Nei!

Begge foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon

LEHMANNSBRYGGA: Noe bør skje, men Thon viser ingen evne til å tilpasse seg stedets forutsetninger.

Nei, Thon. Dette holder ikke.
Du tar ikke hensyn til at Lehmannsbrygga og det øvrige området som du har skaffet deg eiendomsretten til, ligger i et antikvarisk verneområde og hva gjeldende planer bestemmer at arealene skal brukes til.
Du stenger i praksis allmennheten ute fra et meget attraktivt sjønært område, og du vil rasere en strand og en strandlinje for å få flyttet byggegrensen nærmere Loshuset.
Med dette viser du at du ikke ønsker å bygge på Drøbaks premisser, men vil tvinge på det antikvariske området et anlegg som bryter med historiske og aktuelle forutsetninger, og ikke tar hensyn til dem som bor i og bruker det aktuelle området.
Du kunne ha utviklet en plan som hadde gått mest mulig friksjonsfritt inn i det eksisterende bygningsmiljøet i det sentrale Drøbak. En plan som hadde gitt deg ettermæle som den utbyggeren som respekterte småbyens forutsetninger og behov og gjorde et nedslitt bryggeområde til en ”bydel” som vi kunne vært stolte av, og som framtidens Drøbakbeboere ville takke oss for.
Denne sjansen har du ikke benyttet
Du bør derfor innse at du ikke er den utbyggeren Drøbak har bruk for, og selge den grunnen du har ervervet, til kommunen for en overkommelig penge.
På den måten kan du bidra til å sikrer Drøbaks framtid som ”sørlandsperle” ved Oslofjorden.
Og skaffe deg et ettermæle som den som ikke ofret Drøbak for egen vinnings skyld.

Bakgrunn
Saken om utbygging på Lehmannsbrygga startet sin rundgang i kommunale organer i 2004. Den første planen ble sendt tilbake til Thon.
Kommunen sa: ” Vi vil gjerne at Lehmannsbrygga bygges ut, men vi vil ikke ha et nytt fremmedelement inn i området, og dette må utbyggeren akseptere.”

Mange innvendinger
En ny plan ble lagt ut på høring, og det kom inn 27 merknader. I tillegg var det en bred pressedebatt om saken.
Stor–Oslo Lokaltrafikk var bekymret for bussanlegget, Statens Vegvesen pekte på at utbyggingen vil skape økt trafikk gjennom Drøbak sentrum, og Verneforeningen gamle Drøbak, som har avgitt flere uttalelser under sakens gang, påpekte at Thons plan, med høy utnyttelse i vannkanten, bryter fullstendig med de kvaliteter verneplanen er til for å ivareta.
Den gamle dampskipskaia, hovedgatens historiske og viktige endepunkt, kan ikke bekles med en type boliger/bebyggelse som er fullstendig fremmed for miljøet, sa Verneforeningen og pekte på at flere av kommunens føringer ikke var fulgt.
Finnegården AS og Universitetet i Oslo (UiO) gjorde klart at det privateide området ved Tollboden ikke kan brukes til snuplass for busser.
For øvrig kom det kritiske innvendinger fra en rekke berørte og personer som er opptatt av Drøbaks utseende og miljøkvaliteter.

Tollboden
UiO poengterte at et opphøyd fortau utenfor Tollboden vil være meget uheldige for bygningen som har trekledning nesten ned til bakkenivå på grunn av tidligere hevinger av Storgata. Universitetet ønsker geotekniske undersøkelser, og har for øvrig innsigelser mot utfylling i sjøen nord for Tollboden fordi dette vil gi økt bølgepåvirkning, og dermed forringelse, av fundamentet for bygningen.
Tollboden, som er et sentralt og verdifullt kulturminne i det antikvariske spesialområdet i Drøbak syd, har allerede setningsskader som kan bli forverret av utfylling som for øvrig vil virke som et sår i kystlinjen, samt svekke Storgatens kontakt med sjøen, mener Universitetet, som også påpeker at snuplass for busser på plassen ved Tollboden vil være i konflikt med verneinteressene i et område som omfatter store kulturhistoriske og miljømessige verdier.
Universitetet eier Tollboden og tilstøtende område og vil motsette seg at dette anvendes som snuplass for buss, men ser gjerne at det anlegges en kyststi for allmennheten over eiendommen.

Ny omgang
Nå har Thon lagt fram enda en ny plan som skal behandles av politikerne.
Rådmannens saksframstilling er omfattende og ikke over alt konkret, klar eller logisk. Her er det lett for folkevalgte å gå vill.
Rådmannen peker på at det aktuelle området er regulert til ”Offentlig trafikkområde, byggeområde for blandet formål (bolig, forretning og allmennyttige formål), friområde (turvei, park) og friområde i sjø og vassdrag”, men tar bare delvis hensyn til dette i sitt forslag til vedtak.
Rådmannen mener riktignok at Thons planer ikke kan realiseres før det er funnet en ny løsning for kollektivtrafikken i Drøbak, men burde foreslått at det anlegges snuplass på den delen av Thons område som er regulert til trafikk.
Denne mangelen må de folkevalgte rette opp.

Riving og endret bruk
Det er riveforbud i vernesonen, men også det nye planforslaget forutsetter riving. Rådmannen mener at bussgarasjen ikke er verneverdig og kan rives.
Det er trolig de fleste Drøbaksfolk enige i.
Også delvis endret bruk vil trolig de fleste godta, hvis bare bussene fortsatt kan snu der.
Men snuplass har Thon ikke plass til.
Rådmannen synes at det er OK. Han mener at den nye planen oppfyller verneplanens intensjoner selv om næringsarealet legger beslag på trafikkarealet.
Et lite tillitvekkende resonnement. I stedet burde rådmannen foreslått å avvise planen, alternativt - som nevnt - fremmet forslag om snuplass.

Privatisering
Den nye planen vanskeliggjør allmennhetens adgang til og bruk av området. Den planlagte småbåthavna skal være forbeholdt de som bor i Thons hus, og det er ikke planlagt lekeplass. Planforslaget vil bidra til privatisering, mener rådmannen. Dette vil han ha rettet opp. Det er bra.
Dessuten vil han ha næringsarealer i 1. etasje i alle bygg for å unngå at det ”skjer privatisering på bakkeplan”.

Loshuset er et historisk minnemeske i sjøfartsbyen Drøbak. Kommunen burde kjøpt huset da det sist var til salgs.

Loshuset
Thon vil bygge helt opptil det mer enn 200 år gamle Loshuset bak garasjene.
Han vil rive de gamle murene, sette opp en mur i sjøen og bygge ned deler av hagen.
Dette synes ikke rådmannen at kommunen skal si ja til. Loshuset er viktig for miljøet, landskapet og historien.
Thon vil flytte ”formålsgrensene” for å kunne gi rom for mer utbygging. Dermed forsvinner stranda som folk fra Bråtan til alle tider har brukt.
Rådmannen mener at grensen mellom Lehmannsbrygga og Loshuset må opprettholdes.
Dette er det vanskelig å være uenig i.

Bygningsvolum
De foreslåtte bygningene er nå brutt opp og danner ikke i det nye forslaget en sammenhengende vegg mot sjøen, men er fortsatt dominerende.
Rådmannen vil tillate heving av cotehøydene med 0. 2 m fordi dette etter hans mening vil bidra til vitalisering og større fleksibilitet for 1.-etasjene.
Dette er ikke sannsynliggjort og minner svært om en løs antakelse.
Videre foreslår rådmannen at det arbeides videre med modellering, differensiering av tak, tekniske installasjoner og bygningsvolumer.
Ja, innenfor de rammene kommunen har trukket opp, ellers ikke.

Konsekvenser
Lehmannsbrygga ligger i verneområdet og er et sted med dype røtter i Drøbaks historie. Rådmannen innser at utbygging etter Thons plan vil få konsekvenser for ”det bebygde miljøet i Drøbak syd”. Å tilpasse flere nye, relativt store bygningsvolumer innenfor et område med verneverdig bebyggelse, er en stor utfordring og krever forståelse for eksisterende bygningsmiljø, historie og kultur.
Rådmannen mener likevel at bebyggelsesplanen ikke utløser krav til konsekvensutredning.
Det er et meget tvilsomt resonnement som politikerne bør overprøve.
Rådmannen tror ikke realisering av Thons planer vil medføre direkte kostnader for kommunen ut over drift og vedlikehold av stranda. Den mener rådmannen kommunen bør få vederlagsfritt av Thon.
Hvis Thon ikke vil gi bort stranda, må kostnadene ved eventuelt kjøp utredes nærmere og finansieringen være klar før planen endelig vedtas, sier rådmannen.
Eierforholdet er viktig, men brukervennligheten enda viktigere. Hvordan vil de bebudede båthavnene påvirke bademulighetene?
Selvfølgelig vil utbygging etter Thons plan påføre kommunen utgifter – både umiddelbart og over tid.
For eksempel vil eventuell etablering av alternativ snuplass for bussene medføre både ulemper og kostnader for kommunen. Det er noe vi vet.
At dette bør ”være under kontroll” før det bygges på Lehmannsbrygga, sier seg selv.

Konklusjon
Thons plan skal i første omgang behandles av Utvalg for miljø, plan og byggesaker Rådmannen ber om tilslutning til at planen legges ut til offentlig høring når Thon har gjennomført de endringene som rådmannen foreslår, men at utvikling av området ikke kan settes i gang før snuplass og parkering for buss er etablert i Drøbak sentrum.
Rådmannens konklusjoner og forslag er for vage og omgår viktige problemer.
Utvalg for miljø, plan- og byggesaker har bare en mulighet: Å sende saken tilbake til administrasjonen med anmodning om å få et forslag med klarere sammenheng mellom premisser, bl.a. de folkevalgtes klart uttalte forutsetninger, og konklusjoner og forslag.
Egentlig burde utvalget si et klart, utvetydig nei til Thons nye planer uten å vikle seg inn i et villnis av tja og nye ønsker og forutsetninger.
Utsettelse er bare langpining, og vil gi signal om at noe som er uakseptabelt, kanskje kan godkjennes. Derfor er å si nei nå det mest anstendige. Både over for kommunens innbyggere og Thon. Og det vil være å ta de retningslinjene kommunen selv har vedtatt, på alvor.
Og: Det er utbyggers ansvar å legge fram planer i samsvar med de føringene som er gitt.
Folkevalgte skal ikke drive saksbehandling for utbyggere som tøyer grenser.