Mektig adventskonsert i Drøbak kirke

Foto: Kow d. e. 29112015©
Klikk på bildet for å se større versjon

Solistene Daniel Norum, Mathis Manger Winther og Thomas Guttormsen gjorde en strålende innsats i Camille Saint-Saëns' juleoratorium.

Konserten som St. Hallvardguttene og Drøbak kantori holdt i Drøbak kirke søndag 29. november, ble en storslagen innledning på advent.
I tillegg til de to korene, deltok et langreist kammerorkester - fra Nederland.
Hans Martin Molvik, som er fast dirigent for både St. Hallvardguttene og kantoriet, brukte taktstokken med følsomhet og myndighet og fikk det beste ut av korene og orkesteret så vel i de lavstemte som i de kraftige og høystemte partiene.
Kort sagt: Det var en konsert som gjorde inntrykk.

Dyktige solister
Ikke minst skyldes det de tre solistene i kveldens musikalske hovedinnslag, "Oratorio de Noël", opus 12, av Camille Saint-Saëns.
Juleoratoriet er et stykke musikk som stiller store krav til utøverne og samspillet mellom dirigent, orkester, kor og solister.
De to voksne solistene sang sine partier med overbevisende presisjon og stemmeprakt.
Størst inntrykk gjorde nok likevel den tredje solisten, guttesopranen Mathis Manger Winther.
Mathis, som er 12 år gammel, og bor i Drøbak, sang nylig solo med Oslo filharmoniske orkester i konserthuset i Oslo.
Under søndagens konsert i Drøbak kirke sang han sine partier med klokkeklar stemme og rene toner på en måte som imponerte alle.
At en 12-åring er i stand til å mestre en slik overveldende musikalsk og tekstlig utfordring på en slik overbevisende måte, er nesten ikke til å forstå.

Ingen nøytral iakttaker, men ...
Jeg er farfaren til Mathis, og ingen nøytral iakttaker.
Etter konserten fikk jeg imidlertid mange henvendelser fra tilhørere som ønsket å gi uttrykk for sin begeistring over den prestasjonen Mathis' leverte.
Jeg føler meg derfor på trygg grunn, når jeg roser ham slik jeg har gjort her.

Kjente julesanger
I tillegg til juleoratoriet framførte korene og orkesteret flere kjente og kjære - og mindre kjente - julesanger.
Mektig lød både den velkjente Hallelujah fra Händels Messias og den kanskje ikke fullt så kjente "Alleluja" av Mozart.
Ellers ble vi satt i adventsstemning av "Nå tennes tusen julelys", "Deilig er den himel blå", "Det hev ei rose sprunga", "Stille nacht", og den kanskje noe mer profane "Little Snowflake".
Forskjellige gutter fra St. Hallvardguttene var solister i de ulike sangene.

Hvor var Amta?
Konserten var gjort godt kjent på forhånd - bl.a. i Amta.
Det hadde folk fått med seg, og frammøtet var stort.
Amta selv var imidlertid ikke å se.
Kulturbegivenheter der lokale kor og enkeltutøvere spiller en sentral rolle, er åpenbart ikke noe Drøbaks lokalavis bryr seg om å dekke.
Det er forsiktig sagt, skuffende - om enn ikke overraskende.
Det er mer en vane enn et unntak.

NB: På Facebook har Drøbak kantori lagt ut opptak av ett innslag i konserten.

Musikalsk ungdomsgudstjeneste i Drøbak kirke

Foto: Kow d. e.  01112015©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fra v.: Marie Camilla Winther og Helle Høiseter Bekkesletten sang og Frank Kvinge med band spilte oss gjennom ungdomsgudstjenesten i Drøbak kirke om kvelden Alle Helgensdag.

Fra v.: Frank Kvinge (gitar), Helle Høiseter Bekkesletten (sang), Marie Camilla Winther (sang), Natalia Lerpold (piano) og Sebastian Lerpold (gitar) stod for det musikalske innslaget i gudstjenesten.

Et stort antall ungdommer - og noen litt eldre - hadde funnet vegen til kveldsgudstjenesten i Drøbak kirke på All helgensdagen.
Gudstjenesten var en såkalt ungdomsgudstjeneste og fulgte ikke det rituelle opplegget for gudstjenester i Den norske kirke.
En stor del av budskapet ble presentert via sang og musikk.
Såkalte "forsangere" var Helle Høiseter Bekkesletten og Marie Camilla Winther - begge fra Frogn.
Forsangerne ble akkompagnert av Frank Kvinge og Natalie og Sebastian Lerpold.

Både forsangerne og bandet gjorde en storartet jobb.
Frank Kvinge - som også bor i Frogn - er en dyktig og etablert gitarist, men amatørene i bandet og ved sangmikrofonene trakk ikke nivået ned.
De leverte alle prestasjoner som de har all grunn til å være fornøyd med.
De fikk da også applaus flere ganger under veis, selv opp applaus kanskje ikke er vanlig i luthersk evangeliske gudstjenester.
Men dette var altså en gudstjeneste av det spesielle slaget.

Ungdomsprest Øivind Refvik prekte og forrettet.

Vakker korsang i stappfull kirke

Foto: Kow d.e. 20062015 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

St. Hallvardguttene toger inn i en fullsatt Drøbak kirke i sine burgunderrøde munkekutter.

Guttene er dyktige. Glede og moro går ikke på bekostning av seriøsiteten, men skaper lyst og overskudd.

 

Kantor i Drøbak kirke, Hans Martin Molvik, er en dyktig og inspirerende dirigent for St. Hallvardgutene. Her ser vi om lag to tredeler av koret.

Og her ser vi den siste tredelen.

Mathis Manger Winther sang John Ruthers "Pie Jesu" med innlevelse og virtuositet og fikk kraftig, langvarig applaus for sin soloprestasjon.

I tillegg til å akkompagnere koret spilte Jon Inge Sigerland Franz Listz's "Vision" på klaver og Johan Sebastian Bach's "Allein Gott in der Höh' sei Ehr" på orgel. En stor musikalsk opplevelse for Drøbaks musikkelskende publikum.

Drøbak kirke var full til siste plass da St. Hallvardguttene toget inn i sine karakteristiske burgunderrøde munkekutter.
Om forventningene var høye, gikk neppe noen skuffet hjem.
Kor, solister, dirigent og akkompagnatør fikk lang, varm og velfortjent applaus.

Kultursjef Pål Mørk ønsket velkommen, og måtte med beklagelse innrømme at det bare var trykt opp om lag 200 programmer.
Det viste seg å være altfor få.
Tilstrømmingen til konserten var langt større enn forventet.

St. Hallvardguttene er et kor i eliteklassen.
Det kan man takk dirigenten, Hans Martin Molvik, for.
Det består av voksne menn med lang korerfaring, unge gutter som synger med bemerkelsesverdig musikalsk ferdighet, samt helt ferske rekrutter.
Før konserten presenterte dirigenten to unge gutter som i Drøbak kirke skulle være med på sin aller første konsert.

Dyktige solister under dagens konsert var barytonen Thomas Guttormsen og guttesopranen Mathis Manger Winther.
Mathis Manger Winther er nylig fylt 12 år og er fra Frogn.
Det sies at "ingen blir profet i eget land", men det var tydelig at publikum satte pris på det Mathis presterte på "hjemmebane".
Han fikk langvarig applaus og mange lovord i etterkant.
M.a.o. stimulerende oppmerksomhet for en ung, ambisiøs sanger med utvilsomt talent.

Garnbombe på stubben

Foto: Kow d.e. 16062015 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Noen har forbarmet seg over stubben etter asketreet som stod foran Drøbak kirke, og utstyrt den med et strikket skjerf.

Stubben etter det store gamle asketreet som stod foran Drøbak kirke, er ikke frest bort.
Kanskje har kommunens grønne etat ikke hatt tid.
Eller kanskje syns den at det er greit at stubben blir stående - i alle fall en stund - slik at folk kan se at treet var råttent inni.
Ikke mye riktignok, men nok til å skremme personer uten særlig kunnskap om trær, men med velutviklet fantasi og rikelig sans for drama.
Hysterikerne syns det er bra at treet ble felt før det falt over kirken eller personer.

Hvor stor faren for vindfall var, kan nå enhver gjøre seg opp en mening om.
Skulle alle gamle trær med råte i margen felles, ville det ikke bli mange trær igjen i parker og alléer.
Hule eiketrær ville skeptikerne vel knapt våget å passere av frykt for å få dem i hodet.

Det gamle, majestetiske asketreet foran kirken var neppe farlig for noen som helst.
Men det var erklært sykt.
Av ekspertisen.
Det er en diagnose jeg ikke kan bestride.

Om det var så sykt at det måtte feles, er en annen sak.
Treet hadde bevislig grønt løv.
Har dødssyke asketrær det?

Gamle trær er kultur.
Nå er treet som har voktet Drøbak kirke i halvannet hundre år eller mer, borte.
Men stubben står igjen og forteller sin historie - om et langt liv, og begynnende aldring og forfall.
Godt at noen føler omsorg for kjempen som trass i langvarig motstand motvillig måtte i bakken.

Nå er spørsmålet hvor lenge garnbombernes strikketøy får kle stubben.
Garnbombing er tilsynelatende lite populært i Drøbak.
Nesten like upopulært som majestetiske, gamle trær.

Kirken er ikke bortgjemt

Foto: Kow d.e. 27092013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak kirke er ikke vanskelig å se der den ligger vakkert til mellom tunge trær.

Kirken sett fra et litt annet ståsted. Heller ikke herfra er det vanskelig å danne seg et fullstendig bilde av den gamle ærverdige trebygningen. Trærne står ikke i vegen.

Noen har klaget over at Drøbak kirke nesten ikke kan sees fordi store, løvtunge trær hindrer sikten.
Det er en betydelig overdrivelse.

Trær en torn i øyet
Da alléen langs Kirkegata og trærne mot Wienerbrødskjæringa så meningsløst ble fjernet, tillot jeg meg å spå at det ikke ville ta lang tid før noen ville mene at trær i Badeparken burde fjernes.
Så galt har tilsynelatende ikke skjedd ennå, men trærne ved kirken og kirkegården står altså i vegen for noen.
Det er praktfulle trær det er tale om.
Trær som rammer inn kirken, og gir kirkegården preg av park og minnelund.
Men trærne som er en fryd for øyet for noen av oss, er altså en torn i øyet på andre.

Pleie, men ikke felling
Trær i byrom må pleies.
De skal fungere i harmoni med omgivelsene.
Det betyr at de ikke uten videre kan vokse fritt og fullt ut i samsvar med sitt naturlige potensial.
Trær som kommer i konflikt med sine omgivelser, må noen ganger vike plassen.
Men miljøskapende trær som ikke representerer fare eller alvorlige ulemper, skal ikke felles.
Og de skal ikke snaues eller beskjæres i strid med sin naturlige voksemåte og fasong.

Grønn fondvegg
Trærne ved inngangen til parken, er majestetiske.
Det samme er trærne langs kirkegården.
De gjør inntrykk både ved sin størrelse og sin form.
De store trærne ved porten til Badeparken markerer overgangen mellom kirken og den grønne lungen som parken er.
Sammen med trærne langs kirkegården på den andre siden av kirkedøra, rammer de inn kirkebakken som ellers lett ville blitt oppfattet som en visuell del av trafikkarealet utenfor.
En fjerning av disse trærne - eller en altfor kraftig beskjæring - vil fjerne løvtaket og de majestetiske stammene med det resultat at romvirkningen uteblir eller forminskes.
Området ville blitt åpent og nakent.
Trærne ved kirken er ikke vegetasjon som skygger for kirkebygget, men en levende grønn fondvegg som bidrar til å framheve kirken og kirkegården ved hjelp av den grønne bakgrunnen og rammen de danner.

Bruk hodet!
La oss derfor håpe at de ansvarlige bruker hodet og tenker seg godt om, og søker hjelp hos faglig ekspertise, før de eventuelt gjør noe med trærne langs kirken.
Hvem som helst kan bruke motorsaga.
Men vi ønsker ingen motorsagmassakre ved kirken.
Det fikk vi nok av ved Bankløkka.
Skal det gjøres noe med trærne ved kirken, bør man denne gangen søke hjelp hos folk som vet hva de snakker om.
Trepleie er ikke for amatører.
Og ikke for folk som ikke forstår at historiske trær har egenverdi.

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

Ung sangglede

Foto: Kow d.e. 21042012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

 Svanhild Moen Refvik kaller fram uforfalsket sangglede hos de unge sangerne.

Lørdag innbød gospelkorene "Soul Children" i Frogn og Ås til felleskonsert i Ås arbeidskirke.
Det ble en konsert med mye sangglede og medrivende rytmisk opplevelse.
De to korene opptrådte sammen som ett stort kor, og ble skiftevis ledet av Svanhild Moen Refvik som er leder for koret fra Frogn, og Ås-korets leder, Ida Myklebust Benoni.
De unge sangerne hadde tydelig stor glede av det de var med på, og tilhørerne fikk en konsert som både bød på musikalsk vellyd og rytmisk entusiasme.
Storkoret sang samstemt som om de aldri skulle gjort annet, og fine soloprestasjoner hevet kvaliteten godt over det gjennomsnittlige.
Sangprestasjonene ble dyktig ledsaget av et ungdommelig band fra Ås.
Om konserten var bekjentgjort godt nok, er jeg usikker på.
Dette var en musikalsk opplevelse som flere ganske sikkert ville hatt glede av å få ta del i.
Ikke minst unge av begge kjønn.
De ville trolig hatt glede av å høre musikken.
Og nytte av å oppdage at de selv vil kunne ta del i denne musikalske gleden ved å bli en del av det utviklende miljøet som disse korene representerer.
Soul Children-korene fortjener større oppmerksomhet.
Skal man oppnå det, og sikre rekrutteringen, bør man ikke stille sitt lys under en skjeppe - eller under en bøtte som det kanskje heter i våre dager.
Her er stor frimodighet på sin plass.

Dårlig med parkeringsplass

Foto: Kow d.e. 19122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her bør det opparbeides parkeringsplasser.

Det er altfor få parkeringsplasser ved Frogn kirke.
Ved spesielle anledninger er de små parkeringsområdene ved kirken og den nye delen av kirkegården fort fulle, og folk må parkere langs alléen.
Kanskje på begge sider.
Helt bort til Stubberudveien. Eller enda lenger.
Ved juletider når det er mørkt - og ofte glatt - er det et vågestykke å gå fra bilen og like problematisk å gå tilbake igjen.
Og de parkerte bilene langs vegen gjør det meget vanskelig for utrykningskjøretøyer å komme fram.

Trenger flere plasser
Det må ikke være slik.
Med relativt små midler må en ganske beskjeden del av jordet vis a vis kirken kunne opparbeides til parkeringsområde.
Det vil ikke gå ut over den staselige alléen, og kun legge beslag på en ubetydelig del av jordekanten og jordet og derfor ikke komme i konflikt med jordverninteressene.
Og etter som en slik plass vil bli liggende utenfor Kirkeveien som vernemyndighetene ønsker å bevare som den er - og ikke vil berøre alléen, som bør bevares - burde et slikt tiltak ikke møte innsigelser fra det hold.
Når grunnavståelsen er ordnet, bør selve anleggsjobben kunne gjøres på kort tid og med minimale utgifter.
Det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke er gjort for lenge siden.
Nå er det ingen grunn til å drøye lenger.
Vi trenger ikke brukne armer og bein eller flere sølete fottøy, før noe blir gjort.

St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori i Drøbak kirke

Foto: Kow d.e. 16122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Solistene, sopranen Karoline Kongsten (t.v.) og kontratenoren Rasmus Dugstad (t.h.), som sang sammen med Drøbak Kantori, samt dirigenten Hans Martin Molvik, som dirigerte både Drøbak Kantori og St. Hallvard-guttene, fikk blomster som takk for innsatsen. Det var vel fortjent. Foran står 8 år gamle Mathis Manger Winther fra Drøbak som sang solo sammen med St. Hallvard-guttene.

Små bilder: T.v.: Mathis synger "Nå tennes tusen jule-lys ..." T.h.: Hans Martin Mol-vik akkompagnerer Mathis.

Små bilder: T.v. Tre "tenorer" fra Hallvard-guttene. Det er ikke størrelsen det kommer an på.
T.h. Hans Martin Molvik svinger taktstokken. I bakgrunnen noen av Drøbak Kantoris dyktige sangere.

Førjulstid er konsertid.
Det er ikke alt som har like høy kvalitet når kor og orkestre skal opptre i førjulsstria, men St. Hallvard-guttene og Drøbak Kantori stiller i en klasse for seg.
Både når det gjelder stemmemateriale og utførelse.
Fredag gav de en fullsatt Drøbak kirke en stor musikalsk opplevelse.

Vakre guttestemmer
St. Hallvard-guttene er et velrenommert guttekor av høy standard som har sin base i St. Hallvard-kirken i Oslo.
Koret er 50 år i 2012.
Dirigent er Hans Martin Molvik.
I tillegg til å være kunstnerisk leder for St. Hallvard-guttene og dirigent for flere andre kor, er han kantor i Drøbak og Frogn kirker.
Molvik har sørget for å få med gutter fra Drøbak i koret han er kunstnerisk leder for.
En av disse er 8 år gamle Mathis Manger Winther som for fullsatt Drøbak kirke - slik han har gjort det i korets øvrige adventskonserter - alene sang første vers av Emmy Köhlers vakre "Nå tennes tusen julelys ..." før koret falt inn.
Det var et vakkert og rørende innslag i en konsert som både bød på skjønnhet og inderlighet etter hvert som guttekoret gav tilhørerne musikalske opplevelser som strakte seg fra gregoriansk julemusikk via lovsang som "Puer natum est" til mer tradisjonelle og velbrukte juletoner.
Etter som Mathis er fra Drøbak, syntes jeg at jeg ville nevne ham spesielt, selv om han er mitt barnebarn, og selv om jeg derfor knapt kan sies å være noen objektiv iakttaker.

"Messias"
Det er 270 år siden Georg Friedrich Händel skrev verket "Messias".
Men det er ikke noe alderdomlig eller uaktuelt over musikken.
Til å begynne med ble verket oftest framført ved påsketider, men etter Händels død er det gjerne brukt i adventstiden.
På nettsiden sin presenterer Drøbak Kantori seg som et "høykvalitets amatørkor".
Det er ikke å ta for hardt i.
Under adventskonserten fredag framførte koret under Hans Martin Molviks kyndige ledelse,¨utdrag fra Händels Messias med styrke, fylde, presisjon og skjønnhet.
Et par ubetydelige uhell under vegs forringet ikke prestasjonen - eller opplevelsen.
Koret og solistene gav tilhørerne en stor musikalsk førjulsgave.
Et par av korets medlemmer sa i etterkant at framførelsen blir bedre for hver gang.
Som musikkelsker - men uten fagkyndighet på området - mener jeg at Drøbak Kantori - til amatørkor å være - er meget nær toppnivå allerede.
Koret er med på å plassere Drøbak sentralt på kulturkartet over Follo.

Barnefestival på Dyrløkkeåsen

Foto 2, 3, 4: Kow d.e. 16102011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Barnefestival i KFUK-KFUM-regi fant sted på Dyrløkkeåsen skole i helgen.

Drøbak og Frogn Barnegospel sang under gudstjenesten.

Perkusjonsorkesteret bidro til underholdningen og fikk helhjertet applaus for prestasjonene.

Ida fra Larvik (t.v.) handler handarbeid laget av kvinner i Bangladesh, av kretssekretær Turid Werrum fra Buskerud.

I helgen var det liv og røre på Dyrløkkeåsen skole.
Barn i aldersgruppene fra 2. til og med 7. klasse var samlet til barnefestival.
De møtte fredag kveld og reiste hjem igjen søndag etter at gudstjenesten og kirkekaffen var vel gjennomført.
Lokalt vertskap var "Klubb for Kompiser" som er knyttet til kirken i Drøbak og til KFUK-KFUM.

Barn fra hele Oslofjordområdet
- 240 barn har deltatt i festivalen, forteller sokneprest i Frogn, Dag-Kjetil Hartberg. Barna kommer fra Oslo, Akershus, Asker, Bærum, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark - m.a.o. fra hele Oslofjordområdet. Dessuten har 5o ungdomsledere vært tilstede.
Begeistrede deltakere kan fortelle om morsomme, interessante og spennende opplevelser.
Etter valg fikk deltakerne lørdag delta i diverse aktiviteter - noen i skolens lokaler og umiddelbare nærhet og andre rundt om i Drøbaksområdet.
F.eks. var det tunnelsafari på Oscarsborg.
Tur med Tøffetoget og møte med den fargerike togføreren Eddy Marvin Johansen, ble det også.

Utradisjonell gudstjeneste
Søndag var det gudstjeneste i Dyrløkkeåsen kulturhus.
Her ble budskapet formidlet ved hjelp av gospelsang fra store og små, skriftlesning, preken, samtale i sofakroken med KFUK-KFUM-maskottene "Kula" og "Myggen", skuespill om David og Goliat og mye mer.
Bl.a. kunne man glede seg over opptreden av en rytme- eller perkusjonsgruppe som ved hjelp av utradisjonelle "instrumenter" som feiekoster og bøtter og spann fikk publikum til å bruke godfoten og trampe takten.
Altså ingen tradisjonell gudstjeneste akkurat.

Alle er like mye verdt
Tema for festivalen var "Terningkast 6".
M.a.o. at menneskeverdet ikke er avhengig av rase, hudfarge eller andre ytre
særtrekk eller av om man er stor eller liten, flink eller mindre dyktig.
Vi er alle like mye verdt.

Kvinner i Bangladesh og skole på Madagaskar
Ved inngangen var det utstilt håndarbeider laget av kvinner i Bangladesh.
Ved hjelp av mikrokreditt settes kvinner som vil tjene til livets opphold for seg og sine, i stand til å etablere egne virksomheter.
Etter gudstjenesten var det ofring til et skoleprosjekt på Madagaskar.

Kirkevalget

Foto: Kow d.e. 12092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Svanhild Moen Refvik (t.v.) og Randi Flock gir rettledning og tar i mot stemmer ved valg til menighetsråd og bispedømmeråd.

Det har vært stille om kirkevalget.
Mens de politiske partiene har delt ut materiell, agitert og kjempet om velgernes oppmerksomhet for å skaffe seg oppslutning ved valg til kommunestyre og fylkesting,er kirkevalget blitt forbigått i stillhet.
Valgkort er sendt, men det er også stort sett det eneste.

Flere eller færre?
Det er derfor grunn til å frykte for oppslutningen.
Ved forrige valg ble kirkevalget for første gang koordinert med lokalvalgene.
Det gav et visst oppsving i deltakelsen.
Denne gangen har ikke valget til menighetsråd og bispedømmeråd lenger nyhetens interesse.
Det skal bli interessant å se hvilken virkning dette har.

Retting av lister
De nominerte kandidater til menighetsråd og bispedømmeråd er nevnt i valgkortet.
Slik sett kan de som skal stemme, gjøre forberedelser.
Men gjøre ferdig listene før de går hjemmefra for å stemme, kan de ikke, da selve valglistene ikke er sendt ut.
Mange vil nok derfor levere urettede lister.
Spesielt for bispedømmerådets vedkommende er dette problematisk da lista er satt opp i alfabetisk rekkefølge.
De få som kumulerer, får derfor uforholdsmessig stor innflytelse på personvalget.

God hjelp
På Dyrløkkeåsen skole sitter menighetsmusiker Svanhild Moen Refvik og sekretær ved kirkekontoret, Randi Flock, og hjelper velgerne til rette og tar i mot stemmene.
De som trenger det får grundig og lettfattelig orientering.
Eventuell kumulering må velgerne imidlertid stå for selv.

Opp trappa
De fleste som skal stemme, går trolig og stemmer ved kommune- og fylkestingsvalget først.
Det foregår i grunnetasjen.
Skal de deretter stemme ved kirkevalget, må de gå trappa en etasje opp. Spesielt for eldre velgere kan det være en påkjenning.
- De kan også gå rett inn til oss gjennom hovedinngangen, sier Refvik.
Men hvem vet det?
Og da må de eventuelt gå ned trappa. Noe som kan være like anstrengende for den som ikke er helt ung og kanskje dårlig til bens.
Hvorfor kirkevalget ikke kan avvikles i et bedre egnet og lettere tilgjengelig lokale, er vanskelig å forstå.