søndag 31. august 2008

Endelig 3 poeng













Andreas Birkeland, Knut Hovel Heiaas (t.v.) og Tim Strøm Pedersen (t.h.) scoret. Det gjorde, dessverre, Christian Davidsen også.

DFI - Sprint-Jeløy 3-1


Se der, ja.
DFI kan når de vil.
Men Follo slo Valdres borte på kunstgresset på Blåbærmyra, så DFI ligger stadig på fjerdeplass – to poeng etter rivalene fra Ski.
Sprint kom til Seiersten med håp om å gjøre det bedre enn forrige uke da de tapte hjemme mot bunnlaget Strømmen, men å slå ”topplaget” DFI var en urealistisk forventning, selv om laget fra Jeløya presset hardt i 2. omgang.
Riktignok spilte DFI og Sprint uavgjort 1-1 i vårens kamp, og etter ferien har badebyguttene vist åpenbare svakhetstegn, men Sprint står tross alt med ”begge bein i gjørma” faretruende langt nede på tabellen som Moss Avis så uttrykksfullt beskriver det.
Og heldigvis ble vi spart for negative overraskelser.
Etter 12 minutter setter Andreas Birkeland inn 1-0, og seks minutter senere legger Knut Hovel Heiaas på til 2-0.
Så er det Christian Davidsens tur til å tegne seg på scoringslista, men han setter ballen i eget mål.
Rett før kampen er over, utligner Tim Strøm Pedersen selvmålet ved å putte på nok en gang slik at sluttresultatet blir 3-1 i en kamp der DFI scorer alle målene, og er det førende laget fra start til dommeren blåser av - selv om Sprint tok seg opp etter pause.
En avis skriver at kampen var kjedelig, men hva er det?
Fire mål, hvorav 1 selvmål, flere misbrukte, ”opplagte” sjanser og 3 kjærkomne poeng lyder ikke kjedelig. For i fotball er det målene og poengene det handler om.
La oss håpe at DFI er tilbake på vinnersporet.
Skulle Mjøndalen og Lørenskog nå avgi poeng, kan høstsesongen bli morsommere enn vi en stund hadde fantasi nok til å håpe på.
Vi krysser fingrene.

onsdag 27. august 2008

Spiderman i Drøbak


Foto: Kow d.e. 270808 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Speiderman på Karlsrud i Drøbak. Hvem er han ute for å hjelpe?

Den alltid årvåkne Spiderman - eller Edderkoppen, som han heter på norsk - er utrettelig på farten.
Over alt.
Nå er han observert i Drøbak.
Er han ute for å bruke sine evner og krefter i det godes tjeneste, eller har han vært utsatt for renker som gjør at den fredsommelige Peter Parkers alter ego på ny har gått av sporet og bare er opptatt av hevn og revansje?
Eller jakter han kanskje på den skjønne Mary Jane?

Ombygging på rådhuset


Foto: Kow d.e. 270808 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


T.v: TUNGE LØFT: Det er ikke småmaterialer som brukes når rådhuset bygges om. Kjempekrana løfter store betongelementer inn i det nye servicekontoret.




EFFEKTIV SAG: Når elementene skal tilpasses, må man fram med saga før krana plasserer betongplankene der de hører hjemme.

Hvis du har lurt på hva den store krana driver med ved rådhuset, har du svaret her:
Den løfter tunge betongelementer inn der hvor travle arbeidere er i full gang med å lage NAV-kontor.
Det bygges altså på rådhuset.
Dagens kommunale servicekontor skal utvides slik at det også blir plass til servicekontor for hele NAV-virksomheten; dvs. for sosial-, arbeids- og trygde-områdene under ett
Åpning av det nye kontoret med det utvidede servicwetilbudet er planlagt å finne sted 18. november.
I de vel to månedene fram til da, må de ansatte finne seg i byggestøy og uro mens de holder hjulene i gang.
Trøsten er at det blir så mye bedre etterpå - både for publikum og de ansatte.

lørdag 23. august 2008

Gavmilde DFI gav Østsiden 2 poeng







Espen Frøystveit og Knut Hovel Heiaas scoret, men det holdt bare til uavgjort.

Østsiden - DFI 2-2

DFI reiste til Østsiden og gav bort to poeng.
Lørenskog tapte hjemme mot Valdres, og DFI kunne kortet ned forspranget med tre poeng, men det ble bare ett.
Dessverre.
Østsiden nettet allerede etter 6 minutter og fikk beholde ledelsen en halvtime før Espen Frøystveit brakte orden i regnskapet.
Og så i 2. omgang var det på ny Østsiden som tok ledelsen. Denne gang fikk de ligge over i vel et kvarter før Knut Hovel Heiaas slukket drømmen om hjemmeseier.
DFI satte inn høygearet det siste kvarteret, men fikk ikke noe ut av det spillemessige overtaket.
Jeg var ikke på Østsiden og så kampen, men fulgte den fra minutt til minutt på Demokratens nettside, og sitter igjen med inntrykk av at guttene fra badebyen nok en gang ikke klarte å slå et synlig dårligere lag.
I fotball er det målene som teller, og bare det. Stilpoeng gis ikke, og DFI klarte ikke å hindre Østsiden i å score.
Forklaring: Ineffektivitet, manglende konsentrasjon ved motstanderens scoringer og ingen evne til å ta seg selv i nakken og score det avgjørende målet som gir tre poeng.
Det er - og vil alltid være - evnen til å overgå seg selv, som skiller topplagene fra de middelmådige.
DFI var på god veg før ferien.
Hva skjedde?
Ble formen badet bort?

Spennende polsk-norsk kunstner i Creative Galleri

Foto: Kow d.e. 230808
Klikk på bildene for å se større versjon

Monika Andersen sammen med noen av de bildene hun stiller ut i Creative Galleri


Eva og Sort Madonna. Olje-malerier som viser kunst-nerens spennende formspråk.




Nok en gang har Creative Galleri stilt veggene sine til disposisjon for en spennende lokal kunstner.
Eller nesten lokal.
Monika Andersen er opprinnelig fra Polen, men bor nå på Langhus.
Den 55 år gamle kunstneren begynte å male som godt voksen etter at hun kom hit til landet Hun er selvlært men er blitt korrigert og veiledet av etablerte kunstnere.
Dette er hennes andre separatutstilling i Creative Galleri. Ellers har hun deltatt i både separat- og kollektivutstillinger rundt omkring.
- Her er bare kvinner. Hvordan velger du dine motiver?
- Jeg maler kvinner, ja. Kvinnekroppen byr på mange muligheter og utfordringer. Jeg føler meg mest tilfreds med å arbeide med den, sier kunstneren som fortsatt har en viss utenlands aksent når hun snakker.
Trolig preger hennes polske opprinnelse også det maleriske formspråket hun bruker. Spesielt de vakre, følsomme portrettene minner om formspråket i andre bilder malt av polske kunstnere.
Både porttrettene og de drømmeaktige fantasibildene ser ut som om de er malt i akryl, men er oljemalerier hvor penselstrøkene er nesten umerkelige. Det gir en glatt overflate som kan minne om fotografi eller grafisk trykk, men ikke desto mindre er de genuine oljemalerier med stor uttrykksfylde.
Å oppleve kunst er subjektivt og uten fasitsvar.
Vi likte hva vi så.
Folk bør ta seg en tur innom utstillingen og gjøre seg opp sin egen mening.

Nei!

Begge foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

LEHMANNSBRYGGA: Noe bør skje, men Thon viser ingen evne til å tilpasse seg stedets forutsetninger.

Nei, Thon. Dette holder ikke.
Du tar ikke hensyn til at Lehmannsbrygga og det øvrige området som du har skaffet deg eiendomsretten til, ligger i et antikvarisk verneområde og hva gjeldende planer bestemmer at arealene skal brukes til.
Du stenger i praksis allmennheten ute fra et meget attraktivt sjønært område, og du vil rasere en strand og en strandlinje for å få flyttet byggegrensen nærmere Loshuset.
Med dette viser du at du ikke ønsker å bygge på Drøbaks premisser, men vil tvinge på det antikvariske området et anlegg som bryter med historiske og aktuelle forutsetninger, og ikke tar hensyn til dem som bor i og bruker det aktuelle området.
Du kunne ha utviklet en plan som hadde gått mest mulig friksjonsfritt inn i det eksisterende bygningsmiljøet i det sentrale Drøbak. En plan som hadde gitt deg ettermæle som den utbyggeren som respekterte småbyens forutsetninger og behov og gjorde et nedslitt bryggeområde til en ”bydel” som vi kunne vært stolte av, og som framtidens Drøbakbeboere ville takke oss for.
Denne sjansen har du ikke benyttet
Du bør derfor innse at du ikke er den utbyggeren Drøbak har bruk for, og selge den grunnen du har ervervet, til kommunen for en overkommelig penge.
På den måten kan du bidra til å sikrer Drøbaks framtid som ”sørlandsperle” ved Oslofjorden.
Og skaffe deg et ettermæle som den som ikke ofret Drøbak for egen vinnings skyld.

Bakgrunn

Saken om utbygging på Lehmannsbrygga startet sin rundgang i kommunale organer i 2004. Den første planen ble sendt tilbake til Thon.
Kommunen sa: ” Vi vil gjerne at Lehmannsbrygga bygges ut, men vi vil ikke ha et nytt fremmedelement inn i området, og dette må utbyggeren akseptere.”

Mange innvendinger
En ny plan ble lagt ut på høring, og det kom inn 27 merknader. I tillegg var det en bred pressedebatt om saken.
Stor–Oslo Lokaltrafikk var bekymret for bussanlegget, Statens Vegvesen pekte på at utbyggingen vil skape økt trafikk gjennom Drøbak sentrum, og Verneforeningen gamle Drøbak, som har avgitt flere uttalelser under sakens gang, påpekte at Thons plan, med høy utnyttelse i vannkanten, bryter fullstendig med de kvaliteter verneplanen er til for å ivareta.
Den gamle dampskipskaia, hovedgatens historiske og viktige endepunkt, kan ikke bekles med en type boliger/bebyggelse som er fullstendig fremmed for miljøet, sa Verneforeningen og pekte på at flere av kommunens føringer ikke var fulgt.
Finnegården AS og Universitetet i Oslo (UiO) gjorde klart at det privateide området ved Tollboden ikke kan brukes til snuplass for busser.
For øvrig kom det kritiske innvendinger fra en rekke berørte og personer som er opptatt av Drøbaks utseende og miljøkvaliteter.

Tollboden
UiO poengterte at et opphøyd fortau utenfor Tollboden vil være meget uheldige for bygningen som har trekledning nesten ned til bakkenivå på grunn av tidligere hevinger av Storgata. Universitetet ønsker geotekniske undersøkelser, og har for øvrig innsigelser mot utfylling i sjøen nord for Tollboden fordi dette vil gi økt bølgepåvirkning, og dermed forringelse, av fundamentet for bygningen.
Tollboden, som er et sentralt og verdifullt kulturminne i det antikvariske spesialområdet i Drøbak syd, har allerede setningsskader som kan bli forverret av utfylling som for øvrig vil virke som et sår i kystlinjen, samt svekke Storgatens kontakt med sjøen, mener Universitetet, som også påpeker at snuplass for busser på plassen ved Tollboden vil være i konflikt med verneinteressene i et område som omfatter store kulturhistoriske og miljømessige verdier.
Universitetet eier Tollboden og tilstøtende område og vil motsette seg at dette anvendes som snuplass for buss, men ser gjerne at det anlegges en kyststi for allmennheten over eiendommen.

Ny omgang
Nå har Thon lagt fram enda en ny plan som skal behandles av politikerne.
Rådmannens saksframstilling er omfattende og ikke over alt konkret, klar eller logisk. Her er det lett for folkevalgte å gå vill.
Rådmannen peker på at det aktuelle området er regulert til ”Offentlig trafikkområde, byggeområde for blandet formål (bolig, forretning og allmennyttige formål), friområde (turvei, park) og friområde i sjø og vassdrag”, men tar bare delvis hensyn til dette i sitt forslag til vedtak.
Rådmannen mener riktignok at Thons planer ikke kan realiseres før det er funnet en ny løsning for kollektivtrafikken i Drøbak, men burde foreslått at det anlegges snuplass på den delen av Thons område som er regulert til trafikk.
Denne mangelen må de folkevalgte rette opp.

Riving og endret bruk
Det er riveforbud i vernesonen, men også det nye planforslaget forutsetter riving. Rådmannen mener at bussgarasjen ikke er verneverdig og kan rives.
Det er trolig de fleste Drøbaksfolk enige i.
Også delvis endret bruk vil trolig de fleste godta, hvis bare bussene fortsatt kan snu der.
Men snuplass har Thon ikke plass til.
Rådmannen synes at det er OK. Han mener at den nye planen oppfyller verneplanens intensjoner selv om næringsarealet legger beslag på trafikkarealet.
Et lite tillitvekkende resonnement. I stedet burde rådmannen foreslått å avvise planen, alternativt - som nevnt - fremmet forslag om snuplass.

Privatisering
Den nye planen vanskeliggjør allmennhetens adgang til og bruk av området. Den planlagte småbåthavna skal være forbeholdt de som bor i Thons hus, og det er ikke planlagt lekeplass. Planforslaget vil bidra til privatisering, mener rådmannen. Dette vil han ha rettet opp. Det er bra.
Dessuten vil han ha næringsarealer i 1. etasje i alle bygg for å unngå at det ”skjer privatisering på bakkeplan”.



Loshuset er et historisk minnemeske i sjøfartsbyen Drøbak. Kommunen burde kjøpt huset da det sist var til salgs.

Loshuset
Thon vil bygge helt opptil det mer enn 200 år gamle Loshuset bak garasjene.
Han vil rive de gamle murene, sette opp en mur i sjøen og bygge ned deler av hagen.
Dette synes ikke rådmannen at kommunen skal si ja til. Loshuset er viktig for miljøet, landskapet og historien.
Thon vil flytte ”formålsgrensene” for å kunne gi rom for mer utbygging. Dermed forsvinner stranda som folk fra Bråtan til alle tider har brukt.
Rådmannen mener at grensen mellom Lehmannsbrygga og Loshuset må opprettholdes.
Dette er det vanskelig å være uenig i.

Bygningsvolum
De foreslåtte bygningene er nå brutt opp og danner ikke i det nye forslaget en sammenhengende vegg mot sjøen, men er fortsatt dominerende.
Rådmannen vil tillate heving av cotehøydene med 0. 2 m fordi dette etter hans mening vil bidra til vitalisering og større fleksibilitet for 1.-etasjene.
Dette er ikke sannsynliggjort og minner svært om en løs antakelse.
Videre foreslår rådmannen at det arbeides videre med modellering, differensiering av tak, tekniske installasjoner og bygningsvolumer.
Ja, innenfor de rammene kommunen har trukket opp, ellers ikke.

Konsekvenser
Lehmannsbrygga ligger i verneområdet og er et sted med dype røtter i Drøbaks historie. Rådmannen innser at utbygging etter Thons plan vil få konsekvenser for ”det bebygde miljøet i Drøbak syd”. Å tilpasse flere nye, relativt store bygningsvolumer innenfor et område med verneverdig bebyggelse, er en stor utfordring og krever forståelse for eksisterende bygningsmiljø, historie og kultur.
Rådmannen mener likevel at bebyggelsesplanen ikke utløser krav til konsekvensutredning.
Det er et meget tvilsomt resonnement som politikerne bør overprøve.
Rådmannen tror ikke realisering av Thons planer vil medføre direkte kostnader for kommunen ut over drift og vedlikehold av stranda. Den mener rådmannen kommunen bør få vederlagsfritt av Thon.
Hvis Thon ikke vil gi bort stranda, må kostnadene ved eventuelt kjøp utredes nærmere og finansieringen være klar før planen endelig vedtas, sier rådmannen.
Eierforholdet er viktig, men brukervennligheten enda viktigere. Hvordan vil de bebudede båthavnene påvirke bademulighetene?
Selvfølgelig vil utbygging etter Thons plan påføre kommunen utgifter – både umiddelbart og over tid.
For eksempel vil eventuell etablering av alternativ snuplass for bussene medføre både ulemper og kostnader for kommunen. Det er noe vi vet.
At dette bør ”være under kontroll” før det bygges på Lehmannsbrygga, sier seg selv.

Konklusjon
Thons plan skal i første omgang behandles av Utvalg for miljø, plan og byggesaker Rådmannen ber om tilslutning til at planen legges ut til offentlig høring når Thon har gjennomført de endringene som rådmannen foreslår, men at utvikling av området ikke kan settes i gang før snuplass og parkering for buss er etablert i Drøbak sentrum.
Rådmannens konklusjoner og forslag er for vage og omgår viktige problemer.
Utvalg for miljø, plan- og byggesaker har bare en mulighet: Å sende saken tilbake til administrasjonen med anmodning om å få et forslag med klarere sammenheng mellom premisser, bl.a. de folkevalgtes klart uttalte forutsetninger, og konklusjoner og forslag.
Egentlig burde utvalget si et klart, utvetydig nei til Thons nye planer uten å vikle seg inn i et villnis av tja og nye ønsker og forutsetninger.
Utsettelse er bare langpining, og vil gi signal om at noe som er uakseptabelt, kanskje kan godkjennes. Derfor er å si nei nå det mest anstendige. Både over for kommunens innbyggere og Thon. Og det vil være å ta de retningslinjene kommunen selv har vedtatt, på alvor.
Og: Det er utbyggers ansvar å legge fram planer i samsvar med de føringene som er gitt.
Folkevalgte skal ikke drive saksbehandling for utbyggere som tøyer grenser.

torsdag 21. august 2008

Drøbak Hospital sørgelig forsømt

Alle foto: Kow d.e.
Klikk på bildene for å se større versjon




Over: Drøbak Hospital er en praktfull trebygning fra slutten av 1700-tallet. Det er en kulturarv som Frogn kommune må ta vare på.







Fru Confere(n)sraadinde Møller og Niels Carlsen med Hustrue Martha Zachariasdatter fikk hospitalet bygd "til fattige Enkers Pleie" eller "hvad Brug Man for Eftertiden til Stedets Nytte nærmere måtte see at bestemme".


Nedenfor: Hospitalet lider under mangel på vedlikehold. Malingen er tydelig slitt. Og sopp-befengt?




På den nederste delen av veggen er malingen flasset av. Vannbordet nederst virker råtent.


Hospitalet, kirken og almueskolen står sentralt i Drøbaks historie.
Og de utgjør viktige deler av Drøbaks bygningskultur.
De er kulturskatter som vi må ta vare på.
Bevaring forutsetter vedlikehold. Ikke en gang i blant når forholdene blir for ille og forfallet for synlig, men kontinuerlig.
Det koster, men utgiftene blir større jo lenger ødeleggelsene får utvikle seg.
I dag bærer hospitalet dessverre altfor tydelige tegn på manglende vedlikehold og forsømmelser.
Og mulig feil bruk av maling.
Det kommunen bør gjøre - umiddelbart! - er å kontakte bevaringsmyndighetene for å innhente råd om materialbehandling og valg av maling og få bygningen reparert, skrapt og malt før vinteren setter inn.
En vinter med skiftende fuktighet og kulde vil uten tvil skade det bare treverket som kommer til syne mellom og bak løse malingflak.
Sopp og råte har øyensynlig allerede fått utvikle seg. Det forutsetter reparasjoner før maling finner sted.
Å skjule ødeleggelser bak kosmetiske forbedringer, er en dårlig - og svært kostbar - politikk.
Hvis Hospitalet ikke står oppført langt nok oppe på kommunens prioritetslister til at vedlikehold er planlagt utført i år, bør det straks tas grep for å rette opp denne åpenbare urimeligheten.
Hvis kommunens politikere er i tvil om behovet, bør de ta seg en tur og se.

onsdag 20. august 2008

Drøbaks "bakside"

Foto: Gerard Joyce ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Er det slik Drøbak ønsker å presentere seg for dem som besøker sentrum?

I Drøbak bor det en mann ved navn Gerard Joyce.
Han synes tydeligvis at DrøbakNotater framstiller Drøbak på en for flatterende måte. Eller at de mindre pene stedene kommer for lite fram.
Han har derfor sendt meg en del "kritiske bilder" som jeg har fått lov til å bruke og til å utstyre med min egen tekst.
Det er nok å sette fingeren på, mener Joyce.
Vil man finne kritikkverdige forhold, bør man ikke forlate Storgata en gang.
Hvordan kan man kalle det miljøkommune når det mange steder ser ut slik det gjør?
Og når vi ser på bildene ovenfor, må vi gi ham rett. Pent er det ikke.
Sentrumsbygget er ingen arkitektonisk perle og passer svært dårlig inn i Drøbak.
Bygget blir ikke akkurat bedre ved at omgivelsene virker uordentlige og forsøplede.
Det burde kunne gå an å rydde opp, skjule trillevogner, plastkasser m. m. på et bedre egnet sted, og få rettet og pyntet opp betongkassene ved inngangen.
Ordenssans og omsorg for miljøet i miljøkommunen skader ikke.

mandag 18. august 2008

Postkassa full av reklame

Foto: Kow d.e. 180808 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne reklamen mottok vi i postkassa i dag. I meste laget kanskje?

Vi har ikke noe i mot reklame i postkassa. Vi ser igjennom det meste før det går i papirinnsamlingen.
Men i dag hadde den som deler ut reklamen vært vel generøs. Vi fikk 3 eksemplarer av hver av seks brosjyrer, og ett eksemplar av en sjuende brosjyre, som en slags bonus på toppen.
Vi bor i enebolig, og det befinner seg bare to voksne, vel forlikte mennesker i vårt hus. Vi klarer oss derfor med ett eksemplar av hver reklametrykksak. Vi klarer å dele på den uten å bli uvenner.
Å gi oss flere eksemplarer av alt, er derfor unødvendig.
For det er vel ikke slik at utdeleren tror at vår postkasse er underavdeling av Follo Ren, og at man kan dumpe det man ikke gider å bære rundt og dele ut, i vår postkasse?
Det er i så tilfelle en misforståelse som rette vedkommende raskt bør korrigere.

Skolestart for spente førsteklassinger på Heer skole

Foto: Kow d.e. 170808 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Årets førsteklassinger på Heer skole sammen med to av de voksne som skal ha ansvar for opplæring og oppdragelse.


Personalet på Heer skole ønsker førsteklas-singene velkom-men.


I dag har førsteklassingene møtt på skolen for første gang. Mange utålmodige og forventningsfulle. Andre engstelige for det nye som venter.
De aller fleste har gått i barnehage, og er vant med å være borte fra mamma og pappa og med å være sammen med andre barn på kollektivets vilkår.
Men for noen er denne dagen det første forsiktige skrittet ut i en ny verden.
På Heer skole møtte barn, foreldre og besteforeldre til første skoledag klokka ni i dag. Skolens nye rektor Mette Skaarnes - akkompagnert av Kristian Hole på bongotromme - sa først noen velvalgte ord til de små og til de store som fulgte dem, før inspektør Terje Tjelle ropte opp navnet på elevene og rektor overlot dem videre til lærerne på klassetrinnet.
Kontaktlærerne - før kalt klassestyrerne - for de to førsteklassene, eller gruppene, er Audny Soldal Rasmussen og Sidsel Tandberg. Ellers er Elisabeth Hellerud og Maritha Hanssen lærere og Tove Karlsholmen assistent.
Etter opprop, stilte elevene opp for fotografering, før turen gikk til undervisningsrommene. Alle voksne fikk være med og høre barna synge og lage bevegelser til kjent musikk, og familiekameraene klikket og blizet og foreviget det store øyeblikket.
Men så måtte de voksne ut, og de nye elevene ble igjen helt alene med lærerne sine.
Livets første ordentlige skoledag var i gang for alvor.

Bestum Stasmusikk mens vi venter

Foto: Kow d.e. 170808 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Eva Bjørnsborg og Knut Olav Furuseth, klarinett; Anne Svanevik og Kari Lundalen, trompet; Venche Bull-Hansen, saxofon og Arne Sunde, tuba, underholdt med feiende rytmer mens publikum stod i kø for å slippe inn i Borggården på Oscarsborg for å høre opera.

Venting kan være kjedelig.
Folk som skal på opera på Oscarsborg kommer gjerne tidlig til Kaholmen og stiller seg i kø i god tid for å få de plassene de ønsker.
Da blir det lett både en time og halvannen å vente.
Men det gjør Bestum Stasmusikk noe med. Om de ikke akkurat korter ventetiden, gjør de den mindre kjedelig.
De seks glade musikkantene ønsker å gjøre andre glade og bidrar med lystige og kjente toner mens folk står i kø.
Det takker vi for ved på denne måten å gjøre litt stas på Stasmusikken.
Det har den fortjent.
Vel blåst!

Glitrende Tosca på Oscarsborg

Foto: Bilde 1 fra programheftet til Tosca på Oscarsborg.
Bilde 2 og 3 tatt av Kow d.e. 170808 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Dø! Dø! Dø! Floria Tosca har i raseri og fortvilelse drept den ondsinnene og renkefulle politisjefen Scarpia. Fra en av prøvene.


Kulissene går så naturlig sammen med veggene i Borggården at man skulle tro at de hører hjemme der.


Den nye tribunen skaper bedre forhold for dem som sitter lengst fra scenen
Bakgrunnen for operaen Tosca som hadde première i Roma i 1900, er slaget ved Marengo i 1810.
Tosca inneholder alt det man forbinder med opera: Kjærlighet, sjalusi, svik, intriger, misforståelser, forviklinger - og stor dramatikk.
På Oscarsborg kommer alt dette til sin rett. Det er som om komponisten Giacomo Puccini og dramatikeren Victorien Sardous skulle ha skrevet verket med tanke på nettopp dette stedet.
Akustikken hjelper musikken og sangen fram til tilskuerne uten hjelp av mikrofoner og høytalere, og Borggårdens mursteinsvegger ser ut som om de er satt opp som en del av scenografien.
Vi så – og ikke minst hørte! – søndagens forestilling, og kunne med tilfredshet konstatere at alt var på plass og fungerte som det skulle: Det tekniske, spillet, musikken og sangen. Både den musikalske dialogen og bravurnummerne satt som de skulle og gav publikum uforglemmelige musikalske opplevelser.
Bedømmelsen av de enkelte prestasjonene er ikke vår sak. Det tar andre seg av. Men vi må få framheve Victoria Nava som temperamentsfullt og med stor stemmeprakt spiller Flora Tosca, stykkets ubestridte hovedperson.
Samspillet mellom henne og den sleipe, onde og bedragerske politisjef Scarpia i Espen Fegrans skikkelse er ikke bare stor dramatikk, men byr på musikalske opplevelser av ypperste merke.
Mange fremragende operasangere er dårlige skuespillere. Nava og Fegran behersker skuespillerfaget og er sangere med stort dramatisk talent. Ja, det er så man nesten blir overrasket over at han ikke er død, når Fegrans Scarpia reiser seg for sceneskifte etter å ha blitt knivstukket og "drept" av Tosca.
Thor Inge Falch gjør en hederlig jobb som Toscas kjæreste Caradossi. Han har en flott stemme, og hans utgave av Tårnarien er det ikke noe å utsette på.
I det hele tatt leverer de medvirkende musikalsk velklang og demonstrer stemmeprakt som til tider får det til å gå kaldt nedover ryggen på tilhørerne. Her er både musikalitet, vitalitet, kraft og scenisk nærvær – m.a.o. alt en opera bør ha å by på.
Bare synd at såvel Toscas bønn som Tårnarien under gårsdagens forestilling ble forstyrret av passerende fly.
Forestillingen framføres med italiensk libretto. Ideen med elektronisk oversettelse på en lystavle over orkester-"graven" er god, men fungerer først dersom teksten blir justert slik at bokstaver med nedstrek - f. eks. g - blir plassert i riktig høyde i forhold til andre bokstaver. TV-selskapene klar dette når de tekster filmer m.m. Det burde derfor være teknisk mulig.

De første skal bli de siste
Folk strømmet til forestillingen som var velsignet med oppholdsvær og temperatur som avgjort kunne vært verre, og trafikkavviklingen gikk greit både fram og tilbake. Arrangørene og de mange hjelperne kan dette nå.
Men å selge tiloversblevne billetter foran den ventende køen ved voldgrava og inngangen til Borggården, er en dårlig ide. Det medfører at de som kjøper billett, blir stående først i køen og fortrenger dem som har kjøpt på forhånd og har sikret seg plass fremst ved å komme først og vente lengst. Riktignok heter det at de første skal bli de siste, men det må være grenser.

søndag 17. august 2008

Skolevegger som ikke tåler unger

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Skoler bør bygges slik at de tåler å bli brukt av unger. Her er et eksempel på uegnet arkitektur på Sogsti skole.

Arkitekter som tegner skoler, tenker ikke alltid på hvem brukerne er.
På 60-tallet arbeidet jeg på en skole som hadde store vinduer med omlag 25 cm høye fag under.
Når sola stekte, kunne man dra for persienene i de store vinduene, men i de små fagene var det ingen blendingsmulighet. For å hindre at sola stod inn på de to-tre nærmeste pultrekkene, måtte vi tape tegneark i vinduene.
Arkitekten ble gjort oppmerksom på problemet før bygget ble satt opp, men nektet å endre tegningene av "estetiske" grunner.
På de fleste skoler hvor jeg har jobbet, har det vært problemer som følge av arkitektoniske svakheter. På Heer skole hadde vi i flere år lekkasjer fra de flate takene og ned i undervisningslandskapene.
På nye Sogsti skole finnes det et utbygg med en meget spesiell paneling hvor kledningen er festet på "klosser". Fancy, men ømtålelig. Veggen tåler ikke den påkjenningen den blir utsatt for. Å innvende at veggen ikke er dimensjonert og beregnet til å spille fotball mot, er å se bort fra at det er baksiden av en skole det dreier seg om. Og at ballplassen ligger like ved.
Vi har bedt kommunen om en kommentar. Saken er sendt til skolen som ikke har svart.
Da vi sjekket for et par dager siden, var veggen fortsatt ikke reparert. Det er den dyreste måten å løse vedlikeholdsproblemer på.
Ødeleggelser drar ødeleggelser med seg.




Lufta ute av ballongen?


DFI - Follo 0-1
DFI steg uventet til vers som en ballong. Nå er laget på veg nedover igjen.
Er lufta gått ut av ballongen?
Var oppturen bare et blaff?
Eller er nederlagene i de to seneste kampene et midlertidig tilbakeslag før laget igjen får samlet seg til ny innsats og klatring mot toppen av tabellen?
Mye tyder på at DFI i går gikk ut på banen på Seiersten med den faste overbevisning at det er det førende laget i Follo. Vårkampen kunne også tyde på det.
Men mye har skjedd siden da.
Og fotball er ikke statisk. Enhver kamp er en ny kamp hvor ingen ting er gitt på forhånd. Derfor må man aldri overvurdere seg selv, og aldri undervurdere motstanderen.
Fotball dreier seg om fysiske forutsetninger, fotballteknikk og taktikk, men også om mental beredskap.
Ofte er det i hodet kamper vinnes - eller tapes.
DFI har nå gått på to forsmedelige tap: Mot Raufoss som klatrer fra bunnen av tabellen og Follo som kjemper for å nå toppen av tabellen.
Det ser ikke bra ut. Som vi skrev i forbindelse med forrige tap er mye allerede forspilt - både når det gjelder tabellplassering og publikumsinteresse, men siste tog er ikke gått. Ennå fins det sjanser.
I neste kamp møter DFI Østsiden på bortebane. Østsiden ligger 9 poeng bak DFI, men må for all del ikke undervurderes. Laget slo Sprint i siste serieomgang, og enhver som kjenner østfoldfotballen, vet at lagene ofte er bedre om høsten enn om våren.
Espen Haug må derfor ta sine taktiske forhåndsregler. Det holder ikke å gå på banen og tro at man er best.
Den mentale beredskapen er viktig.
Det er i fotball som når man kjører bil: Man må geare om og gi gass i motbakke - og ellers skifte gear når forholdene krever det.

fredag 15. august 2008

Asken på Ottarsrud: Meningsløs vandalisme

Begge foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Asken på Ottarsrud er et Frogns mange vakre, monumentale trær. Har treet fått banesår? Bildet er tatt i lyset fra en nedadgående sol 24. mai 2008.


Etter råd fra en "tredok-tor" er skadene på Ottarsrud-asken forsøkt helet ved hjelp av jord og mose.


Den majestetiske asken på Ottarsrud har vært utsatt for hærverk.
Noen har gjennomskåret barken rundt hele treet. Hensikten er åpenbart at treet skal dø.
Hvem kan ha utført en slik nidingsdåd? Og med hvilket formål?
Enten er det gjort ut fra primitiv ødeleggelsestrang, og da er gjerningspersonen syk og ute av stand til å beregne konsekvensene av sine gjerninger og trenger behandling.
Eller noen mener å tjene en sak, eller å høste fordel av at treet forsvinner. Hvilke fordeler det skulle medføre, er vanskelig å forestille seg, men noe må ligge bak.
Hvis det da ikke er et religiøst forstyrret menneske som har forlest seg på norrøn mytologi hvor asken Yggdrasil er forbundet med Ragnarok.
Skaden på treet er massiv og må være utført med redskap som barn eller helt unge ikke uten videre kan handtere, og er det brukt motorsag, må noen ha hørt noe. Uansett når på døgnet udåden er forøvet. Lengre er det ikke til bebyggelsen.
Hva slags redskap som er brukt, burde forøvrig framgå av sårenes art og omfang, og av rester på bakken.
Dessuten må misdæderen ha kunnskap om hvordan man effektivt dreper et tre. Det er ikke allmennkunnskap.
Vi håper at politiet tar saken på alvor og gjør hva det kan for å finne den eller de som har forøvet skadeverket.
Ikke bare for å kunne straffe den skyldige, men for å gi et klart signal om at samfunnet ikke godtar simpelt, formålsløst hærverk.
Ask (Fraxinus excelsior) er et tre som kan bli 200-250 år gammelt. Uten ødeleggende inngripen fra vandaler, burde derfor asken på Ottarsrud kunne levd i ytterligere 100 á 150 år.
Heldigvis er det ikke gitt at treet dør. Tiltak for å redde det fra uttørking og næringsmangel er satt i verk, og så får vi bare håpe at det praktfulle treet som har gledet beboere og forbipasserende i mange årtier, overlever til glede for nye generasjoner.

Yggdrasil
Asken har en helt spesiell plass i norrøn mytologi og norsk kultur. Verdenstreet Yggdrasil var en ask, og i følge norrøn mytologi hette de to første menneskene Ask og Embla.
Asken Yggdrasil har tre røtter: en hos æsene hvor den ved hjelp av nornene får vann fra Urdarbrønnen for å holde seg frisk, en over den vise jotnen Mimes brønn, og den tredje i Nivlheim. På denne rota gnager ormen Nidhogg.
Yggdrasil skal i følge myten gå under i verdensbrannen i forbindelse med Ragnarok.
Her er nok å gå vill i for ubefestede sjeler.

Rema i gang på Dyrløkke

Foto: Kow d.e. 140808 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lidl er historie, og Rema har tatt over lokalene på Dyrløkke. Rommelige lokaler og rikelig med parkeringsplass byr kundene velkommen.

Den nye Remabutikken er åpen og innbydende. Selv med masse varer og bredt sortement er det god plass til kunder og betjening.


Under åpningen i går ble kundene servert marsipankake med Rema-logo.



Rema har inntatt de tidligere Lidl-lokalene på Dyrløkke.
Resultatet er en moderne innbydende forretning med masse varer oversiktlig plassert i det store lokalet, og god plass til kundene. Her skal det ikke bli vanskelig å finne det man trenger.
Håndverkere og betjening har hatt noen intense dager for å få alt ferdig. På åpningen var det fortsatt litt småpirk å rette på, men alt i alt kunne de alle sammen med kjøpmannen selv, Pål Christian Sand, i spissen, puste lettet ut etter velgjort jobb og ønske kundene velkommen.
Og folk kom - for å handle og for å se.
Sjefen sjøl hadde mye å gjøre og måtte derfor tilbringe en del tid i de bakre gemakker, selv om han ideelt sett burde spankulert blant kundene og tatt i mot gratulasjoner, lykkeønskninger og uhemmet ros.
- Er du fornøyd med resultatet? spør vi en nærmest løpende Pål Christian Sand på veg fra et gjøremål til et annet.
- Ja, det er blitt meget fint. Det er som en ny verden. Vi har kjøpt inn en masse varer og stablet i hyllene, likevel er det god plass her, og den rommelige parkeringsplassen setter vi ekstra stor pris på.
- Du skulle vel nå vært i butikken og solt deg i glansen sammen med kundene?
- Det hadde vært hyggelig, og jeg prøver å være synlig så mye jeg kan, men det er en del som må gjøres.
Sier en glad og stolt kjøpmann Sand og nærmest løper til neste gjøremål.
Mens stadig nye kunder tar den nye, flotte butikken i nærmere øyesyn.
Så får vi bare håpe at de to Rema-forretningene i hver sin ende av Ullerudsletta ikke undergraver livsgrunnlaget for hverandre.

onsdag 13. august 2008

Ran på billigsalg

En bussjåfør ble ranet da han skulle sette fra seg bussen i Drøbak om kvelden etter endt jobb.
Raneren var en mann midt i 20-årene. Altså en voksen mann som burde vite hva han gjorde, og som burde være i stand til å ta konsekvensene av det.
Ran i mørket er en skremmende opplevelse. Formildende omstendigheter finnes ikke.
For dåden ble raneren dømt til 5 måneders fengsel og 7 måneders betinget fengsel samt 15.000 kroner til den ranede sjåføren for tort og svie samt 3.00 kroner i saksomkostninger.
Likevel er ikke raneren fornøyd. Han har anket dommen.
Det må nesten være fordi han synes at han har sluppet for billig fra det.
– Jeg synes at straffen på ett år for væpnet ran er for mild, sier sjåføren til ØB. Han er også misfornøyd med den økonomiske oppreisningen.
Vi er enige med sjåføren. Ett år ville vært for lite.
At det har tatt lang tid å oppklare saken og finne fellende bevis, endrer ikke det faktum at sjåføren har vært utsatt for en forbrytelse som har forringet hans livskvalitet.
Men raneren har jo i virkeligheten ikke engang gang fått så mye som ett års straff for denne forbrytelsen mot et annet menneske. Han skal bare sone fem måneder og betale 15.000 kroner.
Det kan man kalle ran på billigsalg.

søndag 10. august 2008

DFI under pari






Raufoss - DFI 2-0

DFIs Espen Haug (bilde fra DFIs nettside) bør lære av sin navnebror i Raufoss hvordan man setter inn straffer. Når skal guttene hans lære at straffe = mål?

Tenkte vi det ikke.
Her har DFI klatret på tabellen med godt spill og stor selvtillit, og så går de bort og taper for Raufoss.
DFI var tannløse foran mål hevdet fra-minutt-til-minutt-kommentatoren i Oppland Arbeiderblad.
Og det må de ha vært.
Dessuten brente de en straffe på stillingen 1-0 til Raufoss som til forskjell fra DFI, viste seg i stand til å score fra straffemerket. La gå at Raufosskeeperen var god eller heldig, men en riktig satt straffe skal være umulig å redde uansett hvor god eller heldig keeperen er. En brent straffe er en bom. Det må DFI snart lære.
Å slippe inn mål i sluttminuttet er også et svakhetstegn. Det kan tyde på manglende konsentrasjon.
Med seier kunne DFI fortsatt ligget på hjul med Lørenskog. Nå er det betydelig lengre fram til opprykk.
Skulle de nå også tape mot Follo, er mye ødelagt. Både når det gjelder tabellplassering og tilskueroppslutning.
Det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiske klippe. Heller ikke i fotball.

Legg Tegneseriemuseet i Drøbak

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et samarbeid mellom Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus og Tegneseriemuseet i Norge vil gi synergieffekt.

Vi kan styre vår begeistring for gigantomani og sammenslåing av likt og ulikt, men å se virksomheten i Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus og Tegneseriemuseet i Norge i sammenheng, vil kunne gi synergieffekter.
Den kraftigste innvendingen mot FSATH har vært at huset drives uten kunstfaglig og museumsfaglig ekspertise.
Sett i sammenheng bør galleriet og tegneseriemuseet gi grunnlag for å ansette en person med kunstfaglig kompetanse og innsikt i drift av et museum slik tegneseriemuseet og delvis Stabelsamlingen i AvisTegnerhuset er.
Å splitte de to miljøene - f.eks. ved å plassere det ene i Drøbak og det andre i Son, vil være å gi slipp på muligheten til nært administrativt og kunstnerisk samarbeid, rasjonell drift og optimal bruk av ressursene - både de økonomiske og personalressursene.
Å "omlokalisere" Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus kan selvfølgelig ikke komme på tale.
Det uegennyttige kjempearbeidet som Venneforeningen har nedlagt, er knyttet tilDrøbak.
Skulle noen sysle med andre planer, bør de snarest stikke pipa i sekk.
Både det ideelle arbeidet, alle entusiastene - og ikke minst publikum, og det potensielle publikum, vil ha fordel av at både galleriet og museet finnes i Drøbak.

Klikk på lenkene Tegneseriemuseet til Drøbak? og Tegneseriemuseet fortsatt på Brandbu? og se hva vi tidligere har skrevet om saken.

Merkelig "dings" i sjøen i Båthavna

Foto: Kow d.e. 250708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hva i all verden er dette, og hvilken hensikt tjener det?

Det skjuler seg mye rart i vannet.
Da vi spaserte på Redaktør Aage Hansens Promenda og tilfeldig kikket ned i sjøen nesten borte ved brygga som fiskeskøytene bruker å ligge ved, fikk vi se en merkelig "dings" som fløt i vannet ved siden av en båt.
Hva i all verden var det? Og hvilken hensikt kunne "dingsen" ha?
Vi studerte fenomenet lenge uten å finne noe svar, og til slutt ba vi om assistanse fra en mann som nøt sommeren på benken like ved. Kunne han si hva det var?
Nei, han stilte seg like uforstående som oss. Han hadde heller aldri sett maken, men det måtte vel være noe til å fortøye båten i?
Men så den ikke litt liten og svak ut? Rett ut sagt: For puslete?
Og hvorfor i all verden skulle man ha en slik dings å fortøye i nær stevnen av båten? Der fortøyer man jo i brygga?
Og hvorfor trengte den brune "treduppen" - eller hva det var - hjelp av en plastring for å holde seg flytende? Tre flyter jo ved egen hjelp.
Mysteriet forble uløst.
Er det noen som vet svaret?

lørdag 9. august 2008

Imponerende sykkelbane på Høiås

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Slik ser løypa ut fra startstilaset. Du skal være både dristig, sikker og dyktig for å mestre denne utfordringen.

Og slik ser hoppene ut i nærbilde. Man skulle nesten forsverge at det er mulig å forsere disse hinderne på sykkel, men de unge ekspertene klarer det som ingen ting.

Sykler er ikke hva de engang var. Ikke syklister heller.
Da jeg var gutt for en sånn 63-64 år siden, lærte jeg å sykle på damesykkelen til min mor, men gikk snart over til å bruke en herresykkel som var satt sammen av umake deler.
Etter som jeg bare var 7-8 år gammel, rakk jeg ikke ned til pedalene hvis jeg skrevet over ramma. Jeg måtte derfor stå i ramma og sykle. Det var det lengste vi drev det i retning av artisteri.
I dag er det anderledes.
I dag er syklene små og nette og tåler det utrolige, og de unge er modige og dyktige.
På Skorkeberg, der jeg bor, er det en to-tre mindre hopp. Jeg har sett på dem som sykler der og er full av beundring.
Gammel og forsiktig som jeg er, venter jeg på knall og fall, men det går bra. Som oftest.
På Høiås ved Heer er det andre greier. Større hopp - mye større! - og mange flere.
Ta en tur og kikk.
Eller prøv banen hvis du har trent under enklere forhold og kanskje ønsker en ny utfordring.
Greier du banen på Høiås, har du grunn til å være fornøyd med deg selv.
For det er skikkelige greier.

onsdag 6. august 2008

Son - et skrekkens eksempel

Foto: Kow d.e. 040808 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Dette huset fungerer som en vegg mellom bebyggelsen bak og sjøen og har ingen ting med bruken av sjøen og havna å gjøre. En helt forfeilet planløsning på et sted hvor sjøen, båten og en åpen forbindelse med bebyggelsen bak burde vært dominerende elementer.


Son har lang bygningsmessig historie. I bildet er historien og tradisjonen representert av de bortgjemte husene i venstre bildekant. De nye byggene bringer inn stilmessig fremmedartede bygningselementer og virker dominerende, tunge og knugende.

Skal Drøbakfolk se eksempler på bygningsmessig brutalisme, bør de ikke reise langt. Det er nok å ta en tur til Son.
Der finner man skrekkens eksempler på hvordan det går hvis politikerne og allmennheten ikke står i mot presset fra historieløse, stilforvirrede utbyggere som vil drive med arkitektonisk "nyskaping" nær sjøen.
Leilighetene i mastodonthusene er sikkert attraktive, og det vil de ventelig fortsatt være i mange år framover.
Men kvalitetene de relativt få leilighetene har, er oppnådd på bekostning av totalmiljøet, dvs. både nærmiljøet og tilstøtende områder.
For hvordan påvirker de store, tunge blokkene miljøet i båthavna og utsikt, lys og luft for bebyggelsen bakenfor?
Og hvilket nærmiljø skaper de? Formidler de åpenhet, nærhet og intimitet? Åpner de for kontakt med og utsikt over sjøen? Over båthavna?
Understøtter de det tradisjonelle og aktuelle maritime miljøet?
Virker stål- og glassbygningene i 2. rekke innbydende og inkluderende? Danner de et miljø som fastboende og turister føler seg fristet til å vandre i og gjøre seg nærmere kjent med?
Har bygningene tilført stedet sjarme? Eller avvisende kulde?
Bidrar bygningene til å skape et sted og et miljø som folk føler seg tiltrukket av og gjerne kommer tilbake til?
Folk kan selv ta stedet i øyesyn og svare på disse og andre relevante spørsmål.
Bl.a. det altoverskyggende spørsmålet: Vil vi åpne for at utbyggere og arkitekter tar i bruk slik "moderne" arkitektur og slike konsentrerte, plassbesparende planløsninger i Drøbak?

søndag 3. august 2008

Slik ser Drøbak ut

Alle foto: Kow d.e. 290708 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bildet som er tatt fra båten "Oscarsborg II" utenfor Sundbrygga, viser et harmonisk småhusmiljø.


Også her er det den relativt ensartede småhusbebyggelsen som dominerer.

Og her. Men fra denne vinkelen får man et glimt av de bygningene som stikker av fra den dominerende bygningsstilen, bl.a. kinobygget som jo med respekt å melde ikke er noen skjønnhet enten man ser det fra sjøsiden eller fra Storgata, og Seaside-blokka som erstattet Finnegården.

Bildet viser en del av bebyggelsen fra Badeparken og sørover. Typisk Drøbak.

Fra tid til annen står det fram personer som vil ha plass til "ny og spennende" bygningsstil i Drøbak.
Da dukker gjerne denne påstanden opp: Drøbak har i dag ingen egenartet bygningsstil, men er et konglomerat av gammelt og nytt. Nye former vil derfor ikke gjøre vold på det som allerede finnes.
Hvis man ikke har båt - eller fly, eller kanskje helikompter - lar man seg lett dupere av en slik påstand.
Men som bildene ovenfor viser, framstår Drøbak på oversiktsbilder med en bygningsmasse som har klare fellestrekk.
Avvik fra den normen som utviklingen har skapt, vil virke som sår i byens ansikt. Både sett på avstand, fra sjøen, og nær innpå.
Det er det bygningsmiljøet som disse bildene viser, som må bevares.
Bildene taler ellers for seg selv. Både på godt og ondt.
Ta bryderiet med å forstørre bildene for å se hva de egentlig forteller.

Måker og kråker

Foto: Kow d.e. juli 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Måke, moring og vakkert berg i Badeparken.

Uansett hva Odd Børresen mener: Måker er "ålreite" dyr - eller mer presist: fugler.
Måkeskrik er selve sommeren og overgås som stemningskapende effekt bare av totakts dieselmotorer.
Totakts dieselmotorer er nesten aldri å høre lenger. Men heldigvis er det fortsatt måker ved sjøen.
Og andre sjøfugler - selv om bestanden og besøket varierer. Tjelden f.eks. - og tærnene - har det visst ikke lett.
Da vi bodde i Spydeberg for omlag 35 år siden, ble vi stadig slått av hvor mye måker det var der. Nesten over alt. Mest på vårpløyde jorder hvor de plukket i seg likt og ulikt, men også langt inne i skogen, og til alle årets tider.
I går kjørte vi gjennom Indre Østfold og kunne på ny konstatere at måkene var på plass.
Men på Skorkeberg er de ikke. Heller ikke på Heer så vidt jeg har kunnet konstatere.
Forlater de sjøkanten, drar de altså inn i landet. Trolig er det der, på jordene og på gårdsdynger og åpne fyllinger, at de finner sin føde.
Men i vannkanten finnes de altså. Enn så lenge. Fortsatt finner de øyensynlig fisk og kryp i sjøen slik at de kan klare seg.
Hvis de da ikke driver vekselbruk og pendler mellom sjøkanten og jordene i innlandet.
Forhåpentlig fortrenger de ikke kråkene, som ble kalt luftas "rotter" og jaktet hardt på, for en del tiår siden. I dag er de nesten ikke å se. I alle fall ikke på våre kanter. Enda vi bor i skogkanten.
Er det måkene som har presset dem bort fra deres tradisjonelle revir?

DFI fortsetter å vinne


DFI ser ut til å fortsette der hvor laget slapp før ferien. 3 – 1 over Manglerud Star Toppfotball er betryggende. Så meget mer som DFI scoret alle målene.

T.v.: Trygve Velten tilbake i DFI-trøya.

Bjørn Totland nettet sikkert på straffe.
Trygve Veltens tilbakevenden har ikke akkurat svekket laget. I ”debut”-kampen scoret han et spillemål, og ble for øvrig tildelt ”Amtakruset” som bestemann på hjemmelaget. Scoret gjorde også Oluwafemi Jimo, og viste at ingen kamp er over før dommeren har blåst av.
Espen Frøystveit fikk også nettkjenning, men det var på gal side av banen. Heldigvis ble ikke selvmålet avgjørende. Han bør glemme fadesen så raskt som mulig og tenke framover. Alle kan være uheldige i et presset situasjon.
Vi tar kamp for kamp og ingen gleder på forskudd, men dette ser lovende ut. Nå gjelder det å holde stilen og ”trøkket” oppe og ikke tillate noen krumspring fra Raufoss neste helg.
Raufoss har hanket inn 4 poeng på de tre siste kampene. DFI har erobret 7. Men det er ikke statistikken som avgjør fotballkamper. Ballen er rund, og neste kamp, er en ny kamp.
Mjøndalen fortsetter å vinne og Lørenskog tar poeng på bortebane, så den som skal konkurrere om opprykk, skal slå alle – hjemme og borte. Og Follo jager bakfra. Derfor er bare tre nye poeng et akseptabelt resultat på Raufoss.
Tvi. Tvi.