En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.

Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.

Avskyelig vondt.

Grusom stank

Det har luktet i flere dager.

Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.

Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.

- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i

Og det stemmer.

Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.

Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.

En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen

Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.

Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.

Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.

Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere

Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.

Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.

At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?

Hvor skal forøvrig matavfall kastes?

Rekeskall og fiskeslo f.eks.

Skal det kastes på sjøen?

I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".

Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?

Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?

Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.

Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Gått skoa av seg

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Nesten som en dekorasjon står dette slippertparet gjenglemt på den grå betongen i Gjestehavna. 

Noen har gått skoa av seg i Gjestehavna.

På den grå betongflaten står et par sterkt rosa slipperter eller strandsko av sandaltypen og nærmest roper etter sin eier.

Et par plastsandaler representerer ingen formue i dagens samfunn.

Og tapet er trolig til å leve med.

Men hvem vet: Kanskje har skoene andre kvaliteter og verdier?

Affeksjonsverdi for eksempel?

Så kanskje eierinnen - for det er vel en eierinne? - savner skoene og går omkring og lurer på hvor i hele verden de er blitt av?

Ser hun dette, vet hun beskjed.

Og du som leser dette, men ikke er rette vedkommende, kan jo formidle beskjeden videre.

Så kanskje kan sandalene på ny bli forent med sin eierinne.
Men du bør nok være rask, for blir skoene stående noen dager, blir de sikkert kastet - som så mye annet i vår "bare-ta-og-kast-det"-tidsalder.

I stykker allerede

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Store vinduer, men ingen muligheter for blending. Blendingsgardinene er allerede i stykker.

Kafé Sjøstjernen i Gjestehavna har en unik beliggenhet.

Gjennom de store glassflatene som erstatter tradisjonelle vegger, kan man følge livet på fjorden fra fritidsbåter og cruiseskip  viser seg langt nord eller sør i fjorden til de passerer på kloss hold i det trange Drøbaksundet.

Det gir en unik opplevelse.

Utsikten er hovedkvaliteten ved kafébygget. 

I stykker

Men noen ganger, når sola står på fra morgen til kveld, og steiker som verst, kan det være behov for å beskytte gjester, mat, inventar og ansatte fra solsteiken.

Det lar seg ikke gjøre i kafé Sjøstjernen.

Ikke fordi det ikke er montert fortrekksgardiner eller persienner, eller hva man vil kalle det, men fordi disse er i stykker.

Allerede!

Så å si før bygget er tatt i bruk. 

På utsiden

Solblendinsutstyret er nemlig montert på utsiden av bygget, og har ikke tålt vind og vær.

Sies det.

Av folk som burde vite det.

Det er ikke til å tro. 

På det offentlige bygget i Frogn kommune som ligger mest utsatt, er blendingsgardinene hengt opp på utsiden!

Der de vil bli mishandlet av vinden, sprøytet fulle av sjøvann, og belagt med snø og is om vinteren.

De ansvarlige vil sikkert innvende at gardinene er innebygd i en beskyttende kasse, og det er de sikkert.

Men hvis de allerede har gått i stykker, er dette systemet kanskje ikke godt nok?

Reparer nå!

Om det er den som hadde den dårlige ideen, eller om det er de som aksepterte den uten nødvendige motforestillinger, som er ansvarlige, vet ikke jeg.

Det jeg vet, er at problemet bør løses før sommeren og sola kommer for alvor.

Et nytt bygg bør funksjonere knirkefritt.

Og når det ikke gjør det, bør det straks vedlikeholdes for å unngå forfall.

Dette var ingen god begynnelse.

Blomstermøte i unike omgivelser

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

De mange frammøtte fulgte orienteringene med interessert oppmerksomhet.

Toril Linnerud fra roseforeningen snakket entusiastisk og med stor sakkunnskap om hvilke roser man bør velge og hvordan de bør plasseres og stelles for at de skal være til varig glede.

Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien orienterer mens en konsentrert kultursjef, Pål Mørk, betjener laptoppen som viser bildene. Lysforholdene var ikke de beste, men det hindret neppe de kunnskapssøkende tilhørerne i å få med seg budskapet.

Hos Eva Tenden, som driver kafé Sjøstjernen, og lærlingen Dani Olav Nilsen, kunne de frammøtte kjøpe kaffe og skillingsboller som smakte fortreffelig. 


At blomsterinteressen i Drøbak og omegn er stor, ble nok en gang bekreftet da den lokale avleggeren av roseforeningen bød på orienteringer om roser og planting i krukker og kar i går kveld.
Det nye og innbydende lokalet i Gjestehavna dannet en unik ramme om arrangementet, som ble besøkt av drøyt femti hageentusiaster fra Frogn og omegn.
De gikk ikke skuffet fra møtet.

Roser er så mangt
At en rose ikke bare er en rose, og at roser bør velges med omhu og stelles med omtanke kom klart fram i roseentusiast, Toril Linneruds foredrag.
Ved håndsopprekning fikk hun de tilstedeværende til å innrømme sine brudd på de mest grunnleggende forholdsregler.
De fleste faller nok for fristelsen og kjøper en rose på impuls fordi de har hørt om den, eller har sett den avertert.
Først når planta er handlet inn, leter de etter et sted hvor den kan stå.
Ofte blir planta stående i potta i ukevis før den omsider plantes på et mindre egnet sted.
Når rosebusken ikke trives, eller kanskje bukker under om vinteren, trekker man den forhastede slutning at roser ikke passer på stedet, eller at roser er for vanskelige å stelle.

Rett plass
Det er viktig å sette riktig rose på rett plass, understreket Linnerud som foretok en systematisk gjennomgang av de ulike gruppene av roser, hvor de med fordel kan plantes, hva slags stell de bør få - og hva man kan vente av blomsterprakt.
Og kanskje duft.
Roser er, som nevnt, forskjellige.
Noen dufter, andre ikke, noen blomstrer én gang i løpet av sommeren, noen blomstrer to ganger - og noen blomstrer fra våren og omtrent til frosten kommer.

Gjødsling og vanning
De fleste roser krever god jord, og nesten alle krever rikelig med gjødsel.
Kugjødselkompost er bra, men det er et jordforbedringsmiddel og ikke ikke gjødsel, opplyste Linnerud, som mente at mange slags gjødsel kunne brukes.
Det gjelder imidlertid å stanse gjødslingen i tide.
Gjødsler man etter 1. juli, kan veksten fortsette så lenge ut over høsten at rosene blir ømtålelige for kulde og ikke får tid til å innstille seg på minusgrader og frost.
Da går det ofte galt.
Rosene trenger vann, men vann ikke blomster og blader, poengterte roseeksperten.
Det gir ofte lurende, latente soppsykdommer gode vekstvilkår.
Vann, men vann ved rota, var rådet hun gav til den lydhøre forsamlingen.

Drenering viktig
Åse Sekkelsten fra Krukkegården rett uten for Frogns grense, hadde trolig hatt besøk av mange av de frammøtte.
Ikke alle med like gode erfaringer når det gjelder dyrking i potter.
Sekkelsten understreket hvor viktig det er at plantene vannes, men at man sikrer at dreneringsystemet virker slik at urnene ikke blir stående med vann i.
Ofte er det bedre at pottene står på klosser eller steiner enn at de står i skåler.
Det sikrer bedre drenering.
Svikter dreneringen, drukner plantene.
Potter som skal stå ute om vinteren, frostsprenges hvis vannet ikke renner av.
Sekkelsten anbefalte at man bygger opp innholdet i potta med Leca-kuler i bunnen dekket av et solid lag med fiberduk som hindrer jorda i å tette til dreneringslaget.

Store nok "sko"
Krukkene må være stor nok, understreket Sekkelsten.
- Hvem liker å stå i sko nummer 38, når man har føtter til størrelse 43, sa hun og fikk humrende respons fra tilhørerne.
Spesielt er det viktig at pottene er høye nok.
Det må være plass både til et godt dreneringslag i bunnen og nok jord rundt og over plantene.
Spesielt viktig er dette hvis man har store vekster i potta.
Det er nemlig nesten ikke grenser for hva man kan ha stående i potter og urner.
Til og med større busker og trær - for ikke å snakke om roser og klematis - kan man ha der hvis man sørger for nok næring og vann.
Og for at de står frostfritt om vinteren.

Kunstgjødsel
Mange slags gjødsel kan brukes til planter i potter - enten plantene står solitært eller er plantet sammen.
- I dag anses kunstgjødsel av mange for å være fy-fy, men jeg har gode erfaringer med kunstgjødsel og anbefaler det gjerne, sa Sekkelsten som fikk anerkjennende applaus fra den tallrike forsamlingen.
Trolig vil plantene i Drøbaks - og det øvrige Frogns - mange innkjøpte krukker og kar, og avdankede avskjæringer og sinkbaljer, få et enda frodigere og mer blomstrende liv etter dette.

Blomstermøte i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 2012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik så restauranten i Gjestehavna ut i januar. Nå er vi i juni, og en sommerlig restaurant innbyr til møte om valg av roser og planting i krukker og urner.

Holder denne mål? På møtet i gjestehavna onsdag den 13. juni klokka 1900 får du bl.a. tips om valg av planter og hva du bør ta hensyn til når du planter i krukker og kar.

Enten du har mange mål med hage eller bare en terrasse eller veranda, prøver du kanskje å skape et "grønt miljø" ved hjelp av krukker og kar.
Men hva slags planter skal du velge?
Og hva bør du gjøre for å sikre at  beplantningene blir til glede og ikke først og fremst til bekymring og ergrelse?
Det får du greie på hvis du møter opp i restauranten i Gjestehavna i morgen, onsdag 13. juni klokka 1900.
Der gir Åse Sekkelsten fra Krukkegården på Åsveien tips om hva slags planter som passer i krukker og urner, hva slags urner du bør velge, hvilke hensyn du bør ta når du planter, og hvordan plantene bør stelles i løpet av sommeren.
Vil du ha friske planter til glede og fryd og ikke mistrøstige, brune planter som lider seg gjennom sommeren, møter du i Gjestehavna i morgen kveld.

Mer om roser
Der får du også vite mer en roser.
"Rett rose på rett plass" heter Toril Linneruds innføring i rosedyrkingens edle kunst.
I Drøbak gror nesten alt over alt, men ellers i Frogn og i distriktet omkring, kan det være greit å vite hvilke roser som tåler hva og hva enkelte sorter absolutt ikke liker.
Her kan du altså få tips som både øker gleden ved rosedyrking og betaler seg fordi dyrt ervervede roser ikke takker for seg etter den første vekstsesongen.

Bare kom
Møtet er åpent for alle.
Og det koster ingen ting å komme inn.
I tillegg til orienteringene fra Sekkelsten og Linnerud får du vite mer om "Vakker hage"-plaketten "Rosenes by holder vi ren, alle som en".
Denne delen av programmet er det kultursjef Pål Mørk som tar seg av.
Hagesesongen har ikke mer enn så vidt begynt.
Så slå av TV-en og møt opp i restaurant "Sjøstjerne" i Gjestehavna i morgen kveld og få inspirasjon og faglig påfyll til en fortsatt innsats i hagen - enten du har en stor landeiendom, en liten rekkehushage eller bare en veranda i en boligblokk.
Vi sees i Gjestehavna.

Siste hand på verket

Foto: Kow d.e. 28022012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gunnar Slettingdalen og Kenneth Mathiassen fra firmaet Maskinentreprenør Arne Rød fra Sandefjord utfører gjenstående arbeider i Gjestehavna.










Små bilder: Det er ikke bare å fylle stein og overlate resten til været, bølgene og tilfeldighetene. Det er mye som skal på plass før sluttstrek kan settes.

I et tåkete, men vårlig Drøbak legger folk fra maskinentreprenør Arne Rød i Sandefjord siste hånd på anleggsarbeidet i Gjestehavna.
I tjukk tåke hakker en iherdig gravmaskin opp steinbelegningen som vender inn mot havnebassenget i sørkant helt ytterst mot fjorden.
- Er det behov for reparasjoner allerede?
- Nei, nei. Vi utfører litt arbeid som vi ikke har fått gjort tidligere, opplyser Kenneth Mathiassen, som sammen med gravemaskinfører, Gunnar Slettingdalen, gjør jobben på vegne av entreprenøren.
- Så det er vestfoldinger som har bygd gjestehavna?
- Ja, det er vi som har bygd moloene og bryggene, konstaterer Mathiassen før han med sikker hand rygger firmabilen utover den smale gangvegen på lesiden av moloen.
Ytterst ute på moloen står den store gravemaskinen som Gunnar Slettingdalen håndterer i tåka, uten å la seg skremme av muligheten for å havne i den kalde fjorden på utsiden av moloen eller i havnebassenget.
Selv om gravemaskinen tar de tyngste takene, er ikke jobben uten fysiske utfordringer for Slettingdalen og Mathiassen.
Rør og slanger skal på plass før moloen bygges opp og brygga forlenges.
Så her er nok å gjøre for både maskin og folk, og det gjelder å benytte tiden mens været er gunstig slik at Gjestehavna står fullt ferdig når ferietrafikken kommer i gang og båtfolket strømmer til for å benytte Oslofjordens nyeste og fineste Gjestehavn.

Skøyteisen venter

Foto: Kow d.e. 17022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I Gjestehavna ligger en innbydende isflate og venter på unger med vinterferie.

Vinterferien står for døra, og hundrevis av unger skal finne noe meningsfullt å bruke tiden til.
I marka og på golfbanen kan de som ønsker det, ta skiene fatt.
Og i Gjestehavna ligger det en innbydende isflate og venter på skøytegående unger i alle aldre.
Plassen er begrenset, men med litt velvilje og smidighet burde det bli plass til alle.

Avhengige av skyss
Frogn er en omfangsrik kommune, og ikke alle bor i sentrum eller i gangavstand fra skøytebanen.
Selv om det går busser fra Heer og Skorkeberg, er det mange som bor slik til at de er avhengige av å bli fraktet med bil.
Dessverre er det dårlig med parkeringsplasser omkring Gjestehavna.
Skal man bruke isen der, må man belage seg på å gå noen skritt.
Men det er det kanskje verdt, når man kan få anledning til å gå på skøyter på slik fin isflate som den kommunen har fått i stand i Hamborgveien?

Behov for aktivitet
Nå er det bare å håpe at værgudene legger godsiden til og ikke ødelegger gleden og utfoldelsesmulighetene for de unge.
Som vi har hørt ekspertene si, sitter de unge altfor mye stille.
Det er utvilsomt riktig.
Mer friluftsliv og mosjon er ikke bare ønskelig, men påkrevd.
Dårlig vær kan vi derfor gjerne vente med til vinterferien er over.
Også datamaskiner og andre duppeditter kan vente.
Vinterferien er tiden for fysisk aktivitet - ute.
I Gjestehavna ligger altså isen og venter.
Det er bare å trå til.

Trenger oppslagstavler

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke nettopp vakkert. Hva med å bruke oppslagstavlene?

For noen år siden ble det satt opp oppslagstavler rundt omkring i tettbebyggelsen.
Hensikten var at de som hadde noe å meddele, skulle kunne sette opp sine annonser og beskjeder uten å søple til og ødelegge vegger, gjerder og stolper.
Noen er flinke og bruker oppslagstavlene.
Men ikke alle.
På "bua" ved Sjøtorget er det stadig oppslag.
Og rester av oppslag.
Pent er det ikke.
Det ser rett og slett søplete ut.
Det er ikke langt til nærmeste oppslagstavle, men veggen ved inngangen til Sjøtorget ligger spesielt gunstig til.
Her passerer folk som enten kommer fra eller skal med båtene til Oslo og Oscarsborg.
Man kan derfor forstå at den som har noe på hjertet, foretrekker denne plassen framfor den mer tilbaketrukne i Rudi Kreuls Havnehage like ved toalettene.
Kanskje kommunen burde ta konsekvensen av den klare prioriteringen som brukerne gjør, og sette opp en godt synlig oppslagstavle ved inngangen til Sjøtorget?
Da kunne vi bli kvitt den lite pene "utsmykkingen" av veggen på uthuset samtidig som vi gir kulturlivet og andre med noe på hjertet, en sjanse til å nå ut til folk som besøker Drøbak som turister og reiser med rutebåtene på fjorden?
Og så det er sagt: Kanskje det også bør settes opp en oppslagstavle i Gjestehavna før noen tar i bruk veggene der som oppslagsplass for skriftlige meddelelser?
Det skader ikke å være føre var.

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Skap virksomhet i gjestehavna

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Gjestehavna sett fra Jørnsebakken. Servicebygget bærer videre viktige karakateristika fra den nedrevne bensinstasjonen og bidrar til kontinuitet i det arkitektoniske uttrykket.


Innkjørselen etterlater et i dobbelt forstand solid uttrykk. Forhåpentlig vil det ikke virke fullt så massivt når aktivitetsområdet til høyre i bildet er ferdig utstyrt.



Flott utsikt og en fin flate som innbyr til diverse aktiviteter i vannkanten hele året rundt. Forhåpentlig vil gjestehavna og aktivitene her bidra til å trekke opplevelsessøkende til denne delen av sentrum.



WC og andre servicerom ligger på rekke og rad. Men dørene er låst. Skal du på do, må du gå et annet sted. Men alternative toalettmuligheter er ikke lette å oppdrive i denne delen av Drøbak.

Ikke helt ferdig ennå, og restaurantvirksomheten som skal trekke også andre enn båtfolket til området, lar vente på seg.
Men fasilitetene ligger endelig der.
Servicebygget og aktivitetsområdet ser innbydende ut og bør kunne skape rammer for livlig, allsidig aktivitet.
Men styggdyrt er det blitt.
Nesten det dobbelte av hva man først regnet med.
Omlag 40 millioner har det kostet, kan Amta fortelle.
Og nesten 20 millioner i økte utgifter under vegs.
Men det kan kommunen og det lokale næringslivet tjene inn igjen hvis man bare klarer å få havna til å virke etter hensikten.
"Lønnsomheten" er avhengig av stor trafikk av båtfolk som legger igjen penger mens de tar for seg av det Drøbak - og Frogn forøvrig! - har å by på.
Men også av at landevegsturister og en aktiv lokalbefolkning bruker havna og bidrar til å skape liv og rørelse der.
I mange år har denne delen av Drøbak-sentrum vært et nærmest "avfolket" trafikk- og parkeringsområde.
Folk har bodd der, bevares.
Men lite har foregått som har kunnet trekke nysgjerrige på jakt etter opplevelser til området.
Forhåpentlig vil gjestehavna rette på dette.
Men da må den være åpen og inkluderende.
Ikke lukket og avvisende.
Folk som våger seg til denne delen av Drøbak må f.eks. kunne gå på do.
Servicebygget har fine toaletter.
Men dørene er låst.
Den som har behov for å foreta et besøk og prøver å åpne døra, vil derfor få følelsen av å være på et sted hvor han eller hun ikke er velkommen.
Fasilitetene er anlagt for andre.
Ikke for dem.
Noen slike opplevelser, og folk vil sannsynligvis tenke at her er jo alt akkurat som før.
Et påkostet anlegg, båter ved bryggene - og stengte dører.
Har kommunen hørt om betinging?
Både mennesker og dyr lærer av de erfaringene de gjør.
Venn dem til at ingen ting foregår og at alt er stengt, så lærer de snart å holde seg borte.
Derfor:
Lås opp døra til WC'en.
Få overleveringen unnagjort.
Få liv i café-delen.
Og aktiviteter på det forseggjorte landområdet.
Så kan folk begynne å komme.
Det vil bidra til en lenge etterlengtet utvikling i området.
Og avkastning på de 40 millionene som gjestehavna har kostet oss.
For det er vel vi som har betalt?
Så langt?

Svær redskap i lille Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lett å ta feil av Båthavna og Gjestehavna. Jimmy Risan leter forgjeves etter Gjestebåthavna.

- Gjestebåthavna - hvor er den? Ikke noe som heter det? Men det står det her!
Sjåfør Jimmy Risan har nettopp tatt en telefon for å finne ut hvor han skal, men ikke blitt klokere av den grunn.
Han vifter med et ark og mener at han skal til gjestebåthavna for å hjelpe til med å legge ut betong på en stor flate.
- Det finnes to båthavner her i sentrum. Båthavna hvor du er nå, og Drøbak gjestehavn lenger syd. Navnelikheten er forvirrende. Du skal nok til gjestehavna som er nyanlagt.
- Ja, her skal det tydeligvis ikke leveres betong, sier Jimmy Risan, og ser ut over Båthavna.
Men hvordan komme videre?
Gatene er smale og svingene krappe i Drøbak, og Jimmy håndterer stor redskap.
- Jeg får snu her og kjøre tilbake samme vegen som jeg kom, så finner jeg det vel, sier Jimmy, og starter opp, snur den svære doningen og kjører bort Havnegata for å dreie opp Carlsebakken og ut Storgata.
Forhåpentlig finner han Gjestehavna.
Som ligger anonym innerst i Hamborgveien og ikke er så lett å finne når man ikke er lokalkjent.
Størsteparten av dem som skal dit, kommer sjøvegen, naturligvis.
Men for dem som kommer landverts, kunne det vært greit med et skilt som viser veg.
Det er jo ikke alle som er lokalkjente.
Eller klarer å holde styr på de forvirrende like begrepene Båthavna og Gjestehavna.
Da blir det lett Gjestebåthavna - og hvor er den?

Østfoldinger bygde gjestehavna

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Journalist Gunnar Fjellengen - som forøvrig er fetter av min kone - intervjuer prosjektleder Kennet Heimseter fra Hærland om istandsettelsen av landdelen av gjestehavna.

Her blir Drøbak og gjestehavna presentert for Indre Østfolds avislesende publikum.






Smaalenenes Avis dekker størstedelen av Indre Østfold.

Da landdelen av gjestehavna skulle bygges, måtte det østfoldinger til.
Firmaet "Askim entreprenør a.s." - som på tross av navnet hører hjemme i Spydeberg - fikk totalentreprisen.
Også underentreprenørene er østfoldfirmaer.

God reklame
Nå har Smaalenes Avis vært i Drøbak og laget reportasje på firmaet og arbeidet det har utført i gjestehavna.
Smaalenenes Avis har storparten av indre Østfold som dekningsområde.
Omtalen av entreprenøren, og den indirekte presentasjonen av Drøbak og gjestehavna for publikum i Indre Østfold, er god reklame.
For Drøbak, for gjestehavna - og for dem som har utført jobben.

Mye Indre Østfold
Av reportasjen framgår det at entreprisen - som altså kun omfatter landdelen av gjestehavna - har beløpt seg til omlag 13 millioner kroner, og har gitt kjærkomment arbeid til mange østfoldinger.
Elektrikerarbeidene er utført av et Rakkestad-firma, ventilasjonsarbeidet av Indre Østfold Ventilasjon og rørleggerjobben av Comfort Spydeberg.
For egen regning legger jeg til at asfaltarbeidet er utført av B & S Asfalt AS fra Sarpsborg.
Sjødelen av gjestehavna har vært ferdig en stund.
Landdelen ble - hvis alt gikk etter planen - ferdig i går, fredag.
Alt skulle derfor nå ligge til rette for en storstilt innvielse med dertil hørende festligheter.

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.

Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.

Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.

Betaling i Drøbak Gjestehavn?

Foto: Kow d.e.2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal det være gratis å bruke Drøbak Gjestehavn? Nei, mener rådmannen.

T.h.: Slik er det i Tønsberg.

Gjestehavna i Drøbak ble åpnet før det var bestemt om det skulle koste noe å ligge der, og før et eventuelt betalingssystem kunne tas i bruk.

Noen har ment at slik bør det fortsette. Å besøke Drøbak Gjestehavn bør være gratis.

Nei, mener rådmannen og foreslår avgift.

Ikke skremme bort båtturistene

Liggeavgift er ikke urimelig.

Avgiftens størrelse og betalingssystemet bør imidlertid ikke virke avskrekkende.

Vi ønsker besøk!

Det øker handelen - og trivselen.

Flere butikker i Drøbak holdes gående av det de tjener i den mest hektiske turistsesongen.

Et levende Drøbak er avhengig av at penger går fra hand til hand.

Bør innføre avgift

Men det er grenser for hvor rundhåndet Frogn kommune kan være.

Derfor bør det innføres liggeavgift.

Satsene bør være rimelige og avgiftsprinsippene brukervennlige.

Som i Tønsberg gjestehavn hvor dagopphold er gratis og pris for overnatting er gradert etter båtens størrelse.

Båter som ligger i havn klokka 2000, skal betale.

Prisene er:

Båter opp til 12 m: Kr 180,-

Båter fra 12 til 15 m: Kr 280,-

Båter fra 15 til 24 m: Kr 460,-

Tilleggsavgift for ikke å betale: Kr 500,-

Tømming av septik er så vidt jeg skjønner, inkludert i prisen.

Billigere i Drøbak

I Drøbak tenker rådmannen seg graderte avgifter fra 100 kroner for mindre båter og 300 kroner for større - samt en tilleggsavgift på 300 kroner for dem som bryter bestemmelsene.
Det lyder rimelig.
50 kroner for daggjester uansett liggetid virker derimot noe drøyt.

Her bør et par timers opphold være gratis som på Bankløkka.

Og skal det innkreves dagavgift, bør den graderes etter tid. Som på en hvilken som helst bilparkeringsplass.

I stedet for dagavgifter på bryggeplass, bør det være avgifter på bruk av tjenester i servicebygget. Når det kommer.

Båthavna i stedet

Det er minst to grunner til at man bør være tilbakeholdende med avgifter for dagopphold.

Skjønner båtfolket at de oppfattes som melkekuer, kan de seile forbi Drøbak.

Eller de som er godt kjent her, vil fortsette å bruke Båthavna som gjestehavn. Spesielt på dagtid.
Det gjelder derfor å ikke stirre seg blind på kommunekassa, men tenke turist- og besøksstrategi.

En gjestebåthavn som bidrar til å opprettholde Drøbak som et levende samfunn med butikker og "folk i husan", har verdi for kommunen og alle oss som bor her, langt ut over det avgiftene for dagopphold kan tilføre kommunekassa.