tirsdag 30. juni 2009

Toalettkultur


Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Døra til toalettet i bakgården ved biblioteket kunne trenge en vask - både av estetiske og etiske årsaker.

Kombinasjonen av å trekke ned buksene og kunne skrive og klusse uten å bli sett, virker uimotståelig på enkelte.
Det bærer de fleste offentlige toaletter preg av.
Det kommunale toalettet ved torget i Drøbak, er ikke noe unntak.
Innsiden av toalettdøra har påskrifter som vitner om fantasiliv og fordommer som det mer "normale" publikum gjerne kan være foruten.
Så hva med en liten vaskejobb slik at turister og nødige fastboende kan bli spart for de toalettkulturelle utgytelsene?
Selvfølgelig varer det ikke lenge før noen er framme med tusjen igjen, men da får rette vedkommende ta en ny turn med skurefilla og dertil egnede kjemiske hjelpemidler.
De færreste lar være å vaske hendene fordi de vet at de kommer til å bli skitne igjen.
Sånn er det med toalettdører og vegger også.
Man får holde på så lenge behovet er der.
For den perverterte lysten til å klusse på doveggen blir vi nok ikke kvitt.
Den ser ut til å være dypt rotfestet i enkeltes personlighet.


fredag 26. juni 2009

Ski Sykehus snur trafikken


Foto: Kow d.e. 090609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ski sykehus snur trafikken etter henvendelse fra DrøbakNotater. Det kan bli billigere for alle parter.

Den 11. juni skrev jeg om en asfaltkant ved den midlertidige inngangen til Ski sykehus.
Den var så høy og kom så brått på, at biler med vanlig høyde over bakken slo nedi og subbet over.
"Hvorfor viser ikke skilt eller plakater at man kan kjøre en annen veg fram til de midlertidige parkeringsplassene? Det får man først vite når man skal ut igjen," skrev jeg
Nå har sykehuset snudd.
Aker Universitetssykehus har som ansvarlig instans, sett på forholdet og kommet til at trafikken bør legges om.
"Vi har sett på saken og beklager det inntrufne. Kjøreretningen vil bli snudd," skriver avdelingsleder ved sykehusets "avdeling Ski", Elina Ryymin, til undertegnede.
Det er utmerket.
Vi håper det allerede er skjedd eller skjer umiddelbart slik at ingen flere behøver å stifte bekjentskap med den ublide - og helt meningsløse - asfaltkanten.
Om det er bedre å passere den i motsatt retning, vet vi ikke.
Men det går vi ut fra at sykhuset har vurdert.
Det beste ut fra alle hensyn og formål ville selvfølgelig være å fjerne den kunstig oppbygde kanten så lenge denne inngangen benyttes av det vanlige publikum.
At brevet fra sykehuset er unntatt offentlighet, går vi ut fra er en inkurie og en påskrift som er kommet med av gammel vane.
Er det noe som ikke kan og ikke bør være unntatt offentlighet, er det nyheten om at det nå blir mulig å kjøre til den midlertidige inngangen uten at man pådrar seg bilskader og utgifter til reparasjoner - eller advokat.

Hvordan lager man kubber?

Foto: Kow d.e. 250609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Sure gamle kubber: Tradisjonelle melkekartonger som dem til høyre, kan man lage kubber av, men hvordan lager man kubber av de øvrige?

Bare to av ti forbrukere deltar i Returkartonglotteriet, forteller Follo Ren på nettsiden sin.
Kanskje ikke så rart, for hvordan lager man ”kubber” av det mangfoldet av kartonger som nå er på markedet?
Kartonger med skrukork?
Kartonger som blir større når man flater dem ut, enn de er i ”naturlig” tilstand?
Og hva skal man stappe utflatede og brettede kartonger i, når ingen kartonger er store nok?
I vår familie er vi entusiastiske tilhengere av resirkulering med sikte på gjenvinning og gjenbruk. Vi skyller og bretter og returnerer - men å stappe har vi gitt opp.
Vi skriver navn og telefonnummer på de brettede kartongene, selv om de ikke er stappet – og selv om det er så å si umulig å lese det som står skrevet på mørke juicekartonger.
Antakelig gir ingen akt på våre skyllede, brettede, men ikke stappede kartonger, med vi holder på likevel.
Den som ikke deltar, vinner i hvert fall ikke.
Returordningen er et flott tiltak som vi applauderer.
Men er ikke ”stappekravet” en overlevning – eller et gjenferd – fra en tid da kartonger stort sett var melkekartonger som passet oppe i hverandre?
Er det slik i dag?
I et hvert fall ikke hos oss, og vi er ganske gjennomsnitts, vil jeg tro.
Forklaringen på at 80 prosent av oss ikke returnerer kartonger, lager kubber og deltar i kubbelotteriet, er kan hende at stappingen ikke lar seg gjennomføre lenger – for annet enn akkurat tradisjonelle melkekartonger?
Kanskje ville ordningen bli mer populær og antall returnerte kartonger større, hvis ”stappekravet” falt bort eller ble forandret til "sammenbinding" - hvis det er hensiktsmessig - slik at systemet også omfattet alskens moderne kartonger med kork og med flipper både oppe og nede.
Ideen er helt gratis.
Hvis noen skulle mene at ordningen er grei som den er, kan de få plass her på bloggen til en instruktiv oppskrift på hvordan man lager kubber av kartonger som har en slik størrelse eller fasong at de ikke finner plass i andre kartonger.
Jeg ser at noen har vunnet i "kubbelotteriet". Noen har altså klart å stappe "moderne" kartonger. Ingen fra Frogn riktignok, men Nesodden har en vinner.
Han er med dette utfodret.
Ta oss frogninger i skole.
Skulle ikke han føle seg kallet, er utspillet deres, Follo Ren.
Vær så god.

onsdag 24. juni 2009

Til Drøbaks pris

222 sider med glede og sunn patriotisme - og litt ironi her og der.

Det er skrevet mye om Drøbak. Mye bra - og mye rart.
I forhold til størrelsen, er Drøbak trolig klodens mest besungne sted. I alle fall virker det sånn.
Enhver leilighetsdikter med respekt for seg selv, sadler sin Pegasus og lager vers til Drøbaks ære.
Inntil nylig var det meste av disse litterære ytelsene skjult i arkivene og i den kollektive glemselens mørke. Der hører de selvfølgelig ikke hjemme.
Det er derfor utmerket at Øystein Øystå, Oskar Kvåle og Gerd Holtnæs har dukket ned i Studiescenens arkiver og annaler og hentet opp den ene muslingen med perle etter den andre fra glemselens mørke dyp.
At nettopp herrene Øystå og Kvåle er usedvanlig godt representert blant forfatterne, skyldes neppe ekstraordinær, påtrengende selvopptatthet, eller at disse versene rett og slett var lettest å finne, men heller det trivielle faktum at de to, sammen med Lars Helge Myklebust, har skrevet et imponerende antall hørverdige og levedyktige kjærlighetserklæringer til vår vesle husklynge ved fjorden.
Men de er ikke alene. At man hadde penneføre versemakere i Drøbak i noe eldre tider også, leverer signaturene McAndrew og OJo ugjendrivelige bevis på.
Alt i alt en bok vi anbefaler til alle som har sitt hjerte i Drøbak.
De som gjerne synger en stubb, vil ha glede av den.
Og de som gjerne hører andre synge en stub, vil også ha glede av den.
Ja, til og med de totalt umusikalske vil ha glede av denne boka - så fremt de har en plass for idyllen Drøbak i sitt hjerte.
Og skulle de mot all formodning, ikke ha det, bør de anskaffe denne boka for å få følelsene på plass der de hører hjemme.
Med andre ord: En bok som ikke er til å komme utenom!

lørdag 20. juni 2009

Sommer i Follo





Øverst t.v.: ØBs bilag "Sommer" har både Drøbakstoff og stoff fra resten av Follo.
T.h.: Amtas bilag setter som navnet sier, fjorden i fokus.
Nederst: Mediasenterets "Sommerxtra" tar oss med både til lands og til vanns.

Lokalavisene og Mediasenteret har kommet med sine sommerbilag.
Det er mye lesestoff - litt for en hver smak.
Sommerbilagene er ikke aktuelle i den forstand at man bør lese dem straks man får dem.
"Nyhetene" her blir ikke avleggs.
Bilagene er som god vin. De tåler å ligge litt og bli tatt fram ved passende anledninger sommeren igjennom.
Enten det nå er regn eller stekende sol som er årsaken til at man ønsker noen avslappende minutter med interessant lesestoff.
For interessant er det.
Det ligger åpenbart mye arbeid bak, og når man han lest seg igjennom, vet man mer om Follo og livet på og omkring Oslofjorden enn da man begynte.
I tillegg til at man har "møtt" interessante mennesker og steder i vårt utvidede lokalmiljø og hatt en hyggelig stund.
Ikke alt er like interessant. Det skulle bare mangle.
Men smaken er forskjellig, så vi finner ingen grunn til å kritisere stoff som vi for vår del farer lett over.
Her er, som sagt, litt av hvert for noen og en hver.

fredag 19. juni 2009

Espen Haug ute




Espen Haug er ikke lenger trener for A-laget til DFI. Han får andre oppgaver. La oss håpe at laget som følge av dette berger plassen i 2. divisjon. Det planlagte opprykket kan laget bare glemme - i år. Men hvem vet hva som kan skje neste sesong?


DFI ligger farlig til på bunnen av tabellen.
Torsdag tok styret i DFI-fotball grep om situasjonen.
Espen Haug måtte forlate trenerstillingen, og Knut Norem og Stian Birkeland overtar. Espen Haug får andre oppgaver i klubben.
Så får vi se - om trenerskiftet hjelper.
Det er ikke sikkert at resultatene viser seg umiddelbart. Spillerne er tross alt de samme.
Det skal mer enn et blaff til for å berge plassen i 2. divsjon.
Jeg misunner ikke de nye trenerne.
Hvis endringene ikke fører til bedre forsvar, bedre angrep, flere mål - og flere poeng, kan panikken fort bre seg.
Og å bli grepet av panikk, blir laget neppe bedre av.
Søndag møter DFI tabelleneren på Seiersten.
Og hvem er det?
Jo, den verst tenkelige. Rival nummer 1: Laget Follo fra Ski.
Her står mye på spill for begge lag ikke minst for DFI, som har måttet tåle mange skuffelser i årets sesong.
Kampen på søndag skal avgjøre hvem som er "best i Follo", om laget fra Drøbak skal lide den forsmedelsen å tape for et lag fra stasjonsbyen Ski, og om det meningsløse i å forære tre poeng til en rival som ser ut til å kunne rykke opp, mens DFI selv dingler over avgrunnen og kanskje må spille i 3. divisjon neste år.
Dette blir en "rysare", som svenskene sier.
La oss krysse fingrene og håpe det beste.

tirsdag 16. juni 2009

Handel eller biler?


Foto: Kow d.e. 160409 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fine uteområder som kunne bidra til miljø og handel i Drøbak, brukes til parkering.

Bilen er kommet for å bli. Det er bare å konstatere. Men i hvor stor grad skal den få lov til å legge premissene for utviklingen av miljø og handel i Drøbak sentrum?
I den varme årstiden bør forretningsdrivende i Drøbak i langt større grad enn hittil, flytte ut i friluft.
Ikke ut på fortauet hvor virksomheten er til sjenanse for gående, men ut i gårdsrom og bakgårder.
Det vil bidra til sommerstemning, skape miljø - og formodentlig bidra til større omsetning. Hvis dette i sin tur, bedrer lønnsomheten og bidrar til at flere forretninger i Drøbak overlever noe lengre enn en stakket stund, vil både miljøet, turismen og handelen tjene på det.
Men hvor skal vi da gjøre av bilene?
Er det helt utenkelig at de forretningsdrivende og ansatte som skal ha bilen stående på vent hele dagen, parkerer utenfor sentrum og går eller tar bussen til sentrum?
Blir dette for vanskelig også hvis det viser seg å være en handling til "inntekts ervervelse"?
Se f.eks. på de to plassene i Niels Carlsensgate som jeg har gjengitt bilde av ovenfor, og tenk deg at forretningene som eier eller sokner til disse plassene, kunne by turister og fastboende på spennende sommervarer i et hyggelig, uhøytidelig og sommerlig miljø, i stedet for parkerte biler. Jeg viser disse to plassene som eksempler, for det er mange flere.
Og trolig er det også noen som jeg ikke vet om - selv om jeg har bodd i kommunen i 34 år. Gårdsplasser og bakrom som det ville være spennende å rusle i og utforske.
De ser ut til å finnes - fra området rundt skofabrikken i Kirkegata, bakgården ved Handelshuset, ved Båthavna, på Råkeløkka, på Tamburbakken, langs Storgata, og kanskje andre steder også.
Hadde Drøbak ligget i Danmark, ville slike muligheter vært utnyttet. Uten at det hadde skjedd til skade for miljøet. Heller tvert i mot.
Hvis man fulgte opp med fantasifull og informativ skilting, burde man ikke være redd for at de opplevelses- og kjøpelystne ikke skulle finne fram.
Kombinert med økt torghandel med frimarked, landbruksvarer og fisk, vil dette kunne øke interessen for og handelen i Drøbak uten at virksomheten burde gå på bekostning av miljøet.
Sett i gang og prøv.
Det er mye å vinne og lite å tape.

søndag 14. juni 2009

Tollboden skal males




Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Universitetet vil male den gamle tollboden, og det trengs, men det vil også skifte farge.

Midten: Biologen mellom Båthavna og Badeparken er blitt flott etter oppussing. Universitetet har utvilsomt god smak - og sans for historisk riktige detaljer.
Nederst: Universitetet vil male tollboden i mørk oker som det mener var den opprinnelige fargen på huset. I tilleg til å være historisk riktig, vil det utvilsomt gi bygget - og strøket - mer karakter.

Tollboden trenger maling.
Når det først skal males vil eieren, Universitetet i Oslo, skifte farge til "mørk oker" som det mener var den opprinnelige fargen på bygningen.
Det kan i tilleg til at det blir historisk riktig, også bli flott dersom huset får riktig avstemte kontrastfarger på listverk, vinduer og dører.
Biologen mellom Båthavna og Badeparken gir oss tro på at Universitetet kommer til å ta seg av den siden av saken med god smak og sans for historiske forhold og detaljer.
Vi håper at kommunen og naboene ser forbedringen og ikke har innvendinger.
Om pumpehuset bør forhøyes med 70 cm overlater jeg til naboene og Verneforeningen å mene noe om.
Dvs.: Hvis det forringer utsikten - og dermed bo- og livskvaliteten for noen - bør det ikke forhøyes.
Heller ikke hvis det stjeler oppmerksomhet fra de historiske bygningene.
Overgang til «Drøbak-stakitt» synes kurant.
Hvis da ikke fantasifulle politikere ønsker å avlaste Thon som har kjøpt en tomt som er regulert til trafikkformål, ved å legge oppstalling og snutrafikk til området.
Da er det ikke sikkert at det blir nødvendig med stakitt i det hele tatt.
Det gjenstår å se.
Se også innlegget Ikke akkurat velholdt

Trollberget på tur i skogen



Foto: Kow d.e. 110609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon








Helt øverst: Mange smekre rognestammer ble omdannet til "selje"-fløyter.
Nest øverst: Kongler ble til kuer, elefanter og en del fabeldyr.
Nest nederst: Få se, Mathis. Oh, det var en stor, feit snegle.
Nederst: Mathis spikker.

Trollberget barnehage har vært på tur. På sitt tradisjonelle sted i Brunskogen. Men nå skal det snart skal bygges der, forteller ryktene.
Enn så lenge er imidlertid denne skogsteigen tilgjengelig for barn og voksne som får seg en avvekslende dag i det grønne hvor naturen kan utforskes og opplevelses på nært hold.
Også i Brunskogen er det Iberiasniler. De er formodentlig Norges reneste sniler akkurat nå, etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med vann og blitt overlevert fra barnehand til barnehand.
Ellers ble kongler og kvist til dyr og rognestammer og greiner til fløyter og piler og buer. Og noen spikket bare for spikkingens skyld.
Pappaer, bestefedre og bestemødre var med sammen med barnehagens ansatte, og gav ungene en kjærkommen grønn opplevelse med masse voksenkontakt.
Og været samarbeidet så godt det kunne. Det regnet på forhånd, var opphold mens barna utfoldet seg i det grønne og begynte så smått å regne igjen da barn og voksne toget i flokk og følge tilbake til Trollberget barnehage, som forresten ikke er noen dårlig grønn oase det heller.
Heldige unger.
Og heldige voksne som får være med og yte sin lille skjerv til en minneverdig opplevelse i det grønne.

lørdag 13. juni 2009

Sterkt Drøbakinnslag i spillet på Bærums Verk


Foto: Kow d.e. 110609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Gry Camilla Winther og Ole Christian Øen sammen med Marius Teodor, Mina Amanda og Marie Camilla Winther etter vel gjennomført premiereforestilling torsdag.
Nederst: Gry og Ole Christian peker på bildet av Grys rollefigur, gjenferdet "grandtante Krefting".

Årets sommerteater ved Bærums Verk er godt i gang. Handlingen er hentet fra verkets historie. Verkseierens mor (Henny Moan) setter seg i sving for å finne en brud til sin uøkonomiske og svireglade sønn, Herman Krefting. Bruden er en ung dame med intelligens og bein i nesa og forventes å holde arvingen i øret. Hennes "kammerpike", Elvira Finnsdatter (Ellen Nikolaysen) er det lystige innslaget i forestillingen i tillegg til Ole Christian Øen som spiller en geskjeftig, men lettere forvirret og ikke helt pålitelig herre, som viser seg å være kammerpikens (Ellen Nikolaysens sønn). Derav formodentlig det åndelige fellesskapet.
Ole Christian Øen som har solide røtter i Drøbak er i tillegg til å ha en sentral rolle også en av stykkets regissører. Han gjør en innsats det står respekt av, både på scenen og i kulissene.
Beundringsverdig innsats yter også Gry Camilla Winther som spiller en annen viktig rolle, nemlig grandtante Krefting. Hun er død, men går igjen på Verket hvor hun - selv om hun bare er synlig for enkelte utvalgte - fra det hinsidige bidrar til intrigen med en finger her og en finger der.
Marie Camilla, Marius Teodor og Mina Amanda Winther spiller barn i familiene Krefting og Vogt.
Stykket spilles hver dag unntatt mandag fram til og med 20. juni.
Teaterinteresserte bør kombinere en utflukt til det idylliske og maleriske Bærums Verk med en teateropplevelse på "ort och ställe" som svenskene sier. Mer autentisk kan det ikke bli.
Billetter kan kjøpes ved inngangen.
Men ta med godt med klær. Det blir kjølig når sola er gått ned. Men det er jo noe av sjarmen ved uteteater.

torsdag 11. juni 2009

Ødeleggende asfaltkant ved Ski sykehus

Foto: Kow d.e. 090609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Denne asfaltkanten foran den midlertidige inngangen ved Ski sykehus, kan bli dyr for billistene - og for sykehuset, for her ligger det an til erstatningssøksmål hvis bilen tar skade av det ublide møtet med asfalten.

Ski sykehus bygger om. Det har derfor midlertidig flyttet inngangen. Det byr på en dyr overraskelse for billistene.
For å komme til den midlertidige inngangen, må man kjøre opp en bratt bakke hvor det på toppen er en asfaltert kant som man ikke ser før man har kjørt på den.
Da bremser man selvfølgelig ned, kjører pent over - og slår nedi.
Bildet ovenfor viser at vi ikke har vært alene om å stifte ublid kontakt med asfalten, noe en drosjesjåfør på stedet kunne bekrefte.
Hvem i all verden har ansvaret for å ha laget en slik kant i en kjøreveg?
Og hvem har ansvaret for ikke å ha flatet ut kanten da inngangen ble flyttet?
Noen med aksjer i et bilverksted?
Og hvorfor viser ikke skilt eller plakater at man kan kjøre en annen veg fram til de midlertidige parkeringsplassene?
Det får man først vite når man skal ut igjen.
Hvis noen nå skulle lure på hvorfor vi ikke parkerte på den vanlige parkeringsplassen nedenfor sykehuset, så er grunnen at vi skulle på sykehuset fordi vi har smerter i beina og problemer med å gå.
En lang bakke opp og ned er derfor ikke det vi gjerne gir oss i kast med, og nå er det vel slik at de fleste som søker sykehuset er syke og trenger å kjøre eller bli kjørt til døra.
Da bør man ikke bli møtt av en asfaltkant som ødelegger bilen og skaffer eieren utgifter på toppen av de problemene han eller hun allerede har.

tirsdag 9. juni 2009

Tøffetoget


Foto: Kow d.e. 060609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Tøffetoget er blitt en attraksjon i Drøbak.

Midten: Eddy Marvin Johansen er medeier, bilettør, omsorgsfull konduktør og togfører.

Nederst: En gang i mellom forlater Tøffetoget Drøbaks gater og kjører til Museet - eller som her, på Drøbak City.






Tøffetoget er blitt en del av Drøbaks profil. Til glede for små og ikke fullt så små, Frognfolk og turister, slynger toget seg gjennom Drøbaks gater og gir de reisende en mulighet til å stifte bekjentskap med badebyens mange idyller i forbifarten.
Eller det frakter sluttede selskaper, barnehagebarn og skoleunger. Og noen ganger kjører det glade unger og voksne ved Drøbak City, og er de ikke glade fra før, blir de det når de får en tur med Tøffetoget.
Toget har hatt en karriere i Sverige og Halden før det i 2004 kom til Drøbak, forteller nettsiden toffetoget.no, som også kan berette at det er Eli Zahl fra Nordstrand og Eddy Marvin Johansen fra Drøbak som nå eier og driver toget.
Som regel er det den mangfoldige Eddy – underholder, tryllekunstner og altså togfører på Tøffetoget - som tar seg av de ”reisende”, selger billetter, prater med kundene, hjelper dem til rette og kjører forventningsfulle togpassasjerer rundt i vakre Drøbak.
Som for eksempel under Frogn Frognere Frognest siste helg hvor toget gikk i stadig skytteltrafikk til tross for sterk konkurranse fra begivenhetene på torget, i biblioteket, i kirken, kunstutstillingene, akvariet og alt det andre som lokker i badebyen.
Nesten 7000 passasjerer fikk gleden av å ta en tur med toget i fjor. Denne sommeren blir det forhåpentlig enda flere.
Bare nordavinden løyer og varmen kommer nå, så strømmer ungene til med voksne på velvillig slep.
Da tøffer Tøffetoget en ny Drøbaksommer i møte med Eddy strunk på plass i førersetet.
Se også innlegget Tøffetoget artig innslag

mandag 8. juni 2009

Jolle til glede

Foto: Kow d.e. 060609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Båten ved Hamborstranda følger årstidene. Nå har sommeren avløst påske og vår.

Man snakker gjerne om at "skuta har gått i åkeren", men når det gjelder jolla i Badehusgata ved Hamborgstranda er det vel nærmest slik at "åkeren er gått i skuta".
Fra å være ei lita trivelig jolle som danset på bøljan den blå, er den nå blitt plantekasse og hjemstavn for julepynt, påskedekorasjoner og planter og blomster som priser sommeren.
Alt etter årstid og anledning.
Det er serverings- og skjenkesteder i nærheten, og skjenking betyr alkohol som i sin tur gir opphav til løsslupne, "morsomme" ideer.
La oss håpe at båten med innhold får stå i fred for privat initiativ av mer destruktiv art.
Det har både eieren og vi - det flanerende publikum - fortjent.
Se også tidligere omtale av jolla i Badehusgata: Jul om bord og Følger årstidene.

søndag 7. juni 2009

Frodig Frogn Frognere Frognest


Foto: Kow d.e. 060609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon






Øverst: Torvet var fullt av boder, telt, bord, parasoller - og en masse glade Drøbakborgere og Frognfolk.

Midten: Burde biltrafikken gjennom Torggata vært omdirigert på dager som denne?

Nederst: Sanggruppa Vokalt selskap med røtter i Frogn underholdt med glad og vakker sang.







Etter at arrangementet ble lagt til torget, har Frogn Frognere Frognest vokst i omfang.
I går var torget fullt av utstillere og publikum.
Men så var det også flott vær.
Etter dager med isnende nordavind og skyer, skinte sola uhindret, og folk kastet jakka og nøt varmen.
Utstillerne markedsførte sine organisasjoner uten å være påtrengende, folk traff kjente og slo av en prat, og den lokale sanggruppa "Vokalt selskap" inntok scenen og kvikket opp stemningen ytterligere med lystig og vakker sang.
Bankløkka var full til bristepunktet, og det samme var de øvrige parkeringsplassene i sentrum.
For dem som er dårlige til beins, er det ikke bare å parkere på Seiersten og gå til og fra Drøbak.
Kanskje burde det vært ordnet med skyss til og fra Seiersten på dager som dette slik at alle ikke føler seg tvunget til å ta med bilen ned i idyllen?
Alt i alt: En riktig flott Drøbakdag i det fine været, og nok en blomst i knapphullet for Frogn Frognere Frognest og dem som er å takke for det fine arrangementet.

lørdag 6. juni 2009

Britanniatorget skal males



Foto: Kow d.e. 060609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon







Øverst: Britannia - eller Britanniatorget som det av en eller annen grunn heter - skal males forteller Marki (øverst) og Roman fra Slovakia som setter opp stillaset.

Nederst: Britanniabygget trenger maling - som gavlveggen tydelig forteller.

Britanniabygget skal males.
For at malerne skal ha et praktisk og trygt fundament å stå gå og stå på når de skraper og maler, setter Marki og Roman fra Slovakia opp stillas som festes til veggen slik at det blir stående uansett påkjenninger, og ikke havner i gata med malere og maling og tilbehør forøvrig.
Men male skal de ikke. De bare setter opp stillaset. Malingen kommer noen andre og tar seg av.
Britannia brant
Egentlig var det hotellet som lå på tomta tidligere som hette Britannia, men det brant og et stykke Drøbak ble borte.
Hotellet - eller vertshuset - som tilbød rom, biljard og mat, hette forøvrig ikke alltid Britannia. Under krigen nedla tyskerne forbud mot dette navnet som minnet altfor mye om England, Storbritannia og "Rule Britannia, Britannia rule the waves".
Hotellet ble derfor omdøpt til Hoffsgården, men etter krigen fikk hotellet igjen det tradisjonsrike navnet Britannia som det innehadde til det brant den 10. mars 1980.
I 1987 ble dagens bygning reist. Til manges forargelse og enda fleres forundring. De hadde nok sett for seg at 1700-tallsbygget som ble ildens rov, skulle vært erstattet med noe som minnet mer om gamle Drøbak.
Men der ligger nå en gang "Britanniatorget", og pent eller stygt - det hjelper i alle fall på å få det malt.

onsdag 3. juni 2009

Besøksteller

Jeg har lagt inn en ny besøksteller på denne bloggen.
Besøkstelleren viser det totale antallet besøkende og er satt til å starte på 0 onsdag 3. juni 2009 klokka 0700.
Det vil si at besøk før den tid, ikke er registrert.
Telleren fra Bloggurat, som viser antall besøk siste sju dager, og som derfor ikke akkumulerer opplysninger om besøk over lengre tid, er opprettholdt.
Velkommen til DrøbakNotater.

tirsdag 2. juni 2009

Ny smell

DFI gikk på en ny smell i Kristiansund
Lyspunktet var at laget scoret tre mål.
Skuffelsen at de slapp inn fire - det avgørende og skjebnesvangre i 90. minutt.
Dermed 0 poeng og 11. plass på tabellen med ett baklengsmål mindre enn Steinkjer på 12. Et Steinkjer som DFI like så godt gikk bort og tapte for.
Før sesongen tok til, ble det fablet om opprykk. Hva var grunnlaget for denne drømmen?
Fjorårets innsats? Ren ønsketenkning?
Det er bare én ting som er sikkert i fotball: Man skal ikke ta seier og suksess for gitt - og aldri på forhånd.
Kampene skal spilles først, og fotballen er rund - for å ta fram en av fotballterminologiens mest forslitte klisjeer.
Akkurat nå er DFI et "bunnlag".
Og som salt i såret: Follo troner på toppen av tabellen!
Borte i Kristiansund sitter en blogger ved navn Håvar Krane. Før kampen skrev han bl.a. " ... vi burde ikke i teorien klare å snuble mot et lag som Drøbak/Frogn. Rent tabellmessig så burde det være et hav av forskjell på lagene og naturlig så er KBK favoritten i dagens oppgjør på Idrett ..."
Slik blir DFI nå sett på av motstandernes tilhengere.
Og bloggeren Krane er ikke snauere enn at han skriver til "sitt" lag: "Håper dere står på i 90 endeløse minutter og støtter laget frem mot en solid seier mot bermen fra Østlandet. For dette laget burde vi vaske gulvet med. Jobb hardt og blø for drakten."
Og det det var akkurat det kristiansunderne gjorde.
De stod på i 90 minutter - og vant.
Hvordan i all verden kunne et poenghungrig DFI la det skje?