tirsdag 31. mars 2009

Akvareller av Drøbak i vinterskrud



Foto: Kow d.e.280309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon






Rolf Gulbrandsens bilder fra Drøbak er en fryd for øyet og en pryd for enhver vegg.

Vi husker med glede Drøbakkunstneren Rolf Gulbrandsens utstilling i Varmbadet i fjor.
Nå er han på plass i AvisTegnernes Hus med en ny utstilling.
Denne gangen med "Vinterbilder" - som han har valgt å kalle de vakre akvarellene fra et vinterlig Drøbak.
Bildene er umiskjennelig figurative, men noe langt annet og mere enn "malte fotografier".
Det sies at kunst er virkeligheten sett gjennom et temperament. Selv om motivene er kjente og malt til gjenkjennelighet er man aldri i tvil om at dette er bilder opplevd, tolket og formidlet gjennom et kunstnerisk gemytt.
Det var røde "solgt"-lapper på flere bilder.
Det kan vi godt forstå.
Bildene henger oppe til 15. april, men der i mellom kommer påske.
Vil man ha dokumentert hvor vakkert Drøbak er - selv i vinterskrud - bør man derfor benytte sjansen jo før jo heller.

mandag 30. mars 2009

Koloristiske angstfordrivere


Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bildene illustrerer motiv og teknikk, men originalene har sterkere og renere farger enn avbildningene er i stand til å vise.

Malerier kan være så mangt. Alvor - og lek.
Trond Botnen leker en slags ”finnelek” når han maler.
Etter sigende heller han maling på lerretet på måfå for deretter å skrape og bearbeide til han finner noe meningsfylt.
Litt som improvisert jazz, sier han til ØB.
Resultatet er bilder som ikke kan forveksles med fotografi, men som er fargesterke incitamenter til opplevelser basert på fantasi, følelser – og intellekt.
Dette er ”malerier mot angst og uro”, hevder kunstneren. Om det er sin egen uro han vil fordrive, eller om det er betrakterens, sier han ikke.
29 fargerike bilder i umiskjennelig Botnenstil henger på veggene i Galleri Havstad.
De har titler som ”Veien til Samarkand”, ”Kunsten å stå stille”, Andante Cantabile”, ”Fra virkelighetens verden” og andre mer eller mindre kryptiske betegnelser.
Mitt råd er at den som ser på, ikke lar seg veilede eller villede av titlene, men møter bildene med åpent sinn og slipper fantasien til.
Mange har allerede latt seg besnære. Flere bilder er solgt.
Finanskrisen ser ikke ut til å gjøre fra eller til.
Malerier skal oppleves – ikke leses om.
Gå av sted og se.

Foss i Creative Galleri


Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Bildene til Tor Olav Foss er fargesterke og dramatiske.

Det er noe apokalyptisk over de bildene Hedemarkskunstneren Tor Olav Foss, stiller ut i Creative Galleri.
Utstillingen har hengt oppe siden 7. mars og mange har nok tatt seg en tur innom for å se, men har du ikke benyttet sjansen ennå, har du muligheten ut denne uka.
"Øyeblikk av evigheten" har kunstneren kalt utstillingen. I egenpresentasjonen skriver han at "tematikken er ... forankret i gammel filosofitradisjon og tidløs universell visdom om menneskets kontinuerlige streben etter sannhet og lys".
Bildene over disse linjene yter ikke originalene rettferdighet.
Ta derfor en tur innom galleriet og se selv.

Vårfornemmelser i Drøbak

Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I Drøbak sentrum blomstrer krokusen.

Den siste søndagen i mars ble en fin dag for dem som søkte våropplevelser ved sjøen og i Drøbaks gater.
Sola varmet godt, og krokusen i Mønnichhagen hevdet hardnakket at våren er kommet - denne gangen for å bli, får vi håpe.
Galleriene og enkelte butikker var åpne, og mye folk var ute og gikk - både i gatene og på vegene til og fra.
Ved Peppes var uteplassene fullt besatt, og folk så ut til å trives, så da var det vel ikke altfor kaldt å sitte ute.
I Båthavna var det også liv, og i Storgata, ved HIROH, hørte vi lyden av maskinell båtpuss. Ikke den vakreste lyden man kan høre en ellers stille vårsøndag, men en umiskjennelige påminnelse om vår den også. Og i Drøbak hører båtpuss hjemme.
Sannelig tror jeg vi fikk brunfarge også på våre vandringer i Drøbakvåren.
Alt i alt: En solfylt vårdag til å ta med seg og leve lenge på.

Ros til Agora


Bilde: Fra nettsiden til Cirkus Agora.


Det ble ikke noe av den forestillingen Cirkus Agora hadde planlagt i Drøbak.
Det sørget været for.
Sirkuset fikk annet å sysle med enn å sette opp telt og lage forestilling for barn og voksne hos oss i denne omgang.
Forestillingen var bl.a. bekjentgjort ved plakater på telefon- og lysstolper i kommunen.
Vi bemerket her på DrøbakNotater at vi håpet at sirkuset ville fjerne plakatene når de hadde hatt sin misjon, og ikke la dem henge til de falt ned av seg selv og ble søppel i naturen.
Vi kan med tilfredshet konstatere at i alle fall de plakatene vi har oversikt over, er fjernet.
Bra Agora, og velkommen igjen under gunstigere værforhold.

Skummelt kumlokk

Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hva har dette kumlokket og bakken omkring vært utsatt for? Bakken er langt mer "oppsvulmet" enn bildet viser.

På gang- og sykkelvegen like ved "Småstua" barnehage nedenfor gamle Sogsti skole, har det skjedd en erupsjon av et eller annet slag.
Grunnen har hevet seg og kumlokket, har tydelig vært i bevegelse.
Har noen kjørt her og forsårsaket skadene?
Eller er det naturkreftene som har vært på ferde?
Vi vet at fossende vann kan løfte kumlokk og forårsake skade på grunnen. Så voldsom skulle vel ikke snøsmeltingen være, men noe har skjedd.
Barn skal ha varslet om lekkasje i den gamle skolen, og blitt belønnet for sin årvåkenhet av Boligbyggelaget, som eier bygningene, men kan denne lekkasjen ha forårsaket slike skader?
Eller er det rett og slett telehiv vi er vitne til?
Vi spør fordi det vil være særdeles uheldig om prosessen fortsetter med den følge at lokket forskyver seg slik at barn kan komme til skade.
Kanskje noen skulle ta en nærmere titt på saken.
Det skader ikke å være føre var.

Isdans på Bankløkka

Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik så Bankløkka ut søndag formiddag.

De som kom til Bankløkka for å parkere søndag morgen og formiddag, burde være godt skodd. Helst med pigger.
I kirken var det gudstjeneste og barnedåp. Folk kom pyntet i små og glatte sko og stolpret over issvullene med fare for å falle og bryte både armer og bein.
Også de som hadde kledd seg for en vårlig spasertur i Drøbaks bare gater, måtte forsere denne arktiske utfordringen før de kunne sette føttene på trygg grunn.
Snøværet fredag var varslet i god tid og burde ikke overraske noen.
Kaoset i trafikken fikk som rimelig er første prioritet, selv om kommunen også der tok god tid på seg, men innen søndag morgen burde brøyterne ha rukket å hjelpe sola med å fjerne snø og is fra Drøbaks sentrale parkeringsplass.
Vi er ikke alle unge og stødige på foten.


Aspirantkoret i Drøbak kirke

Foto: Kow d.e. 290309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon.

Aspirantkoret synger. Lysforholdene i Drøbak kirke legger ikke til rette for avstandsbilder med kompaktkamera, men fotografiet gir likevel et visst inntrykk av de små aspirantenes medvirkning under gudstjenesten.

Ved siden av mange andre gjøremål gjør Danuta Kozon en stor jobb for å vekke sangglede og entusiasme for musikk hos de aller yngste.
Etter mange øvingstimer i Frogn kirke, fikk Aspirantkoret i går vise hva de hadde lært. De sang under gudstjenesten i Drøbak kirke, noe både vanlige kirkegjengere og de som var tilstede i anledning tre barnedåper, tydelig satte pris på.
Aspirantkoret ønsker seg, etter det vi har brakt på det rene, flere sangglade og lærevillige deltakere.
Interesserte bør derfor ta kontakt.
Barna har stort musikalsk utbytte av Danuta Kozons kyndige instruksjon.
Benytt sjansen.

søndag 29. mars 2009

Gamle Sogsti skole: Aktivitet, men ...

Foto: Kow d.e. 250309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Aktivitet, men ingen bygging.

Det er stor aktivitet på skoleplassen ved tidligere Sogsti skole, men gled deg ikke for tidlig.
Boligbyggelaget er ikke kommet i gang med utbyggingen.
Den ser ut til å stå i stampe.
I mens er det fritt fram for taggere og andre som gjerne benytter anledningen til å gjøre vondt verre - eller stygt styggere, som i dette tilfellet.
Men det foregår grave- og byggearbeider på nedsiden av Sogstiveien, og den tidligere skoleplassen benyttes som deponi for jord og lager for byggevarer.
Og verken Boligbyggelagets vaktmester eller de andre som bruker plassen, vet noe om når byggevirksomheten på skoletomta kan komme i gang.
La oss håpe at alle involverte bruker tiden til å tenke seg godt om, og lage planer som ikke tar sikte på stue flest mulig inn på området, men at de kommer opp med et prosjekt som både ivaretar de historiske kvalitetene i området og hensynet til den eksisterende bebyggelsen og de menneskene som bor der.
Og at det skapes et harmonisk bomiljø med optimal funksjonalitet - ikke en koloss som bryter med dimensjonene og tradisjonene i området og gjør menneskene fremmedgjorte i sitt eget nærmiljø.

torsdag 26. mars 2009

Snøvær i morgen "lover" meteorologene



Foto: Kow d.e. 190309
Klikk på bildet for å se større versjon

Kost til å navigere etter?



Kost er visst gått av moten som seilingsmerke til sjøs, men i Vestbyveien holder man, så vidt vi kan skjønne, fortsatt tradisjonen i hevd.
I den snørike vinteren vi har måttet slite oss igjennom i år, har det vært godt å ha noe å navigere etter.
Kjekt er det også å ha en kost for hånden når snøen har lavet ned og nærmest begravd bilen.
Da kan en behansket hand, eller en arm, bli i minste laget som redskap.
Nå er kosten borte, så vidt vi har kunnet konstatere, men det kan lett vise seg å være overilet.
I morgen er det spådd flere centimeter med nysnø, og da kunne kosten trolig vært god å ha.
Personlig sier vi et klart nei til mere snø, men vi har dessverre liten innflytelse der slike avgjørelser tas. Så fram med kosten igjen.
Selv har vi tatt snøskuffa ut av garasjen og satt den slik at den er lett å få tak i når vi i morgen tørner ut for å gi oss i kast med nok en omgang snømåking.
Forhåpentlig årets siste.
Men det sier vi jo hver gang.

Rydd opp!


Foto: Kow d.e. 250309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

"Plakatklistrere" river ned og setter opp, men fjerner ikke søpla.

I tidligere tider slo man opp nyhetene på kirkedøra.
I moderne tid har telegraf- og lysstolper overtatt jobben.
Enn så lenge.
Antallet trestolper med forurensende kreosot avtar og erstattes av miljøvennlig og bestandig metall som stifter biter dårlig på.
Oppslag på stolper er et slags kulturuttrykk som vi ser på med velvilje, hadde det bare ikke vært for at oppslåtte plakater har en lei tendens til å bli hengende til de faller ned av seg selv og forsøpler naturen.
De som benytter stolpene til oppslag er ikke flinke til å rydde opp etter seg.
Hva som har foregått ved denne stolpen i Vestbyveien, vet vi ikke for sikkert, men mye tyder på at noen har røsket ned den utrangerte plakaten på stolpen for å få plass til en ny.
Den fjernede plakaten er så kastet på bakken.
Der bør arrangøren av musicaloppsetningen på Dyrløkkeåsen forleden, plukke den opp, for det er deres plakat som ligger der.
Den skulle de tatt ned for flere dager siden.
Nå fikk de i stedet øyensynlig "hjelp" av Cirkus Agora som dessverre ikke så seg i stand til å ta med seg den plakaten de fjernet.
Det var sluskete og særdeles lite miljøvennlig gjort.
Derfor gjør vi et visst sirkus av saken.
Nå er vi spent på om sirkuset er i stand til å fjerne sin egen plakat når forestillingen er over.

Det våres i Båthavna

Foto: Kow d.e. 250309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Trass i lumske tilbakeslag med lave nattetemperaturer og snø i lufta, har sola gjort promenaden klar for vår og sommer.

Det våres i Båthavna.
Selv om vinteren holder igjen så godt den kan, og sørger for upassende lave nattetemperaturer som hindrer effektiv snøsmelting, er Båthavna nå så godt som bar for snø.
Redaktør Aage Hansens promenade og moloene ligger klar og venter på innrykket av besøkende og fastboende som vil oppleve bølgeskvulp og duft av salt og sjø.
Og snart kommer blomsterkrukkene som Rudy Kreul så omsorgsfullt og nennsomt tar seg av.
Da er våren - og snart sommeren - her, og alle vi estetikere og idyllikere fra fjern og nær som har vår gang i Båthavna, kan på ny slå oss ned på krakkene på promenaden og ved fyrlykta og nyte stemningen.
Takket være tanken på kommende tider, skal vi nok også denne gangen holde ut med den enerverende ventingen.
Selv om det holder hardt.

onsdag 25. mars 2009

Hva er en økologisk butikk?

Foto: Kow d.e. 190309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak har det meste, også en økologisk butikk, men hva er det?

Hva er en økologisk butikk?
Er det selve butikken som er økologisk? Er den bygd av økologiske materialer? Eller drives den etter økologiske prinsipper? Slik at det er driften som er økologisk?
Eller handler den med økologiske varer?
Hvis det siste er tilfellet, er det vel ikke butikken som er økologisk, men varene?
Begrepet "økologisk butikk" har sin parallell i "elektrisk forretning".
Der ville ikke jeg gått inn. I alle fall ville jeg vært ytterst forsiktig. Ja, jeg ville ikke tatt i elektriske varer heller, jeg.
I mitt barndomshjem hadde vi en stund en elektrisk komfyr. Den var elektrisk.
Når man tok i komfyren og vannkrana samtidig, fikk man seg en trøkk som man merket ganske godt.
Så elektriske komfyrer er ikke til å spøke med. Ikke elektriske butikker heller, vil jeg tro.
Men tilbake til økologien.
Det vi har fått på Holterkollen er øyensynlig en butikk - eller landhandel - for økologiske varer.
Landhandelen er trolig ikke mer økologisk enn andre butikker, men det er forhåpentlig varene.
Skjønt, landhandel? Hva er nå det?
Jeg antar at du straks innser at her har vi også å gjøre med noe som likner en språkblomst. For land handler den trolig ikke med?
Og ikke ligger den spesielt langt ute på landet. Ei heller tar den vel spesielt sikte på folk som bor på landet - f.eks. bønder - mens mer urbane konsumenter er mindre velkomne?
Så hva er egentlig en landhandel? For ikke å snakke om en økologisk landhandel?
Som du skjønner: Den som er interessert i språk, har alltid noe å sysle med. Det sørger bl.a. oppfinnsomme økologiske, forretningsdrivende for.
Ja, du la merke til begrepsforvirringen her?
Det er lett å gå i baret, som det av en eller annen grunn heter.

Aftenposten nedsnødd

Foto: Kow d.e. 250309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her ligger en pakke med Aftenposten fra midten av januar.

Posten skal fram heter det, men det gjelder øyensynlig ikke Aften-posten.
For i Vestbyveien - sånn omtrent vis a vis innkjøringen til Elleveien - ligger en godt emballert pakke med Aftenposten fra en gang midt i januar.
Den kommer langsomt til syne nå når brøytekanten har funnet det for å godt å tine så smått.
Så hvis noen en dag i uke 4 lurte på hvor Aftenposten ble av, vet de nå beskjed.
Den ligger i en brøytekant i Vestbyveien.
Tilsynelatende i fin form, så fikk du ikke lest den på utgivelsesdagen, kan du ta igjen det forsømte nå.
Det er bare å forsyne seg, går vi ut fra, før emballasjen ryker og bladene spres for alle vinder og forsøpler naturen.
Hvis ikke kommisjonæren vil hente avisene, da.
Nå vet han i alle fall hvor de befinner seg - enn så lenge.

Lokale leverandører og priskonkurranse




Foto: Kow d.e. 250309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon






Eges bokhandel (øverst) og Grønthuset (nederst) har mistet leveranser. Kommer de bedre ut av kommunestyrets nye diskusjon?

I møte 30. mars skal kommunestyret nok en gang drøfte kommunens innkjøpsstrategi.
Skal kommunen handle slik at utgiftene blir minst mulige? Eller skal det legges til rette for at lokale handlende skal kunne vinne konkurransen om å få levere til kommunen enten de er billigst eller ikke?
I tillegg til pris har saken elementer som miljøbeviste innkjøp og etisk handel.
Effekten for lokale bedrifter er trolig det som vil vekke størst interesse – både blant politikerne, de handlende og blant publikum.
Gjennom innkjøpssamarbeidet i Follo har Frogn kommune spart mye arbeid og oppnådd gode betingelser.
Skal kommunen innrette seg slik at den må oppgi dette samarbeidet?
Hvilken frihet gir de internasjonale reglene på området til å velge ut fra andre kriterier en pris og service?
At tapet av leveranser er følbart for de kommunale kjøpmennene, kan det ikke være tvil om.
Og hva med arbeidsplassene hvis kjøpmennene ikke tjener penger?
Politikerne stilles her over for valg mellom pest og kolera.
Samarbeid med Frogn Næringsråd for å gjøre lokalt næringsliv med konkurransedyktig, er fornuftig, men vil en liten lokal kjøpmann, uansett tilrettelegging, kunne konkurrere når det gjelder pris og service med forretninger som har kjeder med gigantinnkjøp i ryggen?
Uansett hva man velger, vil noen være misfornøyd.
Vi ønsker lokale kjøpmenn all mulig framgang, men tror at det til syvende og sist bare finnes én løsning på floken: At lokale kjøpmenn allierer seg med krefter som kan oppnå gunstige innkjøpspriser, og dermed blir i stand til å levere de laveste og mest serviceorienterte anbudene.
Den tiden da man kunne foreta usminket favorisering av lokale leverandører, rett og slett fordi de er, lokale, er nok forbi.

tirsdag 24. mars 2009

Engebretsen spør om NAV


Kjell Engebretsen interpellerer om NAV.


Kommunestyrerepresen-tanten Kjell Engebretsen (AP) ønsker å vite om NAV i Frogn fungerer tilfredsstillende, og om kommunen eventuelt kan bidra til midlertidige ordninger inntil NAV fungerer optimalt.
I neste kommunestyremøte, 30. mars, ber han ordfører Thore Vestby redegjøre for saken.
At NAV i Frogn ikke fungerer etter forutsetningene, finnes det dessverre flere eksempler på. Spørsmålet er hva kommunen kan gjøre.
Intensjonene bak ordningen har som Engebretsen, poengterer, utvilsomt vært gode, men det er grunn til å spørre om forberedelsene har stått i rimelig forhold til oppgavens omfang og dens betydning for brukerne.
Vi venter spent på ordførerens svar.

mandag 23. mars 2009

Enda mere hundemøkk



Foto: Kow d.e. 230309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Grisete hundeeiere hiver fra seg "hundeposene" der de står og går.



Det er ganske uapetittelig å gå tur om dagen.
Store ruker med ny - og opptint - hundemøkk kranser gangveger og vegkanter.
Noen hundeeiere plukker opp og kaster posen med møkk i kommunens søppelstativer langs gang- og sykkelvegene. Kommunens ryddemann forteller om mye hundemøkk i søppelsekkene som han skifter ut.
Men noen gidder ikke å gå til nærmeste søppelstativ. De kaster posen der de står og går.
Under formiddagsturen i dag registrerte jeg 7 (sju!) velfylte poser i vegkanten.
Én ved gangvegen på Skorkeberg, to langs Sogstiveien, to langs Ullerudsletta og to på den korte strekningen fra miljøstasjonen ved Drøbak City til bilverksstedet like ved.
Det er en ganske "imponerende" tetthet.
Den ene posen ved Sogstiveien lå, som bildet øverst viser, rett ved inngangen til barnehagen nær "7-11".
Heldigvis var møkka fortsatt i posen som forøvrig ikke var knyttet igjen.
Sertifikat for hundehold har vært antydet. De flinke og fornuftige får bevis for sine ferdigheter, noen lærer det nødvendige - og de uegnede sorteres ut.
Det virker som en god ide.

Våren og pollensesongen er på veg

Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

"Pusekattene" i Ullerudåsen lar seg ikke stanse av snø og nattekulde.

Jo da, våren er på veg.
Seljetrærne lar seg i alle fall ikke stanse av snø og nattekulde, men sender "pusekatter" og "gåsunger" ut for å nyte sola.
Ikke alle er like glade for dette vårtegnet, forøvrig, for mange allergikere plages av støvet fra raklene.
Men vakkert er det. Spesielt "kattepusene" er fine, synes nå vi.
De gule "gåsungene" kan vi styre vår begeistring for. Det er så vidt vi skjønner, de som plager allergikerne mest også.
Vi får håpe at pollensesongen ikke blir altfor utfodrende for dem som lider.
Foreløpig nyter vi som er spart for slike plager, naturen i små porsjoner. Som f. eks. en grein med sølvglinsende "kattepuser" i forbifarten.

søndag 22. mars 2009

Gavene skal inn i Fretexboksene






Foto: Kow d.e. 200309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

I fulleste laget, kanskje?

Givergleden er stor, og det er bra.
Det synes sikkert både Frelsesarmeen, og de som kan gå til Fretex og skaffe seg brukbart tøy for en billig penge.
Men Fretex har vært utsatt for et visst svinn.
De gamle innsamlingsboksene uten tilstrekkelig sikring ble brudt opp, mye stjålet og en del slengt rundt omkring.
De nye boksene er sikrere, så vidt vi kan forstå.
Men når folk lar gavene ligge halvveis ut av boksen som her, innbyr man jo til tyveri og rot.
Fulle bokser er selvfølgelig et problem for dem som vil gi, men pakker man i mindre kolli øker sjansen for å få puttet det man ønsker å gi, ordentlig inn i boksen.
DrøbakNotater har engasjert seg sterkt for å få Fretex til å sette opp bokser i Frogn.
Vi føler av den grunn et visst ansvar for å påse at ordningen ikke blir brukt på en slik måte at Fretex på går lei.
Vi tillater oss derfor å påpeke at avleveringer som den som er avbildet her, ikke er å anbefale. Da er vi snart tilbake der hvor vi var.

fredag 20. mars 2009

Thon prøver seg igjen


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lehmannbrygga: Får jeg det ikke som jeg vil, så bygger jeg ikke, sier Thon.


Olav Thon gir seg ikke. Han vil ikke bøye seg for kommunestyrets vedtak. Vil de ikke, så skal de, tenker han og legger fram en ny plan stikk i strid med det han har fått beskjed om.
Thon har kjøpt en tomt med visse reguleringsmessige forutsetninger. Bl.a. ligger det området han ønsker å bebygge, innenfor det antikvariske spesialområdet.
Disse forutsetningene vil han at politikerne skal se bort fra.
I dag har kommunen lagt ut både kommunens vedtatte plan, og Thons siste plan, på høring. Planene kan ses på rådhuset, Frogn bibliotek og Dal skole fram til og med 30. april.
Du har altså en måned på deg, hvis du vil se planene.
”Området foreslås i begge forslag regulert til byggeområde (bolig, forretning, bevertning, offentlig og kontorformål), offentlig kjøre- og gangareal, felles adkomstvei og parkeringsanlegg, snuplass for buss, friluftsområde i sjø samt offentlig småbåtanlegg,” skriver kommunen, men i kommunens vedtak er det i tillegg regulert et offentlig friområde på land og i sjø i forbindelse med tilgrensende eiendom i syd.
Olav Thon hadde store planer da han kjøpte opp flere eiendommer rundt Lehmannsbrygga. Først skulle han bygge hotell, men da kommunen ikke godtok det, ville han bygge luksusleiligheter. Men heller ikke det falt i god jord.
Nå prøver han seg igjen. Å utvikle eiendommen på kommunens premisser, ser ikke ut til å ha falt eiendomskongen inn.
Thon har kjøpt en eiendom som for en del er regulert til trafikkformål, og politikerne har vedtatt at bussen skal snu inne på Lehmannsbrygga, også etter at brygga er ferdig bebygd.
”Hvis politikerne velger denne planen, blir ikke brygga bebygd,” sier direktør i Olav Thon-Gruppen, Øystein Trøseid, til Amta.
Med dette utsagnet regner han trolig med å kunne presse Thons vilje igjennom, og kanskje regner han ikke helt feil for det er åpenbart partier og personer i kommunestyret som er svake for rikdom og makt og gjerne ser at Thon får ture fram som han vil.
Høringsrunden bringer nok ikke nye momenter inn i saken. Det er en æresrunde.
Nå gjelder det at flertallet holder hodet kaldt, og viser at hensynet til Drøbak går foran hensynet til Thon.

Snø til St. Hans?

Foto: Kow d.e. 190309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Når forsvinner snøhauger som denne? Til St. Hans?

Med den farten snøsmeltingen foregår i nå, vil vi trolig enkelte steder ha snø til St. Hans.
I overkant pesimistisk?
Ja, litt kanskje, men det vil ta tid før de hardpressede brøytehaugene blir borte. Det tror jeg vi kan konstatere.
Det tiner smått og pent i solteiken midt på dagen, men om natta er det kuldegrader, og det varer langt ut på formiddagen før sola igjen gjør en jobb som gir merkbare resultater.
Skal det bli fart i sakene, må vi få langt flere varmegrader døgnet rundt, eller noen skikkelige regnbyger.
Men nedbør er det vel risikabelt å ønske, for kommer det noe, er sannsynligheten stor for at det er snø.
Selv om sola baker akkurat nå, utelukker vi ikke flere hvite overraskelser. Snøskyffelen har vi derfor ikke stuet bort ennå.
Vi stoler ikke på at vinteren er over.
Våren får vi nøye oss med å lete etter rundt huset der varmen fra veggene har hjulpet til med tiningen.
Skjønt, foreløpig er det ikke bart der en gang på våre kanter.

Vårtegn i Vestbyveien

Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det som skjuler seg i snø, kommer fram i tø.

Våren er en spennende årstid - på mange måter.
Da dukker både det ene og det andre fram.
Slumrende vekster, hundemøkk - og biler i vegkanten.
Biler som har tatt seg en pause, mens vinteren har herjet som verst, men som nå forbereder seg på å komme tilbake i trafikk på bare veger.
Som ved et under ser bilen ved den trange, med sterkt beferdede Vestbyveien, like hel ut.
Det kan bilen og eieren takke våkne brøytemannskaper for.
For selv om bilen står forskriftsmessig utenfor vegbanen, kan det ikke være lett for brøyterne å vite hvor grenser går når snøen laver ned, og det er vanskelig å finne plass til alt som skal bort fra vegbanen for at vi skal komme fram.
Men nå er sesongens siste snø forhåpentlig falt, og får sola og varmen gjøre jobben sin i fred framover, uten utidige tilbakeslag i skydekke og temperatur, er våren snart på plass og bilen på vegen igjen.

torsdag 19. mars 2009

Et stykke Drøbak forsvinner


Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Gravemaskinen river de siste restene av mursteinshuset på Hamborgbrygga.
T.v.: Villvinen klamrer seg til gavlveggen, men til liten nytte. Bort skal de begge to.

Mens naboene gleder seg over at det nedfallstruede mursteinshuset på Hamborgbrygga forsvinner, og over enda flottere utsikt over fjorden så lenge trærne står uten løv, kjenner vi et snev av vemod der gramaskinen grådig forsyner seg av det vesle som står igjen av av et karakteristisk og arkitektonisk spennende hus i vannkanten.
Nok et lite stykke av Drøbak blir borte.
Vi hadde - i likhet med flere - håpet på at huset kunne blitt restaurert og brukt til beste for båtturister og til aktiviteter som kunne trekke flere besøkende til denne delen av byen, men det ble altså for dyrt. Huset var for dårlig, sier ekspertene, og det var det nok.
Det er jo det som skjer når eiendom får stå og forfalle.
Skjønt, når vi ser mengden av armeringsjern, skjønner vi ikke helt at huset kunne være så falleferdig som ryktet ville ha det til.
Men, men - nå er det borte.
Kommunen ville selge mursteinen, men interessen har vært liten, og ingen kjøper har meldt seg sier arbeiderne som tar seg av rivingen og ryddingen.
Så da ble rivingen et rent utgiftsprosjekt.
Nå blir spørsmålet hva som kommer i stedet, og om bensinstasjonen kan bevares og ominnredes slik at den kan bli til nytte for båtturistene - og andre trengende.
Det er langt fram til gjestende båtturister kan legge til, men forberedelsene er i det minste i gang.

Kunstgress under snø

Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kunstgresset hviler under et tjukt lag med snø.

Uvitende som vi er, trodde vi at en av fordelene ved kunstgress er at det kan benyttes til ballspill året rundt.
Men da må det måkes og børstes, selvfølgelig.
Kunstgresset ved Sogsti skole er det imidlertid ingen som har måkt eller feid.
Her ligger snøen dyp, og balløvelser innbyr banen ikke til.
Nå er det neppe noen som har vondt av å la fotballen hvile i noen kalde, snørike vintermåneder, for å vie seg til mer vinterspesifikke aktiviteter. Men var det det som var meningen med kunstgresset?
At det skulle være dekket av snø vinteren igjennom?
Vi bare spør - i vår uvitenhet.

Hundemøkk ved postkassa

Foto: Kow d.e. 180309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon - hvis du orker

Hundemøkk i innkjørselen, rett foran postkassa.

Det slår aldri feil.
Stadig vekk ligger det hundemøkk i innkjørselen. Til alle årstider.
Ikke gammel møkk som kommer fram i tø, men nylevert, fersk møkk som ikke var der i går.
Det er vanskelig å forstå hvordan det kan skje.
For det er båndtvang, og da holder alle hundeeiere hunden i bånd. Hevder de selv i hvertfall.
Noen må altså ha stått og holdt i båndet og ventet mens hunden har lagt fra seg møkka si i innkjørselen, for så å gå sin veg og la møkka ligge.
Løse hunder kan det jo ikke være, for ingen hundeeiere slipper hunden løs når det er båndtvang - i følge dem selv.
Og en tilfeldig løshund som har stukket av, kan det ikke være. Til det forekommer det altfor ofte.
Når det er snø, er snøkanten ved postkassa full av gule urinflekker. Det er tydelig at stedet er et yndet avtrede for hunder enten de er i bånd, eller går løse.
Hundehatere, sier hundeeierne når de får kritikk for uansvarlig hundehold.
Det er feil, men en del sløve, likegyldige hundeeiere som lar hunden gjøre fra seg i innkjørselen og ved postkassa til folk, har vi et og annet mindre pent å si om.
Klikk på bildet ovenfor og se en forstørret utgave, så skjønner du hvorfor.

onsdag 18. mars 2009

Vannet renner ikke oppover

Foto: Kow d.e. 170309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her er det vel noe som ikke helt er i samsvar med naturens lover?

Da folk på 1970-tallet flyttet inn i nybygde leiligheter på Nesodden, oppdaget de til sin overraskelse at sluket på badet lå på det høyeste punktet på badgulvet. Vannet rant ikke bort.
Da de klaget, fikk de til svar at det skulle være sånn.
Er det samme firma som har anlagt vegen og slukene langs Sogstiveien, mon tro?
Prinsippet er i alle fall det samme.
Noe upraktisk kanskje, når man tenker nærmere etter, for vannet renner sjelden oppover.
I alle fall for fotgjengerne kunne det være greit om kommunen sørget for avløp her og andre steder - både nå i snøsmeltingen og når det regner en skvett.

tirsdag 17. mars 2009

Bilskilt på avveger

Foto: Kow d.e. 170309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Er det noen som savner dette bilskiltet?

I en snøhaug ved gang- og sykkelvegen nær Sogstikollen ligger det et registreringsskilt - altså et "bilskilt".
Ille tilredt av brøyteredskap eller hva det kan være, men fullt leselig etter litt utbretting og utflating.
Det kan til og med se ut som om årets "luksusavgift" er betalt, så det tilhører trolig en bil som er i bruk.
Da er kanskje eieren interessert i å få tak i det, så det ikke blir misbrukt av folk med ikke helt ærlige hensikter.
Vi satte det fra oss i brøytekanten vis a vis innkjøringen til Sogstikollen, så hvis eieren er interessert, finner han eller hun skiltet der.
Hvis ingen har rappet det i mellomtiden.

Slukk lyset

Foto: Kow d.e. 170309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Gatelysene står på og bruker strøm midt på lyse dagen.


Dagen har vært strålende.
Sol fra nesten klar himmel, og snø som reflekterer sollyset, har gitt den lyseste dagen på denne siden av årsskiftet.
Men de som har ansvaret for gatebelysningen, synes åpenbart ikke at det er lyst nok.
De skjøter på med noen ekstra lamper i Ullerudbakken.
Det burde være unødvendig.
Lysene kan slukkes om dagen nå - så sparer vi miljøet og noen kroner som kan være gode å ha i en slunken kommunekasse.

mandag 16. mars 2009

Akvariet: Det er ingen skam å snu

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Uten Akvariet blir Drøbak fattigere. Politikerne bør besinne seg og ikke la det gå prestisje i saken.

Etter at formannskapet stivsinnet holdt fast på at Drøbak Akvarium må gi fra seg det rommet hvor berøringsbassenget er i dag, vil ikke ”Stiftelsen Drøbak Akvarium” mer.
Vi stenger 1. september hvis kommunen ikke endrer syn, sier stiftelsen.
Skulle det skje, blir Drøbak en attraksjon fattigere.
Hvordan i alle dager har kommunen klart å manøvrere seg inn i denne situasjonen?
Har ikke politikerne hørt varselklokkene?
Jeg mener ikke at en kommune kan gi etter for et hvilket som helst krav, og ofte er det flere hensyn å ta.
Slik også her.
Men hvorfor må Akvariet gi fra seg rommet med berøringsakvariet til fergeselskapet?
Det må da kunne få et annet lagerrom?
Drøbak er jo ikke akkurat New York. Avstandene er der etter, og selv om vinteren går det an å bevege seg utendørs.
Prestisje?
Den som må gi fra seg noe, står igjen som taperen. Skal man ta noe fra noen uten at det fører til misnøye og uro, må man kompensere ved å gi så mye at den som blir fratatt noe sitter igjen med gevinst.
Det er enkel psykologi.
Det har ikke kommunen gjort.
”Vi har ingen sans for politisk utpressing,” sier SVs Kjell Monsen til Amta. Stein Søyland i FrP slutter seg til, og vi vet at politikere fra andre partier mener likedan.
Er det egentlig utpressing?
Drivkraften i driften av Akvariet er lyst. Og mentalt overskudd.
Lønnen er skaperglede og tilfredsstillelsen av å glede andre.
Dette burde kommunen tatt vare på.
Det er fortsatt ikke for sent. Antakelig.
Bruk fjellvettreglene.
Ikke den om å grave seg ned, men den som sier at det ikke er noen skam å snu.
Fornuftige folk snur i tide.
Klikk på lenkene og se disse tidligere innleggene om akvariet: Ikke lag vansker for Akvariet, Sjøtorget: Ikke kast penger i sjøen!

Høy bil?

En huseier i Ellefaret har fått tillatelse til å sette opp en fem meter høy carport.
Carport? Fem meter høy?
Du verden.
Han må jammen ha en høy bil.

Trærne beskjæres før vekstsesongen


Foto: Kow d.e. 160309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Bjørn Jensen beskjærer trærne i Drøbak sentrum.

Selv om snøhaugene ennå dominerer Drøbak sentrum, tenker kommunen på varmere årstider.
Utenfor Narvesen er Bjørn Jensen fra kommunens grønne etat i gang med sag og saks og trimmer trærne så de skal blir velformede og grønne når varmen en gang kommer.
Det gjelder å få jobben gjort før sevjen stiger og våren gjør sitt inntog for alvor.
For det gjør den vel i år også, får vi tro.
Det er godt at noen tar ansvar for naturdelen av Drøbak sentrum.
Bare noen uker til nå, så kommer det planter i bedene og sikkert også flotte blomsteroppsatser på Torget.
Vi kan nesten ikke vente.

lørdag 14. mars 2009

Oppstår Kumlegaarden som Fugl Fønix av asken?

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kumlegården er et spisested med atmosfære. Stedet ligger i den idylliske Niels Carlsensgate og interiøret er særpreget, intimt og stemningsskapende. Forhåpentlig åpner stedet igjen og finner tilbake til gode, gamle takter.

Kumlegaarden er konkurs, men restauranten har fått ny eier og regner med å åpne igjen 1. mai, kan badebyen.no fortelle.
Kumlegaarden ble under Solveig Tendens ledelse en av Drøbaks attraksjoner.
Drøbak Mat og Vinhus overtok og fikk rosende omtale både av matskribenter og det alminnelige publikum, men dessverre var ikke inntjeningen på høyde med utgiftene, og i forrige måned fant restauranten å måtte melde oppbud.
Skal Drøbak fungere som turiststed, må sentrum ha attraktive spisesteder - slik Kumlegården har vært.
Restauranten skal tilbake til ”sånn som den var, et sted for hvermansen,” uttaler Solveig Tenden.
Det høres lovende ut.
Vi håper derfor at driften kommer i gang igjen som planlagt.
Drøbak trenger Kumlegården.

fredag 13. mars 2009

DFI kutter i lønningene


Hvis Espen Haug skal kunne føre DFI til topps på tabellen, må det være harmoni i laget.


DFI må kutte i utgiftene for å få økonomien i balanse.
Klubben ville foreta et generelt, kollektivt kutt i spillerlønningene, men det ville ikke spillerne, kan badebyen.no fortelle.
Spillerne vil heller at klubben skal forhandle med hver enkelt etter som avtalene er forskjellige og kutt for enkelte er mer problematisk enn for andre. Erfaringer fra andre klubber tilsier at forhandlinger med hver enkelt er best, sier Stian Birkeland som har vært gjennom det samme før, i Løv-Ham.
Birkeland vet sikkert hva han snakker om, men vil ikke ulike individuelle kutt lett føre til misunnelse, misnøye og gnisninger spillerne i mellom?
Skal DFI få optimalt ut av mannskapene, må det være harmoni i laget.
La oss håpe at kutteprosessen ikke fører til motsetninger og interne stridigheter.
Fotballsesongen 2009 er sesongen da DFI skal kjempe i toppen av tabellen – og aller helst ta steget over i 1. divisjon.
Da er det ikke plass til uenighet eller bråk.
Et fotballag er et kollektiv som fungerer som en enhet.
Det kan det bare gjøre hvis spillerne er vel forlikte.
Sky derfor enhver handling eller tildragelse som kan sette harmonien og vi-følelsen i fare.
Tvi, tvi DFI.

torsdag 12. mars 2009

Meningsløs ødeleggelseslyst




Foto: Kow d.e. 110309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Enkelte lider av meningsløs ødeleggelses-lyst. Hvorfor?










Folk som ikke reiser regelmessig med bussen, kan ønske å vite når bussen går.
Da er oppslagene på holdeplassene til stor hjelp - hvis de er leselige.
Det er de ofte ikke.
Altfor ofte er de revet i stykker, nedklusset eller ødelagt og gjort uleselige på annen måte.
Bildet ovenfor er fra stoppestedet Trolldalen på Skorkeberg hvor noen i ren ødeleggelseslyst har gjort oppslaget med rutetidene uleselig.
Hva er det som får noen til å gjøre ting som dette?
Hva sier psykologene og psykiaterne?

onsdag 11. mars 2009

Fraskilt fartsskilt

Foto: Kow d.e. 110309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dette fartsskiltet på toppen av Ullerudbakken gjør ikke mye nytte for seg der det ligger halvt nedgravd i snøen.

Kanskje har noen sett seg lei på fartsgrensen i Ullerudbakken.
Eller kanskje har noen klåfingrede skrudd av trafikkskiltet for å ha noe å gjøre mens de har ventet på bussen.
Nå ligger i alle fall skiltet slengt i snøkanten hvor det jo ikke gjør stor nytte for seg.
Vi regner derfor med at de som har ansvaret for sånt, plukker det fram og får det på plass igjen.
Men da noe høyere opp, kanskje?
Det skal ikke mye erfaring - eller fantasi - til å forstå at skilt som ikke er plassert høyere enn at folk med klåfingre og ødeleggelseslyst kan nå dem, vil bli ødelagt eller fjernet.
Intelligens, hensynsfullhet og omsorg for fellesskapet er dessverre meget udemokratisk fordelt.
Det er beklagelig, men sånn er det.
Så ta like godt konsekvensen av det - først som sist.

Elv på gangstien

Foto: Kow d.e. 110309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nær brannstasjonen på Dyrløkke er gangstien som en elv i vårløsningen.

Sol og varme innbyr til spaserturer, men skal du komme tørrskodd fra det, må du ha godt på beina.
Enkelte steder har sola gjort underverker allerede, og bakken titter fram mellom isvuller og sørpe, slik at du kan skritte ut uten særlig risiko for å falle.
Men andre steder er det så å si uframkommelig.
På gangstien nær Brannstasjonen på Dyrløkke f. eks., er det dypt vann.
Unge, spreke fotgjengere kan klatre opp i snøkanten og balansere forbi vannet, men mer tilårskomne, samt f. eks. de som triller barnevogn, ikke har det like lett.
Da er det bare å gå i vannet eller foreta halsbrekkende balanse- og trillemanøvrer og håpe på at lykken står den kjekke bi.
Så mye snø som skal smelte nå, er det ikke til å unngå at det blir vann her og der, men problemet på gangvegen kunne vært unngått hvis den hadde vært brøytet bedre.
Kanskje rette vedkommende kunne forsøkte å ta igjen det forsømte ved å brøyte litt nå?
Ved å fjerne snø, is, sørpe og vann kunne man spare fotfolket for mange fortredelser - og kanskje trygde- og helsevesenet for noen kroner.


fredag 6. mars 2009

Burde aldri vært tillatt oppført



Foto: Kow d.e. 040309
Klikk på bildene for å se større versjon


Den såkalte "garasjen" ødelegger det arkitektoniske helhetsbildet i Storgata.

Diskusjonen om den såkalte "garasjen" i Storgata, bør kunne brukes som butikklokale, er en diskusjon om pavens skjegg.
Selvfølgelig er det viktig at ingen tar seg til rette og neglisjerer de forutsetningene kommunen fastlegger for bygg og anvendelse.
Ved å knurre uten å bite, gir kommunen dessuten helt feil signaler. Noe framtidige utbyggere helt sikkert kommer til å utnytte.
Men den grunnleggende problemstillingen er ikke anvendelsen, men hvordan kommunen kunne finne på å godkjenne et bygg som til de grader bryter med den rådende arkitekturen på stedet, og ikke minst: Med de funksjonene som det er naturlig og riktig å legge til rette for i Drøbaks hovedgate i Drøbak sentrum.
Egentlig er butikklokaler mer i samsvar med stedets funksjon, enn en garasje ville vært. Men med sine proporsjoner og med den arkitektoniske utformingen det har fått, er bygget totalt malplassert.
Sentrumsbygget og "Bergen Bank-bygget", som ligger der den tidligere Evensengården ville representert et natrlig ledd i en harmonisk, arkitektonisk helhet, er eksempler på skjemmende feilgrep i Drøbak sentrum.
Den aktuelle garasjen gjør mindre av seg, men er et nytt eksempel på mangel på respekt for den estetiske helheten som Drøbak sentrum utgjør.
Den burde aldri vært tillatt oppført, men nå ligger den der som en brukket tann som skjemmer et ellers innbydende smil.
Da får man gjøre det beste ut av det, og sørge for at bygget bidrar til liv, handel og opplevelse og ikke blir stående som et lukket avvisende garasje- eller lagerbygg i byens hovedgate.
Sånn sett er kommunens prinsippløse ettergivenhet ikke bare å beklage.
Men hovedkonklusjonen står fast: Dette bygget burde aldri vært oppført!

torsdag 5. mars 2009

Brukt murstein fra Hamborgbrygga

Foto: Kow d.e. 040309 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kommunen skal rive mursteinshuset på Hamborgbrygga og ønsker å selge steinen.

Brukt murstein er et fint materiale og egner seg både til bygging og dekor.
Den som har bygge- eller oppussingsprosjekter på gang, bør derfor benytte sjansen når Frogn kommune nå skal selge teglsteinene fra mursteinhuset på Hamborgbrygga.
Huset kan ikke restaureres og bevares, sier ekspertisen.
Det blir for dyrt.
Vi hører at huset er så dårlig at kommunalt ansatte vegrer seg for å gå inn i det.
Merkelige greier, for huset var jo i bruk inntil ikke altfor lenge siden, men vi får tro at ekspertene vet hva de snakker om
Steinen skal "selges som den er i nedrevet tilstand" forteller kommunen. Du må altså selv fjerne uønsket mur og puss, men det går lett hvis du tar naturen til hjelp. La steinen med murrestene ligge ute i kulda vinteren over, så kan du rengjøre den med minimal anstrengelse når frosten har gjort sitt. Da sitter du igjen med vakker, gammel, slitt stein, og med et stykke Drøbakhistorie på kjøpet.
Steinen må hentes på stedet og fjernes "i løpet av relativt kort tid av hensyn til annen aktivitet på eiendommen", poengterer kommunen som ber interesserte gi bud i e-post til postmottak@frogn.kommune.no eller i brev innen 20. mars 2009. Trenger du flere opplysninger, kan du henvende deg til kommunens servicetorg på telefon 64 90 60 00.
Det er altså bare å sette seg i sving.

onsdag 4. mars 2009

Se opp - og ned

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det raser fra takene i Drøbak. Se opp - og ned.

Det er ikke helt ufarlig å spasere i Drøbak i disse dager. Det raser fra takene.
Bildet over er tatt i Tamburbakken, men tilsvarende bilder kunne vært tatt i Tranga, i Badehusgata og i Fiskerkroken.
Og sikkert andre steder også.
Vi bebreider ikke huseierne.
Snøen lever sitt eget liv og bryr seg verken om snøfangere eller porøs takstein med stor friksjon.
Å måke bratte tak med gammel takstein er heller ikke uten videre tilrådelig.
Det kan fort bli dyrt.
Så det beste er nok at fotgjengerne er oppmerksomme og ser opp - og ned.
Og så får vi trøste oss med at snøen smelter fort nå.
Selv om de hardpakkede snøhaugene truer med å ligge til St. Hans.
Eller der omkring.


Nico fra Romania


Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nico fra Romania spiller for et nesten folketomt Drøbak

I et snødekt og hustrig Drøbak med kald trekk gjennom gatene og rundt hushjørnene står Nico fra Romania og spiller trekkspill.
Noen mynter ligger i en fold på veska ved stolen hans.
Fire-fem unge menn kommer forbi og slipper fra seg noen til.
Nico nikker og takker, og spiller videre.
Enkle, spinkle toner med tydelig østeuropeisk islett - kanskje sigøynermusikk.
Men det får vi ikke spurt om, for Nico er ikke språkmektig og ikke snakkesalig.
Når vi spør om å få ta et bilde til bloggen, svarer han raskt "No problem, no problem".
Fornavnet og Romania kommer vi også fram til ved å ta hendene til hjelp, men så går konversasjonen i stå.
Musikken taler imidlertid sitt tydelige språk på tvers av alle språkbarrierer.
Og Nico fra Romania deler generøst med seg, selv om det er langt mellom tilhørerne og giverne i Drøbak denne sure formiddagen i begynnelsen av mars.
En måned som trolig er ganske annerledes i Romania.

Bloggurat

Dette innlegget er av bloggteknisk art og et forsøk på å bli registrert på nettstedet Bloggurat. Link: http://bloggurat.net/kart/registrere/2010/droebak
T.o.
w.