Håpløst feilplassert gangveg

Foto: Kow d. e. 16092016©
Klikk på bildene for å se større versjon.

Kommunen har planert og sådd i skråningen ved flerbrukshuset "Smia".

Lengst mulig unna bussholdeplassen er det anlagt gangveg fra plassen foran "Smia" og ned til gang- og sykkelvegen. Gangvegen ligger på helt feil sted.

Gangvegen fra plassen ved "Smia" skulle selvfølgelig ligget nær bussholdeplassen. Nå går folk over det nysådde området.

Den rette linjen er den korteste vegen mellom to punkter.
Det vet folk.
Og de går ikke lenger enn nødvendig.
Derfor tråkker de over det nysådde feltet ved "Smia" for å komme til og fra bussholdeplassen på Dyrløkke.

Kommunens folk og irriterte observatører  ber folk bruke fornuft og spare gresset.
Det må de gjerne be om.
All erfaring tilsier imidlertid at folk kommer til å gå den korteste vegen - både nå og seinere.

De som har plassert gangvegen som går fra plassen ved "Smia" og ned til gangfeltet som fører til bussholdeplassen i ytterkant av området, har seg selv å takke for at folk går tvers over det tilsådde feltet.

Enkelte busser går bare til og fra Dyrløkke.
Mange personer bor dessuten slik til at det ikke går busser i det hele tatt der de bor.
Mange som kommer med bussen til Dyrløkke, eller skal reise derfra, blir derfor kjørt til
bussholdeplassen med bil.
For å unngå farlige trafikksituasjoner tar bilene imot og setter av pasasjerene på plassen ved "Smia".
Derfra må folk gå - gjerne i all hast - til og fra bussholdeplassen.
Gangvegen mellom de to nivåene burde derfor ligget nær holdeplassen og buss-skuret.

Etter hvert vil med all sansynlighet tråkkende føtter lage et spor i den gresskledte skråningen ved "Smia".
Der tråkket kommer, burde gangvegen ligget.

PARKERING FOR PENDLERE

Pendlerne i Frogn klager over at de ikke har et sted å sette bilen, slik at de kan ta bussen til Oslo.
De føler seg derfor tvunget til å kjøre på jobben.

Kollektivtrafikk er økonomisk og miljøvennlig.
Privatbilisme er uøkonomisk og miljøfiendtlig - altså samfunnsskadelig.
Det burde derfor være i alles interesse å finne en løsning.
Snarest.

Ikke burde det være særlig vanskelig heller.
Den beste løsningen er:
Kommunen leier 2-3 mål uproduktiv skogsmark innenfor Frogns grenser - og gjerne nær vegen til Oslo.
Vegetasjonen fjernes på den delen av arealet som skal fungere som parkeringsområde.
Mellom parkeringsfeltene bevares trær og busker.
Feltene opparbeides med grus slik at de lett kan settes i opprinnelig stand igjen, eller tas i bruk til andre formål.

Arbeidet utføres umiddelbart slik at parkeringen seinest kan begynne fra høsten av.

Dersom kommunen ikke ønsker å involvere seg direkte i en slik konkret, praktisk løsning, bør private ta seg av saken.
Enten ved at en grunneier opparbeider et område beregnet på parkering på egen grunn, eller ved at en interessegruppe leier og opparbeider et område for formålet.

Dagsparkering kan selvfølgelig ikke være gratis.
Parkeringsavgiften bør holdes lav for å stimulere pendlere som ikke bor langs busstraseen, til å benytte park-and-ride-systemet.

"Ruter" - som på vegne av lokal- og regional-samfunnet skal sørge for tjenlig offentlig transport - må selvfølgelig strekke seg langt for å tilpasse busstraseer og bussruter til en slik samlet pendler-parkering.

Verre enn dette er det egentlig ikke.
Hovedforutsetningen er at man vil finne en funksjonell løsning.
Det er viljen det kommer an på.
Viljen og egentlig ingen ting annet.
Er viljen først til stede, er økonomi og anskaffelse av areal ikke større problemer enn at de lar seg løse.

Upraktisk og trafikkfarlig på Ottarsrud

Foto: Kow d.e. 08032014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Skal du kaste hageavfall i mottaket på Ottarsrud nå, må du kaste det i containere som Follo Ren setter opp, frakter bort for tømming og setter tilbake igjen. En mer urasjonell og miljøfiendtlig ordning skal du lete lenge for å finne.

Bak containerne ligger et stor område ubenyttet. Men dit kommer du ikke. Det er avsperret. Farlig å bruke, hevder Follo Ren. Hele? Mon det?

Skal du fram til containerne, må du rygge inn eller ut. Snudd får du ikke. Snur du i Skansevegen for å få rygget inn - f.eks. med henger  - eller rygger du ut i Skansevegen etter å ha tømt, skaper du farlige trafikksituasjoner på et trafikkert, men lite oversiktlig sted.  Her bør vegmyndighetene ta en titt!

Mottaket for hageavfall på Ottarsrud var en utmerket, miljøvennlig og praktisk ordning.
Hageeierne i Frogn kastet hageavfallet på bakken, og avfallet ble kvernet og omdannet til kompostmasse på stedet før det ble distribuert til bønder, gartnere og andre brukere.

Farlig?
Men det var før Follo Ren som driftet stedet for kommunen, fant ut at det ble for dyrt og upraktisk - og farlig! - å opprettholde ordningen.
Grunnnen er ikke trygg.
Hevder Follo Ren - som derfor ikke tør ha store maskiner arbeidende der.

Inn- og utkjøring
Sikkerheten skal man ikke eksperimentere med.
Men sikkerhetsproblemet kunne Follo Ren løst ved å begrense mottaket til området nærmest huset som står der.
Området ville blitt mindre, men fortsatt anvendelig med mulighet til gjennomkjøring.
M.a.o.: Innkjøring langs den husveggen som ligger nærmest Ottarsrudbakken, og utkjøring langs den motsatte kortveggen.
Slik det har vært til nå.

Rygge inn eller ut
Men slik vil ikke Follo Ren ha det.
Det blir for lettvint for brukerne.
I stedet er det satt fram to containere som er plassert slik at de som skal kvitte seg med hageavfall, må rygge.
Enten må de rygge inn fra Skanseveien for å levere, eller ut igjen etter å ha levert.
I begge tilfelle utgjør de en trafikkfare.
I tillegg til å ha biltrafikk, er Skanseveien skoleveg.

Farlig i Skanseveien
Det er ikke plass til mer enn én bil om gangen foran containerne.
Når våronna kommer i gang for alvor, og flere biler kommer samtidig for å tømme, må de som venter på tur stå i Skanseveien - som er smal nok fra før - eller ta en "spansk en" og parkere på gangvegen som går der.
Det samme må de gjøre som av en eller annen grunn ikke vil kjøre fram til deponeringstedet, men foretrekker å bære hageavfallet fra bilen og ned til containerne.

Problematisk overgang
Overgangen fra Skansevegen til innkjørselen er bratt og ujevn, og asfaltkanten er høy.
Vår bil er for lav til at vi kan rygge over kanten.
Vi vil ikke ha bilen ødelagt.
Vi blir derfor nødt til å stanse i Skanseveien og bære kvist og kvas ned til containerne.
En ordning som trafikksikkerhetsmessig er så tvilsom at trafikkmyndighetene så avgjort bør se nærmere på den.

Problemer laget med hensikt?
Først stengte Follo Ren mottaket, men ble pålagt å åpne igjen.
Hvorfor har man valgt denne upraktiske, trafikkfarlige løsningen?
Er det med hensikt?
Blir det for vanskelig - og farlig - slutter folk kanskje å levere.
Er det dette som er målet?
At ordningen skal bli så lite benyttet at mottaket like godt kan stenges helt fordi ingen - eller altfor få - bruker det?

Obstruksjon
Jeg må innrømme at jeg opplever den ordningen Follo Ren har valgt, som ren obstruksjon.
Den er ikke brukervennlig.
Og den er ikke miljøvennlig - for i stedet for fomle med upraktisk og trafikkfarlig levering på Ottarsrud, kommer mange til å kaste hageavfallet i naturen.
Kun et fåtall kommer til å kjøre til Teigen eller Bølstad.

Frogn må protestere
Jeg vet at mottaket før eller seinere må stenge fordi det skal gå veg gjennom området.
Inntil det skjer, bør Follo Ren få beskjed av Frogn kommune om at dagens ordning er upraktisk og trafikkfarlig , og det straks bør finnes en bedre ordning.

Er Frogn underlagt Follo Ren?
For det er vel kommunen som bestemmer?
Jeg har hittil trodd at Follo Ren er en interkommunal serviceorganisasjon som er underlagt - og skal tjene -Frogn og de andre Follo-kommunene.
Eller er det slik at Frogn kommune er underlagt Follo Ren?
Slik kan det nemlig virke.

Hva i all verden tenker kommunen på?

Foto: Kow d.e. 25022014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Brannstasjonen ble revet i en fart. Her skulle ingen få anledning til å ombestemme seg. Nå ligger tomta brakk og ubenyttet.

Her kunne pendlerne satt fra seg bilen og tatt bussen til jobben i byen. Nei, sier kommunen uten å fortelle hvorfor. En merkelig og miljøfiendtlig avgjørelse.

Frogn er en pendlerkommune.
En betydelig andel av innbyggerne reiser jevnlig ut av kommunen til arbeid andre steder.
De fleste reiser til Oslo.
Hver dag går hundrevis av biler fra Frogn ut på E6 hvor de bidrar til å slite ned vegnettet og forurense naturen.
Som regel sitter det én person i hver bil.
Det er særdeles lite gunstig - for privatøkonomien og for samfunnsøkonomien.

I Frogn fins det ikke noe organisert "park-and-ride"-system.
Kommunen burde bidratt til at det ble opprettet lokale plasser hvor pendlerne kunne satt fra seg bilen og tatt bussen videre til Oslo.
Det har kommunen ikke gjort.
Kommunen har nøyd seg med å prate om saken.
Handlingen er uteblitt.
Ikke fordi kommunen ikke er klar over behovet.
Og ikke fordi det ikke er kommet forslag.
Men fordi Frogn ikke har prioritert en slik miljøvennlig løsning.
Frogn kommune "rir ikke den dagen den saler".

Da kommunen i hui og hast rev brannstasjonen på Dyrløkke, meldte det seg en konkret, praktisk mulighet til å anlegge en midlertidig parkeringsplass som kunne gjøre det mulig for flere å sette fra seg bilen og reise kollektivt videre.
Men nei, slik ville ikke kommunen ha det.
Ingen biler her, sa den.
Og dermed har den åpne, tomme plassen etter brannstasjonen ligget ubenyttet i flere måneder, mens pendlerne har fortsatt å kjøre en og en i egen bil på jobben, i stedet for å reise kollektivt.
Og ettertrykkelig inngjerdet, avstengt, tom og ubenyttet ligger tomta der ennå.
Det skal den gjøre til det bygges flerbrukshus der.
Når det blir, vet ingen.
I mellomtiden fortsetter privatbilene som kunne vært parkert på Dyrløkke, å spy ut eksos og forpeste lufta
langs E6 ved helt unødvendig å kjøre fram og tilbake mellom Drøbak og Oslo dag ut og dag inn.
Mens den tomme plassen etter brannstasjonen ligger som en påminnelse om kommunal dårskap.

Hvem er kommunen i denne saken, forresten?
Administrasjonen?
Eller politikerne?
Politikerne i Frogn har funnet seg i at skrotaksjonen i Ottarsrudgropa er sløyfet, og at mottaksstedet for hageavfall på toppen av gropa i praksis er stengt.
Og dessuten har de avfunnet seg med at plassen etter brannstasjonen skal ligge ubenyttet til det bygges der, selv om behovet for parkeringsplasser er stort og følbart.
Drives det ikke politisk arbeid i Frogn kommune?
Fins det ikke en eneste politiker som anser seg som folkets representant, og som har mot og tæl nok til å tale innbyggernes og miljøets sak?

Forsøpling langs turstien på Skorkeberg

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Noen" - uvisst hvem - har over Skorkeberg ryddet sti og skiløype til Odalen, Røys og Ramme gård. Et utmerket tiltak - hadde det ikke vært for at de som "rydder" forgriper seg på privat eiendom og slenger avkappede greiner og kvister inn på eiendommene til folk. Hvem har gitt dem lov til det?

Stien går forbi vår tomt, og "rydderne" har tatt seg til rette inne på vår eiendom og kuttet greiner av våre trær. De avkappede greinene har de generøst latt ligge igjen.

Dette treet står like utenfor tomtegrensen og tilhører kommunen. Her har ryddemannskapene latt lange rester av kvister stå igjen. Amatørmessig, stygt og innbydelse til sykdommer og råte.

De avkuttede greinene er ikke ryddet bort. Både dem de har kuttet ned hos oss, og dem de har kuttet ned på kommunal eiendom, har "ryddemannskapene" slengt inn på vår tomt.

Friluftsinteresserte burde ha mer sans for naturvern - og for andres eiendom - som ikke er avfallsplass for avkappede greiner som sti- og løyperydderne ikke har giddet å fjerne.

Hvis løyperyderne mener at det ikke gjør noe om det ser ut slik i hagen, kan de jo ta med greinene hjem i sin egen hage og ha dem der.

Vi er naboer til en tursti og skiløypa som går over Skorkeberg.
Turtrafikken der er vi ikke sjenert av - verken sommer eller vinter.
Men år om annet blir stien ryddet.
Av noen som øyensynlig ikke har hørt om privat eiendom.
Uten å bry seg om å sjekke hvor tomtegrensen går, kutter de trær og greiner inne på vår eiendom, og slenger greiner og kvister inn til oss.
Øyensynlig mener de at vi skal rydde opp etter dem.

Slengt fra seg kvist og kvas
Nå har "ryddemannskapene" vært på ferde igjen.
Stien er bred og fin og ryddig og innbyr til bruk.
Men de som har ryddet stien, har ikke fraktet bort kvist og kvas og annet som de har fjernet.
Det har de kastet inn på eiendommene til dem som bor langs løypa.
På vår tomt ligger det grankvister og lange slanke rogn- og ospestammer som de såkalte ryddemannskapene har slengt langt inn på vår tomt.

Ingen respekt for tomtegrensene
Noe er kuttet ned på vår tomt.
Enten har ikke ryddemannskapene tatt seg bryet med å undersøke hvor tomtegrensen går, eller de har gitt blaffen og tatt seg til rette.
Det er ikke første gangen.
Også ved tidligere ryddesjauer har de som har utført jobben, kuttet greiner og trær inne hos oss.
Kommunen - og de som har utført jobben - mener tydeligvis at dette er noe vi får finne oss i så lenge vi er naboer til en offentlig turløype.

Takk for lånet
Men det har vi ikke tenkt å gjøre.
Jeg skal ikke rydde opp etter kommunen - eller kommunens jobbe- eller dugnadsgjeng.
Jeg har derfor kastet de generøse gavene fra turløypearbeiderne tilbake på stien.
Ikke én, men hittil fire ganger.
For når jeg har ryddet vekk de uvelkomne etterlatenskapene fra vår tomt, kommer noen og kaster dem tilbake igjen.
Noen som må ha spesielt tungt for det, og ikke forstår at avkappet fra løypa ikke hører hjemme på vår eiendom.
Som en person på 76 år har jeg nok med mitt eget.
Jeg har ikke krefter og overskudd til å være ryddemannskap for kommunen og sluskete løyperyddere som finner det bekvemt å velge minste motstands veg.

Klage til kommunen
Jeg vet ikke hvem som har "ryddet".
Tidligere har kommunen overlatt jobben til idrettslag og dugnadsgjenger.
Uansett hvem utøverne er, er det kommunen som har ansvaret.
Jeg sender derfor lenke til dette blogginnlegget til ordføreren og andre politikere og til rådmannen.
Så kan de følge opp saken politisk og administrativt.
For jeg antar at den private eiendomsretten fortsatt gjelder i Frogn, og at jeg ikke bør finne meg i å få mine trær skamfert, og skogdelen av tomta fylt med kvist og kvas som ryddemannskapene er for late til å rydde bort.

Tungnem eller frekk?
Og til slutt noen ord til den som kaster kvistene tilbake inn på vår tomt etter at vi har fjernet dem.
Er du så tungnem at du ikke skjønner at avfallet fra den kommunale turstien ikke skal kastes inn på vår tomt?
Eller er du så frekk at du håper på at jeg skal gå lei, og fjerne søppelet bare du kaster det tilbake mange nok ganger?
Jeg kaster greinene ut på stien til "noen" kommer og rydder dem vekk.
Vi du ha en ryddet sti, kan jo du rydde.
Ikke ved å kaste greine inn til oss, men ved å frakte dem bort eller ta dem med hjem f. eks.
Hvis du syns det er pent, kan du jo oppbevare dem i hagen din.
Hos oss skal de ikke være!

Hestemøkk i Sogstiveien

Foto: Kow d.e. 16062013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Hestemøkk er det mye av i Sogstiveien. Øverst: Fersk hestemøkk. Midten: Gammel flattrampet hestemøkk, og en ny fersk ruke like ved. Nederst: Solid ruke som ligger på fortauet slik at skoleunger og andre spaserende kan tråkke i den.

Det er nesten ikke brune skogsniler å se i Sogstiveien i år.
Det kunne derfor vært hyggeligere enn tidligere å spasere på gangvegen der.
Hadde det ikke vært for all hestemøkka.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for at mengden av hestemøkk rundt Sogsti, på Skorkeberg og ellers i nærliggende områder, må ha sammenheng med at det ligger et ridesenter i nærheten.
Fra ridesenteret har jeg imidlertid fått beskjed om at deres hester ikke gjør fra seg der de går.
I alle fall blir det ryddet opp etter dem.

Jeg har til gode å se en rytter stige av hesten og ta opp hestemøkka etter ekvipasjen.
Selv om det er hesten som produserer hestemøkka - er det rytteren - og det at vedkommende rir på gang- og boligvegene - som forårsaker problemet.
Det er derfor rytteren som har ansvaret for å rydde opp.

Men hestene skiter - og rytterne lar møkka ligge.
Uten tanke på at folk tråkker i den.
Eller på at sniler tiltrekkes av den.
For brunsniler er dyreekskrementer god mat.
Jo, mer som ligger utover, desto flere sniler får rikelig med mat og vokser seg store og produktive.

Ryttere burde selvfølgelig fjerne hestenes etterlatenskaper slik skikkelige hundeeierne etter hvert fjerner hundemøkk.
Men det skjønner åpenbart ikke de vanligvis meget unge rytterne av seg selv.
De voksne som er ansvarlige for hesteholdet og rideopplæringen må derfor pålegge rytterne å ta med utstyr slik at de kan rydde opp når hesten gjør fra seg.
Å gå av hesten og skrape opp møkk, er selvfølgelig en liten ulempe og ikke akkurat noe statusoppdrag.
Men det er bedre at den som rider, må påta seg denne ulempen enn at hestemøkka skal ligge i veger og på gangveger til ulempe og sjenanse for andre.
Å ta mer hensyn til egen bekvemmelighet enn andres velferd, kalles egoisme!

Ottarsrud: Veg over eller tunnel under?

Er Vegvesenet for korttenkt?
Ser det seg blind på nåtiden uten å ta tilstrekkelig hensyn til framtiden?
Er det å spare penger på eget budsjett, viktigere enn samfunnets samlede kostnader for et prosjekt?
Og dilter lokalpolitikerne bare hodeløst etter "ekspertisen"?

Tunnel best
Det er planene om vegforbindelse fra Gislerud til tunnelinnfarten på Måna, som får meg til å stille spørsmålene.
Vil ikke en tunnelløsning være best for miljøet?
For dem som bor på Heer?
For Ottarsrud gård?
For dem som skal bruke vegen?
Og i sum: For oss alle sammen?

Må tåle støy og forurensning
De fleste synes å mene det.
Flertallet av dem som har uttalt seg i løpet av høringsrunden, sier at de ønsker tunnel.
Blant tunneltilhengerne finner man mange som bor på Heer og som blir direkte berørt av det valget som tas.
De ber om ikke å få ødelagt bomiljøet sitt.
Det har vi ikke råd til å ta hensyn til, svarer Vegvesenet.
Og får tilslutning fra flertallet i kommunestyret.
Tunnel blir for dyrt.
Dere som bor på den kanten av Heer, får leve med ulempene.

Ofrer dyrka mark
En veg oppe i dagen legger beslag på dyrka jord og forringer gårdens verdi som produsent av landbruksprodukter, sier bonden på Ottarsrud.
At noe dyrket jord bygges ned her og der fra tid til annen, er ikke til å unngå.
I dette tilfellet kan det unngås.
Det er ikke en tilstrekkelig tungtveiende innvending, mener Vegvesenet.
Som ikke vil betale ekstra for å spare miljøet og dyrka mark.
Nok en gang får det støtte av flertalet i kommunestyret.
Heller ikke det syns at dyrka mark og miljøgevinster er verdt å betale ekstra for.

Lite forutseende
Det fins et uttrykk som sier at man at ikke tenker lenger enn nesa rekker.
Jeg er redd det passer her.
Her velger man billigste løsning uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.
En stor del av innbyggerne på Heer vil med all sannsynlighet få redusert sin livskvalitet fordi de får mer trafikk - og dermed mer støy og mer forurensning - tettere innpå seg.
En veldrevet produsent av landbruksprodukter får dårlige vilkår.
Men det gjør ikke inntrykk på vegmyndighetene.
Og dessverre ikke på flertallet i kommunestyret heller.

Ingen ting lært
Først etterpå - når det er for seint - kommer de til sannhets erkjennelse og tenker: Kanskje skulle vi valgt en annen løsning.
Slik etterpåklokskap har de jo en viss tradisjon for.
For noen år siden var bru over Oslofjorden et uaktuelt prosjekt.
Da var en tunnel uten varslings- og sikkerhetstiltak det beste og billigste og derfor foretrukne alternativet.
Senere har "ekspertene" måttet innrømme at varslingsystemer var nødvendig.
Og nå lurer de på om de må bygge bru.
Likevel.
På tross av disse erfaringene, har de åpenbart ingen ting lært.
Derfor overkjører de folkeviljen og turer fram over jordene på Ottarsrud.
Så får senere generasjoner ordne opp i problemene.
Men det er jo et annet budsjett.

Velg sykehuset i Sarpsborg!

85.000 kvm moderne sykehus i Sarpsborg

Foto: Helse sør-østs hjemmesider





Det bygges nytt sykehus i Østfold.
Sykehuset bygges på Kalnes i Sarpsborg.
Ikke ved eller utenfor Sarpsborg slik Amta vil ha det til.
Sykehuset som ferdig utbygd kommer til å være på hele 85.000 kvm, vil ta i bruk moderne teknologi og IKT-løsninger og tilby et komplett sett av helsetjenester på høyt faglig nivå.

Fint for Follo
Østfoldingene får et helt moderne sykehus og en langt bedre helsetjeneste enn i dag.
Også for folk i Follo vil det nye sykehuset i mange tilfelle være et bedre tilbud enn sykehuset på Lørenskog.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert ikke langt fra E-6.
De syke og besøkende som kjører - eller blir fraktet med - bil, slipper å kjøre gjennom det sterkt trafikkerte Oslo hvor rushtrafikken ofte er kaotisk.
Man kan reise med tog til Sarpsborg.
At bussruter opprettes for å betjene trafikken mellom bykjernen - f.eks. jernbanestasjonen og busstorget - og sykehuset kan man ta for gitt.
Busser går allerede i dag på E-6 igjennom Follo til Sarpsborg.
Hvis Follo-kommunene velger å bruke det nye Østfoldsykehuset, vil det dessuten raskt være trafikkgrunnlag for helseekspresser fra Follo til sykehuset i Sarpsborg.
Både de som kjører selv, og de som er avhengige av eller foretrekker kollektive reisemåter, vil m.a.o. uten vanskeligheter kunne komme til og fra det nye sykehuset.

Velg Østfold!
Politikerne i Follo skal i følge avisene drøfte hvilket sykehus Follos befolkning skal sokne til.
Av hensyn til Follos nåværende og framtidige befolkning bør politikerne velge Østfold.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert.
Man trenger ikke reise gjennom en flaskehals som Oslo for å komme dit.
Dieselforbud og piggdekkrestriksjoner kan man se bort fra.
Kollektivtilbudet er ikke dårlig og vil bli bedre med økt bruk og etterspørsel.
Og viktigst av alt: Det medisinske tilbudet vil være det beste og mest oppdaterte som er å oppdrive.
For usikre, dårlig informerte lokalpolitikere kan det være fristende å tenke at man vet hva man har, og at det er mer usikkert hva man får ved et skifte.
I dette tilfellet bør de tenke motsatt.
A-hus er allerede overbelastet.
Som del av den store sykehusomkalfatringen i Oslo-regionen har sykehuset på Lørenskog åpenbare voksesmerter.
Overbelastning og utilfredsstillende integrering av nye pasienter har ført til stress og arbeidsuhell med fatal utgang.
Ganger og korridorer brukes allerede som pasientrom på det nye sykehuset.
Disse problemene bør Follo-pasientene ikke være med på å forsterke - og sementere.
Derfor bør Follos politikere velge Østfold.
Nå har de sjansen.
Den bør de av hensyn til befolkningen ikke la gå fra seg!

På gjengrodde stier

 Foto: Kow d.e. 17092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Frogn Arbeiderparti ved Rita Hirsum Lystad og Verneforeningen Gamle Drøbak ved Ivar Høivik før avmarsjen mot Drøbaks mange gamle stier som i altfor mange tilfelle er truet av gjengroing eller stengsler.

 Rita Hirsum Lystad orienterer sine medlemmer om bakgrunnen for stivandringen. Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard med lyst hår og rød jakke helt til høyre i bildet, følger interessert med.

Styreleder Ivar Høivik, "stifinner" Klaus Bareksten og styremedlem Kari Rosenkilde fra Verneforeningen blir enige om opplegget mens Rajiv Kumar fra Frogn Arbeiderparti lytter interessert.

Det har gått - og går - mange stier på kryss og tvers i Drøbak.
Stiene var flittig benyttede ferdselsårer i en tid da folk var avhengig av å bruke beina for å komme fra sted til sted.
Noen av stiene har tradisjonelt forbundet de ulike delene av Drøbak. Andre har gått til nabokommunene - og områder enda lenger borte.
Gjennom Torkildsbyen gikk f. eks. Poststien sørover til Hvitsten.
Den er nå stedvis "privatisert" slik at den som vil gå den gamle ruta i dag, har problemer med å komme fram uten å måtte forsere fysiske stengsler og krysse "privatiserte" områder.

Lite skjedd på 20 år
For omlag 30 år siden tok Torkildsbyen og Ullerud Vel initiativ til en kartlegging av stier og tråkk i Frogn. Kommunen nedsatte et utvalg for å se på saken, men det førte ikke til konkrete tiltak.
For 20 år siden laget Verneforeningen Gamle Drøbak en oversikt over stiene innenfor verneområdet.
Det initiativet er heller ikke fulgt opp. Lite er skjedd for å åpne, vedlikeholde og merke stier som allmennheten har hevd på å bruke.
Verneforeningen har nå tatt opp arbeidet igjen.
Stiene er gått opp på ny, beskrivelsen av den aktuelle tilstanden er oppdatert, og foreningen har tatt kontakt med de politiske partiene i Frogn for å orientere dem og skape bevissthet om betydningen av at det gamle stisystemet holdes i hevd og ikke forfaller - eller at stiene blir sperret og allmennheten hindret i å komme fram.

Grundig rapport
I går gikk Frogn Arbeiderparti, som første parti,  de gamle stiene i Drøbak sentrum, i Torkildsbyen, på Sogsti og i Brunskogen.
Guider var foruten Ivar Høivik og Kari Rosenkilde fra Verneforeningens styre, Klaus Bareksten som på vegne av Verneforeningen, på ny har gått de gamle stiene og laget en rapport om sine erfaringer.
Det er et solid stykke arbeid som foreligger.
Rapporten viser at kommunen bør engasjere seg før stadig flere av stiene "privatiseres", stenges helt eller delvis, eller rett og slett gror igjen og blir utilgjengelige og ubrukelige.
Stier som ikke brukes - f.eks. fordi publikum har følelse av at de må trå inn på privat grunn for å komme videre - vil raskt gro igjen og forsvinne.
Noe som både vil være et tap for dem som ønsker å gå tur, eller bruker stiene som snarveger - og et tap av lokalhistorie.
Stiene er kultur.

Arbeiderpartiet først
Lederen i Verneforeningen, Ivar Høivik, berømmet Frogn Arbeiderparti fordi partiet som det første hadde takket ja til å gjøre seg grundig kjent med saken.
Han håpet - og regnet med - at de øvrige partiene ville følge etter.
Forhåpentlig blir han ikke skuffet.
Skal kommunepolitikerne få den rette forståelse for utfordringene og for hva som bør gjøres for å redde stisystemet i vernesonen for kommende generasjoner, må de ut i terrenget og se med egne øyne hva det dreier seg om.
Og hvilke tiltak som må settes i verk.

Å sikre stier er vernearbeid
Å sikre stiene for framtiden er et vernetiltak på linje med arbeidet med å verne bygninger og infrastruktur.
Verneforeningen skal ha all mulig ros for det initiativet den har tatt og det arbeidet den har utført.
Nå må kommunen - det vil i første omgang si politikerne - følge opp og gjøre sitt.
Forrige gang Verneforeningen tok opp saken, ble den liggende uløst i 20 år.
Det bør ikke skje denne gangen.
Utviklingen og utbyggingen går sin gang.
Om 20 år vil mange av stiene med all sannsynlighet være borte om ikke noe gjøres nå.

Pall på Ullerud

Foto: Kow d.e. 17062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

"Morsomhet" eller gjenglemt bakgrunn for reklameplakat?

Ikke å anbefale. Pallen kan lett falle ned - på nysgjerrige unger f.eks.


Søndag hadde noen hengt opp en pall på trafikkskiltet ved krysset på Ullerud.
Kanskje var det noen "morsomme typer" som hadde vært på ferde.
Eller kanskje hadde pallen vært brukt til å henge opp reklameplakat på.
Høyt og tydelig for alle hang den og utgjorde for så vidt en fin reklameplass.

Løsningen er likevel ikke å anbefale.
Slike "arrangementer" har en viss tiltrekningskraft - spesielt på geskjeftige unge som gjerne vil studere fenomenet nærmere.
Og kanskje bidra med egen kreativitet.
Pallen hang ikke tryggere enn at den lett kunne falle ned.
Hadde noen blitt truffet, ville de med stor sannsynlighet blitt skadet.

Trafikkmaskinen på Ullerud er et yndet sted for reklame - f.eks. opplysningskilt som henviser til visninger og hussalg.
Selv om vegmyndighetene neppe er begeistret for plakater og meddelelser som svekker årvåkenheten og bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra trafikken, medfører en plakat eller to ved trafikkskiltet eller på øya i rundkjøringen neppe særlig fare.
Men plakatene bør holdes i bakkehøyde.
Å henge opp dårlig festede paller i trafikkskiltene, er neppe verken trafikksikkert eller trygt for myke trafikanter eller nysgjerrige som skal studere "kunstverket" nærmere.
Eller hva sier vegvesenet og politiet?

Oslofjordtunnelen: Stengninger, skilt og regler

Foto: Statens Vegvesen
Klikk på bildet for å se større versjon

Oppdaterte regler for kjøring i Oslofjortunnelen. Men er skiltet tydelig nok til å bli lest - og forstått - i fart?

Fra i dag av kan tunge kjøretøy som ikke er lengre enn 12 meter, kjøre lovlig gjennom Oslofjordtunnelen. Frakt av farlig gods gjennom tunnelen er fortsatt forbudt.

Uegnede skilt
Reglene for bruk av tunnelen er gjort kjent gjennom skilting.
Jeg har sett klarere skilt.
I går kjørte jeg på E6 og passerte et skilt som gav opplysninger om tunnelen.
Jeg tror neppe at personer som kjenner til tunnelen og de restriksjonene som er innført, får med seg informasjonene på skiltet.
Til det er skiltet for lite og uklart.
Derimot er det sikkert at bilførere som ikke har særlig kjennskap til omstendighetene omkring tunnelen, ikke fatter budskapet.

Distraherende
Resultatet er at sjåførene blir distrahert fordi de blir sittende og lure på hvilken informasjon skiltet egentlig gav, og hvilke opplysninger de gikk glipp av.
Skiltet egner seg m.a.o. ikke til å gi informasjon til passerende.
Skiltet er av en slik art at man må stanse og studere det, for å få med seg budskapet.
Jeg hadde med kamera, men stanset ikke og tok bilde.
Stans på stedet ville vært livsfarlig!

Opplysningstavler
Vegvesenet opplyser at det ved veger i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold skal settes opp 22 tavler som gir opplysninger om reglene for kjøring i tunnelen.
Det er utmerket.
Forutsatt at tavlene er store og tydelige nok til at de forbipasserende kan lese dem og få med seg budskapet.
Eller at tavlene plasseres på steder hvor det er mulig å stanse og ta budskapet nærmere i øyesyn.
Skal de vegfarende stanse, må tavlene varsles i god tid slik at bilistene får mulighet til å områ seg og bestemme seg for å kjøre av vegen og stanse.

Lavt gear
Faren for brann i biler som befinner seg i tunnelene, og som skyldes varme bremser eller overopphetet motor, vil med all sannsynlighet reduseres ved lav gjennomsnittshastighet.
Farten i tunnelen bør derfor ikke være høyere enn 60 km/t.
Selv om jeg har kjørt like under fartsgrensen, er jeg ved flere anledninger blitt tatt igjen av vogntog som har blinket og tutet for å kunne øke farten fram mot stigningen på veg ut av tunnelen.
Sunt folkevett og trafikkvett følger ikke automatisk av tildeling av sertifikat.
Dessverre.
Kjøringen i tunnelen må derfor kameraovervåkes kontinuerlig.
Fartsovertredelser og forårsaking av farlige trafikksituasjoner må kunne dokumenteres, og må føre til inngrep - og om nødvendig påtale.

Tunnel for tungtrafikk
For lastebilnæringen og næringslivet har utestengelsen av de store kjøretøyene fra tunnelen ført til store problemer - og økonomiske tap.
Også miljøet har vært skadelidende.
Både i Oslo og rundt de alternative vegene på begge sider avfjorden.
I tillegg har tunnelselskapet og det offentlige tapt store beløp i form av vegutgifter og manglende inntekter fra tunnelen.
Nedbetalingen er blitt forsinket.
Og bilister flest får svi fordi passeringsavgiften må beholdes lengre på grunn av sviktende inntekter.

Flere kontroller
Etter som det nå innføres restriksjoner på lengden på kjøretøyene som benytter tunnelen, vil lengden bli registrert.
Politiet og vegvesenet vil dessuten utføre hyppige kontroller for å sikre at skiltingen følges.
Elektroniske og manuelle kontroller er bra.
Man gambler ikke med sikkerheten, og det er ingen grunn til å overlate til de minst ansvarsbevisste å bestemme graden av trygghet.
Kontroller fremmer sikkerheten.

Useriøst
Hvis det nye forbudet ikke blir respektert, vil dagens skilting med forbud for alle kjøretøy over 7,5 tonn igjen bli gjeldende, opplyser Vegvesenet.
Altså: Hvis noen ikke følger reglene, men utsetter seg selv og andre for fare, skal alle straffes.
Også de som kjører lovlydig og forsiktig.
Samt næringslivet og miljøet.
Og privatbilister som må fortsette å betale for tunnelpassingene i lengre tid fordi inntektene svikter.
Dette er ikke seriøs politikk.

La synderne svi
Synderne skal tas.
Og de må gjerne betale dyrt for sin brøde.
Men å stenge tungtrafikken ute på ny, er flytte problemene fra tunnelen til alternative veger.
Og å legge ulemper og byrder over på andre.
F. eks. en hardt belastet hovedstad.
Det er ingen løsning.
Det er å feie problemet under teppet i stedet for å gjøre rent.
La synderne svi, men la tunnelen være åpen!

Ødelegger for turistene

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Årungen ligger idyllisk til på vegen til og fra Oslo. I stedet for å lage en innbydende rasteplass til glede for turister og andre som reiser langs vegen, har man fjernet det vesle som var.

Her er alt som er igjen av servicebygget. Ikke særlig tiltrekkende. Men det er kanskje nettopp det som er meningen?

Hvorfor måtte servicebygget fjernes? Stod det i vegen for noe?

Først etableres det fine rasteplasser for vegfarende.
Deretter rives de ned igjen.
Mellom hovedstaden og grensa til Østfold er i alle fall tre plasser med påstående servicebygg fjernet.
Fortsatt kan man kjøre av vegen, parkere og ta en pust i bakken på Svartskog og ved Årungen.
Men bekvemmeligheter er det smått med.
Må man tre av på naturens vegne, er man henvist til skogkanten.
For toalettene er fjernet.

Ikke interessert i turisme?
Hva for slags turistpolitikk er dette?
Norge er et vakkert land.
Men vil man slå seg ned for å spise samtidig som man nyter naturen, får man problemer.
Det er relativt få rasteplasser.
Og de som er, ligger ikke der naturen er på sitt vakreste.
Et kjærkomment unntak var rasteplassen ved Årungen.
Der burde rasteplassen vært utvidet i stedet for fjernet, og utsikten over og tilgangen til, den vakre innsjøen burde vært bedret ved rydding i buskas og siv.

Dårligere vilkår
Ikke alle som farer langs vegen, har som mål å komme hurtigst mulig fram.
Har man det travelt, kan man med fordel bruke de toalettene bensinstasjonene tilbyr.
Det er effektivt og raskt, og man slipper lange, tidsødende avstikkere.
Men er man ute for kose seg og vil innta forfriskninger i det grønne, setter man pris på å kunne benytte toaletter i nærheten uten å måtte kjøre til en bensinstasjon for å få sitt ærend utført.
Denne gruppa - turistene og turkjørerne - har nå fått dårligere vilkår langs vegen til og fra hovedstaden.
Det er perspektivløs turistpolitikk.
Hvem treffer slike uheldige avgjørelser?

Kretsmesterskap i Drøbak

Foto: Kow d.e. 14012012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Mange hadde funnet vegen til Frogn for å delta i eller bivåne kretsmesterskapet i ski. Heldigvis rommer "parkeringsplassen" i Smieveien mange biler.

Golfbanen er blitt et aktivitetsområde som langt flere enn golferne har glede av. Utenfor golfsesongen gir den rom for forskjellige aktiviteter - både for arrangementer og for uorganiserte friluftsturer med og uten ski.
Ikke minst er Golfbanen blitt en velfungerende skiarena.
Karusellrennene er blitt en suksess.
Og nå i helga stilte DFI det velpreparerte skianlegget til disposisjon for Ås IL som arrangerte kretsmesterskap for aldersgruppene 13 år og eldre, hos naboen.
Flotte løyper, bra arrangement og stor skiglede meldes det om.

Parkering
Skal man arrangere noe som mange deltar i, er logistikken viktig.
Og i vårt moderne samfunn, er veger og parkeringsmuligheter essensielle.
Hvordan skal folk komme seg fram til konkurransestedet, og hvor skal de sette fra seg bilen?
Det ble under helgens stevne løst på en funksjonell og grei måte ved at arrangøren tilsynelatende skjøtet på parkeringsplassen i Smieveien og så litt liberalt på hvor parkeringsplassen sluttet og golfbanen begynte.
En smidig løsning som neppe skader den velfriserte banen.
Det sørger kuldegrader og snø for.
Og skulle det bli fare for isbrann fordi det danner seg is der bilene har kjørt og stått, kan banemannskapene bare kjøre utpå å strø.
Sanden vil virke som toppdressing og øke slitestyrken på gresset.
Alt i alt: Vinn vinn!
Her er det noen som trenger et takkens ord fordi de har brukt hodet og ikke har ridd prinsipper eller vært overdrevent redde om golfbanen.
Den tåler nok påkjenningen.

Bra Drøbak-resulater
DFIs representanter i løypene kunne notere seg for mange fine resultater. Se nærmere omtale og lenke til resultatlister, på DFIs nettsider.

Unyttige trafikkskilt

Foto: Kow d.e. 27122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dette skiltet har verken fotgjengere eller bilister særlig nytte av.

Dårlig grunnarbeid har åpenbart skylda.

Når man spaserer rundt i omegnen omkring Drøbak, kommer man fra tid til annen over trafikkskilt som ligger på bakken.
Der er de ikke til særlig nytte for trafikkantene.

Blir liggende
Nylig kom jeg over et liggende skilt i Ullerudbakken.
Det skulle varsle en fotgjengerovergang, men var til liten hjelp og nytte der det lå.
Skiltet hadde tydeligvis vært festet for dårlig i bakken.
Både "foten" av betong, stolpen og selve skiltplata lå i vegkanten.
Man skulle tro at et slikt komplett skilt ville være lett å sette opp igjen, men så vidt jeg har kunnet konstatere har det ligget en stund.

Klåfingre
Tilfellet i Ullerudbakken er ikke enestående.
Der har sannsynligvis naturkreftene virket inn på et skilt som har vært altfor dårlig festet til grunnen, men ellers har jeg gjennom tiden sett både nedkjørte skilt og deler av skilt i vegkantene i området.
Også skiltplater som etter all sannsynlighet er skrudd løs fra stolpene og dumpet i vegkanten.
Eller skilt som er fjernet slik at bare stolpen står igjen.
Slike "demonterte" skilt har f.eks. i lengre tid ligget ved gangstien langs Fugleveien på Skorkeberg.

Mens det ikke er snø
Det ville kanskje ikke være så dumt om de som er ansvarlige for skiltingen og for at trafikkantene via skiltene får nødvendig informasjon, tok seg en runde i omegnen og så på forholdene.
Nå når det ikke er snø, må det være gunstig å finne skilt og få dem på plass igjen.
Skulle det komme snø, vil problemet lett bli verre å løse.

Dårlig med parkeringsplass

Foto: Kow d.e. 19122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her bør det opparbeides parkeringsplasser.

Det er altfor få parkeringsplasser ved Frogn kirke.
Ved spesielle anledninger er de små parkeringsområdene ved kirken og den nye delen av kirkegården fort fulle, og folk må parkere langs alléen.
Kanskje på begge sider.
Helt bort til Stubberudveien. Eller enda lenger.
Ved juletider når det er mørkt - og ofte glatt - er det et vågestykke å gå fra bilen og like problematisk å gå tilbake igjen.
Og de parkerte bilene langs vegen gjør det meget vanskelig for utrykningskjøretøyer å komme fram.

Trenger flere plasser
Det må ikke være slik.
Med relativt små midler må en ganske beskjeden del av jordet vis a vis kirken kunne opparbeides til parkeringsområde.
Det vil ikke gå ut over den staselige alléen, og kun legge beslag på en ubetydelig del av jordekanten og jordet og derfor ikke komme i konflikt med jordverninteressene.
Og etter som en slik plass vil bli liggende utenfor Kirkeveien som vernemyndighetene ønsker å bevare som den er - og ikke vil berøre alléen, som bør bevares - burde et slikt tiltak ikke møte innsigelser fra det hold.
Når grunnavståelsen er ordnet, bør selve anleggsjobben kunne gjøres på kort tid og med minimale utgifter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort for lenge siden.
Nå er det ingen grunn til å drøye lenger.
Vi trenger ikke brukne armer og bein eller flere sølete fottøy, før noe blir gjort.

Svær redskap i lille Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lett å ta feil av Båthavna og Gjestehavna. Jimmy Risan leter forgjeves etter Gjestebåthavna.

- Gjestebåthavna - hvor er den? Ikke noe som heter det? Men det står det her!
Sjåfør Jimmy Risan har nettopp tatt en telefon for å finne ut hvor han skal, men ikke blitt klokere av den grunn.
Han vifter med et ark og mener at han skal til gjestebåthavna for å hjelpe til med å legge ut betong på en stor flate.
- Det finnes to båthavner her i sentrum. Båthavna hvor du er nå, og Drøbak gjestehavn lenger syd. Navnelikheten er forvirrende. Du skal nok til gjestehavna som er nyanlagt.
- Ja, her skal det tydeligvis ikke leveres betong, sier Jimmy Risan, og ser ut over Båthavna.
Men hvordan komme videre?
Gatene er smale og svingene krappe i Drøbak, og Jimmy håndterer stor redskap.
- Jeg får snu her og kjøre tilbake samme vegen som jeg kom, så finner jeg det vel, sier Jimmy, og starter opp, snur den svære doningen og kjører bort Havnegata for å dreie opp Carlsebakken og ut Storgata.
Forhåpentlig finner han Gjestehavna.
Som ligger anonym innerst i Hamborgveien og ikke er så lett å finne når man ikke er lokalkjent.
Størsteparten av dem som skal dit, kommer sjøvegen, naturligvis.
Men for dem som kommer landverts, kunne det vært greit med et skilt som viser veg.
Det er jo ikke alle som er lokalkjente.
Eller klarer å holde styr på de forvirrende like begrepene Båthavna og Gjestehavna.
Da blir det lett Gjestebåthavna - og hvor er den?

Tøffetoget sparer miljøet i Drøbak

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tøffetoget sparer miljøet og gjør livet lettere for den som skal ferdes i en av Drøbaks dryge bakker mellom Seiersten og Drøbak.

Bjørn Fredrikson som tidligere sørget for lov og orden i Drøbak, er en av dem som kjører Tøffetoget og ser til at folk kommer trygt fram og tilbake.

Havneblues var heldige med lørdagsværet.
Sola skinte fra en høy, skyfri himmel, og store og små strømmet til Drøbak.
Noen skulle på død og liv ned i det trange, overbefolkede Drøbak sentrum med bilen, men mange parkerte på Seiersten og spaserte ned.
Eller de tok Tøffetoget.
Som kommunen også denne sommeren har leid på travle "utfartsdager" for å hindre bilkaos i Drøbaks gater.
Lørdag under Havneblues-dagene fungerte denne tilbringertjenesten utmerket.
Tydelige skilt anbefalte parkering på Seiersten.
Folk fulgte oppfordringen, satte fra seg bilen og spaserte eller tok Tøffetoget ned.
Vi - som selv ikke er av de yngste - delte togreisen med medreisende i alle aldre. Både fram og tilbake.
Og folk strakte seg langt for at alle skulle komme med.
På veg fra Drøbak tilbrakte en mann i "nabokupeen" kjøreturen med en sammenslått rullestol i fanget.
Og det var ikke han som var avhengig av stolen.
Han var bare ekstremt velvillig.
Lettere oppgitt gav han uttrykk for at toget burde hatt en tilhenger for rullestoler, barnevogner o.l.
Det er egentlig en god idé, togeier Eddy.
Hermed er den overbrakt.
Gratis og franko.

Bilene tok tilbake Torggata

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gleden over Norges minste gågate ble kort. Lørdag var gatestubben igjen overtatt av bilene.

- For farlig, hevder busselskapet og andre "harde trafikkanter".
- Hindrer adgang til våre forretninger, sier visstnok noen av de forretningsdrivende i Torggata.
Og atter andre - som har butikk andre steder i sentrum, mener - etter det ryktene sier - at gågateprosjektet gir dem som holder til i den bilfrie gatestubben, urettmessige fordeler.

Mer omsetning
Dermed har Drøbak sentrum mistet et miljøskapende tiltak, som på litt lengre sikt kunne skapt økt tilstrømning og dermed flere kunder og mer omsetning for noen og enhver.
Også for dem som ikke ligger i gågata eller i dens umiddelbare nærhet.
Handelstanden i Drøbak skal nesten uten unntak leve på det den klarer å tjene i noen hektiske sommeruker.
Alle som ønsker et levende sentrum, bør derfor se på handelen med blide øyne.
Og bidra til at forholdene legges best mulig til rette.

Trafikkfarlig?
Hva er så farlig ved at det ikke er biltrafikk i Torggata noen timer hver lørdag i sommerhalvåret?
"Nestenulykker" snakker busselskapet om.
Hvor?
I Lindtruppen/Niels Carlsensgata? Eller ved torget?
Fotgjengere vil alltid representere en utfordring for bilistene i Drøbak. Ikke minst for tungtrafikken, som bussene tilhører.
Kjøring i Drøbak krever forsiktighet. Ikke minst lørdag formiddag.
Det gjelder enten det er lov å kjøre i Torggata eller ikke.
Nestenulykker skjer like gjerne i Niels Carlsens gate eller i Storgata, som noe annet sted.

Om Hospitalet
Bussene bør kjøre om Hospitalet.
Enten de kommer via Grande eller ned Lindtruppen. Eller skal tilbake fra Lehmannsbrygga og ut av Drøbak igjen en av disse vegene.
Rutetabellene som er slått opp ved Hospitalet, gjelder "mandag-fredag".
Men denne traseen som er den trafikkmessig sikreste, og som dessuten er den beste for publikum, bør bussene bruke hver dag.
Helg som søkn. Vinter som sommer.

Ikke bare uteservering
Gågater har en tendens til å bli arealer for uteservering.
Det bør ikke Torggata bli.
Noen bord og stoler på fortauet og i vegbanen bør vi tåle når gata er forbeholdt de gående, men publikum bør ikke få følelsen av at det tråkker på tallerkenen eller i glasset til folk.
At det er en restaurant det beveger seg i.

Tenk en gang til
Det er ingen skam å snu. En gang til.
Analysér innvendingene.
Avvis de unødvendige og utidige.
Og vei de tungtveiende argumentene opp mot fordelene ved å utelukke bilene noen timer én gang i uka.
Bl. a. behovet for å gjøre sentrum så trivelig og attraktivt at folk kommer, får anledning til å dele idyllen med oss - og legger igjen nok penger til at Drøbak kan overleve som handelssentrum.
Alternativet er formodentlig at gamle Drøbak i stadig større utstrekning privatiseres og utvikler seg til et eksklusivt boområde.
Vi ser allerede tendenser.
Vær for en gans skyld føre var.

Ny brann i Oslofjortunnelen

Brannbilen på veg ut av tunnelen etter nok en utrykning i forbindelse med at et vogntog har tatt fyr.

Bergningsetatene rykket mannsterkt inn og evakuerte de vel 30 personene som befant seg mer eller mindre hjelpeløse i røyk, gass og mørke inne i tunnelen .

Redningsmannskapene drøfter situasjonen.

Varabrannsjef Johan Stokkeland fastslo over for NRK 1 at alle var reddet ut av tunnelen.

Riksmediene var på plass og brakte nyheten ut til det store publikum som nok ikke føler seg fristet til å benytte tunnelen etter enda en dramatisk brann.

Så er det skjedd igjen.
En bil har tatt fyr i Oslofjord-tunnelen.
Også denne gangen er det et vogntog som har forårsaket betydelig røyk- og gassutvikling og skapt en dramatisk situasjon for de bilistene som var så uheldige å befinne seg inne i tunnelen samtidig med den brennende bilen.
Mer enn 30 personer ble evakuert.
Flere ble brakt til sykehus.
Om noen får varige skader, er foreløpig uvisst.

Sikkerheten ikke god nok
Oslofjordtunnelen lider av åpenbare svakheter, og før eller siden kommer noen til å komme alvorlig til skade.
Tunnelen er dyp og har bratte stigninger - i begge ender.
Ideelt sett burde tunnelløpet vært lengre og slakere.
Årsaken til at den aktuelle bilen tok fyr, er ukjent, men det vil ikke komme som noen stor overraskelse dersom varmgang i bremsesystemet på ulykkesbilen er årsak til brannen.
Tunnelen mangler avlastnings- og rømmingsveger.
Den burde hatt to parallelle, separate løp med tverrforbindelser som i en kritisk situasjon ville gjøre det mulig for biler og fotgjengere å komme bort fra røyk og gass og ut i frisk luft.

Avtrekket effektivt nok?
En tunnel med så stor høydeforskjell fra bunn til utgang virker som en skorstein.
Det er grunn til å spørre om avtrekkssystemet er sterkt og effektivt nok og om utskiftingen av luft skjer hurtig nok.
Klarer ventilasjonsanlegget å tømme tunnelen for røyk og gass så raskt at bilister som har biler som fortsatt er kjørbare, kan se å kjøre ut av tunnelen?
Erfaringene tyder på det motsatte.
Og hvilken sjanse har bilister som har havarert, og som derfor må ta beina fatt, til å ta seg velberget ut av den 7 kilometer lange tunnelen?
Fra midten og ut er det 3,5 kilometer. Hvor lang tid tar det å gå denne strekningen - eller deler av den - i røyk og gass?
Tunnelen er 134 meter under havet på det dypeste, og har 7 % stigning. Hvor langt kommer eldre, syke og barn før de er forgiftet eller kvalt?

Tilflukts- og rømmingsmuligheter
Jeg har kjørt tunnelen flere ganger, og har i forbifarten prøvd å orientere meg om tilflukts- og rømmingsmuligheter i tilfelle noe skulle skje.
Jeg er likevel usikker på - eller rettere sagt: jeg har ikke klart å finne ut - om det finnes tilgjengelige tilfluktslommer under vegs hvor røyk og gass kan stenges ute, og hvor varmen fra en brann ikke når inn?
Å bygge en ettløps tunnel på nesten tre kvart mils lengde, er å gamble med trafikkantenes sikkerhet.
Til nå har man sett at rømming ved brann og mindre trafikkuhell byr på store problemer og setter så vel trafikkantenes som redningsmannskapenes sikkerhet på spill.
Hvordan vil det gå den dagen da en større kollisjon skjer midt i rushtrafikken, de to kjørebanene er fulle av biler som det ikke er plass til å flytte på, og utryknings- og redningsmannskane ikke kommer seg inn til ulykkesstedet for å gi hjelp?

To løp nødvendig
At tunnelen under fjorden burde hatt to løp, kan det ikke råde tvil om.
Det burde ansvarlige myndigheter forstått fra første stund.
To løp burde vært med i kalkylene da kostnadene ved tunnel ble holdt opp mot kostnadene, fordelene og ulempene ved å bygge bru over fjorden.
Ettløpstunnelen er formodentlig planlagt og dimensjonert mer ut fra økonomiske betraktninger enn ut fra hensynet til trafikkavvikling og sikkerhet.

Stengt for vogntog
Etter som de største og mest alvorlige ulykkene i tunnelen er forårsaket av vogntog som ikke klarer påkjenningen i de bratte bakkene i tunnelløpet, vil tunnelen bli stengt for vogntog og annen tungtrafikk til sikkerhetsforholdene er nærmere avklart, uttaler vegmyndighetene.
Det er vel og bra som et midlertidig tiltak.
Men ikke nok.
Også mindre biler kan forulykke.
Det skal langt mer gjennomgripende utbedringer til.
Kortsiktige - og ikke minst langsiktige.

To løp
Hvis noen på forhånd hadde gitt uttrykk for at slike dramatiske uhell som dem vi nå har opplevd, skulle kunne skje, hadde vedkommende neppe blitt tatt alvorlig, men ganske sikkert blitt beskyldt for å dramatisere faremomentene og skremme det kjørende publikum unødig.
Nå har det skjedd to bilbranner med alvorlige og skremmende følger i løpet av tre måneder.
Forklaringer - og bortforklaringer! - har ingen verdi.
Å ha en tunnel som ikke kan brukes av tungtrafikken, er heller ikke tilfredsstillende.
Myndighetene bør derfor først som sist utrede de praktiske, tekniske og økonomiske mulighetene for å lage et parallelt tunneløp med slakere stigning og med forbindelser til det opprinnelige løpet for å muliggjøre rask og effektiv trafikkavvikling og rømming når ulykker skjer.
For ulykker vil skje.
Det burde planleggerne forstått allerede i første omgang.
Og bygd tunnelen der etter.
Enda godt at overvåkingssystemet ble etablert.
Mot "ekspertisens" råd.
Nå gjelder det at myndighetene går til roten av problemet.
Flikking er ingen tjent med.

Krakken i Buggen

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det står en værslitt benk i Buggen. Takk og lov.

Drøbak har mange og bratte bakker.
De største utfordringene for mødige underekstremiteter byr nok Buggebakken, eller "Buggen", på.
Spesielt for folk som har lagt ungdommen bak seg.
Men se om ikke et omtenksomt menneske med empati og omsorg for sine medmennesker, har plassert en krakk midt i bakken.
Slik at "gamlinger" i alle aldre kan sette seg, ta en pust i bakken, og gjenvinne krefter og pågangsmot før de gir seg i kast med den siste stigningen opp mot Engenehøy og Seiersten.
Eller er det kanskje kommunen som har tenkt på sine ikke helt unge innvånere, og satt ut en værslitt, men absolutt brukbar benk som en hjelp i nøden?
Skjønt, krakken virker ikke kommunal - for å si det sånn.
Men det burde den kanskje vært?
Og ikke ville det vært dumt med en kommunal krakk eller to i flere av Drøbaks og Frogns drygeste bakker.
Noe å tenke på?