Viser innlegg med etiketten Vår i Drøbak. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Vår i Drøbak. Vis alle innlegg

søndag 4. mai 2014

Vakkert ved torget

Foto: Kow d.e. 01052014 ©
Klikk på bildet for å se større versjon 

Langs veggen på biblioteket er det et bugnende bed med liljer. Nyt synet før de har blomstret fra seg.

Det er mange vakre private hager i Drøbak.
Men kommunens folk ligger heller ikke på latsiden.
Akkurat nå står et liljebed utenfor biblioteket i fullt flor.
Om det er påskeliljer eller pinseliljer - eller noe midt i mellom - er ikke godt å si.
Det fins hybrider som ikke bryr seg om kalenderen og kirkelige høytider.
Bedet mellom bibliotekveggen og buksbomhekken fortjener å bli beskuet.
Drøbak lever utvilsomt opp til betegnelsen "en blomst i Norden".
Sørg for å få med deg synet før blomstene blomstrer av.

onsdag 18. april 2012

Vår i Drøbak

Foto: Kow d.e. 15042012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


I Drøbak er det flere steder tepper av blå scilla. Her fra Badeparken.


Etter en lovende begynnelse for et par-tre uker siden, har våren stagnert.
Sola gjemmer seg bak skylaget, og titter kun fram noen korte øyeblikk for så å krype i skjul igjen.
Det blir det ingen vekstfremmende vårvarme av.
Men scillaen lar seg ikke skremme.
Den priser våren uansett vær og temperatur.
I Drøbak finnes den mange steder - både i private hager og på kommunale fellesområder, enkeltvis, i grupper eller som store vårblå tepper.
Scillaen er en fryd for øyet, og en lise for sinnet.
Når scillaen kommer vet du at det er vår.
Uansett hva kalenderen sier, og uansett om de andre vårtegnene som vi går og venter på, uteblir.
Scillaen svikter ikke.
I Drøbak er den praktfull akkurat nå.
Gå ikke glipp av dette synet!

tirsdag 3. april 2012

Pen, men kjølig påske

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Badenymfene til Reidar Finsrud priser våren i det fine solskinnet, men hutrer trolig litt i den kjølige sjøtrekken når nå lufttemperaturen har etablert seg plagsomt nær null. 

Påskeværet skal bli pent, men kjølig, sies det.
Og det er det ingen grunn til å tvile på.
Det er kaldt i lufta der sola ikke slipper til, og nær sjøen hjelper en sur og kald trekk til med å holde vårfornemmelsene i sjakk.
De pottene og urnene med sommerblomster som vi i utøylet våryrhet hadde satt ut på en av de riktig varme og gode dagene som mars velsignet oss med, har vi skyndsomt fått tilbake i hus igjen.
Nattetemperaturen har vært nede i omlag fire minusgrader, forteller vår mest pålitelige gradestokk.
Slike kuldesjokk er det nesten bare påskeliljene som tåler.
Vi tar ingen sjanser, men smører oss med tålmodighet.
Og i stedet for å jobbe i hagen, tar vi oss i stedet en vandretur i Drøbak.
Med boblejakke, lue og vanter.
Og syns litt synd på de tre gratiene til Reidar Finsrud som sitter uten en tråd i fjordtrekken.
Men snart - over påske - må vel varmen komme for alvor.
Slik at vi alminnelige dødelige kan krype ut av vinterhammen, og legge mørketid, kulde og tjukke klær bak oss for denne gangen.

torsdag 1. mars 2012

Hestehov på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Titt, titt her er jeg, sier hestehoven og løfter det gule hodet mot solstrålene.


Denne har gjemt seg godt mellom gravmyrt, purpurjonsokkoll og Pink Grootendorst-roser med torner som ikke akkurat innbyr til blomsterplukking.

Følger hestehoven kalenderen?
Man skulle nesten tro det.
I går var det ikke antydning til blomster, men ikke før er februar over, så titter de gule vårtegnene fram i den sørvendte skråningen langs innkjørselen.
Det er som om de roper: Nå er våren her. Det er slutt på vinteren.
Om vi bare torde tro dem.

onsdag 29. februar 2012

Vår i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 28022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Snøklokkene hilser våren i Badehusgata.

Februar er til vanlig ingen utpreget vårmåned.
Men det er det ikke alle planter som bryr seg om.
Snøklokkene for eksempel.
I Badehusgata har de bestemt seg for å se bort fra kalenderen og hilse våren.
Det kan vi for så vidt forstå.
Årets februar må - på tross av noen riktig kalde netter og dager i begynnelsen - være den mildeste og vennligste på mange år.
De siste dagene har minnet om en sen påske, og i morgen er det for sent å snu vrangsiden til.
Da er det 1. mars.
Og krokus, scilla og perleblomster kan belage seg på å følge snøklokkenes modige eksempel.
For ikke å snakke om hestehoven.
Den dukker nok snart fram i sørhellingene - og i avisredaksjonene.
Hvor den ikke om altfor lenge får følge av blåveis og hvitveis.
Joda, det går den riktige vegen nå.

fredag 25. mars 2011

Jakten på tussilago farfara

Foto: Kow d.e. 25032011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hestehoven (tussilago farfara) lar vente på seg, men i sørhellinga på Skorkeberg hilser den våren .

Det er noe eget med vårens første hestehov.
Den er det primære vårtegnet.
Men hvor blir det av den i år?
Vårtegnene dukker opp. Det ene etter det andre. Nå kan det ikke lenger være tvil: Våren er i anmarsj.
Men hvor er hestehoven?

Lang tur
I dag gikk jeg en lang tur og jaktet på det solgule vårtegnet. Som det pleier å være legio av i sør- og vestvendte hellinger.
Jeg startet på Heer, gikk ned Bergsvea, spaserte Belsjøveien til Seiersten, tok gangvegen opp til "7-eleven", gikk så Sogstiveien bort til "Innselingen", for deretter å gå opp Ekesvingen, bort Ekeveien og hjem til Skorkebergåsen.
Uten å se en eneste hestehov.

Ikke en eneste hestehov
Og det skyldes ikke at jeg ikke lette.
Hele vegen studerte jeg de bare vegkantene. Nøye. På jakt etter påskegule blomster - eller i det minste knopper.
Der det var tørket ordentlig opp, og sola åpenbart forlengst hadde smeltet snøen og bakken var god og varm, sparket jeg i det visne gresset og lette ekstra nøye.
Men ingen var å se.
Ikke antydning til hestehov noe sted.

Hjemme derimot...
Da jeg svingte inn i gården hjemme, skjedde underet.
I den sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen - der snøen måtte gi tapt for noen dager siden, lyste våren i mot meg.
Der hadde en hestehov med flere blomster foldet seg ut mot sola.

Den første for oss
Det er sikkert noen som har funnet hestehov tidligere enn meg. Også i Frogn. Selv om jeg ikke har sett det kunngjort i lokalpressen.
Som pleier å være flink til å få med seg sånt.
Men for oss er dette vårens første.
Snøen ligger fortsatt dyp - og framfor alt hard - over det meste av hagen, smeltingen går sakte. Men noen bare flekker er det da å sette spaden i.
Nå - når hestehoven er på plass - kan våronna begynne.

torsdag 24. mars 2011

Blomstrende krokus på Tamburbakken

Foto: Kow d.e. 22032011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I bedene langs den solvarme veggen på boligblokka på Tamburbakken hilser krokusen våren.

Snø og relativt kjølige netter skremmer ikke krokusen. Plantene i bedet på Tamburbakken har bestemt seg for at våren er kommet.

Finner lerka "ein tuvetopp fri for snjo", så "trur ho på vår med ein einaste gong", hevder Per Sivle.
Det er ikke bare lerka som får vårfornemmelser så snart snøen begynner å bråne i bakkehellet.

Vår på Tamburbakken
Krokusene på Tamburbakken f. eks. nøler ikke. De bryter seg gjennom bristende tele og bretter kronbladene innlatende til side for å fange inn mest mulig av lyset og varmen fra sola som smyger inn mellom de lave husene og magasinerer varme i gamle trevegger og i mursteinveggen på boligblokka.
Det blir rene veksthuset i solsteken.
Men ennå ligger snøhaugene dype på den andre siden av vegen.
Bl.a. der det er ulovlig å legge snø. I følge et stort og synlig skilt.
Om det er naturen som ikke har brydd seg om skriften på veggen. Eller om det er folk med lesevansker, er ikke godt å si.
Men snøen ligger nå der.
Inntil videre.

Tiner både natt og dag
For nå tiner det fort.
Plussgrader - riktig nok få - om natta og steikende sol om dagen gjør underverker.
Fortauene i Drøbak er blitt farbare. Selv i skyggen er det bart, og det ligger grov grus både her og der.
Hvor nå den er kommet fra.
Da vi sårt trengte den i vinter, var det ikke mye grus å se.

Friske som syke
Ved Bankløkka ligger snøen fortsatt i bedene.
Og den kommer trolig til å ligge lenge, for den er dekket med flis og sagmugg fra friske trær som kommunens politiske flertall i sin visdom har bestemt å hogge ned.
Dekking med sagmugg er en kjent, tradisjell måte å bevare is på.
Og snart blir det mer flis og sagmøle.
Resten av trærne skal også ned.
Friske som syke.
Forstå det den som kan.