lørdag 23. oktober 2010

Gammelt tre ble til stor C

Foto: Kow d.e. 22102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Om Camilla Wallin tar den høye C, vet jeg ikke, men den store C tok hun da et innhult tre ble offer for motorsaga utenfor biblioteket.

Da et stort tre måtte i bakken utenfor arbeidsplassen Frogn bibliotek, var Camilla Wallin våkent på pletten.
Den innhule og stedvis åpne stammen liknet i oppskåret tilstand, umiskjennelig på en stor C.
Den ville hun ha en bit av, og kommunens mann på stedet, Bjørn Jensen, hjalp beredvillig og serviceinnstilt til slik at hun fikk sitt ønske oppfylt.
Tynnkledt i kuldegradene stiller hun opp til fotografering når bloggeren ber om det, men intervjuet blir av meteorologiske og helsemessige årsaker ikke langt.
- Hva skal du bruke den til?
- Vet ikke, sier hun og hutrer mens hun niholder på C'en og småspringer for å komme seg i hus.
Hun vil tenke over det.
Men heter man Camilla med C, kan man ikke godt la en slik anledning gå fra seg.
Forståelig nok.

Flere trær felt i Drøbak

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Her er fine emner til fuglekasser og litt av hvert annet, sier Bjørn Jensen fra kommunens tekniske etat. Han gjør jobben når et tre på kommunal grunn skal i bakken. Og dette treet var det ikke håp for. Stubben står igjen på baksiden av gjerdet.

Felte trær fraktes bort. Også bjørk som ser både frisk og massiv ut, når sant skal sies. De mest interessante elementene ligger imidlertid igjen. Foreløpig.



At dette treet ikke lenger hadde "livets rett", kan selv vi treelskerne forstå. ". Men må så fine elementer ende som ved i ovnen? Den som ikke er redd for det utradisjonelle, ser her straks i likhet med Bjørn Jensen, potensielle fuglekasser. Og "blomstepotter" og potteskjulere til hagen. Og har man ekstra frodig fantasi, finner man sikkert andre muligheter og bruksområder også.


Her f. eks. er jo fuglekassene så å si ferdige. De mangler bare tak og gulv og entrehull. En smal sak å lage for litt fingernemme.

Stadig flere trær i Drøbak sentrum må i bakken.
Noen fordi de utgjør en fare for omgivelsene.
Andre fordi noen prioriterer andre verdier.

Gammel tre i bakken
Det gamle treet mellom Drøbak gamle skole, hvor biblioteket holder til, og den gamle kommunegarasjen i Kroketønna hadde ikke kjerneved igjen.
Det var innhult som et rør - med ganske tynne vegger her og der. Det var nok like greit at det ble tatt ned. Før det falt av seg selv. Og kanskje skadet noe eller noen.

Litt av hvert å fortelle
Hvor gammelt treet var, er vanskelig å avgjøre. Men det er ikke usannsynlig at det har sett generasjoner av Drøbakbarn komme og gå til dagens dont bak skolepulten, og vært vitne til glad barnelek i friminutter og aktivitetstimer i den gamle skolegården.
Hvis den grønnmalte benken i hagen kunne fortelle det den hadde sett, fantaserer visekunstneren Otto Nilsen om.
Hvis treet med orkesterplass ved gjerdet til skolegården hadde kunnet, ville det nok også hatt litt av hvert å fortelle.
Men nå er det bare et minne.
Drøbak forandrer stadig ansikt.

Fine emner til litt av hvert
Bjørn Jensen i kommunens Tekniske etat er en av dem som må ta i bruk mottorsaga når kommunale trær skal i bakken.
- I dette tilfellet var det ingen veg utenom, sier han og peker på noen deler av stammen som ikke bare er innhule, men til og med åpne i forkant.
Jensen synes imidlertid at det nesten er for galt at noen av de innhule delene, skal ende som ved. De kan jo f. eks. bli fine fuglekasser.
Det må vi gi ham rett i. Her er forresten emner som fingernemme og fanatsifulle kunne benyttet til litt av hvert.
Om bare folk hadde visst om det, og om de interessante delene hadde fått ligge slik at de som ville, kunne forsyne seg.
Et oppslag på gjerdet om at det bare er å forsyne seg, ville gjort nytten.
Nå blir nok rubbel og bit flammenes rov.
Synd!

onsdag 20. oktober 2010

Behov for å levere miljøfarlig avfall i Frogn!

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

... men det burde det vært. Og hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?

Ved den forlatte brannstasjonen på Dyrløkke har brannvesenet satt opp et skilt som forteller at miljøavfall ikke kan leveres på stedet, men må fraktes til Teigen eller "Bjølstad miljø mottak"og leveres der.
Det er minst to ting å si om dette.

Søppel på avveger
Jeg er klar over at mulighetene til å levere miljøavfall på Dyrløkke ikke forsvant med brannvesenet. Men situasjonen blir ikke mer akseptabel av at den har vært uholdbar lenge.
Lang veg og kronglete leveringsprosedyre øker sjansene for at søpla havner der den ikke skal være. Kan den ikke leveres lokalt, havner spesialsøpla med største sannsynlighet i "restavfallet" eller i naturen.
Spesielt hvis man har "bare lite grann" - størknede malingrester i et spann eller to for eksempel - er sjansen for at man setter seg i bilen og kjører til nabokommunen for å levere, mindre enn minimal.

Hvor er Bjøstad og hva mottar de der?
Hvor er forøvrig "Bjølstad miljø mottak"?
Mener brannvesenet "Bølstad gjenvinningsstasjon" i Ås?
Da hadde det kanskje vært en idé å skrive det.
Miljømottak skrives forøvrig i ett ord, men burde - logisk betraktet - ikke skrives i det hele tatt, for det et er vel ikke "miljø" som mottas?
Det er vel et søppel- eller avfalls-mottak det handler om?

Levere i kommunen
Her bør Frogn kommune gripe inn. Og få endret realiteten.
Hvis man mener noe med miljøvern og fornuftig avfallshåndtering, sørger man for at kommunens innbyggere kan levere enkelt, men trygt rimelig nær der hvor de bor.
Inntar man det standpunkt at det er ikke så langt til Nesodden eller Ås, sier man samtidig, uten å uttale det, at det ikke er så farlig at miljøfarlig avfall havner i naturen. Eller i søppelsekken.
For det er det som blir konsekvensen.
Sørg derfor for at miljøavfall kan leveres i Frogn. På Dyrløkke - eller et annet egnet sted.
Den menneskelige natur skifter ikke karakter selv om noen skulle ønske det.
De fleste velger minste motstands veg.
Det er noe vi alle vet.
Politikk er å ville - og å legge forholdene til rette for å oppnå ønskede resultater.
Så sett i gang.

mandag 18. oktober 2010

Vakkert og spennende i Creative

Foto: Kow d.e. 14102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Turid Bogstad har i løpet av relativt kort tid utviklet seg til en betydelig bildekunstner med en personlighet og et særpreg som skiller henne fra det store gross. Her sammen med bildene "Summer of good Hope (t.v.) og "The Summer we will always remember".

" Summer of Love" har Turid Bogstad kalt dette bildet som både er "lettfattelig" og har flere dimensjoner og lag hvor betrakterens fantasi kan hente inspirasjon og opplevelse.

Bildekunstneren Turid Bogstad fra Son viser vakre - og spennende! - bilder i Creative galleri. Soft-bilder kaller hun de største og mest iøyenfallende av dem. På grunn av materialvalget.

Soft-bildene hun viser i Creative, er inspirert av poeten Rick Klaus Theis' dikt ”Summer of Life” som handler om hippiebevegelsen. Et dikt hun ble kjent med da hun for noen år siden bodde i USA.

Lange opplevelsesreiser
Men Turid Bogstads bilder er ikke programkunst. De kan sees - og oppleves – uavhengig av hennes inspirasjonskilde.
For det er uttrykksfulle og spennende bilder. Bilder hvor betrakteren kan finne stadig nye teknikker og tematiske enkeltheter å fordype seg i. Her er grunnlag for lange opplevelsesreiser. Dette er ikke bilder man blir ferdig med på én gang.

Aldri noen hippie
- Hippie-liv er ikke akkurat det jeg forbinder med deg. Det ligger et stykke unna den Turid Bogstad jeg kjenner fra en felles fortid i det statlige byråkratiet.
- Nei, jeg var aldri noen hippie. Men da jeg kom over det aktuelle diktet under mine år i USA, ble jeg sterkt fascinert og inspirert av det. Av frihetslengselen. Motet til å bryte broer og realisere sine innerste ønsker. Kanskje er forklaringen på denne fascinasjonen nettopp motsetningen til mitt eget straighte liv, svarer Turid Bogstad.
Siviløkonomen som selv la sin merkantile og byråkratiske fortid bak seg, og ble bildekunstner.

Tid til meg selv
- Jeg fulgte min mann til USA. Plutselig hadde jeg en masse tid til overs for meg selv. Ungene var voksne og selvstendige. Jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve noe nytt? Hvorfor ikke realisere sider av meg selv som til nå har måttet vike. Så jeg begynte å delta i diverse workshops. I batikk, i trykkemetoder, i farging og fotooverføringer, komposisjon, design og fargelære, portrett og bildesøm – og mye, mye mer. Jeg kom i kontakt med miljøer og personer som lærte meg en masse. Fra bunnen av. På det grunnlaget har jeg så fortsatt å arbeide. Jeg håper at jeg stadig utvikler meg videre.

”I utgangspunktet er alt hvitt”
Og resultatene er ikke uteblitt. Det kan enhver forvisse seg om ved å legge Drøbak-turen innom Creative Galleri i Niels Carlsens gate før 2. november.
Det er forresten ikke bare soft-bilder og bilder i stort format Turid Bogstad viser. Hun arbeider i flere teknikker og diverse formater.
- I utgangspunktet er alt hvitt, forteller Turid Bokstad. Så trykker eller maler jeg de ulike elementene og appliserer; lag på lag. Det er en omstendig og møysommelig prosess.
- Hvor langtid bruker du på en slikt stort bilde?
Turid Bogstad ler. Litt oppgitt.
- Ikke spør om det du også. Jeg har mange tanker i hodet på en gang, og arbeider sjelden med ett bilde om gangen. Bildene vokser fram av en kontinuerlig prosess hvor jeg kan gå fra bilde til bilde. F. eks. er de bildene jeg viser her, skapt slik. Tidligere har jeg skapt bilder med andre motivkretser på samme måte. Jeg tar ikke tiden.

Firenze neste
Turid Bogstad har stilt ut mange steder. I inn- og utland. Nå stiller hun altså ut hos Ann Hoel i Creative Galleri i lille Drøbak. Neste år står verdens største tumleplass for samtidskunst, Firenze Biennalen, for tur.
- Dit kommer vel ikke hvem som helst?
- Nei, at jeg er valgt ut til å være med der, er helt uvirkelig, uttaler Turid Bogstad.
Min tidligere kollega fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Som har lagt byråkrati og andre mer og mindre borgerlige sysler bak seg og blitt bildekunstner.
På heltid.
Med stor suksess.
Gå innom Creative Galleri og se selv.

Se også: http://www.oblad.no/vestby/frihet-og-drommer-og-ofret-sommerferie-1.5563568, http://www.moss-avis.no/kultur/turid-bogstad-apner-utstilling-i-galleri-soon-1.5554706

søndag 17. oktober 2010

Får vi ikke gå på golfbanen?

Foto: Kow d.e. 15102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er dette skiltet en levning fra golfsesongen? Eller får vi ikke lov til å gå over golfbanen?

Golfsesongen er slutt.
I det fine, tørre høstværet vi har hatt de siste dagene, går turgjengerne over golfbanen.
Jeg har gått der jeg også.
Å gå på gressmatta er sundt for både ryggen, knærne og musklene.
Men ikke for banen?
Nær bunkeren ved Dyrløkke står det et skilt som ber folk om ikke å krysse golfbanen.
Er det en gjenglemt oppfordring fra spillesesongen? Eller ønsker man ikke trafikk der nå? Når sesongen er over?
Jeg fikk først se skiltet etter å ha gått fra Heer, og beklager hvis jeg har gjort noe galt.
Men har jeg det?
Riktignok drives det vedlikeholdsarbeid på banen, men de som bruker golfbanen som rekrasjonsområde uten å benytte ball og køller, vet sikkert å holde seg unna, slik at de ikke går i vegen for folk og maskiner som sørger for at banen opprettholder den høye standarden som den er kjent for.
Et avvisningsskilt burde derfor være unødvendig.
Men skiltet gjelder kanskje, som sagt, ikke lenger?
Skulle det vært tatt ned da golfsesongen tok slutt?
Da bør det fjernes nå.
For så lenge det står der, kommer de mer pliktoppfyllende av oss i anfektelse. Vi vil nødig gjøre noe galt.
På den annen side ligger banen innbydende og så å si roper på å bli brukt av trimmere som ellers er henvist til gater og asfalt.
Hva sier du, Jens? Kan vi gå?

fredag 15. oktober 2010

Barnesko på vidvanke

Foto: Kow d.e. 14102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvilken liten fot savner denne skoen som henger på parkeringsautomaten på Bankløkka og venter på sin eier?

Noen har mistet en pen og helt brukbar sko på Bankløkka - eller deromkring.
Finneren har pent og ordentlig hengt den opp på parkeringsautomaten slik at den er lett synlig for alle.
F. eks. for eieren eller foresatte som lurer på hvor i all verden den "andre skoen" er blitt av.
Takket være den ærlige og omtenksomme finneren - som ikke har falt for fristelsen til å kaste skoen i UFF-containeren - kan den rettmessige eieren nå få skoen tilbake.
Eller var den kanskje på veg til UFF?
Og har sneket seg unna sin skjebne ved å havne på bakken mellom bilene på Bankløkka?
Uansett: "Rette vedkommende" er med dette tipset.

torsdag 14. oktober 2010

Uheldig plassering

Foto: Kow d.e. 11102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvor skal fotgjengerne gå? I vegen sammen med bilene?

Det er ikke lett å bygge når det er trangt om plassen.
Men å ta i bruk gang- og sykkelvegen slik at de gående og syklende må ut i vegbanen for å komme fram, er en uakseptabel løsning.
Ved byggeprosjektet "Innseilingen", der gamle Sogsti skole lå, fant jeg denne containeren - midt på gang- og sykkelvegen.
Der bl.a. skolelever - og eldre som er dårlig til bens - skal gå.
Ville du følt deg trygg om dine barn skulle gå eller sykle forbi her?
Hvem fører kontroll med at slike ting ikke skjer?
Ingen?
Satser man på selvdisiplin? Og selvkontroll?
Det er tydeligvis ikke nok.

mandag 4. oktober 2010

Betaling i Drøbak Gjestehavn?

Foto: Kow d.e.2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal det være gratis å bruke Drøbak Gjestehavn? Nei, mener rådmannen.


T.h.: Slik er det i Tønsberg.


Gjestehavna i Drøbak ble åpnet før det var bestemt om det skulle koste noe å ligge der, og før et eventuelt betalingssystem kunne tas i bruk.
Noen har ment at slik bør det fortsette. Å besøke Drøbak Gjestehavn bør være gratis.
Nei, mener rådmannen og foreslår avgift.

Ikke skremme bort båtturistene
Liggeavgift er ikke urimelig.
Avgiftens størrelse og betalingssystemet bør imidlertid ikke virke avskrekkende.
Vi ønsker besøk!
Det øker handelen - og trivselen.
Flere butikker i Drøbak holdes gående av det de tjener i den mest hektiske turistsesongen.
Et levende Drøbak er avhengig av at penger går fra hand til hand.

Bør innføre avgift
Men det er grenser for hvor rundhåndet Frogn kommune kan være.
Derfor bør det innføres liggeavgift.
Satsene bør være rimelige og avgiftsprinsippene brukervennlige.
Som i Tønsberg gjestehavn hvor dagopphold er gratis og pris for overnatting er gradert etter båtens størrelse.
Båter som ligger i havn klokka 2000, skal betale.
Prisene er:
Båter opp til 12 m: Kr 180,-
Båter fra 12 til 15 m: Kr 280,-
Båter fra 15 til 24 m: Kr 460,-
Tilleggsavgift for ikke å betale: Kr 500,-
Tømming av septik er så vidt jeg skjønner, inkludert i prisen.

Billigere i Drøbak
I Drøbak tenker rådmannen seg graderte avgifter fra 100 kroner for mindre båter og 300 kroner for større - samt en tilleggsavgift på 300 kroner for dem som bryter bestemmelsene.
Det lyder rimelig.
50 kroner for daggjester uansett liggetid virker derimot noe drøyt.
Her bør et par timers opphold være gratis som på Bankløkka.
Og skal det innkreves dagavgift, bør den graderes etter tid. Som på en hvilken som helst bilparkeringsplass.
I stedet for dagavgifter på bryggeplass, bør det være avgifter på bruk av tjenester i servicebygget. Når det kommer.

Båthavna i stedet
Det er minst to grunner til at man bør være tilbakeholdende med avgifter for dagopphold.
Skjønner båtfolket at de oppfattes som melkekuer, kan de seile forbi Drøbak.
Eller de som er godt kjent her, vil fortsette å bruke Båthavna som gjestehavn. Spesielt på dagtid.
Det gjelder derfor å ikke stirre seg blind på kommunekassa, men tenke turist- og besøksstrategi.
En gjestebåthavn som bidrar til å opprettholde Drøbak som et levende samfunn med butikker og "folk i husan", har verdi for kommunen og alle oss som bor her, langt ut over det avgiftene for dagopphold kan tilføre kommunekassa.

Druer i Drøbak

Foto: Kow d.e. 03102010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Drueranken utenfor "Galleri Teskje" er et eksotisk innslag i fjordbyen Drøbak.

Store klaser med fine, blå druer pryder veggen mot fortauet. Og de får stort sette henge i fred!

Utenfor "Galleri Teskje" i Niels Carlsens gate får man følelsen av å befinne seg på sørligere breddegrader. Der prydes den hvite veggen av klaser med blå druer.
Ikke påmalte eller kunstige som pynt eller staffasje, men ekte saker.
- Har druene vokst fram her?
- Ja, sier Winnie Galvan.
- Men her er det ikke mye jord. Vinstokken overvintrer vel ikke her på fortauet i dette grunne jordsmonnet?
- Joda, sier Winnie. Og legger skyndsomt til at det ikke er hun som er gartneren.
- Dette er noe mannen min, Benjamin, driver med. Han er spansk og setter sin ære i å få denne vinstokken til å overleve, vokse og sette druer her på fortauet utenfor kaféen.
Og det har den syngende kaféverten, Benjamin Galvan, klart på en ikke mindre enn imponerende måte.
Det bærer klasene med maleriske blå druer overbevisende bud om. Gode er de også.
Men det burde jeg kanskje unnlate å skrive for ikke å friste svake sjeler. Over evne.
- Noen har nok tatt seg en drue i forbifarten, men stort sett har de fått være i fred, sier Winnie Galvan.
Som tar seg tid til en liten omvisning i de koselige, lavloftede cafélokalene med all kunsten på veggene før hun fortsetter å gjøre alt klart til åpning - og ikke usannsynlig storinnrykk - på en riktig innendørsdag av en nordisk, våt og kald søndag i Drøbak.
Men altså ikke kaldere og mer ugjestmildt enn at det dyrkes sydfrukter i ranke på veggen utenfor.

søndag 3. oktober 2010

Jeg har vunnet 9 millioner kroner!

Jeg er kjempeheldig!
Uten engang å vite at jeg har deltatt, har jeg vunnnet 1.350.000 britiske pund.
Etter som kursen akkurat nå er 9,267 kroner, blir gevinsten på nærmere 9,3 millioner kroner.

Her er meldingen om det fantastiske lykketreffet:

"Attn Vinner:
Din e-post har nettopp vunnet summen av L 1,350,000.00 pund med den irske National Lottery. Din e-postadresse knyttet til: Billettnummer: 09-11-11
Referansenummer: SL/07/4009 for krav, Kontakt med din informasjon:
====================================
Navn: Mr Gary Millington
Lotteri KRAV / PAY-OUT INSTITUTT
E-post: process.clmfuds1@live.co.uk
=====================================
1.Name:Kay Olav Winther d.e.
2.Address: Skorkebergåsen 13, 1440 Drøbak, Norge/Norway
3.Nationality:Norsk/Norwegian
4.Age:73
5.Occupation:Pensjonist/retired og/and blogger
6.Phone:64930801
PS: dette er en gyldig datagenerert brev og krever ingen signatur.
========================================
Internasjonal koordinator Senior
Mrs Helen Albert"

Mange takk skal du Mrs Helen. Du er jammen snill.
Bare sendt meg pengene. Du har jo mail-adressen min, og da vet du sikkert også hvor jeg bor og alt det der. Men for sikkerhets skyld har jeg fylt ut skjemaet ovenfor. Alle opplysningene du finner der, er tilgjengelige flere steder på nettet. Både hver for seg og samlet.
Men OK. Her får du dem igjen.
Jeg gleder meg!
Nå skal det bli råd med både det ene og det andre.
Både for meg, barna og barnebarna mine.
For du lurer oss vel ikke, Mrs Helen Albert?
Det ville være gement.
Nå som du har spent forventningene så høyt.
Bare send pengene! Jeg kan knapt vente.
Og atter en gang: Tusen takk!

Vinterbåten klargjøres



Foto: Kow d.e. 031092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon



Øverst: Vinterbåten gjøres klar. Fisken i fjorden går en utrygg framtid i møte.


Nederst: Regnet skremmer ikke Egil Wilhelms som polerer vinterbåten før sjøsetting i Båthavna.

I en kald og grå Båthavn står en enslig mann i regnet og polerer båt.
- Tar du båtpussen nå når vinteren nærmer seg?
- Ja, dette er en vinterbåt.
- Vinterbåt? Som ikke brukes ellers i året?
- Om sommeren bruker vi mer familievennlige båter. Dette er ingen feriebåt akkurat. Denne bruker vi når vi skal fiske i den kalde årstiden, sier Egil Wilhelms. Han tar en liten pause i gnikkingen og forteller at han har båten liggende i Vindfangern, men foretar sjøsettingen i Båthavna. Og da passer det fint å stå der og gi skuta den avsluttende finpussen. Selv om regnet siler ned.
Wilhelms er Drøbakbeboer og ivrig bruker av fjorden. Sommer som vinter. Han har lar seg ikke avskrekke av litt regn - eller kulde.
- Er det umaken verdt, da? Er ikke fjorden tom for fisk? Men du reiser kanskje langt ut?
- Nei, vi holder oss her inne i fjorden. Det er mange fine fiskeplasser her. Rundt sjeteen er det bra. For eksempel. Og tomt for fisk er det jo ikke. I alle fall ikke når vi er på fjorden. Vi får både det ene og det andre.
Derfor må det gnikkes og pusses videre. Så båten kan komme på vannet.
Fisken i fjorden går en usikker framtid i møte.