onsdag 24. november 2010

Rudi Kreul

Foto: Kow d.e. 12072008 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Rudi Kreul og hunden Emma var et hyggelig innslag i Båthavna. Nå har de stelt blomstene på "Redaktør Aage Hansens Promenade" og i "Rudi Kreuls Havnehage" for siste gang.

Aldri mer skal vi treffe på Rudi Kreul med hagespade, saks, vannkanner og trillebår i Båthavna.
I forrige uke sovnet han fredfullt inn på Grande. 85 år gammel.
Rudi Kreul kom til Norge fra et splittet Tyskland.
Han var fiolinbyggmester. For noen år siden reparerte han min fiolin.
Vi hadde da lange samtaler hvor han fortalte åpenhjertig om sin bakgrunn i den okkuperte delen av Tyskland, og om livet i den fredelige idyllen Drøbak.
Vi delte interessen for hagestell og blomster. Når jeg traff ham i Båthavna, ble det derfor gjerne interessante samtaler om felles interesser.
Hver vår fylte Rudi den vesle forhagen ved det hvitmalte, idylliske huset på Tamburbakken med blomster.
Når jeg skriver ”fylte”, er det ingen overdrivelse. Det var knapt plass til å gå mellom blomster og urner.
Sommerblomstene dyrket han fram fra frø. Både dem han beholdt i hagen, og dem han sjenerøst delte med oss alle ved å plante dem i bed og urner i Båthavna.
Planter han stelte omsorgsfullt sommeren igjennom.
Noe han fortsatte med lenge etter at sterkt svekket syn egentlig skulle gjort blomsterstell og vandringer langs bryggekanten umulig.
Når jeg slo av en prat, ba han frimodig om hjelp til å finne visne blomster som han klipte vekk. Hadde han ingen til å se for seg, følte og luktet han seg fram.
Interessen var sterkere enn handikappet.
Heldigvis rakk Drøbak Båtforening å hedre ham for hans utrettelige miljøskapende innsats før nedsatt syn og svekket helse hindret ham i å fortsette sitt uegennyttige arbeid.
Nå har Rudi Kreul lagt ned hageredskapene for godt.
Selv om andre - forhåpentlig - sørger for at det fortsatt blir blomster å se i Båthavna, blir det aldri som før.
Rudi Kreul er borte.
En epoke er ugjenkallelig slutt.
Takk for innsatsen, Rudi.

Ingen kommentarer: