Hei, GET, hvor er SVT blitt av?

Uten å spørre meg har GET endret mitt abonnement. Nå har jeg ingen svenske-kanaler.

Jeg er abonnent hos GET. Det er en prøvelse.

Før i tiden kunne jeg se begge de svenske statlige TV-kanalene samt TV4. Skjønt, det var kanskje før GET kjøpte seg inn. Så forsvant de en etter en. Lenge hadde jeg SVT1. Nå er også den borte.

Det er jeg som er abonnent og kunde. Jeg har kjøpt en vare av GET. Jeg har ikke bedt om å få den endret eller byttet. Men det har GET ingen respekt for. Selgeren GET skalter og valter med kanalvalget - på egen hånd. Plutselig er kanaltilbudet endret - uten forklaring.

Mens SVT1 har forsvunnet, har jeg fått noe som kalles TV Øst. Det er et TV-program for Hedmark- og Opplandsområdet. Der kjøres de samme programmene om igjen og om igjen. Dette må da være noe for en tv-titter i søndre Akershus, mener tydeligvs GET.

Jeg er interessert i svensk kultur - og politikk. Jeg så derfor på svenskekanalene da jeg hadde dem. Jeg vet ikke hvorfor GET har tatt fra meg denne gleden. Men jeg vil gjerne ha en forklaring. Og jeg vil ha kanalen tilbake. Uten ekstra utgifter!

I det hele tatt vil jeg gjerne ha en forklaring på hvilke kriterier GET legger til grunn når de "i sin  godhet" velger tv-kanaler for oss. Vi har etter hvert fått en rekke kanaler av det slaget jeg uten å nøle vil kalle "søppelkanaler". Mens de nordiske kanalene er borte.

Innbyggerne i de nordiske landene burde kjenne mer til hverandre. Nordmenn, svensker og dansker kan med litt anstrengelse og velvilje forstå hverandres språk. Til og med finske program kan vi ha utbytte av når de er på svensk som "Hygge i Strömsö, eller når de blir oversatt og tekstet. TV kunne bidra til å gjøre Norden "mindre" og nordisk kultur "større" og tilgjengelig for enhver.

Men slike forhold og verdier bryr ikke GET seg om. Er "søppelkanalene" billigere å kjøpe? Tjener GET mer på dem?  Føler ikke GET at selskapet har noen kulturpolitiske forpliktelser?

For tre-fire uker siden ble jeg oppringt av en hyggelig mann som sa at han ringte fra GET. Han ville forvisse seg om at jeg var en fornøyd kunde. Jeg svarte med å fortelle om årelang frustrasjon. Han lovte da å sende en tekniker som skulle se på våre problemer. Vi avtalte dag og tidspunkt.

Jeg ble hjemme og ventet hele den avtalte dagen. Ingen fra GET kom. Jeg var ikke overrasket. Jeg har gjort mine erfaringer. Fra GET må man vente seg litt av hvert - både tapte kanaler og brutte løfter.
Hvilken forklaring har de denne gangen? For selskapet tar vel bryet med å svare?

Oscarsborg: Friluftsgudstjeneste med fin musikk

Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Klikk på bildet for å se større versjon.

Guttesopranen Mathis Manger Winther hadde flere solopartier under konserten som inngikk i friluftsgudstjenesten på Oscarsborg 2. pinsedag.

Den tradisjonelle friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag, ble avviklet i strålende solskinn.
Da gudstjenesten vel var over, kom den isnende vinden og regnet.

Det var ikke bare sola som varmet under friluftsgudstjenesten i borggården på Oscarsborg 2. pinsedag.
Etter at kommandanten på Oscarsborg, Stein Erik Kirknes, hadde ønsket velkommen til borgen, overtok prostene i de to Follo-prostiene.
Assistert av prester fra de to prostiene ledet de den spesielle gudstjenesten hvor et felleskor under kyndig ledelse av Gunnar Bjerknes Haugen sang utdrag fra Eyvind Skeies og Sigvald Tveits musikal "Det gode landet".
Hans Martin Molvik, Hege Elisabeth Fagermoen og Mathis Manger Winther leverte soloprestasjoner av høy klasse.

Prost Fagermoen som selv stod for flere fine solopartier, oppfordret den tallrike tilhørerskaren til ikke å gi uttrykk for sin begeistring for musikk- og sangprestasjonene under gudstjenesten, men vente med applausen til seremonien var ferdig.
Det var en oppfordring flere stilte seg uforstående til.
Når musikkprestasjoner ligger på et så høyt nivå og utgjør en så viktig bestanddel av gudstjenesten som i dette tilfellet, bør de som hører på, få gi uttrykk for sin begeistring.
Det profanerer neppe gudstjenesten.
Derimot er det en kjærkommen tilbakemelding til utøverne.
Glede er neppe malplassert i gudstjeneste.
Og slett ikke i en friluftsgudstjeneste hvor sang og musikk spiller en så sentral rolle.

Komponisten Sigvald Tveit var forøvrig til stede under gudstjenesten.
Også han ville trolig hatt glede av at tilhørerne fikk gi uttrykk for sin begeistring for den fengende musikken han har laget, og for de fine prestasjonene som solistene og koret leverte.

Hva i all verden tenker kommunen på?

Foto: Kow d.e. 25022014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Brannstasjonen ble revet i en fart. Her skulle ingen få anledning til å ombestemme seg. Nå ligger tomta brakk og ubenyttet.

Her kunne pendlerne satt fra seg bilen og tatt bussen til jobben i byen. Nei, sier kommunen uten å fortelle hvorfor. En merkelig og miljøfiendtlig avgjørelse.

Frogn er en pendlerkommune.
En betydelig andel av innbyggerne reiser jevnlig ut av kommunen til arbeid andre steder.
De fleste reiser til Oslo.
Hver dag går hundrevis av biler fra Frogn ut på E6 hvor de bidrar til å slite ned vegnettet og forurense naturen.
Som regel sitter det én person i hver bil.
Det er særdeles lite gunstig - for privatøkonomien og for samfunnsøkonomien.

I Frogn fins det ikke noe organisert "park-and-ride"-system.
Kommunen burde bidratt til at det ble opprettet lokale plasser hvor pendlerne kunne satt fra seg bilen og tatt bussen videre til Oslo.
Det har kommunen ikke gjort.
Kommunen har nøyd seg med å prate om saken.
Handlingen er uteblitt.
Ikke fordi kommunen ikke er klar over behovet.
Og ikke fordi det ikke er kommet forslag.
Men fordi Frogn ikke har prioritert en slik miljøvennlig løsning.
Frogn kommune "rir ikke den dagen den saler".

Da kommunen i hui og hast rev brannstasjonen på Dyrløkke, meldte det seg en konkret, praktisk mulighet til å anlegge en midlertidig parkeringsplass som kunne gjøre det mulig for flere å sette fra seg bilen og reise kollektivt videre.
Men nei, slik ville ikke kommunen ha det.
Ingen biler her, sa den.
Og dermed har den åpne, tomme plassen etter brannstasjonen ligget ubenyttet i flere måneder, mens pendlerne har fortsatt å kjøre en og en i egen bil på jobben, i stedet for å reise kollektivt.
Og ettertrykkelig inngjerdet, avstengt, tom og ubenyttet ligger tomta der ennå.
Det skal den gjøre til det bygges flerbrukshus der.
Når det blir, vet ingen.
I mellomtiden fortsetter privatbilene som kunne vært parkert på Dyrløkke, å spy ut eksos og forpeste lufta
langs E6 ved helt unødvendig å kjøre fram og tilbake mellom Drøbak og Oslo dag ut og dag inn.
Mens den tomme plassen etter brannstasjonen ligger som en påminnelse om kommunal dårskap.

Hvem er kommunen i denne saken, forresten?
Administrasjonen?
Eller politikerne?
Politikerne i Frogn har funnet seg i at skrotaksjonen i Ottarsrudgropa er sløyfet, og at mottaksstedet for hageavfall på toppen av gropa i praksis er stengt.
Og dessuten har de avfunnet seg med at plassen etter brannstasjonen skal ligge ubenyttet til det bygges der, selv om behovet for parkeringsplasser er stort og følbart.
Drives det ikke politisk arbeid i Frogn kommune?
Fins det ikke en eneste politiker som anser seg som folkets representant, og som har mot og tæl nok til å tale innbyggernes og miljøets sak?

Post i butikk

Foto: Kow d.e. 25022014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak postkontor er historie. Kontoret er lagt ned, og sporene er omhyggelig fjernet. 

Postkassa er flyttet ned på bakkenivå og står nå ved siden av inngangen til Matkroken. En ubestridelig fordel for folk som ikke er så spreke til beins.

Postkontoret i Drøbak fins ikke mer.
Skal du sende eller hente pakkepost - eller kjøpe frimerker - må du nå gå i butikken.
Bor du i eller nær sentrum, har du postkontoret ditt i Matkroken.
Vi andre bruker Meny-butikken i Drøbak City.

Jeg syns det er like greit og kommer ikke til å savne det gamle postkontoret.
Åpningstiden er vesentlig utvidet, og servicen er like god - eller bedre.

Mange endringer i tilbudet på offentlige tjenester, er endringer til det verre.
Det gjelder ikke rasjonaliseringen av postkontortjenestene.

Bare Postverket nå ikke skjærer så mye ned på postombæringen at vi ikke får viktig post i tide.
Ombringing på lørdager henger trolig i en tynn tråd.
Men fem dagers postombæring bør vi få beholde.

Og skulle ombæringen bli konkurranseutsatt og overlatt til markedskreftene, overlever vi nok det også.
Overflytting av posttjenester fra postkontorer til post i butikk har i alle fall ikke gitt oss dårligere forhold.
I det minste, ikke foreløpig.

Tomgods - ikke søppel, men ressurser

Foto: Kow d.e. 07072013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Noen tar seg ikke bryet med å legge avfallet i containerne. Hva rommer disse sekkene?

Tomgods som kunne vært pantet og resirkulert på en ressurs- og naturvennlig måte. Hvis eieren hadde giddet.

Tomflasker og -bokser er ikke søppel.
Det er ressurser.
Noen flasker kan brukes på ny - og andre gir råstoff til nye.
Også tombokser av forskjellige slag er ressurser som bør tas vare på.

Flasker og bokser som kan returneres mot tilbakebetaling av pant, er åpenbart ikke søppel.
Det burde alle forstå.

Likevel blir returnerbart tomgods kastet i søpla og i naturen.
Og noen setter det fra seg ved returpunktene for glass.
Så får andre ta jobben med å rydde opp og få tingene på riktig plass slik at de kan bli fraktet bort.
Og slik at det ikke ser ut som en "fylling" eller avfallsplass der returcontainerne står.

Til og med tomgods som kunne vært "pantet" og ville gitt en pen slump penger, blir dumpet.
Om det er fordi synderen eller synderne ikke forstår seg på verdiene og ikke bryr seg om pengene, eller om det rett og slett skyldes ignoranse og latskap, kunne vært interessant å vite.
Respekt for andre tyder det i alle fall ikke på.
De som ikke gidder å holde orden, må mene at noen er "simple" nok til å gjøre ryddejobben for dem.

Pinsefest på Oscarsborg

Foto: Kow d.e. 20052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Etter hvert som "Borgen-båten" gjorde nye turer, ble borggården fylt opp av mennesker fra ulike deler av Follo - noen utstyrt for alle eventualiteter, andre kledd i trygg tiltro til at oppholdsværet skulle fortsette til arrangementet var gjennomført.

Koret med sangere fra Drøbak og Frogn Barnegospel og Soul Children-korene i Drøbak og Ås øver. Med vakker sang og aktiv kroppsbruk utgjorde de er stemningsskapende innslag i pinsefesten.

Biskopen til Borg, Atle Sommerfeldt, kastet med sitt nærvær glans over pinsefesten og preket til en stor og lydhør forsamling.

Menighetene i Follo har gjort det til en tradisjon å samles på Oscarsborg til fest for små og store i pinsen.
Årets fest med familiegudstjeneste og musikalsk underholdning fant sted 2. pinsedag.
Værmeldingene var ikke udelt oppløftende, men regnet holdt seg borte til samværet i borggården var over.
Først da det var tid for grilling, picnic på plenene og guidet rundtur for de historieinteresserte kom det noen dråper.
Men ikke mange - og det vesle som var, gikk fort over.

Dyr fergetur
De to Kaholmene er del av Frogn kommune.
At Oscarsborg som ikke lenger har militær betydning, blir brukt av befolkningen i Frogn og Follo forøvrig, er utmerket.
Festningen danner en uforliknelig ramme om ethvert arrangement.
Og mange - både eldre og yngre - kunne nok tenke seg å tilbringe herlige sommerdager på festningsområdets grønne voller.
Bare så synd at den statlige myndigheten som har ansvaret for festningen, har satt en nærmest ublu pris på båttransporten.
Skal festningsområdet bli det utfartsområdet som det fortjener å være - og som befolkningen i og utenfor Follo skal kunne bruke så hyppig som den ønsker - må prisen for fergebilletten halveres - minst.

Hundemøkk? Nei, takk!

Hundemøkk er noe dritt!
Like ved vår postkasse ligger det en ruke.
Sannsynligheten taler for at det er en hund i bånd - eller en hund som burde vært i bånd - som har gjort fra seg der.
Møkka er kommet dit etter 1. april - da båndtvangen begynte.
Hundeeieren må ha sett det - uten å ha anstrengt seg med å ta det opp.
Det har han eller hun sjenerøst overlatt til meg.

Møkk på skoa
Når jeg går tur, går jeg helst i gress- eller gruskanten ved siden av den asfalterte gangvegen.
Det er best for musklene i leggene.
Slik unngår jeg krampe.
Men utenfor asfalten er sjansen for å tråkke i hundemøkk stor.
Gammel møkk som har hatt noen uker eller måneder på seg gjemt i snø og is, eller fersk.
Den ferske lukter verst.
Men det er noe griseri begge deler.

Skjønner ikke hundeeierne?
Jeg bebreider ikke hundene.
Jeg bebreider hundeeierne.
Ikke alle, men dem som ikke gidder å vise hensyn og som lar møkka ligge enda de vet at sjansen er stor for at barn eller voksne skal tråkke i den.
M.a.o. egoistene - som lar hensynet til egen makelighet gå foran hensynet til andre.
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør dem urett.
Kan det være slik at de rett og slett har begrenset evne til å tenke empatisk og til å forstå konsekvensene av at de lar hundemøkka ligge?
Eller er utstyrt med overutviklet evne til å bagatellisere egne dumheter?

Ikke møkk i min søppeldunk, takk!
Tidligere i våres pågikk det en hundemøkkdebatt i Amta.
Da tok noen til orde for at de hundeeierne som var "flinke" og plukket opp hundemøkka, burde få kaste posene med møkk i andre folks søppelkasser.
Hos meg er de ikke velkomne.
Jeg vil ikke ha hundemøkk - om enn aldri så godt emballert - i min søppeldunk!
Hundemøkk lukter.
I den varme årstiden lukter det grusomt.
Lukta setter seg i plastdunken.
Kommer møkka i direkte kontakt med plasten lukter det alldeles uutholdelig.
Da må dunken skures.
Kommer den som kastet møkka, og gjør det?
Eller er det ventet at jeg skal skure dunken fordi hundeeieren veltet ulempen over på meg for å slippe å bære med seg møkka hjem?

Uappetittlig
Hvorfor er det så om å gjøre å kvitte seg med hundemøkkposen, forresten?
Fordi den er uappetittlig?
Og fordi møkka lukter tvers igjennom plastiken?
Eller av ren makelighet?
Det følger ansvar med å ha hund, og det ansvaret må hundeeierne ta, sier nestlederen i Drøbak Hundeklubb til Amta.
Likvel mener hun at hundeeieren kan delegere ansvaret til andre ved å kaste poser med hundemøkk i andres søppelkasser.
Vi har liten søppelbeholder.
Der vil vi ikke ha andres søppel.
Heller ikke hundemøkk.
Det bør hundeeierne respektere.
Kan de ikke samle opp og bære med seg hundemøkka hjem til egen søppelbeholder, får de kvitte seg med hunden.
Da er de ikke egnede som hundeeiere.

Ottarsrud: Veg over eller tunnel under?

Er Vegvesenet for korttenkt?
Ser det seg blind på nåtiden uten å ta tilstrekkelig hensyn til framtiden?
Er det å spare penger på eget budsjett, viktigere enn samfunnets samlede kostnader for et prosjekt?
Og dilter lokalpolitikerne bare hodeløst etter "ekspertisen"?

Tunnel best
Det er planene om vegforbindelse fra Gislerud til tunnelinnfarten på Måna, som får meg til å stille spørsmålene.
Vil ikke en tunnelløsning være best for miljøet?
For dem som bor på Heer?
For Ottarsrud gård?
For dem som skal bruke vegen?
Og i sum: For oss alle sammen?

Må tåle støy og forurensning
De fleste synes å mene det.
Flertallet av dem som har uttalt seg i løpet av høringsrunden, sier at de ønsker tunnel.
Blant tunneltilhengerne finner man mange som bor på Heer og som blir direkte berørt av det valget som tas.
De ber om ikke å få ødelagt bomiljøet sitt.
Det har vi ikke råd til å ta hensyn til, svarer Vegvesenet.
Og får tilslutning fra flertallet i kommunestyret.
Tunnel blir for dyrt.
Dere som bor på den kanten av Heer, får leve med ulempene.

Ofrer dyrka mark
En veg oppe i dagen legger beslag på dyrka jord og forringer gårdens verdi som produsent av landbruksprodukter, sier bonden på Ottarsrud.
At noe dyrket jord bygges ned her og der fra tid til annen, er ikke til å unngå.
I dette tilfellet kan det unngås.
Det er ikke en tilstrekkelig tungtveiende innvending, mener Vegvesenet.
Som ikke vil betale ekstra for å spare miljøet og dyrka mark.
Nok en gang får det støtte av flertalet i kommunestyret.
Heller ikke det syns at dyrka mark og miljøgevinster er verdt å betale ekstra for.

Lite forutseende
Det fins et uttrykk som sier at man at ikke tenker lenger enn nesa rekker.
Jeg er redd det passer her.
Her velger man billigste løsning uten å tenke på de langsiktige konsekvensene.
En stor del av innbyggerne på Heer vil med all sannsynlighet få redusert sin livskvalitet fordi de får mer trafikk - og dermed mer støy og mer forurensning - tettere innpå seg.
En veldrevet produsent av landbruksprodukter får dårlige vilkår.
Men det gjør ikke inntrykk på vegmyndighetene.
Og dessverre ikke på flertallet i kommunestyret heller.

Ingen ting lært
Først etterpå - når det er for seint - kommer de til sannhets erkjennelse og tenker: Kanskje skulle vi valgt en annen løsning.
Slik etterpåklokskap har de jo en viss tradisjon for.
For noen år siden var bru over Oslofjorden et uaktuelt prosjekt.
Da var en tunnel uten varslings- og sikkerhetstiltak det beste og billigste og derfor foretrukne alternativet.
Senere har "ekspertene" måttet innrømme at varslingsystemer var nødvendig.
Og nå lurer de på om de må bygge bru.
Likevel.
På tross av disse erfaringene, har de åpenbart ingen ting lært.
Derfor overkjører de folkeviljen og turer fram over jordene på Ottarsrud.
Så får senere generasjoner ordne opp i problemene.
Men det er jo et annet budsjett.

Kunstgressbanen: Kommunen er skadelidende

Jeg skjønner ikke problemene som er knyttet til kunstgressbanen ved Oppegårdtjernet.
Det vil si: Jeg skjønner at anlegget ikke fungerer i samsvar med forutsetningene, men jeg forstår ikke at det kan være rimelig tvil om ansvarsforholdet.
Kommunen har bedt om et anlegg som virker.
Det har den ikke fått.
Leverandøren har ikke levert som bestilt.
Da må det være leverandørens ansvar å sette banen i drivbar stand - og å bære utgiftene ved opprettingen.

Gitte forhold
Det hevdes at grunnforholdene på stedet er usedvanlig vanskelige.
Det er en irrelevant innvending.
Stedet har vært som det er hele tiden, og en må forutsette at leverandøren gjorde seg kjent med forholdene før anbud ble levert, jobben akseptert og arbeidet påbegynt og gjennomført.
Oppdaget man uforutsette problemer under vegs, burde arbeidet vært stanset og varsel gitt slik at man kunne bli enige om tekniske løsninger og økonomisk ansvar, før arbeidet ble gjenopptatt.
Å komme i etterkant og diskutere arbeidets kvalitet og kostnadene ved forbedringer, er ikke seriøs forretningspraksis.
Og kan feil utbedres i etterkant, måtte de også kunne vært unngått ved tilpasninger under vegs.
Det er ikke oppdragsgiver som er sakkyndig.
Det er det leverandøren som er.
Eller skulle være.

Ikke kommunen, men entreprenørene
Folkevittigheten har - godt hjulpet av den politiske opposisjonen, og de som er kritiske til det meste som skjer i kommunal regi - påpekt det underfundige i at isen ikke vil ligge på kunstisbanen i Gjestehavna der den hører hjemme, men til gjengjeld ligger tjukk på kunstgressbanen som skulle være isfri og disponibel for fotball året rundt.
De tar det som tegn på kommunal inkompetanse.
Mens det vel viser inkompetanse hos dem som har påtatt seg å utføre et bestilt arbeid, men ikke har maktet å levere et arbeidsresultat som tilfredsstiller kravene i oppdraget?
Hvor mange private opplever ikke det samme?
Nemlig at leverte tjenester eller varer ikke holder mål, og at de må slåss og streve i lang tid og diverse instanser for å få rettet opp feil ved leveranser eller utført arbeid?

Uegnet tomt?
Enkelte mente på forhånd at kunstgressbanen ikke burde ligge der den nå ligger.
Nå hevder de - eller later de som om - at de har fått rett.
Det har de ikke.
Det er ikke beliggenheten som er skyld i problemene, men det at de som har ansvaret for bygging av banen ikke har vært dyktige nok, eller nøye nok og ikke har valgt tekniske løsninger som har utliknet de naturgitte forutsetningene på stedet.
Tar man på seg en entreprise, er man ansvarlig for at de faglige løsningene holder mål, og at resultatet blir som bestilt.
Det gjelder - selvfølgelig! - også når det er en kommune som er oppdragsgiver.

Dyrere enn forutsatt
Kunstgressbanen er blitt mye dyrere enn det som opprinnelig var forespeilet.
En viss kostnadsstigning er ikke urimelig.
Prisstigning gjør seg gjeldende, og uforutsette, fordyrende forhold dukker opp under vegs.
Kostnadsøkning i den størrelsesorden som man tilsynelatende har hatt i dette tilfellet, kan ingen uten videre slå seg til ro med.
Hvorfor millionene har rent ut til en bane som ikke fungerer, bør de folkevalgte se nærmere på.
Kommunen har mange uløste oppgaver, og må husholdere strengt med pengene.
Kommunens innbyggere har krav på informasjon.
Kanskje kommunen - i stedet for å betalte mer for utbedring og istandsetting, bør søke erstatning for tort og svie?
For det kan vel ikke være noen tvil om at kommunen er skadelidende i denne saken?
Det synes åpenbart og uomtvistelig - med mindre det finnes forhold som ikke er kommet offentligheten for øye og øre.

Ingen stank av hundemøkk, takk

Noen vil opprette hundepark - dvs. lufteområde for hunder - i Drøbak, kan ØB fortelle. Flott mener hundeeierne, men vet omgivelsene hvilke ulemper et slikt område fører med seg?

For noen år siden tilbrakte jeg en del tid i Geneve.
Der var det hunder over alt.
Ikke langt fra hotellet vi bodde på, var det et område hvor folk kunne lufte hundene sine.
Der kunne de firbente løpe fritt, og der kunne de gjøre i fra seg.

Møkkalukt
Og det gjorde de.
Det kunne man både se og lukte.
Skjønt, man trengte ikke å være innen synslengdes avstand for å kjenne lukta.
Allerede flere kvartaler borte, slo den kvalmende hundemøkklukta mot oss.
Stanken var ille til enhver tid.
Men verst når det var varmt.
Hvordan folk som bodde i nærheten holdt ut, er vanskelig å forstå.
Men i Geneve ble hunder åpenbart prioritert foran mennesker.

Hundepark i Drøbak
Lokalavisene melder om at det er planer om hundepark - eller lufteområde - i Drøbak.
Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene har man slurvet litt med stedsangivelsen.
Parken skal, så vidt jeg skjønner, ligge i Frogn - ikke i Drøbak, og i alle fall ikke i Gamle Drøbak.
Det gjør ikke planene fullt så skremmende - men ille nok.
For en slik park med frittgående hunder som legger fra seg sine ekskrementer, vil med all sannsynlighet er kort tid virke som en stinkbombe i nærmiljøet.

Langt av lei
Også jeg ser gjerne at hunder og hundeeiere får et aktivitetsområde.
Det må imidlertid ligge langt unna, bebyggelsen.
Og lukter det, må hundeeierne uten diskusjon rydde området slik at folk slipper å leve i lukt av hundemøkk.
Blir det noe av planene, håper jeg at allmennheten holdes informert undervegs og ikke bare blir presentert for et fait accompli.
Den som en gang har kjent stanken fra en hundelufteplass, glemmer det ikke så lett.

Velg sykehuset i Sarpsborg!

85.000 kvm moderne sykehus i Sarpsborg

Foto: Helse sør-østs hjemmesider





Det bygges nytt sykehus i Østfold.
Sykehuset bygges på Kalnes i Sarpsborg.
Ikke ved eller utenfor Sarpsborg slik Amta vil ha det til.
Sykehuset som ferdig utbygd kommer til å være på hele 85.000 kvm, vil ta i bruk moderne teknologi og IKT-løsninger og tilby et komplett sett av helsetjenester på høyt faglig nivå.

Fint for Follo
Østfoldingene får et helt moderne sykehus og en langt bedre helsetjeneste enn i dag.
Også for folk i Follo vil det nye sykehuset i mange tilfelle være et bedre tilbud enn sykehuset på Lørenskog.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert ikke langt fra E-6.
De syke og besøkende som kjører - eller blir fraktet med - bil, slipper å kjøre gjennom det sterkt trafikkerte Oslo hvor rushtrafikken ofte er kaotisk.
Man kan reise med tog til Sarpsborg.
At bussruter opprettes for å betjene trafikken mellom bykjernen - f.eks. jernbanestasjonen og busstorget - og sykehuset kan man ta for gitt.
Busser går allerede i dag på E-6 igjennom Follo til Sarpsborg.
Hvis Follo-kommunene velger å bruke det nye Østfoldsykehuset, vil det dessuten raskt være trafikkgrunnlag for helseekspresser fra Follo til sykehuset i Sarpsborg.
Både de som kjører selv, og de som er avhengige av eller foretrekker kollektive reisemåter, vil m.a.o. uten vanskeligheter kunne komme til og fra det nye sykehuset.

Velg Østfold!
Politikerne i Follo skal i følge avisene drøfte hvilket sykehus Follos befolkning skal sokne til.
Av hensyn til Follos nåværende og framtidige befolkning bør politikerne velge Østfold.
Sykehuset i Sarpsborg ligger meget gunstig plassert.
Man trenger ikke reise gjennom en flaskehals som Oslo for å komme dit.
Dieselforbud og piggdekkrestriksjoner kan man se bort fra.
Kollektivtilbudet er ikke dårlig og vil bli bedre med økt bruk og etterspørsel.
Og viktigst av alt: Det medisinske tilbudet vil være det beste og mest oppdaterte som er å oppdrive.
For usikre, dårlig informerte lokalpolitikere kan det være fristende å tenke at man vet hva man har, og at det er mer usikkert hva man får ved et skifte.
I dette tilfellet bør de tenke motsatt.
A-hus er allerede overbelastet.
Som del av den store sykehusomkalfatringen i Oslo-regionen har sykehuset på Lørenskog åpenbare voksesmerter.
Overbelastning og utilfredsstillende integrering av nye pasienter har ført til stress og arbeidsuhell med fatal utgang.
Ganger og korridorer brukes allerede som pasientrom på det nye sykehuset.
Disse problemene bør Follo-pasientene ikke være med på å forsterke - og sementere.
Derfor bør Follos politikere velge Østfold.
Nå har de sjansen.
Den bør de av hensyn til befolkningen ikke la gå fra seg!

Gatekunst i Skorkebergåsen

Foto: Kow d.e. 21092012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Ømtålelig for vær og vind, men flott så lenge den varer.

En gang jeg var i Köln, ble jeg vitne til hvordan kunstnere med fargekritt dekorerte veger og torg med øyeblikkets kunst.
Så vidt jeg forstod, var hensikten nettopp at kunsten skulle være forgjengelig.
Nå trenger jeg ikke reise utenlands for nyte fine krittegninger.
På asfalten utenfor innkjørselen vår, lager våre unge naboer, søstrene Granum Lycke, de fineste tegninger.
Tegningen på bildet ovenfor er det Solveig, 7 år, som har laget.
Det dekorative, forseggjorte jenteportrettet lyser mot oss når vi går og kommer, og gjør oss lysere til sinns.
Synd at gatekunsten forsvinner når regnet kommer.
På den annen side: Man får da tabula rasa og nye muligheter.
De unge tegnerne kan fortsette den kunstneriske utfoldelsen og levere nye kunstverk på vår lokale vegstubb.
Sikkert til stor glede for dem selv - og så avgjort til glede for oss som bruker vegen.

Kjente du Reidar Johansen på Tento?

Denne meldingen stod å lese i en av riksavisene etter den tragiske flyulykken i 1965 da den 22 år gamle flyvertinnen Tove Johansen fra Drøbak omkom.

Slik ble ulykken presentert i lokalpressen - formodentlig i Akershus Amtstidende. Vet du noe om Tove, hennes far Reidar eller andre i familien?

Tove Kjærby på Sætre søker opplysninger om Drøbakmannen, Reidar Johansen.
Johansen jobbet i sin tid på Tento hvor han var arbeidsformann.
Fins det noen som fortsatt husker ham og kan gi opplysninger om ham og familien hans?

Døde i flyulykke
Reidar Johansen hadde en datter som hette Tove.
Hun var flyvertinne i Pan American.
Tove ble bare 22 år gammel.
Den 16. september 1965 styrtet flyet som Tove var ombord på, i det som den gangen hette BritiskVest India.
Alle ombord omkom.

Noen som husker?
Denne ulykken må ha gjort dypt inntrykk i det vesle Drøbak-samfunnet.
Det er mindre enn 50 år siden den fant sted, og sannsynligheten taler for at det fins personer i Drøbak - eller med røtter i Drøbak - som kjente Tove Johansen og husker denne tragiske hendelsen.
Tove Kjærby vil sette pris på om personer som kjenner til Tove og hennes familie - f.eks. Reidar Johansen som var ansatt på Tento - tar kontakt med henne.

Oppkalt
Det er ingen tilfeldighet at både den forulykkede Tove Johansen, og Tove Kjærby som søker opplysninger om flyvertinnen og hennes familie, har samme navn.
En person i Tove Kjærbys familie kjente Tove Johansen, og den Tove som ber om hjelp til å finne opplysninger, er oppkalt etter den Tove som endte sitt liv på den andre siden av kloden under så tragiske omstendigheter.
Det vil derfor bety mye for Tove Kjærby å få hjelp til å spore opp eventuell slekt og familie av Tove Johansen - eller personer som kan tenkes å vite noe om Toves far, Reidar Johansen, eller andre personer i familien.

Opplysninger kan sendes som e-post til Tove Kjærby: kjaerby@online.no, som kommentarer til dette innlegget eller som e-post til meg: k-winth@online.no

Plastavfallet hentes

Foto: Kow d.e. 06072012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Posen vår med plastavfall er på veg fra containeren til bilen sammen med enorme mengder plast fra andre husholdninger. Deretter går den til gjenvinning.

For å få plasten til å gli ut av containeren må sjåføren på bilen hjelpe til med å dra og trekke.

Det gjelder å ha kontroll over spakene så containeren løftes akkurat passe slik at plastavfallet glir ut, men ikke slik at containeren tipper over.

Hårfin beregning og kunnskap om hvor bratt vinkel containeren tåler, skal til for å unngå uhell og ulykker.


Når du har kastet plastavfallet ditt i oppsamlingscontaineren på returplassen, tenker du kanskje ikke så mye på hva som deretter skjer.
Er containeren full når du skal kvitte deg med ditt avfall, blir du kanskje ergerlig og etterlyser hyppigere tømming.
Og er det god plass, tar du det trolig som en selvfølge.
Men hvem sørger for at det vi kaster, blir fraktet bort slik at det blir plass til nytt avfall fra overflodssamfunnet?

Da kommer en stor lastebil, rygger inntil containeren og tømmer søpla vår ved hjelp av hydrauliske kjempekrefter og ferdig med det, tenker du kanskje.
Men fullt så lett er det ikke.
Jobben å tømme containerne der søpla vår befinner seg, kan være både slitsom - og ikke helt ufarlig.

Det er stropper som løfter - eller rettere sagt tipper - containeren.
Og hva om de ryker?
Sjåføren står ved siden av bilen og den steilende containeren og betjener spakene og er avhengig av at alt går etter oppskriften.
Rett som det er må han klatre opp på bilen, strekke seg bort til containeren og hale og dra i plastmassen for å få den på glid.
Og er plastmassen ekstra hardstappet og gjenstridig, må han stå sånn at han kommer til.
Og får brukt krefter.
Da kan han ikke ta for mye hensyn til egen sikkerhet - og comfort.
For en interessert - og litt imponert - iakttaker som ser det hele på respektfull avstand, ser det både slitsomt og risikabelt ut.

Godt at det fins mennesker som tar slike jobber.
Personer som rett og slett rydder opp etter oss.
Og bidrar til å resirkulere brukte verdier slik at de igjen kan komme til nytte.
For deretter igjen å bli avfall - kanskje.
Som ledd i et eneste stort kretsløp.
Som mannen på lastebilen er et meget vesentlig ledd i.

Drøbak - rosenes by

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det fins mange fine hager i Drøbak - noen godt synlige, andre gjemt bak høye, tykke hekker ...

... og bak nettinggjerder eller sprosser.

Rosehagen midt i Storgata har gledet Frognfolk og tilreisende i mange år.

"Sørlandsidyller" som dette fins det flere av i Drøbak. Den som har øynene med seg, finner mye å gledes over.


Kultursjef Pål Mørk har funnet fram det gamle slagordet "Rosenes by holder vi ren, alle som en!"
At Drøbak er en "roseby", er det ingen tvil om.
Den som er glad i roser, finner mye å glede seg over i "sørlandsbyen" ved Oslofjorden.
Både i sentralt beliggende hager med vidt innsyn, og i mer bortgjemte idyller.
Bak hekker og gjerder blomstrer rosene sommeren igjennom og bidrar generøst til bildet av en sørlandspreget blomsteridyll ved sjøvegen inn til hovedstaden.
Kanskje vet vi ikke alltid å sette pris på alt dette, vi som bor her.
Det man har rett utenfor stuedøra, og som man skue om man vil og når man vil, tar man lett som en selvfølge.
Folk som kommer på besøk, tar seg råd til å være mer entusiastiske.
Og fulle av hjertevarm beundring.
De misunner oss åpenlyst - og uten blygsel - å høre hjemme her.
Og er over seg av beundring.
Over den gamle bebyggelsen.
Og rosene.
Og blomsterfloret forøvrig.
Og ikke å forglemme Båthavna og blomstene der.
Rudi Kreuls havnehage, geleddet med blomsterurner på promenaden, de vakre verandakassene på Tento og de overveldende hengende hagene som åpenbarer seg hvis man går en tur opp til lavhusidyllen på toppen av Tamburbakken og på vegen snur seg mot Solberggården hvor nordveggen tradisjonelt er kledd med blomster fra topp til tå.
Har man ikke sett alt dette - og har man ikke studert havfruene til Reidar Finsrud, eller stått i sjøtrekken ved fyrlykta på Molo B og sett cruise- og rutebåtene passere der sundet er så trangt at man nesten kan ta på skutesiden - ja, da har man ikke vært i Drøbak.
Sommeridyllen ved fjorden.
Rosenes by.

Idyll i Badehusgata

Foto: Kow d.e. 13062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Smått er godt, kunne stå som motto for Badehusgata. Her er et eksempel på de mange skjønnhetsopplevelsene som den maleriske gatestubben har å by på.

I Badehusgata har tiden på sett og vis stått stille.

Der kan man vandre i det Drøbak som engang var.

Små, maleriske boliger har trapp og forhage helt ut i den trange gata hvor bilen mer enn noe annet sted er et fremmedlegeme.

De fleste av dem som bor i Badehusgata, har sans for idyllen og dyrker den.

De tar vare på kvalitetene i det små og nære miljøene med lave hus, vinduer med sprosser og blomster over alt hvor det er mulig å finne plass til litt jord og noen planter.

Noen benytter uthustaket og noen eksellerer i krukker og kar.

Badehusgata er selve innbegrepet på fjordidyllen Drøbak.

Så lenge det varer.

For ikke alle vet å sette pris på denne idyllen.

Skal Drøbak være et museum, spør de.

Og vil gjerne forandre på og fornye  dette stykket fortid som lever i beste velgående til glede for de fleste av dem som bor der - og for de av oss som setter pris på slike immaterielle verdier som miljøet i Badehusgata representerer.

Jevnlig sørger jeg - og mange med meg - for å legge turen gjennom gatestubben mellom Carlsebakken og Gjestehavna.

Det stimulerer vår estetiske sans og gir ro i sinnet.

La oss håpe at det kan fortsette slik.

Hundemøkk? Nei, takk!

Foto: Kow d.e. 12062012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Disse har noen dumpet i søppeldunken vår. De lukter vondt.

Vi har ikke hund.
Og vil ikke ha hundemøkk.
Ikke på tomta, ikke i vegen utenfor - og aldeles ikke i søppeldunken vår.

Møkk i søppeldunken
En eller flere hundeeiere kaster poser med hundemøkk i søppeldunken vår.
Det er vi ikke glade for.
Dunken tømmes i prinsippet hver 14. dag.
Det betyr at hundemøkka ligger i dunken og oser "pyton" i mange dager før dunken tømmes.
Den kvalmende odøren er så sterk at den kjennes når man går forbi den lukkede dunken.

Pose for pose
Jeg skrev "i prinsippet".
Renholderne som foreløpig må tømme dunkene ved å løfte ut pose for pose, lar hundemøkka ligge igjen.
I alle fall den ene av de to posene har ligget over to tømminger, altså langt mer enn 14 dager.
Og det kjennes på lukta.
Jeg forstår at renholderne lar møkka ligge.
Hundemøkk er de neppe ansatt for å håndtere.
Den kan neppe karakteriseres som "restavfall".

Uappetittlig
Hundeeiere bør bære med seg hundemøkka hjem.
Å plukke opp hundemøkk og bære posen hjem er en av "omkostningene" ved å ha hund.
Selvfølgelig kan det være fristende å overlate møkka og ulempene til andre, men det bør man ikke gjøre.
Det er egoistisk og usosialt.
Og skulle noen tenke at "det kan da ikke gjøre noe", bør de bare ta til etterretning at noen av oss ikke liker å få uappetittlige stinkbomber i søppeldunken.
Vi vil gjerne kunne åpne søppeldunken uten å få brekninger.
Vi syns ikke at det er for mye forlangt.

Lupiner ved golfbanen

Foto: Kow d.e. 04062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Uglesette lupiner pynter opp ved golfbanen.

Lupinen er en vakker blomst å se til, men den frør seg mer enn villig og er kommet på svarteliste.


Lupinen er kommet på svarteliste.
Den gamle kulturplanta er uønsket fordi den fortrenger andre planter og er en fare for norsk natur.
Det er direktoratet for naturforvaltning som har kommet til denne dramatiske konklusjonen.

Overdrivelse
Jeg mener at direktoratet overdriver.
Hadde lupinen vært så farlig og formert seg så raskt som myten vil ha det til, hadde vi vært overgrodd av lupiner for lenge siden.
Lupinen var fattigfolks blomst.
De fantes ved så godt som alle husmannsplasser som det på et tidspunkt fantes mange hundre av i Norge.
Hadde den utgjort noen trussel, burde de gamle husmannstuftene og skogene omkring, vært overgrodd av lupiner.
Lupinen er derfor knapt noen trussel mot norsk flora og norsk natur forøvrig.
Den er tvert i mot en plante med solide røtter i norsk husmannskultur - m.a.o. arbeiderkultur - og historie.
Lupinen bør vi derfor ta vare på.
Ikke ved ukritisk å fylle hager og fellesarealer med dem slik vegvesenet har gjort med vegskråningene, men ved å bruke dem under kontroll i hager og i parkbeplantninger i nærmiljøet.

Lupiner ved golfbanen
I skråningen mellom golfbanen og Bergsvea er det et område med lupiner.
Det er dekorativt, utgjør ingen fare og bør få stå.
Det holdes i sjakk av den asfalterte vegen, av påpasselige hageeiere, og av dem som har ansvaret for en veldrevet golfbane hvor uvedkomne blomster neppe har noen sjanse til å overleve.
La oss håpe at ingen overivrige "naturvernere" som følger direktoratet i tjukt og tynt, kommer på den ideen at lupinfeltet bør fjernes.
Lupinene bør få stå.
Til glede for de fleste av oss.

Eksemplarisk russ

Foto: Kow d.e. 17052012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Russen gjorde seg bemerket med høy musikk, men ellers med eksemplarisk oppførsel, sier en mor som fikk omvisning i russebussen sammen med barna sine.

Dei vil alltid klaga og kyta, heter det.

Og noen lar gjerne - og av gammel vane - det dårlige humøret gå ut over russen.

Det skal jeg ikke gjøre her.

Tvert i mot.

Gjestfrie

En mor tok med barna sine bort til russebussen som stod oppstilt utenfor Seiersten skole med et større antall russ på taket og ganske høy musikk.

Ungene ville gjerne se nærmere på doningen og få russekort.

Ved bussen ble de hjertelig tatt i mot.

De fikk komme inn i bussen, musikken ble dempet og de av russen som hadde flere kort igjen, delte generøst med seg.

Moren og barna kan ikke nok få rost de imøtekommende, gjestfrie representantene for den røde horde.

Småpøbler

Derimot var de ikke like fornøyd med noen gutter i barneskolealder som lagde kvalm for russen - bl.a. ved å rappe øl og sprute på russeguttene.

De oppførte seg som drittunger og svarte uoppdragent og frekt når de ble snakket til av voksne.

Da en av russeguttene til slutt fant det nødvendig å løpe etter ugagnskråkene og bråkebøttene, for å sette en stopper for uvesenet, fikk han negativ oppmerksomhet fra uinformerte voksne som ikke kjente forhistorien.

- Russen oppførte seg eksemplarisk, sier moren til DrøbakNotater. De var vennlige og høflige. Det er mer enn en kan si om de mindreårige guttene som lagde kvalm ved russebussen. De viste virkelig kritikkverdig oppførsel.

Blomstermøte i kantina på rådhuset

Foto: Kow d.e. 29062010 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Vil du lære mer om roser og andre blomster, er Frogn Rådhus stedet onsdag kveld.

Drøbak er en hageby.

Det gjelder både den gamle bykjernen og de nye boligområdene som befinner seg innenfor de utvidede bygrensene.

Både stedets folk og besøkende gleder seg over mange velstelte, blomstrende hager.

Råd og tips

Men ikke alle hagearealer er utnyttet optimalt.

Verken i Drøbak eller Frogn forøvrig.

Kanskje fordi noen ikke føler seg trygge på hvordan de skal komme i gang, eller hvordan de skal holde hagen i hevd.

Eller fordi de tror at hagearbeid er mye vanskeligere og mer tidkrevende enn det egentlig er.

For alle som kunne ønske seg et råd eller et godt tips eller to før de setter i gang - eller rett og slett ønsker en inspirerende pep-talk nå når vårarbeidet lokker - er det hjelp å få.

Møte i kantina

Onsdag kveld innbyr fire hageinteresserte fra Drøbak og det øvrige Frogn, til hagemøte i Frogn Rådhus.

Initiativtakerne er kultursjef Pål Mørk, hageentusiastene Hanne Dølheim og Aase Winger og - i all beskjedenhet undertegne hagedyrker og blogger.

Hagelaget i Frogn er nedlagt.

Ønsker hageinteresserte i kommunen et alternativt forum hvor de kan motta informasjon og dele hagegleder med likesinnende?

Da bør de støtte opp under dette lokale initiativet ved å møte opp i kantina på Frogn Rådhus onsdag 25. april klokka 1800.

Der kan de høre forfatteren og hagebloggeren Helen Fredholm fortelle om hager og hagestell.

Og der vil de få praktisk veiledning av representanter for Drøbak Hagesenter.

Unn deg denne opplevelsen som en oppstart på årets hagesesong.

NB: Bor du på Nesodden, i Ås, på Ski eller hvor som helst ellers, kan du bare møte opp.

Alle er velkomne!

Arrangøren byr på kaffe og kringle.

Så her blir det hyggelig.