fredag 26. desember 2008

Finnes ikke Drøbak-nissen?

Foto: Kow d.e. 251208 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette skiltet viser at nissen ferdes i Drøbak. Kan du ikke se den? Og derfor tror du ikke på det jeg sier? Jeg garanterer at det er en nisse der, og det bør du tro på. Det finnes nemlig mye som ikke er synlig for det blotte øye, men som fins likevel.

Spaltisten Morten Strand i Dagbladet tror ikke at Drøbak er nissens hjemby.
"Det er selvsagt noe tøv," erklærer han skråsikkert i samme artikkel hvor han omtaler selve Frogn-nissen, Bjørn Loge, og hans reise til Russland for å bringe julenissens glade budskap til små og store russere.
Tøv?
Så vidt jeg vet, har formannskapet i Frogn vedtatt at nissen med all sannsynlighet er fra Frogn til det motsatte er bevist.
Kan Morten Strand bevise det? Altså det motsatte? At nissen ikke stammer fra Drøbak?
Kom med bevisene, så skal vi offentliggjøre dem her.
Løse påstander gjør ikke noe inntrykk på oss - selv om de er aldri så bastante.
"I Drøbak der det knapt nok er snø lenger om vinteren," skriver Strand hånlig.
Ikke snø?
Da kan herr Strand ta snømåkingen hos meg, så tenker jeg nok pipa får en annen lyd.
Men hvem har sagt at nissen er avhengig av snø?
Drøbak-nissen er ingen Cola-nisse. Han er - Drøbak-nissen.
Å ape etter reklamenisser med klerikale overklassemanerer overlater vi trygt til finnene. Drøbak-nissen er en rotekte, norsk nisse, og hvis noen - som herr Strand - skulle tro at den ikke finnes fordi den ikke kan sees til en hver tid, så se på bildet over disse linjene.
Er det slik at nissen ikke er der fordi om vi ikke kan se den?
Nei, nettopp, slik er det ikke.
Og sånn er det i virkeligheten også: Drøbak-nissen finnes, enten Morten Strand tror det eller ikke.
Bevis det motsatte hvis du kan, herr Morten Strand!


tirsdag 23. desember 2008

En solvervshilsen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ennå har vi mørke, kalde dager igjen før sola, varmen og lyset tar over, men mørket har nådd sitt høydepunkt, og det går mot lysere tider - sakte, men i riktig retning.

Denne bloggen har vært sørgelig forsømt i to-tre måneders tid.
Jeg har fått henvendelser om det, og vet at det er blitt lagt merke til.
Årsaken er at jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid.
Arbeidet har krevd konsentrasjon og kontinuitet. Derfor er bloggen forsømt.
Ut over i januar kommer jeg imidlertid sterkere igjen.
I denne omgangen nøyer jeg meg med å ønske leserne av bloggen god jol - som høytiden hette på nordisk.
Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen?
En jolehilsen i anledning av at vi har passert årets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er på veg mot lengre dager og lysere tider?
Å hilse solverv er ingen original idé. Jeg fant opplysninger om skikken i en gammel protokoll etter Drøbak A.U.L.
Våre forfedre har i århundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken i hevd så sent som i mellom- og etterkrigstiden.
Det slo meg at dette er en fin skikk som vi gjerne kan ta opp igjen. Derfor gjør jeg et lite, forsiktig forsøk her.
Jeg ønsker mine lesere til lykke med vendepunktet den 21. desember.
Må dere bli velsignet med all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi nå går inn i.
God jol.

mandag 8. desember 2008

Glatt og vått i Drøbak

Alle foto: Kow d.e. 081208 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk som kommer til Drøbak og parkerer på Bankløkka, bør være godt skodd. Isen er speilblank og glatt og vanndammene dype. Her burde is og sørpe vært skrapt opp og kjørt bort, så asfaltdekket fikk en sjanse til å tørke opp. Å gå her for folk som er over sin første ungdom, er en risikosport.



Men da kan man gå på gangvegen langs Kirkegata, ikke sant? Det er det neppe særlig hjelp i, for der er det om mulig enda glattere, og det er langt mellom "gruskornene". Det beste er nok å gå i gata hvor det er bart. Sjansene for å bli skadd i trafikken er trolig bare en brøkdel av sjansene for å gå over ende og skade seg på Bankløkka eller gangvegen.

Og slik så det ut på torget i dag tidlig. Rene skøyteinsen. En måke våget seg utpå, men til og med den hadde vondt for å holde balansen. Her burde det ha vært måker av et helt annet slag, pluss masse grus eller singel.

Også gangvegen forbi biblioteket kunne trengt å bli strødd. Joda, det er strødd der, men meget sparsomt. Den som har ansvaret for strøingen, må legge på så rikelig at friksjon oppnås. Det er det som er hensikten med strøing. Det skal ikke strøs for syns skyld.
Selvfølgelig blir det mye som må feies opp når isen er gått, men det er bedre at man må feie, enn at folk brekker armer og bein.

søndag 7. desember 2008

Ikke ta bort gratistida på Bankløka!


Foto: Kow d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon

La ordningen være som den er. Det er best for alle parter.

Nok en gang leker politikerne i Frogn med tanken på å gjøre Bankløkka til melkeku.
Vi har slått ned på slike ukloke tanker før - se innlegget Forsvinner gratisparkeringen? - og vi gjør det igjen.
For det første: Hvis det blir blir parkeringsgebyr på Bankløkka fra første minutt, kommer inntektene til å svikte. Man kan godt innbille seg at folk ikke bryr seg om at de må betale noen usle kroner for å stå parkert, men det gjør de. All erfaring viser det. Hvorfor skulle kjøpesentrene ellers gi avkall på parkeringsavgifter?
For det annet: Handelstanden i Drøbak, som har mange nok problemer fra før, mister kunder som foretrekker gratisparkering ved kjøpesentrene. Det kan føre til nedleggelser og forretningsflukt. Hvis det ikke er et ønskelig scenario, bør man begrave tanken om utvidet avgiftsbelastning i stillhet.
For det tredje: De som har nødvendige ærender i Drøbak Sentrum, får en ekstra utgift. Hvordan reagerer de da? Er politikerne virkelig villige til å ta sjansen?
For det fjerde: Avgifter fra første minutt strider mot alle de forutsetningene som lå til grunn da avgiftsordningen ble innført, og vil av mange bli oppfattet som "løftebrudd".
Hensikten var å hindre at pendlerne - og de som har sitt virke i Drøbak - skulle sette fra seg bilen om morgenen, oppta parkeringsplassene hele dagen, og hente bilen igjen ved arbeidsdagens slutt. Målet var sirkulasjon. At flere slapp til.
Og det har man klart med den ordningen vi i dag har.
Men nå vil formannskapsflertallet tjene penger.
La oss håpe at flertallet i kommunestyret har hørt eventyret om gåsa som la gullegg, at det har forstått poenget, og at det derfor kommer til et annet og mer fornuftig resultat enn formannskapet gjorde.
Det er ingen skam å snu.