Klikk på bildene og se større versjon
Arild Ek og Fiattraktoren, som ikke en gang bonden kan si alderen på, harver opp jordet på Fæste. Her skal det settes poteter.
Reidar Fæste kaster ut kunstgjødsel. Synet er ikke godt lenger, men med litt hjelp fra svigersønnen ser han hvor han allerede har spredd. En sprek 92-åring som ikke viker tilbake for å ta i et tak for å få potetene i jorda.
Våronna på Fæste gård er i full gang. Etter hvert er gården blitt liggende i et boligområde og med nye Sogsti skole som nabo. Et kort stykke unna. Men litt jord er det da igjen, og der skal det settes poteter.
- Ostara tidligpotet, forteller den 92-årige bonden som selv deltar aktivt i arbeidet. Det er en god potet.
Gårdsbruket er nesten opphørt, men fortsatt har han noen av de gamle redskapene. Fiattraktoren vet han ikke helt alderen på. Den er gammel, men gjør jobben. Han kjøpte den brukt en gang i tiden. Da hadde han to traktorer. En ny til frakt, og den gamle til å bruke på jordet. Nå klarer han seg med en.
Og til selve potetsettingen har han en settemaskin hvor to personer kan sitte og slippe potetene ned i furene. Da går det unna, og ryggen blir spart.
92-åringen henter ny forsyning av kunstgjødsel, og får hjelp av svigersønnen til å finne ut hvor han sluttet. For synet er som sagt ikke så bra lenger, men iherdigheten er det ikke noe å si på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar