Drøbak slapp billig fra det

Foto: Kow d.e. 06122013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Julegrana på torget stod ikke helt rett etter stormen forrige uke. At den i det hele tatt ble stående i de voldsomme vindkastene, viser at de som satte den opp, gjorde skikkelig arbeid.

Også juletrærne ved turistkontoret og akvariet ble på sin post, selv om det ene inntok horisontalen. Storm eller ikke, juletrelysene lyser ufortrødent.

Drøbak ligger utsatt til for vind og vær - så å si uansett hvilken retning det blåser fra.
Stormen som har herjet store deler av landet den siste tiden, lot imidlertid Drøbak slippe relativt rimelig fra det.

Juletreet på hell
Julegrana på torget, bikket litt, men ble stående.
Ikke bare kunne den falt, men den kunne også brutt opp deler av torget i fallet.
En observant engelsktalende dame som jeg kom i snakk med, bemerket at julegrana hellet mot vindretningen.
Det betyr formodentlig at bevegelsene den har foretatt i vindkastene, har gjort åpningen den står i, større enn den burde være.
Godt at den ble stående.

Horisontal jul
Grantrærne ved inngangen til turistkontoret var festet godt fast i rekkverket, men ikke så godt at vinden ikke klarte å rive løs det øverste festet på det ene.
Treet "knelte" og inntok horisontalen.
At trærne ved det åpne havnebassenget ble på sin plass og ikke forsvant over alle hauger, er mer enn bemerkelsesverdig.
Rundt omkring i Frogns skoger og hager gikk mangt et tre over ende.
På det mest utsatte stedet av alle, i båthavna i kanten av den åpne fjorden hvor vinden så å si uhindret kan vise sin styrke, ble trærne værende.

Ingen båter i nød?
Når vinden herjer slik den gjorde i et par døgn forrige uke, er man glad man ikke har båt.
Ikke alle båteiere er like heldige, men i Båthavna ser båtene stort sett ut til å ha klart seg bra.
Det må bety at moloene gjør jobben sin - selv i orkanliknende vind.
Og det kan være godt å vite for den som har store verdier liggende på vannet når naturkreftene legger vrangsiden til.

Gråmåsen merkes i Båthavna

Foto: Kow d.e. 03102013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Jon Evenrud måler og merker sjøfugl i Båthavna. I bilen har han alt han trenger for å merke, måle og registrere.

Denne unge gråmåka blir ringmerket, studert og fotografert.

Måka bør ikke fanges på ny for at man skal finne opplysninger om den. Ringen fra Stavanger Museum kan leses elektronisk på lang avstand.

Fuglene som merkes, blir undersøkt fra topp til tå før de blir sluppet løs til et liv i frihet.

Jon Evenrud merker sjøfugl.
Han er ikke utdannet ornitolog, men mer enn gjennomsnittlig interessert i fugler.
Han har holdt på lenge og stiller gjerne opp med sin erfaring og fagkunnskap og bidrar til å fange inn og ringmerke sjøfugl langs kysten.
Evenrud merker fugl med ringer fra Stavanger Museum og fra Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe som han har tilknytning til.

Jorda rundt
Sjøfugler og andre fugler som han har merket, påtreffes ikke bare langs norskekysten.
Ringene gjør det bl.a. mulig å følge og kartlegge fuglenes vandringer til vinteropphold lenger sør i Europa og til langt fjernere himmelstrøk.
Fugler som er merket i Norge, har de mest utrolige reiseruter til vinteropphold i sørlige egner.
Noen følger den afrikanske kysten nedover, kanskje så langt som til Sør Afrika, mens andre flyr til Tenerife, krysser Atlanteren, flyr til Sør Amerika eller Sørishavet hvor de har vinterkvarter, for så å fly nordover igjen via Afrika, over til Kanariøyene og hjem til Norge.
Denne utrolig lange og krevende flyturen gir fuglene seg ut på hvert år.
En av de fuglene Evenrud har merket, er forøvrig observert på et bestemt sted ute i Europa til samme tidspunkt flere år etter hverandre, forteller han og legger ikke skjul på at han setter pris på tilbakemeldinger hvis noen kommer over fugler han har merket.

Fanges med tau
Når vi treffer ham, sitter han i bakrommet på bilen sin i Båthavna med en ung gråmåke i fanget.
- Den er brunspraglete, så den er ikke gammel?
- Nei, det er en av årets kull. Først når de er omlag fem år gamle blir de grå og hvite.
Ungfuglen har fått ringer på.
Nå blir den målt og vurdert - og fotografert.
- Hvordan får du tak i fuglene du merker?
- Når det gjelder måker legger jeg ut mat med en renneløkke omkring. Når fuglen står innenfor løkka, strammer jeg til.
- Det skader ikke fuglen?
- Nei, jeg er forsiktig og hensynsfull, og det går rolig for seg. De fuglene som spiser sammen med fuglen som fanges, merker som regel knapt at naboen blir tatt ut av flokken. De spiser rolig videre.

Sjøfugl og sidensvans
Jon Evenrud har merket mange fugler i tidens løp.
I Drøbak merker han alle slags sjøfugler  - både store og små - i Vindfangerbukta, Båthavna og Gjestehavna.
Ellers har han f. eks. vært langs kysten nedover i Østfold og ved Tunevannet i Sarpsborg.
På bloggen til Oslo og Akershus Ringmerkingsgruppe blir Jon Evenrud spesielt berømmet for innfanging og merking av sidensvans.
Hvis du ser en mann som legger ut snare og fanger fugl ved vannkanten i Drøbak, er det altså ingen fare på ferde, og ingen grunn til forargelse.
Det er med all sannsynlighet den erfarne amatørornitologen og ringmerkeren Jon Evenrud fra Ås,  som utstyrer fugler med sporbare ringer som forteller hvor de reiser - og hvor de til slutt ender sine liv.
Enten det nå skjer på våre breddegrader - eller på den andre siden av kloden.

Akvarium på brygga

Foto: Kow d.e. 23092012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Livet i sjøen er fascinerende. Det åpne berøringsbassenget med fisk, sjøstjerner, skjell og kråkeboller var stadig omgitt av skuelystne.

Sjødyrene vakte interesse hos liten og stor. Og noen gikk dypere ned i materien enn andre.

Fiskene så ikke ut til å la seg stresse av den store interessen og trafikken rundt berøringsbassenget. Steinbitten er da også i stand til å ta igjen dersom noen skulle bli for nærgående. Jeg ville ikke stukket handa nedi og berørt den!

Mye interessant. Akvariet markerer seg stadig sterkere som en institusjon som er verdt å besøke og som bør få økonomiske og praktiske vilkår som setter det i stand til å utvikle seg videre - til glede for de besøkende og for lokalsamfunnet.

Drøbak har mye å by på.

Akvariet er blitt en attraksjon som trekker folk langveis fra.
Sist søndag tilbød akvariet et rikholdig og interessant program for store og små som er interessert i livet i sjøen.
Mange hundre personer var innom, forteller akvarieleder Jessica Marks til Amta.

Følger med tiden
Ny teknologi skaper nye muligheter.
F. eks. til å følge livet i havet.
Påfunnet med "hummerhotellet" ute i fjorden som overvåkes av et "hummerkamera" som sender bilder til en skjerm på land, utvider på en effektfull måte det akvariet kan vise av livet i sjøen.
Fisker i kar og bassenger er én ting.
Fisk og dyr i naturlige omgivelser i sjøen noe helt annet og mer spektakulært.
Kombinasjonen er uovertruffen.

Spleiseparty
Politikerne i Frogn bør strekke seg langt for å bidra til å gi akvariet eksistens- og utviklingsmuligheter.
Det er kanskje ikke noen åpenbar kommunal oppgave å drive og å finansiere et akvarium, men skal en slik institusjon ha mulighet til å overleve på et lite sted som Drøbak, må nok det offentlige tre støttende til.
At det er i lokalsamfunnets interesse at akvariet overlever, kan det ikke være rimelig tvil om.
De som driver næringsvirksomhet i Drøbak, og er avhengig av at folk kommer hit, bør også bidra til at akvariet sikres en trygg økonomi.
Et tydelig maritimt orientert Drøbak som ikke bare beholder, men utvider sitt maritime preg og kan tilby opplevelser knyttet til sjøen, vil styrke deres varemerker og være et effektivt bidrag til markedsføringen.
Det er det som kalles synergieffekt.
Her er det snakk om utgifter til inntekts ervervelse.

Fremmed kapital
Og vil noen utenfra kjøpe seg inn og satse penger på dette tiltaket som er lokalisert til båthavna og vannkanten i Drøbak, bør de bli mottatt med åpne armer.
Et slikt engasjement er kanskje det som skal til for at akvariet skal bli noe langt mer enn det det er i dag.
Noen og enhver av oss som har passert sin første ungdom, husker sikkert ideen om et undervannsakvarium i sjøen utenfor Badeparken ved Biologen.
En vidløftig idé som ikke lot seg realisere.
Da.
Ny teknologi gjør det muligens unødvendig å gå så drastisk til verks.
Kanskje kan dagens akvarium være en forløper for et nybygd akvarium i sjøkanten.
Utopi?
Skal et større akvarium i Drøbak noen gang komme ut over idé og planstadiet, må tanken holdes varm og visjonen luftes fra tid til annen.
Så er det opp til entusiastene å følge opp.

Lite herremåltid på Molo A

Foto: Kow d.e. 23092012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Med alle piggene og det harde skallet ser ikke kråkebollen særlig innbydende ut ...

... men inne i den solide "innpakningen" venter en liten lekkerbisken.

Både den unge tilskueren og marinbiolog Sondre Ski ser skeptiske ut, men kråkebollen smakte fortreffelig - med lang og god salt ettersmak.

- Det der kan da ikke være Drøbak-kråkeboller, sier jeg når jeg ser haugen av grå "nøster" som ligger i visningsbassenget som er satt opp utenfor Akvariet i Drøbak i anledning "Forskningsdagene".
- Joda, sier marinbiolog Sondre Ski.
- Men de har jo gal farge. Drøbak-kråkebollen er vel blågrønn eller noe i nærheten av fiolett?
- Den fins i flere farger. Dette er Drøbak-kråkeboller fastholder marinbiologen, som tilbyr seg å åpne en slik at tilskuerne rundt bassenget kan smake.
Og det smaker godt!
Svært godt, syns jeg.
Men flere av de øvrige smakerne ser ikke overbegeistrete ut.
Smak og behag er tydelig forskjellig.
- Hvor kommer disse kråkebollene fra?
- Rett utenfor her.
- Midtfjords?
- Nei, på en banke ikke så langt utenfor moloen.
Sier marinbiolog Sondre Ski og spør om flere vil smake.
De som sa nei, kan angre.
For det var godt.
Dessuten er kråkebolle kjent for å være et afrodisium som styrker libido.
Hva det vil si?
Vet du ikke det, får du ta fremmedordboka til hjelp.
Én ting kan jeg si: Du har gått glipp av noe!

Hemmelig offentlig strand

 Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Privat? Neida, gjennom porten til venstre for Badehuset, kan du trygt gå. Den fører til en offentlig strand som du kan benytte med god samvittighet.

Verneforeningen og Frogn Arbeiderparti beskuer svaberget og sandstranda bortenfor som begge kan brukes av allmennheten - hvis man klarer å ta seg fram dit.

Varaordfører Rita Hirsum Lystad konstaterer at man må være litt av en akrobat, og ikke være redd for å bli våt på beina, hvis man skal bort på sandstranda. Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, er det "ingen" som kan svare på. Verneverdig er det neppe.

Mellom fjorden og Badehusgata ligger en liten perle av en badeplass.
Den består av svaberg og en sandstrand.
Stor er den ikke, men stor nok for 20-30 solhungrige personer som vil bade i sjøen eller bare nyte en sommerdag ved fjorden.
Men som regel er stranda tom eller brukt av kun en person eller to - selv på de fineste sommerdagene - for denne flotte stranda er en av Drøbaks best bevarte hemmeligheter.

Kommunal strand
Hele stranda fra tomtedelet til venstre for trappa og bort til steingjerdet til Hvistendaltomta er kommunal og åpen for alle, konstaterer Verneforeningen Gamle Drøbak.
Adgangen og bruken blir imidlertid vanskeliggjort av et gjerde som deler strandområdet i to.
Gjerdet går helt ut i vannkanten og gjør tilkomsten til sandstranda vanskelig - for ikke å si umulig.
Gjerdet har sikkert hatt en fornuftig funksjon en gang.
Nå utgjør det et meningsløst hinder for dem som tar mot til seg og vil bruke den offentlige stranda som ligger mellom private hus og hager.
Hvorfor gjerdet ikke er fjernet, har ingen noen fornuftig forklaring på.
Heller ikke Verneforeningen eller Frogn Arbeiderparti.
Forhåpentlig tar Arbeiderpartiet opp saken og får den løst nå når lokalpolitikerne får stengningen og privatiseringen av stier og andre offentlige områder i vernesonen, på sitt bord.
Allmennhetens adgang til strand og sjø er verdt å kjempe et slag - eller flere - for.

Florisant i Båthavna

Foto: Kow d.e. 29062012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Det blomstrer fortsatt i Båthavna - takket være frivillige som ønsker at Drøbak skal vise seg fra sin beste side.

Velholdte og vakre mørk rosa ...

... og lys rosa blomster er en fryd for enhver som har et åpent øye for sine omgivelser. Og i bakkant lurer frodige blomstererter som vil bidra med ytterligere blomsterflor om ikke så altfor lenge.


Noen og enhver av oss lurte nok på hvordan det ville gå med blomstene i Båthavna når Rudi Kreul ikke lenger kunne plante ut og stelle blomstene der.
Men all tvil er gjort til skamme.
Frivillige har løftet arven etter Rudi Kreul og prøver stadig vekk å holde den standarden han satte.
Blomsterfloret i Båthavna er fortsatt imponerende og en kilde til stadig glede for båtfolk, bryggeseilere og "late" turister som besøker vår "sørlandsidyll".
Akkurat nå er beplantningene i urnene langs promenaden på det frodigste - og vakreste.
Er du av dem som har sans for naturens skjønnhet, bør du ta deg en tur gjennom Båthavna der både det maritime miljøet, blomsteroppsatsene og folkelivet gir deg en opplevelse til lise for sjel og sinn.
Dette er Drøbak på sitt beste.

Stranda er ryddet, men ...

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ryddig og rent på Hamborg-stranda, men hvordan er det på sjøbunnen?

Stormene i 2011 fylte strendene med skrot og søppel.
Hamborg-stranda sør i Drøbak, så lenge ut som en søppelplass.
Nå er imidlertid søpla fjernet.
Kommunen har ryddet.
Sommeren kan komme.

Ikke bra i sjøen?
Det går imidlertid rykter om at sjøbunnen utenfor stranda er sterkt nedsøplet og forurenset.
Om det er riktig - og i hvilken grad sjøbunnen er skjemmet av søppel - vet jeg ikke.
Jeg har ikke vært der.
Jeg må derfor stole på andre.
Det bør ikke kommunen gjøre.
Den bør undersøke saken.
Ikke bare utenfor Hamborgstranda, men langs hele kystlinjen - fra Vestby i sør til Nesodden i nord.
En skikkelig undersøkelse av sunnhetstilstanden til sjøbunnen, bør kommunen ta initiativ til slik at vi kan få en samlet oversikt over hvordan det står til med forurensing, vegetasjon og vannkvalitet.
Det er ikke tilfredsstillende at man håper det beste og trøster seg med at ingen - eller de færreste - ser det som befinner seg på havets bunn.
I Drøbak har vi marinbiologisk ekspertise, så her er det et passende sted å begynne.

Spleiselag, men staten mest
Men hvem skal betale for en slik undersøkelse og kartlegging?
Ordningen bør være landsomfattende.
Finansieringen bør i hovedsak staten ta seg av.
Sammen med fylkeskommunene.
Og i noen grad kommunene.
Skal oppgaven bli aktualisert og drøftet, må noen ta initiativet.
Det bør Frogn kommunen gjøre.
Det vil si: Politikerne.
De har skoen på.
Og bør derfor vite hvor den klemmer - og hva som skal til for å få den til å passe.
Det bør de si ifra om.
Det er ikke nok at det er pent og ryddig på land.
Og i sjøen akkurat utenfor Hamborgstranda.
Så sett i gang.

Pen, men kjølig påske

Foto: Kow d.e. 24032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Badenymfene til Reidar Finsrud priser våren i det fine solskinnet, men hutrer trolig litt i den kjølige sjøtrekken når nå lufttemperaturen har etablert seg plagsomt nær null. 

Påskeværet skal bli pent, men kjølig, sies det.
Og det er det ingen grunn til å tvile på.
Det er kaldt i lufta der sola ikke slipper til, og nær sjøen hjelper en sur og kald trekk til med å holde vårfornemmelsene i sjakk.
De pottene og urnene med sommerblomster som vi i utøylet våryrhet hadde satt ut på en av de riktig varme og gode dagene som mars velsignet oss med, har vi skyndsomt fått tilbake i hus igjen.
Nattetemperaturen har vært nede i omlag fire minusgrader, forteller vår mest pålitelige gradestokk.
Slike kuldesjokk er det nesten bare påskeliljene som tåler.
Vi tar ingen sjanser, men smører oss med tålmodighet.
Og i stedet for å jobbe i hagen, tar vi oss i stedet en vandretur i Drøbak.
Med boblejakke, lue og vanter.
Og syns litt synd på de tre gratiene til Reidar Finsrud som sitter uten en tråd i fjordtrekken.
Men snart - over påske - må vel varmen komme for alvor.
Slik at vi alminnelige dødelige kan krype ut av vinterhammen, og legge mørketid, kulde og tjukke klær bak oss for denne gangen.

Aktivitet på Hamborgstranda

Foto: Kow d.e. 01032012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Hva kan dette være? Bente Bjørnstad (t.h.), Solfrid Kristoffersen og Therese Mo har det godt i sola mens de holder øye med lekende barn og svarer på intrikate spørsmål.

Mye å utforske på Hamborgstranda for små vitebegjærlige og lekelystne barn.

En flokk med unger utforsker Hamborgstranda sør i Drøbak.
Aktiviteten er stor, og lydnivået høyt.
I overkant av stranda sitter tre voksne og følger med.
- Er det en barnehage på utflukt?
- Ja, Montesorri, sier Bente Bjørnstad, mens hun samtidig prøver svare på hva et av barna har funnet.
- Her har ungene det fint. Er dere ofte her?
- Ja, bekrefter Bente, mens Solfrid og Therese istemmer.
Den vesle stranda ved innkjøringen til Gjestehavna er et populært utfartssted.
- Her er vi ofte. Det har vært gravd og jobbet her i vinter, men nå er det fint igjen. Så nå kan ungene utfolde seg.
- Mye "skrot" som stormene i vinter har kastet opp på land, er det også. Her er det sikkert mye som det er spennende for ungene å lete i og leke med?
Det kan de tre bekrefte.
De har til og meg tatt med seg ting fra stranda tilbake til barnehagen for å bruke det i formingsarbeidet.
Så stranda er litt av en skattkiste.
Men det beste er at ungene kan leke i det fri i sjøkanten uten at de voksne mister oversikten.
Og når sola varmer og skaper vårvær den første dagen i mars, er det bare herlig.
Både for små og store.

På tynn is?

Foto: Kow d.e. 28012012 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

På isen mellom Bånn og Nesset står en ensom fisker. Har isen virkelig rukket å bli så tjukk at den er trygg?

I Bunnefjorden vest for Nesset var det mange som tok sjansen og stolte på at isen ville holde.

Så langt har det ikke vært en vinter for isfiskere.
De siste par ukene har gradene imidlertid holdt seg under null.
Men særlig kaldt har det ikke vært.
Skjønt kaldt nok til at de ivrigste våger seg ut på isen som har lagt seg.
Både på Årungen og i Bunnefjorden ved Nesset var det flere som hadde våget seg utpå sist helg.
Vi får håpe at de vet hva de gjør.
Vi forstår at mildværet i vinter stiller tålmodigheten hos isfiskerne - og andre som bruker isflaten som utgangspunkt for vinterlige aktiviteter - på prøve.
Men det gjelder å være på den trygge siden og ikke ta noen sjanser.
Isen ser innbydende ut der den ligger.
Men høye temperaturer for årstiden kan gjøre isen forædersk - spesielt der strømmer i vannet tærer på isen fra undersiden.
Det er dumt å ta unødvendige sjanser - selv om utålmodigheten er stor.
Kjenner vi februar rett, kan det bli tosifrede kuldegrader denne vinteren også.
Det gjelder derfor å smøre seg med tålmodighet.

Treverk og søppel

Foto: Kow d.e. 15122011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Berit, Dagmar og Emil har sjenerøst delt sitt rov med oss og plassert utbyttet på strendene slik at vi kan hente det der.

Sjøen "kaster opp" skrot og søppel som den ikke klarer å fordøye.

Noen bruker sjøen som søppelkasse.
Det viser seg når stormene feier inn over oss.
Da passer sjøen på å gi tilbake noe av det menneskene har kastet i den.

Sjøen gir tilbake
Etter at stormene Berit og Dagmar hadde feid over landskapet og sjøen og hadde laget bølger som skylte langt oppover land, lå Hamborg-stranda sør i Drøbak full av søppel.
Noe hadde stormene sikkert plukket med seg litt herfra og litt derfra, men en svært stor andel av den søpla som sjøen bærer på, har likegyldige mennesker kastet der.
Under storm gir sjøen noe av overskuddet tilbake.
Da får vi et inntrykk av hvor mye søppel som hives på havet i stedet for å bli brakt hjem til søppelkasser og avfallssekker.

Ved
Men ikke alt som skyldes i land er søppel.
Mye er treverk.
Stokker og bord og mindre biter.
Dette er ressurser.
Selv om det kanskje inneholder mer salt enn ovnen setter pris på, kan det meste tørkes til ved.
Helt gratis.
Det er bare å hente.

Drivved
Noe av treverket er nesten for fint til å bli brent.
Drøbak - og resten av Frogn - har mange kunstnere og håndverkere som arbeider med diverse materialer.
Drivved er et spennende materiale som burde friste tredreiere og andre med formsans og fantasi, til nye uttrykksformer og produkter.

Søppelutstilling
Søppelet som kommer flytende, er en sak for seg.
Problemet er menneskeskapt.
I dobbelt forstand.
For å vise hva folk hiver fra seg og håper at naturen skal ta hånd om, og for - om mulig - å gjøre de fleste av oss litt mer miljøbevisste, burde den grønne etaten i kommunen lage en utstilling av et skjønnsomt utvalg av den søpla de må rydde bort fra strendene.
Det samme burde de gjøre med søppel som samles inn langs vegene.
Slike utstillinger vil neppe virke på alle, men de kunne kanskje få noen til å forstå at naturen ikke på egen hånd klarer å fordøye eller kvitte seg med alt det søppelet av ulikt slag som ubetenksomme mennesker slenger fra seg der.
Slik kunne søppelet i det minste ha en pedagogisk misjon.

Eventyrstemning ved Årungen

Foto: Kow d.e. 29122011©
Klikk på bildet for å se større versjon

Som malt av Teodor Kittelsen ligger Årungen på halvmørke, men milde vinterdager.

I fjor ved disse tider lå Årungen is- og snødekt og innbød til vintersportslige aktiviteter.
F.eks. hadde de som driver med modellfly, fine take off- og landingsbaner.
Denne vinteren byr innsjøen på åpent vann.
Roklubben som holder til på stedet, kan nesten drive sin normale aktivitet på vannet selv om vi befinner oss midtvinters.

Kittelsen?
Det betyr ikke at innsjøen ikke har opplevelser å by på.
Når frostrøyk og lav tåke ligger over vannet, blir stemningen trolsk.
Man skulle nesten tro at Teodor Kittelsen hadde stått for effektene.
Vi venter at troll eller nøkk når som helst skal titte opp av vannet i ly av frostrøyken.

Åpne Gjestehavna!

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Porten var lukket, men heldigvis ikke låst. Og hvor er havnekontoret?

Båtsesongen er slett ikke over.
Turistmagneten Drøbak får besøk både landverts og sjøverts.
Stadig flere som har fått med seg at det i Drøbak er anlagt en moderne, funksjonell gjestehavn, kommer via fjorden.
Til et Drøbak som ikke alltid tar imot sine gjester med åpne armer.

Stengt?
Det koster penger å ligge i Gjestehavna.
Men hvor skal man betale?
Vet du hvor Havnekontoret er? spør to par som er kommet til Drøbak fra Sande i Vestfold med båt.
De vil gjerne gjøre rett og skjel for seg.
Dessverre er jeg ikke til særlig hjelp.
Havnekontoret? Nei. Spør på turistkontoret.

Lukket, men ikke låst
Det var forresten like før de fire snudde.
For etter å ha lagt til, fortøyd båten og gjort seg klar for en hyggestund i Drøbak, kom de til en lukket port.
Kommer vi ikke ut? sa de betuttet.
Men akkurat det kunne jeg hjelpe til med.
Porten var lukket, men ikke låst.
Jeg kunne derfor åpne og ønske dem velkommen til en hyggestund i Drøbak.
Slik kunne de to parene gå ut i den nordlig beliggende sørlandsidyllen for å nyte sin etterlengtede lutefisk.

Må tas i bruk
Jeg har skrevet det før, men det kan tydeligvis ikke skrives for ofte - og tydelig nok:
Gjestehavna må ønske båtgjester og andre velkommen.
Hele året.
Porten må være åpen.
Hva skal vi med den forresten?
Porten bør enten fjernes eller låses fast i åpen stilling.
Og toalettene bør være åpne for trengende.
Enten de nødige kommer sjøveien eller på annen måte.
En viktig bieffekt av den nye Gjestehavna skulle være å trekke folk til Drøbak syd.
Men ønsker man mer trafikk, kan ikke besøkende bli møtt av et område som er delvis avstengt, eller ser lukket og avvisende ut.
Å la inntrykket av et lukket ugjestmildt område der ingen ting foregår, festne seg, kan koste dyrt.
Gamle vaner er vonde å vende.
Derfor: Vekk med porten, åpne toalettene - og anlegg is på kunstisbanen så snart som over hodet mulig.
La folk føle seg velkomne.

Hummerfisker Nicolaysen

Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Yngve Nicolaysen henter havets kardinal rett utenfor stuedøra.

I flere 10-år har Yngve Nicolaysen som skipper på fiskeskøyta "Toryng", gjort det utrygt for fisk og reker i fjorden.
Mang en bryggevandrer i Båthavna kan takke Yngve Nicolaysen for en hyggestund med rekeposen, eller for et herremåltid med fersk fisk rett fra fjorden.
Men akkurat nå er det ikke fisk det gjelder.
Og egentlig ikke reker heller selv om en kasse med nykokte reker på dekk ønsker kjøpevillige kunder velkommen.

Hummer
Yngve står i rorhusdøra og holder øye med salget.
- Jasså, du kan ikke holde deg hjemme? Jeg trodde at du var pensjonist og hadde begitt sjøen?
- Nja, ne-ei, svarer Yngve og drar på det.
Helt slutt på fiskinga er det ikke, kan han fortelle.
Selv om han - etter eget sigende - begynner å nærme seg de 70, fisker han ha litt ennå, nemlig hummer.
- Hummer? Hvor finner du den?
- Rett uti her, sier Yngve og nikker avmålt mot fjorden utenfor Båthavna.
- Rett ut for Drøbak? Er det noe hummer å snakke om der da?
- Å jada, det er da hummer.

Ingen amerikanere
- Ordentlig norsk hummer eller innvandra blå amerikanere som skal være observert både her og der langs kysten? Eller kanskje hybrider?
- Den hummeren vi fanger, er ordentlig norsk hummer, slår Yngve fast. De amerikanske er borte nå. Det er lenge siden de forsvant.
- Er det ikke tegn til dem i det hele tatt? Ingen etterkommere av blandingsrase heller?
- Nei, ikke det vi kan se.
Yngve mener at de amerikanske hummerne må ha vært satt ut, og at de ikke har klart seg under de lokale forholdene.
Vekk er de i alle fall.

Røde kardinaler
Det er bare skikkelige, svarte norske hummer som går i teinene.
Og som kan falbys til kundene som stikker nedom Båthavna på jakt etter havets kardinal.
Skjønt, kardinalrøde blir de først når de har vært i en gryte med fosskokende vann.
Når de hentes opp fra havets bunn er de svarte.
Bevisene på at det er hummer i fjorden, krabber rundt i en beholder på dekk og venter på å bli mat for Drøbaksfolk og andre som vet hvor de skal møte opp for å få kjøpt godbitene som de lokale fiskerne henter opp fra havets spiskammer.
Brygga ved Skvulpen i Båthavna er stedet.
Ikke hver dag, riktignok.
Men er du heldig, treffer du på Yngve og kollegaen når de har hummer å tilby.
Og skulle hummeren svikte, har de noe som heller ikke er å forakte:
Nykokte ferske reker.

Bobler i Båthavna

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Dugnadsgjengen puster ut ved Skvulpen etter å ha utbedret bobleanlegget i Båthavna.

Drøbak Båtforening driver Båthavna. Det fører med seg mange forpliktelser.
Utlegging og vedlikehold av bobleanlegg for eksempel.
- Det var det, sier Aslak Schøyen og puster tilfreds ut. Han har deltatt i dugnaden med å få bobleanlegget på plass. Vi tok halvparten i fjor, og andre halvdelen i år. Nå kan vinteren bare komme.
- Alt funker som det skal?
- Ja, her ser du at det bobler.
Aslak og peker ut bak båtene som ligger innerst ved Molo A.
- Men anlegget skal ikke stå på fra nå til kulda kommer?
- Nei, nei, nei, svarer Aslak lettere oppgitt over så mye uvitenhet. Det koster penger. Nei, etter å ha konstatert at alt fungerer som det skal, slår vi av, og så setter vi på igjen når temperaturen i vannet blir slik at det er fare for at isen skal legge seg. Vi må spare på ressursene - både kommunens og Båtforeningens.

Fyrlykta får hvitt tak
Ved Skvulpen sitter resten av dugnadsgjengen og tar seg en velfortjent hvil etter avsluttet innsats.
Praten går om løst og fast i havna.
- Vet dere at vi må male om fyrlykta? Den skal ha hvitt tak, sier Helge Hindbjørgmo. Vi har fått beskjed fra Kystverket. Fyrlykter av det slaget vi har, skal være helt hvite.
Opplysningen vekker litt oppstuss. Meningene er delte.
Vil helhvite lykter synes bedre? Om dagen? I nattemørket?
Vil ikke lykta miste noe av det karakteristiske særpreget når det røde taket forsvinner?
Vel, vel.
Ingen veg går utenom. Kystverket har minnet om saken.
- Vi slipper nok ikke unna, konstaterer Helge Hindbjørgmo, og har allerede begynt å tenke på neste dugnadsprosjekt.
Fyrlykta må males. Helst så snart som mulig.
Karene i båthavna ligger ikke på latsida.

Farlig dag for småfisken

Foto: Kow d.e. 10092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Marcus Wolff Eriksen studerer fisken han dro opp fra sjøen utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Sånn, sier mamma og hjelper til med å få fiskeredskapen i vannet.

Mens noen slappet av i medbrakte stoler og på benkene på brygga, var de fleste opptatt av å få snøret i vannet for om mulig å få storfisk på kroken.

Staben hadde en behagelig jobb i det vakre høstværet selv om pågangen av fiskere var stor. Kultursjefen følger våkent med i grønn jakke i bakgrunnen.

Fisken som vanker innunder land langs sjøkanten i Drøbak, levde farlig i går.
Langs bryggekanter og molofyllinger stod, satt og lå barn i alle aldre opp til 12 år og ventet på napp.
Mange ventet forgjeves, men her og der lød det fra tid til annen gledesutbrudd når det satt levende fisk på kroken.
Når det er konkurranse, er fisk fisk - om enn aldri så liten og uanselig.

Marcus fikk fangst
Marcus Wolff Eriksen var en av de heldige.
- Det var bra, sier mamma etter å ha tatt livet av fisken slik at den ikke skal lide unødig.
- Han var litt betuttet da de andre fikk fisk og ikke han, men nå fikk han heldigvis fisk han også.
- Den skal jeg gå bort til pappa med, sier Marcus bestemt og vandrer stolt bortover bryggekanten på Sjøtorget for å vise pappa fangsten.

Premier til alle
Etter at fisket var over, var det tid for utdeling av premier.
Ved premiebordet var det lettere kaotisk og mange små og litt større som presset på for å sikre seg premie og synlig bevis på at de hadde deltatt i norgesmesterskapet i bryggefiske for barn.
Riktig nok et uoffisielt NM, men hvem hekter seg opp i formaliteter på en sånn dag.

Fint arrangement
Staben avviklet det hele til de flestes tilfredshet.
Men noen hang nok litt med leppa fordi fangsten uteble.
Forventningene hadde vært så store.
Dette var et arrangement "Enhet for kutur og fritid", kultursjef Pål Mørk, og sponsorene Sparebank1, Akershus Amtstidende og G Sport, Drøbak hadde all ære av.

Østfoldinger bygde gjestehavna

Foto: Kow d.e. 09082011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Journalist Gunnar Fjellengen - som forøvrig er fetter av min kone - intervjuer prosjektleder Kennet Heimseter fra Hærland om istandsettelsen av landdelen av gjestehavna.

Her blir Drøbak og gjestehavna presentert for Indre Østfolds avislesende publikum.






Smaalenenes Avis dekker størstedelen av Indre Østfold.

Da landdelen av gjestehavna skulle bygges, måtte det østfoldinger til.
Firmaet "Askim entreprenør a.s." - som på tross av navnet hører hjemme i Spydeberg - fikk totalentreprisen.
Også underentreprenørene er østfoldfirmaer.

God reklame
Nå har Smaalenes Avis vært i Drøbak og laget reportasje på firmaet og arbeidet det har utført i gjestehavna.
Smaalenenes Avis har storparten av indre Østfold som dekningsområde.
Omtalen av entreprenøren, og den indirekte presentasjonen av Drøbak og gjestehavna for publikum i Indre Østfold, er god reklame.
For Drøbak, for gjestehavna - og for dem som har utført jobben.

Mye Indre Østfold
Av reportasjen framgår det at entreprisen - som altså kun omfatter landdelen av gjestehavna - har beløpt seg til omlag 13 millioner kroner, og har gitt kjærkomment arbeid til mange østfoldinger.
Elektrikerarbeidene er utført av et Rakkestad-firma, ventilasjonsarbeidet av Indre Østfold Ventilasjon og rørleggerjobben av Comfort Spydeberg.
For egen regning legger jeg til at asfaltarbeidet er utført av B & S Asfalt AS fra Sarpsborg.
Sjødelen av gjestehavna har vært ferdig en stund.
Landdelen ble - hvis alt gikk etter planen - ferdig i går, fredag.
Alt skulle derfor nå ligge til rette for en storstilt innvielse med dertil hørende festligheter.

"Eldrebølgen" fra Drøbak vant

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Mannskapet på Drøbak-båten "Eldrebølgen" kunne etter kløktig taktisk seiling til slutt ta bølgen sammen med et entusiastisk lokalt publikum.

Fjorden er fylt av hvite seil, og publikum følger kampen om edelt metall fra moloer og fjæresteiner.

Små bilder: 11-meteren er en elegant båt å se på, men framtidens regattabåt er den øyensynlig ikke. "VM"-arrangementet i Drøbak blir trolig det siste for denne klassen.

Det har vært VM i Drøbak.
I seiling for "11-metere".
En "uortodoks" klasse.
Av 25 deltakende båter var 20 norske.
Så i praksis var det vel nærmest et åpent NM vi ble vitne til.

Sterk Drøbak-innsats
Drøbak stilte med flere deltakere og gjorde seg sterkt gjeldende.
Brødrene Tore og Jan Hammarstrøm med mannskaper vant hver sin seilas i hver sin båt, og Hans Kristian Knudsen og hans crew lå lenge an til å vinne avslutningseilasen, men måtte se seg slått av det sørafrikanske mannskapet på "Race ahead".
Å slå den norske båten var litt av en prestasjon av sørafrikanerne som etter det ryktene forteller, aldri hadde satt sine sjøbein i en "11-meter" før de kom til Drøbak for å delta i VM.

"Eldrebølgen" vant
Seirende ut av konkurransen gikk Drøbaks egen «Eldrebølgen».
De nybakte - om enn riktignok uoffisielle - verdensmesterne er Morten Engelien, Finn Eriksen, Morten Kolflaath og Frogns ordfører, Thore Vestby.
Skjønt, nybakte?
Det er ikke første gang dette mannskapet går til topps i et VM.
De vant også samme klasse for to år siden.

Fin PR for Drøbak
Den offisielle statusen for VM-arrangementet og VM-seieren er noe ekspertene får slåss om.
Uansett var det et arrangement som tente deltakerne, var en fjør i hatten for arrangørene, gledet et til tider tallrikt og entusiastisk publikum og skaffet Drøbak mye verdifull PR.
Samtidig som det var et utmerket markedsføringstiltak for den nye gjestehavna.
Og for seilsporten.
Alt i alt: Et meget vellykket arrangement som viser at Drøbak kan, og derfor bør påta seg flere oppdrag hvor kyststripa og fjorden danner en uforliknelig ramme omkring arrangementet.

Kjempefin Drøbak-lørdag

Foto: Kow d.e. 30072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Folk myldret og minglet mellom frimarkedsbodene på Drøbak torg, mens noen søkte svalere omgivelser under trærne i parken foran Julehuset.

Båthavna gav den rette maritime bakgrunnsstemningen til markedsbodene som fylte Havnegata.

Andreas Haugen fra Ski var med pappa på jobb og laget eggerøre til smaksprøver som Meny delte ut med rund hånd sammen med spekemat og potetsalat.

Mange Drøbaksbeboere og gjester så Drøbak fra lufta for helikopteret tok av og landet alt i ett.

Utenfor Tento var det leker og konkurranser for de yngre.

Musikkinteressen var det ikke noe å si på. Midt i den sviende solsteken satt folk og lyttet oppmerksomt og interessert til steelmusikken som fylte Båthavna med sine fengende rytmer.

Den siste lørdagen i juli, ble en sommerdag av de sjeldne.
Drøbak badet i sol, torget var et eneste stort frimarked, Havnegata var full av markedsboder, på molo B var det leker og aktiviteter for de yngre, samt landingsplass for helikopter som lot opplevelseshungrige med stinn lommebok se Drøbak og fjorden fra lufta.
Og ved utløpet av Kroketønna og på plassen ved Skvulpen var det serveringstelt, konsertscene og sitteplasser hvor personer med slitne bein og mødige rygger kunne høre liflig musikk fra energiske musikere som trosset sol og varme for å underholde Drøbaks befolkning og tilreisende gjester.
Det er på slike dager at Drøbak er Drøbak.

Stor suksess - igjen
Det er bare å konstatere: Markedsinnslaget under Havneblues ble en stor suksess.
På ny.
Rammen er unik.
Arrangementet er vel forberedt og godt ivaretatt.
Og: Publikum setter pris på tiltaket og møter opp i betydelig antall.
Men: Var det noen færre boder og "utstillere" enn i fjor?
Nå må ikke Frogns nærings- og forretningsdrivende skusle bort denne muligheten til få publikum i tale.

For forsiktige?
Skulle jeg tillate meg en kritisk ytring, må det være at alt går altfor pent og pyntelig for seg.
Utstillerne står snille, blide og imøtekommende i bodene sine, og snakker høflig med deg hvis du selv tar initiativ til å nærme deg.
Litt freskere tak som oppmerksomhetskrevende utrop og direkte salgsframstøt ville gjøre seg.
Og ikke minst løfter om tilbud. Og røverkjøp.
Og adgang til pruting og kjøpslåing.
Men kjøpmannsstanden i Drøbak er kanskje for urbane og velfriserte til å våge en slik mer utfordrende markensvri på sine salgsframstøt?
Eller hva Drøbak handelstand?

Pen steketorsk ved Sjøtorget

Foto: Kow d.e. 02072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Aleksej har fått fisk og kan smile fornøyd til fotografen.

Andrei kan også konstatere at heller ikke han er uten fiskelykke.

Her er beviset på at fjorden ikke er tom for fisk. Pen steketorsk tatt like utenfor bryggekanten på Sjøtorget.

Har du fått fisk?
- Ja, torsk, svarer Aleksej på godt norsk og nikker i retning av kompisen, Andrei, som sitter noen meter lenger borte og fisker med to stenger samtidig som han overvåker bøtta som inneholder dagens fangst.
- Polsk?
- Russer, svarer Aleksej som bor i Oppegaard, men jobber i Frogn.
Hvor han har vært ofte, og som han kjenner godt.
Derfor vet han at Sjøtorget er et utmerket sted å fiske fra. Det er sjelden han drar derfra uten fangst.
- Du kjører fram og tilbake mellom Oppegaard og Drøbak på jobb hver dag, og når du endelig har fri, kjører du samme vegen for å fiske? Det er da en voldsom fiskeinteresse.
Og det må Aleksej medgi.
Han fisker for sportens skyld - og for matens.
For både han og kompisen, Andrei, får virkelig matfisk rett utenfor bryggekanten på Sjøtorget.
Flere pene steketorsk viser at optimismen - som har manifestert seg i medbrakt bøtte til å ha fangsten i - ikke har vært overdrevet og ubegrunnet.
Uansett hva som påstås, fins det faktisk fisk i fjorden.
Det er innholdet i bøtta til Aleksej og Andrei et ugjendrivelig bevis på.
Nå er det bare å komme seg hjem og få fisken i stekepanna mens den ennå er fersk og fin.
Nystekt torsk som krøller seg i panna ...
Nam. Nam.