onsdag 24. november 2010

Rudi Kreul

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi Kreul og hunden Emma var et hyggelig innslag i Båthavna. Nå har de stelt blomstene på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og i "Rudi Kreuls Havnehage" for siste gang.

Aldri mer skal vi treffe på Rudi Kreul med hagespade, saks, vannkanner og trillebår i Båthavna.
I forrige uke sovnet han fredfullt inn på Grande. 85 år gammel.
Rudi Kreul kom til Norge fra et splittet Tyskland.
Han var fiolinbyggmester. For noen år siden reparerte han min fiolin.
Vi hadde da lange samtaler hvor han fortalte åpenhjertig om sin bakgrunn i den okkuperte delen av Tyskland, og om livet i den fredelige idyllen Drøbak.
Vi delte interessen for hagestell og blomster. Når jeg traff ham i Båthavna, ble det derfor gjerne interessante samtaler om felles interesser.
Hver vår fylte Rudi den vesle forhagen ved det hvitmalte, idylliske huset på Tamburbakken med blomster.
Når jeg skriver ”fylte”, er det ingen overdrivelse. Det var knapt plass til å gå mellom blomster og urner.
Sommerblomstene dyrket han fram fra frø. Både dem han beholdt i hagen, og dem han sjenerøst delte med oss alle ved å plante dem i bed og urner i Båthavna.
Planter han stelte omsorgsfullt sommeren igjennom.
Noe han fortsatte med lenge etter at sterkt svekket syn egentlig skulle gjort blomsterstell og vandringer langs bryggekanten umulig.
Når jeg slo av en prat, ba han frimodig om hjelp til å finne visne blomster som han klipte vekk. Hadde han ingen til å se for seg, følte og luktet han seg fram.
Interessen var sterkere enn handikappet.
Heldigvis rakk Drøbak Båtforening å hedre ham for hans utrettelige miljøskapende innsats før nedsatt syn og svekket helse hindret ham i å fortsette sitt uegennyttige arbeid.
Nå har Rudi Kreul lagt ned hageredskapene for godt.
Selv om andre - forhåpentlig - sørger for at det fortsatt blir blomster å se i Båthavna, blir det aldri som før.
Rudi Kreul er borte.
En epoke er ugjenkallelig slutt.
Takk for innsatsen, Rudi.

fredag 5. november 2010

Årets bokaften: Betale for reklame?

Foto: Kow d.e. 16062008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frogn bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige presentasjonen av bøker og forfattere, men bør det ta betalt for å drive reklame?

Frogn Bibliotek har overtatt ansvaret for den årlige bokaftenen på Reenskaug Hotell.
Det er bra. Det sikrer kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet.
Men vil du oppleve Kjell Ola Dahl, Vigdis Hjort, Jørg Lier Horst, Tove Nilsen, Morten Strøksnes og Knut Nærum live og på nært hold, må du ut med 100 kroner.
Det er ikke bra.

Pølse i slaktetida
Nå er ikke 100 kroner all verden. Det etablerte borgerskap vil neppe la 100-lappen holde det borte fra årets litterære happening.
Men vil ubefestede, søkende unge mennesker betale? Eller vil inngangspengene - og forhåndskjøp av biletter - hindre impulsdrevet frammøte og få dem til å stanse i døra?
At man skal måtte betale for å få lov til være tilstede på bokbransjens lanseringsframstøt, er et paradoks. Og en urimelighet.
For bokmesser, bokaftener og bokbad er egentlig reklameframstøt. For forlagene. Og for forfattere.
Målet er ikke primært å gi deg en opplevelsesrik aften, men å gi deg lyst til å kjøpe - eller i nødsfall låne - bøkene til de forfatterne som deltar.
Det er altså i forlagenes - og også i forfatternes - interesse at du møter fram. Forfatterne skal selge.

Ferskvare?
Det lesende publikum derimot skal oppleve.
For den som leser, burde være likegyldig om en bok er gammel eller fersk. Det er like mye opplevelse i en gammel bok som i en ny. Ofte mer.
Og det burde biblioteker og litteraturformidlere fortelle deg.
Man skulle tro at bibliotekene ville se det som en viktig oppgave å tilby kulturarven. Dvs. inspirere deg til å lese både gammelt og nytt.
Men merkelig nok ser de stadig oftere på bøker som ferskvare med "best før ..."- og "siste forbruksdag"-stempel.
De kvitter seg med "utgåtte" bøker. Og de promoterer nye.

Betale for smaksprøver?
Nå vil litteraturens formidlere altså at folk skal betale for å bli kjent med ny litteratur.
Hvordan ville du reagert hvis Coop, Meny eller Rema innbød til presentasjon av nye vareslag og merkevarer og forlangte at du skulle betale for å få være tilstede?
Eller at de begynte å ta betalt for smaksprøver som tilbys i butikken og som skal stimulere din kjøpelyst?
Slik bokaftenen til sjuende og sist skal?

Spleiselag
Jeg stiftet første gang bekjentskap med "bokmesser" på biblioteket i Sarpsborg tidlig på 1950-tallet.
Den årlige "messa" strakte seg over to-tre dager. Programmet var rikholdig. Adgang var gratis.
Siden har jeg vært tilstede på mange bokmesser og "bokaftener" på ulike steder. Også i Drøbak.
Jeg har hatt stor glede av det jeg har opplevd.
Men det har vært reklamejippoer. Hvor forfatterne selger seg og sine produkter. Det kan ikke stikkes under stol.
Utgiftene ved arrangementene bør forlagene bære.
Må arrangementet subsidieres, bør kommunen spytte i kassa. Fordi kommunen har et formidlings- og forvaltningsansvar. Også når det gjelder kultur. Ja, ikke minst når det gjelder kultur.
Bokaftener er reklamevirksomhet. Og folkeopplysning. Og misjonsvirksomhet.
Derfor bør de være gratis for publikum.

tirsdag 2. november 2010

Ny rådmann


Store oppgaver venter Frogns nye rådmann, Harald K. Hermansen, som inntar den administrative kommandobrua 1. februar neste år. (Foto: Ullensaker kommunes nettside.)

Rådmenn kommer - og går.
Hvor mange rådmenn kommunen har hatt siden Einar Saxebøl slapp roret og forlot skuta, har jeg ikke tall på.
Men det er blitt en del. Flinke folk som etter en tid har funnet at gresset er grønnere andre steder.
Nå kommer en ny kost - eller svaber, som det vel bør hete i kystkommunen Frogn.
Harald Karsten Hermansen, heter han.
Han er 50 år gammel, bor i Oslo og er kommunaldirektør for "plan, eiendom og teknisk drift" i Ullensaker kommune. Erfaring fra kommunal forvaltning har han altså.
Hermansen fikk jobben av kommunestyret mandag. Han tiltrer 1. februar neste år.

Bør bli lenge
– Frogn er en spennende kommune, og jeg gleder meg til å ta fatt, uttaler den nye rådmannen til ØBs nettsted badebyen.no.
La oss håpe at begeistringen holder seg, og at han blir lenge.
Opparbeidet, personlig kjennskap til og kunnskap om den kommunen og de innbyggerne en rådmann skal være administrativ leder for, er en forutsetning for kontinuitet og kvalitet i forvaltningen.
Viktig er det også at rådmannen kjenner, respekterer - og tar hensyn til - rollefordelingen i kommunens ledelse. At han m.a.o. vet hvem som skal gi godt begrunnede råd, og hvem som skal fatte de politiske beslutningene.
At det å få flertallet mot seg ikke er et prestisjetap.
Og: At han skal være "alles mann" og verken "tilhøre" dem som er i posisjon eller opposisjon.

Boliger og arbeidsplasser
Frogn har mange utfordringer.
Helt fra Drøbak og Frogn var egne kommuner, har politikerne vært uenige om behovet for arbeidsplasser i kommunen.
Den debatten pågår i dag også. Med full styrke.
Noen mener at vi bør overlate "nedbyggingen" og ulempene til andre, mens vi selv bevarer vår kommune som en grønn lunge.
Det er en lite solidarisk holdning.

Balansert utvikling
Frogn kommune og menneskene som bor - og i framtiden skal bo - her trenger arbeidsplasser.
Og vi trenger boliger. Frogn må ta sin del av omkostningene ved utviklingen.
Her har det politiske flertallet hittil ført klar tale.
Frogns rådmann skal fungere i spenningsfeltet mellom ønskene om utvikling og bevaring, og veilede politikerne slik at de kan fatte fornuftige balanserte vedtak som ivaretar behovet for boligområder og arbeidsplasser uten at dette i unødvendig grad går ut over miljøbevarende grøntarealer og mulighetene til å dyrke friluftsliv i nærmiljøet.
Rådmannen vil bli forsøkt satt under press. Fra flere hold.
Å motstå press i en liten kommune hvor "alle kjenner alle", kan koste.
Men det må til.
Hvis rådmannen skal bevare troverdighet.

Enestående "tettsted"
I Frogn kommune ligger det et enestående "tettsted".
Et levende, kystkultursenter som jevnlig utsettes for mange slags påtrykk og påkjenninger. Fra ulike hold. F.eks. fra utbyggere og arkitekter med stor selvbevissthet, men med begrenset sans for historie og bygningskultur.
I Frogn trenger vi en rådmann som er instilt på og innforstått med at den gamle kyst- og kulturbyen Drøbak skal forvaltes på grunnlag av stedets egne forutsetninger.
Det betyr at rådmannen og hans stab må stå i mot påtrykk fra personer som vil fremme egne interesser - f. eks. å tjene penger - på å bruke Drøbak som kulisse for større og mindre utbyggingstiltak som bryter med stedets stil og historie.
Og det betyr at rådmannen - og hans stab - stadig må ta initiativ over for politikerne for å føre utviklingslinjene videre; dvs. ivareta og utvikle den egenartede, historiske perlen som Drøbak er, i samsvar med de historiske forutsetningene og aktuelle utfordringene.

Velkommen
Den nye rådmannen ønskes velkommen til Frogn - og Drøbak.
Rådmannens funksjon i lokalsamfunnet kan sammenliknes med den losen har på en stor skute i trangt og vanskelig farvann.
Den nye rådmannen kommer - i likhet med sine forgjengere - ikke for å ta del i en lystseilas.
Men for å møte utfordringer og løse problemer.
I dette arbeidet vil han møte motgang og frustrasjoner. Og medgang og tilfredshet.
Det gjelder å tåle begge dele uten å miste perspektivet, det mentale overskuddet og evnen til å gå løs på stadig nye utfordringer med friskt mot og entusiasme.
Det Frogn kommune nå trenger er administrativ kontinuitet.
La oss håpe at den nye rådmannen kan gi oss det.

Familien Kreul står på

Foto: Kow d.e. 02112010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Katrin Kreul gir rosene i "Rudi Kreuls Havnehage" et ekstra jordlag omkring røttene for å forberede dem på vinteren.


Sekk etter sekk med jord tømmes på og verner roserøttene mot frost slik at de neste år på ny kan glede oss med sitt blomsterflor.

- Har du overtatt stellet av plantene i havnehagen?
- Egentlig ikke, sier Katrin Kreul som tømmer sekk etter sekk med jord rundt røttene på rosebuskene i det Drøbak Båtforening har døpt "Rudi Kreuls Havnehage".
- Jeg bare dekker rosene slik at de forhåpentlig vil overleve vinteren.
Katrins innsats som vikar og stand in, varsler at en epoke i Drøbak Båthavn er slutt. Formodentlig for godt.
Rudi Kreuls trofaste følgesvenn, hunden Emma, er borte, og selv har Rudi problemer med synet. De store urnene som Rudi pleide å fylle med blomster fra tidlig vår og hele sommeren igjennom, står nå uten vegetasjon på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og varsler at en sommer og en epoke er over.
- Er det du som skal få disse i hus før vinteren kommer for alvor?
- Nei, sier Katrin Kreul. Det skal noen andre sørge for.
- Men neste vår er de på plass igjen med blomstrende tulipaner?
- Det går jeg ut fra, men det vet jeg ikke, svarer Katrin Kreul og griper en ny sekk med jord som hun bare halvveis får tømt før hun blir avbrutt av andre som gjerne vil slå av en prat og høre om hun har overtatt blomsterstellet og om hvordan hennes far, Rudi Kreul, har det.

mandag 1. november 2010

Gratulerer, NIF!

Illustrasjon fra Nesodden idrettsforenings nettsider.

NIF har gjort sine saker meget bra i år. La oss håpe at de makter å følge opp kommende sesong.

Det er ikke ofte at denne bloggen beveger seg utenfor Frogns grenser. I dag gjør den imidlertid et av få unntak.
En anonym NIF-tilhenger har - lett hoverende - lagt inn en kommentar på innlegget "Gammelt tre ble til stor C".
Der skriver han "Nei du,Winther, det ble kanskje ikke 1. runde i cupen, men det blir 2. divisjon neste år!"
Jeg kunne latt kommentaren dø hen i anonymitet og glemsel.
I stedet trekker jeg saken og innlegget fram i lyset her.
For det fortjener NIF. Som har levert en sesong som det står respekt av.
Av lokale lag holder jeg, som god Drøbakpatriot, med DFI. Selvfølgelig.
Men jeg har råd til å glede meg over NIFs suksess.
Derfor: Gratulerer Nesodden-folk. Laget deres har gjort en utmerket innsats.
Nå gjelder det at oppholdet i 2. divisjon ikke bare blir en "fransk visitt". Altså pinlig kort.
Hold dere der, så får dere snart selskap av DFI.
Da ligger forholdene til rette for skikkelige lokalderby, patriotisme og kamp mellom gode naboer.
Og mens jeg er i det sjenerøse hjørnet: Forhåpentlig får dere ikke selskap av Follo.
Et under er i ferd med å skje.
Ikke bare er Follo i cupfinalen med reell mulighet til å bli cupmester, men kanskje kan Follo - mot alle odds - også berge plassen i 1. divisjon. La oss håpe at de klarer det.
Heia DFI, heia NIF og heia Follo.

Harald Skoglund og "60pluss" satt pris på

Over: Drøbakmannen Harald Skoglund holder et høyt tempo, og er ikke av dem som sliter buksebaken blank i godstolen. Nå arbeider han for at heller ikke andre skal tilbringe alderdommen i passivitet.
(Foto: Kow d.e. 31102010 ©)


T.h.: Harald Skoglund og prosjektet "60pluss" mottar Oslo folkehelsepris 2010 av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson.
(Foto: Oslo kommunes nettsider)

Klikk på bildene for å se større versjon!

Harald Skoglund fra Drøbak er en aktiv mann.
Når jobber han for å få andre aktive.
I tillegg til å ha en rekke jern i ilden i organisasjonslivet og ellers, er Skoglund leder for prosjektet "60pluss" som Oslo Idrettskrets står bak.
"60pluss" er et "organisert opplegg for eldre, normalt friske, men inaktive mennesker", opplyser prosjektets nettsider.
Målet er å skape glede og helse gjennom å få personer over 60 år med på fysisk og sosial aktivitet.

Tildelt helsepris
Det er vanskelig å tenke seg noen som er bedre rustet til å ta seg av et slikt arbeid enn entusiasten Harald Skoglund.
Så har da også prosjektet han leder, blitt lagt merke til. Og satt pris på.
Fredag 22. oktober ble Harald Skoglund og prosjektet han leder, tildelt "Folkehelseprisen 2010".
Overrekkelsen ble foretatt av ordfører Fabian Stang og kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og fant sted i Gamle Logen i Oslo.

Lokker de eldre ut
- Mange eldre vegrer seg for å bevege seg bort fra sofakroken, sier Harald Skoglund til DrøbakNotater.
Han mener at han har funnet motargumenter mot de vanligste unnskyldningene, og forsiktige, men effektive, måter å lokke de eldre ut på.
Hemmeligheten er å sørge for at de passive er aktive uten at de merker det, mener han. Dermed trår de over en terskel og blir lettere å overtale til fortsatt aktivitet fordi de opplever at de klarer.
De erfarer at aktivitet gir fysisk og mentalt overskudd og sosial kontakt.
Sier Harald Skoglund og mener at langt flere eldre burde komme seg opp av godstolen og bli mer aktive.
Både i Oslo hvor han leder prosjektet"60pluss" - og i Norge forøvrig.
Det er aldri for sent å begynne.
Uten at det er en oppfordring til å vente i det lengste.