Garnbombe på stubben

Foto: Kow d.e. 16062015 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen har forbarmet seg over stubben etter asketreet som stod foran Drøbak kirke, og utstyrt den med et strikket skjerf.

Stubben etter det store gamle asketreet som stod foran Drøbak kirke, er ikke frest bort.
Kanskje har kommunens grønne etat ikke hatt tid.
Eller kanskje syns den at det er greit at stubben blir stående - i alle fall en stund - slik at folk kan se at treet var råttent inni.
Ikke mye riktignok, men nok til å skremme personer uten særlig kunnskap om trær, men med velutviklet fantasi og rikelig sans for drama.
Hysterikerne syns det er bra at treet ble felt før det falt over kirken eller personer.

Hvor stor faren for vindfall var, kan nå enhver gjøre seg opp en mening om.
Skulle alle gamle trær med råte i margen felles, ville det ikke bli mange trær igjen i parker og alléer.
Hule eiketrær ville skeptikerne vel knapt våget å passere av frykt for å få dem i hodet.

Det gamle, majestetiske asketreet foran kirken var neppe farlig for noen som helst.
Men det var erklært sykt.
Av ekspertisen.
Det er en diagnose jeg ikke kan bestride.

Om det var så sykt at det måtte feles, er en annen sak.
Treet hadde bevislig grønt løv.
Har dødssyke asketrær det?

Gamle trær er kultur.
Nå er treet som har voktet Drøbak kirke i halvannet hundre år eller mer, borte.
Men stubben står igjen og forteller sin historie - om et langt liv, og begynnende aldring og forfall.
Godt at noen føler omsorg for kjempen som trass i langvarig motstand motvillig måtte i bakken.

Nå er spørsmålet hvor lenge garnbombernes strikketøy får kle stubben.
Garnbombing er tilsynelatende lite populært i Drøbak.
Nesten like upopulært som majestetiske, gamle trær.

Treet som ikke ville dø

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildene for å se større versjon.

Det mer enn 100 år gamle asketreet foran Drøbak kirke, er kvistet og gjort klart til felling.

Treet står nær kirkeveggen og kloss opptil gjerdet rundt hagen til Drøbak Hospital. Det gjelder derfor å påse at treet faller riktig veg. Her bestemmes fallretningen.

Motorsaga har gjort jobben sin og hjullasteren dytter, men treet stritter i mot.

Flere omganger med motorsaga må til, men treet gir seg ikke. Inne i treet støter saga på metall. Treet har kapslet inn og omsluttet en gjerdestolpe. Metallstolpen ødelegger motorsagkjeden. Ny kjede må hentes. Det gjenstridige treet får en utsettelse.

Men så: Med nytt kjede, ytterligere omganger med motorsaga og iherdig dytting med hjullasteren begynner treet å gi etter.

Plutselig gir treet opp og luter mot bakken. Hjullasteren fortsetter å dytte.

 

Og så gir det om lag 150 år gamle treet opp og faller hjelpeløst mot bakken. Tilskuerne til dramaet, og de som er inne i Hospitalet, opplever treets møte med bakken som et jordskjelv.

Her ligger den beseirede kjempen. Drøbak sentrum er blitt nok et historisk tre fattigere.

Så snart treet er over ende, og faren er over, trekker interesserte tilskuere mot stubben for å telle årringer - og for å undersøke om treet var så sykt og råttent som det blir hevdet. Løvet er friskt og grønt!

For et uøvd øye ser veden rimelig frisk ut. Var det absolutt nødvendig å felle dette treet, eller kunne det vært reddet for flere 10-år framover ved årlig beskjæring og kyndig pleie?

Klikk på bildet og se om du kan telle årringene.

Gamle trær blir ofte råtne inni uten at de må felles av den grunn. Ble dette treet dødsdømt uten grunn? Det kostet mye strev å få det i bakken. At det skulle falle av seg selv, virker  usannsynlig. I forkant av stubben ses den inngrodde gjerdestolpen som ødela kommunens motorsag .

Ask er selve livstreet i norrøn mytologi.
I førkristen tid mente nordmenn at de første menneskene var Ask og Embla.
Asketreet er derfor et ikke hvilket som helst tre i norsk historie.
Det har stor symboleffekt.
I nærmere 150 år har det stått et asketre foran Drøbak kirke.
Det står der ikke lenger.
I går gikk det i bakken.

Felling
Trepleie er tilsynelatende et ukjent begrep i Frogn kommune.
Det eneste tiltaket kommunen tyr til når et tre skranter eller mister greiner, er felling.
Det mektige, symboltunge asketreet måtte ned fordi det var sykt, hevder kommunen som har konsultert Trepleiegruppa i Park og Idrettsetaten i Oslo kommune.
Det er arborist Erik Solfjeld som har avsagt dødsdommen.
Man kunne ikke ta sjansen på at personer eller eiendom skulle bli skadet av grener som faller ned, blir det forklart.

Uhelbredelig sykt?
Sikkerhet er viktig.
Man skal ikke gamble med folks sikkerhet.
Og foran kirken og ved inngangen til Badeparken, ferdes det mange mennesker.
Man skulle imidlertid tro at  årvåkenhet og vanlig trepleie over tid ville redusere faren for ulykker forårsaket av fallende greiner av noen størrelse.
Men hvis treet var uhelbredelig sykt, forstår man at dets levedager var talte.
Men var det så akutt og uhelbredelig sykt at det måtte i bakken?
Hva slags sykdom led det av?
Det nyutsprungne løvet i trekrona var grønt.
Ville et dødssykt tre hatt krefter til å bære fram friskt, grønt løv?
Jeg har skrevet til kommunen og bedt om å få vite hvor jeg finner tilstandsrapporten fra arboristen?
Den kommer jeg tilbake til når jeg har lest den.

Skjulte kirken
For noen måneder siden skrev en innsender i Amta at de løvrike trærne skjulte kirken.
Han mente at trærne burde bort slik at kirken kunne komme mer til sin rett.
Det mektige 150-årige asketreet, skjuler ikke kirken lenger.
Innsenderen har fått sitt ønske oppfylt.
Taperne er vi som er opptatt av historie og kulturelle sammenhenger.
Og Drøbak - som stadig får fjernet karakteristiske kjennetegn som knytter nåtiden og fortiden sammen.
For hvert monumentalt tre som går i bakken, blir Drøbak fattigere.
Derfor må trærne i Drøbak sentrum pleies.
Kyndig og i tide.
Så slipper vi at flere monumentale trær lider samme skjebne som asketreet foran Drøbak kirke.

Drøbak - en blomst i Norden

Foto: Kow d.e. 18052014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Idylliske sitteplasser med blomstrende magnolia i bakgrunnen mellom Drøbak kirke og Drøbak Hospital.

Storslagen magnolia full av rosa blomster gir forbipasserende en unik skjønnhetsopplevelse.

Drøbak har mange fine hager og vakre idyller.
Både private hager og kommunale beplantninger.

En slik vakker plett er hagen ved Drøbak Hospital.
I mai pryder flere magnoliatrær med store blomster i hvitt og rosa hageromme mellom Drøbak Hospital og kirken.
Magnolia blomstrer på bar kvist.
Blomstene kommer altså før bladene og før sommerblomstene springer ut for alvor.

I år blomstret magnoliatrærne i Hospital-hagen ekstra rikelig.
Nå er imidlertid blomstringen over - for denne gang.
Det betyr ikke at Drøbak ikke har mer å by hageinteresserte og dem som søker idyll og skjønnhetsopplevelser i "Norges nordligste sørlandsby".

Drøbak kalles også rosenes by.
Med rette.
Om det er Drøbak eller Molde som fikk betegnelsen først, og derfor har mest rett til den, er likegyldig.
Drøbak er rosenes og blomstenes by.

På 70- og 80-tallet kjørte vi rundt med dekaler - dvs. klistremerker - som viste at vi var fra "Drøbak - en blomst i Norden".
Det er en betegnelse Drøbak forsvarer den dag i dag.

Kirken er ikke bortgjemt

Foto: Kow d.e. 27092013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak kirke er ikke vanskelig å se der den ligger vakkert til mellom tunge trær.

Kirken sett fra et litt annet ståsted. Heller ikke herfra er det vanskelig å danne seg et fullstendig bilde av den gamle ærverdige trebygningen. Trærne står ikke i vegen.

Noen har klaget over at Drøbak kirke nesten ikke kan sees fordi store, løvtunge trær hindrer sikten.
Det er en betydelig overdrivelse.

Trær en torn i øyet
Da alléen langs Kirkegata og trærne mot Wienerbrødskjæringa så meningsløst ble fjernet, tillot jeg meg å spå at det ikke ville ta lang tid før noen ville mene at trær i Badeparken burde fjernes.
Så galt har tilsynelatende ikke skjedd ennå, men trærne ved kirken og kirkegården står altså i vegen for noen.
Det er praktfulle trær det er tale om.
Trær som rammer inn kirken, og gir kirkegården preg av park og minnelund.
Men trærne som er en fryd for øyet for noen av oss, er altså en torn i øyet på andre.

Pleie, men ikke felling
Trær i byrom må pleies.
De skal fungere i harmoni med omgivelsene.
Det betyr at de ikke uten videre kan vokse fritt og fullt ut i samsvar med sitt naturlige potensial.
Trær som kommer i konflikt med sine omgivelser, må noen ganger vike plassen.
Men miljøskapende trær som ikke representerer fare eller alvorlige ulemper, skal ikke felles.
Og de skal ikke snaues eller beskjæres i strid med sin naturlige voksemåte og fasong.

Grønn fondvegg
Trærne ved inngangen til parken, er majestetiske.
Det samme er trærne langs kirkegården.
De gjør inntrykk både ved sin størrelse og sin form.
De store trærne ved porten til Badeparken markerer overgangen mellom kirken og den grønne lungen som parken er.
Sammen med trærne langs kirkegården på den andre siden av kirkedøra, rammer de inn kirkebakken som ellers lett ville blitt oppfattet som en visuell del av trafikkarealet utenfor.
En fjerning av disse trærne - eller en altfor kraftig beskjæring - vil fjerne løvtaket og de majestetiske stammene med det resultat at romvirkningen uteblir eller forminskes.
Området ville blitt åpent og nakent.
Trærne ved kirken er ikke vegetasjon som skygger for kirkebygget, men en levende grønn fondvegg som bidrar til å framheve kirken og kirkegården ved hjelp av den grønne bakgrunnen og rammen de danner.

Bruk hodet!
La oss derfor håpe at de ansvarlige bruker hodet og tenker seg godt om, og søker hjelp hos faglig ekspertise, før de eventuelt gjør noe med trærne langs kirken.
Hvem som helst kan bruke motorsaga.
Men vi ønsker ingen motorsagmassakre ved kirken.
Det fikk vi nok av ved Bankløkka.
Skal det gjøres noe med trærne ved kirken, bør man denne gangen søke hjelp hos folk som vet hva de snakker om.
Trepleie er ikke for amatører.
Og ikke for folk som ikke forstår at historiske trær har egenverdi.

Vandal med sag løs i Drøbak

Foto: Kow d.e. 24062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen har hatt med seg sag og kuttet ned et av trærne i den nye lindealléen mellom Kirkegata og Bankløkka.

Det må ha vært en relativt stor sag for den har vært lagt an mot stativet som omgir treet. Merkene forteller sitt tydelige språk.

Også i Badeparken har den trehatende vandalen vært på ferde. Et relativt stort asketre er gått i bakken, og oberst Eriksens utsyn er vesentlig forandret.

Er det vandalen som har kjørt her? Sporene går helt fram til statuen av oberst Eriksen.

En som tydeligvis hater trær, går i nattens mulm og mørke berserkergang med sag i Drøbak.
Et av de nye lindetrærne i alléen ved Bankløkka er sagd ned.
Trolig natt til søndag.
Det samme er et tre ved statuen av oberst Eriksen i Badeparken.
Og beboere i Tento-sameiet forteller at et tre nær dem også er kuttet ned, men ikke i helgen.
Det har skjedd noe tidligere.

Syk person?
Ingen som er frisk på sinnet, foretar slike meningsløse ødeleggelser.
Gjerningsmannen må være syk.
Det hender at folk forgriper seg på trær som hindrer utsikt eller på annen måte er til sjenanse.
Det er ikke tilfellet her.
Både ved Bankløkka og i Badeparken dreier det seg om regelrett hærverk.
I Badeparken har ugjerningsmannen valgt seg et tre som ikke er alfor stort.
Formålet har vært å ødelegge - ingen ting annet.

Ikke overraskende
At noen har gått løs på alléen, er ikke uventet.
Allerede da de nye trærne ble plantet i fjor vår, ytret jeg på denne bloggen ønske om at trærne måtte få "stå i fred for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst".
Men det skulle altså ikke ta mer enn ett år, så var en vandal der med saga.
Unge trær øver en merkelig tiltrekningskraft på enkelte som lider av ødeleggelseslyst.
Den gamle alléen burde derfor vært fornyet gradvis.
Nå står alle trærne utsatt til.

Vitner?
Som  nevnt, er det mye som tyder på at hærverket er utført om natta når Drøbak sentrum og Badeparken ligger tomme.
Skulle noen likevel ha sett noe mistenkelig, bør de melde fra til politiet.
Som på sin side bør ta saken på alvor.
Saker som dette har en tendens til å smitte til andre svake sjeler med manglende ansvarsfølelse og vurderingsevne.
Det er å håpe at utøveren - eller utøverne - blir tatt og blir gitt en alvorlig lærepenge.
Og blir pålagt å betale kostnadene som følger av å erstatte de ødelagte trærne.
Hærverket er ikke et ovegrep mot den anonyme Frogn kommune.
Det er et overgrep mot alle som bor her - mot deg og mot meg.

Gress - ikke roser - i rosenes by

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det har vært klaget høylydt over at plantefeltene der de nye lindetrærne står, er ustelte og fulle av ugress. Nå har kommunen laget gressmatte på en del av feltet. Som et prøveprosjekt. 

Bjørn Jensen supplerer den naturlige nedbøren og sørger for at den nylagte gressmatta får så mye vann at den etablerer seg, får et godt rotverk og blir grønn, frisk og frodig. 

Før og nå, sier Bjørn Jensen som er spent på hvordan folk reagerer på gressteppet mellom trærne.

De nye lindetrærne rundt Bankløkka er kommet på plass, men mellom dem gror ugresset.
Til stor irritasjon for den delen av Frogns befolkning som ønsker at Drøbak sentrum skal presentere seg velstelt og ordentlig for fastboende og for folk som kommer for å besøke oss.

Gress et prøveprosjekt
Et av de politiske partiene har trådt til og ryddet bort en del av ugresset.
Kommunen har valgt en annen løsning.
I stedet for å luke mellom prydbuskene, har den lagt gresstorv på deler av arealet mellom trærne.
Gresset er lett å holde i orden.
En nyklipt gressbakke ser ryddig og ordentlig ut.
Og krever minimalt med vedlikehold.
- Det er å betrakte som et prøveprosjekt, opplyser Bjørn Jensen, som sørger for at gresstorva får det vannet den skal ha slik at gresset slår rot og overlever.
Han mener det skal bli interessant å høre folks reaksjoner.

Gress greit, roser best
Min mening er klar: En nødløsning, dvs. en løsning som skaper minst mulig behov for vedlikehold, og som lar seg stelle raskt og effektiv ved hjelp av en gressklipper og en kantklipper, kan aksepteres.
I alle fall som en overgangsordning.
Bed med rosebusker i "rosenes by" ville imidlertid vært riktigere og bedre.
Men også mer arbeidskrevende.
Dessuten: Rosebusker dør og må erstattes.
I en kommune som må snu på skillingen, er velpleid gress derfor greit nok.
Det har dessuten den fordelen at det kan fjernes raskt og effektivt hvis det senere blir bestemt at prydbusker eller roser skal kle bedene under de tilvoksende lønnetrærne rundt Bankløkka.
Men: Ideelt sett ville roser - trass i behovet for vedlikehold - vært å foretrekke.
I "rosenes by".

Praktfull kastanje i Båthavna

Foto: Kow d.e. 02062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Kastanjetreet i Båthavna er praktfullt til enhver tid, men akkurat nå står det fullt av blomster og overgår seg selv.

Kastanjens blomster har en særegen skjønnhet. Som lysende små tårn står blomsterpyramidene tett i tett og gir en enestående skjønnhetsopplevelse.

 Et tre er ikke bare et tre.
Og slett ikke de majestetiske, store - og åpenbart gamle - trærne som fins i Drøbak sentrum og i nærmeste omegn.
Akkurat nå er det kastanjetrærne som har mest å by på.
Det fins noen av dem - både ved innkjørselen til Lehmannsbrygga, utenfor Tento i Båthavna og andre steder i Drøbaks "grønne belte".
Kastanjetreet i Båthavna er spesielt praktfullt, og har den fordelen at det står fritt og kan sees i sin helhet fra alle kanter.
Slik kommer det til sin rett der det akkurat nå en stakket stund står med alle sine vakre hvite "lykter".
En skjønnhetsopplevelse som man bør få med seg.

Lindetrærne på plass rundt Bankløkka

Foto: Kow d.e. 27042012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Rune Wiggen gir de nye lindetrærne deilig, feit jord rundt røttene slik at de skal etablere seg hurtig og vokse seg store og majestetiske.

Arild Kristiansen legger ut dryppanlegget som skal sørge for at de nye trærne får tilstrekkelig fuktighet for å kunne etablere seg og vokse seg frodige.

De nye trærne har forlatt den beskyttede tilværelsen hos gartner Seim på Askim. Rundt Bankløkka har de fått støtte og beskyttelse for å klare seg i etableringsfasen.

Tre for tre kommer den nye alléen på plass. Om tre-fire uker er Bankløkka forhåpentlig omkranset av unge, frodige lindetrær.

Målet er at den nye alléen rundt Bankløkka skal være på plass til 17. mai, har lederen for kommunens enhet for drift- og forvaltning, Bjørn Edholm, proklamert.
Enkelte har ment at det var å ta munnen for full.
Men alt tyder på at Edholm holder det han har lovet.
Ja, trolig kan vi til og med feire 1. mai med alléen så godt som på plass.

Grønn oase
Rundt Bankløkka står de nye lindetrærne på rekke og rad - plantet i feit, fin jord og med nyanlagt vanningssystem som skal sørge for at de nyplantede trærne får den fuktigheten de trenger for å kunne etablere seg og utvikle store kroner som på ny skal omdanne Bankløkka fra asfaltørken til grønn oase.
Stativer og oppbinding skal hjelpe og beskytte trærne mot vind og vær og ublid behandling i etableringsfasen.
Men får de vokse i fred, klarer de seg nok snart på egen hånd.

Fra Askim til Drøbak
Trærne kommer fra Askim, kan Rune Wiggen fra kommunens grønne etat berette.
Der har de vokst seg til under sakkyndig og omsorgsfullt oppsyn på Seims gartneri og planteskole.
Til Drøbak kommer de med velutviklet rotsystem godt innpakket i sekkestrie som følger plantene ned i plantehulllet på det nye voksestedet.
Og hullet fyller Wiggen med fin, feit, næringsrik jord som skal bidra til god etablering og rask tilvekst.
Jorda kastes på med spade.
Å plante trær er håndverk.
Og må gjøres med omtanke og forsiktighet.

Kunstig vanning
I bedet mellom Bankløkka og Kirkegata legger Arild Kristiansen vanningsanlegg.
De 65 lindetrærne som nå får sitt nye hjem i Drøbak sentrum, har kostet kommunen noe over en halv million kroner.
De ville derfor være særdeles upraktisk om de ikke skulle klare å etablere seg av mangel på vann der de står i kanten av den asfalterte plassen, så Kristiansen og kollegene sørger for nødvendig vanntilførsel.
- Er det dryppanlegg du legger ned?
- Den brune slangen er gjennomhullet og sørger for vanningen, mens den svarte sørger for vanntilførselen, opplyser Kristiansen, som knapt tar seg tid til å rette ryggen, mens han konverserer med nysgjerrige forbipasserende som interessert betrakter arbeidet.

Parkområdet Drøbak
Resultatet av nyplantingen blir sikkert bra.
Etter min mening skulle flatehogsten rundt Bankløkka aldri funnet sted.
Uttak av syke, falleferdige trær og innplanting av nye, ville sørget for en naturlig, gradvis fornyelse i samsvar med naturens egne lover.
Men: Når så galt skjedde, må jeg gi kommunen ros for å rette opp skaden raskt og effektivt.
Forhåpentlig får de nye trærne en god vekstsesong .
Og forhåpentlig får de stå i fred - for klåfingre og personer med ødeleggelseslyst.
Slik at området rundt Bankløkka, Kirkegata og Wienerbrødskjæringa igjen kan framstå som en forlengelse av Badeparken - m.a.o. ord som en integrert del av parkområdet Drøbak.

Skal verneverdige trær i bakken?

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Skal dette praktfulle eiketreet i Ekeveien felles for å gi plass til et bolighus?

Eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen utgjør en "eikeskog" som sikrer biologisk mangfold og et unikt grønt miljø.

Slik ser det majestetiske treet ut med den aktuelle tomta og den nye nabobebyggelsen i bakgrunnen.

Frogn har noen majestetiske trær som det er verdt å ta vare på.
De er praktfulle å se til, og de har en anselig alder.
De bør derfor bevares som del av vår historie og tradisjon og som viktige estetiske innslag og miljøelementer i våre nære omgivelser.
Og for å opprettholde et rikt biologisk mangfold.
Et tre er altså ikke uten videre bare et tre.
Trær som asketreet på Heer, Sogsti-eika og eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen er miljøelementer som ikke bare bør bevares, men pleies med omhu.

"Vernet" tidligere
Tidligere generasjoner har innsett verdien av eiketrærne i Ekeveien/Ekesvingen.
I alle fall ett av de omstridte eiketrærne står - så vidt jeg vet - egentlig på et område som er regulert til kjøreveg.
Da Ekeveien tidligere ble utvidet, lot man være å utvide vegen der de store eiketrærne står, for ikke å skade dem.
Hvordan et tre som er en del av regulert veg, samtidig kan være del av en regulert byggetomt, trenger en oppklaring.
Å tillate felling av et eller flere av trærne - slik mindretallet i kommunestyret går inn for - ville være å lukke øynene for et vernebehov som man tidligere har innsett og tatt konsekvensen av ved ikke å utvide vegen på stedet.

400 år gammel "huleik"?
Det er mulig at det største av de omstridte trærne er 400 år gammelt slik noen mener.
Den eksakte alderen er ikke viktig.
Om det kan defineres som huleik, er heller ikke avgjørende.
De store eiketrærne på stedet har i generasjoner preget og prydet området der de står.
Det er ikke uten grunn av vegene som passerer trærne heter Ekeveien og Ekesvingen.
Trærne er den dominerende miljøfaktoren i området.
Å fjerne et eller flere av dem, vil være å endre miljøets egenart og redusere dets historiske verdi.
Samspill med omgivelsene
Kommunestyret har med 16 mot 15 stemmer avvist tomteierens søknad om byggetillatelse Mindretallet mener åpenbart at bestemmelsen at ny bebyggelse skal samspille med omgivelsene - dvs. at ny bebyggelse skal tilpasses omgivelsene og ikke omvendt - ikke er verdt å legge vekt på.
Mindretallet vil tillate et inngrep som betyr et vesentlig miljømessig tap for nabolaget, lokalmiljøet og kommunen.
Trolig vil en felling dessuten være et brudd på Naturmangfoldloven og på Forskrift for prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
Sakkyndige har trukket den konklusjon at det ikke er mulig å beholde det største treet dersom det skal bygges på tomta.
Det betyr at det må nedlegges byggeforbud slik at alle de tre eikene på eiendommen kan bli bevart.

Tre eller hus?
Familien som har kjøpt tomta der de omstridte trærne står, har min sympati.
Den er kommet i et uføre.
Hvis den trumfer sin sak igjennom, blir den stående igjen som en miljøsynder.
Et stempel som det kan ta generasjoner å bli kvitt.
Den beste - og mest allmennyttige - vegen ut av situasjonen, er at familien legger byggeplanene på is og ser seg om etter en annen tomt.

Økonomiske konsekvenser
"Saken får ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen (unntatt bortfall av gebyr for byggesaksbehandling" heter det i rådmannens saksframstilling til kommunestyret.
Det er en litt for rask - og lettvint - slutning.
Grunneieren har fått lov til å dele fra og sette ut en tomt som kommunen avgjort burde ha sagt nei til.
Han bør holdes skadesløs.
Familien som nå eier tomta, har kjøpt en tomt som den hadde grunn til å tro at den skulle få bygge på.
Den har hatt grunn til å se på reguleringen som et klarsignal.
Den bør også holdes skadesløs.
Kommunen bør gå inn i saken og gjøre opp for uklar saksbehandling.
Men primært bør kommunen gripe inn og kjøpe tomta for å sikre framtiden for et verdifullt naturområde og en grønn lunge for nabolaget og almennheten.
Og for å hindre at en uheldig familie ikke bare skal bli sittende med Svarteper, men også med en helt urimelig utgift til en ubebyggelig tomt.

Kampen for tilværelsen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette treet i Badehusgata får ingen ting gratis.

Noen kommer på "den grønne gren", og noen må streve for å opprettholde livet.
Som det avbildede treet i natursteinmuren i Badehusgata.
Her har frøet åpenbart falt på steingrunn, men treet har ikke gitt opp av den grunn.
På uforklarlig vis har det sendt sine røtter langs steinene og inn i de smale, neste utilgjengelige, sprekkene der en nype jord og noen næringsstoffer har vært å finne.
Skal vi dømme etter treets størrelse må denne kampen for tilværelsen ha pågått noen år.
Slik det nå står, er treet en attraksjon.
Forhåpentlig legger de som spaserer og nyter idyllen i Badehusgata, merke til denne sjeldenheten og får anledning til å beundre dets evne til å overleve under de karrigste og vanskeligste forhold.
La oss håpe at de som eier treet, innser hvilken naturens merkverdighet dette treet er, og sørger for at det får leve videre så lenge det er i stand til å finne nødvendig næring og fuktighet.

Om trær som står og trær som faller

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.


Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.

Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?

Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

Tilia Pallida rundt Bankløkka

Foto: Kow d.e. 27082009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Politikerne i det nå avgåtte kommunestyret vedtok å hogge ned alle trærne i den staselige, miljøvennlige alléen mellom Bankløkka og Kirkegata. Nå har de vedtatt å plante nye. Da trærne ble felt, omfattet ordet "alléen" alle trærne rundt Bankløkka. Nå skal det bli spennende å se om begrepet innebærer gjenplanting på alle de stedene hvor det før var trær.

Formannskapet har bestemt seg.
Det skal plantes ny allé mellom Kirkegata og Bankløkka.
Tilia Pallida skal erstatte de friske og de syke trærne som ble hogd ned i sommer.

Parklind
Tilia Pallida - eller Pallida Lind på norsk - kalles gjerne parklind fordi dette treslaget er regelmessig og slankt og derfor ofte brukes i parker og som kanttrær langs gater og veger.
Arten er opprett og hurtigvoksende med bred og regelmessig, pyramideformet krone, forteller faglitteraturen.

25 meter høyt
Tilia Pallida er ikke noe småtre.
Det kan bli omlag 25 m høyt.
Det tåler imidlertid kraftig beskjæring.
Dette gjør det mulig å holde alléen i en rimelig høyde samt å gi den et preg av velpleid, frisert helhet.

Motstandsdyktig
I følge ekspertisen og faglitteraturen er Tilia Pallida - altså parklind -relativt motstandsdyktig mot sykdommer.
Selv om treet ofte smittes av bakteriesykdommer.
La oss forøvrig håpe at treet tåler eksos, vegsalt og annet som det kan bli konfrontert med under urbane forhold som i Kirkegata - og ikke minst på Bankløkka.
Jo, yngre trærne er, desto mer ømtålelige pleier de å være.
Derfor er det ikke bare bare å plante ungt og nytt.
Arten tåler f. eks. ikke sterk vind.
Noe det jo unektelig er en del av i Drøbak.

Varm og dyp jord
Parklind trives best på en lys vokseplass med varm og dyp jord.
Jorda - slik den ligger i bedet rundt Bankløkka i dag - er neppe den beste.
Vil man ha de nye trærne til å vokse og trives, bør det nok radikal jordforbedring til - dypt ned i bakken.
Så gjenstår det å se hvordan de nye trærne liker å få røttene kuttet og uroet når stien i alléen graves opp for at man skal komme til ledningene og rørene som befinner seg i bakken kloss inntil trærne.
De store trærne som så meningsløst ble kuttet ned, hadde et rotsystem som tålte at noen røtter sluttet å hente vann og næring.
Om de nye, yngre - og dermed langt mer ømtålelige - trærne tåler dette, blir spennende å se.
Men med den ekspertisen som kommunen konsulterer, er vel alt dette ivaretatt.
Eller?

Trepleie i Biologveien

Foto: Kow d.e. 29092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Man blir betenkt når man ser dette skiltet i Drøbak. Er det flere trær som skal i bakken? Men denne gangen gjaldt det trepleie langs kirkegården i Biologveien.

Follo Drift hadde satt opp plakater som varslet beskjæringen og at parkering var forbudt. Tre damer i en Sarpsborg-registrert bil kom og parkerte rett under en av plakatene. Ikke lett å utføre jobben uten å skade omgivelsene under slike forhold.

Gisle Buene gikk i høyden og gav trærne en kyndig omgang med håndsaga og motorsaga.

Resten av staben fra Follo Drift stilte beredvillig opp til fotografering før de gikk i gang med arbeidet. Fra venstre: Emil Sæthren, Johan Husvik og Tommy Nærkland som er arborist og driftsleder.

Follo Drift er høyt og lavt.
Torsdag beskar de trærne i Biologveien.
Biologveien er ikke den mest synlige - eller mest trafikkerte - i Drøbak.
Den går fra Kirkegata, langs Drøbak Kirkegård og fram til Tento og Båthavna.

Ikke felling!
Der Biologveien løper ut i Kirkegata, var det satt opp et alarmerende skilt.
Trefelling! stod det.
Man spør seg uvegerlig: Nå igjen? Hva er det nå som skal legges øde?
Men heldigvis var det falsk alarm denne gangen.
Skiltet gjaldt trærne mot kirkegården i Biologveien.
De skulle beskjæres. Ikke felles!

Follo Drift
Det er Follo Drift som har påtatt seg jobben.
Gisle Buene sendes til værs i liften og går utålmodig løs på uønskede sideskudd på stammen og på greiner som er dårlige eller mer omfangsrike enn godt er.
Kollegene i tregruppa kommer til og stiller opp til fotografering mens motorsaga overdøver en hver samtale.
For en med høreapparat er det et veritabelt lydinferno.
- Men det går kanskje an å finne navnene på nettsiden til Follo Drift?
- Ja, i hvert fall til Gisle og han der, roper en av de to yngste mens motorsaga går på tomgang. Han peker på sjefen, arborist Tommy Nærkland.
Det tar tid å få svar, men omsider kommer svaret.
- Innlegget ble liggende p.g.a. dataproblemer, opplyser Tommy Nærkland.
Problemer med elektronikken altså, men trepleie har Follo Drift ingen problemer med.
Og det er jo når alt kommer til alt, det viktigste.

Ødeleggelsen rundt Bankløkka fullendt

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon
02.07.2011: Aléen langs Kirkegata og trærne i Wienerbrødskjæringa er borte. Bankløkka ligger ribbet tilbake. Ribbet for en vesentlig miljøkvalitet er også kommunens befolkning og de mange turistene som besøker stedet for å oppleve Drøbaks miljø og sjarm.

Alléen skulle felles og fornyes, hette det. Men de friske, fine trærne i Wienerbrødskjæringa gikk med i dragsuget. Pytt, pytt. Hva teller vel en pølse i slaktetida.
Stubbene lyver ikke. Her stod det et friskt og levende tre som vi kunne hatt glede av i generasjoner framover. Men ned skulle de alle sammen. Friske som syke.












T.v.: Sissel Vaage som bor i Kirkegata og var nabo til alléen, har gitt uttrykk for sin forargelse ved å sette opp en "verbal nidstang" på husveggen.

T.h.: Alléen gav ikke bare skygge på solvarme dager, dempet trafikkstøy og -støv og var en fryd for øyet. Den - og trærne i Wienerbrødskjæringa - skjulte også
noe av det mer skjemmende som tidligere generasjoner av politikere har utsatt Drøbak sentrum for.

Begge bilder: Slik så det ut etter første omgang med flatehogst mellom Kirkegata og Bankløkka. Goldt og øde og en rekke friske stubber som fortalte om det meningsløse, offentlige hærverket. Da kunne politikerne besinnet seg, men de valgte å lukke øynene og la det stå til.

Nedgravd i stien i allén ligger det kabler og rør. Når dette skal repareres, graves det, og røttene til trærne i allén kuttes nådeløst over. Ikke til å undres over at noen av trærne lider.
Det skal bli så fint rundt Bankløkka, hevdes det.
Når de gamle, mektige, imponerende - og verneverdige! - trærne mot Kirkegata og Wienerbrødskjæringa, nå er kuttet ned og fjernet, skal området gjøres klar for nyplanting.
Da får vi trær som er like gamle og like store.
Ikke alders- og størrelsesforskjell og individuell utforming slik det var før.
Det virket jo så rotete og uordentlig!
Nå skal det bli orden.

Mange påkjenninger
Det skal bli spennende å se.
Om de unge trærne får stå i fred for personer med overskudd av ødeleggelseslyst.
Om de tåler trafikken. Dvs. eksos og kanskje en dose vegsalt i ny og ne.
Om de tåler snømøking og snøfonner.
Om de får omgivelser og jordsmonn som gir dem nok fuktighet og næring. Asfalt er ikke det gunstigste naboskap for trær i etableringsfasen.
Om de tåler å få røttene kutter over når rør og ledninger som ligger i stien i allén, skal repareres.

Unødvendige utgifter
Men før trær kan plantes, må plantestedene ryddes.
Stubber må freses og gamle røtter tas opp.
Det er en formiddabel jobb.
Som koster "flesk" i form av penger og arbeidsinnsats.
Arbeid og omkostninger som ville vært totalt unødvendige - eller i alle fall ville hatt et langt mindre omfang - dersom de friske trærne hadde fått stå, mens de "farlige" ble skiftet ut.
Bortkastede ressurser som kunne vært anvendt langt bedre på de mange viktige oppgavene som Frogn kommune har problemer med å finansiere.

Miljøet skadelidende
Dertil kommer de tapte miljøkvalitetene.
Det mest iøyenfallende er det ødelagte synsinntrykket.
M.a.o. den reduserte trivselen.
Men også fjerningen av grunnlaget for et aktivt, levende biomangfold, og den reduserte dempingseffekten på ulempene som følger av svevestøv og avgasser etter biltrafikken og ovnsfyringen, er følbare negative mangler ved den meningsløse nedhoggingen.
Som det politiske flertallet alene - og ikke en eller annen anonym "arboretist" - har det hele og fulle ansvaret for.
Om et par måneder er det valg.
Kommunevalg.