Lehman-huset forfaller, men kommunen ser en annen veg

 

Foto: Kow d. e. 26092013©
Klikk på bildene for å se større versjon

Denne 122 år gamle perlen av et sveitserhus i Drøbaks vernesone står tomt og forfaller. Frogn kommune lar det skje.

 

Lehman-huset er usedvanlig vakkert og vel verdt å ta vare på.

Bare en skrøpelig hekk skiller huset fra trafikken til og fra Lehman-brygga. Hvordan virker tungtrafikken på det gamle, ubebodde huset?

Vinduene er nedgrodd av skitt, men går man nær nok får man et blikk inn det en gang så staselige huset.

Det er boplikt i gamle Drøbak.
Det er det ingen som bryr seg om.
Ikke de som eier hus som de ønsker skal forfalle.
Og ikke kommunen.

Ved Lehman-brygga ligger et praktfullt sveitserhus som rommer mye Drøbak-historie.
Det ble, så vidt vites, bygd for familien Lehman i 1894.
Det har stått tomt i mange år.
Ingen bor der, og ingen holder det ved like.
Det forfaller stadig mer - år for år.

Når kommunen har vedtatt boplikt, er det fordi Drøbak ikke skal bli en "spøkelsesby", og for å sikre at hus blir vedlikeholdt og ikke forfaller til rønner.
Man skulle derfor tro at det ville være i kommunens interesse å føre tilsyn med at boplikten overholdes.
Men ikke i Frogn.
Der lukker administrasjonen øynene og later som ingen ting.
4. juli opplyste Amta at byggesakskontoret i kommunen ikke har nok ressurser til å føre kontroll med at boplikten overholdes.

Huseierne kan derfor glatt overse det politikerne har bestemt.
Og politikerne selv lukker øynene og vender det døve øret til når de blir gjort oppmerksom på at enkelte huseiere bryter kommunale bestemmelser med velberådd hu.
Andre steder ville politikerne krevd respekt for politiske vedtak og gjeldende bestemmelser.
Men ikke i Frogn.
Der lar man det bare skure.

Det er eiendomsseskapet til Thon som eier Lehman-huset.
Det skal bruke huset.
Sier det.
Til Amta opplyser selskapet at huset skal brukes som anleggskontor.
Formodentlig når byggevirksomheten på Lehman-brygga kommer i gang.
Samtidig sier Thon-selskapet til avisa at huset skal restaureres.
Trolig til høsten.

Huset skal bebos igjen, lover eierne.
Men om Thon selger huset eller beholder det, er uvisst.

Reven sørger alltid for at hiet har flere utganger.

I Frogn følger ikke administrasjonen opp kommunale vedtak.
Og i kommunestyret fins det ingen partier og ingen politikere med tilstrekkelig ryggrad til at de tør å ta tak i saken.
Så i Frogn kan eiendomsbesittere som ser seg tjent med det, overse kommunale vedtak og bestemmelser så mye og så lenge de vil.
For her koster obstruksjonen ingen ting.
I alle fall ikke hvis du er stor og mektig.

Hva driver Amta med?

Nesodden har ikke direkte ordførervalg. Hva mener Amta med å konstruere en situasjon hvor SVs ordførerkandidat Christian Hintze Holm settes opp i en ordførerduell med ordfører Nina Sandberg? Har Amta en egen politisk Agenda?

Og hva mener Amta med dette førstesideoppslaget? Er Amta motstander av formannskapsprinsippet? Ønsker Amta direkte ordførervalg for at Hintze Holm skal bli ordfører?

Etter at Nesodden vedtok å ikke arrangere direkte valg på ordfører ved forrige kommunevalg, har representanter for den såkalte venstresiden på Nesodden fylt Amta med leserinnlegg.
Innleggene har inneholdt utilslørt kritikk av partiene i posisjon.
Verst har det gått ut over ordfører Nina Sandberg.

Norske kommuner styres etter formannskapsprinsippet.
Velgerne velger kommunestyret, kommunestyret velger formannskapet.
De folkevalgte velger ordføreren.
Det er kommunestyret og formannskapet som styrer kommunen.
Ikke ordføreren!

Dette har vært hovedprinsippet ved norske kommunevalg siden 1837.
Med ett fem år langt unntak: Fra 1940 til 1945 var formannskapsprinsippet satt ut av funksjon.
I disse årene ble kommunene styrt etter førerprinsippet.
Ordføreren tok avgjørelsene etter råd fra bytinget eller herredstinget, altså kommunestyret.
Systemet med en styrende, ofte egenrådig, ordfører er noe de fleste av oss nødig vil ha igjen.
Derfor støtter vi formannskapsprinsippet.

At den såkalte venstresiden på Nesodden, ønsker direkte valg på ordfører er lett å forstå.
Får de ordføreren, får de en snarveg til de indre gemakker med makt og innflytelse som ikke står i forhold til den politiske oppslutningen de får ved valg.
For å oppnå denne fordelen, framstiller de direkte ordførervalg som mer demokratisk og velgervennlig enn valg etter formannskapsprinsippet.

Direkte ordførervalg er imidlertid ikke spesielt demokratisk.
Ordføreren er ikke en egen, selvstendig maktenhet i kommunen.
Og skal ikke være det!
Ordføreren er tillitsvalgt.
Hun eller han representerer kommunestyret og formannskapet.
En ordfører som ikke har kommunestyrets og formannskapets tillit, er ikke en demokratisk garanti, men en trussel mot og belastning for de styringsorganene som velgerne har valgt og gitt i oppdrag og representere dem i valgperioden.

Hva ønsker Amta å oppnå ved sine oppslag?
Er Amta motstander av formannskapsprinsippet?
Forstår ikke Amta at avisa bærer ved til bålet og fyrer oppunder den politiske kampen på Nesodden?
Valgkampen er i gang, og Amta har gjort seg selv til mikrofonstativ.

Det er mulig at oppslagene de siste dagene kan gi Amta en kortvarig vind i seilene.
Men når folk får tenkt seg om, kan det hende at de finner ut at de ikke er tjent med en avis som ukritisk fisker i rørt vann og låner seg ut til en bestemt interessegruppe.

Er oppslagene fra Nesodden utslag av den "nye linjen" som Amta har annonsert etter en ny medarbeider for å sette ut i livet?
I så tilfelle forstår jeg bedre ordføreren i Frogn og andre som har gitt uttrykk for sine betenkeligheter.

Hemmelig offentlig strand

 Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Privat? Neida, gjennom porten til venstre for Badehuset, kan du trygt gå. Den fører til en offentlig strand som du kan benytte med god samvittighet.

Verneforeningen og Frogn Arbeiderparti beskuer svaberget og sandstranda bortenfor som begge kan brukes av allmennheten - hvis man klarer å ta seg fram dit.

Varaordfører Rita Hirsum Lystad konstaterer at man må være litt av en akrobat, og ikke være redd for å bli våt på beina, hvis man skal bort på sandstranda. Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, er det "ingen" som kan svare på. Verneverdig er det neppe.

Mellom fjorden og Badehusgata ligger en liten perle av en badeplass.
Den består av svaberg og en sandstrand.
Stor er den ikke, men stor nok for 20-30 solhungrige personer som vil bade i sjøen eller bare nyte en sommerdag ved fjorden.
Men som regel er stranda tom eller brukt av kun en person eller to - selv på de fineste sommerdagene - for denne flotte stranda er en av Drøbaks best bevarte hemmeligheter.

Kommunal strand
Hele stranda fra tomtedelet til venstre for trappa og bort til steingjerdet til Hvistendaltomta er kommunal og åpen for alle, konstaterer Verneforeningen Gamle Drøbak.
Adgangen og bruken blir imidlertid vanskeliggjort av et gjerde som deler strandområdet i to.
Gjerdet går helt ut i vannkanten og gjør tilkomsten til sandstranda vanskelig - for ikke å si umulig.
Gjerdet har sikkert hatt en fornuftig funksjon en gang.
Nå utgjør det et meningsløst hinder for dem som tar mot til seg og vil bruke den offentlige stranda som ligger mellom private hus og hager.
Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, har ingen noen fornuftig forklaring på.
Heller ikke Verneforeningen eller Frogn Arbeiderparti.
Forhåpentlig tar Arbeiderpartiet opp saken og får den løst nå når lokalpolitikerne får stengningen og privatiseringen av stier og andre offentlige områder i vernesonen, på sitt bord.
Allmennhetens adgang til strand og sjø er verdt å kjempe et slag - eller flere - for.

På gjengrodde stier

 Foto: Kow d.e. 17092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Frogn Arbeiderparti ved Rita Hirsum Lystad og Verneforeningen Gamle Drøbak ved Ivar Høivik før avmarsjen mot Drøbaks mange gamle stier som i altfor mange tilfelle er truet av gjengroing eller stengsler.

 Rita Hirsum Lystad orienterer sine medlemmer om bakgrunnen for stivandringen. Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard med lyst hår og rød jakke helt til høyre i bildet, følger interessert med.

Styreleder Ivar Høivik, "stifinner" Klaus Bareksten og styremedlem Kari Rosenkilde fra Verneforeningen blir enige om opplegget mens Rajiv Kumar fra Frogn Arbeiderparti lytter interessert.

Det har gått - og går - mange stier på kryss og tvers i Drøbak.
Stiene var flittig benyttede ferdselsårer i en tid da folk var avhengig av å bruke beina for å komme fra sted til sted.
Noen av stiene har tradisjonelt forbundet de ulike delene av Drøbak. Andre har gått til nabokommunene - og områder enda lenger borte.
Gjennom Torkildsbyen gikk f. eks. Poststien sørover til Hvitsten.
Den er nå stedvis "privatisert" slik at den som vil gå den gamle ruta i dag, har problemer med å komme fram uten å måtte forsere fysiske stengsler og krysse "privatiserte" områder.

Lite skjedd på 20 år
For omlag 30 år siden tok Torkildsbyen og Ullerud Vel initiativ til en kartlegging av stier og tråkk i Frogn. Kommunen nedsatte et utvalg for å se på saken, men det førte ikke til konkrete tiltak.
For 20 år siden laget Verneforeningen Gamle Drøbak en oversikt over stiene innenfor verneområdet.
Det initiativet er heller ikke fulgt opp. Lite er skjedd for å åpne, vedlikeholde og merke stier som allmennheten har hevd på å bruke.
Verneforeningen har nå tatt opp arbeidet igjen.
Stiene er gått opp på ny, beskrivelsen av den aktuelle tilstanden er oppdatert, og foreningen har tatt kontakt med de politiske partiene i Frogn for å orientere dem og skape bevissthet om betydningen av at det gamle stisystemet holdes i hevd og ikke forfaller - eller at stiene blir sperret og allmennheten hindret i å komme fram.

Grundig rapport
I går gikk Frogn Arbeiderparti, som første parti,  de gamle stiene i Drøbak sentrum, i Torkildsbyen, på Sogsti og i Brunskogen.
Guider var foruten Ivar Høivik og Kari Rosenkilde fra Verneforeningens styre, Klaus Bareksten som på vegne av Verneforeningen, på ny har gått de gamle stiene og laget en rapport om sine erfaringer.
Det er et solid stykke arbeid som foreligger.
Rapporten viser at kommunen bør engasjere seg før stadig flere av stiene "privatiseres", stenges helt eller delvis, eller rett og slett gror igjen og blir utilgjengelige og ubrukelige.
Stier som ikke brukes - f.eks. fordi publikum har følelse av at de må trå inn på privat grunn for å komme videre - vil raskt gro igjen og forsvinne.
Noe som både vil være et tap for dem som ønsker å gå tur, eller bruker stiene som snarveger - og et tap av lokalhistorie.
Stiene er kultur.

Arbeiderpartiet først
Lederen i Verneforeningen, Ivar Høivik, berømmet Frogn Arbeiderparti fordi partiet som det første hadde takket ja til å gjøre seg grundig kjent med saken.
Han håpet - og regnet med - at de øvrige partiene ville følge etter.
Forhåpentlig blir han ikke skuffet.
Skal kommunepolitikerne få den rette forståelse for utfordringene og for hva som bør gjøres for å redde stisystemet i vernesonen for kommende generasjoner, må de ut i terrenget og se med egne øyne hva det dreier seg om.
Og hvilke tiltak som må settes i verk.

Å sikre stier er vernearbeid
Å sikre stiene for framtiden er et vernetiltak på linje med arbeidet med å verne bygninger og infrastruktur.
Verneforeningen skal ha all mulig ros for det initiativet den har tatt og det arbeidet den har utført.
Nå må kommunen - det vil i første omgang si politikerne - følge opp og gjøre sitt.
Forrige gang Verneforeningen tok opp saken, ble den liggende uløst i 20 år.
Det bør ikke skje denne gangen.
Utviklingen og utbyggingen går sin gang.
Om 20 år vil mange av stiene med all sannsynlighet være borte om ikke noe gjøres nå.

Takk til Langvik og Barkenæs

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skal dette området skilles ut som en egen privat enklave, eller være en integrert del av et Drøbak sentrum med adgang for alle?

Har Arbeiderpartiet våknet og innsett at Lehmanbrygga står i fare for å bli "privatisert"?
I det seneste møtet i utvalg for miljø-, plan- og byggesaker talte og stemte partiets to representanter, Kathe Langvik og Jørn Barkenæs, for at Olav Thon må se på utbyggingsplanene nok en gang.

Utmattelsessyndrom?
Arbeiderpartiet har tidligere tilsynelatende vært rammet av et utmattelsesyndrom når det gjelder Lehmanbrygga.
Den som bare kjenner saken fra mediene, kan ha fått inntrykk av at partiet har ment at nå kan ikke Thon holdes på pinebenken lenger.
Planene er ikke bra, men nå har saken versert så lenge at han heller får få det som han vil.
Så er vi ferdig med den.

All overskuelig framtid
Men en dårlig løsning på Lehmanbrygga, blir man ikke ferdig med ved å si ja-ja-ja, gjør som du vil da.
Når området først er bygd ut, ligger bygningskomplekset der for all overskuelig framtid.
Det er ingen angrefrist på allerede oppførte bygg.
Framtidige generasjoner vil lure på hvor politikerne hadde hodet sitt da de tillot en regulering og en bebyggelse som stengte allmennheten ute, reserverte en sentral del av Drøbaks sjønære område for noen få, presenterte seg ved en uskjønn vegg mot byen, og som stjal utsikt og gjorde det utrivelig for dem som allerede har investert i bolig og lever i nabolaget.
Som Britanniagården.
Som Sentrumsbygget.
Og som Bergen Bank-bygget.

Ingen skam å snu
Det er derfor oppløftende at Langvik og Barkenæs har snudd.
Enten det skyldes protester fra naboene, fra Verneforeningen - eller mulige innsigelser fra fylkesmannen.
Forhåpentlig gjelder snuoperasjonen hele Arbeiderpartiet.
At grunngivingen for vendingen kanskje var noe tynn, spiller ingen rolle.
Rådmann Hermansen mener - i følge Amta - at Langvik og de som er enige med henne, ser spøkelser på høylys dag når de frykter innsigelser fra fylkesmannen dersom de ikke åpner for allmennheten.
Spøkelser eller ikke: Her er det realitetene som teller.

"Thonburg"
Og realiteten er at flertallet av de lokale politikerne mener at Thon må lage en plan som ikke gir allmennheten følelse av at de betrer privat område når de beveger seg inn i det framtidige "Thonburg" på Lehmanbrygga.
Skulle fylkesmannen støtte oppunder et sånt syn, er det bra.
Gjør han det ikke, må de lokale politikerne ta ansvaret alene.
Slik Langvik og Barkenæs - og hele Arbeiderpartiet? - nå har gjort.
Dette var et langt skritt i riktig retning.
Men fortsatt gjenstår det å kreve næringsvirksomhet og dermed bytrafikk i de bygningene som skal reises.
Vær tydelige!
Det tjener Drøbak på.
Det er for seint å snyte seg når nesa er borte.

Thore nr 1, Rita nr 2

Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Thore Vestby (H) ble valgt til ordfører for tredje gang. Denne gangen uten hjelp av en overløper.

Rita Hirsum Lystad (Ap) ble varaordfører.


Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Venstre skiftet ordførerkandidat. Var ikke Terje Johansens kandidatur alvorlig ment?

Det nye kommunestyret konstituerte seg i går.
Alt gikk etter planen, og ingen muldvarper undergravde det opplegget flertallet var blitt enig om.
Det eneste som var egnet til å overraske, var at Venstres ordførerkandidat før valget og under valgkampen, Terje Johansen, viste seg ikke å være Venstres ordførerkandidat likevel.
Venstre - som har forsøkt å gi skinn av at Rita Hirsum Lystads kandidatur ikke kan ha vært alvorlig ment, etter som Arbeiderpartiets har inngått tekniske samarbeid med Høyre om å gjenvelge Thor Vestby som ordfører - stilte med Erik Lundeby som kandidat. Lurte de velgerne?
Lundeby fikk Venstres 5 stemmer.
Vestby ble valgt med 22 stemmer. Fire demonstrerte ved å stemme blankt.
Rita Hirsum Lystad ble varaordfører. Hun fikk 26 stemmer.

Formannskapet
Senterpartiet og Pensjonistpartiet får ikke plass i formannskapet som har disse medlemmene: Thore Vestby, Kirsti Bjelland, Sigbjørn Odden og Thora Bakka fra Høyre, Rita Hirsum Lystad og Kjell Engebretsen fra Ap, Kjell Monsen, fra SV, Bente Bjerknes fra Krf og Ole Scheie fra Frp.

Kommunestyret
Her er de som skal styre oss de neste fire årene:

Høyre:
Thore Vestby (ordfører)
Kirsti Birkeland
Sigbjørn Odden
Thora Bakka
Stein Erik Halck
Eva Anderssen
Dagfinn Danielsen
Alexander Grude
Christian Sæther
Leif Tomter

Arbeiderpartiet:
Rita Hirsum Lystad (varaordfører)
Kathe Langvik
Kjell Engebretsen
Knut Erik Robertsen
Jørn Barkenæs
Paul Lorentz
Vibeke Lundh Holmedal

Venstre:
Erik Lundeby
Terje Johansen
Nicolay Corneliussen
Line Stockholm
Anne Lisbeth Simonsen

Fremskrittspartiet:
Ole Scheie
Vivi Ann Andersen Hansen
Terje Sørensen

Sosialistisk Venstreparti
Sylvi Ofstad Samstag
Kjell Monsen

Kristelig Folkeparti
Bente Bjerknes
Sigbjørn Kvistad

Pensjonistpartiet
Ragnar Dahl

Senterpartiet
Hans Kristian Raanaas

Oversikten over kommunestyremedlemmene er hentet fra Østlandets Blads nettside http://www.badebyen.no

Rita eller Thore?

Blir Rita fra Arbeiderpartiet eller Thore fra Høyre ordfører de neste fire årene?



Hvem skal svinge ordførerklubba i Frogn de kommende fire årene?
Rita Hirsum Lystad fra Arbeiderpartiet eller Thore Vestby fra Høyre?
Begge er avhengige av støtte fra andre partier for å hale i land seieren.

Endre mening?
Den som vil ha støtte fra oss, må gå mot utbygging på Kolstad og inn for mer næring på Lehmansbrygga, sier Venstre.
Partiet forlanger m.a.o. at den som vil ha ordføreren, må endre mening - eller la være å arbeide for det de mener er riktig - for å kjøpe seg støtte fra Venstre.
Det er et håpløst - nærmest umoralsk - utgangspunkt for forhandlinger.
Ingen seriøse partier kan være villig til å la seg manøvrere inn i politisk prostitusjon.
Uansett hvem som får ordføreren, vil det være flertall i kommunestyret for feltutbygging og næringsutbygging i det som kalles "marka".
Det bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

Uenighet og samarbeid
Valget av ordfører er ikke uviktig for den politikken som føres.
Ordføreren har innflytelse - innenfor de grensene kommunestyret setter.
Men valget av ordfører er ikke et valg av politikk.
Det er et personvalg.
Og en markering av en politisk vilje og et overordnet mål for arbeidet.
Partier som velger ordfører sammen, sier at de har en del holdninger og mål felles.
Selv om de er uenige i enkelte saker.
Hadde de ikke hatt ulike syn på saker og ting, kunne de jo slått seg sammen.
Dette bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

"Trekke opp stigen etter seg"
Jeg gjetter på at Venstre og SV hadde store forventninger om politisk framgang som takk for støtten til dem som vil ha Frogn for seg selv.
Dem som mener at marka blir ødelagt og ubrukelig hvis vi bruker deler av den til næringsutvikling og boliger.
Men framgangen uteble.
Frogns velgere støttet ikke dem som vil "trekke opp stigen etter seg".
Slik sett er valgresultatet et klart signal om at flertallet ikke er enige med de mest høyrøstede.
Med dem som gjør krav på å arbeide for flertallets interesser mens flertallet i valg sier noe annet.
Dette bør Venstre - og SV - ta inn over seg.

Framgang for "utbyggingspartiene"
De som fikk framgang ved valget i Frogn, var de partiene som enkelte har kalt utbyggingspartiene.
De partiene som har gått inn for det som noen med mindre sans for språkets finere nyanser, har kalt monsterutbygging.
Disse partiene fikk økt oppslutning - og dermed tillit og tilsutning - fra velgerne for sin politikk.
Skulle de nå slå retrett for å få ordføreren, ville de svikte velgerne som har stemt på dem - ikke på tross av hva de mener, men høyst sannsynlig på grunn av de standpunktene som Venstre og SV er så uenige i.
Dette bør Venstre og SV ta inn over seg.

Etter sin overbevisning
Men da er vel alt fastlåst?
Nei.
Valg av ordfører, er ikke primært et spørsmål om politisk samarbeid.
Konstitueringen av kommunestyret og valg av styrer og råd m.v., handler om fordeling av posisjoner.
Ikke om politisk hestehandel - eller prostitusjon.
Det dreier seg om teknisk samarbeid.
Om å få ting til å fungere.
Til fellesskapets beste.
På tross av uenighet!
Det bør Venstre og SV - men også alle de andre partiene - merke seg.

Ideologisk og praktisk
Venstre, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Pensjonistpartiet - ja, Fremskrittspartiet også, selvfølgelig - bør støtte den ordførerkandidaten som de mener at kommunen vil være best tjent med, og velge den samarbeidspartneren som de - på tross av uenighet i enkelte saker - ideologisk og praktisk er mest på linje med.
Det er et valg velgerne vil forstå.
Og ha respekt for.
Forsøk på politisk manipulering vil de fleste anstendige mennesker ta avstand fra.
Også dette bør Venstre, SV og de andre mindre partiene merke seg.
Velgerne venter rent trav!
Lykke til.

Kirkevalget

Foto: Kow d.e. 12092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Svanhild Moen Refvik (t.v.) og Randi Flock gir rettledning og tar i mot stemmer ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd.

Det har vært stille om kirkevalget.
Mens de politiske partiene har delt ut materiell, agitert og kjempet om velgernes oppmerksomhet for å skaffe seg oppslutning ved valg til kommunestyre og fylkesting,er kirkevalget blitt forbigått i stillhet.
Valgkort er sendt, men det er også stort sett det eneste.

Flere eller færre?
Det er derfor grunn til å frykte for oppslutningen.
Ved forrige valg ble kirkevalget for første gang koordinert med lokalvalgene.
Det gav et visst oppsving i deltakelsen.
Denne gangen har ikke valget til menighetsråd og bispedømmeråd lenger nyhetens interesse.
Det skal bli interessant å se hvilken virkning dette har.

Retting av lister
De nominerte kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd er nevnt i valgkortet.
Slik sett kan de som skal stemme, gjøre forberedelser.
Men gjøre ferdig listene før de går hjemmefra for å stemme, kan de ikke, da selve valglistene ikke er sendt ut.
Mange vil nok derfor levere urettede lister.
Spesielt for bispedømmerådets vedkommende er dette problematisk da lista er satt opp i alfabetisk rekkefølge.
De få som kumulerer, får derfor uforholdsmessig stor innflytelse på personvalget.

God hjelp
På Dyrløkkeåsen skole sitter menighetsmusiker Svanhild Moen Refvik og sekretær ved kirkekontoret, Randi Flock, og hjelper velgerne til rette og tar i mot stemmene.
De som trenger det får grundig og lettfattelig orientering.
Eventuell kumulering må velgerne imidlertid stå for selv.

Opp trappa
De fleste som skal stemme, går trolig og stemmer ved kommune- og fylkestingsvalget først.
Det foregår i grunnetasjen.
Skal de deretter stemme ved kirkevalget, må de gå trappa en etasje opp. Spesielt for eldre velgere kan det være en påkjenning.
- De kan også gå rett inn til oss gjennom hovedinngangen, sier Refvik.
Men hvem vet det?
Og da må de eventuelt gå ned trappa. Noe som kan være like anstrengende for den som ikke er helt ung og kanskje dårlig til bens.
Hvorfor kirkevalget ikke kan avvikles i et bedre egnet og lettere tilgjengelig lokale, er vanskelig å forstå.

Valget i gang

Foto: Kow d.e. 12092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Klokka er 13 minutter over 9 om morgenen, og mannskapene i valglokalet på Dyrløkkeåsen skole er klare til å ta i mot velgerne som forhåpentlig vil strømme på utover dagen og ettermiddagen.

Terrorhandlingene den 22. juli endret det politiske klimaet.
Valgkampen foran dagens kommunevalg ble derfor betydelig avdempet.
Om folkestyret har tapt noe på det, er usikkert.
Trolig har mange velgere opplevd valgkampen som mer informativ enn ellers.
Så kanskje har den mollstemte og mer saklige valgkampen i strid med hva enkelte "valgeksperter" mener, økt såvel publikums interesse som kunnskapsnivå.

Alt klart
Da jeg la min stemmeseddel i valgurna på Dyrløkkeåsen skole i morges, var det ennå for tidlig å si noe om frammøtet.
Pendlere som ønsket å stemme før de satte seg på bussen til byen, så vi ikke noe til.
Men en og annen velger kom nølende inn i valglokalet hvor mannskapene satt klare til å krysse av i manntallet og stemple stemmesedlene før de ble puttet i stemmeurna.

Flere som stemmer?
Forhåpentlig vil mange bruke stemmeretten.
Hendelsene den 22. juli har minnet oss om at demokratiet ikke er en selvfølgelig styreform for alle, og at det fort kan komme i fare hvis vi ikke bruker det og utvikler, men overlater til negative krefter å avgjøre hvilke ideer vårt samfunn skal være basert på.
En hver oppmøteprosent under 80 er et nederlag for demokratiet.
La oss håpe at personer med stemmerett går mann og kvinne av huse og bidrar til et levende lokaldemokrati ved hjelp av stemmeseddelen.

Spennende
Det skal bli spennende å se hva utfallet i Frogn blir.
Både av valget og av forhandlingene etterpå.
For fire år siden var det en anonym krypskytter i kommunestyret som gikk sine egne veger og felte Arbeiderpartiets ordførerkandidat.
Blir det skifte denne gangen?
Hvordan slår kampen om Frognmarka, om utbyggingstakten og om valget av framtidige utbyggingsområder ut i stemmetall og mandater?
Og hendingene den 22. juli?
Det blir en lang kveld - og spennende dager ut over i uka.
Og kanskje er ikke resultat en gang klart når opptellingen er over.
Det finnes jo moldvarper - som vi vet.

Solfylt valgkampavslutning

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

De politiske partiene gjorde et siste forsøk på å få velgerne i tale før stemmeseddelen skal leveres på mandag.

Den siste valgkampdagen før velgerne skal gå til stemmeurnene og velge folkets kårne for de neste fire årene, ble en solfylt affære i Drøbak.
Det nydelige høstværet fikk mange velgere til å slå et slag over torget, hvor de møtte håpefulle kandidater fra alle de politiske partiene som stiller til valg i Frogn.
Med valgmateriell, valglister, gå-på-humør og argumenter for egne holdninger og synspunkter, prøvde de alle å få torgvandrerne til å innse fortreffeligheten ved nettopp deres parti.
Og: Virket ikke materiell og argumenter appellerende nok, hadde de fleste noen mer håndgripelige lokkemidler på lur.
Søtsaker i farger og innpakninger i stil med partifargen stod på de fleste bord.
Var heller ikke det nok til å påkalle oppmerksomheten, kunne det vanke både småkaker og roser.
Men ikke alle lot seg lokke.
Noen så en annen veg og hastet forbi, mens andre bedyret at den politiske interessen var i orden, men at materiell og argumenter ville være bortkastet på dem fordi de allerede hadde stemt.
Tilløp til hissige meningsutvekslinger var det, men stemningen var forsonlig og god - som det sømmer seg i et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle, eller i alle fall nesten.
Politikk dreier seg når alt kommer til alt om å trekke sammen for å skape et best mulig samfunn for oss som bor her.
Uenighet om hva som er best, og hvordan målene best kan nås, forekommer selvfølgelig.
Det er som det skal være.
Den politiske meningsbrytningen er en del av demokratiet.
Men stemningen var likevel god denne siste valgkamplørdagen 2011 på torget i Drøbak.
Så får vi se når valgresultatet foreligger, hvem av de lokale politikerne som har lykkest best med å få velgerne i tale og gjennomslag for sine synspunkter.
Det vil si: Hvem som har fått makt og myndighet til å styre oss i de neste fire årene.
Og uansett utfall: Vi får håpe at alt går rett og riktig for seg denne gangen, og at ingen muldvarper undergraver resultatet av valget.
Godt valg!

Våt og grå førvalgslørdag på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På en grå og regnvåt lørdag 14 dager før stemmeseddelen skal leveres - og valgkampen derfor skulle være på det heftigste - hadde de partiene som hadde trosset griseværet, Drøbak torg så å si for seg selv.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Rita Hirsum Lystad, lot seg ikke skremme av regn og torden, men lukket øynene, bet tennene sammen og holdt ut. Skal man bli ordfører, må man stå på.

Amta-journalist Pål Brikt Olsen, samlet valgmedarbeiderne fra de ulike partiene til en "fotosesjon" foran de regnvåte valgbodene. DrøbakNotater tok bilde av journalisten som tok bilde av partirepresentantene.

Arbeider-partiet og SV lokket ikke med valgflesk, men med karameller. AP med røde karameller med islett av grønt - eller svart. SV bød på brune fløtekarameller. Her til høyre. Hvilken symbolsk betydning man nå kan få ut av det.

Regnet strømmet ned, og rett som det var skrallet tordenen over Drøbak mens partiene prøvde å påkalle velgernes oppmerksomhet og interesse fra sine boder på torget.
Men det var ytterst få som hadde våget seg til Drøbak denne grå og våte lørdagen.
Både gatene, havna og torget var så godt som tomme.
Jeg er redd partiene fikk lite igjen for strevet.
Da fikk de trolig flere i tale på kjøpesentre og andre steder hvor de kunne dele ut materiell og få de potensielle velgerne i tale under tak og innenfor fire vegger

Noen lot velgere være velgere
Ikke alle partiene var på plass.
Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre viste mest initiativ og utholdenhet og stilte trofast opp i regnet, men de øvrige partiene som stiller til valg i Frogn, hadde øyensynlig gitt opp på forhånd.
De lot velgere være velgere denne dagen.
Og det kan man i grunnen forstå.
Det var avgjort ikke dagen - og stedet - for politiske overtalelser og diskusjoner.
De få som var ute, hastet av gårde for å komme i ly for regnet så raskt som mulig.
Uteliv innbød været ikke til.

Follo: Samarbeid, men ikke større kommuner

Illustrasjon: http://kart.follokart.no

Follo er en region med mange muligheter og mange utfordringer. Samarbeid er nødvendig, men kommunesammenslång er trolig en blindveg.

Fra tid til annen blir tanken om å slå sammen to eller flere Follokommuner, tatt fram og blåst støvet av.
Tanken er altså ikke ny. Den har vært drøftet og forkastet flere ganger tidligere.
Trolig fordi en sammenslåing til syvende og sist vil skape flere problemer enn den løser.

Sentripetalkraften
De fleste har hørt om sentrifugalkraften som bidrar til at gjenstander slynges fra sentrum mot ytterkanten.
Politikere som tror på den positive effekten av å skape større administrasjonsenheter, bør interessere seg for sentripetalkraften.
Den bidrar til at ting trekkes mot sentrum.
All erfaring viser at det er denne kraften som utløses når kommuner slås sammen.
Ytterkantene blir skadelidende. Sentrum svulmer opp.

Stordrift
At stordrift skal være så rasjonelt og bra, er en myte.
Stordrift krever oftest mer byråkrati, og mer byråkrati fører så å si uten unntak til at makt og innflytelse, også politisk makt - tilfeldig eller villet - overføres fra de folkevalgte til sekretariatet; dvs. til byråkratiet.
Lengre avstander fører - trass i bedre kommunikasjoner - til at det blir større fysisk og mental avstand mellom de som styrer og de som styres.
Når periferi og sentrum har ulike interesser, eller når prioriteringer foretas, blir ytterkanten som regel skadelidende.

Samkommune betyr overstyre
Kommuner skal løse en rekke saker som de har felles med andre kommuner - spesielt med naboene. De må derfor samarbeide. De må planlegge sammen, og de må sette saker ut i livet i fellesskap.
Men kommuner har også forskjellige interesser. Innbyggerne lever under forskjellige geografiske, sosiale og økonomiske vilkår. Og de politiske forholdene og preferansene er ulike.
Avgjørelsene må derfor ligge i de respektive kommunestyrene
En samkommune som har overordnet makt delegert fra primærkommunene i samarbeidet, slik kommunal- og regionalministeren tenker seg, vil flytte avgjørelser fra kommunestyrer og kommunale utvalg som velgerne har direkte innflytelse på, til et overkommunalt styre hvor maktutøvelsen er kamuflert og tildekt, og til personer og grupperinger som velgerne ved neste valg vanskelig kan stille til regnskap.
Faren er også stor for at slike semiregionale utvalg vil bli betraktet - og vil kunne se på seg selv -som en slags faglig instans som vet best og er hevet over politikken.

Samarbeid over kommunegrensene
Det regionale samarbeidet bør være et samarbeid mellom likestilte, fullverdige kommuner som planlegger sammen og finner løsninger som i optimal grad er i samsvar med innbyggernes - og dermed kommunenes - interesser.
Det finnes fora for slikt samarbeid i dag.
Man må spørre seg hvorfor slikt samarbeid ikke foregår i langt større utstrekning enn tilfellet er. Skyldes det manglende vektlegging og prioritering?
Snakker man for mye om prinsipper og saker som kommunene føler som mindre vesentlige, og for lite om konkrete saker?

Overkjøring?
Eller skyldes samarbeidets tross alt beskjedne omfang, at det er vanskelig å bli enige?
At interessene og meningene er delte?
Er det derfor enkelte ønsker seg større kommuner, eller mer forpliktende interkommunalt samarbeid, for at man på en mer "effektiv" måte skal kunne trumfe igjennom løsninger som det er sterkt motstand mot i enkelte av kommunene, eller i deler av en eller flere av de kommunene som er berørt?
Det er neppe grunn til å tvile på at et strammere samarbeid, kommunesammenslåinger eller regionalisering vil kunne gi beslutningstakerne friere hender. g at effektiviteten slik sett vil øke.
Men vil det styrke eller bevare demokratiet; m.a.o. bedre eller opprettholde innbyggernes mulighet til å øve innflytelse på politiske avgjørelser som angår dem?

Ikke fjord eller jernbane
Sakens kjerne er ikke hvilket prinsipp - eller hvilke prinsipper - Follo-kommunene skal slås sammen etter.
Spørsmålet er: Bør de slås sammen i det hele tatt? Eller er de passe store, passe mangfoldige og uensartede, med passe ulikeartede innbyggere?
Problemstillingen "fjordkommune" eller "jernbanekommune" blir dermed irrelevant.
Det viktige - og framtidsrettede - vil være å få i stand et fruktbart samarbeid mellom dagens kommuner.
Et samarbeid som er mer aktivt, omfattende, konkret og forpliktende enn det Follorådet synes å ha fått i stand. Et samarbeid om aktuelle spørsmål og felles planer for framtidig utvikling.
Men et samarbeid som ikke flytter de politiske avgjørelsene fra de valgte kommunestyrene og fra de kommunale politikerne som velgerne kan stille til ansvar.
Et samarbeid bør styrke folkestyret.

Bedre renovasjon, eller ...?

Foto: Kow d.e. 06022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvorfor endre noe som fungerer? Og hvem tjener på endringene? Miljøet? Forbrukerne? Renovatøren?

Ski Høyre vil i følge avisene vite mer om fordelene og ulempene ved den foreslåtte renovasjonsordningen, før partiet tar standpunkt.

I lokalpressen har partiet fått støtte av bl. a. Jan B. M. Strømme fra Frogn som peker på svakheter ved nyordningen.

Mer bærekraftig?

I svar til Strømme hevder daglig leder i Follo Ren IKS, Runar Jacobsen, at den avfallshåndteringen som Follo Ren har foreslått, er bedre for "klima, helse og miljø" og dermed mer "bærekraftig".

Bærekraftig er et tomt honørord som ikke forteller noe, hvis det ikke belegges med konkrete eksempler.

Hvordan er den foreslåtte ordningen mer "bærekraftig"?

Mindre søppel?

Den nye ordningen skal bl. a. redusere avfallsmengden. Hevdes det.

Jacobsen forteller ikke hvordan.

Det blir ikke mindre søppel av at avfallet legges i dunker i stedet for i sekk. Bortsett fra at selve sekken forsvinner.

Men vi har vel teknologi som kan gjøre sekkene optimalt nedbrytbare?

Ikke blir det mindre søppel ved at det "kildesorteres" heller - hvis alt avfallet fortsatt kastes.

Mindre avfall får man ved tiltak over for næringslivet, ved at forbrukerne bevisstgjøres og lærer å unnvike unødvendig emballasje m.v. - og ved at de som kan, komposterer avfall som kan formuldes.

Hvordan den nye ordningen skal gi mindre avfall, kunne være interessant å få vite.

Ombruk

Follo Ren skal stimulere til ombruk - hvis jeg forstår Jacobsen rett.

Men hvordan?

Bidrar overgangen fra sekk til avfallsbeholder til ombruk?

Min familie i Sarpsborg benytter avfallsbeholdere. Min kjennskap til ordningen skriver seg derfra.

Så vidt jeg kan skjønne, er det ingen sammenheng mellom de overordnede målene som Jacobsen nevner, og de ordningene han foreslår at politikerne i medlemskommunene skal innføre.

Hvis Jacobsen vil overbevise meg om det motsatte, er jeg lutter øre.

Bloggen er åpen.

Materialgjenvinning

Jeg er for gjenvinning.

Vår husholdning leverer nesten ikke søppel.

Vi sorterer fra papir, drikkekartonger, glass, metall og plastikk - og komposterer alt som kan komposteres. Vi har varmkompost og kaldkompost.

Til og med aska fra vedovnen bruker vi. I hagen.

Men hvordan fremmer overgangen til avfallsbeholdere gjenvinningen?

Hvis jeg skal ha to avfallsbeholdere, og Follo Ren fjerner returpunktene, hvordan kan jeg da sørge for gjennvinning?

Blir det ikke bare papiret som sorteres fra i hjemmene? Resten blir vel overlatt til sentralisert mekanisk sortering?

Hvordan skjerper det folks bevisshet?

Og hvis ikke alle sorterer innenfor dagens ordning selv om de er pålagt å gjøre det - og det gjør de nok ikke - kan man ikke likevel kjøre det innleverte søplet gjennom sorteringsanlegget slik at man får tak i det gjenvinnbare som er kastet i søpla?

Den nye ordningen forutsetter jo sentralisert utskilling. Hvorfor kan ikke det gjøres med dagens søppel?

Må man ha alt, eller ingen ting?

I tilfelle: Hvorfor?

Energiutvinning

Follo Ren vil brenne restsøpla og bruke varmen og gassen.

Da går jeg ut fra at det finnes tilgjengelig renseteknologi som hindrer forurensning av luft, jord og vann?

Ved produksjonen. Og ved bruken av den frigjorte energien, f. eks. gassen.

Hvor "ren" blir "biogassen" fra forbrenningsanlegget?

Arbeidsmiljø

"Sekkerenovasjon øker riskoen for utvikling av arbeidsrelaterte muskel og skjelettlidelser," hevder Jacobsen.

Slik innsamlingen er arrangert i dag, er dette sikkert riktig. Men må det være slik?

Må renovasjonsmannskapene bruke biler med høye lasteplan og høye hekker som de må løfte og kaste sekkene opp i?

Er det ikke mulig å konstruere biler med lavt ilegg og hydraulisk lift som kan løfte sekkene fra gateplan?

Sekkene bæres i dag ikke fra søppelstativet til bilen. De slepes.

Kunne man ikke bruke sekketralle? Både ved manuell frakt av sekken til bilen, og ved hydraulisk løfting opp i avfallsskverna?

Dyrere

Den foreslåtte ordningen blir dyrere for husholdningene enn den ordningen vi har i dag.

Hvorfor?

P. g. a. forbrenningsanlegget?

Hvorfor skal det bygges forbrenningsanlegg i Vestby?

Er det ikke overskuddskapasitet andre steder? F. eks. i Oslo?

Vil ikke den mest "bærekraftige" løsningen være å satse på større sentrale eller regionale anlegg som har underlag stort nok til å holde seg ajour med den teknologiske utviklingen med sikte på å utnytte "søppelressursen" optimalt og på å unngå forurensning?

Døgnflue?

Hvor sikkert er det at investeringene i nytt utstyr hos husholdningene og byggingen av et forbrenningsanlegg i Vestby, ikke vil vise seg å være en døgnflue?

Hvor sansynlig er det at forbrenningsanlegget vil være økonomisk i stand til å holde tritt med den tekniske og teknologiske utviklingen?

Og hvor sikkert er det at vi "produserer"søppel nok til at verket vil "lønne seg"?

Hva sier analysene? Og kalkylene?

Får vi en dyrere - men ikke bedre - ordning som må endres om kort tid fordi forutsetningene svikter?

Her er det mange spørsmål som det bør gis tilfredsstillende svar på før politikerne på våre vegne treffer avgjørende beslutninger.

Eventuell overgang til ny renovasjonsordning trenger - slik Ski Høyre og Jan B. M. Strømme har hevdet - ytterligere avklaring og gjennomtenkning.

Dette virker ikke betryggende.

Betaling i Drøbak Gjestehavn?

Foto: Kow d.e.2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal det være gratis å bruke Drøbak Gjestehavn? Nei, mener rådmannen.

T.h.: Slik er det i Tønsberg.

Gjestehavna i Drøbak ble åpnet før det var bestemt om det skulle koste noe å ligge der, og før et eventuelt betalingssystem kunne tas i bruk.

Noen har ment at slik bør det fortsette. Å besøke Drøbak Gjestehavn bør være gratis.

Nei, mener rådmannen og foreslår avgift.

Ikke skremme bort båtturistene

Liggeavgift er ikke urimelig.

Avgiftens størrelse og betalingssystemet bør imidlertid ikke virke avskrekkende.

Vi ønsker besøk!

Det øker handelen - og trivselen.

Flere butikker i Drøbak holdes gående av det de tjener i den mest hektiske turistsesongen.

Et levende Drøbak er avhengig av at penger går fra hand til hand.

Bør innføre avgift

Men det er grenser for hvor rundhåndet Frogn kommune kan være.

Derfor bør det innføres liggeavgift.

Satsene bør være rimelige og avgiftsprinsippene brukervennlige.

Som i Tønsberg gjestehavn hvor dagopphold er gratis og pris for overnatting er gradert etter båtens størrelse.

Båter som ligger i havn klokka 2000, skal betale.

Prisene er:

Båter opp til 12 m: Kr 180,-

Båter fra 12 til 15 m: Kr 280,-

Båter fra 15 til 24 m: Kr 460,-

Tilleggsavgift for ikke å betale: Kr 500,-

Tømming av septik er så vidt jeg skjønner, inkludert i prisen.

Billigere i Drøbak

I Drøbak tenker rådmannen seg graderte avgifter fra 100 kroner for mindre båter og 300 kroner for større - samt en tilleggsavgift på 300 kroner for dem som bryter bestemmelsene.
Det lyder rimelig.
50 kroner for daggjester uansett liggetid virker derimot noe drøyt.

Her bør et par timers opphold være gratis som på Bankløkka.

Og skal det innkreves dagavgift, bør den graderes etter tid. Som på en hvilken som helst bilparkeringsplass.

I stedet for dagavgifter på bryggeplass, bør det være avgifter på bruk av tjenester i servicebygget. Når det kommer.

Båthavna i stedet

Det er minst to grunner til at man bør være tilbakeholdende med avgifter for dagopphold.

Skjønner båtfolket at de oppfattes som melkekuer, kan de seile forbi Drøbak.

Eller de som er godt kjent her, vil fortsette å bruke Båthavna som gjestehavn. Spesielt på dagtid.
Det gjelder derfor å ikke stirre seg blind på kommunekassa, men tenke turist- og besøksstrategi.

En gjestebåthavn som bidrar til å opprettholde Drøbak som et levende samfunn med butikker og "folk i husan", har verdi for kommunen og alle oss som bor her, langt ut over det avgiftene for dagopphold kan tilføre kommunekassa.

Vegvesenet, Horgen og Luftambulansen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Luftambulansen trenger større plass. Det får bli på Gardermoen eller et annet sted, men ikke i Frogn, mener Vegvesenet.

Horgen ligger greit til og såpass avsides at virksomhet her ikke vil være så sjenerende som andre steder. Uegnet og uheldig, syns Vegvesenet.

Norsk Luftambulanse vil holde til og drive sin virksomhet i Frogn.
Det er for liten plass på Holter, så foretaket vil bygge nytt og samle virksomheten på Horgen.
Men det vil ikke Vegvesenet.
Det synes at Gardermoen passer bedre.

Vet best
Hvis du tror at vegvesenet skal sørge for, og styre over, veger, må tro om igjen.
Vegvesenet har ansvaret for – og ikke minst innsikt i! – det meste. Mener Vegvesenet.
I alle fall uttaler det seg med suffisanse om likt og ulikt.
F. eks. vet det bedre enn Frogn kommune hvor kunstgressbanen burde vært anlagt.
Og bedre enn Luftambulansen og kommunen hvor den luftbårne ambulansetjenesten bør ha sin base.
Men slike prosjekter har vel trafikale konsekvenser? Og de sorterer vel under Vegvesenet?
All utbygging genererer trafikk.
For så vidt kunne vi legge ned alle politiske organer og administrative enheter og overlate alt til Vegvesenet.

"Vi snur ikke"
Forrige uke hadde Frogn kommune møte med Vegvesenet om Luftambulansesaken.
Det førte ikke til noe.
Vi vil ikke snu, sa Vegvesenet. Og det var det.
Men det vil heller ikke kommunen.
Fornuftig nok.
For saken er viktig. Både prinsipielt og praktisk.
I hvilken grad skal byråkratiet kunne oppkaste seg til overstyre, båndlegge arealer og sette det kommunale selvstyre ut av spill?

På tvers av politiske skillelinjer
Nå har ordføreren tatt opp saken med sin partifelle - stortingsrepresentant og Høyres nestleder – Jan Tore Sanner.
Det var kanskje ikke så lurt.
Tidligere har Frogn Venstre gjort partipolitikk av Horgen og trukket en av sine rikspolitikere ut i skauen. Uten at det førte til noe. Annet enn oppslag i mediene. Altså PR for partiet.
Men ikke til løsning av saken.
I denne saken burde partiene stått sammen og møtt stortingspolitikerne i partigruppene og i de aktuelle komiteene i samlet tropp. På tvers av alle skillelinjer.

Trykket må holdes oppe
Sanner har skrevet til miljø- og utviklingsministeren og bedt ham gripe inn.
Fører det til at Horgen ”frigis” og til at Luftambulansen kan bygge og bli i lege Jens Moes hjemkommune, er det flott.
I motsatt fall må en bredt sammensatt delegasjon fra Frogn kommunestyre søke audiens hos ministeren og i Stortinget for å presentere saken.
Hver gang svaret er nei, blir saken liggende en stund før den igjen blir tatt opp fra bunnen av.
Det gir motstanderne for vidt spillerom.
Trykket må holdes oppe. På politikerne. Og på byråkratiet.
Og mediene må brukes.

Hva trengs til veger?
Vegvesenet kan ikke slippe fra det med bare å si nei.
Det må utfordres til å peke på hvilke deler av Horgen-området som bør spares og stå til disposisjon for vegformål.
Det må Vegvesenet kunne svare på. Umiddelbart. For det framtidige behovet må det allerede ha klart for seg - etter som dette må ha vært en vesentlig del av grunnlaget for å si et generelt nei.
Ut over det, er spørsmålet om næringsvirksomhet m.v. på Horgen et politisk spørsmål.
Og politiske spørsmål bør Vegvesenet holde seg langt borte fra.
Vi har ikke – og skal ikke ha! – et korporativt styresett i Norge.

Hvem eier sykestua?

Foto: Kow d.e. 12052010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sykestua i Drøbak er en betydelig ressurs og ikke noe man "gir bort" og glemmer. Hvem som eier den, burde være lett å avklare.

Denne lekkerbiten er det nok flere som gjerne skulle sette tennene i. Det er viktig at kommunen "står på krava".

Sunnås sykehus vil selge sykestua i Drøbak, kan mediene fortelle.
Nei, den tilhører oss, sier Frogns ordfører Thore Vestby.
Men det kan han visstnok ikke bevise.
Sunnås kan ikke føre bevis for sin eiendomsrett heller. Fortsatt i følge mediene.
Og fylkeskommunen som har hatt ansvaret for sykehusdriften kan ikke oppklare saken. Der er man like uvitende som resten av de involverte.
Og staten som nå har det politiske ansvaret for sykehusene? Det gjenstår å høre hva den har å si i sakens anledning.

Fra epidemilasarett til føde- og sykestue
Drøbak sykestue ble opprinnelig tatt i bruk som epidemilasarett i 1902. Etter krigen foretok Drøbak sanitetsforening og Drøbak Røde Kors en innsamling - m.a.o. en lokal dugnad - for å oppgradere bygget til føde- og sykestue.
I 1949 ble føde- og sykestua tatt i bruk.
På 1970-tallet ble imidlertid fødehjemplassene nedlagt. Fødende skulle heller fraktes til Lørenskog eller Rikshospitalet. Det ville bli både billigere og tryggere, mente distrikstlegen og de som tenkte som ham.
Etter hvert opphørte også behandlingen av syke.

Fått betalt?
Enten har Frogn kommune solgt sykestua til fylkeskommunen - som hadde ansvaret for sykehusdriften - og fått betalt. Eller så har kommunen stilt sykestua til disposisjon for fylkeskommunens sykehusdrift.
Er den solgt, må salgssummen være bokført som inntekt og finnes i kommunens og fylkeskommunens regnskaper.
Er den stilt til disposisjon - de facto utlånt - har kommunen eiendomsretten.
Dersom ikke en utvetydig avtale uttrykkelig sier noe annet.
Dette burde det være mulig å finne ut av. Med minimal bruk av ressurser.
Det dreier seg tross alt kun om et tidsspenn på mindre enn 40 år.

Gitt bort til Sunnås?
At fylkeskommunen - og eventuelt senere staten - skal ha overtatt eiendomsretten til Drøbak sykestue vederlagsfritt og med rett til salg for egen regning til hvilket som helst formål, må man kunne se bort fra.
Fordi det det ville være et forvaltningsmessig overgrep.
Og at eiendomsretten i en åpen, demokratisk prosess er overført til Sunnås sykehus, må anses som utelukket.
Skulle det ha skjedd, måtte fylkeskommunen - eventuelt staten - som ansvarlige for driften av sykehusene, ha gitt bort Drøbak sykestue til en av sine enheter.
Hvilket også ville være et forvaltnings- og forretningsmessig overgrep som det eventuelt er all grunn til å prøve lovligheten av.
Så: Enten har Frogn kommune stilt sykestua til disposisjon, og eier den ennå.
Eller: Den er solgt. Og da må salgssummen være utgiftsført hos kjøper og inntektsført av kommunen.
I tillegg til at det må finnes politiske vedtak og korrespondanse som kaster lys over prosessen og sakens utfall.

Stå på, Thore.
Det er prisverdig at ordføreren har tatt saken opp.
Og ikke så lite foruroligende at en så stor og viktig sak for en så liten, og ikke altfor rik, kommune, skal være så vanskelig å komme til bunns i.
Kan vi stole på at kommunale saker arkiveres forsvarlig og oppbevares på en slik måte - og på et sted! - som gjør det mulig å dokumentere politiske og forretningsmessige prosesser?

Legge ned en skole?

Foto: Kow d.e. 280308 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn kommune har investert store summer i skoleutbygging og modernisering de senere årene. Nå mener rådmannen at en skole bør tas ut av bruk for at kommunen skal spare penger.

Politikerne bør overveie å stenge en av kommunens skoler for å spare penger, mener rådmannen.

Med det gjør han det lett for seg.

Han skyver innsparingsspørsmålet over bordet til politikerne.

For det han egentlig sier er: Jeg fant ikke på noe bedre. Synes dere ikke at forslaget mitt er akseptabelt, får dere komme opp med noe bedre sjøl.

Ikke færre elever, bare dårligere forhold

Man får ikke færre elever, mer elevvennlig miljø eller bedre undervisning av å legge ned skoler og fylle klasser på gjenværende skoler til randen.

Kanskje kan det se ut som om man "sparer" noen kroner. Men det er bare tilsynelatende.

I realiteten blir det som å pisse på seg for å holde varmen.

Det varmer kanskje litt med det samme. Men det blir fort både vått og kaldt og ekkelt.

Men det som er helt sikkert, er at nedleggelse av en skole, gir dårligere forhold.

For elevene. For hjemmene. Og for lærerne.

Nedleggelse betyr forringelse av de sosiale forholdene, læringsmiljøet og arbeidsmiljøet.

Og en utarming av skolens funksjon som sosialt sentrum i bomiljøet.

Legge ned skole og bygge kirke?

Frogn planlegger å bygge ny kirke. Som det ikke er bruk for.

Når man unntar julaften, er det mer enn nok kapasitet i de kirkene vi har.

Men vi trenger arbeidskirke - hvor det kan gjøres så mye mer enn å holde gudstjenester - svarer menighetene. Og så trenger vi kontorer.

Disse behovene må de kunne få oppfylt uten at kommunen bygger ny kirke som den ikke har råd til. I alle fall ikke akkurat nå.

Og ikke så stor og ambisiøs og dyr som fellesrådet vil ha.

Er kommunen i akkutt pengekrise, bør flerbrukskirken vike.

Dvs. utsettes.

For det altfor generøse løftet som ble gitt i bytte mot den gjenoppbygde Frogn kirke på det tradisjonsrike kirkestedet Froen, kan man neppe gå i fra.

Men slankes bør den under enhver omstendighet.

Bruke det man har

Enkelte av Frogns politikere har en lei tendens til å handle først og tenke etterpå.

Derfor er gamle Sogsti skole solgt.

Den kunne vært brukt til litt av hvert.

Det kan også brannstasjonen på Dyrløkke som politikerne så kløktig har gjort overflødig ved å skaffe seg årlige leieutgifter ved å leie lokaler i nabokommunen.

Den kan trolig tjene både som midlertidig arbeidskirke og gi ly til kulturelle aktiviteter av ulikt slag.

Partiene må være nøkterne

Rådmannens lettvinte forslag om å legge ned en skole, bør ikke lokke politikerne ut på glattisen.

Hva politikerne diskuterer i de lukkede rom vet jeg ikke.

Men jeg vet hva de bør diskutere: Kommunens økonomiske situasjon, inntekter, løpende utgifter, investeringsbehov og investeringsmuligheter for 5 og 10 år framover.

Politikk er å velge. Og prioritere. Innenfor rammen av det som er økonomisk mulig. Og forsvarlig.

Åpenhet

Og når de har tenkt og drøftet i fred og ro, bør de dele sine tanker med oss. Kommunens innbyggere. Velgerne.

Slik at vi er informert. Og kan delta i prosessen før siste ord blir sagt.

Et vanskelig kirkevalg

Foto: Kow d.e. 140909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Svanhild Moen Refvik og Øivind Refvik hjelper dem som stemmer ved kirkevalget ved Dyrløkkeåsen skole.

Vi har ikke bare stemt ved stortingsvalget. Vi har også benyttet vår rett som medlemmer av statskirken, til å stemme ved kirkevalget.

Vi var i tvil.

Først og fremst tvilte vi på at vi hadde grunnlag for å velge blant kandidatene til bispedømmerådet.

Ett eneste navn var kjent for oss. Resten var totalt ukjente, og vi aner ikke hva de står for rent kirkepolitisk. Da blir valget en sjanseseilas.

Opplysninger om at en kandidat er forsker og en annen klaverpedagog, gir ikke meningsfullt kriterium for valg til et slikt tillitsverv.

Hvis ikke valget skal bli meningsløst, må kandidatenes meninger komme fram.

Eller vi må få programmer - og valglister forpliktet på programmer - å velge mellom.

I mangel av grunnleggene kunnskap om kandidatene, tok vi hensyn til alder og bosted. Det var alt vi kunne gjøre.

Valg av menighetsråd var enklere - og mer meningsfullt.

Der kjente vi flere. Trolig også hva de står for. Så vi strøk og kummulerte etter beste skjønn.

Nå er vi spente på resultatet. Og på valgdeltakelsen.

På Dyrløkkeåsen skole hadde kirkevalget fått lokale i 2.etasje. Det stimulerte neppe til stor deltakelse.

De fleste som ønsket å stemme er trolig eldre, med vonde knær og andre skavanker. Valglokalet burde derfor vært lett tilgjengelig og rett inn fra bakkeplan.

Flere velgere gikk til og fra valglokalet til stortingsvalget uten å ofre plakaten om kirkevalg i 2. etasje et blikk.

Det kan jo være at dette avspeilet en bevisst holdning.

Men noen hadde kanskje følt seg klare til å stemme hvis de hadde sluppet å gå trapper og å lete seg fram.

Skal kirkevalget bli en medlemsbasert, demokratisk valghandling, må det betydelige endringer til.

Forbedringspotensialet er stort.

Borgerplikten er gjort

Foto: Kow d.e. 140909 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ingen kø i morgentimene, og ikke noe problem med å forstå prosedyren. Man får hjelp til å finne avlukkene og beskjed om hvordan man skal forholde seg.

Sølvi Espenakk Alsaker og Steinar Eriksen sjekker at den som kommer for å avgi stemme, står i mantallet og ikke har stemt allerede. Like navn kan skape trøbbel, så årvåkenhet er på sin plass.

Ikke noe problem å finne fram. Her kan selv førstegangsvelgere føle seg trygge på ikke å gå seg bort. Ingen grunn til å utebli.

Vi har gjort vår borgerplikt.
"Vi" det er min kone og jeg.
Tidlig i formiddag - ved halvti-tiden - foretok vi den høytidelige - og viktige! - handlingen ved Dyrløkkeåsen skole.
Det var ingen kø verken utenfor eller inne i valglokalet.
De fleste stemmeberettigede er vel på jobb på den tiden. De stemmer trolig i ettermiddag eller ut på kvelden. Vi håper oppslutningen blir stor, uansett hvordan det påvirker valgresultatet.
Hjemmesitterne er valgets tapere. De melder seg ut og overlater til andre å stemme - og bestemme.

Folkestyre forutsetter folkets medvirkning. Ikke misnøye i sofakroken.

Nå venter en lang - og trolig spennde - fjernsynskveld, og en enda mer spennende morgendag.

Blir det Jens igjen?

Eller kanskje Erna? Eller Siv?

Selv har vi vår preferanse. Så derfor er vi spente.

Men: Nå har i alle fall vi gjort det vi kan gjøre!

Politikk på torget

Foto: Kow d.e. 290809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: De politiske partiene var på plass, men ved 12-tiden var publikum ennå ikke kommet seg til sentrum. Ordføreren tar energisk sikte på en potensiell velger som krysser torget.

Nederst: Statsråd Bård Vegar Solhjell lesker strupen etter å ha talt engasjert til heller fåtallige tilhørere.

Det var de politiske partiene som dominerte Drøbak torg i går.

Selgerne med frimarkedsboder kom helt i bakgrunnen - i dobbelt forstand.

Mer anonyme partimedarbeidere og lokale politiske størrelser fallbød sitt politiske budskap til et heller fåtallig publikum.

Men oppslutningen økte trolig etter som folk kom i gang med den siste lørdagen i august, som viste seg - trolig til de flestes overraskelse - å bli en solfylt, fin Drøbakdag, dog med sterk vind i kastene, en fjord som gikk i skjorteermene, og også ellers med et tydelig høstlig anstrøk.

Det var flere ledige plasser på Bankløkka da vi kom, men mange som stod på vent da vi forlot plassen et par timer senere, ved 2-tiden. Det er slutt på den tiden da torget og Drøbak ble tømt klokka 1400.

På torget var det altså de lokale partiene som forsøkte å skape interesse for sitt alternativ.

Bare SV stilte med et rikspolitisk "ess".

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell talte engasjert til folket og stilte etter talen litt overrasket - og synlig tvilende - opp for DrøbakNotater som ville ha bilde. Hva var nå dette for noe?

Selv en lys levende statsråd var ikke nok til å få Frogns innbyggere fram fra dynene og ut på torget så tidlig som ved 11-12-tiden på en solfylt lørdag, men de lokale størrelsene så ut til å ha det koselig nok.

I mangel av potensielle velgere, underholdt de seg med hverandre. Martin og Terje pratet og pratet, familien Bjerknes Haugen betjente KrFs stand, Hoel var på plass hos Senterpartiet, og selv fikk vi en hyggelig prat både med Kjell fra SV, Berit fra Venstre og Jens Petter, Hege og Niklas fra Arbeiderpartiet.

Men vi stemmer nok som vil alltid har gjort.

Det gjør trolig de fleste andre også. Brosjyrer og misjonerende partirepresentanter overbeviser sikkert ikke så mange.

Men virksomheten skaper miljø.

Og er en viktig del av det demokratiske arbeidet.

Derfor håper vi at partiene legger inn høygearet de to neste lørdagene, stiller opp på nytt og gjør noe ekstra for å få folk til å møte opp.

Slik at publikum - dvs. velgerne - gjør bestrebelsene verdt anstrengelsene.

Det fortjener partiene og demokratiet -og det fortjener Drøbak sentrum.