torsdag 31. juli 2008

DFI trenger publikum

Foto: Kow d.e. juli 2008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Tribunen på Seiersten er ikke stor, men vanskelig å fylle. Vil oppslutningen bli bedre på høstens hjemmekamper?

Lørdag er ferien over for DFI. Da kommer Manglerud Star Toppfotball på besøk.
DFI avsluttet vårsesongen forrykende. MS derimot måtte bite i gresset for Follo.
Men det skal vi ikke legge for stor vekt på. En ny kamp er en ny kamp, og hvem har brukt ferien best?
Vi håper at DFI fortsetter der de slapp, og at publikum fyller tribunen på Seiersten og vel så det. Hvorfor publikum har sviktet hittil, er det vanskelig å gi et entydig svar på. Medgang og håp om opprykk pleier å fylle tribunene. Publikum burde derfor møte opp, nå når DFI klatrer.
Selv tror vi at publikumssvikten bl.a. skyldes at billettene er for dyre. Fotball er familesport, men skal hele familien være med og heie favorittlaget fram, blir det fort dyrt.
Slå av på krava og fyll tribunene. Fulle tribuner skaper stemning, og stemning gir enda større oppslutning. Slik får man både stemning og penger i kassa.

tirsdag 29. juli 2008

Siste allsang på Oscarsborg for i år

Foto: Kow d.e. 290708
Klikk på bildet for å se større versjon

Anders Berger og Vidar Garlie har gledet mange allsangere på terassen ved hotellet på Oscarsborg i sommer. Nå er det slutt for i år.

Forholdene var ikke de beste: Sola bakte nådeløst og gjester som var ute etter mat eller drikke, havnet intetanende midt i allsangen.
Men sangeren Anders Berger fra Kolbotn og musikeren Vidar Garlie fra Mortensrud lot seg ikke vippe av pinnen for det.
Med god visesang, fint akkompagnement og iørefallende mellomspill - og interessante beretninger - fanget de interessen både hos godt voksne som var kommet for å synge, og unge, lett overrumplede restaurantgjester.
Det ble to glade timer.
Nå klaget sangeren riktignok over begynnende influensa og sviktende stemme, men stemmen var utmerket og sangen like så.
Helt til vi kom til "Hildringstimen" av Erik Bye. Da gav trubaduren tapt, men da steppet publikummer Knut Haugen til gjengjeld inn og avleverte en tolkning som ikke lå Erik Bye langt etter. Det var et bravurnummer.
Trubaduren og musikkanten gav oss to timer med musikalsk glede før de takket for seg som allsangledere for denne sesongen. Nå gjenstår bare morgendagens konsert med Bellmann, Taube og Vreswijk på programmet, så blir det stille på terassen for i år.
Men trolig kan vi allerede nå begynne å glede oss til neste sommer.
For som Vidar Garlie sier: Årets allsangaftener og konserter har i likhet med de fire foregående sesongene gitt mersmak. Publikumsoppslutningen til allsangkveldene har variert noe, men konsertene har vært meget godt besøkt. Arrangementene er imidlertid avhengige av været. Selv om man kan trekke under tak når det regner blir ikke stemningen den samme.
I år har imidlertid været vært på arrangørens og musikantenes side - selv om sola til tider har blitt vel nådeløs.
Før neste sesong bør hotellet skaffe parasoller - ikke minst av hensyn til dem som opptrer, men også for å spare gjestene. Det kan bli for for mye av det gode.



søndag 27. juli 2008

Blues ved fjorden

Foto: Kow d.e. 250708 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk var tidlig ute for å sikre seg en plass på Sjøtorget. De bluesinteresserte fikk oppleve at Drøbak viste seg fra sin aller beste side.

Mons styrer PA-anlegget og er en av dem som sørger for at musikken formidles fra scenen og ut til publikum - og vel så det.

Været er en lunefull samarbeidspartner. Det har også arrangørene av Drøbak Bluesfestival fått erfare.
I år var det imidlertid full klaff.
Sol og sjø dannet en malerisk ramme om musikk, musikere og publikum; til stor glede både for dem som var kommet for å nyte musikken, og for dem som hadde hatt våkenetter av frykt for økonomisk baksmell.
Forhåpentlig fikk de utrettelige arrangørene så pass med penger i kassa at de kan glemme tidligere motganger, og - ikke minst - slik at de har skaffet seg et økonmisk fundament som de kan bygge framtidige arrangementer på.
Vi er imponert over det pågangsmotet og den stå-på-viljen som vises år etter år.
I en del riksaviser har vesentlige festivaler i Norge vært omtalt uten at Drøbak Bluesfestival er blitt nevnt.
Vi håper riksmedia nå for alvor får opp øynene - og ørene! - for dette arrangementet og gir det bred omtale i for- og etterkant. Ikke som veldedighet, men fordi festivalen er en vesentlig musikkbegivenhet i sommer-Norge.

lørdag 26. juli 2008

Rumenske toner i solsteken






Foto: Kow d.e. 260708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon



Panaite Costel fra Romania skapte stemning med trekkspillmusikk i Drøbak lørdag, men inntektene var øyensynlig heller beskjedne.




På en av årets varmeste dager satt rumenske Panaite Costel og trakterte trekkspillet i Drøbak lørdag.

Da vi prøvde å slå av en prat, satt han midt i solsteken i Storgata på hjørnet ved den gamle middelskolen. Det var så varmt at vi måtte be ham flytte i skyggen for å få tatt et bilde - og for å få ham til å notere ned navnet sitt.

Samtalen ble det ikke så mye ut av. Panaite snakker ingen andre språk enn sitt eget morsmål, og rumensk er ikke det språket vi selv behersker best.

Så det ble med noen usammenhengende ord på engelsk. Derfor vet vi at han er kommet fra Romania til det fjerne Norge, for om mulig å tjene noen kroner som gatemusikkant.

Men sola var sterk, og folk hastet forbi i varmen for å komme i skyggen. Panaite hadde derfor ikke mange kronene i plastikklokket han brukte som kasse. Lørdag 26. juli 2008 var trolig ikke den mest lukrative dagen i Panaites karriere som gatemusikkant.

Men en ting har han formodentlig lært de siste dagene: At Norge ikke er et kaldt land langt mot nord og med isbjørn i gatene.

Ellen Eikenes i Galleri Creative

Alle foto: Kow d.e. 260708 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Kunstneren Ellen Eikenes fra Ås foran noen av de collagene og maleriene i acryl som hun stiller ut i Creative Galleri.

Ellen Eikenes skaper bilder ved hjelp av ulike teknikker - både tegninger, malerier i olje og acryl, collager - og ulike trykkteknikker, som f. eks. serigrafi slik vi ser det i bilderekka t. v.

Ellen Eikenes er en kunstner med flere jern i ilden.

Med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra kafeen og galleriet Texas i Ås, har hun en stund arbeidet med bilder fra cafémiljø. Det preger flere av de bildene hun stiller ut i Creative Galleri. Både de store collagene og flere av de grafiske arbeidene. Men her er også familiekoselige bilder som "Bestemor forteller".

Eikenes brøt over tvert og sluttet som førskolelærer etter 13 år i bransjen. Hun tok 3 års kunstutdanning, og de siste 10 årene har hun arbeidet profesjonelt som kunstner, i tillegg til at hun sammen med andre kunstnere i Ås altså har en finger med i café- og gallerivirksomheten på Ås stasjon som Eikenes og hennes kunstner- og galleri-venner leier av Jernbanen.

Ellen Eikenes er et spennende innslag i den rike floraen av Follo-kunstnere som har vokst fram de siste årene.
Utstillingen i Creative Galleri henger oppe til og med 12. august.
Ta en tur innom og se. Det er absolutt verdt det.


"Pikenes Jens" finnes på collage og serigrafi. Han har så vidt vi kan se, få likhetstrekk med en annen Jens som pikene også er glad i.


torsdag 24. juli 2008

Byggestil i Drøbak

Alle foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjoner

Dette er byggestilen i Drøbak. Uheldige, tilfeldige eksempler endrer ikke helhetsbildet, men virker avstikkende og skjemmende.


Bankbygget i Storgata er eksempel på funksjonalisme som bryter med miljøet og ikke fungerer verken estetisk eller sosialt, men arkitekten og byggherren fikk satt spor etter seg.


Dette er funksjonalisme i dagens Drøbak. Rette linjer, nøkternhet uten unødvendige detaljer, sterk utnyttelse av byggegrunnen. En vegg som stjeler lys og utsikt. Noen kaller det brutalisme.

Så er diskusjonen i gang igjen. En ung arkitekt har fått en byggherre med på å erstatte et ikke vernverdig hus med et bygg som avviker sterkt fra omgivelsene i form og visuelt uttrykk.
Etter byggingen av Sentrumsbygget nær Torget og Bankbygget i Storgata, burde slike arkitektoniske utspill vært lagt døde.
Disse to byggene sammen med Seaside-blokka og blokka i Lindtruppen - og for så vidt også "Apotekblokka" i Niels Carlsens gate og blokka på Tamburbakken - er den funksjonalistiske arven vi etterlater til nyere generasjoner.
Drøbak er fra den spede begynnelse kommet til gjennom tilfeldigheter som til sammen danner det bygningsmiljøet vi kjenner - og er glad i.
Dessverre er det - spesielt i årene etter krigen - kommet en del katter mellom hermelinene. De skjemmer helhetsinntrykket, men ødelegger det ikke. Ennå.
Men jo flere stilbrudd som forekommer, desto mer forringes det rådende bygningsmiljøet og hovedpreget av småby med førfunksjonalistiske stilkvaliteter.
Dermed er ikke noe nedsettende sagt om funksjonalismen. Per se. Men den passer ikke inn i de delene av Drøbak som inngår som elementer i det samlede visuelle inntrykket som utgjør "sørlandsbyen" Drøbak.
I vernesonen vil enkelte av oss ta vare ikke bare på enkelte hus, men på miljøet. Helheten. Hovedinntrykket.
Ikke bare de enkelte verneverdige husene, men bygningsmiljøet i vernesonen er vernet og trenger vårt forsvar!
Vi vil rett og slett ikke ha det undergravd og ødelagt av arkitekter og byggherrer som er villige til å eksperimentere med den kulturarven vi ønsker å levere videre.
Og kan noen peke på at stilbrudd allerede har funnet sted, så er ikke det et argumentent for å fortsette, men for å slutte med å forringe de kvalitetene som gamle Drøbak har.
Derfor må politikerne våkne - og sette foten ned.
Det ansvaret må de ta. Selv om de skal måtte tråkke på noen ømme tær og være uenige med noen de kjenner - privat eller politisk.
Drøbak er et lite samfunn, og mange kjenner hverandre. Interessekonflikter kan ikke unngås.
Men noen ganger er sakene for viktige til at de kan feies under teppet for fredens skyld.
Som når noen vil plassere funksjonalisme i et bygningsmiljø hvor den ikke hører hjemme. Det er ikke en privatsak. Hus er en del av det felles rom. Og må behandles der etter.

Holterkollen: Skibakke eller industrifelt?

Foto: Kow d.e. 130708 ©
Klipp på bildene for å se større versjon

Vegskiltet viser hvor du finner Holterkollen industrifelt.


Men hva er dette? Er det Holterkollen? Gravemaskinen har vel ikke tenkt å ta et jafs av bakken?

Er Holterkollen et industrifelt eller en hoppbakke på Holter?
Eller begge deler?
Eller heter den gamle hoppbakken kanskje ikke "Holterkollen" i det hele tatt?
Før lå den nærmest for seg sjøl i en skogkledt skråning på Holter. Nå har den fått selskap. Både av de to blokkene som oppføres i det som kalles Bringebærlia, av nye boliger på oversiden av den nye vegen som går inn i området, og av en noe eldre bebyggelse på toppen.
Hvilken skjebne er hoppbakken tiltenkt?
Med de labile vinterne vi har, hvor vi ikke kan regne med kuldegrader og snø som blir liggende, er det trolig lett å komme på den ideen at hoppbakken bør rives før den blir til sjenanse og fare for omgivelsene.
Men bør den det?
Er den ikke kultur? Og historie? Og hvem vet: Kanskje kan den komme til heder og verdighet igjen?
Hvem bør være føre var og ta tak i denne saken? Kulturstyret? Ordføreren? Eller et våkent og initiativrikt medlem av kommunestyret?
Ja, vi bare spør. Selv vet vi ikke en gang hvem vi kan be om opplysninger om saken. Derfor svever vi i det uvisse - for å holde oss til en nærliggende terminologi - og vet ikke om Holterkollen er en hoppbakke eller et industrifelt. Eller begge deler.



Sperrelinjer og piler på "Lege Jens Moes promenade"

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Mystisk sperrelinje og piler på "Lege Jens Moes promenade".

Går du fra Båthavna, forbi Tento og inn i Badeparken på "Lege Jens Moes promenade", møter du en pil som peker ned stien forbi kirkegården. En hvit strek stenger promenaden.
Er du turist og usikker på hva som er offentlig og privat, lovlig og ulovlig, i Drøbak, kan du begynne å lure.
Er det forbudt å gå videre inn i parken? Må man gå ned til høyre?
Kanskje bør man like godt snu, slik at man ikke overtrer noen skjulte bestemmelser?
Men det bør man ikke.
Sperrelinjer og piler til tross, parken og promenaden er åpen for alle.
Trolig står merkingen igjen etter Blomstermila - eller et annet arrangement i Drøbak sentrum og sjønære områder.
Men litt malplassert, kanskje, og upraktisk at merkene er gjort så å si permanente?
Plakater skal arrangørene fjerne etter seg når arrangementet de reklamerer for, er overstått.
Gjelder det andre regler for merking med maling på asfalt?
Skulle vi våge å komme med en anbefaling til de ansvarlige, måtte det være at de finner en annen, og noe mindre påtrengende og bestandig, måte å merke løypa på i framtiden.

onsdag 23. juli 2008

Uvanlig tilbud

Klikk på bildet for å se større versjon

Se nøye på denne annonsen. Maken til tilbud er det trolig lenge til du får igjen.

Vi har ofte fundert på hvordan tilbuds- og utsalgspriser blir fastsatt. Er varene virkelig billigere enn før? Og er f. eks. 40 prosent avslag en reell reduksjon i prisen, eller er prisen "justert" for å lokke meg til å kjøpe i den tro at jeg gjør et kupp og sparer en masse penger?
Sportshuset på Ski - som forsvarer sin plass i DrøbakNotater ved at det også henvender seg til potensielle kjøpere i Badebyen - har skåret igjennom og sagt det som det er: Før 269,-. Nå - under salget: Kr 449,-.
Ærlighet varer lengst, sies det. Det må i så tilfelle være i den forstand at lageret varer lenger fordi det neppe blir tømt ved hjelp av denne annonsen.
Sitter det en annonsekonsulent eller trykkerimedarbeider et sted, og gnager negler i gremmelse?

Forsvarlig tjoret trapp

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Trappa ved badehuset i Badeparken er forsvarlig tjoret til en bolt i berget.

Det er utrolig hva folk stjeler, så det er best å være på den sikre siden.
Det har ansvarsbevisste ansatte i kommunen tatt konsekvensen av. Derfor har de tjoret fast trappa ved badehuset med lenke og solid tau til en like solid bolt i berget. Så ikke prøv deg!
Eller kanskje er det sjøen de frykter? At den skal reise av gårde med den tunge trappa utført i metall?
Eller at metalltrappa skal flyte opp ved flo? En vet jo aldri når det gjelder naturkreftene. Kanskje til og med tyngdeloven og Arkhimedes må gi etter?
På den annen side, hvis nå trappa av en eller annen grunn, på en eller annen måte, skulle bryte seg løs fra brygga, kommer den ikke langt. Da vet man hvor man har den.
Så kanskje er ikke tjoringen helt bortkastet når alt kommer til alt. Hvis trappa altså skulle komme seg løs. Men den sjansen er ikke stor - spør du meg.

tirsdag 22. juli 2008

Fontenegutten på besøk i Stavern

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ingen fontenegutt i Badeparken. Men han kommer snart igjen.

Ørnulf Basts gutt er borte fra fontenen i Badeparken. Han har reist til Stavern for å være med på utstilling sammen med andre Bast-arbeider.
Det er kunstnerens familie som har samlet en del av hans skulpturer, relieffer, mosaikker, malerier, tegninger og grafikk til en retrospektiv utstilling i Sjøparken Agnes.
Kunstneren døde i 1974, 67 år gammel. Han ble altså ikke så gammel, men rakk å sette varige spor etter seg.
Utstillingen har fått den pretensiøse tittelen «Evig liv», men det henspeiler ikke på kunstnerens plass i kunsthistorien, men på den skulpturen av mor og barn som Ørnulf Bast lagde for Aschehoug forlag, og som forlaget gav som gave til Oslo by i 1950. Skulpturen står på Sehesteds plass i Oslo.
Fontenegutten i Badeparken er også et bestillingsarbeid. Bast lagde gutten på oppdrag av , Charles Ulrick Bay, som var USA's ambassadør i Norge i årene 1946-1953. Han ville gi en fontene som gave til Drøbak. Gaven var ment som et minne om hans far, Jens Christopher Bugge, som var født i Drøbak, men utvandret til Amerika.
Fontenen ble åpnet med prakt og virak i juni 1956. Bl. a. leste Herman Wildenvey dikt.
Ambassadørens mor var fra Hammerfest, og også denne byen fikk en fontene med skulptur. Den heter "Mor og barn" og forestiller ambassadørens mor og hennes fire barn.
Utstillingen i Stavern tas ned 27. juli.
Før vi vet ordet av det, er fontenegutten tilbake i vannspruten i Badeparken hvor han i den varme årstiden har stått og gledet oss i 52 år.

Utsikt fra et vindu

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Et vindu i Varmbadet er som et marinemaleri.

Varmbadet i Badeparken brukes som utstillingslokale. Mye fin kunst har hengt på veggene.
Men utsikten gjennom badets vinduer, er ikke å forakte den heller.
Den er nærmest for et marinemaleri å regne. Med tung innramning, sjø og horisont - og bølgene som bryter ved den nærmeste fyrlykta.
Fra tid til annen endres motivet når småbåter dukker opp for å forsvinne igjen. Eller når større skip fyller vinduet for en stakket stund før de sakte glir ut av bildet mot høyre eller venstre for å fortsette sin gjerning uavhengig av nysgjerrige øyne i et vindu i et galleri ved fjorden.
Maleri eller ikke. Malerisk er det.

søndag 20. juli 2008

Stier og snarveger

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
I Drøbak er det mange stier og snarveger. Ikke alle er like åpenbare, men noen er heldigvis merket.

Drøbak er ikke bare de drøye bakkenes by. Det er også stedet for trange boliggater hvor bilen ikke slipper til - og for stier og snarveger.
Enkelte stier er "privatisert". Noen nærmest uskyldig og "ufrivillig" ved hjelp av busker og annen vegetasjon. Andre er sperret med fysiske stengsler.
Men det finnes også stier som er holdt åpne for allmennheten. Noen er til og med merket slik at vi som ferdes i Drøbak, skal våge å ta dem i bruk.
Slike skilt burde det være flere av. Både sørpå og nordpå. Og i Drøbak sentrum. Inviterende skilt som forteller at her er du velkommen til å gå, og skulle noen gjøre det vanskelig for deg å komme fram, har du retten på din side. Men oppfør deg som folk. Ta hensyn og forurens ikke.
Det er et slikt Drøbak med åpne armer og et imøtekommende smil, vi alle ønsker.

Mystisk trosse på Molo B

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hvilken historie forteller denne trossestumpen, og hvordan kom den til Molo B?

Trosser blir utsatt for enorme påkjenninger. Det er ikke noe rart i at de ryker en gang i blant.
Hvilken historie skjuler seg bak denne trossestumpen, mon tro?
Har den bare stille og fredelig gitt etter for overmakten, eller har den røket med et smell og gjort skade på vegen?
Og hvordan er den kommet på land? Så høyt oppe i steinfyllinga på molo B? Nesten helt oppe på asfalten?
Burde den ikke gått til bunns? Om ikke annet på grunn av jernet den er utstyrt med?
Har plasttrosser så sterk oppdrift at den har flytt i land på høyvann og har havnet der den ligger?
Eller har den fått hjelp av tobente som i stedet for å kaste den på dynga, har ment at den hører hjemme i det maritime miljøet på moloen? Eller at denne får noen andre ta seg av?
Hvis det er noen som sitter med svarene på vår undring, hører vi gjerne om det. For kuriositetens skyld. Og for å få tilfredsstilt nysgjerrigheten.
Ikke noe annet.
Trossa ligger bra der den ligger, den.

Hjelp for tørste struper

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Godt, kaldt vann for tørste struper, men klarer du å få vannet til å renne?

Når du vandrer rundt i Drøbak på solvarme dager, kan tørsten melde seg. Da kan man kjøpe seg noe å leske strupen med, selvfølgelig, men man kan også slå et slag innom Badeparken og drikke godt, kaldt vann fra drikkefontenen som står på vegen ned mot Varmbadet - ikke så langt fra oberst Birger Eriksen og ankeret til Blücher.

Ved første øyekast kan det se ut som om fontenen er ute av drift. Ja, ikke bare ved første øyekast. Mange er nok de som har skrudd og skrudd på kranknappen til venstre i bildet, uten at det har gitt andre resultater en skuffelse og irritasjon.

Men det er trykke man skal. Ikke skru! Når man trykker kommer vannet, og slipper man - så forsvinner det igjen. Man skal altså ha et minimum av teknisk innsikt og kraft i handa for å få det hele til å virke, men har man først avlurt fontenen hemmeligheten og fått tak i teknikken, kan man glede seg over friske, velsmakende dråper.

Da er det betydelig verre å få kvittet seg med vannet igjen, om man skulle føle behov for det. Men det fins et rødt hus i havna. Heldigvis.

torsdag 17. juli 2008

Blomstertårn fra Vei/Park-Idrett










Foto: Kow d.e. 120708 ©

Klikk på bildet for å se større versjon


Har du et ærend på Torget, bør du unne deg et nærmere studium av de to blomsteroppsatsene som Vei/Park-Idrett gleder oss med.


Ved torget står det to flotte blomstertårn. Det ene står på plenen mellom den gamle middelskolen og Julehuset, og det andre står på selve Torget. Like ved fontenen og inngangen til biblioteket.
Hvem har laget disse flotte dekorasjonene?
- Det er det vi som har gjort, opplyser Otto Baltzersen som er leder i kommunens seksjon for Vei/Park-Idrett. - Det er seksjonens folk som har laget dem, og det er våre folk som holder dem i orden.
- Og hvem har åpnet lommeboka?
- Det er også vi. Det er Vei/Park-Idrett sitt budsjett som blir belastet.
- Jeg synes at jeg har sett tårna på forskjellige steder. Blir de flyttet rundt?
- De kan flyttes, og de flyttes med truck når det trengs, men i utgangspunktet står de på det samme stedet hele sommeren. Ett på plenen foran julehuset og ett på nordsiden av fontenen på torget, sier Baltzersen.
Og der kan folk beundre dem. Sier vi.
To gedigne blomstertårn i fullt flor, som kommunen har satt opp og steller og holder i stand for vår skyld. Rett og slett for at folk skal ha det vakkert omkring seg og trives.
Og dette vakre synet kan vi takke Otto Baltzersen og hans mannskaper i Vei/Park-Idrett for. Det er de som gjør jobben.

onsdag 16. juli 2008

Kø på fjorden

Foto: Kow d.e. 160708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Kø på fjorden i morgentimene. Forrest cruiseskipet Saga Ruby.

De store passasjerbåtene kom i kø inn fjorden i morgentimene i dag.
Først kom DFDS' Pearl of Scandinavia.
Ikke før var den passert, så kom cruiseskipet Saga Ruby med Color Fantasy hakk i hæl.
De tre store elegante skipene på rekke og rad utgjorde et flott skue.
Vi viker tilbake for å kalle Pearl of Scandinavia og Color Fantasy for passasjerferger. Det er ikke noe fergepreg over disse store, elegante båtene. Man får absolutt ikke assosiasjoner til effektiv, spartansk ferjetrafikk når man ser dem innvendig heller. De likner mer på cruiseskip. Det er vel det de egentlig er. De også Både innvendig og utvendig.
Pearl of Scandinavia og Color Fantasy er to giganter på sjøen.
Da er det litt mindre dimensjoner over Saga Ruby som tidligere hette MS Vistafjord og fra 1973 og noen år utover, krysset Atlanteren for Den Norske Amerikalinje, før den skiftet navn til MS Coronia og inngikk i Cunardlinjens flåte. I dag tilhører den Saga Holidays.
Saga Ruby er eldre og rundere i formene enn de to kjempene den kommer sammen med - og kan med all mulig respekt - minne litt om alle barns båt, Elias, der den glir fram over den krappe sjøen.
For det blåste frisk på morgenkvisten, men det merket de knapt ombord i de tre skipene. Ikke en gang i rom sjø, lar de flytende hotellene seg merke med naturens krefter.

Blomsterbyen Drøbak

Foto: Kow d.e. 120708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Praktfulle blomster på Tento.

Noen er flinkere enn andre til å gjøre det vakkert rundt seg.

I Drøbak finnes det mange av dem. Blant andre den - eller de - som har ansvaret for dette praktfulle blomsterarrangementet på Tento i Båthavna.

Det er utsmykninger som dette, som gjør Drøbak så hyggelig - og spennende - å flanere i. Det er noe å hvile blikket på og glede seg over, bak hvert hjørne, i hver gate. De som tar seg bryet med å gjøre det vakkert for oss, skal vite at vi setter pris på det de gjør.

Oberst Birger Eriksen: 50 år siden han døde




Foto av Birger Eriksens statue: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Statue av kommandant, oberst Birger Eriksen, i Badeparken i Drøbak

Oberst Birger Eriksen har for alltid skrevet seg inn i Drøbaks og Norges historie.
Da den 12200 tonn store tyske krysseren Blücher seilte inn Oslofjorden 9. april 1940 og ikke stanset etter varselskudd lenger ute i fjorden, gav kommandanten på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen, ordre om ild.
Historien kjenner vi. Blücher gikk ned, erobringen av Oslo ble forsinket, konge og regjering kom seg unna – og om lag 1000 soldater og sjøfolk omkom under ildgivningen eller i Drøbak-sundets iskalde vann.
Nazi-Tyskland var berøvet en av sine mest slagkraftige og fryktinngytende krigsmaskiner til sjøs.


Slik så den veldige krysseren Blücher ut da den kom seilende inn Drøbaksundet i 1940 for å bidra til okkupasjonen av Norge.

Ingen anfektelser?
Det må ha vært en forferdelig beslutning å ta, og et forferdelig ansvar å leve med i ettertid.
Krig eller ikke, man tar ikke livet av hundrevis av mennesker uten at det setter spor.
Oberst Birger Eriksen selv gav gjerne skinn av at han hadde et ”avklart forhold” til saken. At han var rolig tilfreds med innsatsen. Her er det rom for både etterpåklokskap og rasjonalisering. Er man høyere militær av den gamle skole, har man trolig behov for å framstå som besluttsom, mandig og uten betenkeligheter og ruelse - og uten tvil om sin historiske misjon. Han så på klokka og noterte seg det nøyaktige tidspunktet i det avgjørende øyeblikk - og gjorde, uten tanke på hvilke konsekvenser det kunne få for ham selv, det en mann i hans stilling måtte gjøre. Det er også det bildet historieskriverne har bidratt til.

Slik endte Blüchers ferd takket være besluttsom opptreden fra kommandanten på Oscarsborg, oberst Birger Eriksen.

Handlet på egen hånd
Oberst Eriksen var mannen som tok en av den norske militærhistoriens mest skjebnetunge avgjørelser. Han samrådde seg ikke med overordnede. Han handlet ikke etter ordre, men bestemte som kommandant på Oscarsborg, på egen hånd at det veldige tyske krigsskipet som gled inn fjorden, måtte stanses.
Han har selv fortalt at han ikke hadde noen betenkeligheter da han gav ordre om å ”slå til med fulleste kraft” selv om krigserklæring ikke forelå.
Men betenkeligheter må han ha hatt – og bør han ha hatt. Noe annet ville vært ansvarsløst. Men at han skal ha vært i tvil, har han i ettertid benektet. Etter eget utsagn kom han til at det ikke var tid til å spørre høyere myndigheter eller til parlamentering. Heller ikke til å kontrollere hvilken nasjonalitet inntrengeren hadde Varselsskudd fra Oscarsborg ble derfor sløyfet. Eriksen gikk rett på skarp skyts.

Tok ansvaret
”Selvfølgelig innså jeg det meget alvorlige i å åpne plutselig ild med groveste skyts mot en "fredelig", overmektig flåte,” har Eriksen fortalt. ”For å ha full oversikt, og for at der ikke skulle være noen tvil om hvem som hadde det fulle ansvar, var jeg gått frem til forreste ildlinjen, hvor kommandantens plass normalt ikke er under kamp. Jeg var også oppmerksom på at tidspunktet for ildåpningen var et historisk øyeblikk som burde nøye tidfestes. I det jeg gav ordre så jeg på klokken og noterte meg kl.04.21"

Født i Moskenes
Birger Eriksen kom til verden i Moskenes i Lofoten 17. november 1875. Han døde 16. juli 1958 – altså for 50 år siden i dag.
Nordlendingen Eriksen hadde i sin alderdom planer om å besøke sine nordnorske slektninger, men døde i Sør-Norge før han kom så langt. Han er begravd på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Han har imidlertid fått en statue i hjemkommunen, og barndomshjemmet hans finnes fortsatt - selv om det i dag er i privat eie.
Etter krigen ble oberst Eriksen høyt dekorert for sin innsats 9. april 1940. Han ble tildelt Krigskorset med sverd, den franske ordenen Croix de guerre (Krigskorset) og han ble medlem av den franske Æreslegionen.

(Kilder: Diverse oppslagsverk og Jan Dagfinn Monssens artikkel ”Oberst Birger Eriksen - Nordlendingen som senket Blücher”)

tirsdag 15. juli 2008

Hvor er maleriet av lille Ada?

Fra boka "Drøbak 100 år i bilder"
utgitt 1991 av Verneforeningen Gamle Drøbak

Forrest i bildet Ada Simonsen Brekke. Nå lurer barnebarnet, Tone Charlotte Brekke, på hvor maleriet befinner seg.

I slutten av 1920-årene malte Wilhelm Peters Drøbak torv.
Forrest i bildet plasserte han en ung jente med blomster og kurv. Modell for den unge jenta var Ada Simonsen Brekke.
Ada vokste opp på Bråtan ved siden av malerne Anton Thoresen og Wilhelm Peters.
Nå er Tone Charlotte Brekke, som er barnebarn av, Ada, opptatt av å få vite hvor maleriet med bestemoren befinner seg. Hennes drøm er å få se originalverket.
Tone Charlotte bor ikke i Drøbak, men har altså familie og slekt herfra, og følger med på hva som rører seg i byen ved fjorden.
Hun var på den siste utstillingen til Anne Mette Olaussen i Creative Galleri, og har to bilder med Drøbaksmotiver av henne. Bl.a. ett fra huset til Anton Thoresen i Bråtan. Brekke har også et av Thoresens egne bilder fra Bråtan. Han brukte sitt eget hus som motiv.
Men nå er det maleriet til Wilhelm Peters fra Drøbak torv det gjelder.
Hvor befinner det seg?
Hvis noen kan hjelpe, bes de kontakte K. O. Winther d.e. via e-post, k-winth@online.no, eller telefon, 64930801, så vil Tone Charlotte Brekke bli informert.


Storhotell, spa og gjestehavn på Skiphelle?

Foto: Kow d.e. 140708 ©
Klikk på bildene og se større versjon

Slik ser hotellet på Skiphelle ut i dag. Relativt beskjedent og tilbaketrukket fra stranda og sjøkanten.

Elleveien er en smal og svingete boliggate. Verken den eller beboerne tåler trykket av 400 flere biler i døgnet.

Norsk Post og Kommunikasjonsforbund (Postkom) som eier hotellet på Skiphelle, vil rive og bygge nytt.

Den nåværende bygningen har en grunnflate på 4 500 m2. Det nye hotellet skal i følge planene være på 15 000 m2 og ha 580 sengeplasser samt 17 hytter på ca.1 500 m2. Anlegget skal altså bli mer enn tre ganger så stort.

Hotell og fritidssenter
I planene kalles nyanlegget hotell og fritidssenter. Det skal bli spa- og badeanlegg, restaurant- og serveringsattraksjoner. Spa- og badeanlegget vil være åpent for besøkende som ikke bor på hotellet. Dessuten planlegges det gjestehavn for 40–50 båter. Om denne skal være forbeholdt hotellets gjester, framstår som uklart. Et sted sier planen at gjestehavna er for hotellets gjester, mens den et annet sted hevder at ”opparbeiding av gjestehavn vil være positivt for de som har båtliv som friluftsaktivitet”

Tilpasset omgivelsene
Det området Postkom eier, er på 94 mål. Tomta ligger mot vest med gode rekreasjons- og bademuligheter. I følge planbeskrivelsen er området stort nok til å ”kunne romme et moderne hotellanlegg, som både interiør- og eksteriørmessig er tilpasset omgivelsene. Det nye anlegget skal planlegges slik at strandsonen med kyststien gjennom området ivaretas, og at strandsonen skal være tilgjengelig.”

Styrke Drøbak
Utbygger mener at et hotell av denne størrelsen vil ”styrke Drøbak som kurs- og konferansested, og generere besøkende til Skiphelle og Drøbak”.

Det er sikkert riktig. Frogn kan ha nytte av et nytt hotellanlegg på Skiphelle. Med sin unike beliggenhet vil det kunne bli en attraksjon. Det finnes imidlertid en del ”om og men” som må drøftes før man kommer så langt.

Skjær i sjøen
Postkoms eiendom ligger i et område med særlig verdifullt naturmiljø hvor det er stor mulighet for at det finnes verneverdige kulturminner både til lands og i sjøen. At det langt større hotellanlegget vil bli liggende i et naturområde som er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv, er hevet over tvil. Kommunen ønsker for eksempel naboeiendommen til friluftsformål. Her er altså både hindringer i vegen og skjær i sjøen.

Stranda
Skiphellestranda er et offentlig friluftsområde. Når planen sier at den er ”mye brukt til bading og strandbaserte aktiviteter” er det en betydelig underdrivelse. Stranda på Skiphelle er en av Frogns viktigste friluftsområder og er mer enn fullt belagt på alle solskinnsdager om sommeren. Allmennheten må ikke bli fortrengt av framtidige hotellgjester, og må heller ikke få forringet bademulighetene av en båthavn for hotellets gjester.

Parkering
På dager med fint strandvær, er det i dag altfor få parkeringsplasser og oftest kaotiske forhold i området. Som følge av dette har hotellet satt opp skilt som strengt forbyr badegjester å parkere på hotellets eiendom. Planen anviser ikke hvordan parkeringen for hotellet er tenkt ordnet. Det er ikke plass til hotellets gjester på de offentlige parkeringsplassene.

Kyststi
Kommuneplanen inneholder planer om kyststi forbi Skiphelle og videre sørover. Eventuelt nytt hotell ser ikke ut til å komme i konflikt med kyststien som utbygger ”legger opp til å etablere”. La oss likevel for sikkerhets skyld slå fast: Kyststien må løpe nær vannet og gi adgang til bruk av strendene, svabergene og sjøen.

100-meterssonen
Et nytt, utvidet hotell vil ligge innenfor Oslofjordens ”100-metersbelte” som ikke skal bygges ned. Her bør det være lite rom for dispensasjoner fra gjeldende lover og retningslinjer.
”Planlagt utbygging vil ikke berøre eksisterende eller planlagt friområdet direkte”, sier utbyggingsplanen, som imidlertid vedgår at et ”stort dominerende hotellbygg” vil ha ”stor nærvirkning mot Skiphellestranda”. Postkoms eiendom vil imidlertid bli åpnet for ”friluftsliv også for personer som ikke er gjester på hotellet, og vil dermed bedre friluftsmulighetene”.

Det visuelle miljøet
En realisering av planene vil også få store konsekvenser for det visuelle miljøet - både sett fra sjøen og fra land. Utforming og plassering må derfor være slik at man ikke får to, lange sammenhengende fasader i to nivåer mot sjøen.

Veger og trafikk
Et problem som må finne en tilfredsstillende, permanent løsning før gravemaskinene kan slippes til på Skiphelle, er trafikkavviklingen. Elleveien – og de som bor langsmed den – kan ikke tåle en merbelastning på 400 biler i døgnet. Jørnsebakken/Vestbyveien har for stor trafikk som det er, og Sogstiveien – som også er ”boliggate” - nærmer seg sitt metningspunkt.

Ny veg nødvendig
Skal det bli noe av de storslåtte planene på Skiphelle, må det derfor anlegges ny veg. Helst helt fra Åsvegen, men i alle fall fra Vestbyveien. Planens uttalelser om fordeling av trafikken, rokker ikke ved dette. Å konkludere med at trafikkveksten ”ikke vil resultere i avviklingsmessige eller kapasitetsmessige ulemper langs eksisterende veinett” og at ”støybelastningen fra økt trafikk” ikke vil være ”merkbar”, er å kaste de berørte blår i øynene. Dessuten kan man - slik planen sier – ”forvente en økning i ulykkesrisikoen på Jørnsebakken og Elleveien som en følge av økt trafikk grunnet tiltaket”. Dette er en helt uakseptabel sideeffekt. Utbygger må derfor sammen med kommunen finne alternative atkomstveier til Skiphelle. Hvis ”tiltaket” ikke kan forsvare en slik investering, har utbygger tapt allerede på forhånd.

Drøbak som turistdestinasjon
Utbygger antar at et nytt utbedret hotell på Skiphelle kan være med på å styrke Drøbak som ”turistdestinasjon og arena for større kurs- og konferanser”. Det er trolig riktig. Regulær, lønnsom drift på Skiphelle vil være til fordel for kommunen - og innbyggerne. Både direkte og indirekte, for eksempel i form av kjøp av varer og tjenester. Skal kommunen løse velferdsoppgavene må den ha inntekter.

Alt må på papiret
Men det betyr ikke at man kan akseptere hvilken som helst utbygging. Kommunen må ikke være naiv, men skaffe seg full kontroll. Politikerne må være føre var og sørge for at regulerings- og bygningsetaten ser til at vi ikke blir utsatt for uønskede effekter eller overraskelser. Det dreier seg om sterke kommersielle interesser, og hva om anlegget selges? Forhandlinger og samtaler med utbygger, er viktig, men muntlige forutsetninger holder ikke. Alt må stå på papiret. I klartekst. Vi vil ikke ha en ny Lehmannsbryggesak.

Høring i ferien
Klikk på lenken Drøbak Fjordhotell Skiphelle, på kommunens nettside, klikk deretter på Høringsdokument og studer hele planen.
Som så ofte skjer, ligger planen ute til høring i ferien. Uttalelser må være hos planfirmaet Halvorsen & Reine AS, v. Nina J Klausen, e-postadresse, klausen@heras.no innen 28. juli 2008.

mandag 14. juli 2008

En blåmalt benk i Kroketønna

Foto: Kow d. e. 140708
Klikk på bildene og se større versjon

Å hvile på en blåmalt benk i Kroketønna er en lise for såre føtter og støle bein. Men hva står det på benken? Er det lov å sette seg?


Her er budskapet. Du kan ta en pause på krakken. Bare du ikke røyker. Fornuftig for-håndsregel.

Vi sender en vennlig tanke til den personen i Kroketønna som har satt ut en krakk til allmenn benyttelse.
Våre bein er ikke helt unge lenger, og det er sikkert flere som oss. Turister og folk som hører hjemme her.
Og takk for at det er røykfritt på krakken!
Neida, røykere er ikke fritt vilt. De må gjerne røyke, men ikke der det sjenerer noen. Så slipper vi andre - bl. a. overfølsomme og allergikere - å få pustebesvær og stå tvekroket og hoste p.g.a. sur røyk.
"Sneiper"som forurenser og lager bry for dem som skal holde i orden, slipper man også.
Derfor kan man slappe av i ro og mak.
Takket være en behjertet person i Kroketønna i gjestfrie Drøbak.

Hemmelig post?

Foto: Kow d. e. 130708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Søpla bidrar ikke akkurat til å forskjønne området.

I krysset mellom Åsveien og Holterkollveien står det et postkassetativ. Flere av postkassene ser ut til å bli tømt ganske sjelden. Om de blir tømt i det hele tatt. Men de henger da i alle fall på stativet - selv om de renner over.

På bakken ved siden av stativet er det også postkasser. Stappet i en svart søppelsekk. Hva de har der å gjøre, er det ikke så lett å finne et tilfredsstillende svar på. Spam? Hemmelig post, kanskje?

Eller rett og slett rot og søppel. Det hadde unektelig vært bedre om den eller de som har plassert sekkene og postkassene der, hadde tatt med seg søpla og blitt kvitt den på en mer miljøvennlig måte.

Det skader ikke å ta hensyn til naturen og miljøet. Eller sine medborgere. Kanskje krever det litt omtanke og en aldri så liten innsats, men så har man jo tifold igjen i form av av penere og hyggeligere omgivelser. Både for en selv og andre.

Måke på Badehustaket


Foto: Kow d. e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak har så mange slags vindvisere. Her er naturens egen.

På toppen av Badehustaket i Badeparken sitter en måke.
Pent og ordentlig i vindretningen som en ekte vindviser eller vindfløy.
Når vi kommer, plukker den seg i fjørene, men straks kameraet kommer fram, setter den seg ordentlig til rette som for å bli fotografert fra sin beste side.
Og som om den vil vise oss hvilken veg vinden blåser.
Kanskje liker den sønnavinden som stryker mildt over fjørene.
Hvem vet.

Spennende slep på fjorden

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

En dag fikk vi se dette slepet som var på veg inn fjorden. Hva kunne det mon være?

Er du noen gang nysgjerrig på hva som foregår på fjorden?
Når du ser cruisebåter, koffardi eller militære fartøyer, lurer du da på hvor de har vært, hvor de skal, og hva de har for seg?
Et slep på veg inn fjorden for eksempel. To slepebåter. En foran og en bak. Og i midten en lekter som pirrer nysgjerrigheten og setter fantasien i sving.
Hvilket ærend har disse vært ute i? Hva er det som slepes, og hvor skal slepet hen?
- Det er et element til byggingen av Tjuvholmen, opplyser Paal Waage. Han er trafikksjef i Oslo Havn og vet beskjed. Slepet skal altså til Oslo.
- Et element?
- Ja, det er en stor betongkasse som ble slept inn slik bildet viser, og som nå er blitt senket på bestemmelsestedet. Senere skal den blant annet benyttes til garasjeanlegg for Tjuvholmen.
Så vet vi det.
Ingen stor sak kanskje, men nok til at vi ble nysgjerrige.
Og hadde vi ikke spurt, hadde vi ingen ting fått vite.

søndag 13. juli 2008

Roald Amlien: Kunstner og ryddegutt for Follo Ren

Foto: Kow d.e. 130708
Klikk på bildet for å se større versjon

Vi roter og griser slik på returpunktene hvor vi kan levere emballasje, flasker, papir, klær m.m. til gjenvinning , at Follo Ren må sende ut personer som rydder etter oss. Som her ved Drøbak City.

Roald Amlien rydder etter oss.
Og det trengs, for vi - eller i alle fall noen av oss - roter fælt.
Når de som har minst ordenssans, skal levere inn returprodukter til gjenvinning, setter de fra seg det de kommer med, på bakken i stedet for å ta bryet med å kaste det i containerne. Eller de plukker ikke opp etter seg når de mister ting på returpunktet. Noen ganger ser det ut som en svinesti.
Men da kommer Roald Amlien. Han er utsendt av Follo Ren for å holde orden ved returpunktene. Han sørger for at gjenbruksvarene kommer dit hvor de skal være. Nemlig oppi containerne.
- Hva med Fretexboksene? Får de stå i fred for folk som vil forsyne seg av lasset?
- Ja, de nye får stå i fred. Jeg har ikke sett forsøk på oppbryting og stjeling verken her eller på Vinterbro, men de gamle boksene var stadig utsatt for innbrudd.
Roald Amlien - som bor på Vinterbro - er ikke ryddegutt på fulltid. Egentlig er han kunstner. Han maler oljemalerier og lager installasjoner og prosjektet. Bl.a. prosjektet "Hjemme- i heklet drabantbyblokk eller på slektsgård i betong" som han laget sammen med Eli Eines. Det har vært utstilt i Trøndelag Senter For Samtidskunst.
Men kunstens veg er tornefull og ikke alltid like lukrativ. Derfor rydder han for Follo Ren når det passer sånn.


Heklet boligblokk: "Vi har tatt for oss hjem i drabantbyblokker og våningshus som hjem. Utstillingen består av modeller og video. Vi har heklet en blokk i Haugenstua borettslag og støpt i betong våningshuset på en slektsgård ytterst i Trondheimsfjoden. Ved å sette disse to typer boliger opp mot hverandre, ønsker vi å få fram de ideologiske forskjellene som sitter i veggene.I tillegg har vi filmet både våningshus og drabantbyleiligheter. Disse boligportrettene viser mellom hvilke ting menneskene lever sine liv."

Bilde og tekst fra Roald Amlies og Eli Eines' prosjekt "Hjemme - i heklet drabantbyblokk eller på slektsgård i betong".

DFI overkjørte Valdres på Seiersten


DFI-Valdres 6-1
Valdres gruet seg til å møte DFI på Seiersten og ventet en knalltøff kamp. Det hadde de god grunn til, skulle det vise seg.
Valdres slo Strømmen 4-0 i sin forrige kamp og stilte med tilnærmet samme lag mot DFI. Valdrisene var derfor i følge ”Avisa Valdres” betingede optimister.
Men optimismen fikk en brå slutt da DFI scoret etter 12 minutter og la på til 2-0 ti minutter senere.
Riktignok reduserte Valdres til 2-1, men så tok det helt av. Valdrisene hadde flere sjanser som de ikke greide å gjøre noe ut av – bl.a. brente de et straffespark - mens DFI scoret.
Fire ganger! Eller egentlig fem for DFI fikk annullert en scoring.
6-1 må nesten kalles massakre.
Fotball er lagarbeid, og her fungerte kollektivet. Det ville være galt å framheve noen spesielt, men de som hadde gleden av å sørge for uttellingene var Fredrik Dahm, Espen Frøystveit, Simen Rak Haugen, Marius Kristiansen, Magnus Oltedal og Bjørn Totland.
Men de må dele æren med resten av laget.
Etter denne kampen har DFI 23 poeng og inntar tredjeplassen på tabellen tre poeng foran Modum og fire foran Follo.
Bare synd at sommerferien kommer akkurat nå når DFI tydeligvis er i slag.
En galt brukt sommerferie kan ødelegge mye. La oss håpe at badebyguttene tar vare på formen slik at de kan starte høstsesongen med glede, overskudd og lekenhet. Kort sagt: På samme måte som vårsesongen sluttet, nemlig med braksuksess!

lørdag 12. juli 2008

Utradisjonell parkering


Foto: Kow d. e. 11o708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er trangt om plassen på Bankløkka. Slik "utradisjonell" parkering som disse utenlandske gjestene har foretatt, gjør ikke saken bedre. Men hva er alternativet?

Det er ikke lett å finne parkeringsplass i Drøbak.
Det er vanskelig for dem som har en enkel, vanlig bil.
For dem som har campingvogn eller annen tilhenger, er det så å si umulig.
Men noen finner en råd. De tar seg til rette. Og parkerer uten hensyn til oppmerkede felt og andre kjørende.
Og det blir det jo ikke flere plasser eller bedre handlingsrom av. For å si det sånn.
Selv om de to camlingvogneierne på bildet tok godt for seg av plassen, er vi tilbøyelig til å ha dem unnskyldt.
Som utlendinger visste de trolig ikke hvor mange som ønsket å parkere på Bankløkka en solfylyt sommerdag, og de fant vel heller ingen alternativer. For hvor skulle de parkert?
Satt fra seg campingvogna på Seiersten?
Men der var det sirkus og alt opptatt.
Og hvordan skulle de forøvrig kunne vite at det er trangt i Drøbak og liten plass til caravaner? Skiltingen ved innfarten og i Drøbak er sparsommelig. Mildt sagt.
Men uansett burde de holdt seg innenfor oppmerkede felt. De fikk heller brukt to, og betalt for det ene.
Hvis det var to felt ledige etter hverandre da de kom, da. Og noen doninger er faktisk for store til å få plass på to felt også, så ...
Nei, det er sannelig ikke lett.
Eller hva sier kommunen?

Rudi får Båthavna til å blomstre

Foto: Kow d.e. 120708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi vanner og klipper og steller blomstene i Båthavna, og hunden Emma - som er blitt en gammel dame etter hvert - følger trofast med. Fotograferes vil hun helst ikke. Hun trives best i skjul bak "pappas" ben.

Uten Rudi Kreul ville Båthavna sett mindre innbydende ut. Han har flere flotte, frodige bed som han holder liv i, men urnene på "Redaktør Aage Hansens promenade" har hans spesielle bevåkenhet. Her sår, planter og steller han slik at Drøbak skal framstå på sitt beste for besøkende og fastboende som kommer sjøverts og landverts for å nyte den maritime idyllen.
Og flott blir det. Det sørger Rudi for.
Riktignok svikter synet, og det kan være vanskelig å skjelne plantene fra hverandre i samplantingene, men han legger ikke ned saksa av den grunn.
Sammen med hunden Emma, som trekker på årene, vandrer han rundt i Båthavna med trillebår, vannkanner og saks og utretter små underverk som gir oss florale skjønnhetsopplevelser på vår vandring i Havnegata og havna forøvrig.
- Noe fanteri må en rekne med når man kommer litt opp i årene, sier han lakonisk og leter seg fram til visne blomster så godt han kan.
Han har reparert sin siste fiolin, men blomstene gir han ikke opp. Nå venter han på blomsterertene. Plantene er allerede store og kraftige, og når blomstene kommer, blir fargespekteret i de store urnene enda flottere. Og så dufter de så godt, blomsterertene.
Arbeidet med planter i bed og urner har han stor glede av, og han vet at resultatet av det arbeidet han nedlegger, også gleder andre. Tilbakemeldingene er mange og positive.
Vi gir vårt besyv med og roser både innsatsen og resultatet, og uttrykker ønske om at verket hans må få stå i fred for folk med ødeleggelseslyst.
- Ja, en del ble dessverre ødelagt tidligere i år. Flere urner havnet på sjøen. En ligger der ennå.
Han rister på hodet og er oppgitt over hva enkelte kan få seg til å gjøre, men han lar seg ikke avskrekke. Blomstene får sitt sedvanlige stell.
Og så får vi bare håpe at de får stå i fred - til glede for Rudi selv, og for oss alle sammen.

Galleribyen Drøbak





Alle foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene og se større versjon




T. v.: "Tegne-Tone", Tone Elisabeth Eikestad fra Frogn, stiller fortsatt ut gladstreker i Creative Galleri. Temaet er prinsesser.Tar vi ikke helt feil, minner den småfrekke prinsessen på bildet om en ekte prinsesse med sans for bevingede vesener og andre eventyrlige fantasifigurer. Men likheten er selvfølgelig tilfeldig og ikke tilsiktet.






Inge Grødums avistegninger kan fortsatt beundres i Fredrik Stabel og AvisTegnernes Hus. Der henger også Lise Myhres rampejente Nemi. Grødum og Myhre er hver for seg verdt et besøk, og når de henger i samme galleri samtidig, er det en begivenhet man bare må få med seg.

Kristian Finborud som bor på Voss, men gjerne stiller ut her i fjordkanten, har lagt beslag på veggplassen i Galleri Havstad. "Bildene er ofte underfundige med en humoristisk vri," skriver Torgeir Havstad i presentasjonsbrosjyren til utstillingen. Det bekreftes av bildet ovenfor, som heter "En hjelpende hånd".

Terje Risberg fyller - sammen med andre Follokunstnere - Varmbadet i Badeparken. Denne mezzotinten er en av utstillingens vakre, små idyller, men også på veggene i dette galleriet er det bilder som opptar store flater, små flater, akvareller, olje, akryl, etsninger, digitalteknikk og limtempera. Blant utstillerne er det både colorister, humorister, eksperimentalister - og idyllikere. Jan-Kåre Øien viser f. eks. originalillustrasjonene til boka om Los Reinert og sjørøverne. Søtere kan det knapt bli.

Vesle Drøbak er så mye. Blant annet gallerienes by.
Ikke bare er de flere, men de har alle sammen vilje og evne til å skaffe alle oss som trasker gallerier, møte med interessante kunstnere og lødig kunst.
Det var et følbart tap at Galleri Casandra ble borte, men arvtakerne står ikke noe tilbake. De nedlegger et stort arbeid og viser oss den ene spennende kunstneren etter den andre.
Og ikke bare den etablerte eliten, men unge kunstnere som søker og eksperimenterer for å utvikle egen stil og personlighet.
Det setter vi pris på.
La oss heller ikke glemme at det finnes gallerier utenfor sentrum. Galleri Vera i Elleveien, har Christina Bruland på besøk, og i Galleri Kommandanten på Oscarsborg, stiller Charlotte Engelhaart og Arne Åse ut.

fredag 11. juli 2008

Tøffetoget artig innslag

Foto: Kow d.e. 280608 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Både små og store vil reise med "Tøffetoget" som er et artig innslag i sommer-Drøbak.

"Tøffetoget" er et fint tiltak.
Det er morsomt for de små, og gir både små og store anledning til å se steder i Drøbak som de kanskje ellers ikke ville funnet fram til.
Vi møtte f. eks. toget, fullt av glade passasjerer, i Husvikveien. Ikke alle finner vegen dit på egenhånd.
Har man parkert på Bankløkka, blir det ofte til at man nøyer seg med å rusle på Torget, i sentrumsgatene og i Båthavna.
Ingen ting negativt sagt om det, men Drøbak har også andre idyller og naturperler å vise fram og dele med dem som kommer på besøk. Både "nordpå" og "sørpå".
Og vi er entusiastisk for alt som skaper liv og bevegelse.
Alt som kan bidra til å gi fastboende og besøkende opplevelser. Som gir glede og skaper minner. Og som får folk til å besøke Drøbak. Gjerne om igjen og om igjen.

torsdag 10. juli 2008

Her kan du vaske deg selv. Eller ...?








Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Selvvask? Hva i all verdens rike er det?








Språket utvikler seg.
Noen ganger kan man lure på logikken i det som skjer.
For eksempel vet vi hva trappevask er. Det er begrepet for at man vasker trapper.
Likeledes er vi kjent med gulvvask, bilvask, kroppsvask og ansiktsvask.
Men hva er selvvask?
At man vasker seg selv?
Hva er da City selvvask?
At City vasker seg selv?
Jo jo, vi antar at budskapet er at du kan vaske et eller annet - f.eks. bilen - selv, og at City eier etablissementet.
Men er det det som står der?
Nå er det nok så at kattevask, ikke er vasking av katter, men at man vasker seg slik kattene gjør. Et meningsløst uttrykk forresten, for kattevask, betyr vel at du tar vaskingen litt lettvint, mens kattene vasker seg både grundig og ofte.
Og storvask innebærer ikke at det du vasker er så stort, men at du vasker mye - og tar en stor sjau.
Men altså "selvvask" - og la oss ta med "myntvask" i samme slengen.
Det siste kunne vært betegnelse på hvitvasking av svarte penger, men ordet er ment å skulle fortelle at har du mynter å slippe på, kan du vaske klærne dine på myntvaskeriet som har automater.
Men betyr ordene "selvvask" og "myntvask" noe? I den sammenhengen hvor de brukes?
Eller er det bare lirum-larum?
Og en fremmedgjøring av det norske språk?


Rosene i Tamburbakken

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Tamburbakken byr på hyggelige gater og hus, og vakre blomster. Både roser, velstelte blomsterbed og blomsterhagen til Rudi Kreul.

Alle som kommer til Drøbak, bør rusle en tur over Tamburbakken. Her kan man nyte en malerisk gate, trange smug, koselige hus, velholdte blomsterbed - og overveldende, vakre roser. Når det er sesong for det.

Til og med boligblokka kommer godt ut av det i dette miljøet og blomsterbedene der føyer seg fint inn i det overraskende grønne miljøet.

Til og med for blaserte Drøbakbeboere er dette Idyll - med stor I.

Og de som kommer på besøk for å ta Drøbak nærmere i øyesyn, vet å sette pris på dette. Enten de har vært her før, eller er førstegangsbesøkende.

Hvis de bare finner vegen. For det er ikke mange steder som har slike idyller som Drøbak har, men de er ikke alltid lette å finne. Noen turistvennlige skilt og piler her og der, ville ikke skade.

Ikke en plass å oppdrive

Foto: Kow d.e. 040708 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

På soldager er Bankløkka smekkfull og utskiftingen beskjeden. Hvor mange av bileierne ligger på stranda?

Når sola skinner, og det er varmt i lufta og vannet, er det umulig å finne parkeringsplass på Bankløkka. Hvis du ikke er tidlig ute. Men skal du f. eks. på biblioteket som åpner klokka 1100, kan du glemme å få satt fra deg bilen. Da har badere og solbadere lagt beslag på de få plassene som finnes der.

Forhåpentlig har også noen som skal avlegge handelstanden et besøk, fått seg en plass slik at de kan utrette sitt ærend. Men den sannsynligheten er ikke stor.

Selv skulle vi hente en bok på biblioteket forleden, men parkeringsplass var ikke å oppdrive. Ikke på Bankløkka, og heller ikke på noen av de andre parkeringsområdene som kommunen har ansvaret for.

Til slutt fant vi et innsmett på den private parkeringen som ligger der Esso-stasjonen lå. Selv om plassen befinner seg på et ganske annet prisnivå enn de kommunale plassene, var det fullt der også. Helt til en bil kjørte og etterlot plassen til oss. Men da hadde vi allerede en turistfamilie etter oss. Den måtte finne seg i å vente.

Løsningen på problemet er trolig gratis - eller ekstremt billige! - opparbeidede "langtidsparkeringsplasser" som kan benyttes for badende i rimelig gangavstand til Badeparken. På Seiersten f. eks. Skal folk gidde å gå ned og opp Seimbakken, må de tjene på det. F. eks. i form av sparte utgifter, og ved at de kan ligge på stranda uten å behøve å bry seg med parkeringstider, avgifter og faren for gebyrer hvis de skulle overskride parkeringstiden.

Men skal slike plasser bli brukt, må det skikkelig oppmerking og tydelige anvisningsskilt til. Både ved innfartsvegen før Seiersten, i selve Drøbak - og på stedet. Da vet badegjestene hvor de kan parkere og få stå i fred.

Slik det er nå, er det bare lokalkjente som vet at man kan sette bilen utenfor sentrum dersom man skal ligge på stranda hele dagen.

tirsdag 8. juli 2008

Jacobine bodde i Hamborgveien

Foto: Kow d.e. 080708
Klikk på bildene og se større versjon

Øverst: I dette huset - som i dag bærer navnet Jacobinestuen - bodde fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen og hennes 8 barn.
Nederst: Slik er Jacobine avbildet på turbåten Jacobine som bærer hennes navn.


I artikkelen Fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen kom jeg i skade for å opplyse at statuen av henne står foran huset hennes.
Det er ikke riktig.
Etter å ha søkt opplysninger hos lokal ekspertise med historiske røtter, kan vi fastslå at Jacobine bodde i det vi i dag kjenner som Hamborgvegen.
Der ligger fortsatt det vesle huset som rommet fergekvinnen og hennes 8 barn.
På veggen står en plakett som forteller at man står ved Jacobinestuen: Et malerisk, lite hus i en idyllisk del av Drøbak - eller Vennebekk som denne delen av tettbebyggelsen vel opprinnelig hette.
Man kan spørre seg hvor idyllisk det var den gang Jacobine bodde her og måtte slite for føda i ruskevær og mak.
Tidene har forandret seg. Heldigvis.