onsdag 23. februar 2011

Ikke fort nok

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her burde fartsgrensen vært 80 mener en eller annen utålmodig person som har tatt tusjen i egen hånd.

Vardeveien er både svingete og smal. Dessuten er det hus - og dermed sikkert også barn og andre myke trafikkanter - på alle kanter.
Det er nok derfor best at de kjørende tar det med ro. Og tar hensyn.
Noen er imidlertid mer utålmodige enn andre og synes at det går for sakte.
Med svart tusj har en eller annen gått myndighetene i næringen og forhøyd tillatt fart fra 30 til 80.
Et fiffig påfunn.
Men forhåpentlig gjennomskuer bilistene bløffen og holder seg til den lovlige fartsgrensen.
Som er 30.
Det er mer enn nok.

mandag 7. februar 2011

Bedre renovasjon, eller ...?


Foto: Kow d.e. 06022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvorfor endre noe som fungerer? Og hvem tjener på endringene? Miljøet? Forbrukerne? Renovatøren?

Ski Høyre vil i følge avisene vite mer om fordelene og ulempene ved den foreslåtte renovasjonsordningen, før partiet tar standpunkt.
I lokalpressen har partiet fått støtte av bl. a. Jan B. M. Strømme fra Frogn som peker på svakheter ved nyordningen.

Mer bærekraftig?
I svar til Strømme hevder daglig leder i Follo Ren IKS, Runar Jacobsen, at den avfallshåndteringen som Follo Ren har foreslått, er bedre for "klima, helse og miljø" og dermed mer "bærekraftig".
Bærekraftig er et tomt honørord som ikke forteller noe, hvis det ikke belegges med konkrete eksempler.
Hvordan er den foreslåtte ordningen mer "bærekraftig"?

Mindre søppel?
Den nye ordningen skal bl. a. redusere avfallsmengden. Hevdes det.
Jacobsen forteller ikke hvordan.
Det blir ikke mindre søppel av at avfallet legges i dunker i stedet for i sekk. Bortsett fra at selve sekken forsvinner.
Men vi har vel teknologi som kan gjøre sekkene optimalt nedbrytbare?
Ikke blir det mindre søppel ved at det "kildesorteres" heller - hvis alt avfallet fortsatt kastes.
Mindre avfall får man ved tiltak over for næringslivet, ved at forbrukerne bevisstgjøres og lærer å unnvike unødvendig emballasje m.v. - og ved at de som kan, komposterer avfall som kan formuldes.
Hvordan den nye ordningen skal gi mindre avfall, kunne være interessant å få vite.

Ombruk
Follo Ren skal stimulere til ombruk - hvis jeg forstår Jacobsen rett.
Men hvordan?
Bidrar overgangen fra sekk til avfallsbeholder til ombruk?
Min familie i Sarpsborg benytter avfallsbeholdere. Min kjennskap til ordningen skriver seg derfra.
Så vidt jeg kan skjønne, er det ingen sammenheng mellom de overordnede målene som Jacobsen nevner, og de ordningene han foreslår at politikerne i medlemskommunene skal innføre.
Hvis Jacobsen vil overbevise meg om det motsatte, er jeg lutter øre.
Bloggen er åpen.

Materialgjenvinning
Jeg er for gjenvinning.
Vår husholdning leverer nesten ikke søppel.
Vi sorterer fra papir, drikkekartonger, glass, metall og plastikk - og komposterer alt som kan komposteres. Vi har varmkompost og kaldkompost.
Til og med aska fra vedovnen bruker vi. I hagen.
Men hvordan fremmer overgangen til avfallsbeholdere gjenvinningen?
Hvis jeg skal ha to avfallsbeholdere, og Follo Ren fjerner returpunktene, hvordan kan jeg da sørge for gjennvinning?
Blir det ikke bare papiret som sorteres fra i hjemmene? Resten blir vel overlatt til sentralisert mekanisk sortering?
Hvordan skjerper det folks bevisshet?
Og hvis ikke alle sorterer innenfor dagens ordning selv om de er pålagt å gjøre det - og det gjør de nok ikke - kan man ikke likevel kjøre det innleverte søplet gjennom sorteringsanlegget slik at man får tak i det gjenvinnbare som er kastet i søpla?
Den nye ordningen forutsetter jo sentralisert utskilling. Hvorfor kan ikke det gjøres med dagens søppel?
Må man ha alt, eller ingen ting?
I tilfelle: Hvorfor?

Energiutvinning
Follo Ren vil brenne restsøpla og bruke varmen og gassen.
Da går jeg ut fra at det finnes tilgjengelig renseteknologi som hindrer forurensning av luft, jord og vann?
Ved produksjonen. Og ved bruken av den frigjorte energien, f. eks. gassen.
Hvor "ren" blir "biogassen" fra forbrenningsanlegget?

Arbeidsmiljø
"Sekkerenovasjon øker riskoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser," hevder Jacobsen.
Slik innsamlingen er arrangert i dag, er dette sikkert riktig. Men må det være slik?
Må renovasjonsmannskapene bruke biler med høye lasteplan og høye hekker som de må løfte og kaste sekkene opp i?
Er det ikke mulig å konstruere biler med lavt ilegg og hydraulisk lift som kan løfte sekkene fra gateplan?
Sekkene bæres i dag ikke fra søppelstativet til bilen. De slepes.
Kunne man ikke bruke sekketralle? Både ved manuell frakt av sekken til bilen, og ved hydraulisk løfting opp i avfallsskverna?

Dyrere
Den foreslåtte ordningen blir dyrere for husholdningene enn den ordningen vi har i dag.
Hvorfor?
P. g. a. forbrenningsanlegget?
Hvorfor skal det bygges forbrenningsanlegg i Vestby?
Er det ikke overskuddskapasitet andre steder? F. eks. i Oslo?
Vil ikke den mest "bærekraftige" løsningen være å satse på større sentrale eller regionale anlegg som har underlag stort nok til å holde seg ajour med den teknologiske utviklingen med sikte på å utnytte "søppelressursen" optimalt og på å unngå forurensning?

Døgnflue?
Hvor sikkert er det at investeringene i nytt utstyr hos husholdningene og byggingen av et forbrenningsanlegg i Vestby, ikke vil vise seg å være en døgnflue?
Hvor sansynlig er det at forbrenningsanlegget vil være økonomisk i stand til å holde tritt med den tekniske og teknologiske utviklingen?
Og hvor sikkert er det at vi "produserer"søppel nok til at verket vil "lønne seg"?
Hva sier analysene? Og kalkylene?
Får vi en dyrere - men ikke bedre - ordning som må endres om kort tid fordi forutsetningene svikter?
Her er det mange spørsmål som det bør gis tilfredsstillende svar på før politikerne på våre vegne treffer avgjørende beslutninger.
Eventuell overgang til ny renovasjonsordning trenger - slik Ski Høyre og Jan B. M. Strømme har hevdet - ytterligere avklaring og gjennomtenkning.
Dette virker ikke betryggende.

søndag 6. februar 2011

Himmelsk tagging

Foto: Kow d.e. 30012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kondensstriper dekorerer himmelen over Oslofjorden.

Noen ganger er jetflygerne riktig lekne og tegner med fantasifulle kondensstriper på den blå himmelen over fjorden.
For det er forskjell på kondensstriper.
Fra de nøkterne linjene som går korteste vegen mellom a og b, til figurene og krusedullene som viser at flygerne kanskje har lekt seg litt og hatt det morsomt der oppe.
Kanskje har de tegnet for oss her nede?
For å hjelpe oss å sette fart på fantasien?
Eller sender de signaler til hemmelige venninner?
Det er noe utfordrende i denne himmelske taggingen.
Som om de sier: "Se her svever jeg. Høyt og fritt. Mens du må gå der nede på holka."
Der jeg vokste opp, hadde folk et økonomisk perspektiv på leken under himmelen.
"Der ser jeg i det minste noe til skattepengene mine," pleide vittige hoder å si når de så "taggingen" på himmelen.
Det betyr nok ikke at de ikke skjønte at pilotene må øve hvis de skal kunne forsvare oss.
Snart får de vel forresten nye fly. Til mangfoldige milliarder.
I det perspektivet er vel prisen for noen lekne, akrobatiske øvelser på himmelen, for peanuts å regne.

fredag 4. februar 2011

Skøyteis i sentrum

Foto: Kow d.e. 03022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Utmerket skøyteis langs Kirkegata. Gående kunne nok ønsket seg et og annet gruskorn på gangvegen.

Har du ikke fått brukt skøytene i vinter?
Fortvil ikke. Sjansene er fortsatt til stede.

Skøteis i sentrum
På gangvegen mellom Kirkegata og Bankløkka for eksempel.
Der er det bedre skøyteis enn på hvilken som helst skøytearena.
Og du bør øyensynlig ikke være redd for at noen skal ødelegge gliflatene ved å strø.
Glatt er det også i Drøbak sentrum forøvrig.
Snøen som falt i natt, gjør det ikke mindre glatt.
Den polererer den fra før harde, glatte isen.

Gå i gata
Fortauene er både kuperte - eller kuplete - og glatte.
Har du ikke skøyter, er det tryggest å gå i gata.
Bilistene kan styre sin begeistring - selvfølgelig - og sender deg hoderystende hatske eller oppgitte blikk, men øyekast skader ingen.
Det er bedre å være uglesett, enn å havne på sykehus med brukne armer eller bein.

Handelstanden taper
Noen yngre personer og en og annen uforferdet godt voksen, lar seg ikke skremme.
Eldre mennesker uten nødvendige ærend i sentrum blir derimot hjemme.
Og venter på mildere vær, og farbare gangarealer.
Trafikken i Drøbak sentrum er derfor minimal. Selv i strålende solskinn.
Grundigere måking og strøing på Bankløkka, på gangvegene omkring, på torget og på fortauene ville trolig lokket flere mennesker til Drøbak nå når den verste kulda har gitt seg.
Men så vanskelig framkommelig som det er, tar de færreste sjansen.
Ser de handlende i sentrum seg tjent med dette?

onsdag 2. februar 2011

Et kvalmende griseri

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vegkantene på Skorkeberg er dandert med hundemøkk. Her er et prakteksemplar fra Hegreveien.

Jeg har så å si ikke vært utendørs på flere måneder.
Først var jeg kuldefast. Deretter holkefast.
Holkefast er jeg for så vidt ennå, men jeg har utstyrt meg med brodder og gått et par turer i nærmiljøet.
Det har med respekt å melde vært en blandet fornøyelse.
For det er hundemøkk over alt.
Hundemøkk i mengder.
Store, uappetittelige ruker.
Enten har hundeeiere gått tur med hunden og latt den gjøre fra seg uten å fjerne møkka etter den.
Eller så har hunder løpt løse. Skjønt, da ville møkka trolig ikke ligget i vegkanten.
Så det er nok ansvarsløse, sløve, likeglade hundeeiere som har sett en annen veg og skyndet seg videre uten å fjerne kjæledyrets etterlatenskaper.
Hundemøkk er noe forferdelig griseri.
Det burde vært krav om "sertifikat" for hundeeiere.
Den som ikke har tilstrekkelig ansvarsfølelse og er i stand til å ta hensyn til andre, burde ikke få holde hund.
Nå er det fritt fram for alle.
Resultatet ser man langs gangveger og fortau: Et kvalmende griseri!

tirsdag 1. februar 2011

Farlig gulv?


Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Brodder er nødvendig i Drøbak vinterstid, men de kan selvfølgelig ikke brukes innendørs.

"Vi er redde for gulvene våre", uttaler de ansatte ved biblioteket.
Ja, gulv kan være farlige.
Men det er kanskje ikke det de sikter til når de ber de besøkende unnlate å bruke brodder på biblioteket?
Trolig ønsker de ansatte å si i fra om at de er redd om gulvene. At de er redd for å få dem ødelagt.
Kontaminasjon heter det når man blander begreper. Det betyr vel egentlig forurensning.
Så langt vil jeg ikke gå.
Men det kan være fornuftig å bevare nyansene - og dermed mangfoldet, uttrykksfullheten og tydeligheten - i språket.
Nå er ikke de ansatte på biblioteket alene om å blande "redd om" og "redd for".
Men likevel.
Biblioteket er jo skriftkulturens lokale tempel, så derfor sier jeg i fra.
I beste mening!