Ikke ødelegg ved å kaste skrot

Foto: Kow d.e. 25032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Begrepet hageavfall er tydeligvis mer vidtfamnende enn man i utgangspunktet skulle tro. Denne avdankede sofaen fant vi i gropa for hageavfall på Ottarsrud. Riktignok lagt til side. Er den kastet blant hageavfallet i håp om at noen skal frakte den videre? 

Dette er altså åpenbart hageavfall etter noens oppfatning.

Og dette. For meg ser det ut som hel ved som det kunne vært fyrt med. Enkelte lider tydeligvis av "kastesyken". Å ta vare på verdier gjennom å utnytte ressursene, er tydeligvis ikke på moten hos alle.

Hageavfallmottaket på Ottarsrud er gjenåpnet.
De upraktiske containerne er borte.
Det samme er kjettingen som hindret gjennomkjøring.
Nå kan man bruke mottaket som tidligere.

Den "nødløsningen" som nå er fjernet, var upraktisk - og trafikkfarlig.
All ære til den som har latt prestisjen fare og har åpnet for en leveringsordning og trafikkavvikling som fungerer.

Nå gjelder det at brukerne tar vare på den nye sjansen vi har fått.
F. eks. at vi ikke bruker mottaket som søppelfylling og kaster andre ting enn hageavfall der.
Hva hageavfall er, skulle være lett å forstå.
For de fleste.

Men noen har åpenbart litt tungt for det.
De mener åpenbart at gamle sofavrak, kapp av bygningsmaterialer o.l. er hageavfall.

Forhåpentlig vil mottaksplassen nå kunne brukes inntil vegen fra Gislerud til Ottarsrud skal bygges.
Men blir plassen misbrukt, vil de som ønsker den stengt, få vann på mølla.
Den som kaster søppel av diverse slag der, vil altså ikke bare ødelegge for seg selv, men høyst sannsynlig for alle som setter pris på og benytter det lokale hageavfallsmottaket.
Og det er mange.
Bruk derfor hodet til å tenke med.
Det er kanskje uvant - men det gjør ikke vondt!

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.

Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?

Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.

Hva i all verden tenker kommunen på?

Foto: Kow d.e. 25022014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Brannstasjonen ble revet i en fart. Her skulle ingen få anledning til å ombestemme seg. Nå ligger tomta brakk og ubenyttet.

Her kunne pendlerne satt fra seg bilen og tatt bussen til jobben i byen. Nei, sier kommunen uten å fortelle hvorfor. En merkelig og miljøfiendtlig avgjørelse.

Frogn er en pendlerkommune.
En betydelig andel av innbyggerne reiser jevnlig ut av kommunen til arbeid andre steder.
De fleste reiser til Oslo.
Hver dag går hundrevis av biler fra Frogn ut på E6 hvor de bidrar til å slite ned vegnettet og forurense naturen.
Som regel sitter det én person i hver bil.
Det er særdeles lite gunstig - for privatøkonomien og for samfunnsøkonomien.

I Frogn fins det ikke noe organisert "park-and-ride"-system.
Kommunen burde bidratt til at det ble opprettet lokale plasser hvor pendlerne kunne satt fra seg bilen og tatt bussen videre til Oslo.
Det har kommunen ikke gjort.
Kommunen har nøyd seg med å prate om saken.
Handlingen er uteblitt.
Ikke fordi kommunen ikke er klar over behovet.
Og ikke fordi det ikke er kommet forslag.
Men fordi Frogn ikke har prioritert en slik miljøvennlig løsning.
Frogn kommune "rir ikke den dagen den saler".

Da kommunen i hui og hast rev brannstasjonen på Dyrløkke, meldte det seg en konkret, praktisk mulighet til å anlegge en midlertidig parkeringsplass som kunne gjøre det mulig for flere å sette fra seg bilen og reise kollektivt videre.
Men nei, slik ville ikke kommunen ha det.
Ingen biler her, sa den.
Og dermed har den åpne, tomme plassen etter brannstasjonen ligget ubenyttet i flere måneder, mens pendlerne har fortsatt å kjøre en og en i egen bil på jobben, i stedet for å reise kollektivt.
Og ettertrykkelig inngjerdet, avstengt, tom og ubenyttet ligger tomta der ennå.
Det skal den gjøre til det bygges flerbrukshus der.
Når det blir, vet ingen.
I mellomtiden fortsetter privatbilene som kunne vært parkert på Dyrløkke, å spy ut eksos og forpeste lufta
langs E6 ved helt unødvendig å kjøre fram og tilbake mellom Drøbak og Oslo dag ut og dag inn.
Mens den tomme plassen etter brannstasjonen ligger som en påminnelse om kommunal dårskap.

Hvem er kommunen i denne saken, forresten?
Administrasjonen?
Eller politikerne?
Politikerne i Frogn har funnet seg i at skrotaksjonen i Ottarsrudgropa er sløyfet, og at mottaksstedet for hageavfall på toppen av gropa i praksis er stengt.
Og dessuten har de avfunnet seg med at plassen etter brannstasjonen skal ligge ubenyttet til det bygges der, selv om behovet for parkeringsplasser er stort og følbart.
Drives det ikke politisk arbeid i Frogn kommune?
Fins det ikke en eneste politiker som anser seg som folkets representant, og som har mot og tæl nok til å tale innbyggernes og miljøets sak?

Anonyme eller glade boder?

Foto: Kow d.e. 06122013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Salgsbodene som skal stå på torget fra tid til annen, skal males. Men i hvilke farger?

Drøbak torg er et naturlig samlingspunkt og sted for handel - sommer som vinter.

Men vær og vind bidrar ofte til å holde så vel handlende som kunder innendørs.

Bodene som Drøbak byforening har skaffet, gjør torghandelen mindre avhengig av godvær.

I alle fall for de som har noe å tilby.

I førjulstida vi nettopp har lagt bak oss, ble bodene satt opp umalte.

Nå skal de få farger. 

Amta har fått inn flere ulike forslag på sin Facebook-side fra engasjerte Drøbak-boere.

Så vidt vi forstår Byforeningens styre, går det mot grå vegger og hvite vindusrammer og vindskier.

Det lyder "solid" - men kjedelig og anonymt.

Og lite "julete" og oppkvikkende.

Jeg er klar over at bodene ikke bare skal brukes ved juletider, men også midt på sommeren tåler nok landets nordligste "sørlandsby" farger.

Gi bodene sterke, glade farger.

Farger som står i kontrast til hvit snø, og som syns i solskinn og tåke.

Farger som skaper stemning.

Jeg ville gitt bodene ulike, sterke farger.

Et par røde, et par grønne og ellers blå og gule - eller orange boder ville kvikket opp. 

Skulle det være ønskelig å bruke bodene - eller noen av dem - i Havnegata eller på moloene under arrangementer som finner sted der - vil iøynefallende farger passe godt inn - mot den hvite og pastellfargede bebyggelsen og den blå fjorden.

Den faste bebyggelsen i Drøbak bør ha "sørlandsfarger".

Handelsbodene derimot bør danne en kontrast.

Bodene skal jo ikke stå på torget permanent.

Ved spesielle anledninger trenger vi noen fargeklatter.

Denne saken syns jeg Byforeningen bør bruke mer tid på og tenke igjennom én gang til.

Kirken er ikke bortgjemt

Foto: Kow d.e. 27092013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak kirke er ikke vanskelig å se der den ligger vakkert til mellom tunge trær.

Kirken sett fra et litt annet ståsted. Heller ikke herfra er det vanskelig å danne seg et fullstendig bilde av den gamle ærverdige trebygningen. Trærne står ikke i vegen.

Noen har klaget over at Drøbak kirke nesten ikke kan sees fordi store, løvtunge trær hindrer sikten.
Det er en betydelig overdrivelse.

Trær en torn i øyet
Da alléen langs Kirkegata og trærne mot Wienerbrødskjæringa så meningsløst ble fjernet, tillot jeg meg å spå at det ikke ville ta lang tid før noen ville mene at trær i Badeparken burde fjernes.
Så galt har tilsynelatende ikke skjedd ennå, men trærne ved kirken og kirkegården står altså i vegen for noen.
Det er praktfulle trær det er tale om.
Trær som rammer inn kirken, og gir kirkegården preg av park og minnelund.
Men trærne som er en fryd for øyet for noen av oss, er altså en torn i øyet på andre.

Pleie, men ikke felling
Trær i byrom må pleies.
De skal fungere i harmoni med omgivelsene.
Det betyr at de ikke uten videre kan vokse fritt og fullt ut i samsvar med sitt naturlige potensial.
Trær som kommer i konflikt med sine omgivelser, må noen ganger vike plassen.
Men miljøskapende trær som ikke representerer fare eller alvorlige ulemper, skal ikke felles.
Og de skal ikke snaues eller beskjæres i strid med sin naturlige voksemåte og fasong.

Grønn fondvegg
Trærne ved inngangen til parken, er majestetiske.
Det samme er trærne langs kirkegården.
De gjør inntrykk både ved sin størrelse og sin form.
De store trærne ved porten til Badeparken markerer overgangen mellom kirken og den grønne lungen som parken er.
Sammen med trærne langs kirkegården på den andre siden av kirkedøra, rammer de inn kirkebakken som ellers lett ville blitt oppfattet som en visuell del av trafikkarealet utenfor.
En fjerning av disse trærne - eller en altfor kraftig beskjæring - vil fjerne løvtaket og de majestetiske stammene med det resultat at romvirkningen uteblir eller forminskes.
Området ville blitt åpent og nakent.
Trærne ved kirken er ikke vegetasjon som skygger for kirkebygget, men en levende grønn fondvegg som bidrar til å framheve kirken og kirkegården ved hjelp av den grønne bakgrunnen og rammen de danner.

Bruk hodet!
La oss derfor håpe at de ansvarlige bruker hodet og tenker seg godt om, og søker hjelp hos faglig ekspertise, før de eventuelt gjør noe med trærne langs kirken.
Hvem som helst kan bruke motorsaga.
Men vi ønsker ingen motorsagmassakre ved kirken.
Det fikk vi nok av ved Bankløkka.
Skal det gjøres noe med trærne ved kirken, bør man denne gangen søke hjelp hos folk som vet hva de snakker om.
Trepleie er ikke for amatører.
Og ikke for folk som ikke forstår at historiske trær har egenverdi.

Forsøpling langs turstien på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Noen" - uvisst hvem - har over Skorkeberg ryddet sti og skiløype til Odalen, Røys og Ramme gård. Et utmerket tiltak - hadde det ikke vært for at de som "rydder" forgriper seg på privat eiendom og slenger avkappede greiner og kvister inn på eiendommene til folk. Hvem har gitt dem lov til det?

Stien går forbi vår tomt, og "rydderne" har tatt seg til rette inne på vår eiendom og kuttet greiner av våre trær. De avkappede greinene har de generøst latt ligge igjen.

Dette treet står like utenfor tomtegrensen og tilhører kommunen. Her har ryddemannskapene latt lange rester av kvister stå igjen. Amatørmessig, stygt og innbydelse til sykdommer og råte.

De avkuttede greinene er ikke ryddet bort. Både dem de har kuttet ned hos oss, og dem de har kuttet ned på kommunal eiendom, har "ryddemannskapene" slengt inn på vår tomt.

Friluftsinteresserte burde ha mer sans for naturvern - og for andres eiendom - som ikke er avfallsplass for avkappede greiner som sti- og løyperydderne ikke har giddet å fjerne.

Hvis løyperyderne mener at det ikke gjør noe om det ser ut slik i hagen, kan de jo ta med greinene hjem i sin egen hage og ha dem der.

Vi er naboer til en tursti og skiløypa som går over Skorkeberg.
Turtrafikken der er vi ikke sjenert av - verken sommer eller vinter.
Men år om annet blir stien ryddet.
Av noen som øyensynlig ikke har hørt om privat eiendom.
Uten å bry seg om å sjekke hvor tomtegrensen går, kutter de trær og greiner inne på vår eiendom, og slenger greiner og kvister inn til oss.
Øyensynlig mener de at vi skal rydde opp etter dem.

Slengt fra seg kvist og kvas
Nå har "ryddemannskapene" vært på ferde igjen.
Stien er bred og fin og ryddig og innbyr til bruk.
Men de som har ryddet stien, har ikke fraktet bort kvist og kvas og annet som de har fjernet.
Det har de kastet inn på eiendommene til dem som bor langs løypa.
På vår tomt ligger det grankvister og lange slanke rogn- og ospestammer som de såkalte ryddemannskapene har slengt langt inn på vår tomt.

Ingen respekt for tomtegrensene
Noe er kuttet ned på vår tomt.
Enten har ikke ryddemannskapene tatt seg bryet med å undersøke hvor tomtegrensen går, eller de har gitt blaffen og tatt seg til rette.
Det er ikke første gangen.
Også ved tidligere ryddesjauer har de som har utført jobben, kuttet greiner og trær inne hos oss.
Kommunen - og de som har utført jobben - mener tydeligvis at dette er noe vi får finne oss i så lenge vi er naboer til en offentlig turløype.

Takk for lånet
Men det har vi ikke tenkt å gjøre.
Jeg skal ikke rydde opp etter kommunen - eller kommunens jobbe- eller dugnadsgjeng.
Jeg har derfor kastet de generøse gavene fra turløypearbeiderne tilbake på stien.
Ikke én, men hittil fire ganger.
For når jeg har ryddet vekk de uvelkomne etterlatenskapene fra vår tomt, kommer noen og kaster dem tilbake igjen.
Noen som må ha spesielt tungt for det, og ikke forstår at avkappet fra løypa ikke hører hjemme på vår eiendom.
Som en person på 76 år har jeg nok med mitt eget.
Jeg har ikke krefter og overskudd til å være ryddemannskap for kommunen og sluskete løyperyddere som finner det bekvemt å velge minste motstands veg.

Klage til kommunen
Jeg vet ikke hvem som har "ryddet".
Tidligere har kommunen overlatt jobben til idrettslag og dugnadsgjenger.
Uansett hvem utøverne er, er det kommunen som har ansvaret.
Jeg sender derfor lenke til dette blogginnlegget til ordføreren og andre politikere og til rådmannen.
Så kan de følge opp saken politisk og administrativt.
For jeg antar at den private eiendomsretten fortsatt gjelder i Frogn, og at jeg ikke bør finne meg i å få mine trær skamfert, og skogdelen av tomta fylt med kvist og kvas som ryddemannskapene er for late til å rydde bort.

Tungnem eller frekk?
Og til slutt noen ord til den som kaster kvistene tilbake inn på vår tomt etter at vi har fjernet dem.
Er du så tungnem at du ikke skjønner at avfallet fra den kommunale turstien ikke skal kastes inn på vår tomt?
Eller er du så frekk at du håper på at jeg skal gå lei, og fjerne søppelet bare du kaster det tilbake mange nok ganger?
Jeg kaster greinene ut på stien til "noen" kommer og rydder dem vekk.
Vi du ha en ryddet sti, kan jo du rydde.
Ikke ved å kaste greine inn til oss, men ved å frakte dem bort eller ta dem med hjem f. eks.
Hvis du syns det er pent, kan du jo oppbevare dem i hagen din.
Hos oss skal de ikke være!

Skrot og søppel i naturen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Slik blir folk som skal til Drøbak, møtt ved Horgen. Der har noen lempet fra seg utrangerte møbler og annet søppel som burde vært på søppeldynga. Men enkelte velger enkleste og billigste utveg. Derfor burde kommunen fortsatt med den årlige skrotaksjonen med mulighet til å levere avfall i gropa på Ottarsrud.

Den årlige skrotaksjonen i Frogn var vellykket på alle måter.
Folk fikk ryddet opp og kvittet seg med skrot og overflødige eiendeler på grei og enkel måte.
Og naturen ble spart for søppel og forurensning.

Burde fortsatt
Noen fant imidlertid ut at ordningen ikke kunne fortsette.
Muligheten til å levere inn søppel gratis en gang i året, opphørte.
Det var en særdeles uklok avgjørelse, som Frogns politikere dessverre ikke har hatt ryggrad til å overprøve.
Så nå havner mye av det søppelet som kunne vært samlet inn, som forurensning i naturen.

Stubberudskauen 
I februar hadde Amta et stort oppslag om møbler som var dumpet i Stubberudskauen.
På parkeringsplassen ved Stubberudtjernet hadde noen satt fra seg et helt soveværelsesmøblement som de ikke lenger hadde bruk for.
Fra Stubberudtjernet til søppelplassen på Teigen er det ikke skremmende langt.
Når miljøsynderen har valgt parkeringsplassen framfor søppelplassen, skyldes det høyst sannsynlig at å kaste søppel i naturen er "gratis", mens levering på returpunktet koster penger.
Hadde kommunen opprettholdt den årlige skrotaksjonen og muligheten til å levere søppel gratis på Ottarsrud, ville kanskje møblene havnet der.
Men sånn ville ikke kommunen ha det.

Horgen
På Horgen ligger det også møbler - og annet skrot.
Som kanskje også ville havnet i en container i Ottarsrudgropa - hvis det hadde vært anledning til det.
Nå forskjønner det naturen på Horgen.
Og der har det ligget en stund.
For hvem skal rydde etter natursvina - hvis forsøplerne ikke er å finne?
Grunneieren - som formodentlig helt uskyldig er blitt belemret med andres skrot?
Eller kommunen?
Som altså ikke så seg i stand å fortsette å ta i mot søppel og skrot i Ottarsrudgropa?

Arbeidsjakke med firmanavn
Hvem som har kastet møbler og annet skrot på Horgen, vet jeg ikke.
Men blant skrotet ligger en orange arbeidsjakke med et tydelig firmanavn på.
Og møblene kan se ut som om de kommer fra en arbeidsbrakke.
Rette vedkommende burde derfor ha en viss mulighet til å finne synderen.
Men da må det jo gjøres noe kvikt.
Før "bevisene" og sporene forsvinner og bare det anonyme, usporbare skrotet ligger igjen.
Er det Frogn kommune som må trå til?
Kanskje det hadde vært like greit om ordningen med innlevering av skrot i Ottarsrudgropa hadde fortsatt?
Prestisje - og problemer med å innrømme en åpenbar feil - bør ikke hindre at ordningen gjenopptas!

Plastavfallet hentes

Foto: Kow d.e. 06072012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Posen vår med plastavfall er på veg fra containeren til bilen sammen med enorme mengder plast fra andre husholdninger. Deretter går den til gjenvinning.

For å få plasten til å gli ut av containeren må sjåføren på bilen hjelpe til med å dra og trekke.

Det gjelder å ha kontroll over spakene så containeren løftes akkurat passe slik at plastavfallet glir ut, men ikke slik at containeren tipper over.

Hårfin beregning og kunnskap om hvor bratt vinkel containeren tåler, skal til for å unngå uhell og ulykker.


Når du har kastet plastavfallet ditt i oppsamlingscontaineren på returplassen, tenker du kanskje ikke så mye på hva som deretter skjer.
Er containeren full når du skal kvitte deg med ditt avfall, blir du kanskje ergerlig og etterlyser hyppigere tømming.
Og er det god plass, tar du det trolig som en selvfølge.
Men hvem sørger for at det vi kaster, blir fraktet bort slik at det blir plass til nytt avfall fra overflodssamfunnet?

Da kommer en stor lastebil, rygger inntil containeren og tømmer søpla vår ved hjelp av hydrauliske kjempekrefter og ferdig med det, tenker du kanskje.
Men fullt så lett er det ikke.
Jobben å tømme containerne der søpla vår befinner seg, kan være både slitsom - og ikke helt ufarlig.

Det er stropper som løfter - eller rettere sagt tipper - containeren.
Og hva om de ryker?
Sjåføren står ved siden av bilen og den steilende containeren og betjener spakene og er avhengig av at alt går etter oppskriften.
Rett som det er må han klatre opp på bilen, strekke seg bort til containeren og hale og dra i plastmassen for å få den på glid.
Og er plastmassen ekstra hardstappet og gjenstridig, må han stå sånn at han kommer til.
Og får brukt krefter.
Da kan han ikke ta for mye hensyn til egen sikkerhet - og comfort.
For en interessert - og litt imponert - iakttaker som ser det hele på respektfull avstand, ser det både slitsomt og risikabelt ut.

Godt at det fins mennesker som tar slike jobber.
Personer som rett og slett rydder opp etter oss.
Og bidrar til å resirkulere brukte verdier slik at de igjen kan komme til nytte.
For deretter igjen å bli avfall - kanskje.
Som ledd i et eneste stort kretsløp.
Som mannen på lastebilen er et meget vesentlig ledd i.

Stranda er ryddet, men ...

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ryddig og rent på Hamborg-stranda, men hvordan er det på sjøbunnen?

Stormene i 2011 fylte strendene med skrot og søppel.
Hamborg-stranda sør i Drøbak, så lenge ut som en søppelplass.
Nå er imidlertid søpla fjernet.
Kommunen har ryddet.
Sommeren kan komme.

Ikke bra i sjøen?
Det går imidlertid rykter om at sjøbunnen utenfor stranda er sterkt nedsøplet og forurenset.
Om det er riktig - og i hvilken grad sjøbunnen er skjemmet av søppel - vet jeg ikke.
Jeg har ikke vært der.
Jeg må derfor stole på andre.
Det bør ikke kommunen gjøre.
Den bør undersøke saken.
Ikke bare utenfor Hamborgstranda, men langs hele kystlinjen - fra Vestby i sør til Nesodden i nord.
En skikkelig undersøkelse av sunnhetstilstanden til sjøbunnen, bør kommunen ta initiativ til slik at vi kan få en samlet oversikt over hvordan det står til med forurensing, vegetasjon og vannkvalitet.
Det er ikke tilfredsstillende at man håper det beste og trøster seg med at ingen - eller de færreste - ser det som befinner seg på havets bunn.
I Drøbak har vi marinbiologisk ekspertise, så her er det et passende sted å begynne.

Spleiselag, men staten mest
Men hvem skal betale for en slik undersøkelse og kartlegging?
Ordningen bør være landsomfattende.
Finansieringen bør i hovedsak staten ta seg av.
Sammen med fylkeskommunene.
Og i noen grad kommunene.
Skal oppgaven bli aktualisert og drøftet, må noen ta initiativet.
Det bør Frogn kommunen gjøre.
Det vil si: Politikerne.
De har skoen på.
Og bør derfor vite hvor den klemmer - og hva som skal til for å få den til å passe.
Det bør de si ifra om.
Det er ikke nok at det er pent og ryddig på land.
Og i sjøen akkurat utenfor Hamborgstranda.
Så sett i gang.

Oslofjordtunnelen: Stengninger, skilt og regler

Foto: Statens Vegvesen
Klikk på bildet for å se større versjon

Oppdaterte regler for kjøring i Oslofjortunnelen. Men er skiltet tydelig nok til å bli lest - og forstått - i fart?

Fra i dag av kan tunge kjøretøy som ikke er lengre enn 12 meter, kjøre lovlig gjennom Oslofjordtunnelen. Frakt av farlig gods gjennom tunnelen er fortsatt forbudt.

Uegnede skilt
Reglene for bruk av tunnelen er gjort kjent gjennom skilting.
Jeg har sett klarere skilt.
I går kjørte jeg på E6 og passerte et skilt som gav opplysninger om tunnelen.
Jeg tror neppe at personer som kjenner til tunnelen og de restriksjonene som er innført, får med seg informasjonene på skiltet.
Til det er skiltet for lite og uklart.
Derimot er det sikkert at bilførere som ikke har særlig kjennskap til omstendighetene omkring tunnelen, ikke fatter budskapet.

Distraherende
Resultatet er at sjåførene blir distrahert fordi de blir sittende og lure på hvilken informasjon skiltet egentlig gav, og hvilke opplysninger de gikk glipp av.
Skiltet egner seg m.a.o. ikke til å gi informasjon til passerende.
Skiltet er av en slik art at man må stanse og studere det, for å få med seg budskapet.
Jeg hadde med kamera, men stanset ikke og tok bilde.
Stans på stedet ville vært livsfarlig!

Opplysningstavler
Vegvesenet opplyser at det ved veger i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold skal settes opp 22 tavler som gir opplysninger om reglene for kjøring i tunnelen.
Det er utmerket.
Forutsatt at tavlene er store og tydelige nok til at de forbipasserende kan lese dem og få med seg budskapet.
Eller at tavlene plasseres på steder hvor det er mulig å stanse og ta budskapet nærmere i øyesyn.
Skal de vegfarende stanse, må tavlene varsles i god tid slik at bilistene får mulighet til å områ seg og bestemme seg for å kjøre av vegen og stanse.

Lavt gear
Faren for brann i biler som befinner seg i tunnelene, og som skyldes varme bremser eller overopphetet motor, vil med all sannsynlighet reduseres ved lav gjennomsnittshastighet.
Farten i tunnelen bør derfor ikke være høyere enn 60 km/t.
Selv om jeg har kjørt like under fartsgrensen, er jeg ved flere anledninger blitt tatt igjen av vogntog som har blinket og tutet for å kunne øke farten fram mot stigningen på veg ut av tunnelen.
Sunt folkevett og trafikkvett følger ikke automatisk av tildeling av sertifikat.
Dessverre.
Kjøringen i tunnelen må derfor kameraovervåkes kontinuerlig.
Fartsovertredelser og forårsaking av farlige trafikksituasjoner må kunne dokumenteres, og må føre til inngrep - og om nødvendig påtale.

Tunnel for tungtrafikk
For lastebilnæringen og næringslivet har utestengelsen av de store kjøretøyene fra tunnelen ført til store problemer - og økonomiske tap.
Også miljøet har vært skadelidende.
Både i Oslo og rundt de alternative vegene på begge sider avfjorden.
I tillegg har tunnelselskapet og det offentlige tapt store beløp i form av vegutgifter og manglende inntekter fra tunnelen.
Nedbetalingen er blitt forsinket.
Og bilister flest får svi fordi passeringsavgiften må beholdes lengre på grunn av sviktende inntekter.

Flere kontroller
Etter som det nå innføres restriksjoner på lengden på kjøretøyene som benytter tunnelen, vil lengden bli registrert.
Politiet og vegvesenet vil dessuten utføre hyppige kontroller for å sikre at skiltingen følges.
Elektroniske og manuelle kontroller er bra.
Man gambler ikke med sikkerheten, og det er ingen grunn til å overlate til de minst ansvarsbevisste å bestemme graden av trygghet.
Kontroller fremmer sikkerheten.

Useriøst
Hvis det nye forbudet ikke blir respektert, vil dagens skilting med forbud for alle kjøretøy over 7,5 tonn igjen bli gjeldende, opplyser Vegvesenet.
Altså: Hvis noen ikke følger reglene, men utsetter seg selv og andre for fare, skal alle straffes.
Også de som kjører lovlydig og forsiktig.
Samt næringslivet og miljøet.
Og privatbilister som må fortsette å betale for tunnelpassingene i lengre tid fordi inntektene svikter.
Dette er ikke seriøs politikk.

La synderne svi
Synderne skal tas.
Og de må gjerne betale dyrt for sin brøde.
Men å stenge tungtrafikken ute på ny, er flytte problemene fra tunnelen til alternative veger.
Og å legge ulemper og byrder over på andre.
F. eks. en hardt belastet hovedstad.
Det er ingen løsning.
Det er å feie problemet under teppet i stedet for å gjøre rent.
La synderne svi, men la tunnelen være åpen!

Telyskapsler en ressurs

Foto: Kow d.e. 17012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Aluminiumskapslene bør returneres, men fjern stearinrestene og løsne vekeholderen.

Hva gjør du med aluminiumskapselen når du har brent telys?
Hiver den i søpla?
Det skal du ikke gjøre.
Aluminumskapselen er en gjenvinnbar ressurs.

Tomme for stearin
Noen telys har kapsel av plast.
Plastkapsler returnerer vi selvfølgelig sammen med annen plast.
Aluminiumskapsler legger vi i gjenvinningscontaineren for metallemballasje.
- Men først må vi påse at kapslene er tomme for stearin, opplyser Remi A. Sagli som er kommunikasjonssjef i Follo Ren.
Stearinrester går i restavfallet.
Hvis du er av den makelige sorten, og ikke orker å fjerne stearinrestene, må du kaste kapselen sammen med restavfallet.
Men da går altså en viktig ressurs tapt.

Løsne veholderen
Det er imidlertid en liten detalj til som man må passe på før man leverer aluminiumskapslene.
Vekeholderen - den vesle plata i bunnen av kapselen - må løsnes før kapsel og vekeholder leveres.
Vekeholderen er nemlig laget av stål.
Under gjenvinningsprosessen brukes det en kraftig magnet for å skille metallene fra hverandre, og hvis stålbiten sitter fast, følger den lette aluminumskoppen med når stålet skilles fra.
Derfor må du løsne vekeholderen før du kaster begge deler i returcontaineren.
Da havner både stål og aluminium der det skal være.

Spikrer og sykkeldeler
Har det noen hensikt å drive med denne klargjøringen og innsamlingen?
Er det ikke bar unyttig plunder?
- Metall er blant de materialene som er lettest å gjenvinne, og svært mye av det metallet som er i omløp i nye produkter, har vært smeltet om flere ganger, kan Sagli fortelle.
Innsamlet metallemballasje sorteres og selges til smelteverk som produserer nye metallgjenstander som spiker, skruer, binders, hageredskaper, emballasje, bilfelger og sykkeldeler.
Tenk på det neste gang du lurer på om du skal ta bryderiet med å levere noe til gjenvinning, eller om du skal velge den mest bekvemme løsningen og hive det i nærmeste søppelspann.
Gjenvinning er både økonomisk lønnsomt og naturvennlig.

Skal verneverdige trær i bakken?

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Skjønnskrift på fjellveggen

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Graffiti er graffiti uansett "kunstnerisk" kvalitet, men her er i det minste skriften vakker.

Å grise til naturen med maling er en uting.
Det gjelder enten man bruker sprayboks eller kost.
Og uansett kvaliteten på graffitien.

Graffiti
På fjellveggen som avslutter trekanttomta mot Ullerudbakken, har en "writer" vært på ferde og etterlatt en "piece" til allmenn beskuelse.
En piece" er f.eks. en tag, dvs. si et stilisert navnetrekk, eller en skriftlig meddelelse.
I Ullerudbakken hyller "writeren" kunsten med ordene "Herlig kunst".
Trolig er det sin egen "kunst" skriveren tenker på.

Skjønnskrift
Da jeg gikk på skolen under og like etter 2. verdenskrig, hadde vi noe som ble kalt skjønnskrift.
Det var før formskriftens tid.
Skjønnskriften var en forseggjort skrift med løkker og slynger - ikke ulik den som "writeren" har brukt på fjellveggen i Ullerudbakken.
Slik sett skulle man nesten tro at det er en godt voksen person som har gitt skrivekløen utløp på fjellveggen.
Men sannsynligheten taler for at det er en ungdom.
Som burde kunne bruke sin formsans og sikre hånd til noe mer nyttig enn å forsøple naturen.

Om trær som står og trær som faller

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.


Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.

Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?

Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

Trepleie i Biologveien

Foto: Kow d.e. 29092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Man blir betenkt når man ser dette skiltet i Drøbak. Er det flere trær som skal i bakken? Men denne gangen gjaldt det trepleie langs kirkegården i Biologveien.

Follo Drift hadde satt opp plakater som varslet beskjæringen og at parkering var forbudt. Tre damer i en Sarpsborg-registrert bil kom og parkerte rett under en av plakatene. Ikke lett å utføre jobben uten å skade omgivelsene under slike forhold.

Gisle Buene gikk i høyden og gav trærne en kyndig omgang med håndsaga og motorsaga.

Resten av staben fra Follo Drift stilte beredvillig opp til fotografering før de gikk i gang med arbeidet. Fra venstre: Emil Sæthren, Johan Husvik og Tommy Nærkland som er arborist og driftsleder.

Follo Drift er høyt og lavt.
Torsdag beskar de trærne i Biologveien.
Biologveien er ikke den mest synlige - eller mest trafikkerte - i Drøbak.
Den går fra Kirkegata, langs Drøbak Kirkegård og fram til Tento og Båthavna.

Ikke felling!
Der Biologveien løper ut i Kirkegata, var det satt opp et alarmerende skilt.
Trefelling! stod det.
Man spør seg uvegerlig: Nå igjen? Hva er det nå som skal legges øde?
Men heldigvis var det falsk alarm denne gangen.
Skiltet gjaldt trærne mot kirkegården i Biologveien.
De skulle beskjæres. Ikke felles!

Follo Drift
Det er Follo Drift som har påtatt seg jobben.
Gisle Buene sendes til værs i liften og går utålmodig løs på uønskede sideskudd på stammen og på greiner som er dårlige eller mer omfangsrike enn godt er.
Kollegene i tregruppa kommer til og stiller opp til fotografering mens motorsaga overdøver en hver samtale.
For en med høreapparat er det et veritabelt lydinferno.
- Men det går kanskje an å finne navnene på nettsiden til Follo Drift?
- Ja, i hvert fall til Gisle og han der, roper en av de to yngste mens motorsaga går på tomgang. Han peker på sjefen, arborist Tommy Nærkland.
Det tar tid å få svar, men omsider kommer svaret.
- Innlegget ble liggende p.g.a. dataproblemer, opplyser Tommy Nærkland.
Problemer med elektronikken altså, men trepleie har Follo Drift ingen problemer med.
Og det er jo når alt kommer til alt, det viktigste.

"Selvvannet" jolle

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det gror og blomstrer i jolla i Badehusgata selv om sommeren nå er på hell og høsten stunder til.

Jolla i Badehusgata har blomstret frodig denne sommeren.
Og den som har ansvar for planting og stell, har neppe slitt seg ut med vanning.
Vanning har naturen sørget for.
Langt i overkant av hva de fleste av oss setter pris på.
Ja, så mye har det regnet at det vel må ha vært en viss fare for at jolla igjen skulle bli flytende.
Selv har vi tømt underskåler og kar for å redde plantene våre fra drukningsdøden.
Men jolla i Badehusgata går øyensynlig ikke full.
Formodentlig er spunsen - eller bunnventilen - trukket ut. En gang for alle.
Hadde ikke det vært gjort, kunne eieren trolig ha plantet vannliljer og siv og satt ut karper der.
For makan til regnfull sommer kan vi ikke huske å ha hatt.
Er det noen som vet hvor mange milliliter - eller liter - som har lavet ned i løpet av den såkalte varme årstiden, mon tro?

Solberg-gården i blomsterskrud

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Maken til blomsterskrud skal man lete lenge etter. Årets verandakasser i Solberg-gården overgår selv tidligere års overdådige blomsterprakt.

Babylon hadde sine hengende hager.
Drøbak har Solberg-gården.
Den som ikke har gått noen skritt opp i Tamburbakken fra Båthavna, og beundret blomsterveggen på Solberg-gården, har ikke sett sommer-Drøbak.
Her er en frodighet og skjønnhet som må gjøre inntrykk på selv den mest blaserte.

Hengende hage
Eierne av Solberg-gården restaurerte på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet den omlag 250 år gamle bygningen, og gjorde den til et staselig midtpunkt i det maritime miljøet i Båthavna.
Siden har de fulgt opp med å gjøre optimalt ut av uteområdet.
Til og med det som vel må karakteriseres som "den skyggefulle nordveggen", er omdannet til en overveldende, hengende hage som blomstrer og forskjønner området - og er til glede for fastboende og forbipasserende - hele sommeren.

Carlsen, Krohg og Skramstad
I følge "Verneforeningen Gamle Drøbak" ble Solberg-gården reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760.
En stor del av trelasten til utlandet ble da skipet ut fra Fiskerstranda, og Verneforeningen antar at Christen Carlsen i den forbindelse lot oppføre bygningen som et kombinert bolig- og lagerhus.
Seinere har huset hatt mange eiere.
Fra begynnelsen på 1900-tallet har det vært et rent bolighus.
Som bl.a. har huset kjente personer som malerne Christian Krohg og Ludvig Skramstad.

Reddet huset
I årene etter krigen forfalt huset stadig mer, og i 1970 "stod huset til nedfalls", som Verneforeningen uttrykker det.
I 1978 ble det imidlertid kjøpt av en gruppe unge mennesker som hadde sans for gamle Drøbak og tro på at det ville være mulig å sette huset i brukbar stand etter den lange forfallsperioden.
Mange ristet nok på sine kloke hoder, og beklaget de overoptimistiske, unge kjøperne som investerte penger, tid og arbeidskraft i et så håpløst prosjekt.
Men etter 4 år var huset satt i stand og eierne kunne flytte inn i denne "perlen" av en bygning, som Verneforeningen kaller den.
Og det er ikke for sterkt sagt.
Det kan enhver forvisse seg om ved selvsyn.
Det er bare å ta en tur i Båthavna og en liten spasertur opp i Tamburbakken, så kan man nyte synet av det flotte huset med det imponerende blomsterfloret, på nært hold.

Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.
Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.












T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.

Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.

Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.
Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.