Oscarsborg: Friluftsgudstjeneste med fin musikk

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon.

Guttesopranen Mathis Manger Winther hadde flere solopartier under konserten som inngikk i friluftsgudstjenesten på Oscarsborg 2. pinsedag.

Den tradisjonelle friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag, ble avviklet i strålende solskinn.
Da gudstjenesten vel var over, kom den isnende vinden og regnet.

Det var ikke bare sola som varmet under friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag.
Etter at kommandanten på Oscarsborg, Stein Erik Kirknes, hadde ønsket velkommen til borgen, overtok prostene i de to Follo-prostiene.
Assistert av prester fra de to prostiene ledet de den spesielle gudstjenesten hvor et felleskor under kyndig ledelse av Gunnar Bjerknes Haugen sang utdrag fra Eyvind Skeies og Sigvald Tveits musikal "Det gode landet".
Hans Martin Molvik, Hege Elisabeth Fagermoen og Mathis Manger Winther leverte soloprestasjoner av høy klasse.

Prost Fagermoen som selv stod for flere fine solopartier, oppfordret den tallrike tilhørerskaren til ikke å gi uttrykk for sin begeistring for musikk- og sangprestasjonene under gudstjenesten, men vente med applausen til seremonien var ferdig.
Det var en oppfordring flere stilte seg uforstående til.
Når musikkprestasjoner ligger på et så høyt nivå og utgjør en så viktig bestanddel av gudstjenesten som i dette tilfellet, bør de som hører på, få gi uttrykk for sin begeistring.
Det profanerer neppe gudstjenesten.
Derimot er det en kjærkommen tilbakemelding til utøverne.
Glede er neppe malplassert i gudstjeneste.
Og slett ikke i en friluftsgudstjeneste hvor sang og musikk spiller en så sentral rolle.

Komponisten Sigvald Tveit var forøvrig til stede under gudstjenesten.
Også han ville trolig hatt glede av at tilhørerne fikk gi uttrykk for sin begeistring for den fengende musikken han har laget, og for de fine prestasjonene som solistene og koret leverte.

Litterært tidsbilde av Oscarsborg og Drøbak

Foto: Kow d.e. 25102013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Det er ikke stor litteratur Hjalmar Bømark har skrevet, men interessant lesning for den som er er interessert i Oscarsborg og Drøbak. Boka kan lånes på Biblioteket.

Tilfeldig kom jeg over boka "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet" på Frogn bibliotek.
Den er skrevet i løpet av de par  første tiårene etter 2. verdenskrig.
På omslaget står det at den skildrer livet ved en underoffiserskole i 1920-årene.
Det er bare delvis riktig.
Boka handler om fattiggutten Sondre Sagroms slit og strev, og hans nederlag og seire i kampen for å komme bort fra fattigdom og usle kår.
En stor del av handlingen foregår på Borgen - og noe i Drøbak.

Familiekrøniken
For meg er dette dobbelt interessant.
Jeg hadde en onkel som var kadett på underoffiserskolen på Oscarsborg på 20-tallet.
Hans yngre søster - min mor - besøkte ham der.
Jeg er flasket opp med fortellinger om onkel Sverres tid på Oscarsborg og i Drøbak.
Hvis han opplevde noe som tilnærmelsesvis liknet det Hjalmar Bømark skriver om, burde jeg åpenbart - mens det ennå var tid - skaffet meg mer kunnskap om denne delen av familiekrøniken.

"En deilig by"
Bømarks bok er ikke stor litteratur.
For den som bor i Drøbak og har interesse for lokalhistorien, er boka likevel av interesse.
Forfatteren legger ikke skjul på sin begeistring.
"Drøbak er en deilig by, en vakker by, et smil mot kveldsolen," skriver han.
"Og for en ungdom der vokser opp! Det har sin forklaring: Badestrender langs hele byen og det fineste skiterreng innover i Frogn, idrettsplasser og parkanlegg. Damene svømmer som havfruer og har de samme former, bortsett fra fiskehalen."

"Kyklopen"
Bømark leverer nådeløse beskrivelser av kadetter og befal  - og av bipersoner i utkanten av fortellingen.
Og han børster støvet av gammel overtro knyttet til Borgen og til Drøbak.
De mørke gangene og grottene på festningsanlegget på Kaholmen, gav fantasien næring.
Når høstmørket falt på, hørte og "så" kadettene "Kyklopen" - kjempen som drev sin eksersis med Borgens kanoner som han slengte på ryggen som om de skulle være karabiner.
Han kunne skremme den modigste.

Forførerske i gjennomsiktige gevanter
Og han var ikke alene.
To spøkelser til kunne man oppleve i mannssamfunnet der ute.
Den ene var en ung vakker dame som holdt til i vollgrava og i de underjordiske gangene.
Hun svevde omkring kun kledd i et tynt, gjennomsiktig slør.
Hun var av normal størrelse, men passerte gjennom lukkede dører og minimale åpninger.
Soldatene kunne våkne av at hun stod bøyd over dem ferdig til å gi dem et kyss, men når de våknet og grep etter henne, forsvant hun sporløst.
I mørke høstnetter kunne hun vise seg ved midnatt på plassen ved fortet.
Der vinket hun innbydende og prøvde å lokke med seg vaktsoldaten ned i mørket under festningen.
Denne svevende, unge vakre kvinnen skal også ha vist seg ved Villa Parr i Drøbak.

Den sorte dame
Denne forlokkende, svevende damen var ikke den eneste som viste seg i mørke netter på Oscarsborg.
Konkurrenten, "Den sorte dame", holdt til under brua mellom Kaholmene.
På tross av navnet, kunne hun ha ulike farger - til og med lyse gevanter.
Fargen vekslet med årstidene.
"Den sorte dame" gikk ikke, hun beveget seg som en skygge og svevde skrittløst omkring.
Også denne "damen" er "sett" av flere gjennom tidens løp.
På 1890-tallet en gang, påstod en soldat som sovnet på vakt, at han ble hentet av den svevende damen og fraktet til Morgedal hvor han var fra.
Der satte hun seg til å stryke ham gjennom håret og kose med ham slik kjæresten pleide å gjøre.
Da han våknet igjen, var han tilbake på Borgen, men vakta var over.
Generalen hadde patruljert for ham, mens han var "borte".
At det var "Den sorte dame"s  skyld at han hadde sovnet på vakt, var han ikke i tvil om.

Gått av med pensjon?
I tidligere tider ble "Kyklopen" og de svevende damene sett stadig vekk.
Etter at elektrisiteten kom, viste de seg stadig sjeldnere.
I dag er de "gode, gamle Drøbak-spøkelsene" gått av moten.
Kanskje er de gått av med pensjon - uten at nye har trådt inn og overtatt jobben?
Den som vil stifte nærmere bekjentskap med overjordiske som Drøbak-folk og soldater på Borgen, trodde på og levde med, kan ta en tur innom biblioteket og låne Hjalmar Bømarks "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet".
Det er som sagt, ikke stor litteratur.
Men - kanskje likevel - et leseverdig stykke littertur fra et Drøbak og et soldatliv på Borgen, som hører den ikke altfor fjerne fortiden til.

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

Oberst Eriksen holder vakt

Foto: Kow d.e. 09042011 © Klikk på bildet for å se større versjon

Oberst Eriksen holder øye med båttrafikken inn og ut av Drøbaksundet.

For 71 år siden tok oberst Eriksen ansvar og sørget for at mannskapene på Oscarsborg stanset det fiendtlige skipet Blücher som var på veg inn Oslofjorden for å bidra til Tysklands okkupasjon av Norge. I dag -71 år senere - er skipstrafikken mellom de to landene heldigvis av fredeligere art. Men oberst Birger Eriksen følger likevel våkent med. I dag fra landsiden, nærmere bestemt i Badeparken, der statuen av ham er plassert slik at han kan skue ut over fjorden mot Oscarsborg hvor han gav sitt betydelige bidrag til Norges krigshistorie.

Strålende Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak torg var smekkfullt av frimarkedsboder, optimistiske selgere og flanerende Drøbakbeboere og turister. Akkurat en slik sommerlørdagstemning som vi vil ha.

Uteservingene var fullsatte - både her ved Det Gamle Bakeri, ved Handelshuset og flere steder i Torggata og Storgata. Og ved kiosken på Molo B. Skikkelig sommer i Drøbak-idyllen.

Også på Skipperstua var det fullt. Stadig vekk. Sultne og tørste stod pent foran porten til uteserveringen og ventet på at det skulle bli ledig plass. Beliggenheten med utsikt over Båthavna og fjorden er nok ikke noe dårlig "salgsargument" på en vakker sommerdag.

Mange tok seg en tur til Oscarsborg i det deilige været. Både båtturen og oppholdet på Kaholmen er en sommer- og kulturopplevelse som det er vel verdt å få med seg. Og som ikke minst ungene setter pris på. Dette er også Drøbak.

Sommeren 2010 har ikke vært mye å skryte av. Hittil. Men lørdag 24. juli ble en sommer- og Drøbak-dag av de sjeldne.
Sol fra skyfri himmel. Blå fjord. Ikke for mye vind. Og et yrende folkeliv. Over alt.
Ole Bull-konsert i kirken. Kunstutstillinger. Masse salgsboder, selgere, nysgjerrige og livsnytere på torget. Åpne butikker. Fulle spisesteder både innendørs og i friluft. Og et vakkert Drøbak med blomsterdekorasjoner og frodige hager.
Og noen tilbrakte dagen på kommunens svaberg og strender. Langt borte fra hverdagens kjas og mas.
Kort sagt: En herlig Drøbak-lørdag ved fjorden.
Det var tydelig at folk koste seg. Barna lesket seg med is og utforsket sine omgivelser. Mens de voksne tok livet med ro, lot stress være stress og ladet batteriene med vakre synsinntrykk og herlig latskap i sommerbyen.
Forhåpentlig tjente de forretningsdrivende noen kroner. Slik at de ser seg i stand til opprettholde virksomheten og bidra til at Drøbak fortsetter å være et levende samfunn.
Til glede både for fastboende - og besøkende. Som ikke er så heldige å bo her. Men kommer for å ta del i stemningen, kulturen - og idyllen.
Noe jeg unner dem. Av fullt hjerte.
Og som sagt: Legger de igjen noen kroner når de først er her, har ingen noe i mot det.
Det er en investering i framtidige opplevelser.

Jeg tar av meg hatten for Oscarsborgoperaen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Illustrasjonsbilde fra forberedelsene til en tidligere forestilling som ble spilt for fulle hus og til stor og berettiget begeistring.

Jeg tar i ærbødighet og takknemlighet av meg hatten for ildsjelen og pioneren Anne Feldberg og Oscarsborgoperaen.

Jeg er imponert over visjonene, det praktiske grepet, og ikke minst over det kunstneriske nivået på operaforestillingene i borggården.

Hvis Staten nå åpner lommeboka og støtter tiltaket slik at det monner, er det ikke mer enn rett og rimelig.

Ikke slik at penger skal erstatte entusiasme og dugnadsånd, men det bør bli mulig å gjøre mer - enda bedre, over lengre tid.

Men flere oppsetninger per sesong advarer jeg mot.

Forløfter man seg, får man bare varig vondt i ryggen. Det vil uvegerlig gå ut over arrangementet og svekke overlevelsesevnen.

Og publikum kan også bli mettet etter hvert. I alle fall for en tid.

Så overdriv ikke.

Ta vare på suksessen og kjør trygt!

Denne suksessen har vi ikke råd til å miste.

Jeg tar av meg hatten for Oscarsborg Festnings Venner

Foto: kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Oscarsborg Festnings Venner fortjener ros for arbeidet med å ta vare på det unike byggverket som festningen er.

Uten tanke på egen vinning står ildsjelene i Oscarsborg Festnings Venner på for festningsverkene på Kaholmene.
Et av Vennenes store prosjekter er å skaffe nytt lys som belyser hele festningsanlegget. Det nåværende dekker bare noe over halvparten.
Nytt og større anlegg koster penger. 2,5 - kanskje 3 - millioner.
Det offentlige har bevilget noe, men ikke nok, så Vennene går tiggergang for å samle inn resten.
Forhåpentlig vil næringslivet være med på spleiselaget.
Planen er at det nye anlegget skal stå ferdig til sommersesongen neste år.
Som sagt: Jeg tar av meg hatten.