onsdag 30. november 2011

Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ann og Stig Hoel.

Drøbak Kunstnerforum har inntatt galleriet. Forumets leder, Cesilie Tanderø, med lys jakke i bakgrunnen.

Creative Galleri og Rammeverksted har på flere måter vært et litt annerledes kunstgalleri i Drøbak.
Det har bl.a. gitt mindre kjente kunstnere mulighet til å vise sine bilder for et bredere publikum.
Her har det kunstinteresserte publikum kunnet møte kunstnere i etableringsfasen og etablerte kunstnere som "kjendis"-galleriene ikke uten videre har funnet plass til på sine vegger.
Kunsten galleriet har presentert, har ikke vært mindre lødig av den grunn.

Drøbak Kunstnerforum fast utstiller
Nå har gallerieier Ann Hoel innvilget seg en pause i den aktive gallerivirksomheten og overlatt galleridelen av forretningen til Drøbak kunstnerforum
- Vi har ikke leid ut galleriet, men valgt å gjøre avtale med Drøbak Kunstnerforum om at det skal være fast utstiller hos oss, presiserer Ann Hoel.
Kunstnerforumet bestemmer hva som skal stilles ut.
Noe som innebærer at galleriet til enhver tid viser et mangfold av lokal kunst.
- Det er fortsatt jeg som drifter galleriet, forteller Ann Hoel. Vi selger på vanlig måte - som tidligere.
Avtalen sparer meg for mye tid samt at Drøbak Kunstnerforum får et sted å presentere sine medlemmer.

Hjelp av mannen
I tillegg til å være gallerist, driver Ann Hoel rammeverksted.
Når det er ekstra mye å gjøre, får hun bl.a. hjelp av mannen.
Stig Hoel driver til daglig i en helt annen bransje.
Han jobber som konsulent og holder kurs i organisasjonsutvikling for næringslivet.
Men når det kniper - og når tiden tillater det - rekker han sin kone en hjelpende hand i rammeverstedet, galleriet og butikken i Niels Carlsens gate i Drøbak.
Ingen av de to er redde for å stå på.
Men med Drøbak Kunstnerforum som fast utstiller i galleriet, blir det trolig kortere dager og mindre stress for ekteparet Hoel.
Det er i alle fall det de håper på.

tirsdag 29. november 2011

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Kortreist røkt fisk


Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Kim Kehlet kan tilby de lekreste fiskevarer i sin bod ved Handelshuset.

Varene røkes på stedet. Mer kortreist mat skal du lete lenge etter.

Kim Kehlet har bodd i Drøbak i 17 år.
Men han er likefullt "pære dansk".
Og han livnærer seg av noe av det vi opplever som det danskeste av det danske.
Nemlig stekte og røkte fiskevarer.

Fram til jul
For noen år siden holdt Kehlet til i sjøkanten på Hamborg-tomta.
Der skaffet han seg mange faste og entusiastiske kunder.
Inntil han måtte vike plassen for gjestehavna.
Siden har han vært litt her og litt der.
Nå i tida før jul har han fått seg plass på uteserveringsplassen ved Handelshuset.
Der står han hver torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til jul.
Til glede for gamle og nye kunder.

Kortreist mat
- Du røker varene selv?
- Ja, i denne ovn, sier Kim Kehlet og åpner røkeovnen så vi kan se hvor fisken har fått sitt lekre utseende og særegne, appetittvekkende røksmak.
Ovnen står en meter fra disken.
- Her kan vi med rette snakke om kortreist mat?
- Ja, kortere kan reisen ikke bli.
- Og fisken er kanskje fra Oslofjorden?
- Nei, det er den nok ikke. Den er kjøpt på Fiskehallen i Oslo, opplyser Kehlet.
Og Oslo er jo heller ikke avskrekkende langt unna.
Ønsker du førsteklasses, røkt fisk, stekte fiskekaker eller spennende sursild på glass, får du det midt i Drøbak.
I alle fall fram til jul.
For da står Kim Kehlet ved Handelshuset.
Uansett vær.
Så sant ikke stormen Berit eller annet ekstremvær reiser avgårde med utsalgsteltet da.

lørdag 26. november 2011

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

mandag 21. november 2011

Kunstgress med fortredeligheter

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Kunstgressbanen ved den videregående skolen er beheftet med store mangler, idretten lider, og penger brukes bort på baneleie.

Etter mye om og men fikk Frogn sin første fullskala kunstgressbane.
Det var ikke for tidlig.
Dessverre er banen beheftet med betydelige mangler.
Det drenerende gruslaget tar ikke unna overflatevannet, og ettersom banen er uten undervarme, likner dekket om vinteren mer på en skøytebane enn på en fotballbane.

"Sparte" seg til ekstra utgifter
Det er noe som heter å spare seg til fant.
Politikerne skulle selvfølgelig vedtatt å bygge en bane med fullverdig undervarmeanlegg.
At en bane uten undervarme ville bli ubrukelig om vinteren, burde de forstått.
Valget stod i realiteten mellom bane med et effektiv undervarmeanlegg som mestrer norske vinterforhold, og ingen kunstgressbane i det hele tatt.
Men de folkevalgte skulle "spare" og valgte noe midt i mellom.
Det ble dyrt.
Nå ligger banen der.
Ubrukelig i vanlig norsk vinterkulde.
M.a.o. stengt i den tiden den trengs mest.
Om vinteren må DFI fortsatt leie bane andre steder.
På kommunens - dvs. vår - bekostning.

Ingen ny tabbe, takk
Anbud som er hentet inn, viser at undervarme med gass vil koste 4,5 millioner kroner.
Jeg for min del tror at man kan runde av oppover til både 5 og 6 millioner.
Anbudet er omlag 2 millioner kroner høyere enn politikerne har tenkt seg.
De har derfor bedt rådmannen legge fram forslag om undervarme fra andre oppvarmingskilder.
F. eks. jord- eller biovarme.
Alt dette burde, som nevnt, vært ordnet samtidig med at banen ble anlagt.
Når politikerne forsømte seg i første omgang, er det bra at de nå går grundig til verks for å få det best mulige resultatet.
Selv om DFI og ildsjelene der - og sikkert også den videregående skolen - trolig er skuffet.
Men flere tabber nå har verken kommunen, skattebetalerne eller idretten råd til.
Hvis det er riktig, som ordfører Thore Vestby sier til ØB, at alternative varmekilder er "i tråd med Norges Fotballforbunds holdning", og at de fleste nå går vekk fra gass, er det ingen grunn til å satse på teknologi som utviklingen har gått ifra.
Tenk framtidsrettet.
Det er det som skulle vært gjort fra første stund.

søndag 20. november 2011

Grå helg

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Bankløkka var full av biler.


Men hvor var menneskene?

Det var mildt, men ellers innbød ikke helgeværet til byvandring akkurat.
På torget holdt noen halsstarrige selgere stand og tilbød likt og ulikt fra bodene sine, men publikum og kunder var det smått med.
I Storgata var det nesten ikke et menneske å se, og i båthavna var det heller ikke mange.
Verken av de vanlige bryggeseilerne eller besøkende som la en tur om moloer og brygger for å få del i vår sjønære idyll.
Men Bankløkka var full.
Av parkerte biler og bilister som håpfulle og optimistisk kjørte rundt på jakt etter parkeringsplass.
Hvor var alle de som hadde satt fra seg bilen?
Forhåpentlig var de innom Drøbaks gallerier, forretninger og koselige spisesteder og la igjen noen penger til driftige, men hardt pressede forretningsdrivende og restaurantører som strever med å holde rødfargen borte fra bunnlinjen.
Slik sett var det forhåpentlig noen som hadde grunn til å være fornøyd med gråværet.
For oss andre var det - selv om det var usedvanlig mildt for årstiden - i sureste laget.

Lupinen blomstrer fortsatt

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frisk og fin og ikke en gang fullt utsprunget står lupinen ved vegen fra parkeringsplassen til kunstgressbanen.


Om det er frosten eller personer med ødeleggelseslyst som har tvunget lupinene i kne, er vanskelig å si, men plantene blomstrer og nye knopper er i anmarsj.


Vi skriver 19. november.
Det er mildt for årstiden akkurat nå, men vinteren har vært på besøk med 5-6 kuldegrader - både natterstid og på dagen.
Flere ganger.
Men lupinene ved vegen ned til kunstgressbanen, bryr seg lite om gradestokken.
De lar kuldegrader være kuldegrader.
Selv om de har fått hard medfart, byr plantene på nyutsprungne blomster.
Og knopper.
De har tilsynelatende forberedt seg på å fortsette blomstringen en god stund ennå.
Og det kan de visst trygt gjøre.
Værvarselet er ikke direkte blomsterfiendtlig.
Rått og surt er det, og tåka ligger tjukk og lavt over landskapet dag etter dag, men temperaturen er usedvanlig høy for årstiden.
Så kanskje rekker lupinene - og andre blomster som ikke bryr seg om kallenderen, men innretter seg etter været - å komme med både en og to blomstringer til før julefreden senker seg - og vinteren får mannet seg opp til å ta over.

onsdag 2. november 2011

Dramatisk himmel over Drøbak

Foto: Kow d.e. 30102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Stadium 1: Når den går ned, forgyller sola himmelen rundt seg og farger deler av de blågrå skyene rosa.


Stadium 2: Noen minutter senere velger den dristigere på paletten og tyr til sterkere virkemidler for å skape en enda mer dramatisk stemning. Varsel om jordens undergang, ville sikkert våre fjerne forfedre sagt.

Stadium 3: Mørket kommer for alvor sigende, men de dramatisk fargene holder fortsatt stand en stund før alt blir svart. Det fantastiske fargespillet er i ferd med å bli avsluttet. For denne gang.

Naturen har mange opplevelser å by på.
Det mest spektakulære på våre kanter, er fargespillet ved solnedgang.
Når sola farger himmelen gyllen og de siste solstrålene over horisonten brytes i skyenes vanndråper og gir vesthimmelen et drag av dramatiske rødtoner.
Et fantastisk flott syn.
En skjønnhetsopplevelse for det moderne menneske som ikke dikter overnaturlige varsler inn i naturfenomenene, men har kunnskap og innsikt nok til å glede seg over slike overdådige naturfenomener.
Uten å bli skremt.
For våre fjerne forfedre ville nok saken, fortont seg annerledes.
Blod fra kampen mellom guder og jotner, ville de nok ment. Og dermed varsel om Ragnarok - jordens undergang.
Men så dramatisk er det nok ikke.
Men avgjort spektakulært.
Og vakkert.