrar du aktivt til naturens kretsløp.
Du blir kvitt hageavfallet på en miljøvennlig måte, Follo Ren får gratis materiale som selskapet kan lage kompost av, og hagebrukere, gartnerier og bønder får jordforbedrende masse som gjør jorda rikere og mer fruktbar.
Altså: Ikke bare en vinn-vinn, men en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Kortreist og greit
Mottaket på Ottarsrud har vært en suksess fordi det har ligget laglig til i lokalmiljøet.
Kort veg og grei adkomst har stimulert til bruk.
Nå vil Follo Ren - som skal være et miljøtiltak - at hageeiere i Frogn skal kjøre til nabokommunene Nesodden eller Ås med hageavfallet sitt.
Altså mer og lengre bilkjøring, mer forurensning - og mye mer tungvint.

Mer forurensning
Resultatet er ikke vanskelig å forutsi.
Mange kommer til å finne mer lettvinte og "smarte" lokale løsninger i stedet for å kjøre et par-tre mil fram og tilbake til Teigen eller Bølstad.
Nærmiljøet blir forsøplet, og det produseres mindre biomasse til kompostering.
M.a.o.: Mer Co2 og Nox i lufta og mindre hageavfall kommer til nytte.
Stengningen fremmer altså en utvikling som ingen ønsker, og som det brukes mange ord og mye energi på å forklare oss at vi må unngå.

Kan ikke måles i penger
Da politikerne og administrasjonen i Frogn kommune forstod at mottaket på Ottarsrud ville måtte vike for den framtidige vegen mellom Kykkelsrud og Måna, burde de straks begynt å lete etter lokale alternativer.
Har de ikke gjort det?
Har de bare sittet passive og latt utviklingen gå sin skeive gang?
Har de ikke forstått hvilket betydningsfullt og lønnsomt miljøtiltak hageavfallsmottaket er?
Eventuelt økonomisk underskudd ved driften, betyr ikke at mottaket er ulønnsomt.
Mottakets verdi og betydning kan ikke måles i penger.
Mottaket på Ottarsrud er et storstilt miljøtiltak - og må vurderes der etter!

Hold åpent og lag noe nytt
Å henvise folk til Teigen eller Bølstad er et slag i løse lufta.
De færreste kommer til å kjøre Follo rundt for å bli kvitt hageavfallet sitt.
Den som vil vite, vet det.
Kommunen har derfor to ting å gjøre:
1. Sørge for at mottaket på Ottarsrud holdes åpent og i drift så lenge det lar seg gjøre.
2. Sørge for at et nytt, lokalt leveringssted står klart, når mottaket på Ottarsrud må stenges fordi den nye vegen gjør det umulig å fortsette der.

Minste motstands veg?
Syns Follo Ren at det blir for mye å drive mottak både i Ås, Frogn og på Nesodden, fins det kanskje en bonde i Frogn - eller flere bønder i samarbeid - som kan tenke seg å produsere biomasse av gratis råmaterialer som blir levert på stedet.
Som sagt: Har Frogn kommune undersøkt mulighetene?
Eller har den rett og slett valgt minste motstands veg, lukket øynene for utfordringene og mulighetene, og tenkt at folk kjører nok til Teigen eller Bølstad når det lokale tilbudet forsvinner?
Det er ikke sånn man yter service over for kommunens innbyggere - eller tar vare på miljøet!

Litterært tidsbilde av Oscarsborg og Drøbak

Foto: Kow d.e. 25102013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Det er ikke stor litteratur Hjalmar Bømark har skrevet, men interessant lesning for den som er er interessert i Oscarsborg og Drøbak. Boka kan lånes på Biblioteket.

Tilfeldig kom jeg over boka "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet" på Frogn bibliotek.
Den er skrevet i løpet av de par  første tiårene etter 2. verdenskrig.
På omslaget står det at den skildrer livet ved en underoffiserskole i 1920-årene.
Det er bare delvis riktig.
Boka handler om fattiggutten Sondre Sagroms slit og strev, og hans nederlag og seire i kampen for å komme bort fra fattigdom og usle kår.
En stor del av handlingen foregår på Borgen - og noe i Drøbak.

Familiekrøniken
For meg er dette dobbelt interessant.
Jeg hadde en onkel som var kadett på underoffiserskolen på Oscarsborg på 20-tallet.
Hans yngre søster - min mor - besøkte ham der.
Jeg er flasket opp med fortellinger om onkel Sverres tid på Oscarsborg og i Drøbak.
Hvis han opplevde noe som tilnærmelsesvis liknet det Hjalmar Bømark skriver om, burde jeg åpenbart - mens det ennå var tid - skaffet meg mer kunnskap om denne delen av familiekrøniken.

"En deilig by"
Bømarks bok er ikke stor litteratur.
For den som bor i Drøbak og har interesse for lokalhistorien, er boka likevel av interesse.
Forfatteren legger ikke skjul på sin begeistring.
"Drøbak er en deilig by, en vakker by, et smil mot kveldsolen," skriver han.
"Og for en ungdom der vokser opp! Det har sin forklaring: Badestrender langs hele byen og det fineste skiterreng innover i Frogn, idrettsplasser og parkanlegg. Damene svømmer som havfruer og har de samme former, bortsett fra fiskehalen."

"Kyklopen"
Bømark leverer nådeløse beskrivelser av kadetter og befal  - og av bipersoner i utkanten av fortellingen.
Og han børster støvet av gammel overtro knyttet til Borgen og til Drøbak.
De mørke gangene og grottene på festningsanlegget på Kaholmen, gav fantasien næring.
Når høstmørket falt på, hørte og "så" kadettene "Kyklopen" - kjempen som drev sin eksersis med Borgens kanoner som han slengte på ryggen som om de skulle være karabiner.
Han kunne skremme den modigste.

Forførerske i gjennomsiktige gevanter
Og han var ikke alene.
To spøkelser til kunne man oppleve i mannssamfunnet der ute.
Den ene var en ung vakker dame som holdt til i vollgrava og i de underjordiske gangene.
Hun svevde omkring kun kledd i et tynt, gjennomsiktig slør.
Hun var av normal størrelse, men passerte gjennom lukkede dører og minimale åpninger.
Soldatene kunne våkne av at hun stod bøyd over dem ferdig til å gi dem et kyss, men når de våknet og grep etter henne, forsvant hun sporløst.
I mørke høstnetter kunne hun vise seg ved midnatt på plassen ved fortet.
Der vinket hun innbydende og prøvde å lokke med seg vaktsoldaten ned i mørket under festningen.
Denne svevende, unge vakre kvinnen skal også ha vist seg ved Villa Parr i Drøbak.

Den sorte dame
Denne forlokkende, svevende damen var ikke den eneste som viste seg i mørke netter på Oscarsborg.
Konkurrenten, "Den sorte dame", holdt til under brua mellom Kaholmene.
På tross av navnet, kunne hun ha ulike farger - til og med lyse gevanter.
Fargen vekslet med årstidene.
"Den sorte dame" gikk ikke, hun beveget seg som en skygge og svevde skrittløst omkring.
Også denne "damen" er "sett" av flere gjennom tidens løp.
På 1890-tallet en gang, påstod en soldat som sovnet på vakt, at han ble hentet av den svevende damen og fraktet til Morgedal hvor han var fra.
Der satte hun seg til å stryke ham gjennom håret og kose med ham slik kjæresten pleide å gjøre.
Da han våknet igjen, var han tilbake på Borgen, men vakta var over.
Generalen hadde patruljert for ham, mens han var "borte".
At det var "Den sorte dame"s  skyld at han hadde sovnet på vakt, var han ikke i tvil om.

Gått av med pensjon?
I tidligere tider ble "Kyklopen" og de svevende damene sett stadig vekk.
Etter at elektrisiteten kom, viste de seg stadig sjeldnere.
I dag er de "gode, gamle Drøbak-spøkelsene" gått av moten.
Kanskje er de gått av med pensjon - uten at nye har trådt inn og overtatt jobben?
Den som vil stifte nærmere bekjentskap med overjordiske som Drøbak-folk og soldater på Borgen, trodde på og levde med, kan ta en tur innom biblioteket og låne Hjalmar Bømarks "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet".
Det er som sagt, ikke stor litteratur.
Men - kanskje likevel - et leseverdig stykke littertur fra et Drøbak og et soldatliv på Borgen, som hører den ikke altfor fjerne fortiden til.

En kriminell sak

En kommune er ikke en juridisk person i egentlig forstand.
Kommunen er samarbeids- og administrasjonsorganet for oss som bor innenfor dens grenser.

Politikerne styrer på våre vegne, og administrasjonen tar seg av det daglige arbeidet.

Kollektiv avstraffelse
Av og til gjør politikerne og/eller administrasjonen ting som de ikke burde gjort.

Også feilene gjør de på "våre vegne"

Å gi kommunen straff for slike feil, er meningsløst.

Ja, egentlig parodisk.
Og uetisk.
Å straffe kommunen er å straffe oss alle sammen - kollektivt.
Kollektiv straff uansett skyld, er dårlig jus.
Og logikk - og etikk.

Høy bot
Frogn kommune har bidratt til å ødelegge fornminner under vegarbeid på strekningen Holtbråten – Tusse.

For denne forsømmelsen bør Frogn kommune betale en bot på 4.8 millioner kroner, mente påtalemyndigheten.
Opprinnelig.
Det fant kommunen urimelig og gikk til sak.
Etter at kommunen har fått forklart seg i retten , er kravet redusert til 2 millioner. 

Rapp over fingrene
Ødelagte kulturminner kan ikke erstattes - eller repareres.

Blir skadene mindre av at Frogn kommune betaler bøter?

Nei.

Det er altså ikke snakk om å sette i stand igjen og redusere skadene så godt det lar seg gjøre, men om å betale straffebot til det offentlige.
Om å få et sviende økonomisk rapp over fingrene.

Fellesskapet straffes av fellesskapet 

Men nå er vel også Frogn kommune en del av det offentlige?
Av fellesskapet?

Skal kommunen betale bot til det offentlige som kommunen selv er en del av?

Logikken er ikke overbevisende.
Hvem tjener og hvem taper på dette?
Kommuneadministrasjonen?
Politikerne?
Eller kommunens innbyggere?
Altså: Du og jeg som ikke har hatt noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Vi får svi
Så hvem skal egentlig betale?

M.a.o.: Hvor får kommunen de pengene fra som den eventuelt skal betale boten med?

Kommunen får skattepenger fra deg og meg.

Dessuten får den tilskudd fra Staten - altså fra en annen del av fellesskapet, m.a.o. fra det offentlige.

Påtalemakten vil altså straffe kommunen ved å ta fra den en del av de pengene den har fått direkte og indirekte av deg og meg for å løse fellesskapets oppgaver.

Slik blir det altså egentlig du og jeg - og Staten som også er deg og meg - som må betale boten for de ødeleggelsene "kommunen" har forvoldt.

For lite fra før
Frogn kommune er ikke rik.

Den har ikke penger til overs.

Den har store løpende utgifter, vidtgående økonomiske forpliktelser og mange oppgaver som den skal finansiere for at du og jeg og barna og barnebarna våre skal få den hjelpen og de tjenestene vi har krav på.

Mange viktige oppgaver må hvert år utsettes av mangel på penger.

I den situasjonen kommer påtalemakten med sitt krav.

Ingen nåde
Ta nesten 5 millioner kroner fra en allerede bunnskrapt kasse og betal bot fordi dere ikke kartla godt nok og passet på at entreprenøren gjorde det han skulle, sier påtalemakta.

Ja men, vi avtalte med entreprenøren at han skulle ta seg av dette, innvender kommunen.

Holder ikke, svarer anklageren.

Også han opptrer på våre vegne.

Men entreprenøren var jo Statens Vegvesen! En seriøs operatør, som vi hadde all grunn til å ha tiltro til, framholder kommunen.
Hjelper ikke, grov uaktsomhet! sa påtalemakta som håndhever lovverket på våre vegne.

Anstrengt logikk
Men det ville Frogn kommune ikke stilltiende finne seg i.
Derfor gikk den til sak.
En sak som kommunen hittil har spart omlag 3 millioner kroner i bøter på å føre, men som også koster kommunen og fellesskapet forøvrig  - stadig deg og meg - en pen slant.
Så uansett må du og jeg punge ut.
Fordi kommunen - på våre vegne - ikke passet på at Vegvesenet - også på våre vegne - ikke ødela sporene etter vår felles fortid.

Fylkeskommunen medskyldig?
Under rettsaken er det kommet fram at kommunen informerte fylkeskommunen om avtalen med Vegvesenet.
Fylkeskommunen ble informert ved kopi av brev.
Kopier blir ikke saksbehandlet, men havner i arkivet, sier fylkeskommunen.
Den kunne sikkert uten å lyve sagt: Kopier leser vi ikke.
For hadde den lest informasjonen og funnet noe å sette fingeren på, burde den vel reagert?
For også fylkeskommunen har vel et eget ansvar til å si i fra når den finner noe som er i strid med lover, regler og bestemmelser?
Formodentlig leser fylkeskommunen ikke reguleringsplaner heller.
For det gikk fire måneder uten at kommunen hørte noe fra fylkeskommunen om reguleringsplanen.
Da vedtok kommunestyret planen.
I den tro at fylkeskommunen ikke hadde noe å bemerke.
Dette er en forsømmelse som dere skal betale nærmere 5 millioner kroner i bot for, mener påtalemyndigheten.

Mot sin hensikt
Vi skal ta vare på historien vår.
Kulturminnene er "fotsporene" etter forgangne slekter.
Men blir kommuner eller andre offentlige organer flinkere til å kartlegge og bevare hvis de blir straffet økonomisk?
Får de ikke bare dårligere råd?
Til å gjøre andre viktige ting?
Som f.eks. å fremme kultur og kulturvern?
M.a.o.: Er ikke økonomisk straff ulogisk?
Virker den ikke rett og slett mot sin hensikt?

Uhell eller ond vilje?
Frogn kommune har ikke ødelagt noe med ond vilje?
Ikke med likegladhet eller skjødesløshet eller.
Kommunen mente å ha inngått en bindende avtale med en seriøs operatør som den hadde grunn til å ha tiltro til.
Men så skjedde det noe galt likevel.
Uhell og uheldige omstendigheter kalles det.
Meget beklagelig, men høyst menneskelig.
Brudd på loven! Dette skal dere måtte betale for, sier påtalemyndigheten og mener at nesten 5 millioner er en passende bot.

Hva med en bot?
Hvis dere ikke sier det til noen, skal jeg betro dere en hemmelighet:
Etter min oppfatning er det påtalemyndigheten som har vist sviktende skjønn i denne saken.
Uansett utfall, har den påført kommunen - og Staten - en helt meningsløs utgift.
Hva med å ilegge den en klekkelig bot?

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?

Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

Vandal med sag løs i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen har hatt med seg sag og kuttet ned et av trærne i den nye lindealléen mellom Kirkegata og Bankløkka.

Det må ha vært en relativt stor sag for den har vært lagt an mot stativet som omgir treet. Merkene forteller sitt tydelige språk.

Også i Badeparken har den trehatende vandalen vært på ferde. Et relativt stort asketre er gått i bakken, og oberst Eriksens utsyn er vesentlig forandret.

Er det vandalen som har kjørt her? Sporene går helt fram til statuen av oberst Eriksen.

En som tydeligvis hater trær, går i nattens mulm og mørke berserkergang med sag i Drøbak.
Et av de nye lindetrærne i alléen ved Bankløkka er sagd ned.
Trolig natt til søndag.
Det samme er et tre ved statuen av oberst Eriksen i Badeparken.
Og beboere i Tento-sameiet forteller at et tre nær dem også er kuttet ned, men ikke i helgen.
Det har skjedd noe tidligere.

Syk person?
Ingen som er frisk på sinnet, foretar slike meningsløse ødeleggelser.
Gjerningsmannen må være syk.
Det hender at folk forgriper seg på trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til sjenanse.
Det er ikke tilfellet her.
Både ved Bankløkka og i Badeparken dreier det seg om regelrett hærverk.
I Badeparken har ugjerningsmannen valgt seg et tre som ikke er alfor stort.
Formålet har vært å ødelegge - ingen ting annet.

Ikke overraskende
At noen har gått løs på alléen, er ikke uventet.
Allerede da de nye trærne ble plantet i fjor vår, ytret jeg på denne bloggen ønske om at trærne måtte få "stå i fred for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst".
Men det skulle altså ikke ta mer enn ett år, så var en vandal der med saga.
Unge trær øver en merkelig tiltrekningskraft på enkelte som lider av ødeleggelseslyst.
Den gamle alléen burde derfor vært fornyet gradvis.
Nå står alle trærne utsatt til.

Vitner?
Som  nevnt, er det mye som tyder på at hærverket er utført om natta når Drøbak sentrum og Badeparken ligger tomme.
Skulle noen likevel ha sett noe mistenkelig, bør de melde fra til politiet.
Som på sin side bør ta saken på alvor.
Saker som dette har en tendens til å smitte til andre svake sjeler med manglende ansvarsfølelse og vurderingsevne.
Det er å håpe at utøveren - eller utøverne - blir tatt og blir gitt en alvorlig lærepenge.
Og blir pålagt å betale kostnadene som følger av å erstatte de ødelagte trærne.
Hærverket er ikke et ovegrep mot den anonyme Frogn kommune.
Det er et overgrep mot alle som bor her - mot deg og mot meg.

Hestemøkk i Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

Ingen flere bilder?

Denne bloggens eksistens er truet.
Nedenfor har jeg forsøkt å redegjøre for hva som foregår.

Lokalhistorie
Den 16. november 2007 - altså for temmelig nøyaktig fem år siden - åpnet jeg denne bloggen.
Bloggstedet, som var gratis, ble drevet av nettverten Blogger - som i praksis er Google, har jeg senere forstått.
Siden den gang har jeg lagt ut 1119 innlegg på denne bloggen. De fleste av dem illustrert med ett eller flere bilder.
Bloggen inneholder m.a.o. tekst og bilder som dokumenterer deler av Drøbaks og Frogns nyere historie.
Den vil derfor nå og i framtiden kunne være av interesse for personer med interesse for lokalhistorie og for andre som vil hente seg informasjon om tettstedet Drøbak og kommunen det ligger i.

Sarpsborg og hage
Året etter lagde jeg to nye blogger med samme bloggvert.
Bloggen SarpsborgNotater ble startet opp 31. januar 2008, og bloggen Hagekroken den 17. juni det samme året.
På bloggen SarpsborgNotater - som har bloggadressen http://sarpsborgnotater.blogspot.no - har jeg offentliggjort 470 innlegg, og på hagebloggen - med adressen http://hagekroken.blogspot.no - 532 innlegg.
Også på disse to bloggene har de fleste innleggene vært illustrert. Hundrevis av bilder er offentliggjort og ligger tilgjengelig på de tre bloggene.

Frogn Arbeiderparti
Det lokale Arbeiderpartiet feiret 100-årsjubileum i 2009. Jeg skrev partilagets historie som ble utgitt som bok.
Det var imidlertid langt mere interessant historisk materiale enn det var plass til i boka.
Både det materialet som ble trykt og utgitt, og det øvrige, ble lagt ut på bloggen http://frognarbeiderpartinotater.blogspot.no under tittelen "Frogn Arbeiderparti 1909-2009".
Selv om den i hovedsak handler om Arbeiderpartiets historie i de tidligere kommunene Drøbak og Frogn og i den nåværende kommunen Frogn, vil den som er interessert, også finne annen lokalhistorie på denne bloggen.

Google krangler
Jeg legger ut denne oversikten og oppsummeringen fordi jeg stadig oftere får problemer med å betjene disse fire bloggene.
Bloggverten har f.eks. endret bloggformat og innstillinger slik at man er blitt avhengig av å installere programvaren Google Chrome for å kunne redigere og betjene bloggene.
Google Chrome er et nettverktøy som ikke fungerer slik det skal. I ethvert fall ikke hos meg.
Det er saktegående, og det stopper opp slik at man må søke om igjen og om igjen.
Ofte må man starte PC'en på ny for å kunne utføre det arbeidet man har planlagt.
Det sier seg selv at dette tar tid - og at det tærer på arbeidskapasiteten og på lysten til å gi seg i kast med nye oppgaver.

Ikke flere bilder?
I dag har Google - som altså er den egentlige bloggverten - laget et nytt problem.
Google hevder at jeg har brukt opp den begrensede bildelagringskapasiteten som jeg disponerer.
Jeg får ikke legge ut flere bilder på noen av de fire bloggene uten at jeg kjøper ekstra lagringsplass.
Da jeg opprettet bloggene mine, ble jeg tilbudt gratis bloggsite og ikke gjort kjent med noen kapasitetsbegrensninger når det gjelder tekst eller bilder.
Jeg har en sterk mistanke om at dette med å betale for utvidet kapasitet, er noe som er kommet til under veis.
Først lokker man folk til å opprette gratis blogg. Deretter snikinnfører man betalingsordninger.

Usikker framtid
Jeg liker ikke å bli lurt - eller manipulert.
Jeg er derfor usikker på om jeg kommer til å kjøpe utvidet kapasitet.
Jeg er i det hele tatt usikker på hva jeg kommer til å måtte gjøre med disse fire bloggene framover.
Så langt det er opp til meg, blir de ikke slettet.
Det jeg skrev, det skrev jeg, for å sitere Luther.
Trolig fortsetter jeg å legge ut tekst uten bilder.
Hyppigheten vil nok imidlertid bli påvirket av at ikke alt lenger fungerer som forutsatt.
På blogger må man uttrykke seg kortfattet, og bilder forteller mer enn mange ord.
Uten bilder blir bloggen en annen. - både for bloggeren, for dem som blir omtalt - og for leserne.

Google gjemmer seg
Hvis noen tenker at jeg vel kan ta dette opp med Google, skal de vite at nettgiganten Google som lever av nettet, i praksis har gjort seg utilgjengelige på nett.
Man kan skrive til dem, men får vite at de ikke kan svare, men at alle synspunkter og erfaringer vil komme til nytte som grunnlag for endringer og fornyelser.
Altså bare løst uforpliktende prat!
Der står saken nå.
Vegen videre framover kjenner jeg ikke - ennå.
Er du spent på utfallet, får du ta en tur innom bloggene mine for å se hva skjer.