torsdag 29. desember 2011

Flere nisser i julebyen Drøbak

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På veggen på O. B. Hansen-gården i Lindtrupen henger dette julestemningskapende bildet av julenissen som tar seg et julebad. Stort mer julete kan det ikke bli. Kunstneren er ukjent.


Julenissen pryder også veggen på den gamle Middelskolen. Litt vel mye St. Claus i stilen, kanskje, men en helt grei julenisse i nissebyen.

På veggen til Skipperstua har galgenhumoren fått plass. Grisen har neppe grunn til å være så glad og fornøyd som bildet viser, for før og under julefeiringen blir tonnevis av flesk i form av ribbe og andre lekkerheter fortært av det norske folk.

De to julehusbutikkene og julenissens postkontor har befestet Drøbaks status som nisseby.
1000-vis av barn skriver til julenissen i Drøbak, og barn og voksne invaderer julebutikkene så å si hele året.
Og flere huseiere følger opp og dekorerer husveggene med bilder av nissefar.
Koselige innslag i bybildet.
Innslag som det egentlig godt kunne vært flere av.
Ikke nødvendigvis i overdrevet, glorete amerikansk stil, men slik at store og små som besøker vår idyll ved fjorden, får oppfylt sine forventninger og bekreftet at de er kommet til nissens hjemsted.
Det er ikke St. Claus og Cola-nissen jeg ønsker mer av, men en gavmild, blid fjøs- eller bynisse som hører hjemme i rotnorsk folketro og tradisjon.
Nå er jula over for denne gang, og huseierne i Drøbak har et snaut år på seg til å forberede neste julefeiring med langt flere Drøbaksnisser på vegger og tak og i hager og på andre tenkelige og utenkelige steder, enn vi har sett hittil.
La bildene over disse linjene virke som inspirasjon til framtidig innsats.

onsdag 28. desember 2011

Om trær som står og trær som faller

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.


Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.













Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?


Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

tirsdag 27. desember 2011

Dårlig med parkeringsplass

Foto: Kow d.e. 19122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Her bør det opparbeides parkeringsplasser.

Det er altfor få parkeringsplasser ved Frogn kirke.
Ved spesielle anledninger er de små parkeringsområdene ved kirken og den nye delen av kirkegården fort fulle, og folk må parkere langs alléen.
Kanskje på begge sider.
Helt bort til Stubberudveien. Eller enda lenger.
Ved juletider når det er mørkt - og ofte glatt - er det et vågestykke å gå fra bilen og like problematisk å gå tilbake igjen.
Og de parkerte bilene langs vegen gjør det meget vanskelig for utrykningskjøretøyer å komme fram.

Trenger flere plasser
Det må ikke være slik.
Med relativt små midler må en ganske beskjeden del av jordet vis a vis kirken kunne opparbeides til parkeringsområde.
Det vil ikke gå ut over den staselige alléen, og kun legge beslag på en ubetydelig del av jordekanten og jordet og derfor ikke komme i konflikt med jordverninteressene.
Og etter som en slik plass vil bli liggende utenfor Kirkeveien som vernemyndighetene ønsker å bevare som den er - og ikke vil berøre alléen, som bør bevares - burde et slikt tiltak ikke møte innsigelser fra det hold.
Når grunnavståelsen er ordnet, bør selve anleggsjobben kunne gjøres på kort tid og med minimale utgifter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort for lenge siden.
Nå er det ingen grunn til å drøye lenger.
Vi trenger ikke brukne armer og bein eller flere sølete fottøy, før noe blir gjort.

tirsdag 20. desember 2011

St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori i Drøbak kirke

Foto: Kow d.e. 16122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Solistene, sopranen Karoline Kongsten (t.v.) og kontratenoren Rasmus Dugstad (t.h.), som sang sammen med Drøbak Kantori, samt dirigenten Hans Martin Molvik, som dirigerte både Drøbak Kantori og St. Hallvard-guttene, fikk blomster som takk for innsatsen. Det var vel fortjent. Foran står 8 år gamle Mathis Manger Winther fra Drøbak som sang solo sammen med St. Hallvard-guttene.

Små bilder: T.v.: Mathis synger "Nå tennes tusen jule-lys ..." T.h.: Hans Martin Mol-vik akkompagnerer Mathis.

Små bilder: T.v. Tre "tenorer" fra Hallvard-guttene. Det er ikke størrelsen det kommer an på.
T.h. Hans Martin Molvik svinger taktstokken. I bakgrunnen noen av Drøbak Kantoris dyktige sangere.

Førjulstid er konsertid.
Det er ikke alt som har like høy kvalitet når kor og orkestre skal opptre i førjulsstria, men St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori stiller i en klasse for seg.
Både når det gjelder stemmemateriale og utførelse.
Fredag gav de en fullsatt Drøbak kirke en stor musikalsk opplevelse.

Vakre guttestemmer
St. Hallvard-guttene er et velrenommert guttekor av høy standard som har sin base i St. Hallvard-kirken i Oslo.
Koret er 50 år i 2012.
Dirigent er Hans Martin Molvik.
I tillegg til å være kunstnerisk leder for St. Hallvard-guttene og dirigent for flere andre kor, er han kantor i Drøbak og Frogn kirker.
Molvik har sørget for å få med gutter fra Drøbak i koret han er kunstnerisk leder for.
En av disse er 8 år gamle Mathis Manger Winther som for fullsatt Drøbak kirke - slik han har gjort det i korets øvrige adventskonserter - alene sang første vers av Emmy Köhlers vakre "Nå tennes tusen julelys ..." før koret falt inn.
Det var et vakkert og rørende innslag i en konsert som både bød på skjønnhet og inderlighet etter hvert som guttekoret gav tilhørerne musikalske opplevelser som strakte seg fra gregoriansk julemusikk via lovsang som "Puer natum est" til mer tradisjonelle og velbrukte juletoner.
Etter som Mathis er fra Drøbak, syntes jeg at jeg ville nevne ham spesielt, selv om han er mitt barnebarn, og selv om jeg derfor knapt kan sies å være noen objektiv iakttaker.

"Messias"
Det er 270 år siden Georg Friedrich Händel skrev verket "Messias".
Men det er ikke noe alderdomlig eller uaktuelt over musikken.
Til å begynne med ble verket oftest framført ved påsketider, men etter Händels død er det gjerne brukt i adventstiden.
nettsiden sin presenterer Drøbak Kantori seg som et "høykvalitets amatørkor".
Det er ikke å ta for hardt i.
Under adventskonserten fredag framførte koret under Hans Martin Molviks kyndige ledelse,¨utdrag fra Händels Messias med styrke, fylde, presisjon og skjønnhet.
Et par ubetydelige uhell under vegs forringet ikke prestasjonen - eller opplevelsen.
Koret og solistene gav tilhørerne en stor musikalsk førjulsgave.
Et par av korets medlemmer sa i etterkant at framførelsen blir bedre for hver gang.
Som musikkelsker - men uten fagkyndighet på området - mener jeg at Drøbak Kantori - til amatørkor å være - er meget nær toppnivå allerede.
Koret er med på å plassere Drøbak sentralt på kulturkartet over Follo.

lørdag 10. desember 2011

Med ryggen mot fjorden

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Utsikten er upåklagelig, men det har den som setter seg på denne krakken liten glede av.


Det kan være ulike grunner til at folk setter seg på en benk i Badeparken, selvfølgelig.
Men de fleste ønsker trolig å nyte den vakre utsikten.
Fjorden og båttrafikken øver en sterk tiltrekning på de fleste.
Men ikke på alle må de ha tenkt som har satt opp krakkene der.
For en av krakkene som står der hvor utsikten er som vakrest, vender ryggen mot fjorden.
Og det vil de som setter seg der, også gjøre.
Istedet får de utsikt til fontenen og hekkene til tomtene langs Niels Carlsens gate.
Utmerket det også , selvfølgelig, hvis man skal holde øye med barn som leker ved eller i fontenen.
Skjønt, rundt fontenen er det jo andre krakker.
Og så er det noe helt spesielt med fjorden, båtene og den høye himmelen, da.
Så spør du meg, så har de som har satt opp krakken, gjort en bommert her.
Skulle du nå tenke at det er vel bare å snu krakken, og ikke noe å klage over, så kan jeg fortelle at krakken er ettertrykkelig boltet fast i fjellet den står på.
Skal du snu den, får du lit av en jobb.

fredag 9. desember 2011

Fin bildekunst i varmbadet

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Disse yppige damene som Anne Tveterås har malt, kan du stifte nærmere bekjentskap med i Varmbadet i morgen og på søndag. Bildet heter "Røde sko" og er malt i akryl.

Heidi Resch - som de fleste kanskje kjenner som en utrettelig forkjemper for tryggere skoleveg på Dal - har kalt dette uttrykksfulle bildet av bilvrak for "Side effects", dvs. bivirkninger. Flott bilde - og talende tittel.

Har du behov for en pust i bakken og en avveksling fra juleforberedelsene?
Da anbefaler jeg et besøk i Varmbadet.
Der har Drøbak Kunstforening medlemsutstilling.
Men du må smi mens jernet er varmt.
Utstillingen henger oppe lørdag 10. og søndag 11. desember - begge dager mellom 1200 og 1600 - og så er det slutt for denne gang.
Som bildene over disse linjene viser, er det litt av hvert å se.
Medlemmene av Drøbak Kunstforening er ikke amatører.
Her er bilder av høy kvalitet - i de forskjelligste teknikker og med de forskjelligste motivvalg.
Enten du ønsker å oppleve god kunst, eller bare er nysgjerrig på hva de lokale kunstnerne "driver med", vil du neppe angre en tur innom utstillingen i Varmbadet.
Men du må altså skynde deg.

søndag 4. desember 2011

Sliten havsule i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Havsulen tok en rast i Båthavna mens det blåste som verst lørdag formiddag.


Den utmattede fuglen prøvde å få seg en pust i bakken, men det var ikke lett for mange skuelystne og velmenende mennesker samlet seg for å se - og for å hjelpe.

Vinden den siste tiden har virket utmattende på noen og enhver.
Lørdag formmidag vandret en strandet havsule rastløst omkring i Båthavna.
Den beveget vingene, og virket ikke skadd, men klarte ikke å lette.

Ikke mat, men hvile
Mange samlet seg om den tilsynelatende utmattede fuglen, som bryskt avviste enhver tilnærmelse.
En velmenende ung mann hadde utstyrt seg med brødskiver som han knep biter av og kastet foran fuglen - som imidlertid ikke viste noen interesse.
Det var øyensynlig ikke mat, men ro og hvile den trengte for å komme på vingene igjen.
Mot et fjernt bestemmelsessted.
Langt fra Båthavna i Drøbak.
Trolig til Afrikas vestkyst.

Ungfugl?
Dit drar ungfuglene om vinteren, kan faglitteraturen fortelle.
Helt unge havsuler er brune med hvite flekker.
De blir hvitere og hvitere inntil bare vingespissene er svarte.
Godt voksne havsuler har gul hodetopp.
Etter som den havsulen som tok seg en mellomlanding i Båthavna, ikke hadde gult hode, trekker vi den slutning at det var en ungfugl som var over det brune stadiet, men ennå ikke var fullt utvokst.
Og ikke hadde krefter nok til å mestre den ekstreme vinden som sannsynligvis ble for mye for den ellers så elegante flygeren og stupfiskeren.
Trolig tok kreftene slutt slik at det ble nødvendig å ta en stopp i Båthavna for å samle krefter for å fortsette ferden sørover - til varmere land.

Trolig ikke skadd
Mange av dem som samlet seg for å få en nærmere kikk på denne elegante, men relativt sjeldne fuglen i våre farvann, gav uttrykk for at de var redd den var skadd.
Noen snakket om å få tak i dyrlege.
Det er vanskelig å fastslå om den var skadd eller ikke.
Men egentlig svarte den vel selv på det, ved å strekke ut og flakse med begge vingene.
Og ved å ta fart, løpe bortover Havnegata og forsøke å lette.
Men vingene bar ikke så lenge jeg var der.
Fuglen virket utmattet.
Forhåpentlig kom den til krefter og fikk luft under vingene slik at den kunne vende nebbet mot sitt bestemmelsessted.
Hvor det nå måtte være.

torsdag 1. desember 2011

Fred Flintstone in town?


Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Denne lekre doningen stod parkert i Drøbak lørdag og vakte berettiget oppsikt.



Et riktig glis med lykter og det hele.

Store og små som passerte Frelsesarmeens bygning i Storgata lørdag, stanset opp og beundret kjøretøyet som var plassert på fortauet der.
Beundrende blikk saumfor den forseggjorte, elegante doningen.
Som så avgjort ikke var noen masseprodusert standardmodell.
Så: Hvem eide den?
Og hvem hadde laget den?

Frelsesarmeen fant den savnede
Alf Ryno Samuelsen i Drøbak Ferskvarehandel mente at Frelsesarmeen hadde noe med bilen å gjøre.
Og det lød jo ikke urimelig, etter som bilen stod parkert utenfor hos dem.
Men der hadde de driftige og gjestfrie damene ingen kjennskap til saken.
Hvis det da ikke skulle være NAV som holder til i etasjen over, som eide den?
Nå var det ingen der, men de kunne undersøke nærmere.
Og Frelsesarmeen fant fram til den savnede - som så ofte før.
Jan Solberg på Frelsesarmeens kafé lot høre fra seg.
Han hadde hørt med NAV om den “feilparkerte” bilen, og joda, det var NAV som eide den. Ta kontakt med Hessen.

Laget med motorsag
Etter flere forsøk lyktes det å komme i kontakt med Halvor Hessen i NAV Frogn.
Og Hessen kunne fortelle at bilen er laget av en arbeidstreningsgruppe som NAV har i gang.
Gruppa lærer bl.a. å bruke motorsag.
Først felte de treet som bilen er laget av - så lagde de bilen.
- Med motorsag som redskap?
- Ved hjelp av motorsag.
- Men hvem har designet dette vesle, formfullendte underverket?
- Dette er gruppas design og produkt. Altså et samarbeidsprosjekt mellom gruppa og meg, forteller arbeidsleder Halvor Hessen som forteller at gruppa ikke bare har lagd bilen, men også benker i solid tre og litt av hvert annet.

Til en barnehage
- Men det blir vel ikke med denne ene bilen når resultatet er så vellykket?
- Neida, vi har en til under produksjon.
- Og hva skal skje med bilene?
- De skal selges. Vi har fått bud allerede.
- Kan hvem som helst kjøpe dem?
- Ja, for så vidt, sier Hessen. Men de skal til lokale barnehager. Den ene er allerede bestemt for en av barnehagene. Den andre kan kjøpes av kommunen eller av private som vil skjenke den til en av de andre barnehagene i kommunen.

En til hver?
Jeg for min del er ikke snauere enn at jeg mener at alle de lokale barnehagene burde ha en slik bil hver.
Det bestyrkes av den interessen de yngste viste bilen i Storgata.
Hvem som skal betale?
Tja, hva med NAV?
Eller noen som sitter ekstra godt i det?
En fin julegave ville det være.
Og så ville deltakerne på NAV-kurset få gleden av å se at de kan prestere noe som andre virkelig setter pris på.
Snakk om vinn-vinn-situasjon.

onsdag 30. november 2011

Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ann og Stig Hoel.

Drøbak Kunstnerforum har inntatt galleriet. Forumets leder, Cesilie Tanderø, med lys jakke i bakgrunnen.

Creative Galleri og Rammeverksted har på flere måter vært et litt annerledes kunstgalleri i Drøbak.
Det har bl.a. gitt mindre kjente kunstnere mulighet til å vise sine bilder for et bredere publikum.
Her har det kunstinteresserte publikum kunnet møte kunstnere i etableringsfasen og etablerte kunstnere som "kjendis"-galleriene ikke uten videre har funnet plass til på sine vegger.
Kunsten galleriet har presentert, har ikke vært mindre lødig av den grunn.

Drøbak Kunstnerforum fast utstiller
Nå har gallerieier Ann Hoel innvilget seg en pause i den aktive gallerivirksomheten og overlatt galleridelen av forretningen til Drøbak kunstnerforum
- Vi har ikke leid ut galleriet, men valgt å gjøre avtale med Drøbak Kunstnerforum om at det skal være fast utstiller hos oss, presiserer Ann Hoel.
Kunstnerforumet bestemmer hva som skal stilles ut.
Noe som innebærer at galleriet til enhver tid viser et mangfold av lokal kunst.
- Det er fortsatt jeg som drifter galleriet, forteller Ann Hoel. Vi selger på vanlig måte - som tidligere.
Avtalen sparer meg for mye tid samt at Drøbak Kunstnerforum får et sted å presentere sine medlemmer.

Hjelp av mannen
I tillegg til å være gallerist, driver Ann Hoel rammeverksted.
Når det er ekstra mye å gjøre, får hun bl.a. hjelp av mannen.
Stig Hoel driver til daglig i en helt annen bransje.
Han jobber som konsulent og holder kurs i organisasjonsutvikling for næringslivet.
Men når det kniper - og når tiden tillater det - rekker han sin kone en hjelpende hand i rammeverstedet, galleriet og butikken i Niels Carlsens gate i Drøbak.
Ingen av de to er redde for å stå på.
Men med Drøbak Kunstnerforum som fast utstiller i galleriet, blir det trolig kortere dager og mindre stress for ekteparet Hoel.
Det er i alle fall det de håper på.

tirsdag 29. november 2011

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Kortreist røkt fisk


Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Kim Kehlet kan tilby de lekreste fiskevarer i sin bod ved Handelshuset.

Varene røkes på stedet. Mer kortreist mat skal du lete lenge etter.

Kim Kehlet har bodd i Drøbak i 17 år.
Men han er likefullt "pære dansk".
Og han livnærer seg av noe av det vi opplever som det danskeste av det danske.
Nemlig stekte og røkte fiskevarer.

Fram til jul
For noen år siden holdt Kehlet til i sjøkanten på Hamborg-tomta.
Der skaffet han seg mange faste og entusiastiske kunder.
Inntil han måtte vike plassen for gjestehavna.
Siden har han vært litt her og litt der.
Nå i tida før jul har han fått seg plass på uteserveringsplassen ved Handelshuset.
Der står han hver torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til jul.
Til glede for gamle og nye kunder.

Kortreist mat
- Du røker varene selv?
- Ja, i denne ovn, sier Kim Kehlet og åpner røkeovnen så vi kan se hvor fisken har fått sitt lekre utseende og særegne, appetittvekkende røksmak.
Ovnen står en meter fra disken.
- Her kan vi med rette snakke om kortreist mat?
- Ja, kortere kan reisen ikke bli.
- Og fisken er kanskje fra Oslofjorden?
- Nei, det er den nok ikke. Den er kjøpt på Fiskehallen i Oslo, opplyser Kehlet.
Og Oslo er jo heller ikke avskrekkende langt unna.
Ønsker du førsteklasses, røkt fisk, stekte fiskekaker eller spennende sursild på glass, får du det midt i Drøbak.
I alle fall fram til jul.
For da står Kim Kehlet ved Handelshuset.
Uansett vær.
Så sant ikke stormen Berit eller annet ekstremvær reiser avgårde med utsalgsteltet da.

lørdag 26. november 2011

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

mandag 21. november 2011

Kunstgress med fortredeligheter

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Kunstgressbanen ved den videregående skolen er beheftet med store mangler, idretten lider, og penger brukes bort på baneleie.

Etter mye om og men fikk Frogn sin første fullskala kunstgressbane.
Det var ikke for tidlig.
Dessverre er banen beheftet med betydelige mangler.
Det drenerende gruslaget tar ikke unna overflatevannet, og ettersom banen er uten undervarme, likner dekket om vinteren mer på en skøytebane enn på en fotballbane.

"Sparte" seg til ekstra utgifter
Det er noe som heter å spare seg til fant.
Politikerne skulle selvfølgelig vedtatt å bygge en bane med fullverdig undervarmeanlegg.
At en bane uten undervarme ville bli ubrukelig om vinteren, burde de forstått.
Valget stod i realiteten mellom bane med et effektiv undervarmeanlegg som mestrer norske vinterforhold, og ingen kunstgressbane i det hele tatt.
Men de folkevalgte skulle "spare" og valgte noe midt i mellom.
Det ble dyrt.
Nå ligger banen der.
Ubrukelig i vanlig norsk vinterkulde.
M.a.o. stengt i den tiden den trengs mest.
Om vinteren må DFI fortsatt leie bane andre steder.
På kommunens - dvs. vår - bekostning.

Ingen ny tabbe, takk
Anbud som er hentet inn, viser at undervarme med gass vil koste 4,5 millioner kroner.
Jeg for min del tror at man kan runde av oppover til både 5 og 6 millioner.
Anbudet er omlag 2 millioner kroner høyere enn politikerne har tenkt seg.
De har derfor bedt rådmannen legge fram forslag om undervarme fra andre oppvarmingskilder.
F. eks. jord- eller biovarme.
Alt dette burde, som nevnt, vært ordnet samtidig med at banen ble anlagt.
Når politikerne forsømte seg i første omgang, er det bra at de nå går grundig til verks for å få det best mulige resultatet.
Selv om DFI og ildsjelene der - og sikkert også den videregående skolen - trolig er skuffet.
Men flere tabber nå har verken kommunen, skattebetalerne eller idretten råd til.
Hvis det er riktig, som ordfører Thore Vestby sier til ØB, at alternative varmekilder er "i tråd med Norges Fotballforbunds holdning", og at de fleste nå går vekk fra gass, er det ingen grunn til å satse på teknologi som utviklingen har gått ifra.
Tenk framtidsrettet.
Det er det som skulle vært gjort fra første stund.

søndag 20. november 2011

Grå helg

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Bankløkka var full av biler.


Men hvor var menneskene?

Det var mildt, men ellers innbød ikke helgeværet til byvandring akkurat.
På torget holdt noen halsstarrige selgere stand og tilbød likt og ulikt fra bodene sine, men publikum og kunder var det smått med.
I Storgata var det nesten ikke et menneske å se, og i båthavna var det heller ikke mange.
Verken av de vanlige bryggeseilerne eller besøkende som la en tur om moloer og brygger for å få del i vår sjønære idyll.
Men Bankløkka var full.
Av parkerte biler og bilister som håpfulle og optimistisk kjørte rundt på jakt etter parkeringsplass.
Hvor var alle de som hadde satt fra seg bilen?
Forhåpentlig var de innom Drøbaks gallerier, forretninger og koselige spisesteder og la igjen noen penger til driftige, men hardt pressede forretningsdrivende og restaurantører som strever med å holde rødfargen borte fra bunnlinjen.
Slik sett var det forhåpentlig noen som hadde grunn til å være fornøyd med gråværet.
For oss andre var det - selv om det var usedvanlig mildt for årstiden - i sureste laget.

Lupinen blomstrer fortsatt

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Frisk og fin og ikke en gang fullt utsprunget står lupinen ved vegen fra parkeringsplassen til kunstgressbanen.


Om det er frosten eller personer med ødeleggelseslyst som har tvunget lupinene i kne, er vanskelig å si, men plantene blomstrer og nye knopper er i anmarsj.


Vi skriver 19. november.
Det er mildt for årstiden akkurat nå, men vinteren har vært på besøk med 5-6 kuldegrader - både natterstid og på dagen.
Flere ganger.
Men lupinene ved vegen ned til kunstgressbanen, bryr seg lite om gradestokken.
De lar kuldegrader være kuldegrader.
Selv om de har fått hard medfart, byr plantene på nyutsprungne blomster.
Og knopper.
De har tilsynelatende forberedt seg på å fortsette blomstringen en god stund ennå.
Og det kan de visst trygt gjøre.
Værvarselet er ikke direkte blomsterfiendtlig.
Rått og surt er det, og tåka ligger tjukk og lavt over landskapet dag etter dag, men temperaturen er usedvanlig høy for årstiden.
Så kanskje rekker lupinene - og andre blomster som ikke bryr seg om kallenderen, men innretter seg etter været - å komme med både en og to blomstringer til før julefreden senker seg - og vinteren får mannet seg opp til å ta over.

onsdag 2. november 2011

Dramatisk himmel over Drøbak

Foto: Kow d.e. 30102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Stadium 1: Når den går ned, forgyller sola himmelen rundt seg og farger deler av de blågrå skyene rosa.


Stadium 2: Noen minutter senere velger den dristigere på paletten og tyr til sterkere virkemidler for å skape en enda mer dramatisk stemning. Varsel om jordens undergang, ville sikkert våre fjerne forfedre sagt.

Stadium 3: Mørket kommer for alvor sigende, men de dramatisk fargene holder fortsatt stand en stund før alt blir svart. Det fantastiske fargespillet er i ferd med å bli avsluttet. For denne gang.

Naturen har mange opplevelser å by på.
Det mest spektakulære på våre kanter, er fargespillet ved solnedgang.
Når sola farger himmelen gyllen og de siste solstrålene over horisonten brytes i skyenes vanndråper og gir vesthimmelen et drag av dramatiske rødtoner.
Et fantastisk flott syn.
En skjønnhetsopplevelse for det moderne menneske som ikke dikter overnaturlige varsler inn i naturfenomenene, men har kunnskap og innsikt nok til å glede seg over slike overdådige naturfenomener.
Uten å bli skremt.
For våre fjerne forfedre ville nok saken, fortont seg annerledes.
Blod fra kampen mellom guder og jotner, ville de nok ment. Og dermed varsel om Ragnarok - jordens undergang.
Men så dramatisk er det nok ikke.
Men avgjort spektakulært.
Og vakkert.

torsdag 27. oktober 2011

Takk til Langvik og Barkenæs

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skal dette området skilles ut som en egen privat enklave, eller være en integrert del av et Drøbak sentrum med adgang for alle?

Har Arbeiderpartiet våknet og innsett at Lehmanbrygga står i fare for å bli "privatisert"?
I det seneste møtet i utvalg for miljø-, plan- og byggesaker talte og stemte partiets to representanter, Kathe Langvik og Jørn Barkenæs, for at Olav Thon må se på utbyggingsplanene nok en gang.

Utmattelsessyndrom?
Arbeiderpartiet har tidligere tilsynelatende vært rammet av et utmattelsesyndrom når det gjelder Lehmanbrygga.
Den som bare kjenner saken fra mediene, kan ha fått inntrykk av at partiet har ment at nå kan ikke Thon holdes på pinebenken lenger.
Planene er ikke bra, men nå har saken versert så lenge at han heller får få det som han vil.
Så er vi ferdig med den.

All overskuelig framtid
Men en dårlig løsning på Lehmanbrygga, blir man ikke ferdig med ved å si ja-ja-ja, gjør som du vil da.
Når området først er bygd ut, ligger bygningskomplekset der for all overskuelig framtid.
Det er ingen angrefrist på allerede oppførte bygg.
Framtidige generasjoner vil lure på hvor politikerne hadde hodet sitt da de tillot en regulering og en bebyggelse som stengte allmennheten ute, reserverte en sentral del av Drøbaks sjønære område for noen få, presenterte seg ved en uskjønn vegg mot byen, og som stjal utsikt og gjorde det utrivelig for dem som allerede har investert i bolig og lever i nabolaget.
Som Britanniagården.
Som Sentrumsbygget.
Og som Bergen Bank-bygget.

Ingen skam å snu
Det er derfor oppløftende at Langvik og Barkenæs har snudd.
Enten det skyldes protester fra naboene, fra Verneforeningen - eller mulige innsigelser fra fylkesmannen.
Forhåpentlig gjelder snuoperasjonen hele Arbeiderpartiet.
At grunngivingen for vendingen kanskje var noe tynn, spiller ingen rolle.
Rådmann Hermansen mener - i følge Amta - at Langvik og de som er enige med henne, ser spøkelser på høylys dag når de frykter innsigelser fra fylkesmannen dersom de ikke åpner for allmennheten.
Spøkelser eller ikke: Her er det realitetene som teller.

"Thonburg"
Og realiteten er at flertallet av de lokale politikerne mener at Thon må lage en plan som ikke gir allmennheten følelse av at de betrer privat område når de beveger seg inn i det framtidige "Thonburg" på Lehmanbrygga.
Skulle fylkesmannen støtte oppunder et sånt syn, er det bra.
Gjør han det ikke, må de lokale politikerne ta ansvaret alene.
Slik Langvik og Barkenæs - og hele Arbeiderpartiet? - nå har gjort.
Dette var et langt skritt i riktig retning.
Men fortsatt gjenstår det å kreve næringsvirksomhet og dermed bytrafikk i de bygningene som skal reises.
Vær tydelige!
Det tjener Drøbak på.
Det er for seint å snyte seg når nesa er borte.

onsdag 26. oktober 2011

Tilia Pallida rundt Bankløkka


Foto: Kow d.e. 27082009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Politikerne i det nå avgåtte kommunestyret vedtok å hogge ned alle trærne i den staselige, miljøvennlige alléen mellom Bankløkka og Kirkegata. Nå har de vedtatt å plante nye. Da trærne ble felt, omfattet ordet "alléen" alle trærne rundt Bankløkka. Nå skal det bli spennende å se om begrepet innebærer gjenplanting på alle de stedene hvor det før var trær.

Formannskapet har bestemt seg.
Det skal plantes ny allé mellom Kirkegata og Bankløkka.
Tilia Pallida skal erstatte de friske og de syke trærne som ble hogd ned i sommer.

Parklind
Tilia Pallida - eller Pallida Lind på norsk - kalles gjerne parklind fordi dette treslaget er regelmessig og slankt og derfor ofte brukes i parker og som kanttrær langs gater og veger.
Arten er opprett og hurtigvoksende med bred og regelmessig, pyramideformet krone, forteller faglitteraturen.

25 meter høyt
Tilia Pallida er ikke noe småtre.
Det kan bli omlag 25 m høyt.
Det tåler imidlertid kraftig beskjæring.
Dette gjør det mulig å holde alléen i en rimelig høyde samt å gi den et preg av velpleid, frisert helhet.

Motstandsdyktig
I følge ekspertisen og faglitteraturen er Tilia Pallida - altså parklind -relativt motstandsdyktig mot sykdommer.
Selv om treet ofte smittes av bakteriesykdommer.
La oss forøvrig håpe at treet tåler eksos, vegsalt og annet som det kan bli konfrontert med under urbane forhold som i Kirkegata - og ikke minst på Bankløkka.
Jo, yngre trærne er, desto mer ømtålelige pleier de å være.
Derfor er det ikke bare bare å plante ungt og nytt.
Arten tåler f. eks. ikke sterk vind.
Noe det jo unektelig er en del av i Drøbak.

Varm og dyp jord
Parklind trives best på en lys vokseplass med varm og dyp jord.
Jorda - slik den ligger i bedet rundt Bankløkka i dag - er neppe den beste.
Vil man ha de nye trærne til å vokse og trives, bør det nok radikal jordforbedring til - dypt ned i bakken.
Så gjenstår det å se hvordan de nye trærne liker å få røttene kuttet og uroet når stien i alléen graves opp for at man skal komme til ledningene og rørene som befinner seg i bakken kloss inntil trærne.
De store trærne som så meningsløst ble kuttet ned, hadde et rotsystem som tålte at noen røtter sluttet å hente vann og næring.
Om de nye, yngre - og dermed langt mer ømtålelige - trærne tåler dette, blir spennende å se.
Men med den ekspertisen som kommunen konsulterer, er vel alt dette ivaretatt.
Eller?

Resirkulert kommunestyre?

26.10.2011: Dette er i følge Frogn kommunes nettside, kommunestyret i Frogn. Det tviler jeg sterkt på. For å si det forsiktig.

Når man slår opp på kommunens nettside, er det ofte fordi man ønsker faktiske opplysninger.
Stor var min forundring da jeg fikk se kollagen med bilder av kommunestyremedlemmene.
Hadde May Granum og Martin Schanke stilt til gjenvalg og blitt valgt inn?
Det har gått meg hus forbi.
Jeg trodde tvert i mot at ...

Loge fortsatt med?
Og Bjørn Loge?
Under en egen vignett i høyre marg fortelles det på oppslagssiden at han nå er tilbake i kommunestyret etter en valgperiodes opphold.
Og jeg som trodde at han nå hadde trukket seg tilbake.
For godt.
Dette var overraskende.

Snøen som falt i fjor
Hvis kommunens nettside bringer gammelt "nytt" - og ikke er til å stole på - hvor skal man da hente aktuelle opplysninger om kommunen?
Personlig har jeg bodd i kommunen i 36 år, og følger sånn noenlunde med på det som skjer.
Jeg ser nok derfor hvilke opplysninger tiden har løpt fra, og hva som er aktuelt.
Men gjør yngre mennesker og nyinnflyttede til kommunen det?
Eller folk i andre kommuner som søker opplysninger på nettstedet om Frogn?
Kan de vite at kommunen ikke makter å holde nettsiden sin ajour?
At den som slår opp der, serveres gamle "nyheter"?

Rett opp
Sånn som dette skal det jo ikke være.
Når jeg - eller andre - søker aktuelle opplysninger på kommunens nettside, venter vi å finne det.
Ikke opplysninger om snøen som falt i fjor.
Så derfor, Frogn kommune: Se til å komme ajour!
Jo før, jo heller.

mandag 17. oktober 2011

Barnefestival på Dyrløkkeåsen

Foto 2, 3, 4: Kow d.e. 16102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Barnefestival i KFUK-KFUM-regi fant sted på Dyrløkkeåsen skole i helgen.

Drøbak og Frogn Barnegospel sang under gudstjenesten.

Perkusjonsorkesteret bidro til underholdningen og fikk helhjertet applaus for prestasjonene.

Ida fra Larvik (t.v.) handler handarbeid laget av kvinner i Bangladesh, av kretssekretær Turid Werrum fra Buskerud.

I helgen var det liv og røre på Dyrløkkeåsen skole.
Barn i aldersgruppene fra 2. til og med 7. klasse var samlet til barnefestival.
De møtte fredag kveld og reiste hjem igjen søndag etter at gudstjenesten og kirkekaffen var vel gjennomført.
Lokalt vertskap var "Klubb for Kompiser" som er knyttet til kirken i Drøbak og til KFUK-KFUM.

Barn fra hele Oslofjordområdet
- 240 barn har deltatt i festivalen, forteller sokneprest i Frogn, Dag-Kjetil Hartberg. Barna kommer fra Oslo, Akershus, Asker, Bærum, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark - m.a.o. fra hele Oslofjordområdet. Dessuten har 5o ungdomsledere vært tilstede.
Begeistrede deltakere kan fortelle om morsomme, interessante og spennende opplevelser.
Etter valg fikk deltakerne lørdag delta i diverse aktiviteter - noen i skolens lokaler og umiddelbare nærhet og andre rundt om i Drøbaksområdet.
F.eks. var det tunnelsafari på Oscarsborg.
Tur med Tøffetoget og møte med den fargerike togføreren Eddy Marvin Johansen, ble det også.

Utradisjonell gudstjeneste
Søndag var det gudstjeneste i Dyrløkkeåsen kulturhus.
Her ble budskapet formidlet ved hjelp av gospelsang fra store og små, skriftlesning, preken, samtale i sofakroken med KFUK-KFUM-maskottene "Kula" og "Myggen", skuespill om David og Goliat og mye mer.
Bl.a. kunne man glede seg over opptreden av en rytme- eller perkusjonsgruppe som ved hjelp av utradisjonelle "instrumenter" som feiekoster og bøtter og spann fikk publikum til å bruke godfoten og trampe takten.
Altså ingen tradisjonell gudstjeneste akkurat.

Alle er like mye verdt
Tema for festivalen var "Terningkast 6".
M.a.o. at menneskeverdet ikke er avhengig av rase, hudfarge eller andre ytre
særtrekk eller av om man er stor eller liten, flink eller mindre dyktig.
Vi er alle like mye verdt.

Kvinner i Bangladesh og skole på Madagaskar
Ved inngangen var det utstilt håndarbeider laget av kvinner i Bangladesh.
Ved hjelp av mikrokreditt settes kvinner som vil tjene til livets opphold for seg og sine, i stand til å etablere egne virksomheter.
Etter gudstjenesten var det ofring til et skoleprosjekt på Madagaskar.

onsdag 12. oktober 2011

Thore nr 1, Rita nr 2

Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Thore Vestby (H) ble valgt til ordfører for tredje gang. Denne gangen uten hjelp av en overløper.

Rita Hirsum Lystad (Ap) ble varaordfører.


Foto: Kay Olav Winther d.e. ©

Venstre skiftet ordførerkandidat. Var ikke Terje Johansens kandidatur alvorlig ment?

Det nye kommunestyret konstituerte seg i går.
Alt gikk etter planen, og ingen muldvarper undergravde det opplegget flertallet var blitt enig om.
Det eneste som var egnet til å overraske, var at Venstres ordførerkandidat før valget og under valgkampen, Terje Johansen, viste seg ikke å være Venstres ordførerkandidat likevel.
Venstre - som har forsøkt å gi skinn av at Rita Hirsum Lystads kandidatur ikke kan ha vært alvorlig ment, etter som Arbeiderpartiets har inngått tekniske samarbeid med Høyre om å gjenvelge Thor Vestby som ordfører - stilte med Erik Lundeby som kandidat. Lurte de velgerne?
Lundeby fikk Venstres 5 stemmer.
Vestby ble valgt med 22 stemmer. Fire demonstrerte ved å stemme blankt.
Rita Hirsum Lystad ble varaordfører. Hun fikk 26 stemmer.

Formannskapet
Senterpartiet og Pensjonistpartiet får ikke plass i formannskapet som har disse medlemmene: Thore Vestby, Kirsti Bjelland, Sigbjørn Odden og Thora Bakka fra Høyre, Rita Hirsum Lystad og Kjell Engebretsen fra Ap, Kjell Monsen, fra SV, Bente Bjerknes fra Krf og Ole Scheie fra Frp.

Kommunestyret
Her er de som skal styre oss de neste fire årene:

Høyre:
Thore Vestby (ordfører)
Kirsti Birkeland
Sigbjørn Odden
Thora Bakka
Stein Erik Halck
Eva Anderssen
Dagfinn Danielsen
Alexander Grude
Christian Sæther
Leif Tomter

Arbeiderpartiet:
Rita Hirsum Lystad (varaordfører)
Kathe Langvik
Kjell Engebretsen
Knut Erik Robertsen
Jørn Barkenæs
Paul Lorentz
Vibeke Lundh Holmedal

Venstre:
Erik Lundeby
Terje Johansen
Nicolay Corneliussen
Line Stockholm
Anne Lisbeth Simonsen

Fremskrittspartiet:
Ole Scheie
Vivi Ann Andersen Hansen
Terje Sørensen

Sosialistisk Venstreparti
Sylvi Ofstad Samstag
Kjell Monsen

Kristelig Folkeparti
Bente Bjerknes
Sigbjørn Kvistad

Pensjonistpartiet
Ragnar Dahl

Senterpartiet
Hans Kristian Raanaas

Oversikten over kommunestyremedlemmene er hentet fra Østlandets Blads nettside http://www.badebyen.no

søndag 9. oktober 2011

Opp? Lite trolig, men ...

Foto: Kow d.e. 17092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Seiersten stadion. 2. divisjonsarena neste sesong?

Borgen er som tidligere fortalt, laget i mitt hjerte.
Min far var med og stiftet Borgen IL, og var klubbens første sekretær.
Men etter at jeg har bodd i Frogn i 36 år, har også DFI en stor plass i mitt hjerte. Derfor er kampene mellom de to lagene alltid følelsesmessig vanskelige for meg.
Den 18. juni tapte DFI 1-2 for Borgen som ligger nest sist på tabellen.
Nå har badebylaget tatt sitt monn igjen. Det vant høstens kamp 4-1.
M.a.o.: Balanse i det følelsesmessige regnskapet.

Tett
Kamputfallet kan bety at DFI rykker opp. Og Borgen ned.
Altså både glede og sorg.
Østsiden leder avdelingen 3 poeng foran DFI. Men Oslo City er a poeng med guttene fra badebyen, og vil også være med i kampen om opprykket.
Skulle opprykket ryke for Østsiden, er det derfor ingen selvfølge at det er DFI som spiller i 2. divisjon neste sesong.
Her skal mye klaffe.

Nabohjelp
Follo2 opptrådte som god nabo, og snøt Østsiden for 3 poeng.
I neste kamp skal imidlertid Østsiden møte Borgen, og det skal vel mye til at Borgen skal klare å ta poeng fra lederlaget - selv om Borgen kjemper for å unngå nedrykk. Og Sarpsborg-laget har dessverre tapt både på hjemme- og bortebane denne sesongen.
Oslo City skal møte Trosvik hjemme på Rommen. Trosvik er et av de lagene Borgen håper å bytte plass med før serien er ferdigspilt. For Trosvik er det altså også være eller ikke være.
DFI derimot skal møte Bøler som ligger midt på tabellen og spilte uavgjort mot DFI på forsommeren.
Her kan DFI gå på en smell.
Eller trygge sin posisjon foran kampen mot Østsiden - på Østsiden.

Løpet kjørt?
Taper DFI for Bøler på Seiersten mens Østsiden slår Borgen, er løpet kjørt for badebylaget.
Hvis både både DFI og Østsiden vinner, blir sesongavslutningen mellom de to på Østsiden avgjørende.
Med mindre Oslo City vinner sine to gjenstående kamper mot henholdsvis Trosvik og Bøler med tilstrekkelig store marginer.
Taper Østsiden for Borgen på Mobakken, kan det bli Oslolaget som rykker opp.

2. dvisjon neste?
Det er altså ikke utelukket at DFI spiller i 2. divisjon neste år.
Om badebylaget er modent for det, er en annen sak.
Skal det klare seg i 2. divisjon, må det nok innkjøp til.
Har DFI råd til det?
Og hva vil innkjøp bety for klubbens rekruttering av egne spillere?
M.a.o.: Vil det være bra for DFI - og for fotballen i Frogn - om DFI ikke rykker opp, men etablerer seg på toppen i 3. divisjon, satser på egne talenter, skaper større bredde og lar de talentene som har dukket opp, utvikle seg et år til før de skal spille i en divisjon som krever bedre teknikk, større fart og mer spillestyrke?
Så kan Østsiden eller Oslo City rykke opp - og ned! - så lenge?

"Lokal"-avdeling?
I 2. divisjon fins allerede Follo-klubbene Follo og Nesodden.
De er plassert i hver sin avdeling.
Skulle DFI rykke opp, vil laget trolig komme i avdeling med ett av de andre Follo-lagene.
Hvis da ikke NFF skulle sette alle de tre i samme avdeling for å spare dem for reiseutgifter.
Da kunne lagene bruke tid, krefter og økonomi på å utvikle god fotball i stedet for å sponse norsk reiseliv.
En skikkelig østlandsavdeling ville gi morsomme lokaloppgjør.
Men mest sannsynlig rykker DFI ikke opp.
Og for denne bloggen har det NFF gjør med Follo og Nesodden, bare perifer interesse.Hvis det ikke også angår DFI.
For DFI - og dermed for Follo-fotballen - er imidlertid kommende lørdag av største betydning.
Dessuten er det "Fotballens dag" og spesialtilbud på adgang til hjemmekampen mot Bøler.
Har du tid, så ta en tur og gi DFI moralsk støtte.
Det kan laget trenge.

søndag 2. oktober 2011

Trepleie i Biologveien

Foto: Kow d.e. 29092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Man blir betenkt når man ser dette skiltet i Drøbak. Er det flere trær som skal i bakken? Men denne gangen gjaldt det trepleie langs kirkegården i Biologveien.

Follo Drift hadde satt opp plakater som varslet beskjæringen og at parkering var forbudt. Tre damer i en Sarpsborg-registrert bil kom og parkerte rett under en av plakatene. Ikke lett å utføre jobben uten å skade omgivelsene under slike forhold.

Gisle Buene gikk i høyden og gav trærne en kyndig omgang med håndsaga og motorsaga.

Resten av staben fra Follo Drift stilte beredvillig opp til fotografering før de gikk i gang med arbeidet. Fra venstre: Emil Sæthren, Johan Husvik og Tommy Nærkland som er arborist og driftsleder.

Follo Drift er høyt og lavt.
Torsdag beskar de trærne i Biologveien.
Biologveien er ikke den mest synlige - eller mest trafikkerte - i Drøbak.
Den går fra Kirkegata, langs Drøbak Kirkegård og fram til Tento og Båthavna.

Ikke felling!
Der Biologveien løper ut i Kirkegata, var det satt opp et alarmerende skilt.
Trefelling! stod det.
Man spør seg uvegerlig: Nå igjen? Hva er det nå som skal legges øde?
Men heldigvis var det falsk alarm denne gangen.
Skiltet gjaldt trærne mot kirkegården i Biologveien.
De skulle beskjæres. Ikke felles!

Follo Drift
Det er Follo Drift som har påtatt seg jobben.
Gisle Buene sendes til værs i liften og går utålmodig løs på uønskede sideskudd på stammen og på greiner som er dårlige eller mer omfangsrike enn godt er.
Kollegene i tregruppa kommer til og stiller opp til fotografering mens motorsaga overdøver en hver samtale.
For en med høreapparat er det et veritabelt lydinferno.
- Men det går kanskje an å finne navnene på nettsiden til Follo Drift?
- Ja, i hvert fall til Gisle og han der, roper en av de to yngste mens motorsaga går på tomgang. Han peker på sjefen, arborist Tommy Nærkland.
Det tar tid å få svar, men omsider kommer svaret.
- Innlegget ble liggende p.g.a. dataproblemer, opplyser Tommy Nærkland.
Problemer med elektronikken altså, men trepleie har Follo Drift ingen problemer med.
Og det er jo når alt kommer til alt, det viktigste.