Tak over hodet på Drøbak torg

Foto: Kow d.e. 27112013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser det ut på Drøbak torg nå i førjulstida. Boder skal gjøre det mer behagelig for torghandlerne. Forhåpentlig skaper de bedre miljø, mer stemning, flere som selger og en masse folk som kommer for å handle slik at Drøbak blir den julebyen vi gjerne vil at den skal være.

Dette er bare noen av en ganske stor flokk polakker som legger seg i selen for å gjøre Drøbak torg til en mer levende markedsplass før jul. I bakgrunnen: Julehuset som er selve ankerfestet i julebyen Drøbak hvor det "feires" jul året rundt.

De som har hatt noe å selge på Drøbak torg, har måttet stå ute i all slags vær - også midt på vinteren.
Nå har Drøbak Byforening kjøpt inn boder.

Bodene er ikke store, men forhåpentlig store nok til å gi torghandlerne tak over hodet og ly for kuldegrader og bitende sno - i alle fall i julestria.

Årsaken til dette initiativet, er at Byforeningen i år skal lage julemarked på torget.

I en pressemelding tidligere i høst fortalte foreningen at den ville jobbe mer aktivt for et levende Drøbak sentrum, og at den for å få til det, bl.a. vil bidra til et livlig julemarked på torget med et variert tilbud fra lokale håndverkere og leverandører.

Det er et initiativ foreningen, og de som driver butikk i Drøbak, fortjener å lykkes med.

Flere av bodene er satt opp allerede, og en flokk med flittige polske arbeidere er i ferd med å reise de siste.

Polakkene ligger ikke på latsida, men tar seg likevel en pause i arbeidet for å prøve å forklare en nysgjerrig blogger hva som foregår.

Vi tar en titt innendørs.

- Det er beskjedne dimensjoner på reisverket. Er dere sikker på at bodene tåler mye og tung snø?

- Solid nok. Tåler mye, mener en av dem og røsker litt i reisverket og banker i veggen for å demonstrere at her er det bærekraft så det holder.

Språkvanskene er store på begge sider, men bloggeren får med seg at bodene skal ned igjen så snart jula er over.

- Ikke når vinteren er over?

- Nei, nei. Etter jul.

- Dette er vel ikke engangsboder? De vil kreve ganske stor lagringsplass.

- Det er ikke vårt problem! sier den mest språkmektige av polakkene og slår ut med hendene. - Vi bare setter opp og river.

Så får vi håpe at Byforeningen har sikret seg lagringsplass, og at bodene kommer opp igjen neste jul og mange juler framover slik at de kan bidra til å sikre førjulsstemning på torget i julebyen Drøbak.

Om å ha taket på det - eller å ha det på taket

Foto: Kow d.e. 25022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Eieren av denne snøfreseren må sies å ha taket på det, eller kanskje heller å ha det på taket. Her står freseren lett synlig og lett tilgjengelig hvis snømengdene skulle tilsi en ekstraordinær innsats.

Det er praktisk å ha snøfreseren klar for hånden når det blir bruk for den.
Står den bortstablet blant ting og tang, skal det både overvinnelse og innsats til for å få tak i den når den trengs som mest.
Og man vet jo aldri når snøen finner det for godt å lave ned.

På taket
En huseier på Sogsti har løst problemet ved å plassere snøfreseren på taket av carporten.
Strategisk plassering, for så forsvinner den i alle fall ikke i snømassene slik at den må graves fram når den skal benyttes.
Og man slipper å lete.
Man har oversikt, så å si.
Nå har imidlertid ikke snødybden vært avskrekkende denne vinteren.
Men det var jo ikke lett å forutsi.
Og skulle februar eller mars forsøke å ta igjen det forsømte før vårværet for alvor overtar, så vet huseieren på Sogsti hvor han har redskapen hen.
Jeg håper bare at snøfresereieren har lest eventyret om "Mannen som skulle stelle hjemme".

Skøyteisen venter

Foto: Kow d.e. 17022012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I Gjestehavna ligger en innbydende isflate og venter på unger med vinterferie.

Vinterferien står for døra, og hundrevis av unger skal finne noe meningsfullt å bruke tiden til.
I marka og på golfbanen kan de som ønsker det, ta skiene fatt.
Og i Gjestehavna ligger det en innbydende isflate og venter på skøytegående unger i alle aldre.
Plassen er begrenset, men med litt velvilje og smidighet burde det bli plass til alle.

Avhengige av skyss
Frogn er en omfangsrik kommune, og ikke alle bor i sentrum eller i gangavstand fra skøytebanen.
Selv om det går busser fra Heer og Skorkeberg, er det mange som bor slik til at de er avhengige av å bli fraktet med bil.
Dessverre er det dårlig med parkeringsplasser omkring Gjestehavna.
Skal man bruke isen der, må man belage seg på å gå noen skritt.
Men det er det kanskje verdt, når man kan få anledning til å gå på skøyter på slik fin isflate som den kommunen har fått i stand i Hamborgveien?

Behov for aktivitet
Nå er det bare å håpe at værgudene legger godsiden til og ikke ødelegger gleden og utfoldelsesmulighetene for de unge.
Som vi har hørt ekspertene si, sitter de unge altfor mye stille.
Det er utvilsomt riktig.
Mer friluftsliv og mosjon er ikke bare ønskelig, men påkrevd.
Dårlig vær kan vi derfor gjerne vente med til vinterferien er over.
Også datamaskiner og andre duppeditter kan vente.
Vinterferien er tiden for fysisk aktivitet - ute.
I Gjestehavna ligger altså isen og venter.
Det er bare å trå til.

På tynn is?

Foto: Kow d.e. 28012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På isen mellom Bånn og Nesset står en ensom fisker. Har isen virkelig rukket å bli så tjukk at den er trygg?

I Bunnefjorden vest for Nesset var det mange som tok sjansen og stolte på at isen ville holde.

Så langt har det ikke vært en vinter for isfiskere.
De siste par ukene har gradene imidlertid holdt seg under null.
Men særlig kaldt har det ikke vært.
Skjønt kaldt nok til at de ivrigste våger seg ut på isen som har lagt seg.
Både på Årungen og i Bunnefjorden ved Nesset var det flere som hadde våget seg utpå sist helg.
Vi får håpe at de vet hva de gjør.
Vi forstår at mildværet i vinter stiller tålmodigheten hos isfiskerne - og andre som bruker isflaten som utgangspunkt for vinterlige aktiviteter - på prøve.
Men det gjelder å være på den trygge siden og ikke ta noen sjanser.
Isen ser innbydende ut der den ligger.
Men høye temperaturer for årstiden kan gjøre isen forædersk - spesielt der strømmer i vannet tærer på isen fra undersiden.
Det er dumt å ta unødvendige sjanser - selv om utålmodigheten er stor.
Kjenner vi februar rett, kan det bli tosifrede kuldegrader denne vinteren også.
Det gjelder derfor å smøre seg med tålmodighet.

Flere nisser i julebyen Drøbak

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På veggen på O. B. Hansen-gården i Lindtrupen henger dette julestemningskapende bildet av julenissen som tar seg et julebad. Stort mer julete kan det ikke bli. Kunstneren er ukjent.

Julenissen pryder også veggen på den gamle Middelskolen. Litt vel mye St. Claus i stilen, kanskje, men en helt grei julenisse i nissebyen.

På veggen til Skipperstua har galgenhumoren fått plass. Grisen har neppe grunn til å være så glad og fornøyd som bildet viser, for før og under julefeiringen blir tonnevis av flesk i form av ribbe og andre lekkerheter fortært av det norske folk.

De to julehusbutikkene og julenissens postkontor har befestet Drøbaks status som nisseby.
1000-vis av barn skriver til julenissen i Drøbak, og barn og voksne invaderer julebutikkene så å si hele året.
Og flere huseiere følger opp og dekorerer husveggene med bilder av nissefar.
Koselige innslag i bybildet.
Innslag som det egentlig godt kunne vært flere av.
Ikke nødvendigvis i overdrevet, glorete amerikansk stil, men slik at store og små som besøker vår idyll ved fjorden, får oppfylt sine forventninger og bekreftet at de er kommet til nissens hjemsted.
Det er ikke St. Claus og Cola-nissen jeg ønsker mer av, men en gavmild, blid fjøs- eller bynisse som hører hjemme i rotnorsk folketro og tradisjon.
Nå er jula over for denne gang, og huseierne i Drøbak har et snaut år på seg til å forberede neste julefeiring med langt flere Drøbaksnisser på vegger og tak og i hager og på andre tenkelige og utenkelige steder, enn vi har sett hittil.
La bildene over disse linjene virke som inspirasjon til framtidig innsats.

Om trær som står og trær som faller

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julegrana på torget trosser naturkreftene og står støtt i vindkastene.


Ikke akkurat vakkert, men utvilsomt effektivt, og i dette tilfellet foretrekker vi sikkerhet framfor skjønnhet.

Små bilder:
Treet som gikk over ende i Badeparken hadde en krone som ikke stod i rimelig forhold til rotsystemet. Men hvorfor har det ikke falt før?

Vinden har herjet fælt denne høsten og vinteren.
Også i Frogn har vi fått merke følgene av vindkastene.
I Badeparken gikk et velvoksent bartre over ende.
Det hadde for dårlig rotfeste.
Men hvorfor har det ikke falt tidligere? Hva er nytt i treets omgivelser?
Det er blitt tyngre i toppen med årene, selvfølgelig, men er det et annet forhold som er viktigere?
Er det nedhoggingen av beplantningen rundt Bankløkka som har endret vindforholdene slik at treet nå ble utsatt for sterkere vind enn det kunne tåle?

Julegrana står
Julegrana på torget har klart seg i vindkastene.
Man må vel nesten si, mot alle odds.
De som har stått for oppsettingen, har gjort en skikkelig jobb.
Grana har derfor ikke gitt etter for den sterke vinden, bikket og brutt opp torget i fallet.
At det ikke har skjedd, er nærmest for et under å regne.
Nå gjenstår det bare å håpe på at den blir stående noen dager til, så går vi inn i det nye året og kan legge julen 2011 bak oss.
Den minst "julete" julen i manns minne hva været angår.
Dermed går den inn i rekken av "snakkiser" som vil oppta oss i årene som kommer:
"Husker du julen 2011? Det var den grønneste og mest forblåste julen jeg har opplevd!"

Kunstgress med fortredeligheter

Foto: Kow d.e. 19112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgressbanen ved den videregående skolen er beheftet med store mangler, idretten lider, og penger brukes bort på baneleie.

Etter mye om og men fikk Frogn sin første fullskala kunstgressbane.
Det var ikke for tidlig.
Dessverre er banen beheftet med betydelige mangler.
Det drenerende gruslaget tar ikke unna overflatevannet, og ettersom banen er uten undervarme, likner dekket om vinteren mer på en skøytebane enn på en fotballbane.

"Sparte" seg til ekstra utgifter
Det er noe som heter å spare seg til fant.
Politikerne skulle selvfølgelig vedtatt å bygge en bane med fullverdig undervarmeanlegg.
At en bane uten undervarme ville bli ubrukelig om vinteren, burde de forstått.
Valget stod i realiteten mellom bane med et effektiv undervarmeanlegg som mestrer norske vinterforhold, og ingen kunstgressbane i det hele tatt.
Men de folkevalgte skulle "spare" og valgte noe midt i mellom.
Det ble dyrt.
Nå ligger banen der.
Ubrukelig i vanlig norsk vinterkulde.
M.a.o. stengt i den tiden den trengs mest.
Om vinteren må DFI fortsatt leie bane andre steder.
På kommunens - dvs. vår - bekostning.

Ingen ny tabbe, takk
Anbud som er hentet inn, viser at undervarme med gass vil koste 4,5 millioner kroner.
Jeg for min del tror at man kan runde av oppover til både 5 og 6 millioner.
Anbudet er omlag 2 millioner kroner høyere enn politikerne har tenkt seg.
De har derfor bedt rådmannen legge fram forslag om undervarme fra andre oppvarmingskilder.
F. eks. jord- eller biovarme.
Alt dette burde, som nevnt, vært ordnet samtidig med at banen ble anlagt.
Når politikerne forsømte seg i første omgang, er det bra at de nå går grundig til verks for å få det best mulige resultatet.
Selv om DFI og ildsjelene der - og sikkert også den videregående skolen - trolig er skuffet.
Men flere tabber nå har verken kommunen, skattebetalerne eller idretten råd til.
Hvis det er riktig, som ordfører Thore Vestby sier til ØB, at alternative varmekilder er "i tråd med Norges Fotballforbunds holdning", og at de fleste nå går vekk fra gass, er det ingen grunn til å satse på teknologi som utviklingen har gått ifra.
Tenk framtidsrettet.
Det er det som skulle vært gjort fra første stund.

Gjenstridig snø

Foto: Kow d.e. 30042011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Smeltevannet renner, men fortsatt holder den hardpakkede snøen stand i skyggen.

Trodde du at all snøen hadde gitt etter for varm vårsol?
Da må du tro om igjen.
På parkeringsplassen ved Drøbak City f. eks. holder den fortsatt stand - som en lokal avlegger av Svartisen.
Men nå synger den nok på siste verset.
Skjønt hvem vet.
I dag tidlig var det snaut 4 varmegrader.
Og de første regndråpne som kom, så ut som sludd.
Vi husker bare så altfor godt 17. mai for to år siden.
Da var det styggkaldt og sludd.
Så kanskje skal vi ennå ikke ta for gitt at vinteren har sluppet taket.
For godt.
I denne omgang.

Vinteraktiviteter på golfbanen

Foto: Kow d.e. 15032011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Golfbanen er til glede for store og små.

Golfbanen er en idrettspark som brukes hele året rundt.

Ikke minst vinterstid når den ligger åpen, tilgjengelig og innbydende for alle.

Oppkjørte og tråkkede skiløyper løper over banen og gjør det mulig for mange som benytter Seierstenmarka, å beholde skiene på til de er nesten hjemme ved trappa.

Slik sett er golfbanen en utvidelse av marka. Den gjør det lettere å spenne på skia.

Også de minste har glede av golfbanen utenfor golfsesongen.

Barnehagebarn og skolelever boltrer seg i snøen, kjører utfor skråningene og utvikler teknikk og måler krefter i løypene.

Godt at ingen er kommet på den ideen at banen skal ligge øde og ubenyttet utenfor golfsesongen.

Da ville barn og unge - og voksne med for den saks skyld - vært en viktig idrettsarena fattigere.

Oversvømmelse i år igjen

Foto: Kow d.e. 15032011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Du skal være stødig til bens for å kunne gå tørrskodd på gangvegen ved brannstasjonen. Og snøsmeltingen er så vidt begynt.

Er du dårlig til bens, eller f. eks. har barnevogn å trille, stiller du med alvorlig handikapp hvis du skal gå gangvegen langs Ullerudsletta. Da blir du garantert våt på føttene.

For nøyaktig ett år siden i dag skrev jeg innlegget "Gangvegen stengt av vann i år også" på denne bloggen.

I teksten til et bilde av en oversvømt gangveg hette det: "... sånn så det ut i går, altså 15. mars 2010. Hvordan ser det ut i midten av mars i 2011?"
Svaret finnes på bildene ovenfor. Gangvegen er oversvømt og nærmest uframkommelig i år også.

Ingenting er gjort for å rette på de uholdbare forholdene som hindrer folk i å komme tørrskodd fram på en av kommunens mest beferdede gang- og spaserområder.

Ingenting blir gjort

Fjorårets innlegg sluttet slik: "Hvorfor gjør ikke rette vedkommende noe med overvannsproblemet på gangvegen? Er det ikke sluk der, bør det - slik erfaringen tilsier - lages.
Og er det sluk der, bør det - slik erfaringen også tilsier - holdes åpent. Slik at vannet renner bort. Og folk kan gå. På gangvegen. Det burde ikke være noen urimelig forventning. "
Men det er rette vedkommende åpenbart ikke enig i.

Noen mener øyensynlig at forholdene får være som de er, og at folk får finne seg i å vasse i vann og issørpe.

Verre i vente

Årets snøsmelting er så vidt kommet i gang.

Når sola begynner å ta for alvor, vil vannstanden stige betraktelig.

Da må fotgjengerne opp på snøskavlen hvis de vil passere dette stedet. Det går trolig greit for barn og unge.

For noen eldre vil det representere risikabel klatring. For mange vil det rett og slett være umulig. De må enten vasse i det kalde vannet, eller snu med uforrettet sak.

En sak for kommunens politikere

Skal det være slik?

Når den ansvarlige etat på tross av dokumentasjon og oppfordringer i fjor og i forfjor ikke gjør noe med saken, bør en politiker med ansvarsfølelse ta saken opp i kommunestyret.

Trolig er det ikke store inngrepet som skal til.

Det er snakk om prioritering.

Og om å ta hensyn til kommunens innbyggere.

Modellfly på Årungen

Foto: Kow d.e. 12032011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Modellflyentusiastene samles på Årungen for å dyrke sin høytflygende sport.

Hvor er det blitt av ledningen som skal festes til vingen? Det gjelder å koble riktig slik at flyet lystrer kommando.


Se så. Nødvendige tilkoblinger er foretatt og vingen montert. Da er det bare å komme seg ut på isen og prøve flyge- og manøvreringsdyktigheten.

Årungen ligger dekket av tjukk is og dyp snø.

Reggatabanen ligger øde og kald.

Det betyr ikke at det ikke drives sportslige aktiviteter der på denne årstiden.

Knut Bråten fra Oslo er en av mange som har tatt seg en tur til Frogn for å drive sin spesielle sport på den isbelagte innsjøen.

Ut fra bilen henter han en relativt liten rød og hvit flykropp og en svær ving som han i dyp konsentrasjon omhyggelig kobler til dertil hørende ledninger og skruer, og fester til skroget.

- Det må være en sterk motor som skal løfte og bære det flyet der.

- Næh, det skal ikke så store kreftene til. Akkurat hvor mange hestekrefter motoren produserer er jeg usikker på.

- Hvor lang rullebane trenger et fly med så stort vingespenn for å komme på vingene, da?

- 10 - 15 meter kanskje. Ikke noe særlig mer.

- Jeg ser at du har hjul under flyet. Hvordan får du det opp i lufta og helskinnet ned igjen når isen er dekket av snø?

- Det er måkt rullebane. Det er ikke noe problem.

- Du tilhører kanskje en klubb som holder banen i stand?

- Det er en klubb som holder til her og holder banen oppe, men jeg som bor i Oslo er ikke medlem av den. De har visst imidlertid ikke noe i mot at enkeltpersoner kommer hit og bruker banen. Det er jeg meget takknemlig for.

Sier Knut Bråten. Som har montert ferdig, ikledd seg lue og hansker, slengt veska med alt utstyret over skulderen og tatt flyet forsiktig under armen for å entre den innbydende isflaten og rulebanen som ligger der ute og venter.

Nå forestår noen timers moro sammen med likesinnede mens iltre brum fra flygende maskiner fyller lufta over Årungen i solskinnet.

Skøyteis i sentrum

Foto: Kow d.e. 03022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Utmerket skøyteis langs Kirkegata. Gående kunne nok ønsket seg et og annet gruskorn på gangvegen.

Har du ikke fått brukt skøytene i vinter?

Fortvil ikke. Sjansene er fortsatt til stede.

Skøteis i sentrum

På gangvegen mellom Kirkegata og Bankløkka for eksempel.

Der er det bedre skøyteis enn på hvilken som helst skøytearena.

Og du bør øyensynlig ikke være redd for at noen skal ødelegge gliflatene ved å strø.

Glatt er det også i Drøbak sentrum forøvrig.

Snøen som falt i natt, gjør det ikke mindre glatt.

Den polererer den fra før harde, glatte isen.

Gå i gata

Fortauene er både kuperte - eller kuplete - og glatte.

Har du ikke skøyter, er det tryggest å gå i gata.

Bilistene kan styre sin begeistring - selvfølgelig - og sender deg hoderystende hatske eller oppgitte blikk, men øyekast skader ingen.

Det er bedre å være uglesett, enn å havne på sykehus med brukne armer eller bein.

Handelstanden taper

Noen yngre personer og en og annen uforferdet godt voksen, lar seg ikke skremme.

Eldre mennesker uten nødvendige ærend i sentrum blir derimot hjemme.

Og venter på mildere vær, og farbare gangarealer.

Trafikken i Drøbak sentrum er derfor minimal. Selv i strålende solskinn.

Grundigere måking og strøing på Bankløkka, på gangvegene omkring, på torget og på fortauene ville trolig lokket flere mennesker til Drøbak nå når den verste kulda har gitt seg.

Men så vanskelig framkommelig som det er, tar de færreste sjansen.

Ser de handlende i sentrum seg tjent med dette?

Islagt fjord?

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fjorden er full av isflak og sørpe som siger innover med god fart.

Hvor lang tid tar det før isen begynner å pakke seg og skape problemer for skipstrafikken?

I Båthavna er isen i ferd med å legge seg. Foreløpig byr den neppe på problemer for de kraftigste farkostene. Det kan imidlertid være klokt å huske på at 9/10 av isen er nede i vannet.

Isen er blitt besværlig i ytre Oslo-fjord, fortelles det.

For redningsskøyta som holder til på Hvaler, skaper isen allerede problemer.

Redningsselskapet overveier i følge mediene om skøyta skal flytte sitt tilhold til Drøbak.

Inntil videre.

Men hvis vi tolker værtegnene riktig, kan det snart bli problemer her også.

Drivis og issørpe er på god fart inn fjorden, og det er vel bare et tidsspørsmål når isen pakker seg og fyller fjorden.

Spesielt hvis kulda holder seg.

Og det er det store muligheter for at den gjør, for februar er ikke akkurat noen sommermåned her på våre kanter.

Blir det fortsatt kaldt i lufta, og isen pakker seg i fjorden, skal det vel mye til at varmt havvann som kommer inn sørfra skal holde fjorden åpen.

Sannsynligheten taler for islagt fjord.

Men som sagt: Det avhenger av hvor "blå" gradene blir i ukene som kommer.

Frimarked i vinterkulda

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frimarkedsfolkene trosser kulda og tilbyr sine varer på Drøbak torg, men tør potensielle kunder våge seg ut på glattisen i Drøbak sentrum?

De som fallbyr sine varer på Drøbak torg er ikke skvetne.
De trosser kulde og holke og bidrar til å skape en anelse liv i en ellers frossen og stille by.
Egentlig burde de vært flere. Og hatt mer å by på.
Selv om høy luftfuktighet og snoen fra fjorden gjør de ikke altfor mange minusgradene ekstra kalde.
Kan folk overleve Rørosmarten, vil de sikkert også kunne holde ut en formiddagstime eller to en vinterlørdag i Drøbak.
Hvis det var noe å oppleve der.
Og bare de tør gi seg ut på glatta.
For det er glatt og vanskelig å bevege seg til fots i Drøbak.
Skumle issvuller under løs snø bringer en lett ut av balanse.
Og er man over den første ungdommen, kan et fall være skjebnesvangert.
Så kan man innvende at det strøs, men at det er vanskelig å få grusen til å ligge oppe på istoppene og skape den tilsiktede friksjonen der det er glattest.
Og det er selvfølgelig riktig.
Derfor må man unngå at det dannes issvuller.
Det må måkes straks snøen faller. Før snøen blir trampet fast.
Blir den liggende, blir det glatt, lumsk - og farlig.
Og folk blir hjemme.
Det taper både forretningene, spisestedene, frimarkedsfolkene, det opplevelsessøkende publikum - kort sagt: alle sammen - på!

Mot lysere tider

Foto: Kow d.e. 24122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Lav vintersol over Frogn kirkegård julaften.

Jula er over for denne gang.

Reelt - om ikke formelt.

Formelt varer den vel til 13. dag. Og for noen til 20. dag.

Men for de fleste av dagens travle mennesker varer nok ikke jula lenger enn til og med 2. dag; altså 26. desember.

27. desember er det på ny "striskjorte og havrelefse" for mange.

Lysere dager

Året har vært på det mørkeste.

Nå blir dagene lengre og lysere. Riktignok sakte, men likevel sikkert.

Og etter hvert blir det mildere.

Slik at vi som midtvinters fryser bare ved tanken på å gå utendørs - og opplever turen til postkassa som en polarekspedisjon - igjen kan tilbringe tid utendørs, få mosjon og trekke frisk luft.

Mangt skal vi døyve

Men ennå har vi mye å grue oss til.

Før sola får skikkelig overtak på kulda og mørket.

Januar og februar er som regel ekstra kalde på våre breddegrader.

Og mars er en luring som erfaringsmessig kan slå til med både kulde og snø.

Så nei, det er nok ikke over. Ennå.

Til lyset og varmen kommer, får vi trøste oss med at det den rette vegen.

Og så får vi la være å tenke på at etter noen altfor korte vår- og sommermåneder, går det mot mørke og kulde igjen.

Merkelig at vi holder ut.

Upraktisk deponi på Bankløkka

Foto: Kow d.e. 07122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Minst fire - kanskje flere - biler kunne fått plass her.

Hver vinter legger brøytemannskapene igjen hauger med snø på Bankløkka.

Denne vinteren er ikke noe unntak.

Vi har ikke flere parkeringsplasser i Drøbak sentrum enn vi trenger.

Derfor bør all snøen kjøres vekk. Straks etter hvert snøfall.

Bankløkka bør være så tilgjengelig - og innbydende - til en hver tid, at kun de færreste lar seg friste til å parkere i den trange Storgata.

Å tro at folk vil bruke kollektivtransport, bare parkeringsproblemene blir store og framkommeligheten liten nok, er helt urealistisk.

Blir det for kronglete og vanskelig, kjører man heller til et kjøpesenter.

Det hjelper verken med forretninger, spisesteder eller attraksjoner hvis folk ikke kan besøke dem.

Skal vi holde liv i næringslivet i Gamle Drøbak - og bevare et levende Drøbak sentrum - må vi sørge for at folk kommer fram og kan sette i fra seg bilen, uten altfor mange vanskeligheter.

Snøhauger på Bankløkka er en "luksus" vi ikke har råd til.

Møkkete snø forsvinner

Foto: Kow d.e. 28032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bildene: Når vegkantene ser sånn ut, er de ikke mye vakre.
Godt at snøen snart er borte.

Det har tint bra de siste dagene.
Plussgrader dag og natt hjelper på.
Snart er snøen i bakkehellet erstattet med blomster og grønne vekster.
Snøen i vegkanten er gjenstridig, men snart må den også gi tapt.
Heldigvis. Akkurat nå er den ikke mye innbydende.
Skittengrå som den er av sand - og asfaltrester som hissige piggdekk har revet løs i vinterens lange løp.
Men snart er snøen borte. Og skitten blander seg med sand og jord og ville vekster og synes ikke.
Hvor forurenset den er - og hvor usunt asfaltstøvet eventuelt er for jordsmonnet - kan jeg ikke bedømme.
Men fra førstkommende mandag blir det bedre.
Da skal piggdekkene av. For denne gangen.
Det er uansett en trøst.
Forhåpentlig holder værgudene minusgradene unna når sommerdekkene er satt på.
Nå vil vi ha sol og varme.
Og det skal vi få lover værmelderne.
Bare vi kan stole på dem.

Mye snø skal bort før våren kan komme

Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Ved Drøbak City ligger det masse snø som skal tine før våren tar over.

Nederst: Snøbarrieren på gangvegen trekker seg langsomt tilbake.

Sola og varmen har mye de skal ha utrettet før våren kan gjøre sin entré.

Tonnevis med møkkete snø og is skal tines.

Mest der hvor iherdige traktorer og andre motoriserte brøyteredskaper har skuffet snøen sammen, selvfølgelig.

Men også snøen i skyggefulle bakkehell tar seg den tiden den trenger før den blir til livgivende vann for vekster som venter på å våkne fra vinterdvalen og møte vårsola med grønne skudd og knopper.

Ja, til og med på plener og gressbakker, utsatt for sol og regn og vind og plussgrader, holder snøen stand. Mange steder.

Våren er derfor neppe rett rundt hjørnet.

Hvis noen i overdrevet optimisme skulle tro det.

Selv om hestehoven overmodig har stukket sine påskegule hoder opp av leira, og krokus og snøklokker blomstrer i solveggen til glede for utålmodige som venter på våren, og hilser alle vårtegn - selv de dumdristige som overser faren for fortsatte frostnetter - med entusiasme.

Noen få dager til nå, så er vi midt i april.

Men det tar ikke snøen hensyn til. I år.

Den tar den tiden den tar.

Det viser snøhaugene ved Drøbak City med all tydelighet.

Så våren får vi vente på.

Enda et par uker.

Minst.

Naturens eget kunstverk

Foto: Kow d.e. 18032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Imponerende snøskulptur på Fæste gård.

Vinteren er i det oppfinnsomme hjørnet om dagen.

Selv om den er i ferd med å miste taket, har den ennå krefter til å by på sitt overskudd.

F. eks. i form av små og større kunstverk. Både her og der.

Men så oppfinnsom og suveren som den har vært på Fæste gård, er det sjelden at den er.

Som regel respekterer den naturens lover.

Men her har den oversett slike prosaiske begrensninger og slått seg riktig løs ved å la snøen fra uthustaket gli ned i ett stykke og utgjøre en elegant bue - fra taket til bakken.

Maken har jeg aldri sett. Det må innrømmes.

Og jeg er ingen ung mann.

Nå er spørsmålet hvor lenge den klarer å beholde fasongen - og bli stående.

Før vårsol og varme omdanner den til livgivende vann som utålmodige, gulgrønne skudd venter på under snøen.

Ivrige etter å få komme fram i lyset. Og varmen.

Slik at våren endelig kan ta til.

Gangvegen stengt av vann i år også

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Sånn så det ut på gang- og sykkelvegen ved brannstasjonen på Dyrløkke 11. mars i fjor.

Og sånn så det ut i går, altså 15. mars 2010. Hvordan ser det ut i midten av mars i 2011?

Gang- og sykkelevegen langs Ullerudsletta er vel et av kommunens mest beferdede spaserområder. Utenfor Drøbak sentrum.

Men det er ikke like lett - ja, ikke en gang mulig - å komme fram over alt.

Hvis man ikke er kledd for vassing.

Og er så stødig til beins at man er sikker på ikke å falle i det iskalde, skitne vannet.

For ved brannstasjonen på Dyrløkke, er gangvegen dekket av vann. Dypt vann. Som når over både sko og vanlige støvler.

Skal man forbi der, må man opp i snøkanten. Hvor det også er glatt. Og dessuten stor sjanse for å tråkke igjennom.

Så det er nok i praksis mest et alternativ for de yngre.

For de eldre gjenstår da to muligheter: Å sette livet på spill ved å forsere snøkanten og gå ut i kjørebanen.

Eller ta seg over parkeringsplassen ved nye Rema, gå opp i bakken som fører mot Dyrløkketoppen, og ned til Åsveien - eventuelt Drøbak City - derfra.

Med barnevogn eller rullator - eller dårlige bein - er dette en fysisk prestasjon på linje med en tur i fjellet.

Hvorfor gjør ikke rette vedkommende noe med overvannsproblemet på gangvegen?

Er det ikke sluk der, bør det - slik erfaringen tilsier - lages.

Og er det sluk der, bør det - slik erfaringen også tilsier - holdes åpent. Slik at vannet renner bort. Og folk kan gå. På gangvegen.

Det burde ikke være noen urimelig forventning.