Anonyme eller glade boder?

Foto: Kow d.e. 06122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Salgsbodene som skal stå på torget fra tid til annen, skal males. Men i hvilke farger?

Drøbak torg er et naturlig samlingspunkt og sted for handel - sommer som vinter.

Men vær og vind bidrar ofte til å holde så vel handlende som kunder innendørs.

Bodene som Drøbak byforening har skaffet, gjør torghandelen mindre avhengig av godvær.

I alle fall for de som har noe å tilby.

I førjulstida vi nettopp har lagt bak oss, ble bodene satt opp umalte.

Nå skal de få farger. 

Amta har fått inn flere ulike forslag på sin Facebook-side fra engasjerte Drøbak-boere.

Så vidt vi forstår Byforeningens styre, går det mot grå vegger og hvite vindusrammer og vindskier.

Det lyder "solid" - men kjedelig og anonymt.

Og lite "julete" og oppkvikkende.

Jeg er klar over at bodene ikke bare skal brukes ved juletider, men også midt på sommeren tåler nok landets nordligste "sørlandsby" farger.

Gi bodene sterke, glade farger.

Farger som står i kontrast til hvit snø, og som syns i solskinn og tåke.

Farger som skaper stemning.

Jeg ville gitt bodene ulike, sterke farger.

Et par røde, et par grønne og ellers blå og gule - eller orange boder ville kvikket opp. 

Skulle det være ønskelig å bruke bodene - eller noen av dem - i Havnegata eller på moloene under arrangementer som finner sted der - vil iøynefallende farger passe godt inn - mot den hvite og pastellfargede bebyggelsen og den blå fjorden.

Den faste bebyggelsen i Drøbak bør ha "sørlandsfarger".

Handelsbodene derimot bør danne en kontrast.

Bodene skal jo ikke stå på torget permanent.

Ved spesielle anledninger trenger vi noen fargeklatter.

Denne saken syns jeg Byforeningen bør bruke mer tid på og tenke igjennom én gang til.

Tak over hodet på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27112013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut på Drøbak torg nå i førjulstida. Boder skal gjøre det mer behagelig for torghandlerne. Forhåpentlig skaper de bedre miljø, mer stemning, flere som selger og en masse folk som kommer for å handle slik at Drøbak blir den julebyen vi gjerne vil at den skal være.

Dette er bare noen av en ganske stor flokk polakker som legger seg i selen for å gjøre Drøbak torg til en mer levende markedsplass før jul. I bakgrunnen: Julehuset som er selve ankerfestet i julebyen Drøbak hvor det "feires" jul året rundt.

De som har hatt noe å selge på Drøbak torg, har måttet stå ute i all slags vær - også midt på vinteren.
Nå har Drøbak Byforening kjøpt inn boder.

Bodene er ikke store, men forhåpentlig store nok til å gi torghandlerne tak over hodet og ly for kuldegrader og bitende sno - i alle fall i julestria.

Årsaken til dette initiativet, er at Byforeningen i år skal lage julemarked på torget.

I en pressemelding tidligere i høst fortalte foreningen at den ville jobbe mer aktivt for et levende Drøbak sentrum, og at den for å få til det, bl.a. vil bidra til et livlig julemarked på torget med et variert tilbud fra lokale håndverkere og leverandører.

Det er et initiativ foreningen, og de som driver butikk i Drøbak, fortjener å lykkes med.

Flere av bodene er satt opp allerede, og en flokk med flittige polske arbeidere er i ferd med å reise de siste.

Polakkene ligger ikke på latsida, men tar seg likevel en pause i arbeidet for å prøve å forklare en nysgjerrig blogger hva som foregår.

Vi tar en titt innendørs.

- Det er beskjedne dimensjoner på reisverket. Er dere sikker på at bodene tåler mye og tung snø?

- Solid nok. Tåler mye, mener en av dem og røsker litt i reisverket og banker i veggen for å demonstrere at her er det bærekraft så det holder.

Språkvanskene er store på begge sider, men bloggeren får med seg at bodene skal ned igjen så snart jula er over.

- Ikke når vinteren er over?

- Nei, nei. Etter jul.

- Dette er vel ikke engangsboder? De vil kreve ganske stor lagringsplass.

- Det er ikke vårt problem! sier den mest språkmektige av polakkene og slår ut med hendene. - Vi bare setter opp og river.

Så får vi håpe at Byforeningen har sikret seg lagringsplass, og at bodene kommer opp igjen neste jul og mange juler framover slik at de kan bidra til å sikre førjulsstemning på torget i julebyen Drøbak.

Akvarium på brygga

Foto: Kow d.e. 23092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Livet i sjøen er fascinerende. Det åpne berøringsbassenget med fisk, sjøstjerner, skjell og kråkeboller var stadig omgitt av skuelystne.

Sjødyrene vakte interesse hos liten og stor. Og noen gikk dypere ned i materien enn andre.

Fiskene så ikke ut til å la seg stresse av den store interessen og trafikken rundt berøringsbassenget. Steinbitten er da også i stand til å ta igjen dersom noen skulle bli for nærgående. Jeg ville ikke stukket handa nedi og berørt den!

Mye interessant. Akvariet markerer seg stadig sterkere som en institusjon som er verdt å besøke og som bør få økonomiske og praktiske vilkår som setter det i stand til å utvikle seg videre - til glede for de besøkende og for lokalsamfunnet.

Drøbak har mye å by på.

Akvariet er blitt en attraksjon som trekker folk langveis fra.
Sist søndag tilbød akvariet et rikholdig og interessant program for store og små som er interessert i livet i sjøen.
Mange hundre personer var innom, forteller akvarieleder Jessica Marks til Amta.

Følger med tiden
Ny teknologi skaper nye muligheter.
F. eks. til å følge livet i havet.
Påfunnet med "hummerhotellet" ute i fjorden som overvåkes av et "hummerkamera" som sender bilder til en skjerm på land, utvider på en effektfull måte det akvariet kan vise av livet i sjøen.
Fisker i kar og bassenger er én ting.
Fisk og dyr i naturlige omgivelser i sjøen noe helt annet og mer spektakulært.
Kombinasjonen er uovertruffen.

Spleiseparty
Politikerne i Frogn bør strekke seg langt for å bidra til å gi akvariet eksistens- og utviklingsmuligheter.
Det er kanskje ikke noen åpenbar kommunal oppgave å drive og å finansiere et akvarium, men skal en slik institusjon ha mulighet til å overleve på et lite sted som Drøbak, må nok det offentlige tre støttende til.
At det er i lokalsamfunnets interesse at akvariet overlever, kan det ikke være rimelig tvil om.
De som driver næringsvirksomhet i Drøbak, og er avhengig av at folk kommer hit, bør også bidra til at akvariet sikres en trygg økonomi.
Et tydelig maritimt orientert Drøbak som ikke bare beholder, men utvider sitt maritime preg og kan tilby opplevelser knyttet til sjøen, vil styrke deres varemerker og være et effektivt bidrag til markedsføringen.
Det er det som kalles synergieffekt.
Her er det snakk om utgifter til inntekts ervervelse.

Fremmed kapital
Og vil noen utenfra kjøpe seg inn og satse penger på dette tiltaket som er lokalisert til båthavna og vannkanten i Drøbak, bør de bli mottatt med åpne armer.
Et slikt engasjement er kanskje det som skal til for at akvariet skal bli noe langt mer enn det det er i dag.
Noen og enhver av oss som har passert sin første ungdom, husker sikkert ideen om et undervannsakvarium i sjøen utenfor Badeparken ved Biologen.
En vidløftig idé som ikke lot seg realisere.
Da.
Ny teknologi gjør det muligens unødvendig å gå så drastisk til verks.
Kanskje kan dagens akvarium være en forløper for et nybygd akvarium i sjøkanten.
Utopi?
Skal et større akvarium i Drøbak noen gang komme ut over idé og planstadiet, må tanken holdes varm og visjonen luftes fra tid til annen.
Så er det opp til entusiastene å følge opp.

Slutt for ferskvarebutikken

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drøbak Ferskvarehandel har sett seg nødt til å stenge dørene og avslutte virksomheten. Det er et stort tap for Drøbak sentrum - og for eierne.

Plakaten holder døra på "klem", men så vidt jeg kan forstå, er stengningen permanent.

Det er ikke lett å drive forretning i Drøbak.
Det har Drøbak Ferskvarehandel fått erfare.
Til slutt måtte butikken gi opp.
Nå er den stengt.

Folk handler i kjøpesentre
Felicia Øystå, Alf Samuelsen, Siv Klynderud og Roy Erland Funner overtok forretningen etter Sharif Moghal i slutten av 2010.
Moghal la da inn årene etter å ha drevet slakterbutikken på Pavelstorget i vel 25 år.
De fire startet med stor entusiasme og håpet på at Drøbak-folk ville sette pris på en fornyet og oppgradert nærbutikk og gjøre sine innkjøp der.
Men folk flest handler ikke for å sikre forretningene levevilkår i lokalsamfunnet.
De kjøper der det er billigst.
Eller i kjøpesentra hvor de likevel er i et eller annet ærend.
En liten spesialforretning kan vanskelig konkurrere med store kjedeforretninger når det gjelder tiltrekningskraft og pris.

Turistsesong og julehandel
Drøbak er et "turiststed".
Folk kommer for å besøke småhusidyllen, badebyen og julebyen - og så drar de igjen.
Forretningene tjener derfor penger om sommeren og rundt juletider.
Ellers i året er det stille - for det meste og for de fleste.
Uten at man får turistene til å komme hele året, vil det være vanskelig for enkelte forretningsdrivende å klare seg i Drøbak.
Det gjelder både for spisesteder og forretninger.
Og særlig for butikker med varer som går ut på dato.

Avhengig av tilreisende
I tillegg til pris og tilbud, avgjør tilgjengeligheten hvor folk handler.
De færreste bor i Drøbak senrum.
Slik har det vært siden kommunesammenslåingens dager - altså i 50 år.
Og selv hele Frogn er et lite marked.
Forretningene er avhengig av at folk kommer utenfra for å handle.

Parkering
De fleste bruker bil, og må ha et sted å sette fra seg bilen.
Utenom turistsesongen er det som regel plass på Bankløkka.
Og det er to timers gratis parkering.
Mange har likevel en forestilling om at det er trangt eller fullt, og velger i stedet kjøpesentra hvor de så å si kan kjøre inn til disken.
For å fjerne "kjørefobien" og gi folk parkeringsplass til enhver tid, bør det anlegges parkeringsplasser på den igjenfylte Holme-dammen mellom lensmannsgården og Råkeløkka.
Inn til det er gjort, må Drøbak regne med flere konkurser - eller at forretningsdrivende lukker dørene og etablerer seg i eller i nærheten av, de stadig flere kjøpesentrene.

Dominoeffekt
Det er beklagelig at Drøbak Ferskvare fant å måtte stenge.
Beklagelig for de fire entusiastene som så sin visjon blekne og forsvinne bak utgifter og varer som ikke ble solgt, men ubønnhørlig gikk ut på dato.
Og beklagelig for Drøbak.
Som nå er blitt et ferskvaretilbud fattigere.
Noen har tross alt handlet i sentrum.
La oss håpe at ferskvareforretningens sørgelige endelikt ikke fører til at enda flere gir opp Drøbak som handelssentrum og lukker dørene for godt.
I domino er det slik at brikken som faller, drar de andre med seg i fallet.
La oss krysse fingrene og håpe at vi slipper en dominoeffekt blant forretningsdrivende i Drøbak.

Oslofjordtunnelen: Stengninger, skilt og regler

Foto: Statens Vegvesen
Klikk på bildet for å se større versjon

Oppdaterte regler for kjøring i Oslofjortunnelen. Men er skiltet tydelig nok til å bli lest - og forstått - i fart?

Fra i dag av kan tunge kjøretøy som ikke er lengre enn 12 meter, kjøre lovlig gjennom Oslofjordtunnelen. Frakt av farlig gods gjennom tunnelen er fortsatt forbudt.

Uegnede skilt
Reglene for bruk av tunnelen er gjort kjent gjennom skilting.
Jeg har sett klarere skilt.
I går kjørte jeg på E6 og passerte et skilt som gav opplysninger om tunnelen.
Jeg tror neppe at personer som kjenner til tunnelen og de restriksjonene som er innført, får med seg informasjonene på skiltet.
Til det er skiltet for lite og uklart.
Derimot er det sikkert at bilførere som ikke har særlig kjennskap til omstendighetene omkring tunnelen, ikke fatter budskapet.

Distraherende
Resultatet er at sjåførene blir distrahert fordi de blir sittende og lure på hvilken informasjon skiltet egentlig gav, og hvilke opplysninger de gikk glipp av.
Skiltet egner seg m.a.o. ikke til å gi informasjon til passerende.
Skiltet er av en slik art at man må stanse og studere det, for å få med seg budskapet.
Jeg hadde med kamera, men stanset ikke og tok bilde.
Stans på stedet ville vært livsfarlig!

Opplysningstavler
Vegvesenet opplyser at det ved veger i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold skal settes opp 22 tavler som gir opplysninger om reglene for kjøring i tunnelen.
Det er utmerket.
Forutsatt at tavlene er store og tydelige nok til at de forbipasserende kan lese dem og få med seg budskapet.
Eller at tavlene plasseres på steder hvor det er mulig å stanse og ta budskapet nærmere i øyesyn.
Skal de vegfarende stanse, må tavlene varsles i god tid slik at bilistene får mulighet til å områ seg og bestemme seg for å kjøre av vegen og stanse.

Lavt gear
Faren for brann i biler som befinner seg i tunnelene, og som skyldes varme bremser eller overopphetet motor, vil med all sannsynlighet reduseres ved lav gjennomsnittshastighet.
Farten i tunnelen bør derfor ikke være høyere enn 60 km/t.
Selv om jeg har kjørt like under fartsgrensen, er jeg ved flere anledninger blitt tatt igjen av vogntog som har blinket og tutet for å kunne øke farten fram mot stigningen på veg ut av tunnelen.
Sunt folkevett og trafikkvett følger ikke automatisk av tildeling av sertifikat.
Dessverre.
Kjøringen i tunnelen må derfor kameraovervåkes kontinuerlig.
Fartsovertredelser og forårsaking av farlige trafikksituasjoner må kunne dokumenteres, og må føre til inngrep - og om nødvendig påtale.

Tunnel for tungtrafikk
For lastebilnæringen og næringslivet har utestengelsen av de store kjøretøyene fra tunnelen ført til store problemer - og økonomiske tap.
Også miljøet har vært skadelidende.
Både i Oslo og rundt de alternative vegene på begge sider avfjorden.
I tillegg har tunnelselskapet og det offentlige tapt store beløp i form av vegutgifter og manglende inntekter fra tunnelen.
Nedbetalingen er blitt forsinket.
Og bilister flest får svi fordi passeringsavgiften må beholdes lengre på grunn av sviktende inntekter.

Flere kontroller
Etter som det nå innføres restriksjoner på lengden på kjøretøyene som benytter tunnelen, vil lengden bli registrert.
Politiet og vegvesenet vil dessuten utføre hyppige kontroller for å sikre at skiltingen følges.
Elektroniske og manuelle kontroller er bra.
Man gambler ikke med sikkerheten, og det er ingen grunn til å overlate til de minst ansvarsbevisste å bestemme graden av trygghet.
Kontroller fremmer sikkerheten.

Useriøst
Hvis det nye forbudet ikke blir respektert, vil dagens skilting med forbud for alle kjøretøy over 7,5 tonn igjen bli gjeldende, opplyser Vegvesenet.
Altså: Hvis noen ikke følger reglene, men utsetter seg selv og andre for fare, skal alle straffes.
Også de som kjører lovlydig og forsiktig.
Samt næringslivet og miljøet.
Og privatbilister som må fortsette å betale for tunnelpassingene i lengre tid fordi inntektene svikter.
Dette er ikke seriøs politikk.

La synderne svi
Synderne skal tas.
Og de må gjerne betale dyrt for sin brøde.
Men å stenge tungtrafikken ute på ny, er flytte problemene fra tunnelen til alternative veger.
Og å legge ulemper og byrder over på andre.
F. eks. en hardt belastet hovedstad.
Det er ingen løsning.
Det er å feie problemet under teppet i stedet for å gjøre rent.
La synderne svi, men la tunnelen være åpen!

Vaffelhjertekonge fra Drøbak

Foto: Pål Kr. Andreassen, Moss Avis ©
Bildet er brukt med fotografens tillatelse
Klikk på bildet for å se større versjon

Øyvind Morris Faye fra Drøbak selger vafler i Moss. Her sammen med daglig leder av vaffelbutikken, Camilla Johannesen.


Moss er vaffelbyen.
Der spiser de til og med pølse i vaffel.
Denne vaffelinteressen har Øyvind Morris Faye fra Drøbak tatt konsekvensen av.
I varesenteret Amfi Moss har han etablert vaffelutsalget "5 Hjerter".

Vaffelkjede
Moss Avis har laget reportasje på saken.
Avisa konstaterer at 96 prosent av Norges befolkning spiser vafler, og at Faye ikke har tenkt å la det bli med vaffelbutikken i Moss.
Han tar sikte på å etablere liknende utsalg i andre kjøpesentre.

Vaffel er ikke bare vaffel
For de fleste er en vaffel et enkelt bakverk med syltetøy eller ost.
Slik er det ikke for vaffelhjertekongen fra Drøbak.
Han har gått systematisk til verks for å finne den beste røra og de beste vaffelrettene.
Et prøvepanel har smakt seg fram til varianter som grov vaffel med salat, vaffel med tzatziki, vaffel med spekskinke, vaffel med kylling osv.
Men ikke pølse i vaffel, kan Moss Avis fortelle.
Denne Mossespesialiteten får du ikke i "5 Hjerter".

50000 vafler
Faye er ikke skuggeredd.
Han har satset sparepengene på prosjektet.
Men han regner med suksess og håper på å selge 50000 vafler i året.
Om forhåpningene skal bli innfridd, er trolig en smaksak.
Faller vaflene i smak, og holdes prisen på et fornuftig nivå, kan nok vaflene få bein å gå på.
Men trolig bør vaffelselgeren kjøpe inn syltetøy så det holder.
Folk er nå en gang konservative og tro mot tradisjonene, så trolig vil de fleste foretrekke nystekt, varm vaffel med syltetøy på.
Om vaffelhjertekongen fra Drøbak planlegger å opprette et utsalg på hjemstedet, forteller han ikke noe om.

Flere nisser i julebyen Drøbak

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På veggen på O. B. Hansen-gården i Lindtrupen henger dette julestemningskapende bildet av julenissen som tar seg et julebad. Stort mer julete kan det ikke bli. Kunstneren er ukjent.

Julenissen pryder også veggen på den gamle Middelskolen. Litt vel mye St. Claus i stilen, kanskje, men en helt grei julenisse i nissebyen.

På veggen til Skipperstua har galgenhumoren fått plass. Grisen har neppe grunn til å være så glad og fornøyd som bildet viser, for før og under julefeiringen blir tonnevis av flesk i form av ribbe og andre lekkerheter fortært av det norske folk.

De to julehusbutikkene og julenissens postkontor har befestet Drøbaks status som nisseby.
1000-vis av barn skriver til julenissen i Drøbak, og barn og voksne invaderer julebutikkene så å si hele året.
Og flere huseiere følger opp og dekorerer husveggene med bilder av nissefar.
Koselige innslag i bybildet.
Innslag som det egentlig godt kunne vært flere av.
Ikke nødvendigvis i overdrevet, glorete amerikansk stil, men slik at store og små som besøker vår idyll ved fjorden, får oppfylt sine forventninger og bekreftet at de er kommet til nissens hjemsted.
Det er ikke St. Claus og Cola-nissen jeg ønsker mer av, men en gavmild, blid fjøs- eller bynisse som hører hjemme i rotnorsk folketro og tradisjon.
Nå er jula over for denne gang, og huseierne i Drøbak har et snaut år på seg til å forberede neste julefeiring med langt flere Drøbaksnisser på vegger og tak og i hager og på andre tenkelige og utenkelige steder, enn vi har sett hittil.
La bildene over disse linjene virke som inspirasjon til framtidig innsats.

Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ann og Stig Hoel.

Drøbak Kunstnerforum har inntatt galleriet. Forumets leder, Cesilie Tanderø, med lys jakke i bakgrunnen.

Creative Galleri og Rammeverksted har på flere måter vært et litt annerledes kunstgalleri i Drøbak.
Det har bl.a. gitt mindre kjente kunstnere mulighet til å vise sine bilder for et bredere publikum.
Her har det kunstinteresserte publikum kunnet møte kunstnere i etableringsfasen og etablerte kunstnere som "kjendis"-galleriene ikke uten videre har funnet plass til på sine vegger.
Kunsten galleriet har presentert, har ikke vært mindre lødig av den grunn.

Drøbak Kunstnerforum fast utstiller
Nå har gallerieier Ann Hoel innvilget seg en pause i den aktive gallerivirksomheten og overlatt galleridelen av forretningen til Drøbak kunstnerforum
- Vi har ikke leid ut galleriet, men valgt å gjøre avtale med Drøbak Kunstnerforum om at det skal være fast utstiller hos oss, presiserer Ann Hoel.
Kunstnerforumet bestemmer hva som skal stilles ut.
Noe som innebærer at galleriet til enhver tid viser et mangfold av lokal kunst.
- Det er fortsatt jeg som drifter galleriet, forteller Ann Hoel. Vi selger på vanlig måte - som tidligere.
Avtalen sparer meg for mye tid samt at Drøbak Kunstnerforum får et sted å presentere sine medlemmer.

Hjelp av mannen
I tillegg til å være gallerist, driver Ann Hoel rammeverksted.
Når det er ekstra mye å gjøre, får hun bl.a. hjelp av mannen.
Stig Hoel driver til daglig i en helt annen bransje.
Han jobber som konsulent og holder kurs i organisasjonsutvikling for næringslivet.
Men når det kniper - og når tiden tillater det - rekker han sin kone en hjelpende hand i rammeverstedet, galleriet og butikken i Niels Carlsens gate i Drøbak.
Ingen av de to er redde for å stå på.
Men med Drøbak Kunstnerforum som fast utstiller i galleriet, blir det trolig kortere dager og mindre stress for ekteparet Hoel.
Det er i alle fall det de håper på.

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Skap virksomhet i gjestehavna

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gjestehavna sett fra Jørnsebakken. Servicebygget bærer videre viktige karakateristika fra den nedrevne bensinstasjonen og bidrar til kontinuitet i det arkitektoniske uttrykket.


Innkjørselen etterlater et i dobbelt forstand solid uttrykk. Forhåpentlig vil det ikke virke fullt så massivt når aktivitetsområdet til høyre i bildet er ferdig utstyrt.



Flott utsikt og en fin flate som innbyr til diverse aktiviteter i vannkanten hele året rundt. Forhåpentlig vil gjestehavna og aktivitene her bidra til å trekke opplevelsessøkende til denne delen av sentrum.



WC og andre servicerom ligger på rekke og rad. Men dørene er låst. Skal du på do, må du gå et annet sted. Men alternative toalettmuligheter er ikke lette å oppdrive i denne delen av Drøbak.

Ikke helt ferdig ennå, og restaurantvirksomheten som skal trekke også andre enn båtfolket til området, lar vente på seg.
Men fasilitetene ligger endelig der.
Servicebygget og aktivitetsområdet ser innbydende ut og bør kunne skape rammer for livlig, allsidig aktivitet.
Men styggdyrt er det blitt.
Nesten det dobbelte av hva man først regnet med.
Omlag 40 millioner har det kostet, kan Amta fortelle.
Og nesten 20 millioner i økte utgifter under vegs.
Men det kan kommunen og det lokale næringslivet tjene inn igjen hvis man bare klarer å få havna til å virke etter hensikten.
"Lønnsomheten" er avhengig av stor trafikk av båtfolk som legger igjen penger mens de tar for seg av det Drøbak - og Frogn forøvrig! - har å by på.
Men også av at landevegsturister og en aktiv lokalbefolkning bruker havna og bidrar til å skape liv og rørelse der.
I mange år har denne delen av Drøbak-sentrum vært et nærmest "avfolket" trafikk- og parkeringsområde.
Folk har bodd der, bevares.
Men lite har foregått som har kunnet trekke nysgjerrige på jakt etter opplevelser til området.
Forhåpentlig vil gjestehavna rette på dette.
Men da må den være åpen og inkluderende.
Ikke lukket og avvisende.
Folk som våger seg til denne delen av Drøbak må f.eks. kunne gå på do.
Servicebygget har fine toaletter.
Men dørene er låst.
Den som har behov for å foreta et besøk og prøver å åpne døra, vil derfor få følelsen av å være på et sted hvor han eller hun ikke er velkommen.
Fasilitetene er anlagt for andre.
Ikke for dem.
Noen slike opplevelser, og folk vil sannsynligvis tenke at her er jo alt akkurat som før.
Et påkostet anlegg, båter ved bryggene - og stengte dører.
Har kommunen hørt om betinging?
Både mennesker og dyr lærer av de erfaringene de gjør.
Venn dem til at ingen ting foregår og at alt er stengt, så lærer de snart å holde seg borte.
Derfor:
Lås opp døra til WC'en.
Få overleveringen unnagjort.
Få liv i café-delen.
Og aktiviteter på det forseggjorte landområdet.
Så kan folk begynne å komme.
Det vil bidra til en lenge etterlengtet utvikling i området.
Og avkastning på de 40 millionene som gjestehavna har kostet oss.
For det er vel vi som har betalt?
Så langt?

Kjempefin Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Turistguide

Foto: Kow d.e. 18072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Til hjelp for turister - og stedets handelsstand.

Jeg har vært i Fjällbacka.
Et idyllisk sted på Sveriges vestkyst.
Udødeliggjort gjennom Camilla Läckbergs krimbøker.
Stedet er større, men har ellers mange likhetstrekk med Drøbak.
Bl.a. beliggenheten ved vannkanten, og det at de handlende der trolig skal leve hele året på det de tjener i turissesongen.
Så gjør de da også noe for å hjelpe turistene til å finne fram til forretningene.
Det burde også Drøbak gjøre.
På Drøbak torg står det en søyle med vegvisere. Til noen gallerier m.m.
Den har ikke plass til alle.
Og forretningene har ikke fått plass der.
I Fjällbacka har de løst det problemet ved å sette opp en guide som viser hvor forretningene er å finne.
Ikke tar den særlig plass. Og ikke er den skjemmende.
Derimot er den nyttig. For turistene og for handelsstanden.
En slik burde også Drøbak ha.
Sentralt plassert ved torget.
Så kunne det kanskje også bli plass til en pil til severdigheter som er en del av opplevelsen Drøbak, men ikke ligger i sentrum.
Idéen er hermed overlevert.

Bilene tok tilbake Torggata

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gleden over Norges minste gågate ble kort. Lørdag var gatestubben igjen overtatt av bilene.

- For farlig, hevder busselskapet og andre "harde trafikkanter".
- Hindrer adgang til våre forretninger, sier visstnok noen av de forretningsdrivende i Torggata.
Og atter andre - som har butikk andre steder i sentrum, mener - etter det ryktene sier - at gågateprosjektet gir dem som holder til i den bilfrie gatestubben, urettmessige fordeler.

Mer omsetning
Dermed har Drøbak sentrum mistet et miljøskapende tiltak, som på litt lengre sikt kunne skapt økt tilstrømning og dermed flere kunder og mer omsetning for noen og enhver.
Også for dem som ikke ligger i gågata eller i dens umiddelbare nærhet.
Handelstanden i Drøbak skal nesten uten unntak leve på det den klarer å tjene i noen hektiske sommeruker.
Alle som ønsker et levende sentrum, bør derfor se på handelen med blide øyne.
Og bidra til at forholdene legges best mulig til rette.

Trafikkfarlig?
Hva er så farlig ved at det ikke er biltrafikk i Torggata noen timer hver lørdag i sommerhalvåret?
"Nestenulykker" snakker busselskapet om.
Hvor?
I Lindtruppen/Niels Carlsensgata? Eller ved torget?
Fotgjengere vil alltid representere en utfordring for bilistene i Drøbak. Ikke minst for tungtrafikken, som bussene tilhører.
Kjøring i Drøbak krever forsiktighet. Ikke minst lørdag formiddag.
Det gjelder enten det er lov å kjøre i Torggata eller ikke.
Nestenulykker skjer like gjerne i Niels Carlsens gate eller i Storgata, som noe annet sted.

Om Hospitalet
Bussene bør kjøre om Hospitalet.
Enten de kommer via Grande eller ned Lindtruppen. Eller skal tilbake fra Lehmannsbrygga og ut av Drøbak igjen en av disse vegene.
Rutetabellene som er slått opp ved Hospitalet, gjelder "mandag-fredag".
Men denne traseen som er den trafikkmessig sikreste, og som dessuten er den beste for publikum, bør bussene bruke hver dag.
Helg som søkn. Vinter som sommer.

Ikke bare uteservering
Gågater har en tendens til å bli arealer for uteservering.
Det bør ikke Torggata bli.
Noen bord og stoler på fortauet og i vegbanen bør vi tåle når gata er forbeholdt de gående, men publikum bør ikke få følelsen av at det tråkker på tallerkenen eller i glasset til folk.
At det er en restaurant det beveger seg i.

Tenk en gang til
Det er ingen skam å snu. En gang til.
Analysér innvendingene.
Avvis de unødvendige og utidige.
Og vei de tungtveiende argumentene opp mot fordelene ved å utelukke bilene noen timer én gang i uka.
Bl. a. behovet for å gjøre sentrum så trivelig og attraktivt at folk kommer, får anledning til å dele idyllen med oss - og legger igjen nok penger til at Drøbak kan overleve som handelssentrum.
Alternativet er formodentlig at gamle Drøbak i stadig større utstrekning privatiseres og utvikler seg til et eksklusivt boområde.
Vi ser allerede tendenser.
Vær for en gans skyld føre var.

Frogn en jumbo i nærings-NM

Stillstand. Sovekommunen Frogn er en jumbo når det gjelder næringsvirksomhet.

Frogn ligger dårlig an når det gjelder næringsvirksomhet.

På den oversikten som NHO har fått utarbeidet, ligger Frogn på 348. plass blant Norges 430 kommuner.

Ikke mye å skryte av.

Sovekommune

Ikke mye å leve av heller.

Hadde det ikke vært for at det store flertallet pendler og henter sine inntekter andre steder, ville det stått riktig dårlig til med oss.

Nærheten til Oslo redder oss. Men beliggenheten - og de relativt gode kommunikasjonene - gir kommunen en ganske spesiell befolkning.

Noen flytter hit og finner seg jobb i Oslo - eller andre steder de daglig kan reise fram og tilbake til.

Andre jobber i Oslo og flytter til Frogn fordi stedet ligger passe langt fra byen. Fordi det er mye natur, kultur og idyll her. Og fordi kommunikasjonene - som nevnt - er relativt gode.

Sum: Man sover i Frogn og arbeider andre steder.

Fred og ro og grønne omgivelser

Problemet med folk som er kommet hit for å legge storbyens ståk og larm bak seg, er at de ikke ønsker næringsutvikling. Og lokale arbeidsplasser.

De vil ha ro, fred og uberørt natur. Så kan noen andre ta ulempene ved å skaffe dem et levebrød.

Det er ikke et nytt fenomen.

Slik har det vært så lenge noen kan huske. Og lenger enn det.

I gamle dager kom pensjonerte velstående mennesker til Drøbak for å finne ro og hvile. De ville ikke ha industri eller håndverk i sin nærhet.

Kunstnere, kulturarbeidere og forretningsdrivende som kunne bidra til det gode liv, var noe annet. Arbeidsfolk burde finne seg noe å gjøre andre steder.

Frogn var en bondebygd. Så lenge bøndene var avhengig av muskelkraft, så de seg ikke tjent med konkurranse om arbeidskraften.
Dessuten hadde de sitt levebrød.

I dag er det andre grupper av veletablerte som ser seg tjent med å bremse utviklingen.

De vil ha idyll og grønne omgivelser. For seg og sine.

En villet utvikling

Frogns bedrøvelige plassering på NHOs NM i næringsutvikling, er derfor ikke tilfeldig. Eller utslag av manglende attraktivitet, politisk vilje - eller handlekraft.

I stor grad har passiviteten på næringsområdet vært en villet og ønsket utvikling. Slik er det fortsatt.

Ikke alle vil ha stillstand. Naturligvis.

Noen ønsker boligbygging og næringsutvikling.

Men de har det ikke lett. Verken de som vil tjene penger på utviklingen. Eller de som rett og slett mener at folk må ha arbeid og et sted å bo.

Og som synes at det å skyve kostnadene over på andre, er forferdelig egoistisk og lite solidarisk.

Motstanderne av utbygging er kanskje ikke overvettes mange. Men de er slagkraftige. Taleføre. Og synes og høres godt.

Og den offentlige kverna maler langsomt.

Næringsområder og framtidige boligområder - for ikke å snakke om nødvendig infrastruktur - lar vente på seg.

De som vil etablere næringsvirksomhet her, har ikke noe sted å gjøre av seg.

Bra for dem som ikke vil at noe skal skje.

Uheldig for dem som gjerne skulle sett at flere kunne finne arbeid i egen kommune.

Øke innsatsen

Og som om ikke dette var hindringer nok, snakkes det om å legge ned Frogn næringsråd.

Som utvilsomt arbeider i motbakke.

Men ikke er mindre viktig av den grunn.

Kanskje burde man heller øke innsatsen?

Og endre strategiene?

Kanskje burde kommunen - og det næringslivet vi tross alt har - gripe dypere i lommeboka og sette næringsrådet i stand til å gjøre et bedre arbeid. For å trekke næringsvirksomhet til kommunen. Styrke næringsgrunnlaget i Drøbak sentrum. Og øke tallet på arbeidsplasser.

Kaster man inn håndkledet, kan Frogn dratte enda lengre ned på lista neste gang NHO skal rangere norske kommuner.

Noen ønsker sikkert det.

Men skal vi la dem få siste ordet?

Upraktisk deponi på Bankløkka

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Minst fire - kanskje flere - biler kunne fått plass her.

Hver vinter legger brøytemannskapene igjen hauger med snø på Bankløkka.

Denne vinteren er ikke noe unntak.

Vi har ikke flere parkeringsplasser i Drøbak sentrum enn vi trenger.

Derfor bør all snøen kjøres vekk. Straks etter hvert snøfall.

Bankløkka bør være så tilgjengelig - og innbydende - til en hver tid, at kun de færreste lar seg friste til å parkere i den trange Storgata.

Å tro at folk vil bruke kollektivtransport, bare parkeringsproblemene blir store og framkommeligheten liten nok, er helt urealistisk.

Blir det for kronglete og vanskelig, kjører man heller til et kjøpesenter.

Det hjelper verken med forretninger, spisesteder eller attraksjoner hvis folk ikke kan besøke dem.

Skal vi holde liv i næringslivet i Gamle Drøbak - og bevare et levende Drøbak sentrum - må vi sørge for at folk kommer fram og kan sette i fra seg bilen, uten altfor mange vanskeligheter.

Snøhauger på Bankløkka er en "luksus" vi ikke har råd til.

Friskt og frodig på Folkvang

Foto: Kow d.e. 18092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været viste seg fra sin beste side de første timene, og folk nøt lokal bakst og andre kortreiste varer i det fine solskinnet. Og innendørs ble det servert fårikål. Ingen trengte å gå sultne fra "Friske, frodige, fantasifulle Frogn".

Thoresens Gartneri fra Havsjødalen fikk god avsetning på lekre, lokalproduserte grønnsaker.











Marie (t.v.) og Mina tok seg en ridetur på hestene fra Gulbjørnrud. Kanskje ble spiren lagt til vedvarende hesteinteresse?



Etterforsker og knivmaker Asbjørn Hansen - denne gang sammen med et barnebarn - var som vanlig på plass og viste fram noen av de vakre knivene han har laget.










Knivene til Asbjørn Hansen er både redskaper - altså bruksgjenstander - og smykker. T.h. kniven Hansen selv mente var den fineste.











T.v.: Den lokale kunstneren Lara Sand midt i skapelsesprosessen. Hun stilte ikke bare ut bilder, men skapte nye bilder på stedet.

T.h.: Ender, høner og kaniner vakte barnas interesse. Men det burde vært mange flere dyr. Mange flere.

At kreative krefter stiller opp to høstdager på Folkvang og viser hva Frognbygda kan by på, er blitt en tradisjon.
En hyggelig og lærerikt arrangement som både små og store kan ha glede av.
I år finner det sted for sjuende gang.

Mer utstilling?
Forhåpentlig vil det fortsette.
Vi krysser fingrene for at Bygdekvinnelaget som trekker i trådene, skal finne det umaken verdt. Og at alle de fantasirike frogningene som har noe å vise fram - og selge - slutter opp om tiltaket.
Ja, ikke bare de som har noe de vil selge, forresten.
Hva med å supplere det som nå er, med en ren, ikkekommersiell utstilling? Av grønnsaker? Og blomster. Og nye vekster og produkter fra landbruket?
Det lokale Hagelaget har lagt ned spaden. Her er det ledig plass. For frisk og frodig fantasi.

Stort arbeid bak
Det foregår litt av hvert i Frogn. Det vet vi, og det får vi bekreftet når vi vandrer rundt på utstillingsområdet til "Friske, frodige og fantasifulle Frogn".
At det ligger langvarige forberedelser og et omfattende arbeid bak arrangementet, forstår vi også.
Takket være ildsjelene som holder i tømmene, kan vi glede oss over tiltaket. Som også i år var vellykket.

Flere dyr
Men: Det er ennå rom for forbedringer.
Jeg har tidligere etterlyst flere dyr. Jeg gjentar det her.
Barn av i dag møter sjelden dyr i naturlige omgivelser. Mange møter ikke dyr i det hele tatt. Bortsett fra hund og katt og hest. Og en og annen undulat.
Det er spelsau på Øyerud, sier forhåndsomtalen. Og det er geiter og sau på universitetet på Ås.
Og et par ikke altfor forskremte griser må det vel kunne gå an å få tak i? Og ei ku med melk i kyret. Gjerne med kalv.
Den som har gris og ku har sikkert også flyttbare innhegninger.

Investering i interesse for bygda
Forslagene fremmes i aller beste mening.
Og skulle noen komme på den innvending at dyrene må være fra Frogn, så se på dyreskuet som en investering i oppvoksende generasjoners interesse for og kunnskap om bygde-Norge og landbruk. Om livet på landsbygda.
Vil dere bevare den kulturen dere representerer, så sats på å opplyse de unge.
Da er dyr en uovertruffen hjerteåpner.

Tøffetoget en suksess

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tøffetoget er blitt en attraksjon i sommer-Drøbak. Sight-seeing-turene er populære, og den gratis passasjerfrakten mellom Seiersten og Drøbak på lørdagene i juli har vært en suksess. Togfører Johansen er fornøyd, men forlenger gjerne avtalen med kommunen om passasjerfrakt mellom Drøbak og Seiersten.

Ordningen med parkering på Seiersten og gratistur med Tøffe-toget fram og tilbake til Drøbak sentrum er blitt en suksess.

Det skal både Frogn kommune som betaler for ordningen, og togeier og togfører Eddy Marvin Johansen ha ros og takk for.

Mer populært enn forventet

Under Havnebluesarrangementet har pågangen fra folk som ønsker skyss for å spare føtter og kreftene til vandring i sentrum, vært særdeles stor.

- Langt større enn jeg forutså, kan togfører Johansen meddele.

Dette skyldes trolig flere ting. Det fine Havnebluesarrangementet med aktiviteter og begivenheter for små og store. Selvfølgelig.

Det - relativt! - fine været vi har hatt noen lørdager - inne i mellom alt regnværet.

At folk vet at Bankløkka erfaringsmessig er stappfull fra tidlig på dagen.

Og at togtilbudet etter hvert er blitt kjent og innkjørt og kan kalkuleres inn i dagsprogrammet og derfor gjør det unødvendig å slepe motvillige og slitne barn ned og opp bakkene fra Seiersten.

Og unødvendig for de noe eldre å overbelaste sine alderstegne knær i Drøbaks dryge bakker.

Og sist, men slett ikke minst: At togturen i seg selv er en attraksjon og en begivenhet for de yngste!

August er også en sommermåned

Men nå er ordningen med skyss mellom Seiersten og Drøbak sentrum over. For i år. Nå skal Tøffetoget bare kjøre sightseeingturer. Fra sitt utgangspunkt ved Julehuset.

Kanskje i tidligste laget å avlyse sommeren.

For august er vanligvis en fin sommermåned på våre kanter. Mange har fortsatt ferie. Skolene har ikke begynt ennå. Det kan fortsatt bli badevær. Og stor pågang av bilister som vil besøke perlen ved Oslofjorden. Opplevelsessugne barnefamilier. Og eldre som gjerne etterlater bilen på Seiersten, men trenger hjelp til å komme ned og opp bakkene.

Parkeringskapasiteten på Bankløkka, og andre steder i sentrum hvor det er lov til å sette fra seg bilen, er begrenset. I forhold til behovet. Det er noe alle vet.
Derfor bør kommunen overveie om ikke avtalen med togfører Johansen og Tøffetoget kan forlenges til å omfatte et par-tre lørdager til. Eller hele helger.

Togfører Johansen har kapasitet. Og er villig.

Et levende Drøbak

Det er altså opp til kommunen å ta på spanderbuksene og bidra til å øke mulighetene for sommerturisme, handel, inntjening og et fortsatt levende sentrum i Drøbak. Hvor flere av aktørene skal leve hele året på de inntektene de henter inn om sommeren.

Derfor må politikerne ikke være knipne, men bidra til å gjøre Thomas Ledins ord til skamme når han hevder at "Sommaren är kort. Det mesta rägnar bort."

Hvilken lokalpolitiker - eller hvilket parti - tar saken?

Treskilt til hytter og hus

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bjørn Hilding Thorsen finner en ledig plass til et nytt skilt. Treskilt-makeren er over sin første ungdom, men hviler ikke på laurbærene. Han freser ufortrødent videre.

Parkerte biler gjør at det er trangt om plassen, men Bjørn Hilding Thorsen får akkurat plass til å skru fast det nye skiltet blant alle de andre. Legg merke til salgsskiltene til venstre. Og: Skulle du ta deg en tur til Sjøtorget, så ta en titt på baksiden av dolokket.

Er du på jakt etter et rustikt treskilt til hytta eller huset? Til å ha over baren i kjellerstua f.eks.?
Da er Drøbak stedet.
Dvs.: Skiltmakeren bor på Nesodden, men reklameveggen hvor han markedsfører sine produkter, befinner seg i Drøbak. På Sjøtorget.
På skiltveggen finner du noe for enhver anledning. Og enhver smak.
- Skjærer du med handholdt huljern, eller bruker du fres?
- Jeg bruker fres, for det meste. Ellers ville det ta altfor lang tid. Men det hender også at jeg bruker sviteknikk. Gjerne kombinert med fresing.
Sier Bjørn Hilding Thorsen som har en historie å fortelle om flere av skiltene og om skilt han har solgt. Og skilt han ikke fikk solgt, f.eks. fordi han som hadde bestilt det, døde før skiltet ble levert. Men Thorsen skilte - for å si det sånn - navn og husnummer og tilbød navneskiltet til en annen som hadde samme navn som han som opprinnelig skulle hatt det. I dag står skiltet i Ås.
Ellers finnes Bjørn Hilding Thorsens skilt mange steder. Både lokalt, i norske hyttegrender, på bondegårder - og på boliger.
- Du har skilt for både "Dram bui" og "Brustadbua"? Stor interesse for dem?
- Ikke for "Brustadbua". Det var en som sa at hun skulle tipse Sylvia Brustad om skiltet, men jeg har ikke hørt noe fra henne. Ennå - i hvert fall.
Selv bor Thorsen på Fjellstrand - altså nesten i Frogn! - i noe så fint som Skaugumveien.
Jeg går ut fra at han har et tydelig, egenprodusert treskilt som opplyser om den noble adressen og hvem som bor der.
Det glemte jeg å bringe på det rene, men jeg tar det som en selvfølge. En treskiltmaker uten treskilt, ville jo være som en tatoverer uten tatovering.
M.a.o. utenkelig.

PS. Jeg har mottatt telefoner fra folk som ønsker å komme i kontakt med skiltmakeren. Her er telefonnummerne hans: 66 91 80 97 og mob 909 41 058.

Flott gjestehavn

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Et fint, moderne og innbydende bryggeanlegg tar i mot gjester som kommer til Drøbak sjøvegen. Her bør det bli trafikk.

T.v. ovenfor: Solid molo gir båtene under land god beskyttelse mot sønnavær. Hvordan det blir når været står på fra nord, er jeg mer usikker på.

T.h. ovenfor og t.v. nedenfor: Foreløpig ligger området på land som et gjørmehav i det våte været. Men arbeid pågår, forteller skiltet. Som kaller området for veg. Eller arbeidet for vegarbeid.

T.h. nedenfor: Entreprenørene har all ære av arbeidet. Så langt. La oss håpe at resten blir av samme høye standard. Og blir ferdig uten ytterligere forsinkelser.

Drøbak har klatret flere divisjoner når det gjelder bryggeplasser for besøkende som kommer med båt.

Selve bryggeanlegget, med 48 plasser, er ferdig til bruk. Det tilstøtende området er fortsatt under arbeid.

Forhåpentlig kommer andre fasciliteter og bekvemmeligheter raskt etter slik at folk på båtferie kan ta seg en dusj. Og "tre av på naturens vegne".

Savner servicebygget

Midlertidige toaletter kan avhjelpe den verste nøden, men moderne båtturister som er godt vant, vil savne servicebygget som skal være på omlag 200 kvadratmeter og romme restaurant og kafé, toaletter, dusj og vaskerom.

Videre skal det bygges en liten scene i det ene hjørnet av landområdet og anlegges lekeplass. Og en kunstfrossen isbane.

Aktivitet

Når det er gjort så store investeringer og nedlagt så mye arbeid, bør gjestehavna bli brukt. Og bidra til mer folkeliv i denne delen av Drøbak sentrum. Et myldrested hvor båtgjester og fastboende koser seg.

Interesserte - eller nysgjerrige - bør ta seg en tur og se.

Nettingporten som har stengt publikum ute, er nå skjøvet til side, og området er åpent for folk flest.

Folk som kommer med båt. Og folk som kommer ruslende på land.

Men bilen bør du ikke ta med deg helt fram.

Parkere må du gjøre et annet sted.

Planene om storhotell på Skiphelle ikke skrinlagt

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eierne vil erstatte hotellbygget på Skiphelle med et bygg som er tre ganger så stort og har omlag 600 sengeplasser.

For et par år siden lanserte Norsk Post og Kommunikasjonsforbund (Postkom) en omfattende ombygging og utvidelse av forbundets feriested og hotell på Skiphelle.
Det nåværende hotellet på 4.500 kvm og 18 hytter skulle rives og erstattes med et nybygg på 15.000 kvm med 580 senger, bad, spa og konferanseavdeling, 17 hytter på cirka 1500 kvm og en småbåthavn for 40-50 båter.
Fylkesrådmannen likte tanken om opprusting. Bl.a. fordi det ville styrke reiselivsnæringen i Drøbak.
Han vendte likevel tommelen ned fordi prosjektet ville komme for nær sjøkanten og bli for dominerende i landskapet med en lang, sammenhengende bygningsmasse som vil være sterkt eksponert mot sjøen.
Prosjektet bør derfor omarbeides vesentlig og/eller reduseres i omfang. Mente fylkeskommunen.

Mine innvendinger
Selv gav jeg her på bloggen uttrykk for flere betenkeligheter.
Jeg skrev at Frogn kan ha nytte av et nytt hotellanlegg på Skiphelle, som med sin unike beliggenhet vil kunne bli en attraksjon.
Men jeg pekte på både hindringer i vegen og skjær i sjøen.
Og spurte:
Hvordan ivaretar planen hensynet til verneverdige kulturminner?
Hvordan vil en eventuell utbygging påvirke muligheten for å anlegge en kyststi nær vannet? Hvordan blir allmennhetens adgang til bruk av strendene, svabergene og sjøen påvirket?
Blir allmennheten - ikke formelt, men reelt - fortrengt fra stranda og strandsonen på Skiphelle?
Hvordan vil man skaffe nok parkeringsplasser til dagbesøkende? Og hotellgjester? Og brukere av småbåthavna?
Vil utbyggingen kreve dispensasjon fra forbudet mot bygging i ”100-metersbeltet”?
Hvordan vil et storhotell påvirke det visuelle miljøet? Sett fra sjøen? Fra land?
Og slett ikke minst: Hvordan skal trafikkavviklingen ordnes?
Hvem skal bekoste ny veg? Og hvor skal den gå?

Ikke skrinlagt planene
Vi har ikke skrinlagt planene, men fortsetter reguleringsarbeidet, uttaler kontorleder
Lisbeth Orre i Postkom til DrøbakNotater.
Forbundet oppfatter fylkeskommunens vedtak som positivt, og har merket seg at fylkeskommunen ønsker et storhotell velkommen.
- Men fylkeskommunen mente at prosjektet var for dominerende.
- Det har vi tatt hensyn til i de nye plantegningene.
- Hvordan er framdriftsplanen for prosjektet? Det er to år siden vi hørte noe om saken?
- Konsekvensutredningen skal være ferdig tidlig på høsten, opplyser Lisbeth Orre. Vi vil sende inn reguleringsforslag når kommunen har vurdert utredningen.

Ikke finansiert
- Så hvis fylkeskommunen og kommunen sier ja, kan arbeidet komme i gang kanskje allerede til neste år?
- Forbundsstyret har kun fattet vedtak om at prosjekt Skiphelle skal føres fram til regulering. Når det er gjort, må nye vedtak fattes, sier Orre, som kan opplyse at forbundet ennå ikke har gått aktivt ut for å finne samarbeidspartnere som kan være med å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for prosjektet.

Føre var
Av det trekker jeg den konklusjonen at det er lang veg fram.
Men planarbeidet pågår altså. Planen om et storhotell på Skiphelle er ingen lunde skrinlagt.
Det er kommunen forhåpentlig klar over. Slik at den kan ta sine forholdsregler og være forberedt.
For som jeg skrev i forrige omgang:
”Kommunen må ikke være naiv, men skaffe seg full kontroll. Politikerne må være føre var og sørge for at regulerings- og bygningsetaten ser til at vi ikke blir utsatt for uønskede effekter eller overraskelser. Det dreier seg om sterke kommersielle interesser, og hva om anlegget selges?
Forhandlinger og samtaler med utbygger, er viktig, men muntlige forutsetninger holder ikke. Alt må stå på papiret. I klartekst.”
Jeg vil - som sikkert mange med meg - gjerne ha et presentabelt hotell på Skiphelle.
Men noen ny Lehmannsbrygge vil vi ikke ha.
Derfor håper jeg at kommunen er føre var.