På tynn is?

Foto: Kow d.e. 28012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På isen mellom Bånn og Nesset står en ensom fisker. Har isen virkelig rukket å bli så tjukk at den er trygg?

I Bunnefjorden vest for Nesset var det mange som tok sjansen og stolte på at isen ville holde.

Så langt har det ikke vært en vinter for isfiskere.
De siste par ukene har gradene imidlertid holdt seg under null.
Men særlig kaldt har det ikke vært.
Skjønt kaldt nok til at de ivrigste våger seg ut på isen som har lagt seg.
Både på Årungen og i Bunnefjorden ved Nesset var det flere som hadde våget seg utpå sist helg.
Vi får håpe at de vet hva de gjør.
Vi forstår at mildværet i vinter stiller tålmodigheten hos isfiskerne - og andre som bruker isflaten som utgangspunkt for vinterlige aktiviteter - på prøve.
Men det gjelder å være på den trygge siden og ikke ta noen sjanser.
Isen ser innbydende ut der den ligger.
Men høye temperaturer for årstiden kan gjøre isen forædersk - spesielt der strømmer i vannet tærer på isen fra undersiden.
Det er dumt å ta unødvendige sjanser - selv om utålmodigheten er stor.
Kjenner vi februar rett, kan det bli tosifrede kuldegrader denne vinteren også.
Det gjelder derfor å smøre seg med tålmodighet.

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.

Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.

Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.

Oberst Eriksen holder vakt

Foto: Kow d.e. 09042011 © Klikk på bildet for å se større versjon

Oberst Eriksen holder øye med båttrafikken inn og ut av Drøbaksundet.

For 71 år siden tok oberst Eriksen ansvar og sørget for at mannskapene på Oscarsborg stanset det fiendtlige skipet Blücher som var på veg inn Oslofjorden for å bidra til Tysklands okkupasjon av Norge. I dag -71 år senere - er skipstrafikken mellom de to landene heldigvis av fredeligere art. Men oberst Birger Eriksen følger likevel våkent med. I dag fra landsiden, nærmere bestemt i Badeparken, der statuen av ham er plassert slik at han kan skue ut over fjorden mot Oscarsborg hvor han gav sitt betydelige bidrag til Norges krigshistorie.

Islagt fjord?

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fjorden er full av isflak og sørpe som siger innover med god fart.

Hvor lang tid tar det før isen begynner å pakke seg og skape problemer for skipstrafikken?

I Båthavna er isen i ferd med å legge seg. Foreløpig byr den neppe på problemer for de kraftigste farkostene. Det kan imidlertid være klokt å huske på at 9/10 av isen er nede i vannet.

Isen er blitt besværlig i ytre Oslo-fjord, fortelles det.

For redningsskøyta som holder til på Hvaler, skaper isen allerede problemer.

Redningsselskapet overveier i følge mediene om skøyta skal flytte sitt tilhold til Drøbak.

Inntil videre.

Men hvis vi tolker værtegnene riktig, kan det snart bli problemer her også.

Drivis og issørpe er på god fart inn fjorden, og det er vel bare et tidsspørsmål når isen pakker seg og fyller fjorden.

Spesielt hvis kulda holder seg.

Og det er det store muligheter for at den gjør, for februar er ikke akkurat noen sommermåned her på våre kanter.

Blir det fortsatt kaldt i lufta, og isen pakker seg i fjorden, skal det vel mye til at varmt havvann som kommer inn sørfra skal holde fjorden åpen.

Sannsynligheten taler for islagt fjord.

Men som sagt: Det avhenger av hvor "blå" gradene blir i ukene som kommer.

Vinterbåten klargjøres

Foto: Kow d.e. 031092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Vinterbåten gjøres klar. Fisken i fjorden går en utrygg framtid i møte.

Nederst: Regnet skremmer ikke Egil Wilhelms som polerer vinterbåten før sjøsetting i Båthavna.

I en kald og grå Båthavn står en enslig mann i regnet og polerer båt.
- Tar du båtpussen nå når vinteren nærmer seg?
- Ja, dette er en vinterbåt.
- Vinterbåt? Som ikke brukes ellers i året?
- Om sommeren bruker vi mer familievennlige båter. Dette er ingen feriebåt akkurat. Denne bruker vi når vi skal fiske i den kalde årstiden, sier Egil Wilhelms. Han tar en liten pause i gnikkingen og forteller at han har båten liggende i Vindfangern, men foretar sjøsettingen i Båthavna. Og da passer det fint å stå der og gi skuta den avsluttende finpussen. Selv om regnet siler ned.
Wilhelms er Drøbakbeboer og ivrig bruker av fjorden. Sommer som vinter. Han har lar seg ikke avskrekke av litt regn - eller kulde.
- Er det umaken verdt, da? Er ikke fjorden tom for fisk? Men du reiser kanskje langt ut?
- Nei, vi holder oss her inne i fjorden. Det er mange fine fiskeplasser her. Rundt sjeteen er det bra. For eksempel. Og tomt for fisk er det jo ikke. I alle fall ikke når vi er på fjorden. Vi får både det ene og det andre.
Derfor må det gnikkes og pusses videre. Så båten kan komme på vannet.
Fisken i fjorden går en usikker framtid i møte.

Realistisk redningsaksjon

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Publikum fulgte våkent og spent med da redningshelikopteret heiste de "skadde" opp fra den "havarerte" båten.

Det store helikopteret har hentet de "skadde" og kommer inn for landing på molo B hvor sykebilene venter.

Redningsskøyta går ut fra Båthavna for å hjelpe havaristen som sees midtfjords i høyre kant av bildet.




T.v.: Steinfyllinga ved Molo B utgjorde en utmerket tribune for dem av de skuelystne som var først ute og hadde størst tålmodighet.

T.h.: Helikopeteret med de "skadde" tråklet seg ned mellom publikummere og utrykningsbiler. Og folk fotograferte.

Havneblues viste seg å bli et arrangement som tok av. Det gjaldt også den ikke-musikalske delen.
Markedet og begivenhetene i Båthavna trakk folk fra hele Østlandet.
De som hadde valgt å besøke Drøbak denne siste lørdagen i juli, angret neppe på valget.
Her var det "action" som nok appellerte til både store og små.

Realistisk redningsshow
"Redningsaksjonen" som ble utført i Båthavna var nesten skremmende realistisk.
En tettpakket folkemasse på Molo B fikk oppleve dramatikk på nært hold da en båt midtfjords kom i "havsnød" med flere "skadde" ombord.
Redningshelikopteret kom hjelpende til, hentet de "skadde" opp fra båten og brakte dem til Molo B hvor det store, bråkende helikopteret landet på heliplassen midt i folkemengden.
Her ble de "skadde" omlastet til to sykebiler som ved hjelp av sirener og blålys bante seg veg ut av Båthavna for å bringe de "skadde" til sykehus.
Mens dette foregikk kastet redningsskøyta Stormbull fortøyningene i Båthavna og kom havaristen til unnsetning.
Det var et imponerende show.
På en underholdende, men samtidig realistisk måte fikk publikum se hvilket apparat en ulykke setter i gang, og hvor effektivt og kompetent redningsmannskapene utfører sine oppgaver under de vanskeligste forhold med publikum tett innpå seg, når ulykken er ute.
Dette var nyttig informasjon. Og god pedagogikk.

Brennmanetene forsvinner neppe med det første

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ungene har skoleferie og skulle nå nyte badelivets gleder i fulle drag, men det ekle nesledyret brennmaneten har invadert kysten og tar badegleden fra både små og store.

Uvanlige mengder av brennmaneter ødelegger badegleden for folk. Nærkontakt med nesledyret gir kraftig svie. Som varer lenge. Barn kommer gråtende hjem fra stranda og klager over plagsom svie og kløe. Og allergikerne har det kanskje aller verst?

Kuldas skyld
Det er lite håp om snarlig bedring, opplyser den lokale eksperten, førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Biologen - altså Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak - til ANB-NTB.
Den kalde vinteren og gode næringsforhold i kystområdet rundt Nordsjøen skapte optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier han.

Kommet for å bli
Mengden av larver fra i fjor var trolig ikke større enn vanlig under selve overvintringen, men så fikk de overlevende optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Derfor har om lag fem ganger flere enn normalt levd opp, mener Karlsen. Som i løpet av 50 år aldri har sett så mye brennmanet i Oslofjorden som i år.
Og som opplyser at maneten ikke akkurat er av nyere dato. Den har eksistert i millioner av år. Og kan neppe utryddes. Den er nok kommet for å bli.
Det må vi bare avfinne oss med.

Drøbak-salve?
Løsningen er nok derfor å finne måter å dempe og lindre "brennskadene" på. Tyske studenter ved Biologen har denne uka forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene etter uvennlige møter med brennmaneter under dykking i Drøbaksundet.
Kan amanuensis Karlsen fortelle.
Kanskje kan Drøbak på ny bli satt på verdenskartet som byen hvor man fant en effektiv motgift og kur mot svie forårsaket av nesledyret brennmanet?
Fant man det, ville det utvilsomt være en verdenssensasjon.
Og en velsignelse for små og store som gjerne vil nyte et forfriskende bad i sjøen uten uønskede tilnærmelser fra ekle brennmaneter som etterlater ulidelig svie, og som gjør det som skulle være en hyggelig dukkert, til en ubehagelig og smertefull opplevelse.

Sur søndag i sommerbyen

Foto: Kow d.e. 23042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I sterk vind, under dramatisk himmel og på blygrå, tung sjø glir Color Festival ut fjorden søndag ettermiddag. Seilbåten som akkurat passerer, forteller sitt om dimensjonene.

Det 252 meter lange tyske cruiseskipet AIDAluna med AIDA-linjens karakteristiske kyssemund i baugen fulgte Color Festival hakk i hæl. En stund på bryggekanten i Drøbak er aldri kjedelig for den som lar seg imponere av sjøens moderne frakte- og opplevelseskolosser.

Det blåste skikkelig i Drøbak på søndag.
Hissige kast fra alle kanter gjorde den kalde vinden enda kaldere, og Drøbak enda mindre gjestmild, for de relativt få som hadde oppsøkt byen for å tilbringe søndagsettermiddagen i Oslofjordens sørlandsperle.
Ikke alle, men mange butikker var åpne, og kanskje fikk de flere besøk enn ellers ville vært tilfelle, av hutrende gjester som søkte ly for den skarpe vinden.

I Båthavna var det mange biler, men ikke så mange mennesker å se - for der var det enda kaldere enn i byens gater.
Og de som var å se, hadde formodentlig - hvis vi skal dømme etter klesdrakten - undervurdert temperaturen i troen på at mai er den "skjønne, milde" her i sommerbyen.
På fjorden var det få småbåter og se, men en seiler stod for god bør innover og kunne glede seg over ideelt seilevær. Hvis han var av den tøffe typen som gleder seg over sterk vind og uberegnelige kast, og det var han vel etter som han var på sjøen i går.

Ut fjorden gled først Color Festival og deretter det tyske cruiseskipet AIDAluna majestetisk og uavvendelig uten å la seg affisere av naturkreftene.

Mot de kraftige dieselmaskinene i disse flytende småbyene hadde sjøen, selv om den blåste seg opp så godt den kunne, ikke noe å stille opp.

Forhåpentlig har de rikholdige båtene som har alt annet, også effektive stabilisatorer.
I motsatt fall er vi redd gjestene ombord fikk en urolig tur over Nordsjøen i går.
Selv fortrakk vi hjem i blåsten. Til en lun lenestol og en god bok.
Utelivet skal vi ta igjen når været blir noe mer sommerlig.

Fuglene fryser og trenger mat

Foto: Kow d.e. 03022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fuglene i Båthavna har det ikke bedre enn andre "fotgjengere" i Drøbak. De må ferdes på glattisen. Og trenger mat.

Fuglene har hatt en usedvanlig hard vinter.

Det gjelder ikke minst fuglene i Båthavna.

Som i tillegg til tosifrede minusgrader har måttet holde ut utendørs i bitende sno og nordatrekk.

Forhåpentlig har vennligsinnede skuelystne opprettholdt matingen.

Når det er kaldt, trenger våre bevingede venner mer mat enn ellers.

Da bloggeren tok bildene til dette innlegget, stod et turgående par og kastet noen brødsmuler ned på isen.

Smulene forsvant umiddelbart, og isen bar ingen merker av annen mating. Den var rein og blank.

Nå er det ikke alle som er like begeistret for at fuglene mates i Båthavna.

Båteiere med preseninger, kalesjer og båtskrog fulle av fuglemøkk ser helst at fuglene finner andre oppholdssteder.

Men fuglelivet hører havna og sjøen til.

Fuglene må derfor mates der de er.

Ikke inne i selve havnebassenget, men på utsiden.

Så fugleelskere og andre turgåere:

Fram med brødrester.

Og har du hatt fiskemiddag, sier fuglene trolig ikke nei takk til litt fiskeslo. Fersk eller frossent.

Lekker nordlandsdame

Foto: Kow d.e. 161109 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jeg går ut fra at det er en nordlandsbåt som pynter opp i Båthavna. Mellom trauste joller og eker og sjekter og snekker - og diverse utgaver av sosialt ambisiøs plast.

Det er kommet en liten skjønnhet i Båthavna.

I alle fall har ikke vi sett henne tidligere.

Men her forleden var hun bare der.

Litt "loslitt", tydelig brukt og åpenbart litt inkontinent, ligger hun helt innerst. Like ved Tento.

Men der har hun har vel ikke fast tilhold?

Eller?

Er hun en innflytter?

Eller bare en tilfeldig besøkende?

"Veldreid", smekker og fin i linjene, var hun i alle fall.

Ikke akkurat yppig med svulmende former, men heller slank. Og rank.

Og elegant.

Absolutt elegant.

Den skjønne er etter alle solemerker nordfra.

Ikke at jeg er noen ekspert på sånt, men jeg mener å ha sett en hel del av samme støpning der nord.

Samt i dertil egnede trykksaker. Som har bilder av skjønnheter som viser seg fram for alle som vil se.

Uten tekstiler eller ekstrautstyr av noe slag. Verken i hekken eller midtskips.

Nei, hun ligger der i all sin nakenhet slik at vi kan nyte synet av henne akkurat som hun er.

Fra skaperens hånd, så å si.

Litt av et "schtøkke". Det må sies.

Lykkelig den som kan borde en sånn.

Men hvem er den heldige?

Og tøffe?

Som gir avkall på motorisert hjelp, eller seil, men åpenbart foretrekker å håndtere den skjønne ved hjelp av egne muskler?

Ingen hvem som helst, men en personlighet utenom det vanlige, må det være.

Så vidt vi kan skjønne.

Kongelige Drøbak Båtforening?

Foto: Kow d.e. 091009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Royal maritim stas i Båthavna. Bør den stedlige båtforeningen føye ordet kongelig til sitt navn?

Som jeg har sagt og skrevet så mange ganger tidligere: Drøbak har det meste.

Nå også kongelighet i Båthavna der vi finner båten HMK Mette Marit.

Riktig nok en lettbåt, men det velger vi å ikke legge vekt på - for å si det sånn.

Hovedsaken er at den holder seg flytende og ikke er for vrien å manøvrere i tjenester av de forskjelligste slag.

Hyggelig og lett å omgås som originalen tilsynelatende er - men slett ikke uten gracie og kongelig verdighet, i den grad det i virkeligheten finnes noe sånt - ligger kronprinsessens navne ubesværet side om side med mer folkelige farkoster.

Som vel må føle seg beæret av dette noble naboskap.

Respektløst av båteieren?

Langt i fra.

Det synes sikkert ikke kronprinsessen heller.

Noen burde tipse henne om båten og dette blogginnlegget, så får hun glede av oppkallingen hun også.

Og som sagt: I Drøbak har vi det meste.

Også HMK Mette Marit.

Plastjolle med kongelig anstrøk.

Koffardi på fjorden

Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er mest skip for persontrafikk å se på fjorden. Desto hyggeligere å se et koffardiskip. Som forteller om næring og handel.

For et par generasjoner siden - og tidligere - var det mest handelsskip på fjorden.
I dag er de en sjeldenhet.
Nå er det krus- og ferjetrafikken som dominerer.
Varetransporten flytter mer og mer over på vegen.
Ikke noe galt sagt om persontrafikk, men varetransporten tar - på en måte - pulsen på næringslivet og handelen.
Det er den som forteller hvordan det går med oss.
Derfor kunne vi ønsket oss større og mer livlig koffarditrafikk.
På en fjord som ligger der, og er særdeles velegnet. Og som ikke krever allverden i form av anleggs- og vedlikeholdskostnader.
Et skifte fra veg til sjø, ville samfunnet åpenbart tjent på.
Helt slutt på handelstrafikken til sjøs er det dog ikke.
Tankskip forekommer. Bulkskip også. Og tradisjonelle stykkgodsbåter.
Og containerskip. Som ikke er elegante, men ser ut som de skulle ha tatt boligkomplekset Portalen på ryggen der de i god fart og med stor effektivitet siger gjennom sundet.
Moderne, rasjonelle - men ikke akkurat elegante.
Skjønt, funsjonalitet og effektivitet har også en slags skjønnhet ved seg.
Selv om proporsjonene blir gale når båten lastes som en lekter, og det vesle mannskapet som fortsatt trengs, er stuet demokratisk sammen akterut der vi også finner det eneste overbygget om bord, mens lasten dominerer resten - både under og over dekk.
Da jeg var til sjøs i min ungdom, var det andre tider.
Jeg jobbet i byssa midtskips. Men holdt ellers til sammen med resten av det menige mannskapet akterut, mens offiserene hadde lugarer midtskips og litt lenger forut. Der hadde skipperen og "gnisten" også kontorer.
Ja, det var da det.
Da båter så ut som båter.
I dag betyr skjønnheten mindre.
Men vi ser gjerne flere moderne koffardiskip på fjorden. Likevel.

På tur til Oslo med Tidebaronessen

Foto: Kow d.e. 240709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Været var vakkert og utsikten fra Tidebaronessens dekk upåklagelig. En hyggelig tur blant øyer og holmer i indre Oslofjord.

Oscarsborg fra en synsvinkel som ikke er så vanlig for oss som ikke har båt. Tidebaronnesen har stopp både på Håøya og Kaholmen.

Oslofjorden ligger innbydende og glitrer i solskinnet. Vi er mange som bor ved fjorden, men sjelden kommer ut på "bøljan den blå". Tidebaronnesen gjør det mulig å kombinere en hyggelig båttur med behagelig, rask og effektiv transport til Oslo - eller motsatt veg.



På Sjøtorget byr Tidebaronessen deg velkommen om bord via en gangveg som som gjør det unødvendig å være ballansekunstner for å få være med.

På en ganske alminnelig fredag i slutten av juli, tok min kone og jeg
Tidebaronessen fra Sjøtorget til Aker brygge. Det var en usedvanlig behagelig og hyggelig tur som vi gjerne gjør om igjen.
Og anbefaler til andre.
Billig var det også for to pensjonister.
Så vidt vi kunne forstå, betalte vi det samme som det ville kostet å ta bussen, og da fikk vi mye for pengene: Frakt til Oslo, en vakker sjøreise og stopp og folkeliv på en rekke brygger innover i fjorden.
Nå var vi heldige med været. Midt i den regnvåte juli, hadde vi solskinn, varme og en lett bris som gav oss mulighet til å nyte turen i frisk luft på dekk, men selv innendørs ville dette vært en reise som gav skjønnhetsopplevelser og mye for pengene.

Behagelig og knirkefritt
Tide har hatt en del fortredeligheter i innkjøringsperioden. Nesoddfolket som er avhengige av båtene, er med rette frustrerte. Vår tur forløp imidlertid knirkefritt. Båten var behagelig, personalet hyggelig, været bra og opplevelsen av fjorden, øyene, bosettingene og bryggene med og uten passasjerer og folkeliv gav oss et innblikk i et helt annet Follo enn det vi møter når vi kjører på vegene til og fra byen.
Dette var en opplevelsestur. Et påfyll av natur- og miljøopplevelser. Noe å leve på i en hverdag som er travel selv for pensjonister og andre som ikke har en jobb å passe.

Ubeleilige avgangstider?
Skulle vi sette fingeren på noe, måtte det være at avgangstidene var litt ubeleilige og derfor kanskje kan bidra til at båten får mindre belegg enn den fortjener.
Vi har hatt båtruterfra Drøbak før som har dukket opp og forsvunnet igjen fordi trafikken har vært for liten.
Trafikken er i hovedsak avhengig av tre forhold: 1. At båtene går når folk skal reise. 2. At båtene ikke priser seg ut, men prismessig kan konkurrere med bussen. 3. At båtavgangene er forutsigbare og påregnelige, slik at båtreisene ikke blir et sjansespill.
Båten burde f.eks. gå i rushtiden. Det ville ikke være et uønsket alternativ til bussen - slik enkelte samferdselspolitikere synes å mene - men en fornuftig bruk av fjorden som transportarena.

Bedre enn buss
Det ville spare miljøet, spare bilister som må bruke bilen for konkurranse fra folk som kunne brukt alternative løsninger - og spare daglige reisende for en stressende busstur i sommervarme og køer på motorvegen.
Etter en tur på fjorden ville mange kunne gå fra borde med fornyede krefter i stedet for å vakle utmattet ut av en varm og klam buss.
Dette har jeg ivret for før. Dette argumenterer jeg for her. Og dette kommer jeg til å gjenta så lenge det er nødvendig for å få samferdselspolitikerne til å innse at fjorden er en uforliknelig trafikkåre.
Det bekreftes av historien - og av all erfaring.
Selv nøt vi båtturen i fulle drag.
Og som sagt: Vi anbefaler den på det sterkeste.
Men: Kanskje burde Ruter og Tide først som sist ta en titt på avgangstidene og frekvensen og spørre seg om ugunstige tidspunkt på ny kan rive eksistensgrunnlaget bort for sjøverts transport mellom Drøbak og hovedstaden.

Estetisk nytelse i Drøbaksundet

Foto: Kow d.e. 0108 og 200709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Store båter og skip på fjorden er et syn noen av oss aldri blir lei av. Det er like fascinerende - og imponerende - å se disse elegante gigantene hver gang. Den trofaste "traveren" Color Magic f.eks. er et flott syn der den skimtes mellom Badeparkens trestammer og svalende kroner i det den glir ut fjorden full av forventningsfulle mennesker på reise. "Rutebåten" eller "ferja", om man vil, står ikke tilbake for cruiseskipene som passerer - verken når det gjelder utseende eller muligheter til opplevelser om bord.

MSC Orchestra fotografert gjennom flettverksporten på Hamborgbrygga 20. juli da den var på veg fra Kiel til Oslo for senere å fortsette til Stavanger. Skipet som er registrert i Panama, er på 92409 bruttotonn. Et imponerende skue - og en estetisk nytelse.

Enkelte av oss liker å holde øye med båtrafikken forbi Drøbak.
Vi imponeres av de store båtene - og av mannskapene som manøvrerer dem.

Fartøyene gjør et imponerende inntrykk, både p.g.a. form og størrelse.

Formgivingen, planløsningen og den aero- og aquadynamiske formen forteller om stor ingeniørkunst.

Når de passerer gjennom det trange Drøbaksundet, er de imidlertid ikke bare en demonstrasjon av menneskelig yteevne, men også en estetisk opplevelse.

Drøbak har mange attraksjoner.

Vi setter pris på de fleste, men må innrømme at båttrafikken befinner seg meget høyt oppe på rankinglista.

Flere ville ganske sikkert ha glede av å bli "båtkikkere".

Drøbak med det trange Drøbaksundet er stedet for å utvikle denne hobbyen.

Kø på fjorden

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kø på fjorden i morgentimene. Forrest cruiseskipet Saga Ruby.

De store passasjerbåtene kom i kø inn fjorden i morgentimene i dag.

Først kom DFDS' Pearl of Scandinavia.

Ikke før var den passert, så kom cruiseskipet Saga Ruby med Color Fantasy hakk i hæl.

De tre store elegante skipene på rekke og rad utgjorde et flott skue.

Vi viker tilbake for å kalle Pearl of Scandinavia og Color Fantasy for passasjerferger. Det er ikke noe fergepreg over disse store, elegante båtene. Man får absolutt ikke assosiasjoner til effektiv, spartansk ferjetrafikk når man ser dem innvendig heller. De likner mer på cruiseskip. Det er vel det de egentlig er. De også Både innvendig og utvendig.

Pearl of Scandinavia og Color Fantasy er to giganter på sjøen.

Da er det litt mindre dimensjoner over Saga Ruby som tidligere hette MS Vistafjord og fra 1973 og noen år utover, krysset Atlanteren for Den Norske Amerikalinje, før den skiftet navn til MS Coronia og inngikk i Cunardlinjens flåte. I dag tilhører den Saga Holidays.

Saga Ruby er eldre og rundere i formene enn de to kjempene den kommer sammen med - og kan med all mulig respekt - minne litt om alle barns båt, Elias, der den glir fram over den krappe sjøen.

For det blåste frisk på morgenkvisten, men det merket de knapt ombord i de tre skipene. Ikke en gang i rom sjø, lar de flytende hotellene seg merke med naturens krefter.

Spennende slep på fjorden

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

En dag fikk vi se dette slepet som var på veg inn fjorden. Hva kunne det mon være?

Er du noen gang nysgjerrig på hva som foregår på fjorden?
Når du ser cruisebåter, koffardi eller militære fartøyer, lurer du da på hvor de har vært, hvor de skal, og hva de har for seg?
Et slep på veg inn fjorden for eksempel. To slepebåter. En foran og en bak. Og i midten en lekter som pirrer nysgjerrigheten og setter fantasien i sving.
Hvilket ærend har disse vært ute i? Hva er det som slepes, og hvor skal slepet hen?
- Det er et element til byggingen av Tjuvholmen, opplyser Paal Waage. Han er trafikksjef i Oslo Havn og vet beskjed. Slepet skal altså til Oslo.
- Et element?
- Ja, det er en stor betongkasse som ble slept inn slik bildet viser, og som nå er blitt senket på bestemmelsestedet. Senere skal den blant annet benyttes til garasjeanlegg for Tjuvholmen.
Så vet vi det.
Ingen stor sak kanskje, men nok til at vi ble nysgjerrige.
Og hadde vi ikke spurt, hadde vi ingen ting fått vite.

Staselig skute

Foto: Kow d. e. juni 2008 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Dessverre går denne vakre skuta for motor ut fjorden selv om sjøen forteller at det er vind. Tenk om den hadde stått ut for fulle seil.

Det er noe eget med seilskuter.
De gir assosiasjoner til norsk sjøfartshistorie - og svensk skjærgård med Evert Taube, Lasse Dalkvist, Harry Brandelius m. fl.
Og slett ikke bare idyll. For den som tror det, anbefaler vi Taubes "Briggen Bluebird av Hull".
Men på Oslofjorden en sommerdag er det plass til idyll og hygge. Som en Christian Radich for fulle seil ut fjorden.
Men dessverre gikk den for motor da vi tok dette bildet.
Hvis skuta vil gjøre reklame for seg selv - og for Drøbak også, for den sakens skyld - setter den seil så sant den kan, når den skal gjennom Drøbaksundet.
Bedre PR enn den skaper ved å vise seg i sin beste skrud her hvor fjorden er på det trangest og mest folksomme, får den ikke.
Vi er klar over at seil krever mannskap, og at tilstrekkelig med "hands" ikke alltid er tilgjengelig, men er det værmessig, mannskapsmessig og praktisk mulig, bør seilene opp.
For den flotte, tremastede fullriggeren som ble bygd for trelasthandler Simeon Christian Radichs etterlatte midler på Framnes i 1937, og som har et seilareal på 1360 kvadratmeter, er et syn vi unner alle. På nært hold. I Drøbaksundet.

Hva foregår her?

Foto: Kow d.e. 280608 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

En lekter på veg inn fjorden. Hvor har den vært? Og hva har den gjort?

Når man ser en lekter bli tauet mot hovedstaden, blir man mistenksom.
Hvilket ærend kommer den fra?
Den har vel ikke vært og tømt uhumskheter i rom sjø?
Ikke i våre dager, når alle er enige om at vi skal ta vare på miljøet?
Men hva har den gjort, da? Assistert av to taubåter. Det må jo være noe viktig. Neppe statshemmeligheter, men av største betydning for en eller annen. Eller noen.
Oslo kommune, kanskje?
Vi sender en e-post, vedlagt bildet, dit. Og til Oslo Havn. En mail med dag og tidspunkt. 28. juni ved 1430-tiden, var det vel. Pluss minus en halv time.
Så får vi høre.

Fjordens arbeidshester

Foto: kow d.e. 280608 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

To av Oslofjordens arbeidshester møtes. "Borgen-båten" blir liten i forhold til "Color Fantasy".

Lokalpressen skriver mye om de elegante cruiseskipene som går inn og ut fjorden til og fra eksotiske havner. Det har DrøbakNotater gjort også.
De trofaste sliterne som går fram og tilbake og gjør jobben sin hver eneste dag, er det mindre blest om.
Danskebåtene f.eks. Stena-linjens og Color Line's ferjer som bringer passasjerer fram og tilbake mellom Norge og Danmark. Dag ut og dag inn. Uten å gjøre krav på vår bevåkenhet av den grunn.
Skjønt, ferjer?
Det er flytende hoteller, restauranter og handelsentra som ikke står særlig tilbake for enkelte av de cruiseskipene vi gjør sånt vesen av og ofrer så stor oppmerksomhet på.
Bare klientellet - om om vi kan tillate oss å si det sånn - er et annet: Folk flest. Mennesker som ønsker å bli flyttet sjøverts fra sted til sted. Eller som rett og slett er ute etter en adspredelse. En sjøtur med "noggo attåt". Enslige og barnefamilier. I ikke alltid like skjønn forening, og med noe forskjellige forventninger til turen. Kanskje. Eller: Sannsynligvis.
Dansebåten er danskebåten blitt kalt. Jeg har også hørt den benevnt som "Åreknuten". Det er trolig ment å skulle si noe om aldersgruppen, men er vel egentlig en betegnelse tjuvlånt fra den gamle Ekeberg-restauranten.
Selv har vi ikke noe behov for å hovere over dem som bruker danskebåten som cruisebåt. Vi unner dem moroa.
Det skulle bare mangle.
Og mens vi sitter der på badebrygga i Badeparken og betrakter "Color Fantasy" og filosoferer over dansketrafikken, livet ombord, livet i sin alminnelighet og dette og hint, kommer en annen av fjordens arbeidshester inn i bildet. I bokstavelig forstand.
Båten som frakter folk til og fra Oscarsborg.
Først når den befinner seg i skyggen av danskebåten, ser vi hvor liten den egentlig er. Og hvor stor Color Fantasy er.
Og slik er det jo med det meste.
Stor eller liten er et spørsmål om sammenlikningsgrunnlag.
Og ikke avgjørende for hva man kan.
Det gjelder både båter og mennesker.
Tenker vi før vi forlater vårt filosofiske hjørne og igjen lar hverdagen gripe fatt i oss.
Mens båtene - den store og den lille - går hver til sitt for å fortsette å røkte sin daglige dont.