søndag 15. desember 2013

Helt unødvendig navnebytte

Frogn eldresenter skal skifte navn.
De gamle vil ikke være eldre lenger.
Nå skal de være seniorer.

Litt av et anstaltmakeri, spør du meg.
Jeg er 76 år - og jeg er gammel.
Jeg har en sønn med samme navn som meg selv.
Jeg skriver derfor d.e. etter navnet mitt.
Det betyr "den eldre".
Jeg er norsk og bruker derfor en norsk betegnelse.
En betegnelse som er brukt av nordmenn i århundrer.

Senior er ikke synonymt med eldre - eller gammel.
Seniorer brukes som regel om personer som er over 50 år.
Noen lar grensen gå ved 40 år.
I arbeidslivet er personer helt ned i 20-30-årsalderen seniormedarbeidere.
Senior brukes ikke der som en aldersangivelse, men som uttrykk for at enkelte er litt høyere på strå enn andre.
Seniorbegrepet er altså mangetydig, uklart og forvirrende.

Skammer folk seg over å være eldre - eller rent ut sagt gamle?
Noen gjør visst det.
Frogn seniorsenter betyr altså at det er et sted for folk fra 40
Jeg syns det er på tide med et navnebytte, sier daglig leder på Frogn eldresenter, Sissel Johansen.
Hun mener i følge Amta, at begrepet "eldresenter" gir inntrykk av at senteret er for "eldre som er dårlige og kanskje ikke så oppegående."
"Mange identifiserer seg ikke med "eldre". De føler seg ikke som eldre, og da har de heller ikke lyst til å komme hit", forteller Sissel Johansen.

Det tror jeg ikke noe på.
Ordene gammel og eldre forteller ikke om fysisk eller psykisk form og status.
En gammel eller eldre person er ikke per definisjon hjelpetrengende.
De gamle - eller eldre - bruker senteret.
Oppslutningen har vært enestående - i alle år.
Navnet - dvs. betegnelsen eldre - har aldri skremt bort noen.
Og betegnelsen "seniorsenter" vil neppe tiltrekke seg noen som ikke ville kommet selv om begrepet "eldresenter" var blitt beholdt.

Flertallet av de som bruker Frogn eldresenter, ønsket å beholde dagens navn. 
Men for den daglige lederen, Sissel Johansen, har det vært viktig å skifte, forteller Amta på nett.
Lederen hevder nemlig at hun har snakket med folk som bekrefter at de gjerne kommer til et seniorsenter, men ikke til et eldresenter.
Frogn seniorsenter vil være et senter for alle som enten er uføretrygdede eller har gått av med pensjon, uttaler hun.

Her er det en brist i logikken.
Man blir ikke senior av å bli ufør eller fordi man av annen grunn blir satt utenfor arbeidslivet.
For personer i denne situasjonen må begrepet "seniorsenter" oppleves som like misvisende som "eldresenter".
Storm i vannglass?
Kanskje det.
Men jeg er tilhenger av å kalle en spade for et spade.
Flertallet av dem som bruker tilbudene i Hospitalet er gamle.
Noen av brukerne er til og med eldre enn de øvrige.
Og noen er eldst.
Det betyr ikke at de er senile, fysisk handikappede eller av andre grunner hjelpetrengende.
Og er de det, er de fullverdige brukere likevel.
Verken de friske eller de hjelpetrengende får endret sin status om senteret skifter navn.
Et navneskifte er - som sagt - bare anstaltmakeri.
Eller for å si det rett ut: Jåleri!

torsdag 12. desember 2013

Stengt for hageavfall

Foto: Kow d.e. 07092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mottaket på Ottarsrud har i flere år omdannet hageavfall til nyttig biomasse. Lokale hageeiere har benyttet plassen flittig. Dette vil Follo Ren nå ha en slutt på. 



Hageavfall blir til miljøvennlig biomasse som ved kompostering tilfører jorda næring og forbedrer jordstrukturen. 

Mottaksplassen for hageavfall på Ottarsrud har vært en suksess - for hageeierne og for miljøet.
Nå er den stengt.
Uten begrunnelse.
Kjør til Teigen gjenvinningsstasjon og levér hageavfallet der, skriver Follo Ren i annonsen hvor de bekjentgjør stengningen.
Levering av hageavfall er gratis der også.

Greit for Frogn kommune?
Deponiet på Ottarsrud ligger i vegen for den nye tilførselsvegen som skal bygges fra Kykkelsrud til Måna og må før eller siden legges ned. 
Men den vegen skal ikke bygges nå.
Det må derfor være en annen grunn til at Follo Ren allerede har stengt plassen.
Mottaket er kommunalt, men det er det interkommunale selskapet Follo Ren som har "driftet" plassen og disponert den biomassen som produseres der.
Har Frogn kommune godkjent stengingen?
Eller har den ingen innflytelse på det som skjer?

Vinn-vinn-vinn
Når du leverer hageavfall på Ottarsrud i stedet for å slenge det i skogen eller grøftekanten, bidrar du aktivt til naturens kretsløp.
Du blir kvitt hageavfallet på en miljøvennlig måte, Follo Ren får gratis materiale som selskapet kan lage kompost av, og hagebrukere, gartnerier og bønder får jordforbedrende masse som gjør jorda rikere og mer fruktbar.
Altså: Ikke bare en vinn-vinn, men en vinn-vinn-vinn-situasjon.

Kortreist og greit
Mottaket på Ottarsrud har vært en suksess fordi det har ligget laglig til i lokalmiljøet.
Kort veg og grei adkomst har stimulert til bruk.
Nå vil Follo Ren - som skal være et miljøtiltak - at hageeiere i Frogn skal kjøre til nabokommunene Nesodden eller Ås med hageavfallet sitt.
Altså mer og lengre bilkjøring, mer forurensning - og mye mer tungvint.

Mer forurensning
Resultatet er ikke vanskelig å forutsi.
Mange kommer til å finne mer lettvinte og "smarte" lokale løsninger i stedet for å kjøre et par-tre mil fram og tilbake til Teigen eller Bølstad.
Nærmiljøet blir forsøplet, og det produseres mindre biomasse til kompostering.
M.a.o.: Mer Co2 og Nox i lufta og mindre hageavfall kommer til nytte.
Stengningen fremmer altså en utvikling som ingen ønsker, og som det brukes mange ord og mye energi på å forklare oss at vi må unngå.

Kan ikke måles i penger
Da politikerne og administrasjonen i Frogn kommune forstod at mottaket på Ottarsrud ville måtte vike for den framtidige vegen mellom Kykkelsrud og Måna, burde de straks begynt å lete etter lokale alternativer.
Har de ikke gjort det?
Har de bare sittet passive og latt utviklingen gå sin skeive gang?
Har de ikke forstått hvilket betydningsfullt og lønnsomt miljøtiltak hageavfallsmottaket er?
Eventuelt økonomisk underskudd ved driften, betyr ikke at mottaket er ulønnsomt.
Mottakets verdi og betydning kan ikke måles i penger.
Mottaket på Ottarsrud er et storstilt miljøtiltak - og må vurderes der etter!

Hold åpent og lag noe nytt
Å henvise folk til Teigen eller Bølstad er et slag i løse lufta.
De færreste kommer til å kjøre Follo rundt for å bli kvitt hageavfallet sitt.
Den som vil vite, vet det.
Kommunen har derfor to ting å gjøre:
1. Sørge for at mottaket på Ottarsrud holdes åpent og i drift så lenge det lar seg gjøre.
2. Sørge for at et nytt, lokalt leveringssted står klart, når mottaket på Ottarsrud må stenges fordi den nye vegen gjør det umulig å fortsette der.

Minste motstands veg?
Syns Follo Ren at det blir for mye å drive mottak både i Ås, Frogn og på Nesodden, fins det kanskje en bonde i Frogn - eller flere bønder i samarbeid - som kan tenke seg å produsere biomasse av gratis råmaterialer som blir levert på stedet.
Som sagt: Har Frogn kommune undersøkt mulighetene?
Eller har den rett og slett valgt minste motstands veg, lukket øynene for utfordringene og mulighetene, og tenkt at folk kjører nok til Teigen eller Bølstad når det lokale tilbudet forsvinner?
Det er ikke sånn man yter service over for kommunens innbyggere - eller tar vare på miljøet!




mandag 9. desember 2013

Drøbak - stedet med det store hjertet

Foto: Kow d.e. 06122013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Julebodene på Drøbak torg ønsker velkommen med store, røde hjerter. Et symbol for jul og gjestfrihet.

De foreløpig umalte bodene på torget har fått store, røde hjerter på bakveggen.
Hjerter som ønsker små og store hjertelig velkommen til julebyen Drøbak.
Drøbak sentrum er fint pyntet med dekorasjoner, girlander og lys.
Og nå er snøen kommet.
Bedre dekorasjon kan den ikke få som ønsker seg førjuls- og markedsstemning.
Nå gjelder det at torghandlerne strømmer til, slik tilreisende og lokale personer med løstsittende lommebøker, ikke møter tomme boder når de kommer for å handle - eller for å kjenne på førjulsstemningen i julebyen Drøbak.

Drøbak slapp billig fra det

Foto: Kow d.e. 06122013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Julegrana på torget stod ikke helt rett etter stormen forrige uke. At den i det hele tatt ble stående i de voldsomme vindkastene, viser at de som satte den opp, gjorde skikkelig arbeid.


Også juletrærne ved turistkontoret og akvariet ble på sin post, selv om det ene inntok horisontalen. Storm eller ikke, juletrelysene lyser ufortrødent.

Drøbak ligger utsatt til for vind og vær - så å si uansett hvilken retning det blåser fra.
Stormen som har herjet store deler av landet den siste tiden, lot imidlertid Drøbak slippe relativt rimelig fra det.

Juletreet på hell
Julegrana på torget, bikket litt, men ble stående.
Ikke bare kunne den falt, men den kunne også brutt opp deler av torget i fallet.
En observant engelsktalende dame som jeg kom i snakk med, bemerket at julegrana hellet mot vindretningen.
Det betyr formodentlig at bevegelsene den har foretatt i vindkastene, har gjort åpningen den står i, større enn den burde være.
Godt at den ble stående.

Horisontal jul
Grantrærne ved inngangen til turistkontoret var festet godt fast i rekkverket, men ikke så godt at vinden ikke klarte å rive løs det øverste festet på det ene.
Treet "knelte" og inntok horisontalen.
At trærne ved det åpne havnebassenget ble på sin plass og ikke forsvant over alle hauger, er mer enn bemerkelsesverdig.
Rundt omkring i Frogns skoger og hager gikk mangt et tre over ende.
På det mest utsatte stedet av alle, i båthavna i kanten av den åpne fjorden hvor vinden så å si uhindret kan vise sin styrke, ble trærne værende.

Ingen båter i nød?
Når vinden herjer slik den gjorde i et par døgn forrige uke, er man glad man ikke har båt.
Ikke alle båteiere er like heldige, men i Båthavna ser båtene stort sett ut til å ha klart seg bra.
Det må bety at moloene gjør jobben sin - selv i orkanliknende vind.
Og det kan være godt å vite for den som har store verdier liggende på vannet når naturkreftene legger vrangsiden til.


onsdag 27. november 2013

Tak over hodet på Drøbak torg


Foto: Kow d.e. 27112013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut på Drøbak torg nå i førjulstida. Boder skal gjøre det mer behagelig for torghandlerne. Forhåpentlig skaper de bedre miljø, mer stemning, flere som selger og en masse folk som kommer for å handle slik at Drøbak blir den julebyen vi gjerne vil at den skal være.



Dette er bare noen av en ganske stor flokk polakker som legger seg i selen for å gjøre Drøbak torg til en mer levende markedsplass før jul. I bakgrunnen: Julehuset som er selve ankerfestet i julebyen Drøbak hvor det "feires" jul året rundt.

De som har hatt noe å selge på Drøbak torg, har måttet stå ute i all slags vær - også midt på vinteren.
Nå har Drøbak Byforening kjøpt inn boder.
Bodene er ikke store, men forhåpentlig store nok til å gi torghandlerne tak over hodet og ly for kuldegrader og bitende sno - i alle fall i julestria.

Årsaken til dette initiativet, er at Byforeningen i år skal lage julemarked på torget.
I en pressemelding tidligere i høst fortalte foreningen at den ville jobbe mer aktivt for et levende Drøbak sentrum, og at den for å få til det, bl.a. vil bidra til et livlig julemarked på torget med et variert tilbud fra lokale håndverkere og leverandører.
Det er et initiativ foreningen, og de som driver butikk i Drøbak, fortjener å lykkes med.

Flere av bodene er satt opp allerede, og en flokk med flittige polske arbeidere er i ferd med å reise de siste.
Polakkene ligger ikke på latsida, men tar seg likevel en pause i arbeidet for å prøve å forklare en nysgjerrig blogger hva som foregår.

Vi tar en titt innendørs.
- Det er beskjedne dimensjoner på reisverket. Er dere sikker på at bodene tåler mye og tung snø?
- Solid nok. Tåler mye, mener en av dem og røsker litt i reisverket og banker i veggen for å demonstrere at her er det bærekraft så det holder.

Språkvanskene er store på begge sider, men bloggeren får med seg at bodene skal ned igjen så snart jula er over.
- Ikke når vinteren er over?
- Nei, nei. Etter jul.
- Dette er vel ikke engangsboder? De vil kreve ganske stor lagringsplass.
- Det er ikke vårt problem! sier den mest språkmektige av polakkene og slår ut med hendene. - Vi bare setter opp og river.

Så får vi håpe at Byforeningen har sikret seg lagringsplass, og at bodene kommer opp igjen neste jul og mange juler framover slik at de kan bidra til å sikre førjulsstemning på torget i julebyen Drøbak.

mandag 28. oktober 2013

Litterært tidsbilde av Oscarsborg og Drøbak

Foto: Kow d.e. 25102013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Det er ikke stor litteratur Hjalmar Bømark har skrevet, men interessant lesning for den som er er interessert i Oscarsborg og Drøbak. Boka kan lånes på Biblioteket.

Tilfeldig kom jeg over boka "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet" på Frogn bibliotek.
Den er skrevet i løpet av de par  første tiårene etter 2. verdenskrig.
På omslaget står det at den skildrer livet ved en underoffiserskole i 1920-årene.
Det er bare delvis riktig.
Boka handler om fattiggutten Sondre Sagroms slit og strev, og hans nederlag og seire i kampen for å komme bort fra fattigdom og usle kår.
En stor del av handlingen foregår på Borgen - og noe i Drøbak.

Familiekrøniken
For meg er dette dobbelt interessant.
Jeg hadde en onkel som var kadett på underoffiserskolen på Oscarsborg på 20-tallet.
Hans yngre søster - min mor - besøkte ham der.
Jeg er flasket opp med fortellinger om onkel Sverres tid på Oscarsborg og i Drøbak.
Hvis han opplevde noe som tilnærmelsesvis liknet det Hjalmar Bømark skriver om, burde jeg åpenbart - mens det ennå var tid - skaffet meg mer kunnskap om denne delen av familiekrøniken.

"En deilig by"
Bømarks bok er ikke stor litteratur.
For den som bor i Drøbak og har interesse for lokalhistorien, er boka likevel av interesse.
Forfatteren legger ikke skjul på sin begeistring.
"Drøbak er en deilig by, en vakker by, et smil mot kveldsolen," skriver han.
"Og for en ungdom der vokser opp! Det har sin forklaring: Badestrender langs hele byen og det fineste skiterreng innover i Frogn, idrettsplasser og parkanlegg. Damene svømmer som havfruer og har de samme former, bortsett fra fiskehalen."

"Kyklopen"
Bømark leverer nådeløse beskrivelser av kadetter og befal  - og av bipersoner i utkanten av fortellingen.
Og han børster støvet av gammel overtro knyttet til Borgen og til Drøbak.
De mørke gangene og grottene på festningsanlegget på Kaholmen, gav fantasien næring.
Når høstmørket falt på, hørte og "så" kadettene "Kyklopen" - kjempen som drev sin eksersis med Borgens kanoner som han slengte på ryggen som om de skulle være karabiner.
Han kunne skremme den modigste.

Forførerske i gjennomsiktige gevanter
Og han var ikke alene.
To spøkelser til kunne man oppleve i mannssamfunnet der ute.
Den ene var en ung vakker dame som holdt til i vollgrava og i de underjordiske gangene.
Hun svevde omkring kun kledd i et tynt, gjennomsiktig slør.
Hun var av normal størrelse, men passerte gjennom lukkede dører og minimale åpninger.
Soldatene kunne våkne av at hun stod bøyd over dem ferdig til å gi dem et kyss, men når de våknet og grep etter henne, forsvant hun sporløst.
I mørke høstnetter kunne hun vise seg ved midnatt på plassen ved fortet.
Der vinket hun innbydende og prøvde å lokke med seg vaktsoldaten ned i mørket under festningen.
Denne svevende, unge vakre kvinnen skal også ha vist seg ved Villa Parr i Drøbak.

Den sorte dame
Denne forlokkende, svevende damen var ikke den eneste som viste seg i mørke netter på Oscarsborg.
Konkurrenten, "Den sorte dame", holdt til under brua mellom Kaholmene.
På tross av navnet, kunne hun ha ulike farger - til og med lyse gevanter.
Fargen vekslet med årstidene.
"Den sorte dame" gikk ikke, hun beveget seg som en skygge og svevde skrittløst omkring.
Også denne "damen" er "sett" av flere gjennom tidens løp.
På 1890-tallet en gang, påstod en soldat som sovnet på vakt, at han ble hentet av den svevende damen og fraktet til Morgedal hvor han var fra.
Der satte hun seg til å stryke ham gjennom håret og kose med ham slik kjæresten pleide å gjøre.
Da han våknet igjen, var han tilbake på Borgen, men vakta var over.
Generalen hadde patruljert for ham, mens han var "borte".
At det var "Den sorte dame"s  skyld at han hadde sovnet på vakt, var han ikke i tvil om.

Gått av med pensjon?
I tidligere tider ble "Kyklopen" og de svevende damene sett stadig vekk.
Etter at elektrisiteten kom, viste de seg stadig sjeldnere.
I dag er de "gode, gamle Drøbak-spøkelsene" gått av moten.
Kanskje er de gått av med pensjon - uten at nye har trådt inn og overtatt jobben?
Den som vil stifte nærmere bekjentskap med overjordiske som Drøbak-folk og soldater på Borgen, trodde på og levde med, kan ta en tur innom biblioteket og låne Hjalmar Bømarks "OSCARSBORG Kanoner, Kanaljer og Kjærlighet".
Det er som sagt, ikke stor litteratur.
Men - kanskje likevel - et leseverdig stykke littertur fra et Drøbak og et soldatliv på Borgen, som hører den ikke altfor fjerne fortiden til.


onsdag 23. oktober 2013

Takk for i år

Foto: Kow d.e. 03102013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Kiosken i Båthavna gjør ikke mye av seg, men den fungerer og er en del av havneidyllen Drøbak. Nå er den stengt etter en varm og god sommer med båtliv og badeliv.


Besøkende som går innom molo B kommer til en lukket kiosk, men møtes av en hyggelig plakat som takker for "den 10. sesongen" og ønsker velkommen våren 2014.

Høsten er kommet, og vinteren står for døra.
Sommer-Drøbak takker for seg - for denne gangen.
Båthavna og kiosken der, er noe av det som gir Drøbak karakter av sommerparadis.
Her kan besøkende og fastboende slå seg ned, nyte en is eller en vaffel og en kopp kaffe, og beundre sjøutsikten eller livet ved krana og i Båthavna forøvrig.
I leden utenfor stevner lystbåter og store skip forbi.
Rutebåtene som går til Kiel og til diverse byer i Danmark, er ikke "ferjer" lenger, men flytende palass som under luksuriøse forhold for en relativt billig penge frakter folk og biler over havet til mer og mindre eksotiske bestemmelsessteder.
Fortsatt går de store hotellbåtene i sine ruter uanfektet av årstider, vær og vind.
Men på land tar vinteren så smått over.
Lystbåtene heises på land.
Vinden blir stadig skarpere og mer bitende.
Det blir stadig lengre mellom bryggeseilere og andre betraktere.
Kiosken i Båthavna stenger luka, setter lemmen foran vinduet, og takker for seg med en siste hilsen for sesongen.
"Vi ses til våren"!

lørdag 5. oktober 2013

Gråmåsen merkes i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03102013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Jon Evenrud måler og merker sjøfugl i Båthavna. I bilen har han alt han trenger for å merke, måle og registrere.


Denne unge gråmåka blir ringmerket, studert og fotografert.


Måka bør ikke fanges på ny for at man skal finne opplysninger om den. Ringen fra Stavanger Museum kan leses elektronisk på lang avstand.


Fuglene som merkes, blir undersøkt fra topp til tå før de blir sluppet løs til et liv i frihet.

Jon Evenrud merker sjøfugl.
Han er ikke utdannet ornitolog, men mer enn gjennomsnittlig interessert i fugler.
Han har holdt på lenge og stiller gjerne opp med sin erfaring og fagkunnskap og bidrar til å fange inn og ringmerke sjøfugl langs kysten.
Evenrud merker fugl med ringer fra Stavanger Museum og fra Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe som han har tilknytning til.

Jorda rundt
Sjøfugler og andre fugler som han har merket, påtreffes ikke bare langs norskekysten.
Ringene gjør det bl.a. mulig å følge og kartlegge fuglenes vandringer til vinteropphold lenger sør i Europa og til langt fjernere himmelstrøk.
Fugler som er merket i Norge, har de mest utrolige reiseruter til vinteropphold i sørlige egner.
Noen følger den afrikanske kysten nedover, kanskje så langt som til Sør Afrika, mens andre flyr til Tenerife, krysser Atlanteren, flyr til Sør Amerika eller Sørishavet hvor de har vinterkvarter, for så å fly nordover igjen via Afrika, over til Kanariøyene og hjem til Norge.
Denne utrolig lange og krevende flyturen gir fuglene seg ut på hvert år.
En av de fuglene Evenrud har merket, er forøvrig observert på et bestemt sted ute i Europa til samme tidspunkt flere år etter hverandre, forteller han og legger ikke skjul på at han setter pris på tilbakemeldinger hvis noen kommer over fugler han har merket.

Fanges med tau
Når vi treffer ham, sitter han i bakrommet på bilen sin i Båthavna med en ung gråmåke i fanget.
- Den er brunspraglete, så den er ikke gammel?
- Nei, det er en av årets kull. Først når de er omlag fem år gamle blir de grå og hvite.
Ungfuglen har fått ringer på.
Nå blir den målt og vurdert - og fotografert.
- Hvordan får du tak i fuglene du merker?
- Når det gjelder måker legger jeg ut mat med en renneløkke omkring. Når fuglen står innenfor løkka, strammer jeg til.
- Det skader ikke fuglen?
- Nei, jeg er forsiktig og hensynsfull, og det går rolig for seg. De fuglene som spiser sammen med fuglen som fanges, merker som regel knapt at naboen blir tatt ut av flokken. De spiser rolig videre.

Sjøfugl og sidensvans
Jon Evenrud har merket mange fugler i tidens løp.
I Drøbak merker han alle slags sjøfugler  - både store og små - i Vindfangerbukta, Båthavna og Gjestehavna.
Ellers har han f. eks. vært langs kysten nedover i Østfold og ved Tunevannet i Sarpsborg.
På bloggen til Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe blir Jon Evenrud spesielt berømmet for innfanging og merking av sidensvans.
Hvis du ser en mann som legger ut snare og fanger fugl ved vannkanten i Drøbak, er det altså ingen fare på ferde, og ingen grunn til forargelse.
Det er med all sannsynlighet den erfarne amatørornitologen og ringmerkeren Jon Evenrud fra Ås,  som utstyrer fugler med sporbare ringer som forteller hvor de reiser - og hvor de til slutt ender sine liv.
Enten det nå skjer på våre breddegrader - eller på den andre siden av kloden.

mandag 30. september 2013

Hospitalet pleies

Foto: Kow d.e. 24092013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Sammen med kirken representerer Hospitalet Drøbaks historiske røtter. Bygningene må pleies der etter. Nå gjennomgår Hospitalet forhåpentlig en behandling som vil vise oss den praktfulle trebygningen slik vi ønsker at den skal framstå.

Drøbak Hospital er et praktbygg som det bør tas godt vare på.
Det er ikke alltid blitt gjort.
Og det har huset båret merker av.
Nå får hospitalet åpenbart nødvendig pleie.
La oss håpe på at pleien utføres av kyndige hender.
Ikke bare slik at bygningsstilen respekteres, men også slik at de materialene som benyttes, har riktig kvalitet.
Det er heller ikke alltid blitt gjort.
Dugnadsånd er prisverdig.
Og de som gir av sin tid til fellesskapets beste, skal ha takk.
Men bevaringsverdige, historiske bygninger må pleies av profesjonelle.
Selv om det koster en del.
Når den blå innpakningen faller, og bygningstillaset fjernes, håper vi å se et profesjonelt oppusset Drøbak Hospital i all sin prakt.
Et Hospital som står seg mot vær og vind i nye generasjoner framover.
Og som vi kan vise fram med stolthet.

lørdag 28. september 2013

Kirken er ikke bortgjemt

Foto: Kow d.e. 27092013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak kirke er ikke vanskelig å se der den ligger vakkert til mellom tunge trær.


Kirken sett fra et litt annet ståsted. Heller ikke herfra er det vanskelig å danne seg et fullstendig bilde av den gamle ærverdige trebygningen. Trærne står ikke i vegen.

Noen har klaget over at Drøbak kirke nesten ikke kan sees fordi store, løvtunge trær hindrer sikten.
Det er en betydelig overdrivelse.

Trær en torn i øyet
Da alléen langs Kirkegata og trærne mot Wienerbrødskjæringa så meningsløst ble fjernet, tillot jeg meg å spå at det ikke ville ta lang tid før noen ville mene at trær i Badeparken burde fjernes.
Så galt har tilsynelatende ikke skjedd ennå, men trærne ved kirken og kirkegården står altså i vegen for noen.
Det er praktfulle trær det er tale om.
Trær som rammer inn kirken, og gir kirkegården preg av park og minnelund.
Men trærne som er en fryd for øyet for noen av oss, er altså en torn i øyet på andre.

Pleie, men ikke felling
Trær i byrom må pleies.
De skal fungere i harmoni med omgivelsene.
Det betyr at de ikke uten videre kan vokse fritt og fullt ut i samsvar med sitt naturlige potensial.
Trær som kommer i konflikt med sine omgivelser, må noen ganger vike plassen.
Men miljøskapende trær som ikke representerer fare eller alvorlige ulemper, skal ikke felles.
Og de skal ikke snaues eller beskjæres i strid med sin naturlige voksemåte og fasong.

Grønn fondvegg
Trærne ved inngangen til parken, er majestetiske.
Det samme er trærne langs kirkegården.
De gjør inntrykk både ved sin størrelse og sin form.
De store trærne ved porten til Badeparken markerer overgangen mellom kirken og den grønne lungen som parken er.
Sammen med trærne langs kirkegården på den andre siden av kirkedøra, rammer de inn kirkebakken som ellers lett ville blitt oppfattet som en visuell del av trafikkarealet utenfor.
En fjerning av disse trærne - eller en altfor kraftig beskjæring - vil fjerne løvtaket og de majestetiske stammene med det resultat at romvirkningen uteblir eller forminskes.
Området ville blitt åpent og nakent.
Trærne ved kirken er ikke vegetasjon som skygger for kirkebygget, men en levende grønn fondvegg som bidrar til å framheve kirken og kirkegården ved hjelp av den grønne bakgrunnen og rammen de danner.

Bruk hodet!
La oss derfor håpe at de ansvarlige bruker hodet og tenker seg godt om, og søker hjelp hos faglig ekspertise, før de eventuelt gjør noe med trærne langs kirken.
Hvem som helst kan bruke motorsaga.
Men vi ønsker ingen motorsagmassakre ved kirken.
Det fikk vi nok av ved Bankløkka.
Skal det gjøres noe med trærne ved kirken, bør man denne gangen søke hjelp hos folk som vet hva de snakker om.
Trepleie er ikke for amatører.
Og ikke for folk som ikke forstår at historiske trær har egenverdi.

mandag 26. august 2013

En kriminell sak

En kommune er ikke en juridisk person i egentlig forstand.
Kommunen er samarbeids- og administrasjonsorganet for oss som bor innenfor dens grenser.
Politikerne styrer på våre vegne, og administrasjonen tar seg av det daglige arbeidet.

Kollektiv avstraffelse
Av og til gjør politikerne og/eller administrasjonen ting som de ikke burde gjort.
Også feilene gjør de på "våre vegne"
Å gi kommunen straff for slike feil, er meningsløst.
Ja, egentlig parodisk.
Og uetisk.
Å straffe kommunen er å straffe oss alle sammen - kollektivt.
Kollektiv straff uansett skyld, er dårlig jus.
Og logikk - og etikk.

Høy bot
Frogn kommune har bidratt til å ødelegge fornminner under vegarbeid på strekningen Holtbråten – Tusse.
For denne forsømmelsen bør Frogn kommune betale en bot på 4.8 millioner kroner, mente påtalemyndigheten.
Opprinnelig.
Det fant kommunen urimelig og gikk til sak.
Etter at kommunen har fått forklart seg i retten , er kravet redusert til 2 millioner. 

Rapp over fingrene
Ødelagte kulturminner kan ikke erstattes - eller repareres.
Blir skadene mindre av at Frogn kommune betaler bøter?
Nei.
Det er altså ikke snakk om å sette i stand igjen og redusere skadene så godt det lar seg gjøre, men om å betale straffebot til det offentlige.
Om å få et sviende økonomisk rapp over fingrene.

Fellesskapet straffes av fellesskapet 
Men nå er vel også Frogn kommune en del av det offentlige?
Av fellesskapet?
Skal kommunen betale bot til det offentlige som kommunen selv er en del av?
Logikken er ikke overbevisende.
Hvem tjener og hvem taper på dette?
Kommuneadministrasjonen?
Politikerne?
Eller kommunens innbyggere?
Altså: Du og jeg som ikke har hatt noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Vi får svi
Så hvem skal egentlig betale?
M.a.o.: Hvor får kommunen de pengene fra som den eventuelt skal betale boten med?
Kommunen får skattepenger fra deg og meg.
Dessuten får den tilskudd fra Staten - altså fra en annen del av fellesskapet, m.a.o. fra det offentlige.
Påtalemakten vil altså straffe kommunen ved å ta fra den en del av de pengene den har fått direkte og indirekte av deg og meg for å løse fellesskapets oppgaver.
Slik blir det altså egentlig du og jeg - og Staten som også er deg og meg - som må betale boten for de ødeleggelsene "kommunen" har forvoldt.

For lite fra før
Frogn kommune er ikke rik.
Den har ikke penger til overs.
Den har store løpende utgifter, vidtgående økonomiske forpliktelser og mange oppgaver som den skal finansiere for at du og jeg og barna og barnebarna våre skal få den hjelpen og de tjenestene vi har krav på.
Mange viktige oppgaver må hvert år utsettes av mangel på penger.
I den situasjonen kommer påtalemakten med sitt krav.

Ingen nåde
Ta nesten 5 millioner kroner fra en allerede bunnskrapt kasse og betal bot fordi dere ikke kartla godt nok og passet på at entreprenøren gjorde det han skulle, sier påtalemakta.
Ja men, vi avtalte med entreprenøren at han skulle ta seg av dette, innvender kommunen.
Holder ikke, svarer anklageren.
Også han opptrer på våre vegne.
Men entreprenøren var jo Statens Vegvesen! En seriøs operatør, som vi hadde all grunn til å ha tiltro til, framholder kommunen.
Hjelper ikke, grov uaktsomhet! sa påtalemakta som håndhever lovverket på våre vegne.

Anstrengt logikk
Men det ville Frogn kommune ikke stilltiende finne seg i.
Derfor gikk den til sak.
En sak som kommunen hittil har spart omlag 3 millioner kroner i bøter på å føre, men som også koster kommunen og fellesskapet forøvrig  - stadig deg og meg - en pen slant.
Så uansett må du og jeg punge ut.
Fordi kommunen - på våre vegne - ikke passet på at Vegvesenet - også på våre vegne - ikke ødela sporene etter vår felles fortid.

Fylkeskommunen medskyldig?
Under rettsaken er det kommet fram at kommunen informerte fylkeskommunen om avtalen med Vegvesenet.
Fylkeskommunen ble informert ved kopi av brev.
Kopier blir ikke saksbehandlet, men havner i arkivet, sier fylkeskommunen.
Den kunne sikkert uten å lyve sagt: Kopier leser vi ikke.
For hadde den lest informasjonen og funnet noe å sette fingeren på, burde den vel reagert?
For også fylkeskommunen har vel et eget ansvar til å si i fra når den finner noe som er i strid med lover, regler og bestemmelser?
Formodentlig leser fylkeskommunen ikke reguleringsplaner heller.
For det gikk fire måneder uten at kommunen hørte noe fra fylkeskommunen om reguleringsplanen.
Da vedtok kommunestyret planen.
I den tro at fylkeskommunen ikke hadde noe å bemerke.
Dette er en forsømmelse som dere skal betale nærmere 5 millioner kroner i bot for, mener påtalemyndigheten.

Mot sin hensikt
Vi skal ta vare på historien vår.
Kulturminnene er "fotsporene" etter forgangne slekter.
Men blir kommuner eller andre offentlige organer flinkere til å kartlegge og bevare hvis de blir straffet økonomisk?
Får de ikke bare dårligere råd?
Til å gjøre andre viktige ting?
Som f.eks. å fremme kultur og kulturvern?
M.a.o.: Er ikke økonomisk straff ulogisk?
Virker den ikke rett og slett mot sin hensikt?

Uhell eller ond vilje?
Frogn kommune har ikke ødelagt noe med ond vilje?
Ikke med likegladhet eller skjødesløshet eller.
Kommunen mente å ha inngått en bindende avtale med en seriøs operatør som den hadde grunn til å ha tiltro til.
Men så skjedde det noe galt likevel.
Uhell og uheldige omstendigheter kalles det.
Meget beklagelig, men høyst menneskelig.
Brudd på loven! Dette skal dere måtte betale for, sier påtalemyndigheten og mener at nesten 5 millioner er en passende bot.

Hva med en bot?
Hvis dere ikke sier det til noen, skal jeg betro dere en hemmelighet:
Etter min oppfatning er det påtalemyndigheten som har vist sviktende skjønn i denne saken.
Uansett utfall, har den påført kommunen - og Staten - en helt meningsløs utgift.
Hva med å ilegge den en klekkelig bot?

onsdag 24. juli 2013

Forsøpling langs turstien på Skorkeberg


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

"Noen" - uvisst hvem - har over Skorkeberg ryddet sti og skiløype til Odalen, Røys og Ramme gård. Et utmerket tiltak - hadde det ikke vært for at de som "rydder" forgriper seg på privat eiendom og slenger avkappede greiner og kvister inn på eiendommene til folk. Hvem har gitt dem lov til det?


Stien går forbi vår tomt, og "rydderne" har tatt seg til rette inne på vår eiendom og kuttet greiner av våre trær. De avkappede greinene har de generøst latt ligge igjen.


Dette treet står like utenfor tomtegrensen og tilhører kommunen. Her har ryddemannskapene latt lange rester av kvister stå igjen. Amatørmessig, stygt og innbydelse til sykdommer og råte.


De avkuttede greinene er ikke ryddet bort. Både dem de har kuttet ned hos oss, og dem de har kuttet ned på kommunal eiendom, har "ryddemannskapene" slengt inn på vår tomt.


Friluftsinteresserte burde ha mer sans for naturvern - og for andres eiendom - som ikke er avfallsplass for avkappede greiner som sti- og løyperydderne ikke har giddet å fjerne.


Hvis løyperyderne mener at det ikke gjør noe om det ser ut slik i hagen, kan de jo ta med greinene hjem i sin egen hage og ha dem der.

Vi er naboer til en tursti og skiløypa som går over Skorkeberg.
Turtrafikken der er vi ikke sjenert av - verken sommer eller vinter.
Men år om annet blir stien ryddet.
Av noen som øyensynlig ikke har hørt om privat eiendom.
Uten å bry seg om å sjekke hvor tomtegrensen går, kutter de trær og greiner inne på vår eiendom, og slenger greiner og kvister inn til oss.
Øyensynlig mener de at vi skal rydde opp etter dem.

Slengt fra seg kvist og kvas
Nå har "ryddemannskapene" vært på ferde igjen.
Stien er bred og fin og ryddig og innbyr til bruk.
Men de som har ryddet stien, har ikke fraktet bort kvist og kvas og annet som de har fjernet.
Det har de kastet inn på eiendommene til dem som bor langs løypa.
På vår tomt ligger det grankvister og lange slanke rogn- og ospestammer som de såkalte ryddemannskapene har slengt langt inn på vår tomt.

Ingen respekt for tomtegrensene
Noe er kuttet ned på vår tomt.
Enten har ikke ryddemannskapene tatt seg bryet med å undersøke hvor tomtegrensen går, eller de har gitt blaffen og tatt seg til rette.
Det er ikke første gangen.
Også ved tidligere ryddesjauer har de som har utført jobben, kuttet greiner og trær inne hos oss.
Kommunen - og de som har utført jobben - mener tydeligvis at dette er noe vi får finne oss i så lenge vi er naboer til en offentlig turløype.

Takk for lånet
Men det har vi ikke tenkt å gjøre.
Jeg skal ikke rydde opp etter kommunen - eller kommunens jobbe- eller dugnadsgjeng.
Jeg har derfor kastet de generøse gavene fra turløypearbeiderne tilbake på stien.
Ikke én, men hittil fire ganger.
For når jeg har ryddet vekk de uvelkomne etterlatenskapene fra vår tomt, kommer noen og kaster dem tilbake igjen.
Noen som må ha spesielt tungt for det, og ikke forstår at avkappet fra løypa ikke hører hjemme på vår eiendom.
Som en person på 76 år har jeg nok med mitt eget.
Jeg har ikke krefter og overskudd til å være ryddemannskap for kommunen og sluskete løyperyddere som finner det bekvemt å velge minste motstands veg.

Klage til kommunen
Jeg vet ikke hvem som har "ryddet".
Tidligere har kommunen overlatt jobben til idrettslag og dugnadsgjenger.
Uansett hvem utøverne er, er det kommunen som har ansvaret.
Jeg sender derfor lenke til dette blogginnlegget til ordføreren og andre politikere og til rådmannen.
Så kan de følge opp saken politisk og administrativt.
For jeg antar at den private eiendomsretten fortsatt gjelder i Frogn, og at jeg ikke bør finne meg i å få mine trær skamfert, og skogdelen av tomta fylt med kvist og kvas som ryddemannskapene er for late til å rydde bort.

Tungnem eller frekk?
Og til slutt noen ord til den som kaster kvistene tilbake inn på vår tomt etter at vi har fjernet dem.
Er du så tungnem at du ikke skjønner at avfallet fra den kommunale turstien ikke skal kastes inn på vår tomt?
Eller er du så frekk at du håper på at jeg skal gå lei, og fjerne søppelet bare du kaster det tilbake mange nok ganger?
Jeg kaster greinene ut på stien til "noen" kommer og rydder dem vekk.
Vi du ha en ryddet sti, kan jo du rydde.
Ikke ved å kaste greine inn til oss, men ved å frakte dem bort eller ta dem med hjem f. eks.
Hvis du syns det er pent, kan du jo oppbevare dem i hagen din.
Hos oss skal de ikke være!

tirsdag 16. juli 2013

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?


Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

onsdag 10. juli 2013

Tobeinte søppelgriser ved Drøbak City


Foto: Kow d.e. 07072013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hensynsløst 1. Å sette fra seg en sekk med søppel ved containerne for glass m.m. er tredobbelt dumt. For det første er det stygt, for det andre gir det dyr og fugler mulighet til å dra søpla utover, og for det tredje skaper det ekstra arbeid og bryderi for dem som skal holde i orden.


Hensynsløst 2. "Takk for gaven" sier Frelsesarmeen, men da sikter de neppe til de utrangerte persiennene med trelameller som noen har dumpet foran Fretex-containerne ved Drøbak City.

Å ta hensyn til andre og til fellesskapet er ikke naturlig for alle.
F.eks. for dem som slenger fra seg søpla si på steder hvor den ikke skal være, og overlater til andre å rydde opp.
De må ha en svært underutviklet ansvars- og fellesskapsfølelse.

Å levere ved returpunktene til Follo Ren kan være en prøvelse.
Det flyter altfor ofte over av søppel der.
Til dels uappetittlig griseri.
Det er ikke Follo Rens skyld.
Det skyldes at tobeinte søppelsvin slenger fra seg søpla si der.
Eller plasserer returvarene utenfor i stedet for oppe i containerne.
Og overlater til andre å rydde etter dem.

Bildene ovenfor taler sitt tydelige språk.

mandag 24. juni 2013

Vandal med sag løs i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24062013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Noen har hatt med seg sag og kuttet ned et av trærne i den nye lindealléen mellom Kirkegata og Bankløkka.


Det må ha vært en relativt stor sag for den har vært lagt an mot stativet som omgir treet. Merkene forteller sitt tydelige språk.


Også i Badeparken har den trehatende vandalen vært på ferde. Et relativt stort asketre er gått i bakken, og oberst Eriksens utsyn er vesentlig forandret.


Er det vandalen som har kjørt her? Sporene går helt fram til statuen av oberst Eriksen.

En som tydeligvis hater trær, går i nattens mulm og mørke berserkergang med sag i Drøbak.
Et av de nye lindetrærne i alléen ved Bankløkka er sagd ned.
Trolig natt til søndag.
Det samme er et tre ved statuen av oberst Eriksen i Badeparken.
Og beboere i Tento-sameiet forteller at et tre nær dem også er kuttet ned, men ikke i helgen.
Det har skjedd noe tidligere.

Syk person?
Ingen som er frisk på sinnet, foretar slike meningsløse ødeleggelser.
Gjerningsmannen må være syk.
Det hender at folk forgriper seg på trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til sjenanse.
Det er ikke tilfellet her.
Både ved Bankløkka og i Badeparken dreier det seg om regelrett hærverk.
I Badeparken har ugjerningsmannen valgt seg et tre som ikke er alfor stort.
Formålet har vært å ødelegge - ingen ting annet.

Ikke overraskende
At noen har gått løs på alléen, er ikke uventet.
Allerede da de nye trærne ble plantet i fjor vår, ytret jeg på denne bloggen ønske om at trærne måtte få "stå i fred for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst".
Men det skulle altså ikke ta mer enn ett år, så var en vandal der med saga.
Unge trær øver en merkelig tiltrekningskraft på enkelte som lider av ødeleggelseslyst.
Den gamle alléen burde derfor vært fornyet gradvis.
Nå står alle trærne utsatt til.

Vitner?
Som  nevnt, er det mye som tyder på at hærverket er utført om natta når Drøbak sentrum og Badeparken ligger tomme.
Skulle noen likevel ha sett noe mistenkelig, bør de melde fra til politiet.
Som på sin side bør ta saken på alvor.
Saker som dette har en tendens til å smitte til andre svake sjeler med manglende ansvarsfølelse og vurderingsevne.
Det er å håpe at utøveren - eller utøverne - blir tatt og blir gitt en alvorlig lærepenge.
Og blir pålagt å betale kostnadene som følger av å erstatte de ødelagte trærne.
Hærverket er ikke et ovegrep mot den anonyme Frogn kommune.
Det er et overgrep mot alle som bor her - mot deg og mot meg.

tirsdag 18. juni 2013

Hestemøkk i Sogstiveien



Foto: Kow d.e. 16062013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

onsdag 22. mai 2013

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.


Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.


Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

torsdag 25. april 2013

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

fredag 19. april 2013

Ottarsrud: Veg over eller tunnel under?

Er Vegvesenet for korttenkt?
Ser det seg blind på nåtiden uten å ta tilstrekkelig hensyn til framtiden?
Er det å spare penger på eget budsjett, viktigere enn samfunnets samlede kostnader for et prosjekt?
Og dilter lokalpolitikerne bare hodeløst etter "ekspertisen"?

Tunnel best
Det er planene om vegforbindelse fra Gislerud til tunnelinnfarten på Måna, som får meg til å stille spørsmålene.
Vil ikke en tunnelløsning være best for miljøet?
For dem som bor på Heer?
For Ottarsrud gård?
For dem som skal bruke vegen?
Og i sum: For oss alle sammen?

Må tåle støy og forurensning
De fleste synes å mene det.
Flertallet av dem som har uttalt seg i løpet av høringsrunden, sier at de ønsker tunnel.
Blant tunneltilhengerne finner man mange som bor på Heer og som blir direkte berørt av det valget som tas.
De ber om ikke å få ødelagt bomiljøet sitt.
Det har vi ikke råd til å ta hensyn til, svarer Vegvesenet.
Og får tilslutning fra flertallet i kommunestyret.
Tunnel blir for dyrt.
Dere som bor på den kanten av Heer, får leve med ulempene.

Ofrer dyrka mark
En veg oppe i dagen legger beslag på dyrka jord og forringer gårdens verdi som produsent av landbruksprodukter, sier bonden på Ottarsrud.
At noe dyrket jord bygges ned her og der fra tid til annen, er ikke til å unngå.
I dette tilfellet kan det unngås.
Det er ikke en tilstrekkelig tungtveiende innvending, mener Vegvesenet.
Som ikke vil betale ekstra for å spare miljøet og dyrka mark.
Nok en gang får det støtte av flertalet i kommunestyret.
Heller ikke det syns at dyrka mark og miljøgevinster er verdt å betale ekstra for.

Lite forutseende
Det fins et uttrykk som sier at man at ikke tenker lenger enn nesa rekker.
Jeg er redd det passer her.
Her velger man billigste løsning uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.
En stor del av innbyggerne på Heer vil med all sannsynlighet få redusert sin livskvalitet fordi de får mer trafikk - og dermed mer støy og mer forurensning - tettere innpå seg.
En veldrevet produsent av landbruksprodukter får dårlige vilkår.
Men det gjør ikke inntrykk på vegmyndighetene.
Og dessverre ikke på flertallet i kommunestyret heller.

Ingen ting lært
Først etterpå - når det er for seint - kommer de til sannhets erkjennelse og tenker: Kanskje skulle vi valgt en annen løsning.
Slik etterpåklokskap har de jo en viss tradisjon for.
For noen år siden var bru over Oslofjorden et uaktuelt prosjekt.
Da var en tunnel uten varslings- og sikkerhetstiltak det beste og billigste og derfor foretrukne alternativet.
Senere har "ekspertene" måttet innrømme at varslingsystemer var nødvendig.
Og nå lurer de på om de må bygge bru.
Likevel.
På tross av disse erfaringene, har de åpenbart ingen ting lært.
Derfor overkjører de folkeviljen og turer fram over jordene på Ottarsrud.
Så får senere generasjoner ordne opp i problemene.
Men det er jo et annet budsjett.

lørdag 13. april 2013

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

fredag 12. april 2013

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!