Islagt fjord?

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Fjorden er full av isflak og sørpe som siger innover med god fart.

Hvor lang tid tar det før isen begynner å pakke seg og skape problemer for skipstrafikken?

I Båthavna er isen i ferd med å legge seg. Foreløpig byr den neppe på problemer for de kraftigste farkostene. Det kan imidlertid være klokt å huske på at 9/10 av isen er nede i vannet.

Isen er blitt besværlig i ytre Oslo-fjord, fortelles det.

For redningsskøyta som holder til på Hvaler, skaper isen allerede problemer.

Redningsselskapet overveier i følge mediene om skøyta skal flytte sitt tilhold til Drøbak.

Inntil videre.

Men hvis vi tolker værtegnene riktig, kan det snart bli problemer her også.

Drivis og issørpe er på god fart inn fjorden, og det er vel bare et tidsspørsmål når isen pakker seg og fyller fjorden.

Spesielt hvis kulda holder seg.

Og det er det store muligheter for at den gjør, for februar er ikke akkurat noen sommermåned her på våre kanter.

Blir det fortsatt kaldt i lufta, og isen pakker seg i fjorden, skal det vel mye til at varmt havvann som kommer inn sørfra skal holde fjorden åpen.

Sannsynligheten taler for islagt fjord.

Men som sagt: Det avhenger av hvor "blå" gradene blir i ukene som kommer.

Frimarked i vinterkulda

Foto: Kow d.e. 29012011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Frimarkedsfolkene trosser kulda og tilbyr sine varer på Drøbak torg, men tør potensielle kunder våge seg ut på glattisen i Drøbak sentrum?

De som fallbyr sine varer på Drøbak torg er ikke skvetne.
De trosser kulde og holke og bidrar til å skape en anelse liv i en ellers frossen og stille by.
Egentlig burde de vært flere. Og hatt mer å by på.
Selv om høy luftfuktighet og snoen fra fjorden gjør de ikke altfor mange minusgradene ekstra kalde.
Kan folk overleve Rørosmarten, vil de sikkert også kunne holde ut en formiddagstime eller to en vinterlørdag i Drøbak.
Hvis det var noe å oppleve der.
Og bare de tør gi seg ut på glatta.
For det er glatt og vanskelig å bevege seg til fots i Drøbak.
Skumle issvuller under løs snø bringer en lett ut av balanse.
Og er man over den første ungdommen, kan et fall være skjebnesvangert.
Så kan man innvende at det strøs, men at det er vanskelig å få grusen til å ligge oppe på istoppene og skape den tilsiktede friksjonen der det er glattest.
Og det er selvfølgelig riktig.
Derfor må man unngå at det dannes issvuller.
Det må måkes straks snøen faller. Før snøen blir trampet fast.
Blir den liggende, blir det glatt, lumsk - og farlig.
Og folk blir hjemme.
Det taper både forretningene, spisestedene, frimarkedsfolkene, det opplevelsessøkende publikum - kort sagt: alle sammen - på!

Frogn en jumbo i nærings-NM

Stillstand. Sovekommunen Frogn er en jumbo når det gjelder næringsvirksomhet.

Frogn ligger dårlig an når det gjelder næringsvirksomhet.

På den oversikten som NHO har fått utarbeidet, ligger Frogn på 348. plass blant Norges 430 kommuner.

Ikke mye å skryte av.

Sovekommune

Ikke mye å leve av heller.

Hadde det ikke vært for at det store flertallet pendler og henter sine inntekter andre steder, ville det stått riktig dårlig til med oss.

Nærheten til Oslo redder oss. Men beliggenheten - og de relativt gode kommunikasjonene - gir kommunen en ganske spesiell befolkning.

Noen flytter hit og finner seg jobb i Oslo - eller andre steder de daglig kan reise fram og tilbake til.

Andre jobber i Oslo og flytter til Frogn fordi stedet ligger passe langt fra byen. Fordi det er mye natur, kultur og idyll her. Og fordi kommunikasjonene - som nevnt - er relativt gode.

Sum: Man sover i Frogn og arbeider andre steder.

Fred og ro og grønne omgivelser

Problemet med folk som er kommet hit for å legge storbyens ståk og larm bak seg, er at de ikke ønsker næringsutvikling. Og lokale arbeidsplasser.

De vil ha ro, fred og uberørt natur. Så kan noen andre ta ulempene ved å skaffe dem et levebrød.

Det er ikke et nytt fenomen.

Slik har det vært så lenge noen kan huske. Og lenger enn det.

I gamle dager kom pensjonerte velstående mennesker til Drøbak for å finne ro og hvile. De ville ikke ha industri eller håndverk i sin nærhet.

Kunstnere, kulturarbeidere og forretningsdrivende som kunne bidra til det gode liv, var noe annet. Arbeidsfolk burde finne seg noe å gjøre andre steder.

Frogn var en bondebygd. Så lenge bøndene var avhengig av muskelkraft, så de seg ikke tjent med konkurranse om arbeidskraften.
Dessuten hadde de sitt levebrød.

I dag er det andre grupper av veletablerte som ser seg tjent med å bremse utviklingen.

De vil ha idyll og grønne omgivelser. For seg og sine.

En villet utvikling

Frogns bedrøvelige plassering på NHOs NM i næringsutvikling, er derfor ikke tilfeldig. Eller utslag av manglende attraktivitet, politisk vilje - eller handlekraft.

I stor grad har passiviteten på næringsområdet vært en villet og ønsket utvikling. Slik er det fortsatt.

Ikke alle vil ha stillstand. Naturligvis.

Noen ønsker boligbygging og næringsutvikling.

Men de har det ikke lett. Verken de som vil tjene penger på utviklingen. Eller de som rett og slett mener at folk må ha arbeid og et sted å bo.

Og som synes at det å skyve kostnadene over på andre, er forferdelig egoistisk og lite solidarisk.

Motstanderne av utbygging er kanskje ikke overvettes mange. Men de er slagkraftige. Taleføre. Og synes og høres godt.

Og den offentlige kverna maler langsomt.

Næringsområder og framtidige boligområder - for ikke å snakke om nødvendig infrastruktur - lar vente på seg.

De som vil etablere næringsvirksomhet her, har ikke noe sted å gjøre av seg.

Bra for dem som ikke vil at noe skal skje.

Uheldig for dem som gjerne skulle sett at flere kunne finne arbeid i egen kommune.

Øke innsatsen

Og som om ikke dette var hindringer nok, snakkes det om å legge ned Frogn næringsråd.

Som utvilsomt arbeider i motbakke.

Men ikke er mindre viktig av den grunn.

Kanskje burde man heller øke innsatsen?

Og endre strategiene?

Kanskje burde kommunen - og det næringslivet vi tross alt har - gripe dypere i lommeboka og sette næringsrådet i stand til å gjøre et bedre arbeid. For å trekke næringsvirksomhet til kommunen. Styrke næringsgrunnlaget i Drøbak sentrum. Og øke tallet på arbeidsplasser.

Kaster man inn håndkledet, kan Frogn dratte enda lengre ned på lista neste gang NHO skal rangere norske kommuner.

Noen ønsker sikkert det.

Men skal vi la dem få siste ordet?