Fryser på puppene

Foto: Kow d.e. 27052015 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I den sure vinden sitter Reidar Finsruds havfruer og hutrer. En velmenende "garnbomber" hadde utstyrt dem med strikket bh, men den ble fjernet.

Noen har i løpet av våren latt et fargerikt garnbomberegn falle over Drøbak.
Trærne ved torget hadde fått strikkede plagg på, og havfruene i Båthavna hadde fått bh-er.

Men utsmykningen og påkledningen må ha falt noen tungt for brystet.
De ble fjernet.

Hvorfor?
Ja, man kan spørre.
Var det stygt og skjemmende?
Nei.
Var "strømpene" skadelige for trærne, og bh-ene skadelige for havfruene?
Nei, til det også.
I alle fall på kort sikt.
Vanskeliggjorde "garnbombene" kommunens trepleie og vedlikeholdsarbeid?
Neppe.

Men vekk skulle det altså.
Så meningsløst som det enn høres ut.

Drøbak er en turistby.
En liten rar, koselig by ved fjorden.
Kunne garnbombingen skremme bort besøkende som kommer for å se "sørlandsbyen" vår?
Sannsynligvis ikke - snarere tvert i mot.
Langveisfarende turister og besøkende fra andre steder på øst- og vestsiden av fjorden, ville mer sannsynlig finne "garnbombingen" pussig og artig.
Noen ville sikkert synes at det var et malerisk innslag som stod godt til den maleriske, vesle byen.

Men dette skulle turistene - og vi bofaste - spares for, har øyensynlig noen tenkt.
Vekk med de fargerike "garnbombene".
Ordnung muss sein!

Og nå sitter Reidar Finsruds havfruer der i den kalde fjordtrekken og fryser på puppene.
Og de deilige, strikkede bh-ene?
De er sikkert havnet i søpla.
Hvis de da ikke henger som suvenirer på en eller annen vegg.
Der de skulle vært, er de i alle fall ikke.

Får vi ny mottaksplass for hageavfall?

 Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Mengden hageavfall og annet komposterbart avfall som leveres i avfallsgropa på Ottarsrud er enormt.

Follo Ren mente at en container eller to ville være tilstrekkelig til å ta unna. Det må ha vært ønsketenkning - eller ønske om å begrense mengden ved å minimalisere kapasiteten.

"Hageavfall" er tydelig et tøyelig begrep. For det er vel ikke slik at noen er så egoistiske at de gir blaffen i hva som kan komposteres?

Det kan godt hende at dette er avfall fra hagen, men komposteres kan det vel ikke?

Kjenner du igjen denne, bør du formodentlig ha dårlig samvittighet for den ligger på plassen for komposterbart hageavfall.

Disse gjenstandene blir det neppe kompost og jord av. Skjønt, veden råtner nok om en del år, men den hadde helt sikkert gjort mer nytte for seg i ovnen.

Follo Ren ville legge ned hageavfallmottaket på Ottarsrud.
Et forsøk på å erstatte det åpne mottaket med et par containere, var fullstendig mislykket.
Mengden innlevert hageavfall overgår enhver tenkelig prognose.
Det betyr at hageeierne leverer hageavfallet sitt på Ottarsrud i stedet for å dumpe det i utmark, skogsterreng og vegkanter.

Men ikke alle bruker mottaket til det som det er beregnet for.
Noen bruker stedet som søppeldynge og kaster likt og ulikt som de formodentlig regner med at noen tar seg av og bringer videre dit det skal.
At disse forsøplerne forsyner Follo Ren og vankelmodige politikere med argumenter for å stenge mottaket, forstår de kanskje ikke.
Eller de gir blaffen.

Det skal anlegges ny veg fra Gislerud til Måna.
Hvordan den nye vegen, konkret vil påvirke hageavfallmottaket på Ottarsrud, har jeg ikke klart for meg.
Det er hevdet at mottaket må legges ned når vegen kommer.

Hvis det er riktig, håper jeg at våre folkevalgte som skal ivareta lokalsamfunnets interesser, har funnet en alternativ tomt i god tid før mottaket må stenges.
Alternativet er ikke at folk slutter å stelle i hagen.
Det realistiske alternativet til at folk leverer hageavfallet på et mottak med tilstrekkelig kapasitet, er at det havner i skogen og andre steder i naturen.
At enkelte ukritisk slenger den ikke kompostbare søpla si, på mottaket på Ottarsrud, forteller sitt.
Den søpla havner ute i naturen hvis vi ikke har noe mottak lenger.

Mer forurensning vil vi ikke ha.
Derfor må vi ha en mottaksplass for hageavfall.
Jobber politikerne med saken?
Spørsmålet kan bli stilt under valgkampen!

Vakkert ved torget

Foto: Kow d.e. 01052014 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Langs veggen på biblioteket er det et bugnende bed med liljer. Nyt synet før de har blomstret fra seg.

Det er mange vakre private hager i Drøbak.
Men kommunens folk ligger heller ikke på latsiden.
Akkurat nå står et liljebed utenfor biblioteket i fullt flor.
Om det er påskeliljer eller pinseliljer - eller noe midt i mellom - er ikke godt å si.
Det fins hybrider som ikke bryr seg om kalenderen og kirkelige høytider.
Bedet mellom bibliotekveggen og buksbomhekken fortjener å bli beskuet.
Drøbak lever utvilsomt opp til betegnelsen "en blomst i Norden".
Sørg for å få med deg synet før blomstene blomstrer av.

Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

Gatekunst i Skorkebergåsen

Foto: Kow d.e. 21092012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Ømtålelig for vær og vind, men flott så lenge den varer.

En gang jeg var i Köln, ble jeg vitne til hvordan kunstnere med fargekritt dekorerte veger og torg med øyeblikkets kunst.
Så vidt jeg forstod, var hensikten nettopp at kunsten skulle være forgjengelig.
Nå trenger jeg ikke reise utenlands for nyte fine krittegninger.
På asfalten utenfor innkjørselen vår, lager våre unge naboer, søstrene Granum Lycke, de fineste tegninger.
Tegningen på bildet ovenfor er det Solveig, 7 år, som har laget.
Det dekorative, forseggjorte jenteportrettet lyser mot oss når vi går og kommer, og gjør oss lysere til sinns.
Synd at gatekunsten forsvinner når regnet kommer.
På den annen side: Man får da tabula rasa og nye muligheter.
De unge tegnerne kan fortsette den kunstneriske utfoldelsen og levere nye kunstverk på vår lokale vegstubb.
Sikkert til stor glede for dem selv - og så avgjort til glede for oss som bruker vegen.

Frogn kommune ligger i Hurdal!

Trodde du at Frogn kommune lå i Follo?
Så feil kan du ta.
Nei, Frogn kommune holder til i Hurdal kommune, kan nettstedet www.bedriftsoket.no fortelle.
Se bare nedenfor - eller gå inn på nettsiden - så lærer du en del nytt og interessant - og overraskende - om stedet der du bor.
Sannelig godt at vi har internett.
Hadde vi ikke hatt det, ville mangt og mye gått oss hus forbi.

FROGN KOMMUNE

FROGN KOMMUNE holder til i Hurdal kommune , Akershus fylke. 
Foretaket leverer varer/tjenester innen fritid, skole, kirke, helsetjeneste, eldreomsorg, overnatting, barnehageplass, næringsliv, ungdom, friluftsliv, 
FROGN KOMMUNE kan kontaktes på telefon 64906000. Eller på faks 64906001. 

Gress - ikke roser - i rosenes by

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det har vært klaget høylydt over at plantefeltene der de nye lindetrærne står, er ustelte og fulle av ugress. Nå har kommunen laget gressmatte på en del av feltet. Som et prøveprosjekt. 

Bjørn Jensen supplerer den naturlige nedbøren og sørger for at den nylagte gressmatta får så mye vann at den etablerer seg, får et godt rotverk og blir grønn, frisk og frodig. 

Før og nå, sier Bjørn Jensen som er spent på hvordan folk reagerer på gressteppet mellom trærne.

De nye lindetrærne rundt Bankløkka er kommet på plass, men mellom dem gror ugresset.
Til stor irritasjon for den delen av Frogns befolkning som ønsker at Drøbak sentrum skal presentere seg velstelt og ordentlig for fastboende og for folk som kommer for å besøke oss.

Gress et prøveprosjekt
Et av de politiske partiene har trådt til og ryddet bort en del av ugresset.
Kommunen har valgt en annen løsning.
I stedet for å luke mellom prydbuskene, har den lagt gresstorv på deler av arealet mellom trærne.
Gresset er lett å holde i orden.
En nyklipt gressbakke ser ryddig og ordentlig ut.
Og krever minimalt med vedlikehold.
- Det er å betrakte som et prøveprosjekt, opplyser Bjørn Jensen, som sørger for at gresstorva får det vannet den skal ha slik at gresset slår rot og overlever.
Han mener det skal bli interessant å høre folks reaksjoner.

Gress greit, roser best
Min mening er klar: En nødløsning, dvs. en løsning som skaper minst mulig behov for vedlikehold, og som lar seg stelle raskt og effektiv ved hjelp av en gressklipper og en kantklipper, kan aksepteres.
I alle fall som en overgangsordning.
Bed med rosebusker i "rosenes by" ville imidlertid vært riktigere og bedre.
Men også mer arbeidskrevende.
Dessuten: Rosebusker dør og må erstattes.
I en kommune som må snu på skillingen, er velpleid gress derfor greit nok.
Det har dessuten den fordelen at det kan fjernes raskt og effektivt hvis det senere blir bestemt at prydbusker eller roser skal kle bedene under de tilvoksende lønnetrærne rundt Bankløkka.
Men: Ideelt sett ville roser - trass i behovet for vedlikehold - vært å foretrekke.
I "rosenes by".

En forferdelig stank i Gjestehavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Søppeldunkene er tømt, men stanken vedvarer og er til plage både for brukere av Gjestehavna og for naboer. Dunkene går langt ned i bakken, og rommer betydelige mengder søppel.

Matavfall hører inn under det kryptiske begrepet "våtorganisk avfall" og skal ikke kastes i dunkene ved innkjørselen til Gjestehavna. Hvor det skal kastes? Tja, derom tier historien.

Det lukter vondt i Gjestehavna.

Avskyelig vondt.

Grusom stank

Det har luktet i flere dager.

Lufta er forpestet av kvalmende odører fra søppeldunkene som står ved inngangen til Gjestehavna fra Badehusgata.

Noen må ha kastet matavfall - og mest sannsynlig fiskeslo eller rekeskall - i de store, dype søpppeldunkene som ikke tømmes hver dag.

- Stanken har vært forferdelig, kan en nabo bekrefte. Nå er beholderne tømt, men det lukter, som dere kjenner, ennå.

Lukta sitter i

Og det stemmer.

Vi har ved selvsyn konstatert at dunkene er tømt, men at den vonde lukta sitter i og forpester lufte for alle som passerer dunkene på veg inn og ut av Gjestehavna fra Badehusgata.

Nye sekker er bra, men dunkene burde vært spylt grundig.

En umiskjennelig odør av råtten fisk, er ikke det som bør ta imot besøkende til Drøbak nye, flotte gjestehavn - enten de kommer sjøvegen eller spaserende fra Badehusgata.

Gir blaffen

Hvem som har kastet det illeluktende avfallet i dunkene og forårsaket denne veritable stinkbomben som er til plage for så vel naboer som besøkende, er det trolig bortkastet å prøve å finne ut av.

Det man med stor sannsynlighet kan konstatere, er at dette kommer til å skje igjen.

Selv om instruksjonene på lokkene over dunkene, ikke er til å misforstå.

Folk bryter ikke regler fordi de ikke skjønner hva som ventes av dem, men fordi de gir blaffen.

Må tømmes oftere

Av hensyn til naboene - og alle oss som besøker Gjestehavna, for ikke å snakke om de som skal settes seg ned å nyte et måltid ved Sjøstjerna - må de som har påtatt seg å tømme dunkene, føre tilsyn med at illeluktende avfall ikke blir liggende.

Tømmefrekvensen må tilpasses forholdene.

At forholdene - dvs. bruken og at folk følger reglene - skal bli tilpasset tømmingen er det ingen grunn til å håpe på.

Hvor skal matavfallet?

Hvor skal forøvrig matavfall kastes?

Rekeskall og fiskeslo f.eks.

Skal det kastes på sjøen?

I dag blir bruk av sjøen som avfallsplass av mange betraktet som "miljøkriminalitet".

Er sjøen fortsatt rette adressat for slikt avfall, burde det kanskje bli opplyst på et dertil innredet oppslag?

Og skal man ikke kaste slikt avfall på sjøen, bør folk kanskje i klartekst få hvite hvor de skal gjøre av det?

Får de ikke vite det, vet vi jo hvor det havner.

Og hvordan konsekvensene blir for naboene og for brukerne av Gjestehavna.

Pall på Ullerud

Foto: Kow d.e. 17062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Morsomhet" eller gjenglemt bakgrunn for reklameplakat?

Ikke å anbefale. Pallen kan lett falle ned - på nysgjerrige unger f.eks.


Søndag hadde noen hengt opp en pall på trafikkskiltet ved krysset på Ullerud.
Kanskje var det noen "morsomme typer" som hadde vært på ferde.
Eller kanskje hadde pallen vært brukt til å henge opp reklameplakat på.
Høyt og tydelig for alle hang den og utgjorde for så vidt en fin reklameplass.

Løsningen er likevel ikke å anbefale.
Slike "arrangementer" har en viss tiltrekningskraft - spesielt på geskjeftige unge som gjerne vil studere fenomenet nærmere.
Og kanskje bidra med egen kreativitet.
Pallen hang ikke tryggere enn at den lett kunne falle ned.
Hadde noen blitt truffet, ville de med stor sannsynlighet blitt skadet.

Trafikkmaskinen på Ullerud er et yndet sted for reklame - f.eks. opplysningskilt som henviser til visninger og hussalg.
Selv om vegmyndighetene neppe er begeistret for plakater og meddelelser som svekker årvåkenheten og bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra trafikken, medfører en plakat eller to ved trafikkskiltet eller på øya i rundkjøringen neppe særlig fare.
Men plakatene bør holdes i bakkehøyde.
Å henge opp dårlig festede paller i trafikkskiltene, er neppe verken trafikksikkert eller trygt for myke trafikanter eller nysgjerrige som skal studere "kunstverket" nærmere.
Eller hva sier vegvesenet og politiet?

Vanskelige arbeidsforhold

Foto: Kow d.e. 17062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Varebilsjåførene som lever ved Drøbak City, har det ikke lett.

Det kan ikke være lett å levere varer til Drøbak City.
Sjåførene får ikke lov til å sette fra seg bilen.
Ved varelevering er all parkering forbudt sier et stort og tydelig skilt.
Den som skal levere varer, må m.a.o. kjøre omkring mens leveringen pågår.
For all parkering er forbudt.
Og står det "all parkering" mener man formodentlig all parkering.
Eller er det kundene som ikke får lov til å parkere akkurat her?
Og forbudet gjelder hele vegen til høyre og venstre skal vi tro skiltet.
Men det skal vi kanskje ikke?

Vår i Niels Carlsens gate

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Optimismen råder i Niels Carlsens gate. En utålmodig butikkeier med gener og erfaringer fra sydligere egner, mener at vårblomstene nå kan settes ut. Men hva mener de som steller med været her nord?

Sanger og gallerieier Benjamin Galvan, som sammen med kona Winnie driver spisestedet "Galleri Teskje" i Niels Carlsens gate, har åpenbart bestemt at våren er kommet.
I alle fall har han tatt sjansen på å plante i det unike blomsterbedet som han har etablert på fortauet utenfor galleri-caféen.
Om værgudene lar seg provosere av slik vørdsløs optimisme, er usikkert.
Sikkert er det imidlertid at været 7. mars ikke akkurat var vårlig.
Sur vind og lett snø feide gjennom Drøbak og fikk Niels Carlsens gate til å minne mer om en fjellovergang enn en vårlig gate i en badeby.
Og da kvinnedagen opprant, var ikke forholdene blitt mer vårlige.
Et dypt lag av tung snø lå knugende over landskapet - og byens gater.
Forhåpentlig tok det ikke knekken på de optimistisk utplantede blomsterplantene.
Forhåpentlig tåler de - og den standhaftige vinranken ved veggen - i likhet med Benjamin Galvans ukuelige optimsme, en trøkk.
Forhåpentlig var snøen som falt i går natt, vinterens siste.
Det ville være deilig om blomstene i Niels Carlsens gate - og alle vi tobente som holder et våkent, men nervøst øye med dem - nå kunne få sol og varme.
Vinteren har vært kort - men lang nok.

Slutt for ferskvarebutikken

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drøbak Ferskvarehandel har sett seg nødt til å stenge dørene og avslutte virksomheten. Det er et stort tap for Drøbak sentrum - og for eierne.

Plakaten holder døra på "klem", men så vidt jeg kan forstå, er stengningen permanent.

Det er ikke lett å drive forretning i Drøbak.
Det har Drøbak Ferskvarehandel fått erfare.
Til slutt måtte butikken gi opp.
Nå er den stengt.

Folk handler i kjøpesentre
Felicia Øystå, Alf Samuelsen, Siv Klynderud og Roy Erland Funner overtok forretningen etter Sharif Moghal i slutten av 2010.
Moghal la da inn årene etter å ha drevet slakterbutikken på Pavelstorget i vel 25 år.
De fire startet med stor entusiasme og håpet på at Drøbak-folk ville sette pris på en fornyet og oppgradert nærbutikk og gjøre sine innkjøp der.
Men folk flest handler ikke for å sikre forretningene levevilkår i lokalsamfunnet.
De kjøper der det er billigst.
Eller i kjøpesentra hvor de likevel er i et eller annet ærend.
En liten spesialforretning kan vanskelig konkurrere med store kjedeforretninger når det gjelder tiltrekningskraft og pris.

Turistsesong og julehandel
Drøbak er et "turiststed".
Folk kommer for å besøke småhusidyllen, badebyen og julebyen - og så drar de igjen.
Forretningene tjener derfor penger om sommeren og rundt juletider.
Ellers i året er det stille - for det meste og for de fleste.
Uten at man får turistene til å komme hele året, vil det være vanskelig for enkelte forretningsdrivende å klare seg i Drøbak.
Det gjelder både for spisesteder og forretninger.
Og særlig for butikker med varer som går ut på dato.

Avhengig av tilreisende
I tillegg til pris og tilbud, avgjør tilgjengeligheten hvor folk handler.
De færreste bor i Drøbak senrum.
Slik har det vært siden kommunesammenslåingens dager - altså i 50 år.
Og selv hele Frogn er et lite marked.
Forretningene er avhengig av at folk kommer utenfra for å handle.

Parkering
De fleste bruker bil, og må ha et sted å sette fra seg bilen.
Utenom turistsesongen er det som regel plass på Bankløkka.
Og det er to timers gratis parkering.
Mange har likevel en forestilling om at det er trangt eller fullt, og velger i stedet kjøpesentra hvor de så å si kan kjøre inn til disken.
For å fjerne "kjørefobien" og gi folk parkeringsplass til enhver tid, bør det anlegges parkeringsplasser på den igjenfylte Holme-dammen mellom lensmannsgården og Råkeløkka.
Inn til det er gjort, må Drøbak regne med flere konkurser - eller at forretningsdrivende lukker dørene og etablerer seg i eller i nærheten av, de stadig flere kjøpesentrene.

Dominoeffekt
Det er beklagelig at Drøbak Ferskvare fant å måtte stenge.
Beklagelig for de fire entusiastene som så sin visjon blekne og forsvinne bak utgifter og varer som ikke ble solgt, men ubønnhørlig gikk ut på dato.
Og beklagelig for Drøbak.
Som nå er blitt et ferskvaretilbud fattigere.
Noen har tross alt handlet i sentrum.
La oss håpe at ferskvareforretningens sørgelige endelikt ikke fører til at enda flere gir opp Drøbak som handelssentrum og lukker dørene for godt.
I domino er det slik at brikken som faller, drar de andre med seg i fallet.
La oss krysse fingrene og håpe at vi slipper en dominoeffekt blant forretningsdrivende i Drøbak.

Om å ha taket på det - eller å ha det på taket

Foto: Kow d.e. 25022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Eieren av denne snøfreseren må sies å ha taket på det, eller kanskje heller å ha det på taket. Her står freseren lett synlig og lett tilgjengelig hvis snømengdene skulle tilsi en ekstraordinær innsats.

Det er praktisk å ha snøfreseren klar for hånden når det blir bruk for den.
Står den bortstablet blant ting og tang, skal det både overvinnelse og innsats til for å få tak i den når den trengs som mest.
Og man vet jo aldri når snøen finner det for godt å lave ned.

På taket
En huseier på Sogsti har løst problemet ved å plassere snøfreseren på taket av carporten.
Strategisk plassering, for så forsvinner den i alle fall ikke i snømassene slik at den må graves fram når den skal benyttes.
Og man slipper å lete.
Man har oversikt, så å si.
Nå har imidlertid ikke snødybden vært avskrekkende denne vinteren.
Men det var jo ikke lett å forutsi.
Og skulle februar eller mars forsøke å ta igjen det forsømte før vårværet for alvor overtar, så vet huseieren på Sogsti hvor han har redskapen hen.
Jeg håper bare at snøfresereieren har lest eventyret om "Mannen som skulle stelle hjemme".

Svalbard

Foto: Kow d.e. 17022012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Svalbard kan også by på fredelige idyller. Bildet er tatt av Ellinor Rafaelsen.


De mektige fjellmassivene som omgir Longyearbyen får oss uvegerlig til å tenke på hvor små og sårbare menneskene er i dette voldsomme polare riket. Et vakkert bilde som forteller "mer enn 1000 ord". Fotograf: Ellinor Rafaelsen.


Svalbard er ikke bare kulde, is, snø og høye fjell. Og ikke bare Longyearbyen. Therese W. Tandals bilder viser en side av Svalbard som få kjenner til.

Hvis du ikke har vært på Svaldbard, vil du trolig ha glede av å stifte bekjentskap med øygruppa ved å studere bildene som bekler veggene i Avistegnernes Hus akkurat nå.
Og har du vært der, kan du nyte gjenkjennelsens glede.
Og kanskje finne noe som har gått deg hus forbi.

Vært på Svalbard
Selv har jeg vært på Svalbard - dvs. i Longyearbyen og i gruve 3 og gruve 7 - to ganger.
Turene har gitt meg opplevelser for livet - både over og under jordoverflaten.
Svalbard er ingen gold isørken.
Det har jeg konstatert ved selvsyn.
Jeg har sett "vårens" blomster slå ut som et rosa og burgunder teppe over snøfrie flekker mellom fruktbare lavasteiner.
Og jeg har vært helt innerst i Gruve 7 og klappet på veggen foran den gravende maskinen mens den fikk nye tenner for å gnage seg videre gjennom fjellet.
Svalbard er et eventyr.

Fine fotografier
Og mye av eventyrstemningen har forfatteren Ellinor Rafaelsen, hennes sønn Alexander, svigerdatteren Therese W. Tandal og medlem av Svalbard fotoklubb, Elin Amundsen, maktet å formidle med de fotografiene de nå stiller ut i Avistegnernes Hus.
Jeg garanterer at utstillingen er verdt et besøk.
Men det gjelder å kjenne sin besøkelsestid og benytte sjansen mens den er der.
Utstillingen tas ned 11. mars.

Skal verneverdige trær i bakken?

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Kampen for tilværelsen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette treet i Badehusgata får ingen ting gratis.

Noen kommer på "den grønne gren", og noen må streve for å opprettholde livet.
Som det avbildede treet i natursteinmuren i Badehusgata.
Her har frøet åpenbart falt på steingrunn, men treet har ikke gitt opp av den grunn.
På uforklarlig vis har det sendt sine røtter langs steinene og inn i de smale, neste utilgjengelige, sprekkene der en nype jord og noen næringsstoffer har vært å finne.
Skal vi dømme etter treets størrelse må denne kampen for tilværelsen ha pågått noen år.
Slik det nå står, er treet en attraksjon.
Forhåpentlig legger de som spaserer og nyter idyllen i Badehusgata, merke til denne sjeldenheten og får anledning til å beundre dets evne til å overleve under de karrigste og vanskeligste forhold.
La oss håpe at de som eier treet, innser hvilken naturens merkverdighet dette treet er, og sørger for at det får leve videre så lenge det er i stand til å finne nødvendig næring og fuktighet.

Treverk og søppel

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Eventyrstemning ved Årungen

Foto: Kow d.e. 29122011©
Klikk på bildet for å se større versjon

Som malt av Teodor Kittelsen ligger Årungen på halvmørke, men milde vinterdager.

I fjor ved disse tider lå Årungen is- og snødekt og innbød til vintersportslige aktiviteter.
F.eks. hadde de som driver med modellfly, fine take off- og landingsbaner.
Denne vinteren byr innsjøen på åpent vann.
Roklubben som holder til på stedet, kan nesten drive sin normale aktivitet på vannet selv om vi befinner oss midtvinters.

Kittelsen?
Det betyr ikke at innsjøen ikke har opplevelser å by på.
Når frostrøyk og lav tåke ligger over vannet, blir stemningen trolsk.
Man skulle nesten tro at Teodor Kittelsen hadde stått for effektene.
Vi venter at troll eller nøkk når som helst skal titte opp av vannet i ly av frostrøyken.

Trenger oppslagstavler

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke nettopp vakkert. Hva med å bruke oppslagstavlene?

For noen år siden ble det satt opp oppslagstavler rundt omkring i tettbebyggelsen.
Hensikten var at de som hadde noe å meddele, skulle kunne sette opp sine annonser og beskjeder uten å søple til og ødelegge vegger, gjerder og stolper.
Noen er flinke og bruker oppslagstavlene.
Men ikke alle.
På "bua" ved Sjøtorget er det stadig oppslag.
Og rester av oppslag.
Pent er det ikke.
Det ser rett og slett søplete ut.
Det er ikke langt til nærmeste oppslagstavle, men veggen ved inngangen til Sjøtorget ligger spesielt gunstig til.
Her passerer folk som enten kommer fra eller skal med båtene til Oslo og Oscarsborg.
Man kan derfor forstå at den som har noe på hjertet, foretrekker denne plassen framfor den mer tilbaketrukne i Rudi Kreuls Havnehage like ved toalettene.
Kanskje kommunen burde ta konsekvensen av den klare prioriteringen som brukerne gjør, og sette opp en godt synlig oppslagstavle ved inngangen til Sjøtorget?
Da kunne vi bli kvitt den lite pene "utsmykkingen" av veggen på uthuset samtidig som vi gir kulturlivet og andre med noe på hjertet, en sjanse til å nå ut til folk som besøker Drøbak som turister og reiser med rutebåtene på fjorden?
Og så det er sagt: Kanskje det også bør settes opp en oppslagstavle i Gjestehavna før noen tar i bruk veggene der som oppslagsplass for skriftlige meddelelser?
Det skader ikke å være føre var.

Returpunktet er ikke søppelplass

Foto: Kow d.e. 06122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva er dette? En søvsuger? Eller bare en eske?

Neida, en hel støvsuger. Ikke den nye riktignok, men den gamle, avdankede er plassert ved containeren for plast. Men det er kanskje ikke plast i denne formen som skal kastes der? Og et returpunkt for elektronikkavfall befinner seg 300 meter lengre borte.


T.v.: Denne sekken skulle vel strengt tatt vært lagt oppi beholderen?
T.h.: Sekken inneholder brukbare klær, men havner de hos Frelsesarmeen når de settes utenfor beholderen?

Folk er stort sett flinke, men enkelte oppfatter returpunktene som avfallsplasser og setter fra seg all slags søppel der.
Andre syns at det er for mye bry å legge klær, plast, papir, glass og metall i beholderne.
De setter - eller slenger - fra seg returmaterialer, søppel og emballasje ved containerne.

Ille ved Drøbak City
Returpunktet ved Drøbak City er spesielt utsatt.
Der er området stadig skjemt av returmateriale som burde vært inne i beholderne, og av søppel som burde vært helt andre steder.
Satt dit av personer som noen ikke har hatt ork og miljøbevissthet nok til å henlegge avfallet på riktig sted.
Det er viktig å poengtere at butikksenteret er helt uten ansvar for dette.
Senteret har bare vært imøtekommende og stilt plass til disposisjon.
Det hele og fulle ansvaret for misbruket faller på dem som ikke kan følge reglene.
Dem som gir blaffen i følgene bare de selv slipper unna med minst mulig bryderi.

Frogn nest best
Follo-folk troner på landstoppen i kildesortering, sier Runar Jacobsen i Follo Ren til Amta.
Oppegård er best i Follo. Deretter kommer Frogn.
Det er flott!
Da er det et naturlig mål å bli bedre enn Oppegård.
Men for at returordningen ikke skal bli en belastning for naturen og miljøet, må slurverne bli flinkere til å sørge for at returmaterialet kommer dit hvor det hører hjemme.
Det er ikke særlig vanskelig.
Det er mer et spørsmål om innstilling enn om innsats.