Tak over hodet på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27112013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut på Drøbak torg nå i førjulstida. Boder skal gjøre det mer behagelig for torghandlerne. Forhåpentlig skaper de bedre miljø, mer stemning, flere som selger og en masse folk som kommer for å handle slik at Drøbak blir den julebyen vi gjerne vil at den skal være.

Dette er bare noen av en ganske stor flokk polakker som legger seg i selen for å gjøre Drøbak torg til en mer levende markedsplass før jul. I bakgrunnen: Julehuset som er selve ankerfestet i julebyen Drøbak hvor det "feires" jul året rundt.

De som har hatt noe å selge på Drøbak torg, har måttet stå ute i all slags vær - også midt på vinteren.
Nå har Drøbak Byforening kjøpt inn boder.

Bodene er ikke store, men forhåpentlig store nok til å gi torghandlerne tak over hodet og ly for kuldegrader og bitende sno - i alle fall i julestria.

Årsaken til dette initiativet, er at Byforeningen i år skal lage julemarked på torget.

I en pressemelding tidligere i høst fortalte foreningen at den ville jobbe mer aktivt for et levende Drøbak sentrum, og at den for å få til det, bl.a. vil bidra til et livlig julemarked på torget med et variert tilbud fra lokale håndverkere og leverandører.

Det er et initiativ foreningen, og de som driver butikk i Drøbak, fortjener å lykkes med.

Flere av bodene er satt opp allerede, og en flokk med flittige polske arbeidere er i ferd med å reise de siste.

Polakkene ligger ikke på latsida, men tar seg likevel en pause i arbeidet for å prøve å forklare en nysgjerrig blogger hva som foregår.

Vi tar en titt innendørs.

- Det er beskjedne dimensjoner på reisverket. Er dere sikker på at bodene tåler mye og tung snø?

- Solid nok. Tåler mye, mener en av dem og røsker litt i reisverket og banker i veggen for å demonstrere at her er det bærekraft så det holder.

Språkvanskene er store på begge sider, men bloggeren får med seg at bodene skal ned igjen så snart jula er over.

- Ikke når vinteren er over?

- Nei, nei. Etter jul.

- Dette er vel ikke engangsboder? De vil kreve ganske stor lagringsplass.

- Det er ikke vårt problem! sier den mest språkmektige av polakkene og slår ut med hendene. - Vi bare setter opp og river.

Så får vi håpe at Byforeningen har sikret seg lagringsplass, og at bodene kommer opp igjen neste jul og mange juler framover slik at de kan bidra til å sikre førjulsstemning på torget i julebyen Drøbak.

Gråmåsen merkes i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03102013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Jon Evenrud måler og merker sjøfugl i Båthavna. I bilen har han alt han trenger for å merke, måle og registrere.

Denne unge gråmåka blir ringmerket, studert og fotografert.

Måka bør ikke fanges på ny for at man skal finne opplysninger om den. Ringen fra Stavanger Museum kan leses elektronisk på lang avstand.

Fuglene som merkes, blir undersøkt fra topp til tå før de blir sluppet løs til et liv i frihet.

Jon Evenrud merker sjøfugl.
Han er ikke utdannet ornitolog, men mer enn gjennomsnittlig interessert i fugler.
Han har holdt på lenge og stiller gjerne opp med sin erfaring og fagkunnskap og bidrar til å fange inn og ringmerke sjøfugl langs kysten.
Evenrud merker fugl med ringer fra Stavanger Museum og fra Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe som han har tilknytning til.

Jorda rundt
Sjøfugler og andre fugler som han har merket, påtreffes ikke bare langs norskekysten.
Ringene gjør det bl.a. mulig å følge og kartlegge fuglenes vandringer til vinteropphold lenger sør i Europa og til langt fjernere himmelstrøk.
Fugler som er merket i Norge, har de mest utrolige reiseruter til vinteropphold i sørlige egner.
Noen følger den afrikanske kysten nedover, kanskje så langt som til Sør Afrika, mens andre flyr til Tenerife, krysser Atlanteren, flyr til Sør Amerika eller Sørishavet hvor de har vinterkvarter, for så å fly nordover igjen via Afrika, over til Kanariøyene og hjem til Norge.
Denne utrolig lange og krevende flyturen gir fuglene seg ut på hvert år.
En av de fuglene Evenrud har merket, er forøvrig observert på et bestemt sted ute i Europa til samme tidspunkt flere år etter hverandre, forteller han og legger ikke skjul på at han setter pris på tilbakemeldinger hvis noen kommer over fugler han har merket.

Fanges med tau
Når vi treffer ham, sitter han i bakrommet på bilen sin i Båthavna med en ung gråmåke i fanget.
- Den er brunspraglete, så den er ikke gammel?
- Nei, det er en av årets kull. Først når de er omlag fem år gamle blir de grå og hvite.
Ungfuglen har fått ringer på.
Nå blir den målt og vurdert - og fotografert.
- Hvordan får du tak i fuglene du merker?
- Når det gjelder måker legger jeg ut mat med en renneløkke omkring. Når fuglen står innenfor løkka, strammer jeg til.
- Det skader ikke fuglen?
- Nei, jeg er forsiktig og hensynsfull, og det går rolig for seg. De fuglene som spiser sammen med fuglen som fanges, merker som regel knapt at naboen blir tatt ut av flokken. De spiser rolig videre.

Sjøfugl og sidensvans
Jon Evenrud har merket mange fugler i tidens løp.
I Drøbak merker han alle slags sjøfugler  - både store og små - i Vindfangerbukta, Båthavna og Gjestehavna.
Ellers har han f. eks. vært langs kysten nedover i Østfold og ved Tunevannet i Sarpsborg.
På bloggen til Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe blir Jon Evenrud spesielt berømmet for innfanging og merking av sidensvans.
Hvis du ser en mann som legger ut snare og fanger fugl ved vannkanten i Drøbak, er det altså ingen fare på ferde, og ingen grunn til forargelse.
Det er med all sannsynlighet den erfarne amatørornitologen og ringmerkeren Jon Evenrud fra Ås,  som utstyrer fugler med sporbare ringer som forteller hvor de reiser - og hvor de til slutt ender sine liv.
Enten det nå skjer på våre breddegrader - eller på den andre siden av kloden.

Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

Eksemplarisk russ

Foto: Kow d.e. 17052012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Russen gjorde seg bemerket med høy musikk, men ellers med eksemplarisk oppførsel, sier en mor som fikk omvisning i russebussen sammen med barna sine.

Dei vil alltid klaga og kyta, heter det.

Og noen lar gjerne - og av gammel vane - det dårlige humøret gå ut over russen.

Det skal jeg ikke gjøre her.

Tvert i mot.

Gjestfrie

En mor tok med barna sine bort til russebussen som stod oppstilt utenfor Seiersten skole med et større antall russ på taket og ganske høy musikk.

Ungene ville gjerne se nærmere på doningen og få russekort.

Ved bussen ble de hjertelig tatt i mot.

De fikk komme inn i bussen, musikken ble dempet og de av russen som hadde flere kort igjen, delte generøst med seg.

Moren og barna kan ikke nok få rost de imøtekommende, gjestfrie representantene for den røde horde.

Småpøbler

Derimot var de ikke like fornøyd med noen gutter i barneskolealder som lagde kvalm for russen - bl.a. ved å rappe øl og sprute på russeguttene.

De oppførte seg som drittunger og svarte uoppdragent og frekt når de ble snakket til av voksne.

Da en av russeguttene til slutt fant det nødvendig å løpe etter ugagnskråkene og bråkebøttene, for å sette en stopper for uvesenet, fikk han negativ oppmerksomhet fra uinformerte voksne som ikke kjente forhistorien.

- Russen oppførte seg eksemplarisk, sier moren til DrøbakNotater. De var vennlige og høflige. Det er mer enn en kan si om de mindreårige guttene som lagde kvalm ved russebussen. De viste virkelig kritikkverdig oppførsel.

Røkt fisk fra maritim disk

Foto: Kow d.e. 27042012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Fiskematrøkeren Kim Kehlet viser fornøyd fram den maritime disken på uteserveringen ved Handelshuset.

I vinter solgte Kim Kehlet røkt fisk og fiskemat fra et "telt" ved Handelshuset. 
Nå har han etablert seg med innendørs butikk og friluftsservering samme sted.
- Se denne disken, sier Kim Kehlet stolt og stiller seg opp ved den halve båten han har laget serveringsdisk av og satt opp i hagen ved Handelshuset.
Disken er både maritim og fiks og glir friksjonsfritt inn i bildet av et maritimt, sommerlig Drøbak.
Fra båtripa skal han betjene kunder som vil sitte ned i den nyetablerte uteserveringen og nyte de velsmakende røkevarene han har gjort seg kjent for.
- Du satser på pent vær og opphold? Hva om vi får en ny sommer som den vi hadde i fjor?
- Jeg tror på godt vær, sier Kehlet, men peker på at han i nødsfall kan folde ut store parasoller som både holder regn og altfor sterke solstråler borte fra mat og kunder.
Han viser ellers til at han også har etablert seg innendørs i uthuset ved Handelshuset.
Været burde derfor ikke by på problemer - verken for fiskematrøkeren eller kundene.
Her kan man både kjøpe "take away" og spise på stedet.
La oss håpe at tiltaket bidrar til å trekke ytterligere besøkende til sommerbyen Drøbak.
Det fortjener både Drøbak og den foretaksomme Kim Kehlet.

Aktivitet på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva kan dette være? Bente Bjørnstad (t.h.), Solfrid Kristoffersen og Therese Mo har det godt i sola mens de holder øye med lekende barn og svarer på intrikate spørsmål.

Mye å utforske på Hamborgstranda for små vitebegjærlige og lekelystne barn.

En flokk med unger utforsker Hamborgstranda sør i Drøbak.
Aktiviteten er stor, og lydnivået høyt.
I overkant av stranda sitter tre voksne og følger med.
- Er det en barnehage på utflukt?
- Ja, Montesorri, sier Bente Bjørnstad, mens hun samtidig prøver svare på hva et av barna har funnet.
- Her har ungene det fint. Er dere ofte her?
- Ja, bekrefter Bente, mens Solfrid og Therese istemmer.
Den vesle stranda ved innkjøringen til Gjestehavna er et populært utfartssted.
- Her er vi ofte. Det har vært gravd og jobbet her i vinter, men nå er det fint igjen. Så nå kan ungene utfolde seg.
- Mye "skrot" som stormene i vinter har kastet opp på land, er det også. Her er det sikkert mye som det er spennende for ungene å lete i og leke med?
Det kan de tre bekrefte.
De har til og meg tatt med seg ting fra stranda tilbake til barnehagen for å bruke det i formingsarbeidet.
Så stranda er litt av en skattkiste.
Men det beste er at ungene kan leke i det fri i sjøkanten uten at de voksne mister oversikten.
Og når sola varmer og skaper vårvær den første dagen i mars, er det bare herlig.
Både for små og store.

Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ann og Stig Hoel.

Drøbak Kunstnerforum har inntatt galleriet. Forumets leder, Cesilie Tanderø, med lys jakke i bakgrunnen.

Creative Galleri og Rammeverksted har på flere måter vært et litt annerledes kunstgalleri i Drøbak.
Det har bl.a. gitt mindre kjente kunstnere mulighet til å vise sine bilder for et bredere publikum.
Her har det kunstinteresserte publikum kunnet møte kunstnere i etableringsfasen og etablerte kunstnere som "kjendis"-galleriene ikke uten videre har funnet plass til på sine vegger.
Kunsten galleriet har presentert, har ikke vært mindre lødig av den grunn.

Drøbak Kunstnerforum fast utstiller
Nå har gallerieier Ann Hoel innvilget seg en pause i den aktive gallerivirksomheten og overlatt galleridelen av forretningen til Drøbak kunstnerforum
- Vi har ikke leid ut galleriet, men valgt å gjøre avtale med Drøbak Kunstnerforum om at det skal være fast utstiller hos oss, presiserer Ann Hoel.
Kunstnerforumet bestemmer hva som skal stilles ut.
Noe som innebærer at galleriet til enhver tid viser et mangfold av lokal kunst.
- Det er fortsatt jeg som drifter galleriet, forteller Ann Hoel. Vi selger på vanlig måte - som tidligere.
Avtalen sparer meg for mye tid samt at Drøbak Kunstnerforum får et sted å presentere sine medlemmer.

Hjelp av mannen
I tillegg til å være gallerist, driver Ann Hoel rammeverksted.
Når det er ekstra mye å gjøre, får hun bl.a. hjelp av mannen.
Stig Hoel driver til daglig i en helt annen bransje.
Han jobber som konsulent og holder kurs i organisasjonsutvikling for næringslivet.
Men når det kniper - og når tiden tillater det - rekker han sin kone en hjelpende hand i rammeverstedet, galleriet og butikken i Niels Carlsens gate i Drøbak.
Ingen av de to er redde for å stå på.
Men med Drøbak Kunstnerforum som fast utstiller i galleriet, blir det trolig kortere dager og mindre stress for ekteparet Hoel.
Det er i alle fall det de håper på.

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Kortreist røkt fisk

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kim Kehlet kan tilby de lekreste fiskevarer i sin bod ved Handelshuset.

Varene røkes på stedet. Mer kortreist mat skal du lete lenge etter.

Kim Kehlet har bodd i Drøbak i 17 år.
Men han er likefullt "pære dansk".
Og han livnærer seg av noe av det vi opplever som det danskeste av det danske.
Nemlig stekte og røkte fiskevarer.

Fram til jul
For noen år siden holdt Kehlet til i sjøkanten på Hamborg-tomta.
Der skaffet han seg mange faste og entusiastiske kunder.
Inntil han måtte vike plassen for gjestehavna.
Siden har han vært litt her og litt der.
Nå i tida før jul har han fått seg plass på uteserveringsplassen ved Handelshuset.
Der står han hver torsdag, fredag, lørdag og søndag fram til jul.
Til glede for gamle og nye kunder.

Kortreist mat
- Du røker varene selv?
- Ja, i denne ovn, sier Kim Kehlet og åpner røkeovnen så vi kan se hvor fisken har fått sitt lekre utseende og særegne, appetittvekkende røksmak.
Ovnen står en meter fra disken.
- Her kan vi med rette snakke om kortreist mat?
- Ja, kortere kan reisen ikke bli.
- Og fisken er kanskje fra Oslofjorden?
- Nei, det er den nok ikke. Den er kjøpt på Fiskehallen i Oslo, opplyser Kehlet.
Og Oslo er jo heller ikke avskrekkende langt unna.
Ønsker du førsteklasses, røkt fisk, stekte fiskekaker eller spennende sursild på glass, får du det midt i Drøbak.
I alle fall fram til jul.
For da står Kim Kehlet ved Handelshuset.
Uansett vær.
Så sant ikke stormen Berit eller annet ekstremvær reiser avgårde med utsalgsteltet da.

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

Trepleie i Biologveien

Foto: Kow d.e. 29092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Man blir betenkt når man ser dette skiltet i Drøbak. Er det flere trær som skal i bakken? Men denne gangen gjaldt det trepleie langs kirkegården i Biologveien.

Follo Drift hadde satt opp plakater som varslet beskjæringen og at parkering var forbudt. Tre damer i en Sarpsborg-registrert bil kom og parkerte rett under en av plakatene. Ikke lett å utføre jobben uten å skade omgivelsene under slike forhold.

Gisle Buene gikk i høyden og gav trærne en kyndig omgang med håndsaga og motorsaga.

Resten av staben fra Follo Drift stilte beredvillig opp til fotografering før de gikk i gang med arbeidet. Fra venstre: Emil Sæthren, Johan Husvik og Tommy Nærkland som er arborist og driftsleder.

Follo Drift er høyt og lavt.
Torsdag beskar de trærne i Biologveien.
Biologveien er ikke den mest synlige - eller mest trafikkerte - i Drøbak.
Den går fra Kirkegata, langs Drøbak Kirkegård og fram til Tento og Båthavna.

Ikke felling!
Der Biologveien løper ut i Kirkegata, var det satt opp et alarmerende skilt.
Trefelling! stod det.
Man spør seg uvegerlig: Nå igjen? Hva er det nå som skal legges øde?
Men heldigvis var det falsk alarm denne gangen.
Skiltet gjaldt trærne mot kirkegården i Biologveien.
De skulle beskjæres. Ikke felles!

Follo Drift
Det er Follo Drift som har påtatt seg jobben.
Gisle Buene sendes til værs i liften og går utålmodig løs på uønskede sideskudd på stammen og på greiner som er dårlige eller mer omfangsrike enn godt er.
Kollegene i tregruppa kommer til og stiller opp til fotografering mens motorsaga overdøver en hver samtale.
For en med høreapparat er det et veritabelt lydinferno.
- Men det går kanskje an å finne navnene på nettsiden til Follo Drift?
- Ja, i hvert fall til Gisle og han der, roper en av de to yngste mens motorsaga går på tomgang. Han peker på sjefen, arborist Tommy Nærkland.
Det tar tid å få svar, men omsider kommer svaret.
- Innlegget ble liggende p.g.a. dataproblemer, opplyser Tommy Nærkland.
Problemer med elektronikken altså, men trepleie har Follo Drift ingen problemer med.
Og det er jo når alt kommer til alt, det viktigste.

Bobler i Båthavna

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dugnadsgjengen puster ut ved Skvulpen etter å ha utbedret bobleanlegget i Båthavna.

Drøbak Båtforening driver Båthavna. Det fører med seg mange forpliktelser.
Utlegging og vedlikehold av bobleanlegg for eksempel.
- Det var det, sier Aslak Schøyen og puster tilfreds ut. Han har deltatt i dugnaden med å få bobleanlegget på plass. Vi tok halvparten i fjor, og andre halvdelen i år. Nå kan vinteren bare komme.
- Alt funker som det skal?
- Ja, her ser du at det bobler.
Aslak og peker ut bak båtene som ligger innerst ved Molo A.
- Men anlegget skal ikke stå på fra nå til kulda kommer?
- Nei, nei, nei, svarer Aslak lettere oppgitt over så mye uvitenhet. Det koster penger. Nei, etter å ha konstatert at alt fungerer som det skal, slår vi av, og så setter vi på igjen når temperaturen i vannet blir slik at det er fare for at isen skal legge seg. Vi må spare på ressursene - både kommunens og Båtforeningens.

Fyrlykta får hvitt tak
Ved Skvulpen sitter resten av dugnadsgjengen og tar seg en velfortjent hvil etter avsluttet innsats.
Praten går om løst og fast i havna.
- Vet dere at vi må male om fyrlykta? Den skal ha hvitt tak, sier Helge Hindbjørgmo. Vi har fått beskjed fra Kystverket. Fyrlykter av det slaget vi har, skal være helt hvite.
Opplysningen vekker litt oppstuss. Meningene er delte.
Vil helhvite lykter synes bedre? Om dagen? I nattemørket?
Vil ikke lykta miste noe av det karakteristiske særpreget når det røde taket forsvinner?
Vel, vel.
Ingen veg går utenom. Kystverket har minnet om saken.
- Vi slipper nok ikke unna, konstaterer Helge Hindbjørgmo, og har allerede begynt å tenke på neste dugnadsprosjekt.
Fyrlykta må males. Helst så snart som mulig.
Karene i båthavna ligger ikke på latsida.

Tegnet av barndomsvennen

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tegneren Miljenko Lekic tegner sin barndomsvenn Isek Dragica i Avistegnernes hus.

Kroatia har dyktige tegnere.
En av dem er Miljenko Lekic som er en av de krotaiske tegnerne som akkurat nå har utstilling av karikaturtegninger i Avistegnernes Hus.
Under åpningen av utstillingen tegnet han publikummmere som ønsket et portrett av seg selv slik de fortoner seg sett gjennom den kroatiske karikaturtegnerens øyne.
Men før han åpner for publikum, tegner han to han kjenner godt.
- Miljenko og vi vokste opp i samme gate, sier Isek Dragica litt stolt.
- Vi?
- Min tvillingsøster og jeg, sier Isek og trekker til seg en dame som likner henne til forveksling.
Miljenko har tegnet begge tvillingsøstrene. Men bildene er ikke identiske. Tegneren har klart å få fram personlighetstrekk som faktisk ganske klart viser hvem som er hvem - selv om de to kan virke umulig å skille fra hverandre for den som ikke har sett dem før.
- Så dere kjenner tegneren fra barndommen?
- Ja, og nå bor han hos oss under oppholdet i Norge. Det var hyggelig å se ham igjen og ha ham boende hos oss.
- Dere bor her i landet?
- Vi bor i Oslo. Vi har bodd i Norge i 41 år, svarer Isek på så godt norsk at det vanskelig kunne være lært og oppøvd noe annet sted enn gjennom langt opphold her i landet.
Nå har tvillingsøstrene og noen andre kroater de kjenner, fulgt tegneren til Drøbak og utstillingen i Avistegnerhuset. En utstilling de er synlig stolte over. Så kroatiske føler de seg tydeligvis ennå.
- 41 år i Norge, da har dere vel vært i Drøbak før?
- Nei, sier tvillingene i kor. Vi har ikke vært her tidligere. Men det er pent her. Et koselig sted. Så vi kommer nok igjen.
Drøbak har tydelig fått to nye venner.

Hos PC-doktoren

Foto: Kow d.e. 19082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rino Glenne Smedsrud ser vurderende på pasienten som har oppgitt ånden. Skyldes det alderdomssvekkelse?

Da jeg trykte på startknappen, skjedde det ingen ting.
Absolutt ingen ting.
Jeg kjente et snev av panikk.
Alt jeg skulle ha gjort. Alt jeg skulle ha svart på.
Abstinenssymptomene meldte seg ganske snart.
Hva gjør jeg nå?

PC-doktoren
Heldigvis er det hjelp å få.
Ut med alle kablene, PC'en opp i originalesken som jeg har tatt vare på, men håpet at jeg aldri skulle få bruk for - og avgårde til PC Spesialisten AS på Drøbak City.
- Noe er alvorlig galt. Maskinen starter ikke. Startknappen lyser ikke engang. Hva kan det være? Virus? Mekanisk feil? Programfeil?

Batteriet, kanskje?
Rino Glenne tar det hele med ro.
Denne antydningen til panikk har han trolig sett før.
- Vanskelig å si før vi har fått sett nærmere på den og stilt diagnosen. Trolig er det strømtilførselen, eller kanskje batteriet, sier han.
- De siste dagene har jeg måttet stille kalenderen og klokka på ny hver gang jeg har slått på maskinen. Hva forteller det? Spør jeg.
- Da er det nok kanskje batteriet, sier Rino sindig og bærer maskinen inn i den indre delen av lokalet hvor den skal undersøkes og repareres.
Hvis det går.

Raskt gjort
Det blir noen dager å vente.
- I midten av neste uke, kanskje sier Rino, og forbereder oss på flere dager uten vårt viktigste arbeidsredskap.
Men allerede om ettermiddagen ringer han.
- Det var batteriet. Nå starter PC'en og går som den skal igjen, men den er treg. Den trenger rensing.
- Hvor lang tid tar det?
- Vanskelig å si, men det tar noen timer.
- OK. Sett i gang.

Natta til hjelp
Etter å ha stått på natta over har renseprogrammet ryddet opp slik at farten på prosesene er blitt høyere og ventetiden mindre.
Og lørdag morgen er PC'en tilbake der den hører hjemme.
Men ikke tilkoblet.
Det tar imidlertid sønnen i huset seg av.
Han håndterer det forvirrende mengden av kabler og får alt på riktig sted, som om han aldri skulle ha gjort annet.
Og PC'en funker igjen.
Forhåpentlig for godt.
Neste gang det blir trøbbel, må jeg vel kjøpe ny.
Betryggende å tenke på at jeg har Telenor Sikker Lagring.

Mange vil se Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julenisse og turistsjef, Tom Kristiansen, og Heidi Evensen bemanner turistkontoret og hjelper turister slik at de får mest mulig ut av oppholdet her.

En gruppe japanere inntar Båthavna med egen tolk som åpenbart har mye å fortelle. Det kunne vært interessant å vite hva tolken - i blått - sier om vår vesle by og folket her som nok er rimelig eksotiske for de langvegsfarende gjestene.

Tidligere fedevarehandler i Ås, nåværende julenisse og turistsjef i Frogn med sete i Drøbak, Tom Kristiansen, ligger ikke på latsiden.
Sammen med Heidi Evensen styrer han turistkontoret i Båthavna.
- Mange turister om dagen?
- Hele tiden. I dag har vi allerede hatt besøk av grupper med spanjoler, italienere og franskmenn, og klokka er ikke mer enn kvart over ti på formiddagen.
- Hva er det folk vil se, da?
-Først og fremst Julehuset. Det går i christmas, Noël og navidad. Her på turistkontoret skal de ha bilder både av inventaret, veggene med alle oppslagene, oss som jobber her - og av tåtesmukkene som barna sender til julenissen for å vise at de har vokst fra den vanen. Og så får de jo vakre Drøbak med på kjøpet. Kameraene står ikke stille verken inne eller ute.
- Da deler de sikkert opplevelsen med andre når de kommer hjem. Det er fin Drøbaks-reklame.
- Ja, helt opplagt. Når vi først snakker om reklame. Det er kommet en ny video om Drøbak. Den ligger på nettet, sier turistsjefen og taster litt her og der og plutselig trer en rikholdig, levende presentasjon av Drøbak fram på PC'en.
- Og nettstedet heter?
- Ja, nå skal vi se ... Drøbakguiden.no ...
- Den ligger på Norway TV, sier Heidi Evensen og hjelper sjefen ut av knipa.
- Nå kommer det forresten en gruppe japanere, sier hun diskret slik at turistsjefen ikke skal snakke seg helt bort i samtale med lokale personer som ikke trenger omvendelse, men kjenner kommunen og attraksjonene fra før.
Drøbak må presenteres for fremmede som har reist verden rundt for å studere den maleriske kystidyllen som har selve julenissen som turistsjef.
Og for å besøke det merkelige Julehuset som har åpent året rundt. Også midt på sommeren.
Hva heter jul på japansk, mon tro?

Pen steketorsk ved Sjøtorget

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Aleksej har fått fisk og kan smile fornøyd til fotografen.

Andrei kan også konstatere at heller ikke han er uten fiskelykke.

Her er beviset på at fjorden ikke er tom for fisk. Pen steketorsk tatt like utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Har du fått fisk?
- Ja, torsk, svarer Aleksej på godt norsk og nikker i retning av kompisen, Andrei, som sitter noen meter lenger borte og fisker med to stenger samtidig som han overvåker bøtta som inneholder dagens fangst.
- Polsk?
- Russer, svarer Aleksej som bor i Oppegaard, men jobber i Frogn.
Hvor han har vært ofte, og som han kjenner godt.
Derfor vet han at Sjøtorget er et utmerket sted å fiske fra. Det er sjelden han drar derfra uten fangst.
- Du kjører fram og tilbake mellom Oppegaard og Drøbak på jobb hver dag, og når du endelig har fri, kjører du samme vegen for å fiske? Det er da en voldsom fiskeinteresse.
Og det må Aleksej medgi.
Han fisker for sportens skyld - og for matens.
For både han og kompisen, Andrei, får virkelig matfisk rett utenfor bryggekanten på Sjøtorget.
Flere pene steketorsk viser at optimismen - som har manifestert seg i medbrakt bøtte til å ha fangsten i - ikke har vært overdrevet og ubegrunnet.
Uansett hva som påstås, fins det faktisk fisk i fjorden.
Det er innholdet i bøtta til Aleksej og Andrei et ugjendrivelig bevis på.
Nå er det bare å komme seg hjem og få fisken i stekepanna mens den ennå er fersk og fin.
Nystekt torsk som krøller seg i panna ...
Nam. Nam.

Utdrikningslag i sentrum

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ingrid Thirud delte ut klemmer i øst og vest.


Den vordende brud og venninnene la ikke skjul på hvilket ærend de var ute i. Den gifteferdige var "stæsjet" opp med boa, og ternene hadde spesiallagde T-skjorter i anledning dagen.

Ingrid Thirud skal smis i hymens lenger.
Men først skal hun drikkes ut.
Og foreta et vågalt stunt.
Midt i mylderet på Drøbak torg på en solrik lørdag med masse mennesker, gikk den vordende bruden rundt og klemte folk.
Gamle og unge - og personer av alle kjønn - fikk en heftig omfavnelse. Eller flere.
Ingen så ut til å ha noe i mot det.
Folk var med på notene - enten de var opptatt med å studere velbrukte gjenstander på frimarkedsbodene på torget, eller nøt en matbit eller et glass med leskende øl på uteserveringen i sola ved Det gamle Bageri.
Den vordende bruden selv så ikke ut til å være den som hadde minst glede av det hele.
For ikke å snakke om "arrangørene" - den medbrakte heiagjengen av nærstående venninner - som lett tilbaketrukket, men likevel godt synlig, applauderte klemmeren til stadig dristigere framstøt.
Et uhøytidelig og forfriskende innslag i bybildet.
DrøbakNotater gratulerer på forhånd med brylluppet som finner sted i juli og ønsker brudeparet et langt og rikt samliv.
Kjedelig ser det ikke ut til å bli.

Modellfly på Årungen

Foto: Kow d.e. 12032011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Modellflyentusiastene samles på Årungen for å dyrke sin høytflygende sport.

Hvor er det blitt av ledningen som skal festes til vingen? Det gjelder å koble riktig slik at flyet lystrer kommando.


Se så. Nødvendige tilkoblinger er foretatt og vingen montert. Da er det bare å komme seg ut på isen og prøve flyge- og manøvreringsdyktigheten.

Årungen ligger dekket av tjukk is og dyp snø.

Reggatabanen ligger øde og kald.

Det betyr ikke at det ikke drives sportslige aktiviteter der på denne årstiden.

Knut Bråten fra Oslo er en av mange som har tatt seg en tur til Frogn for å drive sin spesielle sport på den isbelagte innsjøen.

Ut fra bilen henter han en relativt liten rød og hvit flykropp og en svær ving som han i dyp konsentrasjon omhyggelig kobler til dertil hørende ledninger og skruer, og fester til skroget.

- Det må være en sterk motor som skal løfte og bære det flyet der.

- Næh, det skal ikke så store kreftene til. Akkurat hvor mange hestekrefter motoren produserer er jeg usikker på.

- Hvor lang rullebane trenger et fly med så stort vingespenn for å komme på vingene, da?

- 10 - 15 meter kanskje. Ikke noe særlig mer.

- Jeg ser at du har hjul under flyet. Hvordan får du det opp i lufta og helskinnet ned igjen når isen er dekket av snø?

- Det er måkt rullebane. Det er ikke noe problem.

- Du tilhører kanskje en klubb som holder banen i stand?

- Det er en klubb som holder til her og holder banen oppe, men jeg som bor i Oslo er ikke medlem av den. De har visst imidlertid ikke noe i mot at enkeltpersoner kommer hit og bruker banen. Det er jeg meget takknemlig for.

Sier Knut Bråten. Som har montert ferdig, ikledd seg lue og hansker, slengt veska med alt utstyret over skulderen og tatt flyet forsiktig under armen for å entre den innbydende isflaten og rulebanen som ligger der ute og venter.

Nå forestår noen timers moro sammen med likesinnede mens iltre brum fra flygende maskiner fyller lufta over Årungen i solskinnet.

Rudi Kreul

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi Kreul og hunden Emma var et hyggelig innslag i Båthavna. Nå har de stelt blomstene på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og i "Rudi Kreuls Havnehage" for siste gang.

Aldri mer skal vi treffe på Rudi Kreul med hagespade, saks, vannkanner og trillebår i Båthavna.
I forrige uke sovnet han fredfullt inn på Grande. 85 år gammel.
Rudi Kreul kom til Norge fra et splittet Tyskland.
Han var fiolinbyggmester. For noen år siden reparerte han min fiolin.
Vi hadde da lange samtaler hvor han fortalte åpenhjertig om sin bakgrunn i den okkuperte delen av Tyskland, og om livet i den fredelige idyllen Drøbak.
Vi delte interessen for hagestell og blomster. Når jeg traff ham i Båthavna, ble det derfor gjerne interessante samtaler om felles interesser.
Hver vår fylte Rudi den vesle forhagen ved det hvitmalte, idylliske huset på Tamburbakken med blomster.

Når jeg skriver ”fylte”, er det ingen overdrivelse. Det var knapt plass til å gå mellom blomster og urner.
Sommerblomstene dyrket han fram fra frø. Både dem han beholdt i hagen, og dem han sjenerøst delte med oss alle ved å plante dem i bed og urner i Båthavna.

Planter han stelte omsorgsfullt sommeren igjennom.

Noe han fortsatte med lenge etter at sterkt svekket syn egentlig skulle gjort blomsterstell og vandringer langs bryggekanten umulig.
Når jeg slo av en prat, ba han frimodig om hjelp til å finne visne blomster som han klipte vekk. Hadde han ingen til å se for seg, følte og luktet han seg fram.
Interessen var sterkere enn handikappet.
Heldigvis rakk Drøbak Båtforening å hedre ham for hans utrettelige miljøskapende innsats før nedsatt syn og svekket helse hindret ham i å fortsette sitt uegennyttige arbeid.
Nå har Rudi Kreul lagt ned hageredskapene for godt.
Selv om andre - forhåpentlig - sørger for at det fortsatt blir blomster å se i Båthavna, blir det aldri som før.
Rudi Kreul er borte.
En epoke er ugjenkallelig slutt.
Takk for innsatsen, Rudi.

Familien Kreul står på

Foto: Kow d.e. 02112010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Katrin Kreul gir rosene i "Rudi Kreuls Havnehage" et ekstra jordlag omkring røttene for å forberede dem på vinteren.

Sekk etter sekk med jord tømmes på og verner roserøttene mot frost slik at de neste år på ny kan glede oss med sitt blomsterflor.

- Har du overtatt stellet av plantene i havnehagen?
- Egentlig ikke, sier Katrin Kreul som tømmer sekk etter sekk med jord rundt røttene på rosebuskene i det Drøbak Båtforening har døpt "Rudi Kreuls Havnehage".
- Jeg bare dekker rosene slik at de forhåpentlig vil overleve vinteren.
Katrins innsats som vikar og stand in, varsler at en epoke i Drøbak Båthavn er slutt. Formodentlig for godt.
Rudi Kreuls trofaste følgesvenn, hunden Emma, er borte, og selv har Rudi problemer med synet. De store urnene som Rudi pleide å fylle med blomster fra tidlig vår og hele sommeren igjennom, står nå uten vegetasjon på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og varsler at en sommer og en epoke er over.
- Er det du som skal få disse i hus før vinteren kommer for alvor?
- Nei, sier Katrin Kreul. Det skal noen andre sørge for.
- Men neste vår er de på plass igjen med blomstrende tulipaner?
- Det går jeg ut fra, men det vet jeg ikke, svarer Katrin Kreul og griper en ny sekk med jord som hun bare halvveis får tømt før hun blir avbrutt av andre som gjerne vil slå av en prat og høre om hun har overtatt blomsterstellet og om hvordan hennes far, Rudi Kreul, har det.