Drøbak - rosenes by

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det fins mange fine hager i Drøbak - noen godt synlige, andre gjemt bak høye, tykke hekker ...

... og bak nettinggjerder eller sprosser.

Rosehagen midt i Storgata har gledet Frognfolk og tilreisende i mange år.

"Sørlandsidyller" som dette fins det flere av i Drøbak. Den som har øynene med seg, finner mye å gledes over.


Kultursjef Pål Mørk har funnet fram det gamle slagordet "Rosenes by holder vi ren, alle som en!"
At Drøbak er en "roseby", er det ingen tvil om.
Den som er glad i roser, finner mye å glede seg over i "sørlandsbyen" ved Oslofjorden.
Både i sentralt beliggende hager med vidt innsyn, og i mer bortgjemte idyller.
Bak hekker og gjerder blomstrer rosene sommeren igjennom og bidrar generøst til bildet av en sørlandspreget blomsteridyll ved sjøvegen inn til hovedstaden.
Kanskje vet vi ikke alltid å sette pris på alt dette, vi som bor her.
Det man har rett utenfor stuedøra, og som man skue om man vil og når man vil, tar man lett som en selvfølge.
Folk som kommer på besøk, tar seg råd til å være mer entusiastiske.
Og fulle av hjertevarm beundring.
De misunner oss åpenlyst - og uten blygsel - å høre hjemme her.
Og er over seg av beundring.
Over den gamle bebyggelsen.
Og rosene.
Og blomsterfloret forøvrig.
Og ikke å forglemme Båthavna og blomstene der.
Rudi Kreuls havnehage, geleddet med blomsterurner på promenaden, de vakre verandakassene på Tento og de overveldende hengende hagene som åpenbarer seg hvis man går en tur opp til lavhusidyllen på toppen av Tamburbakken og på vegen snur seg mot Solberggården hvor nordveggen tradisjonelt er kledd med blomster fra topp til tå.
Har man ikke sett alt dette - og har man ikke studert havfruene til Reidar Finsrud, eller stått i sjøtrekken ved fyrlykta på Molo B og sett cruise- og rutebåtene passere der sundet er så trangt at man nesten kan ta på skutesiden - ja, da har man ikke vært i Drøbak.
Sommeridyllen ved fjorden.
Rosenes by.

Florisant i Båthavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det blomstrer fortsatt i Båthavna - takket være frivillige som ønsker at Drøbak skal vise seg fra sin beste side.

Velholdte og vakre mørk rosa ...

... og lys rosa blomster er en fryd for enhver som har et åpent øye for sine omgivelser. Og i bakkant lurer frodige blomstererter som vil bidra med ytterligere blomsterflor om ikke så altfor lenge.


Noen og enhver av oss lurte nok på hvordan det ville gå med blomstene i Båthavna når Rudi Kreul ikke lenger kunne plante ut og stelle blomstene der.
Men all tvil er gjort til skamme.
Frivillige har løftet arven etter Rudi Kreul og prøver stadig vekk å holde den standarden han satte.
Blomsterfloret i Båthavna er fortsatt imponerende og en kilde til stadig glede for båtfolk, bryggeseilere og "late" turister som besøker vår "sørlandsidyll".
Akkurat nå er beplantningene i urnene langs promenaden på det frodigste - og vakreste.
Er du av dem som har sans for naturens skjønnhet, bør du ta deg en tur gjennom Båthavna der både det maritime miljøet, blomsteroppsatsene og folkelivet gir deg en opplevelse til lise for sjel og sinn.
Dette er Drøbak på sitt beste.

Havnehagen i full blomst

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

"Rudis havnehage" holdes i hevd og gleder oss fortsatt med sitt blomsterflor selv om Rudi er borte.

Spede planter med vakre blomster motstår vær og vind og pryder området ved Båthavna.

Gode krefter holder arven etter Rudi Kreul ved like.
Både på "Redaktør Aage Hansens promenade" og i "Rudis Havnehage" blomstrer det som før.
La oss håpe at det fortsetter.
Til stor glede for turister og lokale havnevandrere.
Kort sagt: Oss alle sammen.
Takk til dem som bryr seg og tar i et tak for felleskapet.
Hvem de nå er alle sammen.

"Selvvannet" jolle

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det gror og blomstrer i jolla i Badehusgata selv om sommeren nå er på hell og høsten stunder til.

Jolla i Badehusgata har blomstret frodig denne sommeren.
Og den som har ansvar for planting og stell, har neppe slitt seg ut med vanning.
Vanning har naturen sørget for.
Langt i overkant av hva de fleste av oss setter pris på.
Ja, så mye har det regnet at det vel må ha vært en viss fare for at jolla igjen skulle bli flytende.
Selv har vi tømt underskåler og kar for å redde plantene våre fra drukningsdøden.
Men jolla i Badehusgata går øyensynlig ikke full.
Formodentlig er spunsen - eller bunnventilen - trukket ut. En gang for alle.
Hadde ikke det vært gjort, kunne eieren trolig ha plantet vannliljer og siv og satt ut karper der.
For makan til regnfull sommer kan vi ikke huske å ha hatt.
Er det noen som vet hvor mange milliliter - eller liter - som har lavet ned i løpet av den såkalte varme årstiden, mon tro?

Våte cruiseturister i Drøbak

Foto: Kow d.e. 27082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tynnkledde turister uten regntøy trodde formodentlig at det var en sommerlig idyll de skulle besøke, men dessverre strømmet regnet ned i strie strømmer.

Guiden gikk foran med blå paraply, og turistene hastet mot julehuset hvor de forhåpentlig fant både tak over hodet, varme og julegaver til kjente og kjære.

Først ser cruise-turistene Drøbak fra fjorden.
Så setter de seg i busser i hovedstaden for å se sol- og sommerbyen på nært hold.
Busslast på busslast bringer turister fra hele verden til idyllen - hele sommeren.
Men ikke alle er heldige med været og får like mye ut av oppholdet.
Sist lørdag regnet det fra åpen himmel.
Men turistene kom.
Og ble møtt av kystby som regnet gjorde så utrivelig som vel mulig.
Bortsett fra noen lokale politikere og en standhaftig frimarkedsrepresentant som stod ensomme og hutrende under tak i bodene sine, var gatene og torget mennesketomme.
Lokalbefolkningen var ikke å se.
Guiden snakket kort og fort under sin blå paraply for ikke å gjøre oppholdet i regnet lenger enn nødvendig, og de tynnkledde turistene som nok ikke hadde trodd at de skulle få bruk for paraplyer og regnkapper i sommerbyen, fulgte skyndsomt etter mot dørene i julehuset for å komme under tak.
Og innendørs - for å få varme i kalde kropper.
For varmen utendørs var borte med sola.
Riktig hustrig var det.
Da jeg gikk gjennom Badehusgata luktet det umiskjennelig av vedfyring.
Så de innfødte satt nok hjemme og koste seg foran ovnen denne tidlige, våte og kalde høstlørdagen.
Mens turistene travet i samlet flokk gjennom et Drøbak som viste seg fra sin aller mest ugjestmilde side.

Solberg-gården i blomsterskrud

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Maken til blomsterskrud skal man lete lenge etter. Årets verandakasser i Solberg-gården overgår selv tidligere års overdådige blomsterprakt.

Babylon hadde sine hengende hager.
Drøbak har Solberg-gården.
Den som ikke har gått noen skritt opp i Tamburbakken fra Båthavna, og beundret blomsterveggen på Solberg-gården, har ikke sett sommer-Drøbak.
Her er en frodighet og skjønnhet som må gjøre inntrykk på selv den mest blaserte.

Hengende hage
Eierne av Solberg-gården restaurerte på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet den omlag 250 år gamle bygningen, og gjorde den til et staselig midtpunkt i det maritime miljøet i Båthavna.
Siden har de fulgt opp med å gjøre optimalt ut av uteområdet.
Til og med det som vel må karakteriseres som "den skyggefulle nordveggen", er omdannet til en overveldende, hengende hage som blomstrer og forskjønner området - og er til glede for fastboende og forbipasserende - hele sommeren.

Carlsen, Krohg og Skramstad
I følge "Verneforeningen Gamle Drøbak" ble Solberg-gården reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760.
En stor del av trelasten til utlandet ble da skipet ut fra Fiskerstranda, og Verneforeningen antar at Christen Carlsen i den forbindelse lot oppføre bygningen som et kombinert bolig- og lagerhus.
Seinere har huset hatt mange eiere.
Fra begynnelsen på 1900-tallet har det vært et rent bolighus.
Som bl.a. har huset kjente personer som malerne Christian Krohg og Ludvig Skramstad.

Reddet huset
I årene etter krigen forfalt huset stadig mer, og i 1970 "stod huset til nedfalls", som Verneforeningen uttrykker det.
I 1978 ble det imidlertid kjøpt av en gruppe unge mennesker som hadde sans for gamle Drøbak og tro på at det ville være mulig å sette huset i brukbar stand etter den lange forfallsperioden.
Mange ristet nok på sine kloke hoder, og beklaget de overoptimistiske, unge kjøperne som investerte penger, tid og arbeidskraft i et så håpløst prosjekt.
Men etter 4 år var huset satt i stand og eierne kunne flytte inn i denne "perlen" av en bygning, som Verneforeningen kaller den.
Og det er ikke for sterkt sagt.
Det kan enhver forvisse seg om ved selvsyn.
Det er bare å ta en tur i Båthavna og en liten spasertur opp i Tamburbakken, så kan man nyte synet av det flotte huset med det imponerende blomsterfloret, på nært hold.

Mange vil se Drøbak

Foto: Kow d.e. 17082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Julenisse og turistsjef, Tom Kristiansen, og Heidi Evensen bemanner turistkontoret og hjelper turister slik at de får mest mulig ut av oppholdet her.

En gruppe japanere inntar Båthavna med egen tolk som åpenbart har mye å fortelle. Det kunne vært interessant å vite hva tolken - i blått - sier om vår vesle by og folket her som nok er rimelig eksotiske for de langvegsfarende gjestene.

Tidligere fedevarehandler i Ås, nåværende julenisse og turistsjef i Frogn med sete i Drøbak, Tom Kristiansen, ligger ikke på latsiden.
Sammen med Heidi Evensen styrer han turistkontoret i Båthavna.
- Mange turister om dagen?
- Hele tiden. I dag har vi allerede hatt besøk av grupper med spanjoler, italienere og franskmenn, og klokka er ikke mer enn kvart over ti på formiddagen.
- Hva er det folk vil se, da?
-Først og fremst Julehuset. Det går i christmas, Noël og navidad. Her på turistkontoret skal de ha bilder både av inventaret, veggene med alle oppslagene, oss som jobber her - og av tåtesmukkene som barna sender til julenissen for å vise at de har vokst fra den vanen. Og så får de jo vakre Drøbak med på kjøpet. Kameraene står ikke stille verken inne eller ute.
- Da deler de sikkert opplevelsen med andre når de kommer hjem. Det er fin Drøbaks-reklame.
- Ja, helt opplagt. Når vi først snakker om reklame. Det er kommet en ny video om Drøbak. Den ligger på nettet, sier turistsjefen og taster litt her og der og plutselig trer en rikholdig, levende presentasjon av Drøbak fram på PC'en.
- Og nettstedet heter?
- Ja, nå skal vi se ... Drøbakguiden.no ...
- Den ligger på Norway TV, sier Heidi Evensen og hjelper sjefen ut av knipa.
- Nå kommer det forresten en gruppe japanere, sier hun diskret slik at turistsjefen ikke skal snakke seg helt bort i samtale med lokale personer som ikke trenger omvendelse, men kjenner kommunen og attraksjonene fra før.
Drøbak må presenteres for fremmede som har reist verden rundt for å studere den maleriske kystidyllen som har selve julenissen som turistsjef.
Og for å besøke det merkelige Julehuset som har åpent året rundt. Også midt på sommeren.
Hva heter jul på japansk, mon tro?

Kjempefin Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Eksotisk i Drøbak

Foto: Kow d.e. 04062011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

En "Duft av sommer" var det kanskje ikke, men en "doft av den stora världen" var det utvilsomt i Torggata lørdag. Disse damene f. eks. var godt synlige i sine fine nasjonaldrakter.









Små bilder: Torggata var kranset med markenstelt hvor representanter fra fremmede kulturer fikk presentere nasjonal mat og nasjonale kledebon for kunnskapstørste og smaksvillige Drøbaksfolk og Frogninger forøvrig.

Drøbak viste seg fra sin aller beste side i går. Strålende vær og litt av hvert å oppleve.
Torggata var for anledning gjort til gågate kranset med markeds-"boder" hvor man kunne se fremmedkulturelle nasjonaldrakter, høre fremmede tungemål - og smake på delikate matretter fra ulike land og verdensdeler.
Og folk lot seg ikke be to ganger.
Da DrøbakNotater dukket opp ved 12-tiden var det allerede tomt på flere fat, men de indiske lekkerhetene fikk vi da med oss. Både frityrstekte boller og sukkermettet bakverk som smakte herlig, men kanskje ikke var direkte sunt for den som ikke har kontroll på blodsukkeret.
Hyggelig var det i alle fall.
Folk så fornøyde ut, og sola varmet.
En riktig Drøbak-lørdag var det.
Sånne vil vi ha flere av.

Ennå tid for sommerlige opplevelser

Foto: Kow d.e. 04092010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ennå gir blomstene i Båthavna en følelse av sommer, men snart settes urnene i skjul og "Redaktør Aage Hansens Promenade" vil ligge strippet for sin fargerike prakt. Våte høstdager og dager med snø og kulde vil dempe trafikken i havneområdet til en ny vår og sommer byr på lange, lyse dager, varmende sol og nye planter som skal glede turister og andre bryggeseilere.

Høsten forsøker å skaffe seg overtaket, men ennå gir blomstene i Båthavna oss skjønnhetsopplevelser som vi kan laste ned i minneskuffen og ta med oss inn i en goldere årstid.

Regn og blåst og stadig kortere dager forteller at nok en sommer er på veg inn i historiebøkene.
Høsten har festet grepet.
Kortere dager og lengre og mørkere netter med temperaturer farlig nær frysepunkter, forteller med tydelighet at sommeren er over. For denne gang.
Fortsatt er det blomsterknopper på en rekke planter.
Den store engletrompetplanta i hagen ventet i det lengste med å vise at den har tenkt å blomstre.
Et stort og to mindre blomsteranlegg virker lovende, men vil de rekke å slå ut i blomst før nattekulda kommer for alvor, og plantene må flyttes innendørs?
I gamle Drøbak viser sommerblomstene ingen respekt for høsten selv om den brisker seg med både stormkast og ruskevær.
I Båthavna er det fortsatt sommer.
Når sola kommer og tørker opp etter regnværet og varmer treverket, kan det fortsatt være deilig å slappe av og nyte idyllen på en av benkene med utsikt over fortøyde båter som danser i fortøyningene, eller over fjorden hvor rutebåtene til Danmark og kontinentet, elegante cruiseskip, containerbåter og andre koffardiskip skifter på å haste inn og ut av fjorden og gi bryggevandrerne noe å hvile øyet på.
Det gjelder å forsyne seg med sommerinntrykk før det er for sent.
De kan være gode å ha når "nettene blir lange og kulda setter inn".

Populær Elias i Båthavna

Foto: Kow d.e. 3107010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Liten, men populær. Redningsskøyta Elias seilte rundt i havnebassenget mellom de store båtene med lykkelige, små beundrere.

Redningsskøyta Elias besøkte Drøbak på lørdag og utgjorde et hyggelig, maritimt innslag i familieunderholdningen til Havneblues.
Den vesle båten er utrolig populær blant de minste.
Populariteten fortalte den lange køen ved ombordstigningen om. Med all ønskelig tydelighet.
Kapasiteten var begrenset. Kun et par barn fikk være med om gangen. Det var nok det sikreste. Og på en redningsskøyte slurver man ikke med sikkerheten!
I alle fall ikke på redningsskøyta Elias.
For dem som var så heldige å få seg en tur, var nok dette toppen av lykke.
"Jeg har vært med Elias. På ordentlig. I Drøbak."
Kan det bedre bli?

Jordbærsesongen på hell

Foto: Kow d.e. 2707010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Fortsatt selger Miriam Nordmoen jordbær fra bua til Saxebøl på Fjøser, men nå går sesongen mot slutten.

Jordbærsesongen går ubønnhørlig mot sin slutt.
De fleste av plantene har gjort sitt for denne gangen. Og plukkerne har etter sigende reist hjem til Baltikum og andre steder hvor inntektene fra Frogn kommer godt med.
Men ennå er det jordbær å få kjøpt - hos oppkjøpere og produsenter.
Hos Per Fredrik Saxebøl på Fjøser gård ved Åsveien er jordbærbua ennå åpen, og Miriam Nordmoen fra Frogn, selger fortsatt store, søte jordbær til et bærhungrig publikum som ikke kan få nok av denne sommerfriske, røde lekkerheten. Som smaker like godt enten man putter den rett i munnen, eller nyter den med fløte eller is til.
Sukker er helt unødvendig. Søtsmak sørger bærene selv for.
Vi får håpe at noen bær også er havnet i fryseren eller på glass, i sommerens løp. Slik at de kan bli tatt fram når mørket og kulda har lagt seg over landet. Da kan det være godt med noen ekstra vitaminer og antioksidanter.
Og et minne om sol og sommer.
Ennå er det altså ikke helt slutt.
Er du heldig kan du fortsatt kjøpe bær til frysing, sylting - eller safting. Selv om prisene ikke er de laveste nå når høysesongen er over.
Overveier du likevel å kjøpe, bør du være rask.
Plutselig er det for sent. For i år.

Strålende Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Drøbak torg var smekkfullt av frimarkedsboder, optimistiske selgere og flanerende Drøbakbeboere og turister. Akkurat en slik sommerlørdagstemning som vi vil ha.

Uteservingene var fullsatte - både her ved Det Gamle Bakeri, ved Handelshuset og flere steder i Torggata og Storgata. Og ved kiosken på Molo B. Skikkelig sommer i Drøbak-idyllen.

Også på Skipperstua var det fullt. Stadig vekk. Sultne og tørste stod pent foran porten til uteserveringen og ventet på at det skulle bli ledig plass. Beliggenheten med utsikt over Båthavna og fjorden er nok ikke noe dårlig "salgsargument" på en vakker sommerdag.

Mange tok seg en tur til Oscarsborg i det deilige været. Både båtturen og oppholdet på Kaholmen er en sommer- og kulturopplevelse som det er vel verdt å få med seg. Og som ikke minst ungene setter pris på. Dette er også Drøbak.

Sommeren 2010 har ikke vært mye å skryte av. Hittil. Men lørdag 24. juli ble en sommer- og Drøbak-dag av de sjeldne.
Sol fra skyfri himmel. Blå fjord. Ikke for mye vind. Og et yrende folkeliv. Over alt.
Ole Bull-konsert i kirken. Kunstutstillinger. Masse salgsboder, selgere, nysgjerrige og livsnytere på torget. Åpne butikker. Fulle spisesteder både innendørs og i friluft. Og et vakkert Drøbak med blomsterdekorasjoner og frodige hager.
Og noen tilbrakte dagen på kommunens svaberg og strender. Langt borte fra hverdagens kjas og mas.
Kort sagt: En herlig Drøbak-lørdag ved fjorden.
Det var tydelig at folk koste seg. Barna lesket seg med is og utforsket sine omgivelser. Mens de voksne tok livet med ro, lot stress være stress og ladet batteriene med vakre synsinntrykk og herlig latskap i sommerbyen.
Forhåpentlig tjente de forretningsdrivende noen kroner. Slik at de ser seg i stand til opprettholde virksomheten og bidra til at Drøbak fortsetter å være et levende samfunn.
Til glede både for fastboende - og besøkende. Som ikke er så heldige å bo her. Men kommer for å ta del i stemningen, kulturen - og idyllen.
Noe jeg unner dem. Av fullt hjerte.
Og som sagt: Legger de igjen noen kroner når de først er her, har ingen noe i mot det.
Det er en investering i framtidige opplevelser.

Torsk fra bryggekanten

Foto: Kow d.e. 2407010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Her er beviset. Det ér torsk i fjorden.

Michael Forma fra Oslo foretrekker bryggekanten framfor Drøbak sentrum i sommersola.

Like ved der Borgen-båten legger til, står han.

Med to fiskestenger som han bruker skiftevis, og en koffert med diverse fiskeredskap er han en konstant fare for alt som er utstyrt med finner og gjeller og svømmer i sjøen utenfor Sjøtorget.

Fisk får han også.

Pen steketorsk.

Som villig og glupsk sluker rekeagnet så grundig at Michael må fram med tanga og foreta en omfattende, dyptgående operasjon for å få løs kroken.

Hvilket gjør catch and release uaktuelt. Det ville være det rene dyreplageri. Og bortkasting av god mat.

- Så det er torsk i fjorden? Det sies at torsken er borte?

- Jeg har vært her og fått torsk og sei flere ganger. Så det må være en overdrivelse, sier Michael, før han gjør et nytt langt kast og frister fjordens fiskebestand med en ny, kokt reke.

Steketorsk til kvelds.

U-u-u-m.

Sommerlig jolle

Foto: Kow d.e. 1507010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Jolla i Badehusgata har avtjent sin verneplikt på sjøen, men tjener nå stilriktig som blikkfang og maritim prydgjenstand i bade- og havnebyen Drøbak.

Jolla i Badehusgata følger som tidligere påpekt, årstidene.
Nå framstår den i sommerutgave.

Oslofjordens perle
Det er mange koselige steder ved Oslofjorden. Både på øst- og vestsiden.
Men Drøbak er perlen i Oslofjordens kjede av sommerlige idyller.
Her - i badebyen - har altså til og med dekorasjoner og blomsterpynt et maritimt preg.

Gjestehavn
Nå har vi enda til fått gjestehavn.
Slik at båtturister og andre sjøfarende kan ankre opp uten å være redde for at plassens rettmessige eier skal komme uanmeldt og sende gjesten bort fra brygga før Drøbaksbesøket er over.
Besøk i, og trafikk til og fra, gjestehavna vil utvilsomt føre til at jolla i Badehusgata får et enda større publikum.
Den bør derfor bli liggende. Og bli stelt - og "ajourført" - jevnlig.
Slik at den kan fungere som et slags varemerke. For badebyen - og havnebyen - Drøbak.
I all uhøytidelighet.

Se også tidligere innlegg: Jolle til glede , Jul om bord og Følger årstidene

Brennmanetene forsvinner neppe med det første

Foto: Kow d.e. 27062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ungene har skoleferie og skulle nå nyte badelivets gleder i fulle drag, men det ekle nesledyret brennmaneten har invadert kysten og tar badegleden fra både små og store.

Uvanlige mengder av brennmaneter ødelegger badegleden for folk. Nærkontakt med nesledyret gir kraftig svie. Som varer lenge. Barn kommer gråtende hjem fra stranda og klager over plagsom svie og kløe. Og allergikerne har det kanskje aller verst?

Kuldas skyld
Det er lite håp om snarlig bedring, opplyser den lokale eksperten, førsteamanuensis Hans Henrik Karlsen ved Biologen - altså Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak - til ANB-NTB.
Den kalde vinteren og gode næringsforhold i kystområdet rundt Nordsjøen skapte optimale forhold for brennmaneter i perioden fra mars til mai, sier han.

Kommet for å bli
Mengden av larver fra i fjor var trolig ikke større enn vanlig under selve overvintringen, men så fikk de overlevende optimale forhold etter at de slapp havbunnen. Derfor har om lag fem ganger flere enn normalt levd opp, mener Karlsen. Som i løpet av 50 år aldri har sett så mye brennmanet i Oslofjorden som i år.
Og som opplyser at maneten ikke akkurat er av nyere dato. Den har eksistert i millioner av år. Og kan neppe utryddes. Den er nok kommet for å bli.
Det må vi bare avfinne oss med.

Drøbak-salve?
Løsningen er nok derfor å finne måter å dempe og lindre "brennskadene" på. Tyske studenter ved Biologen har denne uka forsøkt forskjellige kremer for å dempe virkningene etter uvennlige møter med brennmaneter under dykking i Drøbaksundet.
Kan amanuensis Karlsen fortelle.
Kanskje kan Drøbak på ny bli satt på verdenskartet som byen hvor man fant en effektiv motgift og kur mot svie forårsaket av nesledyret brennmanet?
Fant man det, ville det utvilsomt være en verdenssensasjon.
Og en velsignelse for små og store som gjerne vil nyte et forfriskende bad i sjøen uten uønskede tilnærmelser fra ekle brennmaneter som etterlater ulidelig svie, og som gjør det som skulle være en hyggelig dukkert, til en ubehagelig og smertefull opplevelse.

Strålende St. Hans i Drøbak

Foto: Kow d.e. 23062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: Årets St. Hansbål i Badeparken var ikke av de største, men ved hjelp av en hissig vind gjorde det ekstra mye av seg slik at det ble i overkant varmt for dem som stod på stien og satt på svaberget nord for ildmørja. Men alt var under kontroll.

Bilde 2: Det fine været og utsikten til en hyggelig St. Hans feiring i vannkanten, på gressbakkene og under de mektige trekronene hadde lokket mange til Badeparken. De som hadde tatt turen, fikk en flott opplevelse. Sommerkveldsstemningen var upåklagelig.

Bilde 3: Ikke så rent få hadde sikret seg plass ved scenen for å få med seg tryllekunstnerisk fingerferdighet og fengende rytmer. Men hvor var trekkspillmusikken? St. Hans = trekkspill!

Bilde 4: Stena Line seilte forbi akkurat litt for tidlig til å få med seg bålbrenningen. For publikum på land var det elegante skipet en av kveldens attraksjoner. Og trolig utgjorde arrangementet i Badeparken og "fugelebergene" med mennesker en ekstra attraksjon for dem som hadde valgt en sjøreise på St. Hans-kvelden. Men det spektakulære bålet fikk båtpassasjerene altså ikke med seg.

Bilde 5: Av med skoa og opp i hoppeslottet. Ungene hadde det morsomt mens de ventet på båltenningen, og de voksne ventet tålmodig. Mens de kanskje tenkte at jammen skulle det vært morsomt å prøve sjøl.

Bilde 6: Gladiatorkamper virker alltid tiltrekkende på noen. Og det blir ikke mindre pirrende om David kan slå Goliat.

Værgudene viste seg fra sin aller mest sjenerøse side og skjenket Drøbak- og Frognfolket - og åpenbart en masse tilreisende - en flott St. Hans-kveld med fint vær, underholdende programinnslag og en bålbrenning som var både storslagen og dramatisk.

Badeparken var full av forventningsfulle små og store lenge før bålet skulle tennes klokka 2100.

Men ingen trengte å kjede seg i ventetiden.

Det var ansiktsmaling, loddsalg til inntekt for skate-ramp, hoppeslått, kamparena for hissige, ambisøse gladiatorer, åpen parkkiosk, yrende folkeliv - og fin natur.

På stiene var det trengsel, på gressbakkene, og i fjellskrentene hadde folk slått seg ned på medbrakte tepper og stoler. Noen hadde tatt med sykkelen inn i folkehavet, og noen tente en engangsgrill i mylderet.

En del hadde sikkert startet tidlig og rukket å få i seg både vått og tørt, for foran de nye toalettene - vegg i vegg med den restaurerte og nyåpnede parkkiosken - var det lange køer.

Dramatisk bål i vinden

Årets bål var solid bygd opp av tørre paller. Ikke det største bålet vi har sett, riktignok, men det skulle raskt vise seg å være stort nok.

Vaktmannskapene drøyet tenningen et kvarters tid for å folk lenger unna så de ikke skulle bli skadet når flammene slo opp for alvor. Og det viste seg å være klokt.

Den relativt sterke vinden forsynte flammene med ekstra oksygen før den feide ilden i lange tunger innover fjorden og svabergene nord for bålplassen.

Alle de tynnkledte som optimistisk hadde møtt til denne utekvelden i T-skjorter og shorts, fikk plutselig varmen i seg da varmlufta fra det hissige bålet trengte seg på.

De som betraktet det hele fra de mange båtene på fjorden utenfor Badeparken, fikk trolig med seg et flott skue og en minneverdig St. Hans-opplevelse.

Det fikk også de utallige som stod som sild i tønne på stiene gjennom parken, og som satt på fjellknattene tett som fugler på et godt besøkt fugleberg.

Litt trengsel skaper stemning.

Trengsel betyr at man er sammen om opplevelsene.

At delte opplevelser, er større opplevelser kunne mange konstatere i Badeparken i går kveld.

Kolkwitziabyen Drøbak

Foto: Kow d.e. 19062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

I Hamborgveien finner man denne imponerende og vakre kolkwitziabusken som sikkert gleder både eieren, naboene og forbipasserende som flanerer i det gamle, maleriske Drøbak.

Kolkwitziaen i Carlsebakken bidrar til ytterligere å heve standarden i et ellers planterikt og velholdt Drøbaksmiljø.

Drøbak har mange vakre kolkwitziabusker - både godt synlige over hvitmalte stakitt og mer eller mindre skjult blant andre vekster i frodige hager.

Kolkwitzia amabilis - eller fagerbusk som den heter på norsk - er en flott prydbuske.
Ved midtsommertid er de elegante overhengende greinene overstrødd med rosa blomster som anger av eksotiske krydder.
Buskene er et imponerende skue.
Og Drøbak er full av dem.
Vår idylliske, hyggelige plett ved fjorden er kalt mye. Rosenes by og en blomst i Norden er et par av de treffende betegnelsene.
Men man kan like gjerne tale om kolkwitziabyen Drøbak.
For nå - rundt midtsommer - blomstrer kolkwitziaen - eller altså fagerbusken - i usedvanlig mange av Drøbaks velholdte hager.
Til stor glede for alle som ferdes i vår vesle perle av en by.
Til dem som måtte være interessert i det:
Kolkwitzia kommer opprinnelig fra Vest-Kina. Det kan Norsk Hageleksikon opplyse.
Den er altså en innvandrer som kom til Norge på 1930-tallet.
Buskene blir 2-3 meter høye, og de omlag 2 cm store klokkeformede blomstene er dyprosa utvendig, lysrosa innvendig med gult svelg.
Blomstringstiden er 3-4 uker.
Ennå kan vi altså vel et par uker glede oss over det rosa blomsterfloret som møter oss både her og der på våre vandringer i blomsterbyen Drøbak.
Nyt det mens du kan.

Våt lørdag i Drøbak

Foto: Kow d.e. 19062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Regnet silte ned og kundene uteble for de få frimarkedshandlende som hadde våget seg ut på torget. Til og med den gamle middelskolen hadde trukket i regnhabitt.

Båtfolket holdt seg hjemme i regnværet, og de som trengte en matbit søkte seg under tak. De tøffeste satt ute, men i ly for regnet. Det var ingen lett, glad sommerstemning å spore i byens gater eller i Båthavna den siste lørdagen før St. Hans. Og om et par dager går det ubønnhørlig mot mørkere tider igjen.

Enten styrtregnet det, eller så silte og rant det jevnt og trutt det meste av dagen. Det var avgjort ikke dagen for utflukt i åpen båt.

Sommeridyllen uteble i Drøbak i dag - lørdag 19. juni.
Dramatiske blygrå skyer seilte ustanselig inn over sommerbyen, og øste generøst mengder av vann ned over fastboende og besøkende som søkte ly under paraplyer og i regnklær, eller løp skyndsomt i skjul for å unngå å bli gjennomvåte.
Vi får håpe at butikker og gallerier som plutselig fikk ekstra besøk innenfor veggene, fikk litt igjen i form av økt omsetning.
På torget pakket et par av de handlende sammen frimarkedsteltene lenge før tiden, og kjørte hjem til tørre klær, varm mat og svensk kronprinsessebryllup.
Det var mange biler på Bankløkka. Hvor bileierne og passasjerene var, kan man lure på. I Drøbaks gater var de ikke å se.
Men kanskje hadde serveringsstedene en god dag.
For så hustrig og vått som det var, var det nok noen som søkte varme og komfort innendørs.
Og en matbit på en av badebyens spisesteder er også en Drøbaksopplevelse.
Så får vi bare håpe på at ingen ble avskrekket av været. Men at de kommer igjen.

Når sommeren kommer.
For det gjør den vel. I år også får vi håpe.
Skjønt det foreløpig ser dårlig ut.

Yrende sommerliv i Drøbak

Foto: Kow d.e. 010809 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Torget var smekkfullt av frimarkedsboder og skuelystne (øverst), utenfor det Gamle Bageri var det ikke en ledig plass å oppdrive (midten) og i Varmbadet stilte bl.a. Eva Voll ut i Norgest vakrest beliggende galleri (nederst).

Etter uker og dager med regn og lave temperaturer, dukket sola fram og gav oss en sommerdag av den sorten som får oss ut av hiet og ut blant folk.

Bl.a. til Drøbak sentrum.

Sjelden har vi sett så mye folk i Drøbak.

Forrige gang må ha vært 17. mai. Det var folk over alt.

Torvet bugnet av tilbud om ditt og datt, og publikum visste å sette pris på aktiviteten. Om de handlet så mye, er usikkert, men folk stod og gikk tett i tett, og uteserveringene var fulle til siste sitteplass - både ved Handelshuset, kiosken, pizzarestauranten - og ikke minst det Gamle Bageri.

Også i Niels Carlsens gate og nedover i Storgata var det godt med folk og vanskelig å finne sitteplass i friluft ved serveringsstedene, og "Velhaven" var smekkfull.

Det samme var Bankløkka, så vi kjørte til Seiersten og tok Tøffetoget fram og tilbake til sentrum.

Men det omtaler vi annet sted.

Bare i Båthavna var det - paradoksalt nok - ikke smekkfullt. Der kunne man sette seg nedpå så vel blant Rudi Kreuls vakre blomsteroppsatser som ved kiosken.

Det "luftet" litt - kanskje det er forklaringen - men den som ikke er altfor "frøsen" kunne nyte sol og sjø og frisk luft og synet av livlig båttrafikk i havna og på fjorden. Bl.a. en smekkfull ferje til Oscarsborg og Jacobine på veg ut med forventningsfulle turister

Altså: Riktig en Drøbakdag.

Og på en slentretur gjennom Badeparken kunne vi konstatere at mange ikke lar seg skremme av litt vind når sola først overøser oss med sine livgivende stråler. Krakker, knatter og gressbakker var fulle av store og små som nøt den vakre sommerlørdagen.

I Varmbadet satt Ivar Høivik i relativt ensom majestet og viste fram utstillingen av bilder og keramikk. Den stenger i dag.

Og på kirkegården var det stort oppbud av medlemmer av familien Eek Larsen som hadde slektsstevne, og deretter skulle samles til et bedre måltid og utveksling av opplysninger og minner på Heer Grendehus.

Da vi ved 1600-tiden tok Tøffetoget tilbake til Seiersten, var det fortsatt liv og røre på Torget, og uteserveringene var fortsatt fulle.

Kan man bedre ha det enn en solfylt lørdag i Drøbak når høsten ligger på lur på kalenderen?